Skip to main content

Når du minst venter det av Tor Åge Bringsværd

Page 1


Tidstavle

1254Marcoblirfødt.Mor:NicoleAnnaDefuseh.Far: NiccoloPolo

1261[Pietroblirfødt]

1271MarcodrarmotøstsammenmedfarNiccoloog onkelMaffeo

1274KublaiKhanprøverforgjevesåinvadereJapan

1275MarcokommertilKina(21årgammel)

1275[PietromøterMarcoiShangdu]

1281KublaiKhanprøverforandregangåerobreJapan 1284EnmongolskekspedisjontilSriLanka

1287Enavslektningeneprøveråstyrtekhakhanen

1291DesistekorsfarereerdrevetutavPalestina.

1291DetrePoloenereiserfraKina,følgerprinsesse KokachintilPersia.

1294KublaiKhandør

1295HjemkomsteniVenezia

1298KrigmellomGenovaogVenezia.MarcositterfangetiGenova

1299Marcoslippesfri

1300Marcosfar(Niccolo)dør

1300MarcogiftersegmedDonataBadoer.Defårtre døtre:Fantina,BellelaogMoreta

1307Marcosbokblirlestogdiskutert

1309PaveKlemensVlyserVeneziaogallebyensborgere ibann

131054tempelridderebrennespåstakeiFrankrikesom kjettere

1313Veneziaerikkelengerbannlyst

1315–1317UårogurooverstoredeleravEuropa

1321160jøderbrennespåstakeiChincon,Frankrike

1324Marcodør,69årgammel

1325[PietrositteriYazdogskriversinhistorie]

Allesomlengterhjem,lurersegselv.Fordetfinnesikke noeannethjemenndinegenkropp,dendualltidsleper meddeg.

Slikerviislektmedsneglerogskilpadder. Bareatvåreskallersåutroligmyeskjørere.

Idetvestligehjørnetavverden,detsomstyresavDenhvite tiger,heterdetatåreter1325.Profetensfolkmenerannerledes.Detfårværesomdetvil.Selverjegikkeengangsikkerpåminegenalder.Jegvetbare:Deteridagoveretår sidenjeglukketdørenogbegamegutpåreiseigjen.

Ibegynnelsenmentejegatjeghaddeetmål.Nåvetjegikke lengerhvordetbærerhen.Ogkanskjekommerjegikke videreidetheletatt.

Jeghosterblod.Ogtogangerharjeghattdensamme drømmen.JegdrømmeratjegriroppoverCanalGrande påenraggeteponni,vannetdelerseg–ogUblisstårpå Rialtoogvinkertilmeg.Jegrirsårottenesprutertilalle kanter.

Rotteneforstårjeg.IVeneziaerdettregangersåmangerottersommennesker,ogdeflesteavinnbyggerneergnagere, deogså.MenhvorfordrømmerjegomUblis?Viharikke setthverandrepåoverfemtivintre.Hunharaldriværtmin. Ogjegerikkelengerdenhunknaptkanhuske.Likeveltenkerjegpåhenne.

Jegharlevdimerennsekstivintre.

Menallegamlemenntrengeråtenkepåenkvinne.

Hvordanskulleviellersfåsove?

Bareén?tegnerSiamakmedkrittetpådenlille,svarte tavlensinoglermedråtnetannstubber.

Ja,svarerjeg.Bareén.

Siamaktegnerentigerogslårsegpåpannen.Hanmener jegerødelagt,atjegharværtforlengeirevirettilDenhvite tiger.

Imangeårvarjegenskjevøydfremmed.Enutkleddape medbredekinnben.Enmanhvisketomogsnuddesegetter. MenallevissteatjeghørtetiliCortedelMilione.ForiverdensøynevarjegPolofamilienseiendom.Derforfikkjeg stortsettgåifred.

DaMarcodøde,blejegsattfri.Ihansviljestodetogså skrevetatjeg–«tatarenPietro»–skullearvenokpengertilåkunneklaremegetlangtstykketid–entenjeg valgteåbliværendeiVeneziaellerdroøstoverigjen.Det varkloktåslådetfast,gjøredetsåtydeligatdetikke kunnemisforstås.Fordetvarnokavdemsomgjerneville prøve.

NåeraltdettesnartlikefjerntsomMånen.OgheriYazd, enpersiskørkenbyutenaltformangehester,kunnejegropt såhøytjegville–omjegbarehaddestemmetildet.Meni stedet:Jegvaraldrislave,sierjeg.

Jegvarhanstjener,detvarjeg.

Menallermestvarjeghansvenn. Slikvelgerjegåsedet.

ForDenblåhimmelenskalviteatetsliktuforsiktighode trengtevenner.

Ognåerhandyptidenfuktigeleirjorden.Nåerhangått utavtiden.Nåkanhverkenvennerellerfienderbevegeham lenger.

Blått.

Jegliggerogseroppidetskitne,gråleirtaket.

Blåttharalltidværtminfarge.

Veggeneergrå,deogså.Småkvisterstikkerutherog der.Vindensyngeriallesprekker.Djevlerdanserforan døren.

Avogtilristerhelehuset.

MenSiamakhartegnettrestreker.Ensandstormvarersjeldenmerenntredager,menerhan.

Jegergladfordetlodnekamelskinnethans.

Dajegvarbarn,lærtejegåbetilKhukhTengri–Denblå himmelen.

Detharjegikkehattstortigjenfor. Likevelfortsetterjegåleggearmeneikryssoverbrystet.

Ognårjegliggerheltstille,erdetikkesåvondtå puste.

Siamakvardenførstejegstøttepådendagenjegkom ravendeinnibyen.Hanhjalpmeg–utenåspørre,utenet ord.Senereforstojegathanikkehaddetunge.

Hankanleoggråte.Hankanhylemotstjernenesom ensultenulv.Hankanskjæredemerkeligstegrimaser. Menvirkeligsnakkegjørhanbaregjennomhånden.Med raskekrittstrekerkanhansialthanvil–ogbedreennde fleste.

Siamakharimangeårarbeidetvedkaravanserajetlike utenforYazd.

Mennåerhangammel.Detrengerhamikkelenger.

Idaggårhanomkringibyenoghjelpertillittherog der…noenstedergirdehametparsmåmynter,etbrød elleretkrussuppe,andrestederfårhanikketakkengang.

Likeveldelerhanmedseg.Ogikkebaremedmeg.

DetvarSiamaksomskaffetmegtakoverhodet.Egentlig kandetikkekalleshverkenhusellerhytte.Determestsom etskur.Menmertrengerjegikke.Ikkeher.Ikkenå.

Hanhargittmegetteppeåliggepå,ogetteppeåha rundtmegomnatten.Oghviskuldenvirkeligslårinn,har jegdetgamlekamelskinnet.

Såhvaiallverdenerdetsomdriverham?

Enkveldtegnethantoansikterformeg.Detenesmilte, detandresåondskapsfulltut.Hanpektepåansiktene,så slohanutmedbeggehender,pekteomkringseg.

Jegspurte:Betyrdetatdissetofinnesoveralt?

Hannikket,vendtesegmotallehimmelretninger,nikket, pekteoppogned,nikket.Vistemegtofingre.

Jegsa:Deertoveldigekrefter?

Hantegnetenlinjesompektefremoverogenlinjesom pektebakover.

Betyrdetatdealltidharværttilogalltidvilfinnes?

Siamakknelteogbøydepannenigulvet.

Deerguder?Engodogenond?

Slikfortsattevi.OgSiamakbleivrigereogivrigere.Han tegnet,hanskargrimaser,hanfortaltemedalleslagshåndbevegelser.Fordettevarviktigforham.Ogbråttgikkdet oppformegathannokikkevarmuselmann,somdefleste idettelandet,menathantilhørteildfolket.Detburdejeg haskjøntforlengesidenpågrunnavskjerfethanalltidhar surrettregangerrundtlivetogfestetmeddobbeltknuter bådeforanogbak.Fordeterslikdegårkledt,alledesom fremdelesbekjennersegtildengamlelærentilZarathustra. Ifølgederestroerverdenenkampplassogenarenahvor DetgodeogDetondekjemperomherredømme.Ingenvet hvemsomvinner.Ogingenkanunngååvelgeside.For denpassivegirstemmensintilDetonde,tegnerSiamakog skrapermedkrittetmottavlen.MenSiamakvilatDetgode engangskalseire,såhantegneratdetnytter,atselvden minstegestharbetydning.Hvergangviklapperenherreløshund,sierkrittethans,hvergangviklapperenherreløs hund,økerdetgodeiverden.

Detvilennågålangtidførjegkanreisevidere.Kanskje aldri?Menbarejegblirlittsterkere,viljegidetminste

kunnefølgehamrundtibyen.Prøveåforståbådehamog stedetskjebnenharvalgtformeg.

Siamak,sierjeg.Harduingendukankalle dine ?

Ingen,tegnerhanpåtavlen.

Deterumuligåsihvorgammelhaner.

Hanmåihvertfallværemyeeldreennmeg.Ellerkanskjeikke.

Detførstestykketavreisengikkutenproblemer.Dajeg komtildethavetsomgjernekallesDetMazandaranske ellerKhazarhavet,mensomjegharvennetmegtilåtenke påsomKaspi,solgtejeghestenogkjøpteplasspåenenkel fraktebåt.

Pådenandrebreddenskaffetjegmegenkamelogbetalte foråblimedenkaravanemedkjøpmennfraFrancia.Det engangsåmektige Ilkhanatet,opprettetsomet khanat som skullemarkeredetsydvestreområdetavdetmongolskeverdensriket,erforlengstgåttioppløsning,ogrøverbander gjørhandelsveieneutrygge.Rykteromufredvarogsågrunnentilatkaravanenvårvalgteåtaenomvei,gåetstykke motsyd,førviigjenvillesettekursenøstover.Jeghadde avtaltåslåfølgemeddemheltfremtilKashgar.

Enkaravanesomhadderådtilåleiesoldatertilå beskytteseg,vardetlurestevalget.Troddejeg.

Menstolaldripåenfranker!Jegforsikrerdeg:Deer verreenngullsmeder!ForetdrøytstykkefraYazdtokde framegsekkenogalleeiendelenemine,lærpungenmed stenerogmynter,kamelenmin…ogjagetmegutiødemarken.

Visparerlivetditt,loenavkjøpmennene.Dørdu,erdet fordiskjebnenvildetslik.

Ingenavdefiresoldateneløftetenfingerforåhjelpe. Jeggjordeikkemotstand.

Ingengrunntilåbløidenkampenduikkekanvinne. Kismet! roptedeettermeg.

Mendetmestverdifullefantdeikke–denlillegullplaten somjegbærertettmotkroppen,ogikkevilvisetilnoenfør jegersikkerpåatdenblirforståttogkangimegdenhjelp jegharkravpå.

Fordisseæreløsekremmernevilledenbarehaværtenda entingåselge–oginnskriftenvillehafortonetsegsom uforståeligestrekerogkrøller.

Jeghaddekjentenstundatjegvarbegyntåblisyk.Likevelgreidejegåstavremegvidere–endagogennatt–og tidligigrålysningennåddejegYazd,enoasedertoørkener møtes.

Davardenfrankiskekaravanenalleredereistvidere. Ogsykdommenvarlittverre,vistedetseg…verreenn jegførsthaddetrodd.

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Når du minst venter det av Tor Åge Bringsværd by Cappelen Damm AS - Issuu