Hei!
Det er jeg som er Nelly Rapp, og jeg er monsteragent.
«Hva er en monsteragent?» lurer du sikkert på. Jo, det er altså en person som bekjemper monstre og spøkelser.
«Ha ha!» ler du kanskje. «Hva er dette for en røverhistorie? Monstre fins vel ikke. Og spøkelser – det er bare småunger som tror på slikt!»
Jeg skjønner det om du sier noe sånt, for det trodde jeg også – før.
I dag tror jeg ikke – jeg vet at de fins.
Vårrengjøring på Monsterskolen
– Atsjo!
– Prosit, lille venn, sa LENA-SLEVA.
– Takk, svarte Valle og fisket et papirlommetørkle opp fra lommen og snøt seg.
Det var påskeferie, og Valle og jeg var på Monsterskolen for å hjelpe til med vårrengjøringen. Hver vår skulle nemlig hele huset vaskes, fra kjeller til loft. Det var en svær jobb, men det var morsommere enn det kanskje høres ut til.
Det var spennende saker å se på i hver krik og krok. Skinnende ridderrustninger, livsfarlige våpen og en masse annet som
LENA-SLEVA og onkel Hannibal hadde samlet opp gjennom årene.
Nå var det formiddag, og vi pusset vinduene i kjøkkenet på det store huset.
Valle sto på en stige med en klut i hånden.
På gulvet ved radiatoren lå hundene våre, Ebba og London, og sov. Kjøkkenet var selvsagt yndlingsstedet deres på Monsterskolen. Vi hadde hvert vårt forkle knyttet rundt magen, og solen skinte inn gjennom de høye vinduene.
– Du er kanskje allergisk mot støv? foreslo LENA-SLEVA.
– Nei, svarte Valle og fortsatte å gnikke på vindusruten.
Øynene var litt røde i kantene, og nesen rant.
– Pollen? spurte læreren vår. – Trærne har jo begynt å skyte knopper.
– Nei, katter, forklarte Valle. – Katter? sa LENA-SLEVA forbauset.
– Men her er det vel ingen katter? sa jeg.
London knurret lavt og sparket med bakpoten da han hørte at vi snakket om katter. Valle trakk på skuldrene og gjentok at det bare var katter som fikk ham til å nyse.
– Veldig merkelig, mumlet LENA-SLEVA og fortsatte å gnukke på skapdøren hun holdt på å rengjøre.
Den store, tikkende klokken på veggen slo tolv slag. Jeg tørket meg på hendene og la vaskeutstyret jeg hadde brukt, i en stor, flettet kurv.
– Da fortsetter jeg på boken min i biblioteket, sa jeg.
LENA-SLEVA nikket.
– Hvordan går det med skrivingen? spurte hun.
– Takk, bare bra, svarte jeg. Saken var nemlig den at jeg hadde fått en idé. Jeg skulle skrive en bok der jeg samlet all kunnskap som fantes om monstre og andre fæle vesener. Om ettermiddagene satt jeg derfor i det enorme
biblioteket på Monsterskolen og skrev på min Felthåndbok for monsteragenter. I den skulle jeg fortelle alt som var å vite om ulike spøkelser og udyr.
I dag skulle jeg fortsette på kapittelet om vampyrer, og det var skikkelig nifst.
Valle klatret ned fra stigen og la kluten og nalen i vaskekurven.
Plutselig gikk døren inn til kjøkkenet opp, og vi så alle tre overrasket på den som kom inn.
– Men kjære Hannibal! utbrøt LENASLEVA. – Våknet du nå?
Onkel Hannibal, fortsatt kledd i den stripete pysjamasen sin, gjespet stort og åpnet kjøleskapet. Da våknet Ebba og snuste ut i luften. Hannibal tok ut en melkekartong og helte opp et stort glass.
Så kikket han trøtt på LENA-SLEVA, Valle og meg.
– Hva er det dere driver med? spurte han surt.
– Vi har vårrengjøring, svarte jeg.
– Skal det være nødvendig? protesterte Hannibal grinete og klødde seg på magen.
Jeg kikket på LENA-SLEVA, som så tilbake og ristet uforstående på hodet.
– Hvorfor er du så sur? spurte hun.
Hannibal drakk opp melken og satte det tomme glasset på kjøkkenbenken med et smell.
– Jeg har ikke sovet et sekund de siste nettene, mumlet han.
– Neimen! Får du ikke sove? spurte
LENA-SLEVA. – Kanskje du burde gå til legen? Det går jo an å få sovetabletter.
Hannibal ristet på hodet og fortsatte:
– Jeg våkner midt på natten, badet i svette og med et trykk over brystet, og så klarer jeg ikke å sovne igjen.
– Har du prøvd å telle sauer? foreslo
LENA-SLEVA.
– Jeg har telt sauer, hester, hunder og til og med elger. Jeg har prøvd alt, stønnet onkel Hannibal. – Jeg blir snart sprø!
Jeg knyttet av meg forkleet, og Valle tok ned to bånd fra en krok på veggen.
– Da går jeg en tur med Ebba og
London, sa han. – Vi trenger litt frisk luft, alle tre.
– Tar du inn posten også, er du snill? ba LENA-SLEVA.
Kapittel 2
Jeg hentet den store, svarte notisboken min og åpnet døren inn til det store biblioteket på Monsterskolen.
Jeg stoppet i døråpningen, så meg rundt og snuste inn duften. «Her lukter det kunnskap», tenkte jeg fornøyd.
Vi monsteragenter blir jo trent opp i å handle etter de tre L-ene: likevekt, lærdom og list, og dette rommet var virkelig fullt av nettopp lærdom.
Store, tunge bøker fylte hyllene fra gulv til tak. Alt var ordnet etter emne. Ville man finne noe om for eksempel varulver,