Splintret
Splintret
Oversattav
MortenHansen,MNO
NealShusterman
Originalenstittel:Unwind OversattavMortenHansen,MNO
Norwegianlanguagecopyright©2016byCappelenDamm OriginalEnglishcopyright©2007byNealShusterman PublishedbyarrangementwithSimon&ShusterBooksforYoungReaders, animprintofSimon&ShusterChildren'sPublishingDivision. Allrightsreserved.Nopartofthisbookmaybereproducedor transmittedinanyformorbyanymeans,electronicormechanical, includingphotocopyingorbyanyinformationstorage andretrievalsystem,withoutpermissioninwritingbythePublisher.
Norskutgave:
©CAPPELENDAMMAS,2016
ISBN978-82-02-44583-6
1.utgave,1.opplag2016
Omslagsdesign:Superultraplus/AndersBergesen,ElenaTschaffron Sats:Type-itAS,Trondheim2016
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2016 Satti10/14pkt.Sabonogtryktpå80gEnsoluxcream
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
BarbaraSeranella
«Hvisflerehaddeværtorgandonorer, villefragmenteringaldrihaoppstått.»
– admiralen
Tilminneom
Takk
Nårdetersnakkomenroman,ersummenavdeleneiblant størreennhelheten.Dennebokenvilleikkehaværtmuliguten minredaktør,DavidGale,somutfordretmegtilågjøreboken sågodsomoverhodetmulig.FaktiskstårjegitakknemlighetsgjeldtilalleiSimon&Schuster,ikkebareforderesstøtteiforbindelsemeddenneboken,menforatdeersåstøttendeialt jeggjør.
Takktilbarnamine,Brendan,Jarrod,JoelleogErin,forat deerdentypenfantastiskeungersomingennoensinneville fragmentere–ogenspesielltakktilJarrod,somikkebarelaget MySpace-sidenmin,menogsåleste Splintret påforhåndogga megflereglimrenderedigeringsforslagsomvartilstorhjelp meddetidligeutkastenealleredeførmanuskriptetgikktilforlaget.
TakktilHaidyFisherogsønnenhennes,Cyrus,somfantpå navnetCyFi,ogsomlotmeglånedettilenavyndlingsfigurene mine.
Tilskrivegruppenmin,Fictionaries,fordereskonstante skarpsindighet,ogtilTrumanellMaplesogLeighAnnJones, eneståendemedieeksperter,somhjalpmegenormtmensjeg jobbetmeggjennomandreutkastet.
JegvilogsåtakkeSteveLayne;dajegfortaltehamom denneideen,sattehanmegnedogsa:«DuMÅskrivedenne boken.»
Takktilassistentenmin,BrandiLomeli,forathunerhjernenmin.
JegvilgjernetakkeJustinSewellfradespair.com(etavde morsomstenettstedenejegnoengangharsett)forathanlot megvisetilderes«demotivasjonsposter»om«Ambisjon».
JegvilogsågjernetakkeCharlesPammentiBBC,JimBremnerogJoeZentneridesertusa.com,ogDaveFinn,forderes hjelpmedfaktaopplysningenemellomdeleneavboken.Sjelen somblelagtuttilsalgspåeBayogsvaretderfraerikkeoppdiktet.Flykirkegårdeneksisterervirkelig–ogdenuhyggelige historienomdeukrainskebarnasombletattframødrenepå grunnavorganerogkroppsdeler,ersann,noesomviseratfiksjonsåaltforofteerbareénrasjonaliseringunnavirkeligheten.
Livsloven
Annenborgerkrig,ogsåkjentsom«Heartland-krigen»,varen langogblodigkonfliktsombleutkjempetpågrunnavett enkeltstridsspørsmål.
Foråfåsluttpåkrigenbleensamlinggrunnlovstilleggkjent som«Livsloven»vedtatt.
Dettilfredsstiltehærenetilbådeabortmotstanderneogabortforkjemperne.
IfølgeLivslovenkanetmenneskelivikkerøresmellomunnfangelsesøyeblikketogbarnetstrettendefødselsdag.
Nårbarnetermellomtrettenogattenår,kanimidlertidenforeldervelgeå«abortere»etbarnmedtilbakevirkendekraft…
…pådenbetingelseatbarnetsliv«teknisksett»ikkeavsluttes.
Prosessensomgjørdetmuligbådeåavbryteetbarnslivogå holdedetilive,kalles«fragmentering».
Fragmenteringernåenvanligogakseptertpraksisisamfunnet.
Treeksemplarer
«Detvillealdriblinoesærligavmeguansett,mennåerdet statistisksettstørresjanseforatendelavmegvilbrukestil noebetydningsfulltetellerannetstediverden.Jegvilheller væredelvisbetydningsfullennhundreprosentubrukelig.» – samsonward
1–CONNOR
«Detfinnesstederdukangjemmedeg,»sierArianatilham, «ogensomersåsmartsomdeg,harenbrukbarsjansetilå overleve.»
Connorerikkesåsikker,mennårhanserinniøynenetil Ariana,forsvinnertvilen,ihvertfallenlitenstund.Øynene hennesharenvakkerfiolettnyansemedislettavgrått.Hun erenskikkeligmoteslaveogskaffersegalltiddennyestepigmentinjeksjonsåfortdenerblittpåmoten.Connorharaldri værtopptattavsånt.Hanharalltidlattøynenefåbeholdeoriginalfargen.Brune.Hanharaldrifåttsegnoentatoveringer engang,somsåmangebarngjørmensdeersmånåfortiden. Denenestefargenihudenhanserbrunfargendenfåromsommeren,mennåinovemberhardenforlengstfalmet.Hanprøveråikketenkepåathanaldrivilfåopplevesommerenigjen. IhvertfallikkesomConnorLassiter.Hankanennåikketro athanienalderavseksteneriferdmedåblifratattlivet.
Arianasfioletteøynebegynneråskinnedadefyllesmed tårer,somtrillernedoverkinnenehennesnårhunblunker. «Connor,jegersåleifordet.»Hunholderrundtham,oget øyeblikkerdetsomomalteriorden,somomdeerdeto enestemenneskenepåJorda.IdetøyeblikketfølerConnorseg uovervinnelig,uangripelig…mensåslipperhuntaket,øyeblikketerforbi,ogverdenrundthamvendertilbake.Noken gangkjennerhanvibrasjoneneframotorveienunderdemhvor
bilenepassererutenåviteellerbrysegomathanerher.Igjen erhanbareenmerketgutt,enukeunnafragmentering.
Delave,håpefulleordeneArianasiertilham,hjelperikke nå.Hanhørerhenneknaptgjennomtrafikkstøyen.Dettestedethvordegjemmersegforverden,eretsåntfarligstedsom fårvoksnetilåristepåhodet,takknemligeforatderesegne barnikkeerdummenoktilåoppholdesegpåkantenaven motorveiovergang.ForConnorhandlerdetikkeomdumhet, ikkeengangomopprørstrang–dethandleromåkjenneat hanlever.Nårhansitterherpådennekanten,skjultbaket avkjøringsskilt,følerhansegmestvel.Jovisst,ettfeilplassert skritt,såblirhanveislakt.MenforConnorerlivetpåkanten velkjent.
Hanharaldritattmedsegnoenannenjentehit,mendethar hanikkefortaltAriana.Hanlukkerøynene,kjennervibrasjonenefratrafikkensomomdenpulserergjennomblodårene hans,somomdenerendelavham.Detteharalltidværtet brastedåsøketilfluktetteråhakrangletmedforeldrene,eller nårhanbarefølerseggenereltfrustrert.Mennåhandlerdet ikkelengerbareomfrustrasjon–ikkeengangbareomkranglingmedmorenogfaren.Deharikkenoemeråkrangleom. Foreldreneharskrevetunderpåordren–avtalenerinngått. «Viburderømme,»sierAriana.«Jegerogsådrittleialtsammen.Familienmin,skolen,altmulig.JegkunnetaenFUPog aldrisemegtilbake.»
Connorvurderertanken.Tankenpååstikkeavalenegjør hamvettskremt.Hansetterkanskjeoppenhardfasade,han oppførersegsomentøffingpåskolen–menårømmepå egenhånd?Hanvetikkeomhantørengang.MenhvisAriana blirmed,erdetnoeannet.Daerhanikkealene.«Menerdu det?»
Arianaserpåhammeddemagiskeøynenesine.«Klartdet.
Klartjeggjørdet.Jegkunnestikkeherfra.Hvisdubamegom det.»
Connorvetatdetteerstort.Årømmemedenfragger– det erekteforpliktelse.Athunvillegjørenoesåntgjørhammer rørtennhankanuttrykkeiord.Hankysserhenne,ogtiltross foraltsomforegårilivethans,følerConnorsegplutseligsom denheldigstefyreniverden.Hanholderhenne–kanskjelitt forhardt,forhunbegynneråvriseg.Detgjørbareathanfår lysttilåholdehenneendatettereinntilseg,menhankjemper imottrangenogslipper.Hunsmilertilham.
«FUP…»sierhun.«Hvabetyregentligdet?»
«Deteretgammeltmilitæruttrykkellernoe,»sierConnor. «Detbetyr’fraværendeutenpermisjon’.»
Arianatenkerpådetogsmiler.«Hmm.Heller’festuten plikter’.»
Connortarhenneihåndenogprøversågodthankanikke åklemmedenforhardt.Hunsaathunvilleblimedhvishan bahenne.Førstnåinnserhanathanfaktiskikkeharspurt ennå.
«Vildublimedmeg,Ariana?»
Arianasmilerognikker.«Såklart,»sierhun.«Klartjegvil det.»
ArianasforeldrelikerikkeConnor.«Viharalltidvisstathan villeblifragger,»kanhannestenhøredemsi.«Duskulleholdt degunnadenLassiter-gutten.»Dekaltehamaldri«Connor». Hanvaralltid«denLassiter-gutten».Detrordeharretttilå dømmehambarefordihanharværtinnogutavdisiplinærskolen.
Likevelstanserhanetstykkefradøradahanfølgerhenne hjemdenkvelden,ogstårgjemtbakettremenshungår inn.Førhantarfattpåhjemveien,tenkerhanpåatdet
nåkommertilåblidagligdagsfordembeggeågjemme seg. Hjemme.
Connorlurerpåhvordanhankankallestedethanborfor hjemme,nårhanerpånippettilåblikastetut–ikkebarefra stedethvorhansover,menfrahjertettildemsomliksomskal væregladiham.
FarenhanssitterienstologserpånyhetenedaConnor kommerinn.
«Hei,pappa.»
Farenpekerpåetellerannetblodbadpånyhetene.«Klappereigjen.»
«Hvavarmåletdennegangen?»
«DesprengteenOldNavy-butikkpåkjøpesenteretiNorth Akron.»
«Hmm,»sierConnor.«Skulletrodehaddebedresmak.» «Jegsynesikkedeternoemorsomt.»
ConnorsforeldrevetikkeatConnorvetathanskalfragmenteres.Detvaregentligikkemeningenathanskullefåvite det,menConnorharalltidværtgodtilåfåredepåhemmeligheter.Fortreukersiden,menshanletteetterenstiftemaskinpåhjemmekontorettilfaren,fanthannoenflybillettertil Bahamas.DeskullepåfamilieferieetterThanksgiving.Men detvarettproblem:Detvarbaretrebilletter.Tilmoren,faren, lillebroren.Ingenbilletttilham.Førsttenktehanbareatbillettenlåetannetsted,menjomerhantenktepådet,desto pussigerevirketdet.DermedletteConnorlittnøyeremens foreldrenevarute,ogdafanthanden.Fragmenteringsordren.Denvarunderskrevetpågammeldagsvisitreeksemplarer.Denhvitekopienvaralleredeborte–hosmyndighetene. DengulekopienskullefølgemedConnortilslutten,ogden
rosaskulleblihosforeldrene,sombevispåhvadehaddegjort. Kanskjedekomtilårammedeninnoghengedenoppved sidenavskolebildetfraførsteklasse.
DatoenpåordrenvardagenførturentilBahamas.Han skullesendestilfragmentering,ogdeskulledrapåferiefor åfølesegbedre.UrettferdighetenidethaddegittConnor lysttilåknusenoe.Dethaddegitthamlysttilåknuseen heldel–menhanhaddeikkegjortdet.Forengangsskyld haddehanbehersketseg,ogbortsettfraetparslåsskamperpåskolensomikkevarhansskyld,holdthanfølelsene sineskjult.Hanholdtdethanvissteforsegselv.Allevisste atenfragmenteringsordreikkekunnegjøresom,sååskrike ogslåssvilleikkeforandrenoe.Dessutenfanthanenviss maktivisshetenomforeldreneshemmelighet.Nåvarstikkenehankunnegidemsåmyemereffektive.Somdendagen hanhaddemedblomsterhjemtilmorenoghungråtiflere timer.Somnaturfagsprøvenhankomhjemmedetteråha fåttBpluss.Denbestekarakterenhannoenganghaddefått inaturfag.Hangadentilfarensin,somblekritthvitifjesetdahansåden.«Se,pappa,karakterenemineblirbedre. Innensemestereterover,kanjegtilogmedklareåkomme megopppåenAinaturfag.»Entimeseneresattfarenien stol,fremdelesmedprøvenihånden,ogstirrettomtiveggen.
Connorsmotivasjonvarenkel.Fådemtilålide.La demvitehelerestenavlivethvilkenfrykteligfeildehadde begått.
Mendetvaringengledeidennehevnen,ognå,etteråha gnidddetiansiktetpådemitreuker,følerhansegikkenoe bedre.Motsinviljeharhanbegyntåsynessyndpåforeldrene, ogdenfølelsenhaterhan.
«Erjegforsentutetilmiddag?»
FarenfjernerikkeblikketfraTV-en.«Morendinsatteigjen enporsjontildeg.»
Connorgårmotkjøkkenet,menpåhalvveienhørerhan: «Connor?»
Hansnursegogseratfarenserpåham.Ikkebareser,men stirrer. Nåfortellerhanmegdet, tenkerConnor. Nåfortellerhanatdeskalsendemegtilfragmentering,såbryterhan sammenigråtoghulkeromhvorveldig,veldig,veldigleiseg hanerforaltsammen. Gjørhandet,kandetfaktiskhende atConnorgodtarunnskyldningen.Hanvilkanskjetilogmed tilgiham,ogsåfortelleathanikkehartenktåværehernår Ungpolkommerforåhenteham.Mendetenestefarentilslutt sier,er:«Låsteduetterdegdadukominn?»
«Jegskalgjøredetnå.»
Connorlåserdøra,sågårhanpårommetsitt.Hanharikke lengernoelystpåmatensommorenharsattigjentilham.
KlokkatopånattentarConnorpåsegsvarteklærogfylleren ryggsekkmedtingsomvirkeligbetyrnoeforham.Hanhar ogsåplasstiltreskiftmedklær.Hansynesdeterutrolighvor litesomegentligerverdtåtamedsegnåraltkommertilalt.
Minner,fordetmeste.Påminnelseromentidføraltgikkså galtmellomhamogforeldrene.Mellomhamogrestenavverden.
Connorkikkerinnomrommettilbrorenogvurdererå vekkehamforåtafarvel,menkommerfremtilatdetikkeer noengodidé.Hansmygersegstilleutinatten.Hankanikke tasykkelen,fordenharhaninstallertentyverisikringmed GPSpå.Connorharaldritenktpåatdetkunneværehanselv somvillestjeleden.MenArianaharsyklertildembegge.
Arianashusliggertjueminuttersgangeunna,hvismantar denvanligeveien.IOhiosforstedergårgatenealdriirettelin-
jer,såistedentarhandenmerdirekteveiengjennomskogen ogerfremmepåtiminutter.
HjemmehosArianaerdetmørkt.Dethaddehanregnet med.Detvillehaværtmistenkelighvishunhaddeholdtseg våkenhelenatten.Bedreålatesomhunsover,slikathunikke vekkermistanke.Hanholdersegetstykkeunnahuset.Hagen ogverandaenerutstyrtmedbevegelsessensorersomslårpå lysetnårnoekommerinnenforrekkevidde.Meningeneratde skalskremmebortvilledyroginnbruddstyver.ArianasforeldreeroverbevistomatConnorerbeggedeler.
Hanfinnerfremmobilenogringerdetvelkjentenummeret. Derhanståriskyggeneiutkantenavhagenpåbaksidenav husetkanhanhøredenringepårommethennesiannenetasje. Connorskyndersegåbryteforbindelsenogtrekkerseglenger inniskyggene,avfryktforatArianasforeldreskalkikkeutav vinduet.Hvaerdethuntenkerpå?Arianaskullejolamobilen ståpålydløs.
Hangårienstorbuelangskantenavhagen,langtnokunna tilikkeåutløsesensorene.Enlampeslårsegpådahangåropp påverandaen,mendeterbareArianasromsomvenderden veien.Etternoensekunderkommerhuntildøra,menåpner denikkesåmyeathunkankommeutellerhankangåinn.
«Hei,erduklar?»spørConnor.Deterhunåpenbartikke; hunharpåsegenmorgenkåpeoversatengpyjamasen.«Duhar velikkeglemtdet?»
«Nei,nei,jegharikkeglemtdet…»
«Skynddeg,da!Joforterevikommerossbortherfra,desto størreforsprangfårviførnoenmerkeratvierborte.»
«Connor,»sierhun.«Altså,greiaer…»
Ogsannhetenertydeligistemmenhennes,ihvoranstrengendedeterforhennebareåsinavnethans,idenunnskyldendedirringensomhengeriluftasometekko.Noemer
behøverhunikkeåsi,forhanskjønnerdet,menhanlarhenne sidetlikevel.Forhanserhvorvanskeligdeterforhenne,og hanvilatdetskalværedetogså.Hanvilatdetskalværedet vanskeligstehunnoensinnehargjortihelesittliv.
«Connor,jegvilvirkeligværemed,absolutt…mendetpasserbaresådårligformegnå.Søsterenminskalgifteseg,og duvetjoathunharvalgtmegtilåværebrudepike.Ogsåer detskolen.»
«Duhaterskolen.Dusaatduskullesluttenårdublirseksten.»
«Atjegkansluttetidlighvisjegbestårenprøve,»sierhun. «Deterikkedetsamme.»
«Sådablirduikkemed?»
«Jegvilgjerne,jegvilveldig, veldig gjerne…menjegkan ikke.»
«Såaltvisnakketomfør,varbareløgn.»
«Nei,»sierAriana.«Detvarendrøm.Virkelighetenkomi veien,bare.Ogårømmeløseringenting.»
«Årømmeerdenenestemåtenjegkanreddelivetpå,»freserConnor.«Jegskalsnartfragmenteres,itilfelleduharglemt det.»
Hunrørerforsiktigvedansiktethans.«Jegvetdet,»sier hun.«Mendetskalikkejeg.»
Såbliretlysslåttpåøverstitrappen,ogpårefleksskyver Arianadøraigjennoencentimeter.
«Ari?»hørerConnormorenhennessi.«Hvaskjer?Hva gjørduveddøra?»
Connorryggerutavsyne,ogArianasnursegogseropp trappen.«Ingenting,mamma.Jegsyntesjegsåencoyotefra vinduetogvillebaresjekkeatkatteneikkevarute.»
«Katteneerheroppe,vennenmin.Lukkdøraoggåoglegg degigjen.»
«Såjegeraltsåencoyote,»sierConnor.
«Hysj,»sierArianaogskyverdøraigjentilåpningenbare erensmalglipeoghanikkekansemerennkantenavansiktet hennesogettfiolettøye.«Duklareråkommedegunna,deter jegsikkerpå.Ringmegsåfortduerettrygtsted.»Sålukker hundøra.
Connorblirståendederenlangstund,helttillysetslokner. Åværealenehaddeikkeværtendelavplanenhans,menhan skjønneratdetburdehaværtdet.Fradetøyeblikketforeldrenehansskrevunderpådepapirene,harConnorværtalene.
Hankanikketatog,hankanikketabuss.Joda,hanharpengernok,mendeteringenavgangerførnestemorgen,oginnen davildeleteetterhampåalleopplagtesteder.Fraggerepå rømmenersåvanlignåfortidenatdetfinnesegneteammed betjenterfraUngpolsomhartiloppgaveåfinnedem.Politiet hargjortdettilenkunst.
Hanvetathanvillekunneforsvinneienstorby,forderer detsåmangeansikteratmanaldriserdetsammetoganger. Hanvetathanogsåkanforsvinneutepålandet,hvordeter færrefolkoglangtmellomhusene.Hankunneslåsegnedi engammellåvehvoringenvillefinnepååleteetterham.Men Connorinnseratpolitietantakelighartenktpådetallerede. Deharantakeligforvandletallegamlelåvertilrottefellersom smekkerigjenforåfangeungdommersomham.Ellerkanskje hanbareerparanoid.Nei,Connorvetatsituasjonenhanskreverforsiktighet–ikkebareinatt,mendenestetoårene.Når hanfylleratten,vilhanværetrygg.Etterdetkandeselvfølgeligsettehamifengsel,dekanstillehamforretten–mende kanikkefragmentereham.Trikseteråoverlevesålenge.
Nedevedmotorveienerdetenrasteplasshvorlastebilsjåførerkanovernatte.DitgårConnor.Hantenkerathankan
smygeseginnbakiensemitrailer,menhanoppdagerfortat sjåføreneholderlastensininnelåst.Hanforbannersegselvfor athanikkevarforutseendenoktilåtenkepådet.Åtenke fremoverharaldriværtblantConnorssterkesider.Hadde detværtdet,villehankanskjeikkehahavnetideforskjellige situasjonenesomharplagethamdesisteparårene.Situasjonersomharstemplethamsom«vanskelig»og«risikoutsatt», ogtilsluttdettesistestempelet,«fragmentering».
Detståromlagtjuetrailereparkertpårasteplassen,ogdet erengodtopplystkaféderhvordetsitterseks–sjusjåførerog spiser.Klokkaer03.30pånatten.Tydeligvisharlastebilsjåførersineegnebiologiskeklokker.Connoriakttaromgivelsene ogventer.Så,rundtkvartpåfire,svingerenpolitibilstilleinn pårasteplassen.Ingenblålys,ingensirene.Denkretsersakte rundtplassensomenhai.Connortrorhankanholdeseg skjult,helttilhanserendaenpolitibilsvingeinn.Plassenerfor opplysttilatConnorkangjemmesegiskyggene,oghankan ikkestikkeavutenåblisettidetklaremåneskinnet.Denene patruljebilensnuridenandreendenavplassen.Ometsekund vilfrontlyktenelyserettpåham,såhanrullerunderentrailer ogberenbønnomatpolitifolkeneikkeharsettham.
Hanserutpåhjulenetilpatruljebilenidetdenrullersakte forbi.Pådenandresidenavattenhjulerenpassererdenandre patruljebilenimotsattretning. Kanskjedettebareerenrutinekontroll,tenkerhan. Kanskjedetikkeermegdeseretter. Jo merhantenkerpådet,destomeroverbevistblirhanomatdet måværesånn.Dekanumuligviteathanerborteennå.Faren hanssoversomenstein,ogmorenkikkeraldriinnomrommet tilConnoromnattenlenger.
Menfremdeleskretserpolitibilenepåparkeringsplassen. FragjemmestedetundertrailerenserConnoratdørapå førersidenavenannenattenhjulerståråpen.Nei–deterikke
døratilføreren,deterdøratildenlillesovenisjenbakførerhuset.Ensjåførkommerut,strekkersegoggårmottoalettene. Døralarhanståpågløtt.
PåbrøkdelenavetsekundtarConnorenavgjørelse,løper fremfragjemmestedet,overparkeringsplassenogborttiltraileren.Grusenspruterfraføttenehans.Hanvetikkehvorpolitibileneerlenger,mendetspilleringenrolle.Hanharbestemt segforågjøredette,ognåmåhangjennomføre.Dahannærmersegdøra,serhanlysstrålenefrapolitibilensveipemotham ienbue,stadignærmere.Hanhoggertakidøratildetlille soverommet,kasterseginnogdrarigjendøraetterseg.
Hansettersegpåensengsomikkeersåmyestørreennen barnesengogblirliggendeoghiveetterpusten.Hvagjørhan nå?Sjåførenkommersnarttilbake.Connorharkanskjefem minutterhvishanerheldig,ettminutthvishanikkeerdet. Hankikkerundersenga.Deterplassnoktilågjemmesegder, mendenersperretavtobagerfulleavklær.Hankunnedra demut,presseseginnogdradempåplassigjen.Sjåførenville aldrimerkeathanerder.Menalleredeførhanrekkeråfåut denførstebagen,gårdøraopp.Connorbarestårder,uteav standtilåreageredasjåførenstrekkerseginnforåtajakken sinogfårøyepåham.
«Helsike!Hvemerdu?Hvafaengjørduitrailerenmin?»
Enpolitibilglirsakteforbibakham.
«Værsåsnill,»sierConnor.Stemmenerplutseligpipeteslik denvarførhankomistemmeskiftet.«Værsåsnill,ikkesidet tilnoen.Jegmåkommemegbortherfra.»Hanstikkerhånden nediryggsekken,roterrundtogfinnerfremenbunkesedler fralommeboken.«Vilduhapenger?Jegharpenger.Jegkan gidegaltjeghar.»
«Jegvilikkehapengenedine,»siertrailersjåføren.
«Neivel,hvavilduhada?»
Selvidetsvakelysetmåsjåførenhasettpanikkeniøynene tilConnor,menhansierikkeetord.
«Værsåsnill,»sierConnorigjen.«Jeggjørhvasom helst…»
Sjåførenserpåhamitaushetenlitenstundtil.«Sierdu det?»sierhantilslutt.Sågårhaninnoglukkerdørabakseg. Connorlukkerøyneneogvågerikkeåtenkepåhvahan nettoppharrotetsegoppi.
Trailersjåførensettersegvedsidenavham.«Hvaheterdu?» «Connor.»Såinnserhanetøyeblikkforsentathanburde haoppgittfalsktnavn.
Sjåførenklørsegiskjeggstubbenogtenkersegomlitt.«La megvisedegnoe,Connor.»HanstrekkersegoverConnorog henter,avalleting,enkortstokkienlitenposesomhengerved sidenavsenga.«Hardusettnoesåntfør?»Sjåførentarkortstokkenogstokkerdenelegantmedbareénhånd.«Ikkeverst, hva?»
Connorvetikkehvahanskalsi,såhanbarenikker.
«Hvameddette?»Sjåførentarettenkeltkortogfårdettilå forsvinneiløselufta.SåstrekkerhansegfremogtrekkerkortetrettoppavConnorsskjortelomme.«Liktedudet?»
Connorlernervøst.
«Menvetdu,detriksenedunettoppså?»Sjåførensier:«Det varikkejegsomgjordedem.»
«Jeg…skjønnerikkehvadumener.»
Trailersjåførenbretteroppermetogavsløreratarmen hanhaddeutførtkorttriksenemed,vartransplantertpåved albuen.
«Fortiårsidensovnetjegbakrattet,»siertrailersjåføren. «Storulykke.Jegmistetenarm,ennyre,ogetparandreting. Menjegfikknyedeler,ogklartemeg.»Hanserpåhendene sine,ognåserConnoratkortspillhåndenerlittannerledes.
Denandrehåndentilsjåførenhartykkerefingre,oghudener littmørkere.
«Så,»sierConnor,«dufikkikkenyekortpåhånden,du fikkkortpåennyhånd.»
Trailersjåførenler,såblirhanstilleenlitenstundmenshan serpådennyehånden.«Dissefingrenekunnetingsomresten avmegikkekunne.Muskelminnekallesdet.Ogdetgårikke endagutenatjeglurerpåhvilkeandreutroligetinggutten someidedennearmenkunne,førhanblefragmentert…hvem hanennvar.»
Trailersjåførenreiserseg.«Duvarheldigsomkomtilmeg,» sierhan.«Detfinnestrailersjåførerderutesomvilletattaltdu haråtilbyogsåangittdeglikevel.»
«Ogduerikkesånn?»
«Nei,jegerikkedet.»Hanstrekkerfremhånden–den andre hånden–ogConnortarden.«JosiasAldridge,»sier han.«Jegskalnordover.Dukanfåsittepåtildetblirmorgen.»
Connorblirsålettetathanmisterpusten.Hanklarerikke åsitakkengang.
«Densengadererikkeverdensmestbehagelige,»sierAldridge,«mendengjørnytta.Fådeglittsøvn.Jegmåbaregå ogleggeenkabel,sådrarvi.»Sålukkerhandøra,ogConnor høreratskritteneforsvinneriretningtoalettene.Connorslapperendeligavogbegynneråkjennehvorslitenhanfaktisker.
Trailersjåførensaikkehvorhanskulle,barehvilkenretning, ogdeterheltgreit.Nord,sør,øst,vest–detspilleringenrolle sålengedetervekkherfra.Ogetterdet?Vel,førstmåhan kommeseggjennomdenneførsteetappenførhanbegynnerå tenkepåneste.
EtminuttsenereharConnoralleredebegyntådøsedahan hørerroputenfor.
«Vivetatduerderinne!Komutnå,såblirduikkeskadet!»
Connorshjertesynkernedimagenpåham.JosiasAldridge hartydeligvisutførtendaettriks.HanhargjortConnorsynligforpolitiet.Abrakadabra.Reisenervisstoverførdenidet heletattharbegynt,såConnorskyveroppdøraogsertrepolitimennfraUngpolmedhevedevåpen.
Mendeterikkehamdesikterpå. Faktiskstårdemedryggentil.
Midtimothamsvingerførerdøraopppåtrailerenhan haddegjemtsegunderbarenoenminuttertidligere,ogengutt kommerfremfragjemmestedetbakdettommeførersetetmed hendeneiværet.Connorkjennerhamigjenmedengang.Det erengutthankjennerfraskolen.AndyJameson.
Herregud,skalAndyogsåtilfragmentering?
Andyharetskremtuttrykkiansiktet,menunderdetligger noeendaverre.Etuttrykkavtotaltnederlag.DeterdaConnorinnserhvoridiotiskhanoppførerseg.Hanhaddeblittså overrasketavdennevendingenathanfremdelesbarestårder, heltåpenlystsåallekanseham.Detvilsi,politimenneneser hamikke.MenAndygjørdet.HanfårøyepåConnor,holder blikkethans,bareetsekund…
…ogidetsekundetskjerdetnoebemerkelsesverdig.
DetfortvilteuttrykketiansiktettilAndyblirplutselig erstattetavenstålhardbesluttomhetsomgrensertiltriumf. Hanserfortenannenveiogtaretparskrittførpolitietgriper ham– bort fraConnor,slikatpolitietfremdelesharryggentil ham.
Andyhaddesettham,menikkeavslørtham!OmAndyikke harnoeannetetterdennedagen,vilhanidetminstehadenne lilleseieren.
Connorlenerseginniskyggeneitrailerenogdrardøra sakteigjen.UtenforførerpolitietAndybortmensConnorleggersegnedigjen,ogtårenekommerlikebråttsomenregnskur
omsommeren.Hanvetikkeriktighvemhangråterfor–for Andy,forsegselv,forAriana–ogdetathanikkevetdet,gjør bareattårenestrømmerendastriere.Istedenforågnidembort larhandemtørkepåkinneneslikhanpleideågjøredahan varlitenoggråtpågrunnavnoesomvarsåubetydeligatdet villeværeglemtnestemorgen.
Trailersjåførenkikkerikkeinnomham.IstedenhørerConnormotorenstarteogkjennerattrailerenbegynneråkjøre. Desvakebevegelsenebysserhamisøvn.
RingelydenfraConnorsmobiltelefonvekkerhamfraendyp søvn.Hankjempermotbevisstheten.Hanviltilbaketildrømmen.Denhandletometstedhanvarsikkerpåathanhadde vært,menhankunneikkeriktighuskenår.Hanvarien hyttepåenstrandsammenmedforeldrene,førbrorenble født.Connorhaddetråkketgjennomenmorkenplankepå verandaen,ogbeinethaddehavnetinoespindelvevsåtyktat detføltessombomull.Connorhaddeskreketogskreketav smerte,ogavredselfordegigantiskeedderkoppenesomhan varbomsikkerpåatvillegnageavhambeinet.Menlikevelvar detteengoddrøm–etgodtminne–forfarenhansvarderog kunnedrahamløsogbærehaminn,hvordebandasjertebeinetogplassertehamvedildenmedetglasssidersomvarsåfull avsmakathanennåkunnekjennedenpåtunganårhantenkte pådet.Farenfortaltehamenhistoriesomhanikkekanhuske lenger,mendetgjørikkenoe.Detvarikkeselvehistorien,men tonenistemmenhans,sombetyddenoe,enmild,buldrende baritonlikeberoligendesombølgersomrullermotstranden. VesleConnordrakksiderensin,lenteseginntilmorenoglot somomhansovnet,mendethanegentliggjorde,varåprøveå smeltesammenmedøyeblikketogfådettilåvareevig.Idrømmengjordehanvirkeligdet.Helehansvesenstrømmetned
isiderkruset,ogforeldrenesattedetforsiktigpåbordet,nær nokildentilåholdedetvarmtforalltid.
Tåpeligedrømmer.Selvdegodeerdårlige,fordeminner degomatvirkelighetenikkekanmålesegmeddem.
Mobilenringerigjenogjagerbortdesisteresteneavdrømmen.Connorerpånippettilåsvare.Detersåmørktisovekupeenitrailerenathanførstikkeskjønnerathanikkeligger isinegenseng.Detenestesomredderham,erathanikkekan finnemobilenogmåslåpålyset.Dahanoppdagerenveggder nattbordetburdehavært,skjønnerhanatdetteikkeerrommethans.Mobilenringerigjen.Dakommeralttilbaketilham, oghanhuskerhvorhaner.Connorfinnermobileniryggsekken.Påskjermenstårdetatdeterfarensomringer.
Nåvetaltsåforeldreneathanerborte.Trordevirkeligat hanviltatelefonen?Hanventertilsvarerenslårinn,såskrur hanavmobilen.Armbåndsuretviseratklokkaer07.30.Han gnirsøvnenutavøyneneogprøveråberegnehvorlangtdeer kommet.Trailerenbevegersegikkelenger,mendemåhakjørt minsttrettimilmenshansov.Deterengodstart.
Detbankerpådøra.«Komut,gutt.Turenerover.»
Connorklagerikke–detvarfantastiskraustavtrailersjåførenågjøredethangjorde.Connorvilikkebehamomnoe mer.Handytteroppdøraoggårutforåtakkemannen,men deterikkeJosiasAldridgesomstårutenfor.Aldridgestårnoen meterunna,iferdmedåblipåsatthåndjern,ogforanConnor stårenpolitimann:enbetjentfraUngpolmedetsmilsåbredt somenlåvedør.TimeterunnastårConnorsfar,fremdelesmed mobiltelefonenhannettopphadderingtfraihånden.
«Deterover,guttenmin,»sierfaren.
DetgjørConnorrasende. Jegerikkeguttendin! harhanlyst tilårope. Jegsluttetåværeguttendindaduskrevunderpå fragmenteringsordren! Mensjokketgjørhamstum.
DethaddeværtutroligdumtavConnorålamobiltelefonenværepåslått–detvarslikdehaddesporetham–og hanlurerpåhvormangeandreungdommersomblirtattpå grunnavsinegenblindetillittilteknologien.Connorskal ihvertfallgåsammeveisomAndyJameson.Hanvurderer situasjonenraskt.Trailerenerblittvinketinntilkantenav motorveienavtobilerfratrafikkpolitietogenfraungdomspolitiet.Bilenefykerforbii110,intetanendeomdetlilledramaetsomutspillersegpåveiskulderen.Connortarenlynrask avgjørelseogstikkerav.Handytterpolitimannenmottrailerenogløperoverdentravlemotorveien.Villedeskyteenubevæpnetguttiryggen,undrerhan,ellervilledeskytehami beinaforåsparedevitaleorganene?Bilenevikerunnarundt hamderhanløpermidtpåmotorveien,menhanbarefortsetter.
«Connor,stopp!»hørerhanfarenrope.Såhørerhanet skudd.
Hankjennersammenstøtet,menikkeihuden.Kulaborer seginniryggsekken.Hansersegikketilbake.Dahankommerfremtilmidtstripen,hørerhanendaetskudd,ogenliten blåflekkdukkeropppåmidtdeleren.Deskytermedbedøvelsesammunisjon.Devilikkedrepeham,deprøverbareåuskadeliggjøreham–ogmedbedøvelseskulerhardesannsynligvis langtfærrehemningerennmedskarpammunisjon.
ConnorspringerovermidtdelerenogoppdagerathanhavneriveienforenCadillacsomikkehartenktåstoppefor noe.Bilensvingerforåunngåham,ogtakketværerenflaks harConnorfartnoktilathanhavnernoencentimeterutenfor Cadillacensbane.Sidespeilettrefferhamhardtisidenførbilen stansermedethvinsådenskarpestankenavbrentgummi riverineseborene.MensConnorholdersegtildeverkende ribbeina,serhannoensomkikkerutpåhamfrabaksetetgjen-
nometåpentvindu.Deterengutt,kleddheltihvitt.Gutten ervettskremt.
Politieteralleredevedmidtdeleren,ogConnorserinni øynenepådenneskremteguttenogskjønnerhvahanmå gjøre.Deterpåtidemedendaenlynraskavgjørelse.Han strekkerarmeninngjennombilvinduet,trekkeropplåsenog åpnerdøra.
2–RISA
Risagårfremogtilbakebakscenenmenshunventerpåsintur vedpianoet.
Hunvetathunkunnespiltsonatenisøvne–faktiskgjør hunoftedet.Mangenettervåknerhunogkjennerfingrene spillepålakenet.Hunhørermusikkenihodet,ogdenfortsetteråspillenoensekunderetterathunvåkner,mensåforsvinnerdeninattenogetterlaterikkeannetennfingrenesom trommerpålakenet.
Hun må kunnesonaten.Det må fallehennelikelettsomå puste.
«Deterikkenoenkonkurranse,»sierMr.Durkinbestandigtilhenne.«Deteringenvinnereellertapereiensolokonsert.»
MenRisavetbedre.
«RisaWard,»roperinspisienten.«Duerneste.»
Hunrullermedskuldrene,retterpåspennenidetlange, brunehåretoggårutpåscenen.Applausenfrapublikumer høflig,ikkenoemer.Noeavdenerekte,forhunharfaktisk vennerderute,oglæreresomvilathunskallykkes.Menfor detmesteerdetpliktskyldigapplausfraetpublikumsomventerpååbliimponert.