Issuu

Nårmånenstårlavt

OversattavElisabetW.Middelthon

NadiaHashimi

Originalenstittel: WhenTheMoonIsLow OversattavElisabetW.Middelthon

Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2016

UtgittavKorallForlag,etimprintiCappelenDammAS

ISBN978-82-02-49821-4 1.utgave,1.opplag2016

Sats:Type-itAS,Trondheim2016

Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2016 SattiSabon10/12pkt.ogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

TilZoran,somgjordemegtilverdenslykkeligstejenteda hanlovetåværeminbestevennforalltid

Denlillemann Byggerburtilalle hankjenner. Mensdenkloke, Sommåbøyehodet Nårmånenstårlavt, Leggerhelenattenfrasegnøkler Tilde Vakre Uregjerlige Fangene.

«Leggefrasegnøkler»avHafez,sufi-dikteridetfjortendeårhundre

Fereiba

Jegelskeråsebarnaminesovetrygtoggodt,likevel gjennomgårjegreisenvårimineuroligetankermensde hviler.Hvordanhardetsegatjegbefinnermegheriet hotellværelsemedtoavminetrebarnliggendesammenkrølletpådetstikkendesengeteppet?Sålangthjemmefra, sålangtfrastemmerjegkjenner.

IminungdomrepresenterteEuropamotensverdenog altsomvarsofistikert.Velduftendekremer,vakre,skreddersyddejakker,berømteuniversiteter.KabulbeundretimperialistenemedlyshudbortenforUralfjellene.Vi blunketkoketttildemogblandetderesraffinementmed vårestammerseksotisme.

DaKabulbleknust,bleogsåmingenerasjonsromantiskedrømmerknust.VisåikkelengerEuropasrysjerog blonder.Krigensrøykskyvarsåtykkatviknaptkunnese lengerennvåregengate.Innenminmannogjegbestemte ossforåflyktefralandetvårt,varEuropastiltrekning blittreduserttilenenesteattraktivegenskap–fred.

Jegerikkelengerennygiftellerenungkvinne.Jeger mor,lengerfraKabulennjegnoensinneharvært.Mine barnogjeghargåttoverfjell,gjennomørkenerogkryssethavforåkommetildetteklammehotellværelset,som ikkeerdetminstesofistikertogvelduftende.Dettelandet erikkedetjegforventet.Deterbraataltjegtraktetetter påungdommeligavstand,ikkeerviktigformeglenger.

Ingentingavdetjegser,hørerogberører,ermitteget. Sanseneminestrittermotdetfremmedeidagliglivet.

Jegtørikkeåforstyrrebarna,selvomhjertetmitttryg-

lerdemomåvåkneogavbrytetankenemine.Jeglardem sovefordijegvethvorutslittedeer.Vierentrettgjeng, noengangeraltfortrettetilåsmiletilhverandre.Uansett hvormyejegskulleønskeåsove,følerjegmegforpliktet tilåværevåkenoglyttetildennervøsebankingenihodet mitt.

JeglengteretteråhøreSaleemsbestemteskrittigangen.

Håndleddetmitternakent.Gullarmbåndenemedsin melankolskeklirringerborte.Detvarplanenåselge dem.Lommenevåreeraltfortommetilåvågeossutpå restenavreisen.Deterfremdelesenlangveiforanossfør vinårbestemmelsesstedet.

Saleemersåivrigetteråviseathanduger.Hanermer likfarenennhansungehjertekanskjønne.Hanserseg selvsomenmann,ogmyeavdetkanskyldesmeg.Altformangegangerharjeggitthamgrunntilåtroathan ervoksen.Menhanerikkestortmerennengutt,ogen liteimøtekommendeverdenerivrigetteråminnehampå det.

Jegdrar,madar-jan.Hvisvigjemmerosspåværelset hvergangviernervøse,vilvialdriklareåkommetilEngland.

Detvarsant.Jegtidde,mendengnagendefølelseni magenbebreidetmegfordet.Tilminsønnertilbake, viljegstirrepådegustne,hviteveggene,maleriermed anker,blekede,kunstigeblomster.Jegskalventetilveggenerasersammen,tilankrenefallerpågulvetogblomsteneblirtilstøv.JegtrengeråhaSaleemherhosmeg.

Jegtenkerpåmannenminmernåennjeggjordeda hanvarhosmeg.Hvordumtogutakknemlighjerteter nårvierunge.

Jegventerpåatdørhåndtaketskaltrykkesned,atmin sønnskalkommeinn,skryteavathanhargjortforfamiliendetsomjegikkeklarte.Jeghaddegitthvasomhelst forathanikkeskullerisikeresåmyesomhangjør.Men

jegharingentingåskiltemedmotetsånaivtønske.Alt jeghar,liggerspredtutforanmeg,touskyldigesjelersom rørerlittpåsegienuroligdrøm.

Jegminnermegpåatjegkantapådemfremdeles.Hvis Gudvil,kommerSaleemtilbake,ogvivilværesåfulltalligesomvikanhåpeåvære.Endagserviossikkelengeroverskulderenavfryktellersoverpålåntjordmed ettøyeåpent,ellerskjelvervedsynetavenuniform.En dagharvietstedvikankallehjemme.Jegskalbæredisse barna–minmannsbarn–sålangtjegkan,ogjegskalbe omatvinårdetstedetderogsåjegkanhvileidentrygge søvnenderes.

Kapittel1

Fereiba

Minskjebneblebesegletmedbloddendagenjegblefødt. Mensjegstrevdemedåkommemeginnidennekompliserteverden,oppgaminmordenogtokmedsegmine sjansertilåblienvirkeligdatter.Jordmorenklippetover navlestrengenogbefriddeminmorfraalleforpliktelser overformeg.Kroppenhennesblehvitmensminblerosa; hunsluttetåpustemensjeglærteåskrike.Jegblevasket,pakketinnietteppeoghentetuttilminfarsom, takketværemeg,varblittenkemann.Hanfaltpåkne, ogallfargeblesugdutavansiktethans.Padar-janfortaltemegselvatdettoktredagerførhankunnefåsegtil åholdedatterensomhaddetattfrahamhanskone.Jeg skulleønskejegikkekunneforestillemeghvilketanker somgikkgjennomham,menjegkandet.Jegerganske sikkerpåatdersomhanhaddehattnoevalg,villehanha valgtminmorfremformeg.

Minfargjordesittbeste,menhanvarikkeesletfor oppgaven.Tilhansforsvarmådetsiesatdetikkevarlett dengangen.Ellernoengang,fordensaksskyld.Padarjanvarsønnavenvesirmedlokalmakt.Folkibyen vendtesegtilminbestefarforåbeområd,søkemegling oglån.Minbestefar,boba-jan,varengodlynt,bestemt ogklokmann.Hanhaddelettforåtaenbeslutningog nølteikkenårdetvaruenighet.Jegvetikkeomhanalltid hadderett,menhansnakketmedsåstoroverbevisning atfolktroddehanhaddedet.

Kortetterathangiftetseg,komboba-janibesittelseav etstortjordområdegjennomenvellykkethandel.Fruk-

teneavdennejordengamatoghustilfleregenerasjoner ivårfamilie.Minbestemor,bibi-jan,somdødetoårfør mintragiskefødsel,haddegitthamfiresønner,hvorav minfarvardenyngste.Hennesfiresønnervokstealle oppmeddeprivilegierderesfarhaddesikretdem.Familienblerespektertibyen,oghveravmineonklergiftet segtilpengerogarvetendelavjordområdet,derdeetablerteegnefamilier.

Minfareideogsåjord–enfrukthage,foråværehelt nøyaktig–ogarbeidetsomfunksjonæribyenvår,Kabul, dentravlehovedstadeniAfghanistan,somliggergjemt unnaihjertetavSentral-Asia.Geografienskulleikkebli viktigformegførsenereilivet.Padar-janvarbareen blekkopiavbestefar.Hanvarikketegnettydelignoktil åfåkarakterstyrke.Hanhaddeboba-jansgodeintensjoner,menmanglethansbesluttsomhet.

Padar-janhaddearvetsindelavfamiliegodset,frukthagen,dahangiftetsegmedminmor.Hanvietseg fullstendigtildenfrukthagen,passetdenframorgentil kveld,klatretoppitrærneforåhentedebestefrukter ogbærtilminmor.Påvarmesommernettersovhanofte undertrærne,berusetavdefrodigegreneneogdensøte duftenavmodneferskener.Hanpleideåbyttenoenav hagensfruktermedviktigematvarerogtjenester,oghan virkettilfredsmeddethankunneklareåskaffetilveiepå denmåten.Hanvarfornøydogstortsetttilfredsmedsin skjebne.

Avdetlillejeghørtedajegvoksteopp,varminmor envakkerkvinne.Tykke,ibenholtsvartelokkerfaltover skuldrene,hunhaddemildeøyneoghøyekinnben.Hun nynnetmenshunarbeidet,ogbaralltidetgrøntsmykke omhalsen,oghunvarvidenkjentforsin aush,delikate nudlerogkrydretkjøttdeigiyoghurtbuljong,somvarmet godtpåkaldevinterdager.Ådømmeetterdenmåtenmin farsøynefyltesmedtårerpådefågangenehansnakket omhenne,varmineforeldreskortvarigeekteskapvellyk-

ket.Selvomdettokmegnestenetheltlivåsettesammen detjegvissteomminmor,overbevistejegmegselvomat hunmestsannsynlighaddetilgittmegminesyndermot henne.Jegskullealdritreffehenne,menjeghaddelikevel behovforhenneskjærlighet.

Omtrentetåretteratdegiftetseg,fødteminmor etsuntogfrisktguttebarn.Daminfarfikksesønnenskraftigeskikkelse,kaltehanhamAsad,løven.Min bestefar,somhvisket azaan,bønneropet,iAsadsnyfødte øre,døptehamsommuslim.JegtvilerpåatAsad varannerledesdengang.Sannsynligvishørtehanikke boba-jans azaan,menvaralleredeopptattmedågjøre ugagnogignorerteoppfordringenomåværerettskaffen.

Asadsåuttilåtroathaneideheleverden.Hanvar trossaltminfarsførstesønn,enkildetilstorstolthetfor familien.Hankomtilåvidereførefamilienavnet,arve jordenogtavarepåvåreforeldreideresalderdom.Som omhanvisstehvadetvarsombleventetavhamsenere ilivet,forbruktehanminmorogfar.Handiettilmors brystvarsårt,oghunvarutslitt.Minfarforsøkteålage lekersomsønnenkunnehagledeav,planlautdannelsen hansogbleendameroppsattpååtamednokhjemtil konen,ennymor,forathunskullehagodhelseognok åspise.

Minmorvarstoltoveråhagittektemannenensønn somattpåtilvarsunnogfrisk.Hunvarreddforat naboeneellerfamilienvilleblisjaluogkasteenforbannelsepåham,oghunsyddeenliten,blåsten,enamulett, påbarneklærnesomsvigerinnenhaddegitthenneforå holde nazar,detondeøyet,borte.Detvarikkedeteneste hungjorde.Hunhaddeetarsenalavtriksforåbekjempe deforskjelligeuttrykkenetil nazar.HvisAsadkjentes tyngre,ellerhvisenbesøkendekommentertedelyserøde, tykkekinnenehans,pleidehunåsepåneglenesine.Hun avbrøtkomplimentenevedåpriseGudmedhviskende

stemme: nam-e-khoda.Arrogansetiltrakkseg nazar med lynetshastighetpååpenmark.

DagetterdagbleAsadfetereavvårmorsmelk,ansiktettokform,oglårenebletykkere.Førtidageretterfødselentrakkminmoretlettelsenssukkoveratsønnen haddeoverlevddenverstetiden.Minmorhaddesett dettoukergamlebarnettilennaboblistivtogskjelve desperatsomomdetvarbesattavendjevelskbølge.Det nyfødtebarnetsåndbletattførdetfikknavn.Jeglærte senereatåkuttenavlestrengenmedenskittenknivantageliginfisertebarnetsblodmedbakterier.Omdetersant ellerikke,såfølerviafghanereossikkesikreførførti dageretteratbarneterfødt.

Somsåmangemødrepåkaltemadar-jan espand,vinrutefrøetsegenskaper.Hunlotenhåndfullsvartefrøbli varmeogspretteoveråpenflamme,ogrøykensvevde overAsadshodemenshunsang

Espandfordriverdetondeøye, KongNaqshbandsvelsignelse

Øyetilintet,øyetilfolk

Øyetilvenner,øyetilfiender

Densomønskerille,skalbrenneidisseglør.

Sangenstammetfrazoroastrismen,enfør-islamskreligion,menogsåmuslimerstoltepåkrafteniden.Minfar såpåogvargladforatkonenhansvarsånøyemedå beskyttehansavkom.Ogsånnsomdetmåhavirket!Min morsdødberørteikkeminbrorslivsliksomdetberørte mitt.Hanvarfremdelesminfarsførstefødte,klartefremdelesåhaetvellykketliv,vanligvispåandresbekostning. Hansubetenksommehandlingersåretalleomkringham, oftemeg,oglikevelvardetsomomhanalltidkomuskadetfradet.Detoåreneminmordietham,haddegittham nokstyrketilåsikresegenplassiverden.

Menminmordødeførhunkunnefesteenamulettpå

kjolenmin,førhunkunnehviske nam-e-khoda,førhun kunnesepåfingerneglene,ogførhunkunnevifte espand kjærligoverhodetmitt.Mittlivbleenserieulykkerpå grunnavondeøynesomfikkvirkeutenatnoenhindret dem.Minmorsdødkastetenskyggeoverminfødsel,og mensboba-jansørgmodighvisket azaan iøretmitt,ble enheltannenbønnsagtoverminmorsutslittekropp. Den azaan somblesagtmedminbestefarsstemme,fant veieninntilmittinnersteogbamegværelojal.Atjeglyttet,bleminfrelse.

Minmorblebegravdiennyliginnvietgravlundlike vedhjemmetvårt.Jegbesøktedenikkeofte,delvisfordi ingenvilletamegmed,ogdelvispågrunnavdenskyld jegfremdelesfølte.Jegvisstejeghaddelagthenneder,og detvillefolkminnemegpå.

Minfarbleenungenkemannmedentoårgammel sønnogennyfødtdatter.Minbror,uaffisertavminmors fravær,fortsatteåværeetsintlitebarn,mensjegnaivt søktebrystettilminmor.Medtobarniredetnåbegravde minfarsinbrudogbegynteåsesegometterennymor tilbarnasine.

Minbestefar,velvitendeomatetnyfødtbarnikkeville fådetbrahosenmannutensansforomsorg,påskyndte prosessen.Somvesirkjentehangodtallefamilienei nabolaget.Hanvissteomenlokalbondesomhaddefem døtre,ogdeneldstevarigiftealder.Boba-janvarsikker påatbonden,somvarforpliktettilåunderholdefemjentertildegiftetseg,villeaksepteresønnensomfrier.

Minbestefardrotilbondenshjemogomtaltesinsønn somenedelogpåliteligpersonsomhaddeværtsåuheldigåblienkemanntidligilivet,oghanforhandletfrem enforlovelsemellomdeneldstedatterenogminfar.Han laforsiktigvektpåattosmåbarnmåttetasmediberegningen,ogforhandlingenegikkfort.Etternoenmåneder flyttetMahbubahjemtilossderhunblegittet«husnavn»,sliksomdeflestebruderfikk.Detåikkekalleen

kvinnevedhennesvanligenavnermentåværerespektfullt.Menjegtrordeternoemerenndet.Jegtrordeter enmåteåbebrudenomikkeåsesegtilbakepå.Ognoen gangererdetbra.

KokoGul,deneldsteavfemsøstre,haddetattvarepå sineyngresøskenheltsidenhunvarganskeliten,oghun varheltistandtilåtasegavtobarn.Hunbestemteseg fortforåikkevilleleveiskyggenavminmor.Hunflyttetompådefåpyntegjenstandeneihjemmetvårt,kastet minmorsklærogfjernetallebevispåhenneseksistens, bortsettframinbrorogjeg.Vivardetenestebevispåat hunikkevardenførstekonen,enviktigdistinksjonselv omdenførstekonenvardød.

Detvarvanligeredaformennåtaflerekoner,enpraksissomstammetfratidermedkrigogbehovetforåta varepåenker,blejegfortalt.Ipraksisskaptedetteenviss følelsesmessigspenningblantkonene.Ingenavkonene somkomsenere,kunnehalikehøystatussomførstekonen.KokoGulvarblittfratattmulighetentilåværeførstekoneavenkvinnehunaldrimøtte,enkvinnehunikke kunneutfordre.Istedetblehuntvungettilåoppdraførstekonensbarn.

KokoGulvaringenondkvinne.Hunlotmegikkedø avsult,hunverkenslomegellerkastetmegutavhuset. Hungamegmat,badetmeg,kleddemegoggjordealt detenmorskullegjøre.Dajegbegynteåsnakke,kalte jeghennemor.Mineførsteskrittvarmothenne,kvinnen sompassetmeggjennombarnesykdommerogskrubbsår.

Menaltdetteblegjortpåenarmlengdesavstand.Det varteikkelengeførjegmerketuviljenhennesmotmeg, mendetskulletaårførjegkunnegidenetnavn.Detvar detsammemedminbror,menannerledes.Innennoenfå månedergikkhanovertilåkalleKokoGulfor«mor»og glemteatdethaddeværtenannenkvinneihennessted. Hunpassetpåhansbehovmedlittstørreflid,velvitende omathanvarnøkkelentilminfarshjerte.Nårhanvar

hjemme,bleminroligeogtilfredsefarfornøydmedat hanhaddefunnetenpassendemortilsinebarn.Menmin bestefar,merskarpsindigmedårene,vissteåpassepåoss, oghanvaretkonstantnærvær.

Jegvarikkeetforeldreløstbarn.Jeghaddeforeldreog søsken,etvarmthjemognokmat.Jegburdehaføltmeg hel.

Menåværeutenmorersomåblikleddnakenogkastetutisnøen.Minstørstefrykt,denredselensomvokser medminkjærlighettilbarnamine,eratjegkanskjeforlaterdempåsammemåte.

Jeglurerpåomdenfryktennoensinnevilgåover.

Kapittel2

Fereiba

KokoGulhaddeetbehageligutseende,menvarikkeen duvilleleggemerketilietromfulltavmennesker.Hun varnestenlikehøysomminfar,medtjukt,svarthårsom rakkhennetilskuldrene.Detvardenslagshårsomblir strittsåsnartkrøllrullenetasut.Hunvaraltforbrystfagertilåværeelegantogaltfortynntilåvirkeimponerende.KokoGulvarmaltmedenpalettmedalminnelige farger.

Toåretterathungiftetsegmedminfar,fødteKokoGulsittførstebarn,endatter,enskuffelsesomhunumiddelbartklandretminmorsgjenferdfor.Minhalvsøster fikknavnetNajiba,etterminavdødebestemor.Najiba haddeKokoGulsrundeansiktogmørkeøyneomrammetavtykke,buedebryn.TradisjonentrotegnetKokoGuldatterensøyenlokkmedkajalforathunskullefå godtsynogfascinerendeøyne.DeførstetomånedenetilbrakteKokoGulmangetimermedålageetbryggavfennikelfrøogurtersomskullemildneNajibaskolikkogfå hennetilåslutteåskrike.Inntiltemperamentethennes roetseg,varmorogdatterensøvnberøvet,grineteduo. KokoGulstålmodighetmedstebarnableendamer tynnslittdahennesegendatterblefødt.Merennførvar hunklaroveratviikkevarhennesbarn,ogblefortirritertoghuggetrasktsomenslangeetteross.Hunfiket tilossmedhåndenforålæreossdisiplin.Nårminfar varborte,varmåltideneupersonligeoguregelmessige.Vi spistesammensomfamiliebarenårhankomhjemom kvelden.

EtterNajibasfødselvennetKokoGulsskjødsegtilå væregravid,ogiløpetavdenestefireårenefødtehuntre pikertil.Medhvergraviditetbletålmodighetenmindre, ogminfarsomforetrakkfredeligedager,menvaruteav standtilåforlangedet,blefjernere.Sultanablefødtet åretterNajiba.ImotsetningtilminforunderliguinteressertefargjordeKokoGulikkenoeforsøkpååskjule athunhaddehåpetpåensønn.Meddentredjegraviditetennestentoårsenerebahun,gamotvilligalmissertil defattigeogspistealledematvarersomhunhaddehørt villegarantereetguttebarn.Mauriyasfødselvarenskuffelse,oghuntroddeatminmorsåndhaddekasteten forbannelseoverskjødethennes.DaMariam,minfjerde søsterblefødt,varKokoGulikkedetminsteskuffeteller overrasket.Hunføltesegmotarbeidetavmindødemor ogbesluttetbittertathunikkevillehaflerebarn.Asad skullebliminfarsenestesønn.

Mitttidligsteminneburdehahattnoeågjøremed skoleellerenyndlingsdukke,mendetvarikkedenbarndommenjeghadde.KokoGullåpåenputeistuen,ogved sidenavhennelånyfødteMauriyasvøptietbønnesjal. Jegvarseksårgammel.

«Fereiba!»brølteKokoGul.Mauriyalagetengrimase. Hunvaraltfortettsvøpttilåkunnereagereannerledes.

«Ja,madar-jan.»Jegstobarenoenskrittunna.KokoGulskullefremdeleskommesegetterfødselenogskulle ikkegjøreannetennåpassebarnet.Jegvisstedet,forhun haddeofteminnetmegpådet.

«Fereiba,dadintantedro,stodetenkyllinggryteog putretpåbålet.Deterneppenoktilossalle.Kanduhente noenpoteterute,slikatvifårnoktilalle.»

Dettebetyddetoting.Fordetførsteatminfarogbror villeværedeenestesomspistekyllingikveld,ogatrestenavossmåttenøyeossmedstuedepoteter.Ogfor detandreatjegmåttegåuttildenfrosnebakhagenfor ågraveoppnoenpoteter.Tidligerepåhøstenhaddevi

gravdnedetlagerbakhusetmedpoteter,reddiker,gulrøtterogkålrotderdeblenedkjøltibakken.

«Madar,kanduikkebeAsadomåhentedem?»Det varkaldtute,ogjegkunnealleredeseformeghvordan jegstrevdemedspaden.

«Hanerikkeher,ogvitrengerpotetenenå,ellersblir deikkeklaretilmiddag.Tapådegkåpenogvottenedin farkjøptetildeg.Dettardegbarenoenminutter.»

Jeghaddeikkelysttilågå.

«Gjørdet,vennenmin.Hjelpmorendin,erdusnill.»

Denkjærligetonenvarsommelispåbrentbrød.Jeg tokagnet.

Jeghuskeratjegstrevdemedenspadesomvarlike høysommeg,mensågajegoppogfantenplanteskje jegkunnehåndtere.Pustenminsåutsomkrystalleriden iskaldeluften,ogfingrenemineblenumnetiltrossfor vottene.Forttokjegutfirepoteterogskulletilågrave nedrestendajegsånoenreddiker.Jegvetikkehvorfor, menjegtokmedreddikeneogså,ogfordihendenevar fulle,puttetjegdemilommen.

«Jegharhentetdem,madar-jan,»roptejegfrakjøkkenet.

«Flinkpike,Fereiba.Gudvelsignedeg.Nåmådu vaskeogskrelledemogleggedemigrytenslikatde kokermeditomatsausen.»Mauriyahaddebegyntå klynke.

JeggjordesomKokoGulbamegogskarpoteteneslik hunhaddelærtmeg,ogjegvarforsiktigmedåikke kuttemegifingrene.Ogsometimpulsivtforsøkpåkreativmatlagingvasketogskarjegogsåoppreddikeneog haddedemigryten.

«Hvaerdetforengrusomlukt?Fereiba!Hvahardu gjort?»KokoGulsstemmelødgjennomhusetvårtsom omdenhaddebenogvilje.Jeghaddelagtmerketillukten tidligere,menavvistedenmedenseksåringslikegyldighet.Jegrørterundténgang,sattelokketpåaluminiums-

kjelenoggikkforåsehvordansøstreneminehadde det.

Jegtroddeikkeatjeghaddenoeågjøremedlukten førKokoGulkomsegpåbena,gikkutpåkjøkkenetog løftetaluminiumslokket.Enbeskdampskyfylterommet. Jegdekketnesenmedhånden,overrasketoveratjegikke haddemerketdennelukten.

«Fereiba,dinidiot!Dinidiot!»Hungjentokdeordene omogomigjen,ristetpåhodetoguffetsegmenshun holdtdenenehåndenikorsryggen.

Detrødefruktkjøttetiminereddikbiterhaddefortalt KokoGulnøyaktighvajeghaddegjort.Dendagenlærte jegatdeharde,magentafargedeknollenegafrasegen grusomstanknårdeblekokt.Detvarenluktjegaldri villeglemme,ogenfølelsejegbestandigvillehuske.

DensammerutinensomdaNajibablefødt,blegjentatt etterhverfødsel.KokoGultegnetbarnasøynemedkajal; nårdehaddeoverlevdiførtidager,bledetkjøptsøtsaker,ogdeblebarbertpåhodetforatdeskullefåkraftige, tykkekrøller.Sideningentingavdettevarblittgjortfor meg,kunnejegbarebeklagemittdårligesyn,minedårligefremtidsutsikterogmittpjusketehår.

Dadetbletidforåbegynnepåskolen,overbeviste KokoGulpadar-janomathuntrengtemegtilåhjelpe hennehjemmemeddeyngrebarna.Minfarhaddeikke rådtilhjelp,oghangikkmedpååhameghjemmeett år.Selvomjegvarung,varjegnyttig–jegkunnehente tingoggjøreenkelthusarbeid.Menselvdaminesøstre blestørre,bledetsammeargumentetgjortgjeldende.

Heldigvisholdtminbestefar,boba-jan,godtøyemed oss.Hankomofteinnom,ogKokoGulsoppførselvar påfallendeannerledesnårhanvarder.Hanpleideåbe Asadogmegomågåturmedham,detklirretilommene hansavmynterogsukkertøy;detvaringenbesøkendevi såmerfremtilennboba-jan.Hanpleideåbeossomå

fremsiaftenbønnenvårmenshaninspiserteklærnevåre ogknepifettetpåarmene.KokoGulpleideåsepåham fraøyekroken,oghunføltesegstøttovermistillitenhans.

Menboba-jansbesøkendretikkemyeformegpå hjemmebane.Etterhvertsomminesøstrebleeldre,og KokoGulvartraveltopptattmedåtasegavdem,blemer ogmeravhusarbeidetlagtpåmineskuldre.Jegmatet kyllingeneogpassetpågeita.Jegbanketteppenehver dagogpassetdeyngrejentene.DaNajibakomiskolealder,påstoKokoGulatdetvarmerågjøreennhunkunne klarealene.Minfargikkmedpådet,ogjegblehenvisttil hjemmetiendaetår.Mineyngresøstredroavstedforå lærealfabetetogtallenemensjeglærteålagemat.Hendeneminevarsåreogsprukneavåskrubbematflekker påskitneklær.Mendetvarmersårendeåbliværendepå kjøkkenetmensalleandrevartraveltopptattmedåkle segtilskolenommorgenen.

KokoGulshysteriskeovertrogjordesituasjonenenda merfortvilet.Determyeovertroivårkultur,menKokoGulomfavnetdenmedstoriver.Vikunneikkesovemed sokkerpå,fordavillevibliblinde.Hvisnoenmisteten sølvgjenstandpågulvet,måttejegvaskehusetfraøverst tilnederstfordivikunneventegjester.Hvishunhostetmenshunspisteellerdrakk,forbannethundemsom utvilsomtsnakketstygtomhenneetellerannetsted.Jeg trordetvardensistehunforetrakk,overbevisningenom atandrevarsjalupåhennesrelativtprivilegerteliv.

Somomfolketroenikkevarnok,skapteKokoGulsine egneregler.Tofuglersomfløyoveross,betyddeathun komtilåkranglemedennærvenn.Dersomløkenble brentoverilden,vardetnoensomsnakketstygtom matenhunlaget,oghvishunnøsmerenntoganger,var detondeåndersomertethenne.Padar-jansaikkenoe tilKokoGul,menhanfortalteossrolighvilketolkningerhunhaddediktetopp,foratviikkeskulledeledem medandre.Detvarheltunødvendig.KokoGulvarikke

ensomholdttankenesineforsegselv,ogallenaboene kjentegodttildefantastisketeorienehennes.

Iethjørneavfrukthagenvardetenklyngemedusedvanligemorbærtrær.Deovergroddegrenenebøydeseg nedslikatfruktenvarinnenrekkevidde.Trærnevar gamlemedkraftigstammeogdyperøtter.Barkenpået treimidtenavklyngenvarsåsammenfiltretogknudrete atKokoGulsvergetpåathunkunneskjelneansiktettil enondånditreverket.Ansiktetibarkenskremtevettet avhenne,menhunelsketmorbærenesomkomfragreneneover.NårKokoGulfikklystpåmorbær,roptehun påmeg.

«Fereiba-jan,»kunnehunsivennligogtanedenkeramikkbollefraskapet.«Dumåhentenoenbærfrafrukthagentilmeg.Duvetatdeteringensomplukkerdesmå bærenesåforsiktigsomdeg.Hvisjegsendernoenandre, blirdetbaresyltetøy.»

Ågodsnakkevarunødvendig,mendetåviteatKokoGulvaraltforreddtilågåditselv,fikkmegtilåsmile. SomtynntolvåringmedstritthårfryktetjegKokoGul merenndenmystiskelabyrintenavtrærifrukthagen. Omdagen,nårhusetvarfulltavmenneskerogkrav,var frukthagenmittfristed.

Enkveldmidtiukensattsøstreneminebøydover hjemmeleksene,daKokoGulfikklystpåmorbær.Lydig krøpjegutbakdørenmedentombolleogfantveientil detkjentetreetmeddenknudretebarkensomsnerreti detravgulemånelyset.Utendagslystilhjelplotjegfingreneflytegjennombladeneogledemegtilbærene.Jeg haddeikkeplukketmerenntoellertre,dajegmerketen svakbrisbakmeg,såforsiktigsomenhvisken.

Jegsnuddemegogsåenopplystskikkelseståbakmeg, enmann.Jegturteikkepustedahanlahåndensålettpå skulderenminatjegknaptkjenteberøringen.

Jegfulgtedelange,slankefingrenetilarmenhans,og helttiljegkunneseheleham.Hanvargammel,etkort,

hvittskjeggdekkethaken,ansiktetvarsterktrynketmed tykke,hvitebryn,ogdeblågråøynenevarbaresmale sprekker.Jegvissteumiddelbartathanvarenvenn.Det bankendehjertetmittslosakterevedlydenavdenmilde stemmenhans.

«Fereiba-jan.Imørket,nårduikkekansebakken underføttenedine,ognårfingrenedineikkeberører annetennnatten,erduikkealene.Liksommånenlyser overvann,viljegværemeddeg.»

Jegblunket,oghanvarborte.Jegsåmegomogventet åsehamforsvinnemellomtrærne,mendetvaringender. Jeggjentokordeneitankeneoghørtegjenlydenavstemmenhans.Jeghvisketdemtilmegselvforåfådemtilå vare.Sjeldenvarnavnetmittblittuttaltsåkjærlig.

«Fereiba!»KokoGulroptepåmegfrahuset.Hunvar blittutålmodig.

Fortgrepjegsåmangemorbærjegkunne,ogfingrene mineblerødeavdenmodnesaften.Jegskyndtemegtilbaketilhusetmensjegkastetetogannetblikkoverskulderenitilfelledengamlemannenskulledukkeoppigjen. HendeneminskalvdajegsattebollennedforanKokoGul,somsattogholdtøyemedsøstreneminemensde arbeidetflittigmedarbeidsbøkenesine.Hunbegynteå spiseavgodsakenesine.Jegstourørligforanhenne.

«Hvaerdet?Hvaharskjeddmeddeg?»bjeffethun.

«Madar-jan,jegvarute–undermorbærtreet.»

«Og?»

«Deterdetatmensjegvarder…såjegengammel mann.Hankomfralyset,fra roshanee.Hansanavnet mittogfortaltemegatjegikkevaralene.Hansahanville væremedmeg.»Dajegsaordene,kunnejeghørestemmenhansihodetmitt.

«Engammelmann?Såhvorgikkhan?»KokoGul mysteoglentesegdemonstrativtfrem.

«Hanforsvant.Hankomsåplutselig;jegmerkethåndenhanspåskulderen.Såsnarthanvarferdigmed

dethanhaddeåsi,forsvanthan.Jegsåikkehvorhan gikk–hanbareforsvant!Jegvetikkehvemhanvar.»Jeg varandpusten,menikkeredd.JegventetpåatKokoGul skulletolkedetjeghaddesett.

«B’isme-Allah!» utbrøtKokoGulogprisetGud.«Du harsettenengel!Deterdethanvar,dudummepikebarn!Å,tenkåikkegjenkjenneenengelnårhantardeg påskulderenogloveråpassepådeg!»

Enengel?Kunnedetværeenengel?Bestefarhaddefortaltossomenglerogdereshimmelskemakternårhan lestesuraerfoross.Hvorblindjeghaddeværtsomikke gjenkjenteenengelnårhanstorettforanøynenemine! KokoGulfortsatteåprateomatjegikkehaddesattpris pådetteoverjordiskemøtet.Søstrenesåpåmedstore øyne.Denskarpestemmenhennesblesvakereetterhvert somengelensordgjenlødihodetmitt.

Hanskullepassepåmeg.Minskytsengelvillebringe roshanee tilveienminvidere.Jegkomaldritilåvære alene.

Denfølgende jumaa,fredag,ventetvipåatminfar skullekommetilbakefra masjid.KokoGulhaddebedt minfarbeomathunogdøtreneogsåvillefåbesøkav enskytsengel.Minfarhaddeikkesagtsåmyeommøtet mitt.Jegvissteikkeomellerhvormyehantroddepådet.

KokoGulogjegtroddesammen.Idettevarvivelforent.Hunsåsmåendringerimeg,ogjegsåhvadeendringenegjordemedhenne.Jegrettetryggen.Jegfulgte befalingenehennes,menskalvikkeforanhennesomjeg enganghaddegjort.Jegvandretmodiginnogutav frukthagen,dagognatt,ogventethalvtatengelenmin skulledukkeoppogsinoentrøstendeord.

KokoGulvarfraseg.Overforvennenesineskrøthun avatjeg,hennesdatter,haddefåttbesøkavenengel. Besøketvarettegnpålykke,oghunhåpetåtadeliden. Hunbegynteåundersøkedrømmenesineendagrundigere,letteettertegnpåathimmelenkommunisertemed

henneogså.Jeghørtedenye,innstendigeanmodningene nårhunbahjemme.Hunsnakketlittvennligeretilmeg ogstrøkmegmedvarsomhåndoverhåret.

Søstreneminevarnyfiknepåaltsammen,menkunne ikkefatteKokoGulssterkeønskeomåtreffemannenjeg haddesettifrukthagen.Najiba,somvarnærmestmegi alder,varmestforundretoverreaksjonenetilKokoGul. «Hvordansåengelenut,Fereiba?Bledureddham?» spurtehunnysgjerrig.Visattmedbenaoverkorspågulvetogpilleterterutavbelgen.

«Hansåbareutsomengammelmann,someneller annensbestefar.»Ordeneminehørtesaltforenkleut, menjegvissteikkehvordanjegskullesvarepånoen annenmåte.

«Hvemsinbestefar?Vårbestefar?»

«Nei,ikketilnoenvikjenner.Bareenbestefar.»Jeg stansetetøyeblikkfordijegønsketåbeskrivehamriktig.«Hanglødet,oghanvisstenavnetmitt.»Jegkastet enhåndfullerteribollenmellomoss.

Najibasatttausogvurderteforklaringenmin.«Vel,jeg ergladjegikkesåham.Jegtrorjeghaddeblittredd.»

Jegkunnehasagtdetsamme,hvisjegikkehadde settinnideblågråøynenehans.Denvennligestemmen haddefyltmørketslikatdetvarikkeromforfrykt.Men Najibafikkmeglikeveltilåfølemegmodig.

KokoGulsådetikkepåsammemåte.Hunbegynteå tatilsegmittmøtesomsinegenstedfortredendeerfaring. Jeghørtehennesnakkeomdetmedtovenninneroverte endag.

«Ogsåforsvanthan?Utenvidere?»

«Ventetduatdetskullekommeenhestogvognog tahammed?»saKokoGulpåsinkarakteristiskebitende måte.Hvisdeikkevarmåletforsarkasmen,fantvenninnenedentonenunderholdende.

«Gudmåvokteoverhennenårhanharsendtenengel tilhenne,»saen.

«Duvet,morensåndihimmelenvokteroverhenne, detstakkarsbarnet.Måhahattnoemeddetågjøre,»sa denandremedfølende.

HenvisningentilminmorinspirerteKokoGulsfantasi. «DetvarjegsombaFereibaomågåtilfrukthagenden kvelden.Jegfårsjeldenensliklystpåmorbær,mennoe mystiskvarkommetovermeg.Tungenbegynteåprikke etterdesøtebærene.Jegforsøkteåignoreredet,men klartedetikke.Detvarsomomnoeidetrærnevinket megtilseg,jegønsketåløpeut.Menjegvartraveltopptattmedåhjelpejenteneminemedhjemmeleksene,såjeg baFereibaomåhentenoentilmeg.Hunerensnilldatter,oghungikkutifrukthagenformeg.Såjegerusikker påomdetvarmegengelenegentligskulletreffe.Kanskje densterkelystenvarhansmåteåtilkallemegpå.Menjeg sendtFereibaistedet,sådetfårvialdrivite.»

KvinnenevirketikkealtforimponertoverKokoGuls teori,mendemotsahenneikke.Jeggikkinnirommet mensjegbalanserteetbrettmedtrekoppervarmteiden enehåndenogensukkerskålidenandre.

«AfghansketepperblelagetmedFereiba-jan itankene,»annonserteKokoGul.«Takketværedenrødefargenvildualdrivitehvormyetesomersøltpådem.»Det bleenlitenlatter,ogjegstomedbøydhode.Jegsmilte høfligdajegsatteenkoppforanhverkvinneogbøddem sukkerbiter.Jegkunnemerkeatjegblemønstret.

«Afareen,dokhtar-jan,» saKokoGulbifallende. Bra, kjæredatter.Jegtrakkmegtilbaketilkjøkkenetmed tomtmetallbrett.Idagvarjeghennesdatter.

Santåsivarjegdatterenhennesdeflestedagene.Siden jegikkegikkpåskole,tilbraktejegmyetidhjemmesammenmedKokoGul.Størstepartenavhusarbeidetfaltpå meg,oghunskjentealvorligpåmegnårarbeidetikkeble gjortslikhunvillehadet.Mendetvarjegsomvarmest sammenmedhenne.Viholdtpåitimevismedmatlaging, husvaskogdyrehold.Denskarpetungenhennestrengte

etpublikum–elleretmål.Jegelsketågåibasarensammenmedhenne.Nårhuninspiserteenhaugmedskjemte tomater,spurtehungrønnsakhandlerenomdenkraftige konenhansvedenfeiltakelsehaddesattsegpåproduktethans.Ibutikkenforhusholdningsutstyrspurtehun omdetoverprisedeservisetvarfrakongensegensamling. KokoGulsviddbleententattilleoppellerfikkenekstra latterograbatt.

Vivaralliertenårviprutetomdetingenevitrengte, kjøttet,grønnsakene,skoene.JegetterlignetKokoGuls tøffeoppførselogforhandletdenbesteprisenjegkunne oppnå.Danikkethunanerkjennende.Påmarkedetog ihusarbeidetvarikkemineyngresøskensåflinkesom meg.

«Najiba,sepådette,»kunnehunklage.«Denneskjortengjørfremdelesvannetskittent.Hvordankandutro denerren?Hardusetthvordandinsøsterlagergodt såpevann?Hvormangegangerharjegfortaltdegdet–du kanikkeforventeatenskjortevaskersegselv!TakkGud foratjegihvertfallharéndattersomvirkeligkanhjelpe megihuset.»

Detvarøyeblikkdajegføltemegknyttettilhenne, dennekvinnensomvarminmor,utenåværeminmor.