Skip to main content

Natascha Kampusch 10 år i frihet

Page 1


Tiårifrihet

NataschaKampusch

Isamarbeidmed HeikeGronemeierogCorinnaMilborn

Tiårifrihet

OversattavUteNeumann,MNO

NataschaKampusch

Originalenstittel: TenYearsofFreedom OversattavUteNeumann

©2015byNataschaKampusch

Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2016

ISBN978-82-02-51036-7

1.utgave,2.opplag2016

Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:KristofGyselinck

Sats:Type-itAS,Trondheim2016

Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2016

Satti9,75/14,4pkt.Sabonogtryktpå80gHolmenBookCream1,6.

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

Dennebokaertilalledetaprekvinnenesomkjemperforå væreuavhengigoghåperpåetfritt,selvbestemtliv.Ogtilalle demsomhargreidåfinneenutveiientilsynelatendehåpløs situasjon.

Dessutendedisererjegbokatilallesomharværtutsattfor grusomvoldogmisbrukibarndommenogaldrifåtthjelp utenfra.Jeghåperatdeendagskalgreieåovervinnesmertenogfinnesegselv.Ikkegiopp,selvomveiensomligger forandeg,seruttilåværelang.Merennnoeannetharde sistetiårenevistmegatfrihetbegynnerisjelenogbrerseg sakteutover.

Innhold

Prolog ....................................

Kapittel1

Mellom«KasparHauser»ogverdenssensasjon

Deførsteukeneimittnyeliv ....................

Kapittel2

«Hvordanhardudet,NataschaKampusch?»

Intervjuet .................................

Kapittel3

Tilnærmingioffentlighetenssøkelys

Foreldrenemine,medieneogjeg .................

Kapittel4

«Gåutogdans,da!»

Kampenfornormalitet ........................

Kapittel5

Sattutavspill

Denvanskeligesøkenetterenoppgave

Kapittel6

3096dager

Bokamiblirfilm ............................

Kapittel7

«Kanskjesprengerjegdetiluftenendag.»

HusetiStrasshof ............................

Kapittel8

«Etspørsmålomanstendighet»

MittengasjementiSriLanka ....................

Kapittel9

Fangetienloop

«Natascha-gate» ............................

Epilog. .................................... Kronologiskoversiktoverhendelsene

Prolog

Tropådegselv,duerverdifull.Trøstdegmedataltkommer tilåblibra.Værsterk.

Holdut,duklarerdet.Duskalfådinbelønning.Vær modig.Deteralltidhåp.

Gialdriopp!Stolpådegselv!Tropåfremtiden.

Altkommertilåordneseg.Detgårbra!

Nårdubestemmerdegfornoeogjobberhardt,kommer dutilå nåmåletditt.Deteringentingsomkandrepedeg. Værtapper.Altdetandregjørmotdeg,erikkedittproblem, frigjørdeg.

Duskalfålønnforstrevet.Tilsluttfårdudet alltidsom duvil.Detsomikkedreperdeg,gjørdegsterkere.

Veientilmåleterkanskjetung,mendetgårlettereforhvert skritt!

Dutåleralthvisdumå.Hvishanriverdegistykkereller erslempåandremåter,erdetikkedittproblem,deterhans!

Detteskrevjegmensjegbleholdtfanget.Jegskrevsetningene (medenrekkerettskrivnings-ogtegnsettingsfeil)påbaksidenavenveggkalender,medfargeblyanterimangeforskjelligefarger.Desetningenesomvarspesieltviktigeformeg, sattejegringrundtitillegg.Håndskriftenminvarlittklossete.Detvarikkemyeplasspåarket,såsetningeneoglinjene

gikkoverihverandre,akkuratsomaltannetfløtsammeni detbittelillerommet.Dagognatt,minutterogtimer,lysog mørke.Drømmerogvirkelighet,anspentvåkenhetogurolig søvn.Etliv,stuetsammenpånoenfåkvadratmeter,omringetavtykke,massivemurer.Umuligåfinneogkanskjeogså glemtforlengst,slikovergriperenheletidenvillehamegtil åtro.

Dajegskrevdisselinjene,varjegtiellerelleveårgammel, jegerikkeheltsikker.Jegvaroverbevistomatdisseordene ogsetningenesomskullegimegstyrke,barekomtilåha betydningformegdernede,ifangehulletmitt.Atdeville hjelpemeggjennomdeårenejegbleholdtfanget,uansett hvorlengefangenskapetvarte.Atdekunnehjelpemegmed ådistanseremegfraovergriperenogovergrepet,uansetthva hangjordemotmeg.Dengangentroddejegikkeatdissesetningenekomtilåbetynoeformegenenestedagetterfangenskapet.Mendajegbefriddemegselv,bledehalvmeter tykkeveggeneavmurbrokker,betongogmetallerstattetav andrevegger.Deerlangtmergjennomskinnelige,ogtilsynelatendeogsålettereåforsere.Mentildagsdatoharjegennå ikkeklartåfinneveienut.Ogsåfordidetheletidenkommertilnye.Somringvollersomstadigsetternyegrenserfor minnyvunnefrihet,somjeghaddesåstoreforventningertil ogsomvirketsåuendeliggodogvakkerdajegsattfanget. Detteermurerjegkanhamreløspåsåmyejegorker,utenat degiretter.Begrensningersomersåtilfeldigeatjegikkehar funnetnoenmåteåovervinnedempå.Kampenmotdemhar heletidenhindretmegiminutvikling,imittforsøkpååforsonemegmedlivet–medmittliv.

Mangeavdissemurenevardetpublikumsombygdegjennomeninteressesomvoksteutoverallegrenser.Detvarmye

empatiogoppriktigmedfølelse,mendetvarogsåmanglende finfølelseogsensibilitetforetikkogmoralogbehovenetilet offer.Jegvartrossaltetoffer,selvomjegaldrihaddeønsket det.Imedfølelsenblandetdetsegetterhvertkravogforventninger,kjensgjerningersomigrunnenvarugjendrivelige,ble fortrengtavspekulasjonerogufineteorier.Mangeavdem sombeskjeftigetsegmedsakenellerjobbetmeddenetterat jegrømte,såikkemenneskenebak,desåbaresittsnitttilå bliberømt,selvomdetkunvariformavdenrasktminkende berømmelsensomfølgermedettenesteintervju.

Sånnsetterdetteensakmedmangeofre,bådedirekteog indirekte.Noenavdisseofreneerforeldrenemineogresten avfamilien.Jegvetatdegikkgjennomethelveteiløpetav deåtteogethalvtårenejegbleholdtfanget,pintavselvbebreidelserogmaktesløshet.Deblemøttmedanklagerog beskyldninger,medmistroiskskulendeblikk.Devarrevet mellomhåpogresignasjonogbleføyeligeofreformediene ikampenomdenultimateinnsidehistorien.Ogsåvardet klassekameratenemine,somisjokklaskyldenpåsegselv ogvarreddeforatnoelignendeskulleskjemeddem.Ogde mangeetterforskerneogkommisjonene,pressetomålevere resultaterselvomdepraktisktaltstoutenspor.Detvarprestasjonsangst,faktiskefeilvurderinger,stadignyeteorierom minforsvinningellermintidifangenskap–enlapskaussom haretterlattsegendårligsmakimunnenpåmange,helttili dag.Selvblejegenoffentligperson,ikkefordijegalltidhar ønsketdet,menfordi«Kampusch-saken»aldriharfåttlovtil åhvile.Konspirasjonsteoretikere,journalister,ekteogselvoppnevnteetterforskere,politikereogrettsvesenet–allehar demeletsinegenkakeogmisbruktmegtilformålsomjeg ikkehaddekontrollover,drevetavmotiversomgjerneikke

bleavslørtføretterpå.Oftevarønskeromoppklaringogforsvaravofferetsinteresserbareetskalkeskjul.

Jegharblittbeskyldtforåhaplanlagtbortføringenselv, forådekkemuligemedsammensvorne,forålyve,druknei selvmedlidenhetogværeuteetteråtjenepengerpåenhistoriesomumuligkanhaskjeddpådenmåtenjegsåmangegangerharforklart.Etoffersomharværtgjennometmangeårig mareritt,serganskeannerledesutennmeg,fikkjeghøre.

JeghaddenokavtidtilåforberedemegtildagX,selv omdetvarmyesomgikkannerledesennjegtroddeogtok megfullstendigpåsenga.Jegsatteikkeminlittilenukjent redningsmannelleretmirakel,menbefriddemegselvdajeg varklarfordetoganledningenbødseg.Jegbeholdtkontrollenognektetåakseptereminskjebne.Ideåtteogethalvt årenejegbleholdtfanget,spiltejegtilenvissgraddenrollenovergriperenhaddetiltenktmeg.Menjegaksepterteden aldrisomminlivsrolle.Jeggaaldriavkallpåminindreidentitet,jeglothamaldriknekkeviljenmin.Haddedetskjedd, villejegneppehaoverlevddisseårene.

Styrkensomgjordeatjegklarteåtilpassemegdensurrealistiskesituasjonen,bleforvandlettilnoenegativtdajeg rømte.Denblesettsometbevispåatdetumuligkunneha værtsåille.Istedetforågledesegpåminevegneoverat jegvarkommetnoenlundehelskinnetfradisselangeårene, handletdetnåomåbrytemegned.Stemningenrundt«mirakeletiStrasshof»bikketoverimisunnelse,nagogtildels utilslørthat,somsloimotmegfranettetsbeskyttendeanonymitet.Deterenformforhatsomjegfremdelesikkehelt klareråforstå.

Detgikksålangtatjegmåtterettferdiggjøremegforovergrepetsomblebegåttmotmeg.Overgriperenvarumuligå

fåhaspå,ogdermedfantesdetingen«Priklopil-sak».Bare «Kampusch-saken».Jegfikkpåetvisunngjeldefordenusikkerhetenforbrytelsenhaddeutløstibefolkningen.Enforbrytelsebegåttavénenkeltmann,somvistemedalltydelighet hvasomskjulersegundersamfunnetstynnefernissavsivilisasjon.Vierdegode.Detondelureriavgrunnen,ogdetmå bæreenstyggmaskeforatviskalfåøyepådet.Mendeter joikkeslikverdener.Tilsjuendeogsisterdetetstortselvbedrag.Nårmanutstyrerovergriperemedmerkelappersom «monster»eller«udyr»,somitilfelletJosefFritzl,ogdermed flytterdemfranormalitetensverdenogoverien«overmenneskelig-grufull»dimensjon,erdetkanskjeutfraethåpomå gåfriselv.Deteringensomkunnehaforutsettnoeslikt,det sprengerfantasiensrammer!Jo,detersikkertsant.Mendet ervelogsåslikat«samfunnet»–utenatjegskalskjærealle overenkam–oftevelgeråseenannenvei,dukkernakken oglartinggåsingang,fordiviikkeorkertankenpåatdet ondeskalfinnesivårtegetnabolag,ivårfamilie,midtblant oss?Deterdetsomskaperdennevoldsommeusikkerheten, deterdettemanikkeorker,deterderforfolktroratenstor konspirasjonmåliggeunder.Atforbrytelsenblebegåttavett enkeltmenneske,avenmannsomfremstosomenhyggelig kar,littborgerlig,medpentklippetplen,en«mammagutt», kanskje,menalltidvennlig–nei,detkanikkeværesant,det fårbareikkeværesant.Sannhetenmåværemyemermonstrøs,manmåleggepåenheldelforatviskalkunnetåleden.

Jegvarnødttilåtålebeggedeler.Fangenskapetog«beslagleggingen»somfulgteetterpå.Noengangerføltesdetsom nårnoenungerprøveråreddeetrartinsekt.Dekranglerom hvemsomfårlovtilåholdedet,ogtilsluttblirdesåivrige atdemoserdet.Jegmåttepasseinnisåmangebilder,så

mangerollersomfolkplutseligforlangteatjegskullespille, atjegiblantlurtepåhvemjegegentligvar.Deflestehardannetsegetbildeavhvordanjegersomperson.Deterlitesom ersåforvirrendesomåblikonfrontertmedsegselv.Deter krevendenokågranskesegselvisittlillelønnkammer,men deterendatøfferenårdetskjerioffentlighetenspåsyn.Alle journalister,alleforbipasserendepågatatroddeatdevisste merommegogminlivshistorieennjegselv–hvajegtenkte, hvajegtrengte,hvajegfølte,hvordanjegvar.Noenganger føltesdetsomomjegaldrikunnebligodnoksomNatascha Kampusch.JegvaringenjomfruMaria,jeglevdeikkeopptil dethelgenbildetmantegnetavmegpågrunnavfotografiet sombletrykketsammenmeddeførsteintervjuene.Jegvar ikkeetovernaturligvesenellerenengelsomvarsendtutfor åstarteetkirkesamfunnfornyfrelste.Jegvarikkeetforbilde forfolksomselvhaddeværtgjennomtraumatiskeopplevelseroghåpetatjegsattmedløsningenforderessituasjon.Jeg varhellerikkeenhore,enlitentispesommankantråkke endalittlengernedigjørmasåhunvirkeligskalskjønnehva detvilsiå«spisedritt».Jegvarikkeetforeleggforskitne fantasieromhvordanmanbørbehandlejenterogkvinner, jegvarikkeetobjektsomkunnefornedresogydmykes.Det haddejegvirkeligfåttnokav.

Jegrømtefraénfiendeogfikkmedettslagenhelskokk mednyefiender,tusener,faktisk,ienkelteinternettfora.Uten atjegkjentenoenavdemellerhaddenoenformforrelasjon tildem.Menfremforaltvarjegikkeforberedtpåatjegskulle væresåhjelpeløstutleverttilverdenen«derute».Fordette «ute»varsåmangefasettertatjegumuligkunnehaforberedtmegpådet.Ifangehullethaddejegetterhvertlærtmeg hvaslagsoppførselsomtriggetforskjelligeformerforreak-

sjonerogstraff.Overgriperenvarjopåmangemåterganske forutsigbar.Hanvisstehvilkeknapperhanskulletrykkepå foråsåremeg,menetternoenårvisstejeglikegodthvordan jegkunnetreffeham.Hanskruddeavstrømmen,skruddeav lyset,tokutbatterienefrawalkmanenmin,sultefôretmeg. Detvarslagogandreformerformishandling.Jegkunne nekteåkalleham«hersker»,ogjegføltemaktnårjegslurvetmedrengjøringenellerlaigjenhårogfingeravtrykksom kunnefellehamsenere.Ogsåvardetdenevigeredselen,særligmotslutten,nårvistosammenforankassenisupermarkedetellerietbyggevarehus,fryktenforatdetheleskullebli avslørtognoenskulleblioppmerksompåmeg.Detvarikke mangetråderjegholdtihåndenunderfangenskapet,ogdet toksintidførjegskjønteatjegholdtdissetrådeneogfaktisk kunnetrekkeidemogså.Ute,idegodemenneskenesverden, varjegpraktisktaltsjanseløs.Derhandletdetikkeomsjablongaktigereaksjoner,omhandling,feiltrinnogstraff.Der handletdetommangfoldigeinteresser,omlangtmersubtile formerforstraffogbelønning.Dettæretveldigpåmegatdet aldristoppetåulmei«Kampusch-saken»,somegentligsluttetåværeen«sak»ganskesnart,dadenopprinneligeforbrytelsenvaroppklart.Destadigmerhårreisenderyktenegjorde atjegaldrifikkfalletilro.Ibegynnelsenvarjegopprørt.Så blejegsint.Ogtilsluttvarjegbareleimeg.Jegplagetmeg selvmedspørsmålomhvadetvarvedpersonlighetenmin somgjordeatjegbleavvist,atjegblebrennemerket,atman nestentroddemervondtommegennomovergriperen.Det allerstyggestemankunnefåsegtilåtroomfolk,varbareså vidtstygtnokformeg.Jegskjønteikkehvorforgrenseneble utvisketsåtildegrader.Kanskjefordijegubevisstholdtopp etspeilforenkeltemenneskerellerfordeleravsamfunnet.

Speilbildetskaptefrykt.Fryktforavgrunner,forfortrenging, menogsåforåinnrømmevissestyrkerogsvakheter.

Jegtroddevirkeligatmitt«tredjeliv»,somjegengang kaltedetietintervju,skullebegynnenårjegrømte.Etflunkendenyttkapittel,ennystart,fullavenergiogmuligheter.Jegundervurdertehvorsterktogoverhvorlangtidytre kreftervilletvingemegtilgangpågangågidenmørkefortidenenplassilivetmitt.Detharfaktiskværtperioderda jegtroddeatjegkunneleggeframegfortidensomenhanske. Utenstadigåblikonfrontertmeddenbeklemmendetilværelsenjeghaddefør.Somomjeghaddemistethukommelsenog fåttetheltnyttliv.

Medtidogstunderfikkdennesymbolskehanskenstatus somstridshanske.Jegvetutmerketgodtatjegikkeharmistethukommelsen,ogatdennehanskenmeddemørkefingreneoftevilminnemegpåatjegharenforhistoriesomjeg ikkeharvalgtselv,mensomkommertilåfølgemegresten avlivet.Detvetjeg,ogdeterjegforberedtpå,ogdetskal jegklareåtakle,noengangerbra,andregangermindrebra. Menatandremenneskerskullekastesinhanskeformineføtter,dethaddejegikkeregnetmed.Ogiblantkanmotivenetil dissemenneskenesvimerennallmishandlingfraovergriperen.Denlåidetminsteåpentoppidagen.

Jegundervurdertefullstendighvormyekrefterdetville kostemegåbliferdigmednoejegåpenbartikkefårellerikke kanbliferdigmed.Hvergangjegtenkeratjegkanklaredet, atjegerpågodvei,kommer«verden»ogsettermegpåplass. Noengangererdetminindreverden,minnene,somhindrer megiåløsrivemegfrafortiden.Menoftenokerdetdenytre verden,somtydeligvisharinteresseavåhindremegiåleve mittegetliv.Vedåsperremeginne,slikjegfaktiskvarinne-

sperretimangeår.Menfradennecellenfårjegvisstikkelov tilårømme.

Forpåsammemåtesomovergriperenmåopphøyesforat forbrytelsenskalbliutholdelig,måogsåofferetfylleenrolle. Entenmåofferetværesønderknustrestenavlivet,ellerså utsettesdetforetsåmassivtforventningspressatdeterdømt tilåmislykkes.Jegvetikkeomenutenforståendevilsiat jegharmislykkes.Jegharriktignoktattgrunnskoleeksamen, menjegerfremdelesikkeferdigmedutdannelsen,foreksempel.Jegvetikkeommanifremtidenvilsepåmegsommislykket.Detkommervelanpåhvilkenmålestokkmanbruker. Formegerdetenseieratjeglever.Atjegklareråholdeutalt dettesomjegharblittkonfrontertmedutenfra–ikkeminst iløpetavdesistetiårene.Atjegistorgradgreieråleve etuavhengigogselvstendigliv.

Livetmittutspillersegmellomtopoler:denoverlevendes styrkeogofferetssvakhet.Manmåkanskjesetogangerfor åforstådet.Arrogansenoghovmodetsomfolkoftehartillagtmeg,varimangetilfellerbaretilbaketrekning,ettegn påusikkerhet.Etbeskyttendeskallsomjegsåsmåttbegynte åbyggeoppibarndommenogvarnødttilåperfeksjonere ifangenskap.Jegundervurdertehvorviktigdettepanseret skullekommetilåbliifrihet.Ordkanværesværtsårende, ogpåsammemåtekanogsåvissesosialemekanismerlage smertefullesår.Jegharpåtildelssværtbittertvisfåttøynene oppforforholdsomandreerblindeforhelelivet,uten engangåregistreredem.Detfinsdagerdajegskulleønske jegvarblittspartfordette.Ognårjegskriverdisselinjene, vetjegatdeternettoppslikesetningersomenkeltekommer tilåleggeutsomrenogskjærselvmedlidenhet–igjen.Inoen bloggerkommerdettilådukkeoppkommentarersom«Så

dratilbaketilkjelleren,da».Nåskriverhunbokigjen,kommernoentilåsi,«ikkegjørdegsåviktig,deteringensom gidderåhørepågnåletdittlenger».Deterjegforberedtpå. Menjegharikketenktåmistetroenpådetgodeimennesket avdengrunn.Oghellerikkemotet,hvismankankalledet mot,tilåsitingjegmenererviktig.Ietintervjutreåretterat jegrømtesajegengangatjegfølermegsomenrotløsorkidé, enplantesomskyllesilandetstedogslårrotenlitenstund, forsåådrivevidere.Tilnoenigjenplanterdenetsteddesyns denkunnetasegut.Jeghåperatdennebokaskalbidratilå skapeenvissforståelseformittbehovforåvokseogtrivespå detstedetogdenmåtenjegvelgerselv.Atdenskalbidratil forsoningvedatmanvågeråsenærmereetter,kasteetblikk bakmasken.Ogsåønskerjegåsettesluttstrekforenhistoriederalletilsluttvarofre.

Jegvilbeholdetroenpåmegselvogminegenfremtid.Jeg harbaredetteenelivet,ogdetviljegbrukesombestjegkan. Selvomveieninntildettelivet,tildennefremtiden,kanvære tung,synsjeglikeveldetgårlettereforhvertskritt.Hverdag ifriheterengavesomjegprøveråtaimotmedgledeogtakknemlighet.Menogsåmedmotogvirketrang.

NelsonMandelasaengang:«Friheterikkebareåkaste egnelenker,menårespektereogfremmeandresfrihet.»Jeg måselvkasteminelenker–akkuratsomalleandre…

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Natascha Kampusch 10 år i frihet by Cappelen Damm AS - Issuu