Semeg
NicholasSparks Semeg
OversattavElsaFrogner
NicholasSparks
Originalenstittel: SeeMe
OversattavElsaFrogner
Copyright©2015byWillowHoldings,Inc.
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2016
ISBN978-82-02-51401-3
1.utgave,1.opplag2016
Omslagsdesign:MiriamEdmunds
Omslagsfoto:WesselWessels/ArcangelImages
Sats:Type-itAS,Trondheim2016
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2016
SattiSabon9,5/12pkt.ogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
PROLOG
HanhaddeikkeværtiWilmingtonimerennéndagførhan vissteatdetvarenbyavdentypenhanaldrivilleslåseg nediforgodt.Denvaraltforinfisertavturister,oghelestedetsåutsomdethaddefåttvokseheltukontrollert,utennoen planlegging.Dethistoriskestrøkethadderiktignokdenslags hushanhaddeforventet,medsøyler,utførligebrystpanelerog omfangsrikemagnoliatrærihagene,mendissevakreboligstrøkenebegyntegradvisågietterforgågatermedbutikkerpå radogrekke,storkiosker,restauranterogbilforhandlere.Trafikkentokaldrislutt,derdensnegletseggjennomdistriktet, oggjordedetommuligendameruutholdeligomsomrene.
MenområdetrundtUniversitetetiWilmingtonhaddevært enbehageligoverraskelse.Avenellerannengrunnhaddehan settforsegencampusmedtungogkjedeligarkitekturfra seksti-ogsyttitallet.Detfantesetparbygningeravdentypen, særligytterstpåområdet,menselvekjernenhaddevistsegå væreenslagsoase–skyggefullegangveierogvelpleideplener; degeorgianskesøyleneogmursteinsfasadenetilHoggardHall ogKenanHallskinteiettermiddagssolen.
Hanbeundretogsåfellesområdet.Detvaretklokketårnder, ogførsteganghankomdit,haddehanstirretpåbildetsomble reflektertitjernetbakenfor–selvetidensombleavspeiletog uleseligiettrasktblikk.Sålengehanhaddeenåpenlæreboki fanget,kunnehansitteogholdeøyemedaktivitetene,nesten usynligforstudentersomvandretomkringisinselvsentrerte transe.
Tilåværeisluttenavseptembervardetvarmt.Studenter drevmakeligomkringiførtshortsogermeløsetopper;detvar hudåseoveralt.Hanlurtepåomdekleddesegpåsammemåte
iklassetimene.Ilikhetmeddemvarhankommethittilcampusforålære.Hanhaddeværtdertregangerpåtredager,men ennåvardetaltformangefolkomkring,altformangemulige minner.Oghanønsketikkeåblihusket.Hanhaddefundertpå omhanskulleflyttetiletannetområde,førhantilsluttkom tilatdetvardetingengrunntil.Såvidthankunnese,vardet ingensomensetathanvarder.
Hanvarnær,såveldignær,menakkuratnåvardetviktigå forblitålmodig.Hantrakkpustendypt,ogholdtdenlittfør hantilsluttslappdenut.Pågangveienesåhanetparstudentergåmotsineklasserommedryggsekkerslengtoverskuldrene,menpådennetidenavdagenvardeflesteelevenemer opptattavåfåentidligstartpåhelgen.Herogderstodeismå klyngerpåtreellerfire,mensdesnakketogtoksmåslurkerav vannflaskerhanmistenktevarfyltmedalkohol.Hansåogså etpartypersomsåutsomdevarhentetrettutfraenAbercrombie-katalog,kasteenfrisbeefremogtilbake,menskjærestenederesstoogskravletlittbortenfor.Hanfikkøyepåenung mannogenungkvinnesomkranglet;kvinnenvarrødiansiktet.Øynenehansfulgtehenneidethunskjøvkjærestenunna, ogpådenmåtenskapteavstandmellomdem.Dettefikkham tilåsmile.Hanrespektertesinnethennes,ogdetathunimotsetningtilhamikkevarnødttilåskjuledethunfølte.Bortenforparetspilteengjengetpopulærtballspillmeddensorgløse løssluppenhetensomkjennetegnerfolkutenegentligansvar.
Hanregnetmedatmangeavdestudentenehanså,planla ågåutbådeikveldogimorgenkveld.Sammenkomsteri derespektivestudentforeningene.Barer.Klubber.Formange avdembegyntehelgenikveld,ettersommangeikkeengang haddeundervisningpåfredager.Denførstegangenhanfikk vitedette,varhanblittforbauset.Forsådyrsomencollegeutdannelsevar,haddehantroddatstudentervillekreveflere undervisningstimer,ikkehelgersomstraktesegovertredager. Menpådenannensideantokhanatoppleggetpassetbåde eleveneoglærernederes.Ønsketikkealleatsakerogting skulleværeenklenåfortiden?Anstrengesegminstmulig?Ta snarveier?
Jo,tenktehan.Deternøyaktigdetstudentenelærerher.De
lærteatvanskeligeavgjørelserikkevarnødvendig,atåtadet riktigevalgetvaruvesentlig,særlighvisdetmedførtehardt arbeid.Hvorforleseellerprøveåforandreverdenpåenfredag ettermiddagnårmankunneværeuteognytesolen?
Hansåfravenstremothøyre,oglurtepåhvormangeav dissestudentenesomoverhodettenktepådetlivetdekomtilå leve.Cassiehaddegjortdet,tenktehan.Huntenkteheletiden påfremtiden.Hunhaddeplaner.Somsyttenåringhaddehun tenktuthvordandetskullebli,menhanmintesatdethadde værtnoenølendevedmåtenhunhaddesnakketomdetpå. Hanhaddefåttenfølelseavathunikkehelttroddepåsegselv ellerdetansiktethunvisteverden.Hvorforellershaddehun tattdeavgjørelsenehunhaddetatt?
Hanhaddeprøvdåhjelpehenne.Hanhaddegjortdetriktige,fulgtloven,skrevetrapportertilpolitiet,tilogmedsnakketmedassisterendestatsadvokat.Ogfremtildettidspunktet haddehantroddpåsamfunnetsregler.Hanhaddehattden naivetroenatdetgodevilletriumfereoverdetonde,atfare kunneholdesisjakk,athendelserkunnekontrolleres.Regler villesørgeforatetmenneskevartryggforfare.Dettehadde ogsåCassietrodd–forvardettrossaltikkedetteungerble opplærttilnårdevarsmå?Hvorforellerssaforeldredetingenedesa?Setilhøyreogvenstreførdukrysserveien.Sett degaldriinnienbilmedenfremmed.Børsttennene.Spisopp grønnsakene.Tapådegsetebeltet.Listenfortsatteogfortsatte, medreglersomvarmentåbeskytteogreddeoss.
Menogsåreglerkunneværefarlige,haddehanlærtseg. Reglergjaldtfordetalminnelige,ikkedetspesielle,ogfordi folkfrabarndommenavvaropplærttilågodtaregler,vardet sålettåfølgedemblindt.Stolepåsystemet.Detvarlettereå ikkebekymresegfortilfeldigemuligheter.Detbetyddeatfolk ikkevarnødttilåtenkepåmuligekonsekvenser,ognårsolen skinteenfredagettermiddag,kunnedekastefrisbeeutenen bekymringiheleverden.
Erfaringvardetsmerteligsteavalllæring.Inestentoårnå haddedennelæringenværtalthankunnetenkepå.Denhadde nestenfortærtham,menenklarhetvarlangsomtbegyntå kommetilsyne.Hunhaddevisstomfaren.Hanhaddeadvart
henneomhvasomvilleskje.Ogtilsyvendeogsisthaddehun barebryddsegomåfølgereglene,fordidetvarbekvemt.
Etblikkpåklokkenfortaltehamatdetomsidervarpå tideågå.Hanlukketlærebokenogreisteseg,ogstostilleet øyeblikkforåseombevegelsenhaddefåttandretilålegge merketilham.Dethaddedenikke.Dabegyntehanågå.Han kryssetfellesområdetmedbokenunderarmen.Ilommenlå etbrevhanhaddeskrevet,oghansiktetseginnmotpostkassenlikeutenforfysikkbygningen.Hanslappkonvoluttennedi sprekkenogventet.EtparminuttersenerefikkhanseSerena kommeutavdørene,presissomalltid.
Hanvisstealleredemyeomhenne.Nåomdagenlotdettil athvertenesteungtmenneskehaddeFacebookogTwitterog InstagramogSnapchat,atdereslivvarpåutstillingforenhver somgaddåsettebitenesammen.Hvadelikte,hvemsomvar vennenederes,hvordetilbraktetiden.EtinnleggpåFacebookhaddealleredefortalthamathunogsøsterenskullespise brunsjhjemmehosforeldreneførstkommendesøndag,ogsom hanstoderogsåhennegåforanham,meddetmørkebrune håretdansendeoverskuldrene,slodethamigjenhvorvakker hunvar.Detvarennaturligyndevedhenne,ogselvomgutter hunpasserte,vartraveltopptattmedåsnakkesammen,tok deseglikeveltidtilåsendehenneanerkjennendesmil.Men detvirketikkesomhunensetdet.Hunvaroppsluktavsamtalenmedenkortvokst,lubbenoglysjente,somvarenklassevenninne.Dehaddetattetkursipedagogikksammen,oghan vissteathunønsketåblilæreribarneskolen.Hunlaplaner, akkuratsomCassiehaddegjort.
Hanpassetpååholdeavstand,styrketavdenkraftenhan følteihennesnærvær.Dennekraftenhanhaddeholdtsågrundigisjakkdissetosisteårene.Hunhaddeingenanelseomhvor nærhanvar,ellerhvahankunnegjøre.Hunkastetaldrisåmye sometblikkoverskulderen,menhvorforskullehundet?For hennevarhaningenting,bareendaetansiktimengden…
Hanlurtepåomhunfortaltedenlysevenninnenomplaneneforhelgen,omhunskravletiveiomstederåreisetileller folkhunkunnetenkesegåmøte.Selvhaddehantilhensikt åspisebrunsjmedfamilienpåsøndag,skjøntikkesomgjest.
Istedenvillehanholdeøyemeddemfraethusinærheten,et somlåietområdesomvarborgerligogsolid.Husethadde ståtttomtenmåned,etterateiernehaddemåttetgitaptfor tvangssalg,mendetvarennåikkeaverterttilsalgs.Selvom dørlåsenevarsolide,haddehanutennoestørreproblemklart åkommeseginngjennometsidevindu.Hanvisstealleredeat frahusetsstørstesoveromkunnehanseinnpåderesbakverandaogvidereinnpåkjøkkenet.Søndagskullehaniakttaden sammensveisedefamiliennårdespøkteoglovedbordetutepå verandaen.
Hanvisstenoeomhveravdem.FelixSanchezvaret eksempelpådenklassiskesuksesshistorientileninnvandrer. Avisartikkelensommedstolthetvarlaminertogutstiltpå restaurantenderes,fortalteathansomtenåringhaddetattseg illegaltinnilandetutenåkunneettordengelsk,ogathanvar begyntsomoppvaskerpåenavstedetsrestauranter.Etterå hablittamerikanskborgerfemtenårsenerehaddehanspart sammennokpengertilååpnesittegetspisestediethandlestrøk.LaCocinadelaFamiliakaltehanstedet,ogderservertehanmattilberedtettersinkones,Carmens,oppskrifter. Menshunlagetmaten,gjordehanaltannet,særligideførste åreneetteratdeåpnetrestauranten.Littetterlittvarstedet blittutvidet,ognåbledetbetraktetsomenavdebestemeksikanskerestauranteneibyen.Selvomdetvarmerennfemten ansatte,varmangeslektninger,ogdermedblerestaurantens familiepregbeholdt.Beggeforeldrenearbeidetfortsattder,og Serenaservertetregangeriuken,akkuratsomdeneldresøsteren,Maria,enganghaddegjort.Felixvarmedlemavbåde HandelskammeretogRotaryklubben,oghanoghanskone gikktilmorgenmesseiSt.Mary’shversøndag.Dervarhan ogsådiakon.Carmenvarlittmeravetmysterium;hanvisste bareathunfortsattføltesegmerbekvemmedåsnakkespansk ennengelsk,ogilikhetmedmannenvarhunstoltavatMaria varblittdenførsteifamiliensomtokhøyereutdannelse.
HvaMariaangikk…
HanhaddeikkesetthenneiWilmingtonennå.Hunhadde værtutenbysienrettskonferansedesistedagene,mendetvar hennehankjentebest.Føritiden,dahunboddeiCharlotte,
haddehansetthennemangeganger.Hanhaddesnakketmed henne.Prøvdåoverbevisehenneomathuntokfeil.Ogtilslutt haddehunfåtthamtilålideslikingenburdelide,oghanhatet hennefordethunhaddegjort.
DaSerenavinketfarveltilvenninnenogsattekursforparkeringsplassen,fortsattehanågårettfrem.Detvaringen grunntilåfølgehenne,oghanvarfornøydmedåviteathan komtilåsedenlille,menlykkeligefamilienpåsøndag.Særlig Maria.Mariavarmuligensendavakrereennsøsteren,skjønt ærligtaltmåttehansiatmeddemørkeøyneneogdenbortimotperfektebeinbygningenvarbeggevinnereidetgenetiske lotteriet.Hanprøvdeåseforsegatdesatttettsammenved bordet,fortiltrossforaldersforskjellenpåsjuårkunnemange troatdevartvillinger.Oglikevelvardeforskjellige.Mens Serenavarsåutadvendtatdetnestenbleformyeavdetgode, haddeMariabestandigværtmerstillfarenogintens,denflittigsteogmestseriøse.HanlurtepåomSerenakanskjesåegenskaperisøsterensomhunønsketåetterligne,ogomvendt.Et gysavspenningrisletgjennomhamnårhantenktepåhelgen, nårhanvissteatdetkanskjekomtilåblienavdesistegangenefamilienkomtilåværesammenundertilnærmetnormaleomstendigheter.Hanønsketåsehvordandeoppførte segførspenningenbegynteåforpestedetharmoniske,lykkeligelivetderes…førfryktenstrammetgrepet.Førtilværelsen dereslangsomt–ogderetterirasendefart–blesønderknust.
Hanhaddetrossaltengrunntilåkommehit,ogdenne grunnenhaddeetnavn. Navnetvarhevn.
Kapittel1
Colin
ColinHancockstovedvaskenpåtoalettetikafeteriaen,med skjortenløftetslikathanbedrekunneseslagmerkenepåribbeina.Hangjettetatdevillemørkneogbliblårødeinnenhan våknetimorgen.Baredetåberøreskrammenefikkhamtilå rykketil,ogselvomhanaverfaringvissteatsmertenvillegi segnoeomenstund,lurtehanpåomdetvilleværevondtå pustenestemorgen.
Forikkeåsnakkeomansiktet…
Detkunneblietproblem–ikkeforham,menforandre. Klassekameratenepåcollegekomihvertfalltilåstirrepåham medstore,skremteøyne,oghviskeomhambakhansrygg, selvomhantviltepåatnoenavdemvillespørrehamrettut hvasomvarhendt.Iløpetavdeførsteukeneveduniversitetet haddedeflesteklassekameratenevirketgreienok,mendetvar helttydeligatingenavdemvisstehvordeskulleplassereham. Hellerikkehaddenoenprøvdåtakontakt.Ikkeatdetplaget ham.Fordetførstevarpraktisktaltalleseksellersjuåryngre ennham.Allevarjenter,oghanmistenkteathvatidligerelivserfaringangikk,haddedelitetilfellesmedham.Medtiden, ilikhetmedalleandre,villedenoktrekkesineegnekonklusjoneromham.Mendetvardetfaktiskikkeverdtåbekymre segfor.Likevelmåttehaninnrømmeathansåspesieltuhyggeligutakkuratnå.Detvenstreøyetvarhovent,ogdethvite ihøyreøyevarblodrødt.Hanhaddeenflengeipannen,som varblittlimtsammenigjen,ogdenblyfargedeskrammenpå høyrekinnbeinminnetometfødselsmerke.Desprukne,hovne leppenekomplettertebildet.Dethantrengtenå,varåfålagt enispakningpåansiktetsåsnartsområdvar,hvishanville atjenteneiklassenoverhodetskulleklareåkonsentrereseg. Menakkuratnåvarhanskrubbsulten,oghantrengtepåfyll. Hanhaddeikkespiststortdetosistedagene,oghanøns-
ketnoekjaptoggreitog–hvismulig–ikkenoetversgjennomusunt.Uheldigvisvardeflestestedenealleredestengtpå dennetidavdøgnet,såhanhaddeendtopppåenforfallen kafeterialikebortenforhovedveien,etstedmedgitterforvinduene,vannflekkerpåveggene,avskalletlinoleumpågulvet, ogbåsersomvarholdtsammenmedsterkteipavtypengaffa.
Denenestefordelenvedstedetvaratingenavdeandregjesteneensethvordanhansåutdahankomsegtilbaketilbordet. Folksomoppsøktebulersomdettesåsentpånattensomnå, kunnekunstenåpassesineegnesaker.Såvidthankunnese, gjordehalvpartenavfolkherinneetforsøkpååbliedruetter enkveldmedtettdrikking,mensdenandrehalvparten–som utvilsomtvarbilførere–ogsådrevpåmeddetsamme,bareat devarenanelsemindrepåseilet.
Dettevaretstedavdentypenderdetvillehaværtlett åhavneibråk,ogetterathansvingteinnpådengruslagte parkeringsplassenmedEvanhakkihæliPriusenhankjørte, haddehanhalvtregnetmedatkameratenvillekjørevidere. MenEvanmåttehamistenktdetsammeommuligbråk.Det vardenenestegrunnentilathannoensinnesattesinebein innenfordørenetiletstedsomdette,særligpådennetidenav døgnet.Evangikkikkeakkuratiettmedomgivelseneherinne, meddenrosaskjorten,deskotskrutetesokkene,lærmokasineneogdetvelstelte,sandfargedehåret.FaktumvaratPriusen hanslikegjernekunnehaværtetneonskiltsomannonserteat hansmålvaråfårundjulingavdegode,gamleguttaipickuper,typersomakkurathaddebruktmestepartenavnattenpå åødeleggesegselv.
Colinskruddepåvannkranenogfuktethendeneførhanløftetdemtilansiktet.Vannetvarkaldt,akkuratsomhanønsket.Hudenkjentessomdenstoibrann.Marinesoldatensom haddeværtmotstanderenhans,haddeslåttlangthardereenn hanhadderegnetmed–ogdatokhanikkemedalledeulovlige slagene–menhvemkunnehaantdetbarevedåsepåham? Høyogtynn,medmilitærklippogskrulleteøyenbryn…Han skulleikkehaundervurdertmannen,ogsatilsegselvatden slagsskullealdrifålovtilågjentaseg.Entendet,ellerhankom tilåskremmeklassekamerateneheleåret,noesomkunnespo-
lerehelestudietidenfordem. Vihardennesupernifsekareni klassenmin,oghanharblåmerkeroverheleansiktet,forikke åsnakkeomathanharheltvilletatoveringer,mamma! kunne hantenkesegatdesaitelefonen. Ogjegernødttilåsittelike vedsidenavham!
Hanristetvannetavhendene.Dahankomutfratoalettet,fikkhanøyepåEvanienbåsinnerstikroken.ImotsetningtilhamvilleEvanhapassetnydeliginnpåcollege.Han haddefortsattetbabyfjes,ogmensColinnærmetseg,lurte hanpåhvormangegangeriukenvennenvarnødttilåbarbere seg.
«Skalsidutokdeggodtid,»saEvanidetColingled innpålærbenken.«Jeglurtepåomduhaddegåttdeg vill.»
Colinsankinnmotvinylputen.«Jeghåperduikkevaraltfornervøsheltaleneherute.»
«Ha-ha.»
«Jegharetspørsmåltildeg.»
«Værsågod.»
«Hvormangegangeriukenbarbererdudeg?»
Evanblunket.«Duvarutepåtoalettetitiminutter,ogdét vardetdutenktepå?»
«Jeglurtebarepådetmensjegkomgåendeborttilbordet her.»
Evanstirretpåham.«Jegbarberermeghvermorgen.»
«Hvorfordet?»
«Hvamenerdumedhvorfor?Avdensammeårsakensom dugjørdet.»
«Jegbarberermegikkehvermorgen.»
«Hvorforiallverdensnakkerviomdette?»
«Fordijegvarnysgjerrigogspurte,ogsåsvartedu,» saColin.HanoversåEvansansiktsuttrykk,ognikketmot menyene.«Skiftetdumeningogbestemtedegforåbestille?»
Evanristetpåhodet.«Ikketaleom.»
«Duskalikkespisenoe?»
«Nei.»
«Sureoppstøt?»
«Nei,detharfaktiskmerågjøremedminmistankeomat
sistegangkjøkkenetderinnebleinspisert,varReaganpresident.»
«Deterikkesåille.»
«Hardusettkokken?»
Colinkastetetblikkmotgrillenbakdisken.Kokkenvarstereotypenavenkokkpåetstedsomdette,medetfetteteforkle somstrammetoverdenstorevommen,langhestehaleogtatoveringersomdekketmestepartenavunderarmene.
«Jeglikertatoveringenehans.»
«Jøss,forenoverraskelse.»
«Detersant.»
«Jegvetdet.Dusieralltidsannheten.Deterendelav problemetditt.»
«Hvorforerdetetproblem?»
«Fordifolkikkealltidønskeråhøresannheten.Somnår kjærestendinspørometspesieltantrekkfårhennetilåsefeit ut.Daskaldusiathunerabsoluttvakker.»
«Jegharingenkjæreste.»
«Detkommertroligavatdusatildensisteathunsåfeitut, menutenåtilføyedetmedathunervakker.»
«Detvarikkedetsomhendte.»
«Menduskjønnerhvajegmener.Iblantmåman…tøye sannhetenlittforåkommeoverensmedfolk.»
«Hvorfordet?»
«Fordideterdetfolkvanligvisgjør.Detersliksamfunnet fungerer.Mankanikkesitilfolkaltsomtilfeldigvisdukker oppihodet.Detgjøratdefølersegutilpass,ellerdetsårer følelsenederes.Ogarbeidsgiverehaterdenslags,baresåduvet det.»
«OK.»
«Dutrormegikke?»
«Jegtrordeg.»
«Mendubryrdegikkeomdet.»
«Nei.»
«Fordiduhellervilsisannheten.»
«Ja.»
«Hvorfor?»
«Jegharerfartatdeterdetsomfunkerformeg.»
Evanvartausetøyeblikk.«Noengangerønskerjegatjeg kunneværemersånn.Baresitilsjefendetjegvirkeligmener omhamutenåbrymegomkonsekvensene.»
«Detkandu.Duvelgerbareålavære.»
«Jegtrengerlønningen.»
«Deterenunnskyldning.»
«Kanskje.»Evantrakkpåskuldrene.«Mendeterdetsom funkerformeg.Noengangererdetnødvendigålyve.Hvisjeg foreksempelfortaltedegatjegsåetparkakerlakkerunder bordetmensduvarpåtoalettet,kunnedukanskjemenedet sammeomåspisehersomjeg.»
«Duvetvelatduikkeernødttilåbliher,ikkesant?Jegklarermeg.»
«Jeghørerhvadusier.»
«Dubørtenkepådegselv,ikkepåmeg.Dessutenholderdet pååblisent.SkalikkedutilRaleighmedLilyimorgen?»
«Imorgentidlig,ja.Viskalikirkenklokkenellevesammen medforeldrenemine,ogsåerdetbrunsjrettetterpå.Meni motsetningtildegviljegikkehanoeproblemmedåkomme megoppavsengenimorgentidlig.Duserforrestenheltforferdeligut.»
«Takk.»
«Spesieltøyetditt.»
«Detvilikkeværesåhoventimorgen.»
«Detandre.Jegtrorduharetparsprengteblodkarder. Entendet,ellerduervirkeligenvampyr.»
«Jeglamerketildet.»
Evanlentesegtilbakeogslolettutmedarmene.«Gjørmeg entjeneste,vildu?Holddegunnanaboeneimorgen.Jegvil nødigdeskaltroatjegblenødttilågåsåhardttilverksfordi duerforsentutemedhusleienellernoe.Jegønskerikkeåfå dårligryktesomhusvert.»
Colinsmilte.HanvarminstfemtenkilotyngreennEvan,og hanlikteåfleipemedathvisEvannoenganghaddesattsine beinpåettreningsstudio,vardetsannsynligvisforårevidere regnskapetder.
«Jegloveråholdemeguteavsyne,»saColinfromt. «Fint.Avhensyntilmittrykteogaltdetder.»
Akkuratdakomserveringsdamenforbi,ogsattefrasegen tallerkensomvarbreddfullaveggerøreogskinke,plussenskål mednoegeléaktighavre.DaColintrakkskålennærmere,gløttethanpåkrusettilEvan.
«Hvaerdetdudrikker?»
«Varmtvannmedsitron.»
«Heltsant?»
«Deterovermidnatt.Hvisjegdrakkkaffe,villejegikkefå soveihelenatt.»
Colinmåkteenskjemedhavregryninnimunnenførhan svelget.«OK.»
«Hva?Ingenspydigekommentarer?»
«Jegerbareforbausetoveratdeharsitronher.»
«Ogjegerforbausetoveratdelagereggerøreaveggehviterher.Duertroligdetførstemennesketihistoriensomnoen gangharprøvdåspiseetsuntmåltidpådettestedet.»Han straktesegettervannet.«Hvaharduforrestentenktågjørei morgen?»
«Jegmåskiftetenningslåsenibilen.Denstarterikkesom denburde.Etterpåskaljegklippeplenen,ogsåerdetrettned tiltreningssenteret.»
«Hardulysttilåblimedoss?»
«Brunsjeregentligikkemingreie.»
«Jeginvitertedegikkepåbrunsj.Jegtvilerpåatdeville slippedeginniklubbenslikduserut.Mendukunnehilsepå familiendiniRaleigh.Ellersøstrenedine.Deterpåveientil ChapelHill.»
«Nei.»
«Jegtenktebarejegkunnespørre.»
Colinsvelgetendaenskjemedhavregryn.«Ikkegjørdet.»
Evanlentesegtilbakederhansatt.«Detvarforrestennoen riktigflottekamperikveld.Denetterdinvarformidabel.»
«Åja?»
«EnkarsomhetJohnnyReese,fikkovertaketiførsterunde. Brøtkarennedsomenråtass,manøvrertehaminnietkvelertak,ogsåvardetover.Dentypenbevegersegsomenkatt.»
«Ogpoengeter?»
«Athanermyebedreenndeg.»
«OK.»
Evantrommetmedfingrenepåbordet.«Så…erdufornøyd medutgangenpådinkampikveld?»
«Denerover.»
Evanventet.«Og?»
«Ikkenoemer.»
«Synesdufortsattatdetdudriverpåmed,ersålurt?Jeg mener…vel,duvet.»
Colinfyltegaffelenmedeggerøre.«Jegsitterfortsatther sammenmeddeg,ikkesant?»
EnhalvtimesenerevarColintilbakepåhovedveien.Skyene somhaddetruetmeduværinoentimer,gjordeomsideralvor avtrusselen,ogslappfrasegstormogregn,ispeddlynogtorden.EvandronoenminutterførColin,ogdaColinhaddesatt segbakrattetiCamaroenhanhaddereparertpådesisteårene, grephansegiåtenkepåvennen.
HanhaddekjentEvansålengehankunnehuske.DaColin varliten,tilbraktefamilienhanssomreneienstrandhyttei WrightsvilleBeach,ogEvansfamilieboddelikevedsidenav. Dehaddetilbraktlange,solmettededagerpåstranden,der dehaddelektogfisket,ogentensurfetellertumletomkring påboogie-brett.Oftetilbraktedekveldenehjemmehoshverandre,ogslikfortsattedethelttilEvansfamilieflyttettilChapelHill,ogColinslivmerellermindregikkioppløsning.
Faktavarenklenok:Hanvarbarnnummertre,ogeneste sønnavvelståendeforeldremedenforkjærlighetforbarnepikerogabsoluttikkenoeønskeomettredjebarn.Sombaby haddehanhattkolikk,ogsenereblehanetbarnsomgikkpå høygirmedvoldsomADHD–enungeavdentypensomhadde stadigeraserianfall,somikkekunnekonsentrereseg,somfant detumuligåsittestille.Hjemmedrevhanforeldrenetilvanvidd,fikkdenenebarnepikenetterdenandretilåsiopp,og strevdeidetuendeligepåskolen.Itredjeklassefikkhanen storartetlærersomgjordeatsituasjonenbedretsegentid,men ifjerdegikkdetsnartnedoverigjen.Pålekeplassenhavnet hanideneneslåsskampenetterdenandre,ogblealdriholdt isjakk.Detvarpådennetidenhanblebetraktetsomengutt
med alvorligeforstyrrelser, ogtilslutt–fordideikkevisstehva annetdekunnegjøre–sendteforeldrenehamtilenmilitærskole,ihåpomatstrukturendervillegjørehamgodt.Opplevelsenehanhaddederdetførsteåret,varfryktelige,oghanble utvistmidtivårsemesteret.
Senereblehansendttilenannenmilitærskoleienannen stat,ogiårenesomfulgte,bruktehanenergienpåkampsport –bryting,boksingogjudo.Hantokaggresjonenutpåandre, noengangermedlittvelmyeentusiasme,ogoftebarefordi hanhaddelyst.Karaktererellerdisiplingahanblaffeni.Etter ytterligerefemutvisningerogfemforskjelligemilitærskoler senereklartehansåvidtavgangseksamen.Nåvarhanblitten sintogvoldeligungmannutenplanerforlivet,oguteninteresseforåfinnenoen.Hanflyttettilbaketilforeldrene,ogsju vondeårfulgte.Hansåmorengråte,oghørtefarenbønnfalle hamomåforandreseg,menhanoverhørtedem.Fordiforeldreneinsistertepådet,begyntehanågåiterapi.Mendennedadgåendespiralenfortsatte;underbevisstselvdestruksjonvar hovedmålet.Dettevarterapeutenesord,ikkehans,skjøntnå varhanenigmeddem.Hvergangforeldrenesparkethamut avfamiliensboligiRaleigh,tokhanseginnihyttapåstranden.Derlothantidenflyte,førhandrohjemigjenoglotsyklusenbegynneomigjen.DaColinvartjuefemårgammel,fikk hanensistesjansetilågjøreforandringerisittliv.Ogganske uventetvardetnettoppdethangjorde.Sånåvarhanher.Nå gikkhanpåcollege,medplaneromåtilbringedenestetiårene ietklasseromderhanønsketåbliveilederforbarn,noesom deflesteikkekunnefatte.
Colinforstoatdetfantesenironiihansønskeomåtilbringerestenavlivetpåenskole–somvaretstedhanalltid haddehatet–menslikvardet.Handvelteikkevedironien, oghandveltevanligvishelleraldrivedfortiden.Hanvilleikke hatenktpånoeavdetteomdetikkehaddeværtforEvans kommentaromåbesøkeforeldreneimorgen.DetEvanfortsattikkefattet,varatbaredetåbefinnesegisammeromsom dem,varstressendebådeforhamogforforeldrene–særlig dersomikkebesøketvargodtplanlagtpåforhånd.Hvishan haddedukketuventetopp,visstehanatdekomtilåsittesom
pånåleristuenogprøveåsnakkeomløstogfast,mensminneromfortidenheletidenfylteluftenmellomdemsomgiftig gass.Hanvillefølebølgeneavskuffelseogfordømmelsesom strømmetutfradem.Detkomtilåværeinnlysendeitingdesa ellerikkesa,oghvemhaddenoengledeavdet?Ikkehan,og hellerikkede.Detresisteårenehaddehanprøvdåinnskrenke desjeldnebesøkenetilentimestid,ogdasomoftestihelger. Dettevarenordningsomsåuttilåpassedemalle.
Deeldresøstrenehans,RebeccaogAndrea,haddeprøvdå overtalehamtilåforbedreforholdettilforeldrene,menhan haddesattpunktumforslikesamtalerpåsammemåtesom hanhaddegjortoverforEvan.Dereslivmedforeldrenehadde trossaltværtannerledesennhans.Dehaddebeggevært ønsket, menshanhaddeværtdenstoreoguønskedeforundringspakkensomkomsjuårsenere.Hanvissteatdementedetgodt, menhanhaddeikkesåmyetilfellesmeddem.Beggesøstrene haddegåttpåcollege,ogvarnågiftoghaddebarn.Debodde idetsammefornemmestrøketsomforeldrene,ogspiltetennis ihelgene.Joeldrehanble,destostørrebleerkjennelsenavat devalgenedehaddegjortisittliv,haddeværtlangtsmartere ennhansegne.Mensåhaddedehellerikkehatt alvorligeforstyrrelser.
Haninnsåatforeldrene,ilikhetmedsøstrene,ibunnog grunnvargodemennesker.Dethaddetatthamåriterapiå akseptereatdetvarhansomhaddeproblemer,ikkede.Han bebreidetikkelengermorenogfarenfortingsomvarhendt ham,ellerdetdehaddeellerikkehaddegjort.Omnoebetraktethansegselvsomdenheldigesønnentiltousedvanligtålmodigemennesker.Hvasåomdetvarbarnepikersomhadde oppdrattham?Hvasåomopphavetomsiderhaddekastetinn håndkleetogkibbethamavstedtilenmilitærskole?Nårhan virkeligtrengtedem,nårandreforeldresannsynligvisvilleha gittopp,haddedealdrimistethåpetomathankunnefålivet pårettkjøligjen.
Ogdehaddei årevis funnetsegialldrittenhans.Alvorligmye dritt. Dehaddelattsomdeikkeensetathandrakk ogrøyktemarihuana,elleratmusikkendundretpåfullguffe tilalletider;dehaddeavfunnetsegmedfestenehanholdt
straksdevarbortreist,festersometterlothusetiensannrøre. Dehaddeoversettslåsskamperpåbarerogmangearrestasjoner.Dekontaktetaldrimyndighetenenårhanbrøtseginni strandhytta,selvomhanogsåderforårsaketstyggeskader.De haddekausjonertforhamfleregangerennhankunnehuske, ogbetaltadvokatregningene.Ogfortreårsiden–dahanrisikerteenlangfengselsstraffetteretslagsmålpåenbariWilmington–haddefarentrukketidiversetråderforåfåtilen avtalesomsattestrekoverheledetkriminellerullebladethans.
Omhandaikkerotetdettiligjen.Somendelavavtalenble detkrevdatColintilbraktefiremånederpåetkursisinnemestringpåeninstitusjoniArizonaetsted.Dahankomhjem igjen,ogfordiforeldreneikketillothamåboibarndomshjemmet,haddehanigjentattseginnistrandhytta,sompåden tidenvarlagtutforsalg.HanhaddeogsåfåttordreomårapporterejevnligtilkriminalbetjentPeteMargolisiWilmingtonpolitiet.MannenColinhaddeslåttnedibaren,vareninformantMargolishaddehattgledeavimangeår,ogsometresultatavdenneslåsskampenhaddeenhøyprofilertsakMargolis haddejobbetmed,gåttivasken.DerforhatetMargolisColin oppriktigoginderlig.Hanhaddeheletidenargumentertsterkt imotavtalen,ogsenerekrevdehanåovervåkeColinbådejevnligogtilfeldig,påsammemåtesomomhanvartilsynsvergen hans.OghelttilsluttstodetiavtalenatdersomColinigjenble arrestert,uansettårsak,villeheledetopprinneligerullebladet bligjeninnsatt,oghankomautomatisktilåblidømttilnærmeretiårsfengsel.
Tiltrossforbetingelsene,tiltrossforathanvarnødttilå forholdesegtilMargolis,somformeligkløddeetteråsmekke håndjernpåham,vardetenfantastiskavtale.Ogalttakket værefaren…selvomhanogColinhaddeproblemermedå snakkemedhverandrenåfortiden.Colinhaddeihenholdtil avtalenforbudmotåsettesinebeinibarndomshjemmetigjen, selvomfarenhaddemyknetpådenspesielleforordningenidet siste.ÅblipermanentkastetutavhusetetterathankomtilbakefraArizona,forderetteråståutepåveienogfølgemed mensnyeeiereovertokstrandhytta,haddetvungetColintilå revurderesittliv.Hanhaddeendtmedåovernattehosven-
neriRaleigh,derhanhaddedrevetfradenenesofaentilden neste.Littetterlittvarhankommettilathvishanikkemaktetåforandrepåtilværelsen,villehanblifullstendigødelagt. Omgivelsenedervarikkebraforham,ogvennegjengenvar liketøylesløssomhan.Fordihanikkehaddenoeannetsted ådratil,haddehankjørttilbaketilWilmingtonogforbauset segselvvedåringepåhosEvan.Evanhaddeboddderetterå hatatteksamenvedUniversitetetiNord-Carolina,ogvarblitt likeforbausetoveråseigjensingamlevenn.Vaktsomoglitt nervøshaddehanogsåvært,menEvanvarEvan,oghanhadde ikkenoeimotatColinbleboendehoshamentid.
DettoklitttidågjenvinneEvanstillit,forpådennetiden haddedereslivsløptattforskjelligeveier.Evanlignetmerpå RebeccaogAndrea;hanvarenansvarsbevisstborgersomikke haddemererfaringfrafengselslivetenndethanhaddesettpå TV.Hanarbeidetsomrevisorogøkonomiskplanlegger,og meddenforsiktighetensomprofesjonentilsa,haddehanogså kjøptethusmedkjellerleilighetogseparatinngang,noesom gjordedetlettereåbetaleavdragenepåboliglånet.DenneleilighetenvartilfeldigvisledigdaColindukketopp.Colinhadde ikketenktåblisålenge,mendeteneførtedetandremedseg, ogdahanfikkjobbsombartender,haddehanflyttetinnfor godt.Treårsenerebetaltehanfortsatthusleietildenbestevennenhanhaddeiverden.
Tilnåhaddealtgåttgreit.Hansloplenenogtrimmethekken,plussathanbetalteenrimeligleie.Hanhaddesitteget stedmedegeninngang,menogsåEvanvarlikeinærheten,og hanvarnettoppdenmannenColintrengteisittlivakkuratnå. Evaniførtesegdressogslipsnårhangikkpåjobben,oghuset varryddigogrentogsmakfulltmøblert.Dessutendrakkhan aldrimerenntoølnårhangikkut.Hanvarogsådenhyggeligstekarenmankunnetenkeseg,oghanaksepterteColinmed alledefeilenehanhadde.Ogavgudvethvilkengrunn,trodde hanpåham,selvnårColinvissteathanikkealltidfortjente det.
Evansforlovede,Lily,varstortsettskåretoversammelest. Selvomhunvaransattireklamebransjenogeidesinegen selveierleilighetvedstranden–detvarforeldrenesomhadde
kjøptdentilhenne–tilbraktehuntidnokhosEvantilatogså hunvarblittenviktigdelavColinsliv.Dethaddetatttidfør hunblefortroligmedham;denførstegangendemøttes,hadde hanhattlyspiggsveisoghullibeggeørene,ogdeninnledende samtalenhaddedreidsegomenslåsskampienbariRaleigh, derdenandrekarenmåttepåsykehus.EntidkunnehunsimpelthenikkebegripehvordanEvankunneværevennermed ham.LilyvardebutantfraCharlestonoghaddegåttpåcollege iMeredith.Hunvartertefinoghøflig,ogordenehunbrukte, varsometekkofraensvunnentid.Menhunvarogsåden absoluttnydeligstejentaColinnoenganghaddesett,ogdet varikkeunderligatEvanvarsomgeléihendenehennes.Med detlysehåret,deblåøyneneogettonefallsomhørtessomhonningselvnårhunvarsint,fremstohunsomdetsistemennesket iverdensomvillegiColinensjanse.Mendethaddehunlikevelgjort.OgilikhetmedEvanhaddehunetterhvertbegynt åtropåham.DetvarLilysomhaddeforeslåttathanskulle begynnepåjuniorcollegefortoårsiden,ogdetvarLilysom haddeundervisthamomkveldene.Ogvedtoanledningervar detLilyogEvansomhaddehindretColiniågjøreimpulsive brølereavdentypensomkunnehasendthamrettifengsel. Dettevartingsomgjordeathansatteenormtprispåhenne, påsammemåtesomhansattestorprispåforholdetmellom henneogEvan.Detvarlengesidenhanhaddebestemtsegfor athvisnoennoensinnetruetdetopånoenmåte,villehanta håndomdet,uansettkonsekvenser.Uansettomdetinnebarat hanmåttetilbringerestenavlivetbaklåsogslå.
Menallegodetingharenende.Vardetikkedetfolksa? Livethanhaddelevddesistetreårene,komtilåforandreseg, omsåbarefordiEvanogLilyvarforlovet,medplaneromvårbryllup.SelvombeggeinsistertepåatColinkunnefortsetteå boisokkelleilighetenetteratdevargift,visstehanogsåathelgenførhaddedeværtpåvisningerihusnærmereWrightsville Beach,medeneboligersomhaddedenslagsdobleverandaer somvarsåvanligeiCharleston.Beggeønsketbarn,beggeønskethelepakkamedhvittstakittgjerdeogaltdetder,ogColin tvilteikkepåatinnenåretvaromme,villeEvansnåværende boligblilagtutforsalg.EtterdentidvilleColinigjenmåtte
klaresegselv,ogselvomhaninnsåatdetikkevarrealtåforventeatEvanogLilyskulletaansvarforham,lurtehaniblant påomdevarklaroverhvorviktigedevarblittforhamiløpet avdissetresisteårene.
Somforeksempelikveld.HanhaddeikkebedtEvanblimed påkampen,dethaddeværtEvansidé.Hellerikkehaddehan bedtEvanholdehammedselskapnårhanspiste.MenEvan haddetroligenmistankeomathvishanikkehaddeværtmed, kunneColinhaendtopppåenbaristedenforenkafeteria,at hanvillehaslappetavmeddrinkeristedenforetslagsfrokostmåltidvedmidnattstider.OgselvomColinjobbetsombartender,vardetikkespesieltkloktavhamåbefinnesegpåden andresidenavbardiskennåomdagen.
DaColinomsiderkjørteavfrahovedveien,styrtehaninn påensvingetelandevei,derfuruogrødeikvoksteomkapppå hverside,ogkudzuslyngetsegutenågjørenoenforskjellpå dem.Detvarmindreensnarveiennetforsøkpååunngåen uendeligrekkemedtrafikklys.Lynfortsatteåglimte,tegnet sølvstrekerpåskyeneogglimtettilsomsynfraenannenverden.Regnetogvindenøkteistyrke.Detvarsåvidtvindusviskerneklarteågjørejobben,mendenneveienkjentehangodt. Hansaktnetfartenienavdemangesvingene,førhaninstinktivtsattefotenpåbremsen.
Foranhamstoenbilmedtakstativpåskjeveinnmot veiskulderen,medbeggeblinklysenepå.Bagasjerommetsto åpentforværogvind.IdetCamaroensenketfarten,kjentehan atbakendenskrensetlittførdekkenefikktakigjen.Hanskled innimotgåendekjørefeltforågigodklaringtildenandre bilen,ogtenkteatmannenikkekunnehavalgtverretidogsted tilmotortrøbbel.Ikkebarevarsiktenelendigidetteuværet, menfyllikersomdemhanhaddesettikafeteriaen,villevære påhjemveisnart,oghankunnesålevendeforestillesegaten avdemtoksvingenaltforrasktogpløydeseginnibakstussen påbilen.
Ikkebra, tenktehan.Detvarabsoluttetoppleggsomskapt forenulykke,mensamtidigvardethellerikkehanssak.Det varikkehansjobbåreddefremmede,ogantageligkunnehan ikkeværetilstørrehjelpuansett.Hanbegrepsegpåmotoren
isinegenbil,menbarefordiCamaroenvareldreennhanselv. Modernemotorerlignetmerpådatamaskiner.Dessutenhadde sjåførensikkertringtetterhjelpallerede.
Idethanlangsomtrulletforbibilen,lahanimidlertidmerke tilatbakhjuletvarflatt,ogatdetstoenkvinnebakbilen.Våt tilskinnetogiførtjeansogenkortermetblusestrevdehun medåfåreservedekketutavbagasjerommet.Lynglimtettil –enlangseriemedflimrendeblitzsomfangetinnelendighetenhennes–inkludertmaskaraensomrant.Isammeøyeblikk gikkdetoppforhamatdetmørkehåretogavstandenmellomøynenehennesminnethamomenavjenteneiklassen,og skuldrenesanksammen.
Enjente?Hvorformåttedetværeenjentesomhadde problemerherute?Foralthanvisste, var dettejentafraklassenhans,oghankunneikkelatesomhanikkehaddelagt merketilathuntrengtehjelp.Dettevarvirkeligikkenoehan ønsketsegakkuratnå,menhaddehannoevalg?
Medetsukkkjørtehaninntilveikanten,oglotdetværeen vissavstandmellomhennesbiloghans.Hansattepåsineegne blinklysogsnappettilsegjakkenfrabaksetet.Nåfossregnet det,oghanbleklissvåtstrakshanstegutavbilen,somomhan komrettinniendusj.Hanlothåndengligjennomhåret,trakk pustendyptogbegynteågåmotbilenhennesmenshanlurte påhvorraskthankunnefåskiftetdekkogværeutepåveien igjen.
«Trengerduenhåndsrekning?»roptehan.
Detforbausethamathunikkesanoe.Istedenstirrethunpå hammedforskremteøyne,slappdekketogbegyntelangsomt åryggetilbake.
Kapittel2
Maria
Føritiden,dahunjobbetvedstatsadvokatenskontoriMecklenburgCounty,haddeMariaSanchezsittetirettenmed mangekriminelle,hvoravenkeltevarsiktetforvoldshandlingersomholdthennevåkenomnatten.Hunhaddehattmarerittomforskjelligesaker,ogvarblitttruetavensosiopat.Men detenklefaktumvarathunaldrihaddeværtsåredddengangensomredselenhunfølteakkuratnå,pådenneødestrekningenidet den bilen,kjørtav den typen,plutseligstansetved veikanten.
Detspilteingenrolleathunvartjueåtteår,ellerathun haddetattavgangseksamenmedtoppkaraktererfraUNC ChapelHill,ellerathunhaddestudertjusvedDuke.Detspilte helleringenrolleathunhaddeværtenstigendestjerneved statsadvokatenskontorførhunfantenannenstillingietav debesteadvokatfirmaeneiWilmington,ellerathunfremtil idetteøyeblikketalltidhaddehattetgodtgrepomfølelsene sine.Strakshankomutavbilen,varalleslikesannhetersom blåstvekk,ogdetenestehunkunnetenke,varathunvaren ungkvinnesomvarheltalenepåenødeveistrekning.Dahan begynteågåmothenne,tokpanikkenoverhånd. Jegkommer tilådøherute, blehunplutseligsikkerpå, ogingenkommer tilåfinneliketavmeg.
Øyeblikketfør,dabilenhanshaddetrilletlangsomtforbi hennes,haddehunsettathanstirretpåhenne–nestenplirende,somomhanmåltehenneoppogned.Hennesførste tankevarathanhaddehattpåsegenmaske,noesomisegselv varskremmendenok,menlangtmindreskremmendeennden bråerkjennelsenavatdetfaktiskvar ansiktet hanshunhadde sett.Detvarforslåttpåbeggesider,ettøyevarsåhoventat detvarklistretigjen,ogdetandrevarrødtogblodig.Hunvar ganskesikkerpåatmerbloddryppetnedoverpannenpåham,
ogdetvarsåvidthunikkesatteiåskrike.Menaveneller annenubegripeligårsakslappikkeenlydutavhenne. IGuds navn, haddehuntenktidetbilenvarpassert, kjørvidere,vær såsnill.Sammehvadugjør,ikkestopp.
MenGudhaddetydeligvisikkehørtetter.Hvorforskulle Gudblandeseginnforåhindreathunbledreptoghavneti engrøftetstedheruteiødemarken?Nei,dethendtenokikke. Istedenhaddehanbestemtsegforåladennekarensvingebilen inntilveikanten,ognåkomenmannmedlemlestetansiktmot henne.Opptrinnetvarsomhentetutavengrøsserfilmavbilligstesort.Ellerkanskjehannettopphadderømtfraetfengsel,fordennekarenvarabsoluttrenemuskelbunten,ogvar detikkedetfangerdrevpåmed?Løftetvekterheletiden?Hårklippenvarstreng,nestenmilitær–ensignaturforenavfengselsgjengenehunhaddehørtom?Dengamle,svarteT-skjorten hjalphellerikke,ellerdefilletedongeribuksene,ogmåtenhan holdtomjakkenpå,skremtevettetavhenne.Hvorforhadde handenikkepåsegietuværsomdette?Kanskjebruktehan denforåskjuleen…
En kniv.
Eller,måtteGudforby,et skytevåpen…
Hunklarteikkeåholdetilbakeetlitehyl,oggjennomhodet rastetankenepåhvahunkunnegjøre.Slengedekketpåham? Detsomhunikkeengangklarteåfåutavbagasjerommet. Skrikeomhjelp?Detvaringeninærheten;ikkeenenestebil haddepassertdetisisteminuttene,oghunhaddeglemtigjen mobiltelefonenetellerannetsted,ellersvillehunikkehastått herogprøvdåskiftedekk.Løpe?Kanhende,mendenglidendemåtenhanbevegetsegpå,antydetathanutennoe problemvilletahenneigjen.Detenestehunkunnegjøre,var åkommeseginnibilenoglåsedørene,menhanvarallerede likeinærheten, ogdetvilleikkeblimuligåkommesegforbi ham…
«Trengerduenhåndsrekning?»
Detvarlydenavstemmenhanssomristethenneutavtransen.Hunslappdekket,begynteågåbakover,ogkonsentrerte segbareomåøkeavstandenmellomdem.Igjenlyntedet,og hunmerketsegnoetomtveduttrykkethans,nestensomom
noeelementærtmangletvedpersonligheten,dettenoesomsignaliserteatdetikkevargreitåvoldtaogdrepekvinner.
«Hvavildumeg?»klartehunendeligåkvekkefrem. «Jegvildaingenting,»svartehan.
«Såhvagjørduher?»
«Jegtroddedukunnetrengelitthjelpmedåskiftedekk.»
«Jegklarermeg,»sahun.«Dettekanjegfikseselv.»
Hansåfrahennetildetflatedekket,derettertilbakepå henneigjen.«OK.Godnatt,»sahan.Ogsåtverrvendtehan ogbegynteågåtilbaketilsinegenbil.Skikkelsenfjernet seg.Reaksjonenvarsåuventetathunetøyeblikkblestående somparalysert.Hangikk?Hvorforgjordehandet?Detgledet henne–ja,hunvarfaktisk henrykt overathangikk–oglikevel,likevel…
«Jegklarerikkeåfådekketoppavbagasjerommet!»sahun, oghørtepanikkenisinegenstemme.
Hansnuddesegmothenneidethanvarkommetfremtilsin egenbil.«Detsersånnut.»Hantoketterbildøren,åpnetden, variferdmedåsetteseginn–
«Vent!»roptehunplutselig.
Hanmystepåhennegjennomregnet.«Hvorfordet?»ropte hantilbake.
Hvorfor? Hunvarikkesikkerpåomhunhaddehørtrett. Mensåhaddehundaogsåsagtathunikketrengtehjelp.Og detgjordehunhellerikke,bareatdetgjordehun,menhun kunnejoikkeringenoenheller.Ogmenstankenerasteien usammenhengenderøre,komordeneutenathunvilledet.
«Harduentelefon?»roptehun.
Hanlukketlittavavstandenmellomdem,stoppetdahan kunneblihørtutenårope,menpassetpåathanikkekomfor nær.Gudskjelov.«Ja,»svartehan.
Hunbleståendeogtrippe. Hvanå? tenktehun.«Jeghar mistetmobilenmin,»sahun.«Ja,jegmistetdenikkeheltpå ordentlig,altså.»Hunvarklaroverathunbabletusammenhengende,menhanstirretsåufravikeligpåhenneatdetvar umuligåstanseordene.«Denliggerentenigjenpåkontoret, ellerjegglemtedenhosforeldrenemine,mendetvetjegikke medsikkerhetførjegfårtakiMacenmin.»
«OK.»Hansaikkenoemer,blebareståendeurørligmed øynenelimtihennes.
«Jegbrukerdentjenestenforåfinneigjenmobilen.Appen, menerjeg.Jegkanfinneuthvordenerfordidenersynkronisertmeddatamaskinen.»
«OK.»
«Javel?»
«Javel,hvada?»
«Kanjegfålånedinetøyeblikk?Jegvilgjerneringesøsterenmin.»
«Klartdet,»svartehan.Hantullettelefoneninnijakkefoldene,ogdahanigjennærmetseg,tokhuninstinktivtendaet skritttilbake.Hanlajakkenpåbilpanserethennesoggjorde enbevegelsemotden.
Hunnølte.Hanvarabsoluttmerkelig,menhunsattepris påathanhaddetrukketsegtilbake.Huniltefremtiljakken,ogfantiPhonenhansstukketinni.Sammemodellsom hennes.Dahuntrykketnedknappen,lysteskjermenopp.Jo da,denvirket,mendenvilleikkeværetilnoennyttehvis ikke…
«Fem-seks-åtte-en,»opplystehan. «Dugirmegkodendin?»
«Dufårikketilganguten,»forklartehan. «Erduikkereddforågikodentilenfremmed?»
«Hardutenktåstjelemobilenmin?»
Hunblunket.«Nei,selvfølgeligikke.»
«Daerjegikkedetminstebekymret.»
Hunvarikkesikkerpåhvahunskullesitildet,menblåsi det.Hunsloinnkodenmedskjelvendefingre,ogringtesøsteren.Menpåtredjeringforstohunathunbarekomtilåfå meldingstjenesten.Mariaprøvdeåholdefrustrasjonenisjakk dahunlesteinnenmelding,forklartehvasomvarhendtmed bilen,ogbasøsterenomåkommeoghentehenne.Hunstakk telefonennedijakkenpåpanseret,såtokhunetskrittunna ogbetraktetham.
«Ikkenoesvar?»spurtehan. «Hunkommer.»
«OK.»Igjenglimtetlynet,oghangjordeenbevegelsemot
bakredelavbilen.«Vilduatjegskalskiftedekkfordegmens duventerpåhenne?»
Hunåpnetmunnenforåavslåtilbudethansnokengang, menhvemvisstenår–ellerom–Serenavillefåmeldingen? Dessutenhaddehunaldriisittlivskiftetetdekkfør.Istedenforåsvareslapphunpustentungtutogprøvdeåhindrestemmeniåskjelve.«Fårjeglovtilåspørredegomnoe?»
«Ja.»
«Hva…hvaerskjeddmedansiktetditt?»
«Enslåsskamp.»
Hunventetlittførhunforstoathanikkekomtilåsimerom densaken. Baredet,altså?Ingenytterligereforklaring? Oppførselenhansvarsåforunderligathunikkevisstehvordanhun skulletolkeden.Somhanstoderhelturørligogtydeligventetpåsvaretpådettidligerespørsmålet,kikkethunmotbagasjerommetogønsketathunhaddevissthvordanmanskiftet dekk.
«Ja,»sahunendelig.«Hvisduikkeharnoeimotdet,viljeg veldiggjernehahjelpmedåskiftedekk.»
«OK.»Huniakttokhammenshanstraktesegetterbylten påpanseret,ogstakktelefonennedilommenigjenførhantok påsegjakken.«Duerreddmeg,»sahan.
«Hva?»
«Duerreddforatjegskalgjøredegnoevondt.»Dahun ikkesanoe,fortsattehan:«Detkommerjegikketilågjøre, menhvadutrorellerikke,eropptildeg.»
«Hvorforsierdudettetilmeg?»
«Forhvisjegskalskiftedekketfordeg,måjegborttilbagasjerommet.Ogdetinnebæreratjegogsåmåborttildeg.»
«Jegerikkeredddeg,»løyhun. «OK.»
«Deterjegikke.»
«OK,»gjentokhan,ogsåkomhanmothenne.Hunkjente hvordanhjertethamretdahanpassertemedbareenarmlengdesavstand,menføltesegsomenidiotdahanpasserteuten åsaktnefarten.Hanskruddeoppetellerannet,såløftethan oppreservehjuletogsattedettilsideførhanigjendukketned motbagasjerommet,utentvilforåtautjekken.
«Enavossmåflyttebilendininnpåveien,»sahan.«Den måstårettførjegbegynneråjekke,ellerskanbilenskli.»
«Menjegharetflattdekk.»
Hangløttetrundtsidenpåbilenmenshanstodermedjekkenihånden.«Detvilikkeskadebilen.Barekjørlangsomt.»
«Mendenvilblokkeremestepartenavveibanen.»
«Denblokkererhalveveienallerede.»
Hanhaddeetpoengder…men…
Menhvaomaltvarendelavplanen?Åavledehennepåen ellerannenmåte?Fåhennetilåvenderyggentilham?
Enplansominkludererålamegbruketelefonenhans?Og tareservehjuletutavbagasjerommet?
Uroligoglittilletilmotesattehunseginnibilenogstartet den,ogsåstyrtehundenutpåveienogsattepåhåndbrekket. Innenhunåpnetdøren,holdthanpåårullereservedekketmot bakhjulet.Hjulavtagerenholdthanihånden.
«Dukansitteinneibilenhvisduvil,»sahan.«Detteburde ikketasålangtid.»
Hunoverveideforogimotførhunlukketdøren.Såholdt huniflereminutterøyemedhamfrasidespeiletmenshanfortsatteåløsnebolteneførhanfikkjekkenpåplass.Etøyeblikk etterkjentehunatbilenløftetseglitt,atdenlangsomtskumpetoppoverførdenstanset.Hunsåhamskruløsboltenefør hanfjernetdekket,akkuratidetuværetbleendamerintenst, ogregnetkomsomgrå,piskendeflak.Reservehjuletkomraskt påplass,deretterboltene,ogsåblebilensenketigjen.Han plassertedetpunktertedekketibagasjerommetsammenmed jekkenoghjulavtageren,oghunhørtedetforsiktigesmellet dabagasjelokketblelukketigjen.Ogsåvardetover.Likevel skvatthunlitttildahandunketpåvinduet.Hunrulletdetned, ogregnbegynteåspruteinngjennomåpningen.Fordiansiktet hansfortsattlåiskygge,vardetnestenmuligåglemmeskrammeneogøyetmeddesprengteblodkarene.Nesten,menikke helt.
«Nåkandudra,»roptehanoverstormen,«mendubørfå skiftetutellererstattetdekketjoførjoheller!Reservehjuleter ikkementåbrukesilengretid.»
Hunnikket,menførhunfikktakketham,haddehanalle-
redesnuddsegogjoggetmotsinegenbil.Hanrevoppdøren oggledinnbakrattet.Hunhørtemotordur,også–førhun vissteordetavdet–varhunigjenalenepåveien,skjøntnåi enbilsomvillefåhennehjem.
«Jeghørteattelefonenringte,menjegkjenteikkenummeret, såjeglotværeåsvare,»saSerenaførhuntokendaenslurk avappelsinjuicen.Vedsidenavhennevedbordetpåverandaen sattMariamedenkoppkaffe.Morgensolenholdtalleredepå ågjøreluftenvarmere.«Beklageratjegikketokden.»
«Mennestegangsvarerdu,greit?»
«Detkanjegvelikke.»Serenasmilte.«Hvaomdethadde værtengalningsomprøvdeåfåtakimeg?»
«Detvardetsomvarproblemet!Jegvarsammenmeden galning,ogjegtrengteatdukomogreddetmeg.»
«Dethøresikkesånnut.Hanvirketsomenhyggeligkar.»
Mariagloddeiltertpåhenneoverkaffekruset.«Dusåham ikke.Jegharsettskremmendemannfolkfør,ogdennevarmer enndet.»
«Hanfortaltedegathanhaddeværtienslåsskamp…»
«Deterdetsomersaken.Hanertydeligvisvoldelig.»
«Menhanvarikkedetminstevoldeligmotdeg–dusaat hantilåbegynnemedikkeengangkomnærmere.Ogsålot handegfålånemobilen.Etterpåskiftethandekketditt,også sattehansegtilbakeibilenogkjørtesinvei.»
«Duharikkefåttmeddegpoenget.»
«Hvilketpoeng?Atduikkeskaldømmeenboketteromslaget?»
«Jegprøveråværeseriøsher!»
Serenalo.«Jøss,skalsiduernærtagende.Ogduvetjoatjeg bareerterdeg.Haddejegværtderute,villejegantagelighatissetibuksene.Strandetbil,ødevei,ingentelefon,enfremmed medblodiansiktet…dethøresutsomenjentesverstemareritt.»
«Nettopp.»
«Fantduforrestenmobilendin?»
«Denerpåkontoret.Liggertroligfortsattpåskrivebordet mitt.»
«Dumeneratdenharliggetdersidenfredag?Ogdumerket ikkeatdusavnetdenførlørdagkveld?»
«Også?»
«Detervisstikkesåmangesomringerdeg,hva?»
«Ha-ha.»
Serenaristetpåhodet,såstraktehunsegmotsinegentelefon.«Jegkanikkeleveutenmin,baresåduvetdet.»Hun knipsetetfotoavMaria.
«Hvaerdettil?»
«Instagram.»
«Heltsant?»
Serenatastetalleredesomengal.«Tadetheltmedro.Dette kommertilåbligøy,»tilføydehunførhunvistefrembildetog teksten.«Maria,etteråhaoverlevd marerittimørkgate.»
«Duharvelikketenktåpostedetder?»
«Haralleredegjortdet.»Serenablunket.
«Dumågidegmedåposteommeg.Dettemenerjeg.Hva omenavklienteneminefinnerdet?»
«Dagirdubaremegskylden.»Huntrakkpåskuldrene. «Hvorerpappa,forresten?»
«HanerfortsattuteoglufterCopo,»sahun.Copovaren tispe,ennestenhelthvitshihtzu.EtteratSerenahaddeflyttet hjemmefraforåstudere,haddehunogMariakommethjem enjulogoppdagetatforeldrenedereshaddekjøpthund.Nå varCopomeddempraktisktaltoveralt:tilrestauranten–der hunhaddesinegensengpåkontoret–tilbutikken,tilogmed tilrevisoren.Copovarlangtmerbortskjemtennjentenenoensinnehaddevært.
«Jegkanfortsattikkekommeoverdet,»mumletSerena. «De elsker denhunden.»
«Trorduvirkeligdet?»
«Ladumerketilhalsbåndetmedbergkrystallersommor haddekjøpt?Jegbleheltsattut.»
«Værgreinå.»
«Jegergrei!»saSerena.«Jegforestiltemegaldriatdekom tilåkjøpehund.Vifikkaldrihundioppveksten,ogjegtryglet ogbaiårevis.Jeglovtetilogmedåtahåndomden.»
«Deterfordidevissteatdualdrikomtilågjøredet.»
«Jeghoppetkanhendeikkeoveretårogbegyntepåcollege dajegvarsytten,sånnsomdeg,menjegerganskesikkerpåat jegvillehatakletenhund.Ogduskalviteatjegkommertilå søkepåCharlesAlexander-stipendetnesteår.»
«Akkurat,ja.»Mariahevetskeptisketøyenbryn.
«Jegmenerdet.Detdreiersegompedagogikkfortospråkligeelever.Hovedfag.Jegharfyltutsøknaden,skrevetenstil, fåttanbefalingerfratoavminelærereogalt.Detblirsponset avenprivatstiftelse,ogjegharetintervjumedstyreformannennestelørdag.Sådetså.»Hunlaarmeneikors.
«Jøss.Detvarimponerende.»
«Menikkesinoetilpappa.Jegharlysttilåoverraskeham.»
«Hanvilleblihenrykthvisduvant.»
«Ja,ikkesant?Baretenkpåhvormangeflerehalsbåndde kunnekjøpetilCopohvishanslappåbetaleskolepenger.»
Marialo.Dekunnehøremorennynneforsegselvinnepå kjøkkenet,ogluktenav huevosrancheros drevmotdemgjennomdetåpnevinduet.
«Mentilbaketiligårkveld,»fortsatteSerena.«Hvorforvar dusåsentute?Detvarlangtoverdinvanligesengetid.»
Mariasendtesøsterenetskulendeblikkførhunkomtilat hunlikegjernekunnefådetoverstått.«Jeghaddefaktisken date.»
«Ikketaleom.»
«Hvaerdetsomersåspesieltveddet?»
«Ingenting.Jegtroddebareduhaddebestemtdegforåleve isølibat.»
«Hvorforsierdudet?»
«Hallo?Glemteduhvemjegsnakketmed?»
«Jeggårdaut.»
«Dustårkanhendepåpadlebrett,mendugårikkeutom kvelden.Istedenjobberdu.OgserpåelendigeTV-serier.Du gårikkeengangutogdansermer,ogdetelsketduføritiden. Ogjegprøvdeåfådegmedtildenlagerbygningensammen medmeg,huskerdu?Derdedansersalsapålørdagskveldene, ikkesant?»
«Etterhvajeghusker,saduatdetvarmangeskumlekarer der.»
«Menjeghaddedetogsåkjempegøy.Ogimotsetningtildeg erjegenelendigdanser.»
«Vigårikkeallepåcollege,vetdu.Medkurssombegynner midtpådagen,ogfrihverfredag.Enkelteavossharansvar.»
«Jada,jada,detderharjeghørtfør,»saSerenaogviftetdet vekk.«Duhaddeikkehelletmeddeg,gårjegutfra?»
Mariakikketsegoverskulderenmotdethalvåpnevinduet foråværesikkerpåatmorenikketyvlyttet.
Serenahimletmedøynene.«Duervoksen,vetdu.Duer ikkelengernødttilåskjuleprivatlivetdittformammaog pappa.»
«Santnok,menviharbestandigværtlittforskjelligepåden måten.»
«Hva?Trordujegfortellerdemalt?»
«Dethåperjegdainderligikke.»
Serenakvalteetknis.«Synddetikkevarenvellykketdate.»
«Hvordanvetdudet?Kanskjedetvardet.»
«Dettrorjegikke.»Serenaristetpåhodet.«Ellersvilledu ikkehaværtalenepåveihjem.»
Heisann,tenkteMaria.Serenahaddebestandigværtkvikk ioppfattelsen,menmerenndet–hunvarogsåvelsignetmed ensunnfornuftsomMarianoengangerikkelamerketil.
«Halloder?»tilføydeSerena.«Erdetnoenhjemme?Jeg spurtedegomtypenfraigår,handuhaddeendatemed.»
«Jegtrorikkehankommertilåringemeg.»
Serenalotsomhunsyntessyndpåsøsteren,mendenlattermildekynismenvartydelig.«Hvorforikke?Haddedumed degPC-enogjobbetheletiden?»
«Nei.Ogdetvarikkeminskyld.Detvarbare…ille.»
«Spyttut,storesøster.Fortellmegalt.»
Marialotøyneneglioverhagen,ogdetslohenneatSerena vardetenestemennesketiverdenhunvirkeligkunnesnakke med.«Deterikkestortåfortelle.Fordetførstehaddejegikke tenktåhanoendatemedham–»
«Ikke?»
«Vilduhøredette,ellervilduikke?»
«Beklager,minskyld.»Serenasmilte.«Fortsett.»
«DuhuskerJill,ikkesant?Venninnenminfrajobben?»
«Smartsombaredet,nærmersegførtiogervilletterågifte seg,gøyalogfestlig?Hunsomvarhjemmehososstilbrunsj, sopteCopotilsegognestengapapsenhjerteanfall?»
«Nettopp.»
«Nei,jeghuskerikkehenne.»
«Vel,vispistealtsålunsjsammenfornoendagersiden,og hunovertaltemegtilågåutogspisemiddagsammenmed henneogkjæresten,Paul,etteratjegkomhjemfrakonferansen.Menutenatjegantenoeomdet,viserdetsegatdeogså haddebedtenavPaulsvennerfrajobbenmedsegut,og–»
«Ventlitt.Vardetenkjekktype?»
«Hanvarabsoluttflottåsepå,menproblemetvarathan visstedet.Hanvaruforskammetogarrogant,ogflørtetmed serveringsdamenhelekvelden.Jegtrortilogmedhanfikktelefonnummerethennesmensjegsattvedsidenavham.»
«Stilig.»
«Jillvarlikeergerligsomjeg,mendetmerkeligevaratjeg ikketrorPaulensetdetengang.Kanskjevardetvinenellerhva detnåvar,menhanbabletiveiomatvifireburdefinneveien tilenklubbetterpå,ogathanvarsågladforatvikomså godtoverens,athanbarevissteatvivarsomskaptforhverandre.Noesomerunderlig,forvanligviserhanikkesånn. Somregelerhanstille,ogJillogjegtarossavallsnakkingen.»
«Kanhendeerhanbaregladivennensin.Ellerhantrodde atduogdennevennenhanskunnelagepenebabyer,ogatdu kanskjevilleoppkalleenetterham.»
MotsinviljemåtteMariale.«Kanskjedet.Menuansetttror jegikkejegerhanstype.Jegerganskesikkerpåathanvilføle segmervelsammenmedensomer…»
DaMarialotordenehengeiluften,avsluttetSerenafor henne.«Dummere?»
«Jegtenkteegentligblondere,somserveringsdamen.»
«Jaja,menbaresåduvetdet,hardetbestandigværtlittav problemetfordegnårdetgjelderkarer.Dueraltforintelligent. Ogformennerdetpåenmåteskremmende.»
«Ikkealle.Luisogjegvarsammenimerenntoår.»
«Var sammen,»saSerena.«Derharviordenesomgjelder.
Ogvetduhva?Detkanværeathanvarsexysombaredet, menLuisvarenskikkeligtaper,tversgjennom.»
«Hanvardaikkesåille.»
«Nåskalduikkeblinostalgiskomalledegodeegenskapene hans.Dukunnealdrihafåttenfremtidmedham,ogdetvet du.»
Marianikket.HunvissteatSerenahadderett,menhenga seglikeveltillittnostalgiførhuntoksegsammen.«Jaja,man lærersålengemanlever.»
«Jegerbaregladforatduharbestemtdegforåbegynneå dateigjen.»
«Detgjordejegikke.DetvarJillogPaulsombestemtefor meg.»
«Sammedet.Duburdehavært…»
MensSerenaletteetterderiktigeordene,haddeMariaet forslag:«Mersomdeg?»
«Hvorforikke?Gåut,nytelivet,fåvenner?Deterbedreenn åjobbeheletiden.»
«Hvordankanduvitedet?Duarbeiderbareetparskifti uken.»
«Godtpoeng.Jegkommerbaremedenantagelsebasertpå dinmangelpåsosialtliv.»
«Trodetellerei,menjeglikerfaktiskåarbeide.»
«Jegskalsetilatdetblirrissetinnpågravstøttendin,»sa Serena.«Hvordanhardudetforrestenpåjobben?»
Mariavredlittpåsegmenshunlurtepåhvormyehun skullesi.«Greitnok.»
«Dusanettoppatduliktejobben.»
«Detgjørjeg,men…»
«Lameggjette…konferansen,ikkesant?Denduvarpå sammenmedsjefendin?»DaMarianikket,fortsatteSerena: «Bledenlikeskrekkeligsomdutroddedenkomtilåbli?»
«Ikkeakkuratskrekkelig,men…»
«Lahananpådeg?»
«Påenmåte,»medgaMaria.«Menikkeverreennatjeg kunnetakledet.»
«Erdetikkehansomergift?Oghartreunger?»
«Jo,deterhan.»
«Dumåbehamslåavbryteren.Dukantruehammedseksuellsjikaneellernoesånt.»
«Determerkomplisertennsomså.Forøyeblikketerdet troligbestformegomjegbareprøveråoversedet.»Daetlite smilbegynteålekeommunnenpåsøsteren,fortsatteMaria: «Hvaerdet?»
«Jegtenktebareatduvirkeligharetspesieltlagmedmenn. Dengamlekjærestenvarutromotdeg,densistedatenflørter medandrejenter,ogimellomtidenvilikkesjefendingiseg medåplukkepådeg.»
«Velkommentilminverden.»
«Menselvfølgeligerikkebildetbaresvart.Dumøtteen kjekkkarigårkveld.Enavdentypensomhjelperenjomfrui nød,tiltrossforstormensomraser…»
DaMariasendtehenneettruendeblikk,loSerenaogfortsatte:«Jegskullevirkeligønskeatjeghaddesettfjesetditt.»
«Detvarikkevakkert.»
«Oghererdulikevel,tryggoghel,»minnetSerenahenne på.«Ogdetgledermegenormt,omsåbarefordidupåden måtenharfortsatttilgangtilminvisdom.»
«Dumåsanneligjobbemedselvrespektendin,»saMaria surt.
«Jegerklaroverdet.Menjegerskikkeliggladforatduhar flyttettilbaketilbyen.Dissebrunsjenevillehaværtdødskjedeligehvisikkeduvarher.Detatduerher,girmammaogpappa entilåbekymresegfor.»
«Sågodtatjegkanståtiltjenestefordeg.»
«Ja,ogdetsetterjegprispå.Dessutenharvifåttensjanse tilåblibedrekjentmedhverandre.»
«Vihardaalltidkjenthverandre.»
«Dudroavstedogbegyntepåcollegedajegvarti.»
«Ogkomhjemnestenhverhelg,ogtilbraktehverferieher.»
«Santnok.Duvarlittavenpysepådenmåten.Deførste parårenevardusåfullavhjemlengselatdugråthelehelgen.»
«Detvartungtåværesålangthjemmefra.»
«Hvorfortrordujeggårpåcollegeher?Pådenmåtenerjeg nestenlikesmartsomdeg.»
«Duersmart.Kanskjedufåretstipend,ikkesant?»
«Jegerikkesåsmartsomdeg,mendetgjørikkenoe.Til syvendeogsistvildetgjøredetlangtenklereåfinnesegenkar –ikkeatjegerinteressertinoealvorligforhold.Menhørher, hvisduvil,kanjeggjerneholdeutkikkfordeg.Jegmøtergutterheletiden.»
«Collegegutter?»
«Noenavdemkunnesikkertønskesegeneldrekvinne.» «Duergal.»
«Siikkedet.Jegharfaktiskganskegodsmak.»
«ErdetStevedusnakkerom?»
«Vigårbareutsammen.Deterikkenoealvorligennå.Men hanvirkerhyggelig.Hanstillertilogmedoppsomfrivillig iDyrebeskyttelsen.Påsøndagerjobberhanmedadopsjonav kjæledyr.»
«Likerduham?»
«Dumeneromjeglikerham veldig ?Ellerbarelikerham?»
«Hva?Gårvipårealskolennå?»
Serenalo.«Jegvetikkehelthvajegfølerennå.Menhaner kjekk,noesomgirmegmertidtilåfinneutavdet.»
«Nårfårjeghilsepåham?»
«Vel…vifårsehvordandetgår.Forhvisduskalhilsepå ham,vilmammaogpappaønskedetsamme,ogsåmisterjeg kontrolloverhelesituasjonen.Uansetthvasomskjeretterpå, vilhantroatjegtrordeteralvorlig,ogimotsetningtildeger jegaltforungtilåslåmegtilro.»
«Jegønskerhellerikkeåslåmegtilroennå.»
«Kanhendedet.Mendutrengerdefinitivtenkjæreste.»
«Vildugidegnå?»
«OK,jeggirmeg.Dutrengeringenkjæreste.Detdutrenger, erflaks.»
DaMariaikkegaddåsvare,knisteSerena.«Dertraffjegen nerve,hva?»kvitrethun.«Javel,glemdet.Hvahardupåprogrammetidag?Etteratvidrarherfra.Skalduutpåpadlebrettetigjen?»
«Jeghaddetenktdet.»
«Alene?»
«Hvisikkeduharlysttilågjøreetnyttforsøk.»