Denne boken tilhører:
och og
spøkelsesprestene
Martin Widmark Christina Alvner Oversatt av Hilde Matre Larsen
Besøk gjerne www.martinwidmark.se
Martin Widmark Originalens tittel: Nelly Rapp och de spökande prästerna Tekst © Martin Widmark, 2012 Illustrasjoner © Christna Alvner, 2012 Oversatt av Hilde Matre Larsen Første gang utgitt av Bonnier Carlsen, Stockholm, Sverige. Utgitt på norsk etter avtale med Bonnier Rights, Stockholm, Sverige. Norsk utgave: © CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2020 ISBN 978-82-02-63588-6 1. utgave, 1. opplag 2020 Illustrasjoner: Christina Alvner Sats: Ingeborg Ousland Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2020 Satt i 16 pkt Sabon og trykt på 90 g Munken print cream 1,5
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
«En monsteragent er altså en person som bekjemper monstre og spøkelser. Haha! ler du. Hva er dette for en røverhistorie? Det fins ikke monstre, vel. Og spøkelser – det er bare barnehageunger som tror på slikt! Jeg skjønner det om du sier noe sånt, for det trodde jeg også – før. I dag tror jeg ikke – jeg vet at de fins.»
«Psst! I denne boken får du bli med meg og London til den gamle kirken – og blant annet møte disse personene.»
LE
NA- SL E VA
Th
e r e s e K la r i n
tor Kylén
Pa s
nd r é
to r A
r
as
P
Pa s
or L ava nde
to r
Pa
on
Pa st
Ku r t N i l s
s to r
Hamm
s
ar
KAPITTEL 1
Ved alle hvite knokler! Jeg og London gikk kveldsturen vår. Det var høst og mørkt, men det var fortsatt varmt i luften. Vi gikk forbi torget og svømmehallen og kom frem til den gamle kirkegården på den andre siden av byen. Det var ikke et menneske å se. – Så deilig at jeg har deg, sa jeg til London. – For nå slipper jeg jo å sitte inne i varmen og lese en god bok. Takk, London, spøkte jeg.