Skip to main content

Muldvarpen av John le Carré

Page 1


Muldvarpen

JohnLeCarré Muldvarpen

OversattavPerA.Hartun

JohnleCarré

Originalenstittel: Tinker,Tailor,Soldier,Spy OversattavPerA.Hartun

Opprinneligutgave: ©1974leCarréProductions

Norskutgave: ©J.W.CappelensForlagAS,1974

UtgittiTriangel-serienførstegangi1981

Denneutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2011

ISBN978-82-02-34611-9

1.utgave,1.opplag2011

Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:iStockphoto Trykkoginnbinding:UABPRINT-IT,Litauen2010

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor, interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

HvisikkegamlemajorDoverhaddestuptdødoverende pågaloppbaneniTaunton,villeJimaldrihakommettil Thursgoods.Hankommidtiterminen–detvarmai, skjøntdetskulleingentrosåsurtsomværetvar–uten noenforutgåendesamtalemedrektor,engasjertgjennom etavdemerfrynsetebyråeneibransjen,avdentypensom spesialiserersegpååskaffevikarertilkostskolerpåmellomstadiet.Meningenvarathanbareskulleovertagamle Doverstimertilskolenkunnefinneenpassendemann påpermanentbasis.«Sprogmann,»opplysteThursgood pålærerværelset.«Rentmidlertidig,»lahantilensmule bryddogstrøkpannelokkentilside.«HanheterPriddo.»

FranskvarikkeThursgoodsfag,såhanfantfrempapirlappenogstavet:«P-R-I-D-E-A-U-X,fornavnJames.Jeg trorviskalklareossgodtmedhamfremtiljulimåned.»

Lærerstabenhaddeingenvanskelighetmedåforståsignalene.JimPrideauxvarenavlæreryrketsfattiglemmer; hantilhørtedensammetristegjengensomfruLoveday, hunmeddenloslittepersianerkåpensomhaddeundervist deyngsteklasseneireligionhelttilhunbegynteåskrive utdekningsløsesjekker.EllerMaltby,somvarblitthentetmidtiensangtimeforåbiståpolitietmedenellerannenetterforskning,ogsomforalthvanoenvisstekanskje drevpåogbistoddemfremdeles;ihvertfalllåkofferten hansennåikjellerenipåventeavnærmerebeskjed.Flere avlærerne,særligMarjoribanks,menteabsoluttatkoffertenburdeåpnes.Depåstodatdeninneholdtdiversever-

disakersomdethaddeværtetvisstoppstyromdadei sintidbleborte:Aprahamianssølvinnrammedebildeav hanslibanesiskemorforeksempel,Best-Ingramssveitsiske militær-foldeknivogurettilHusmor.MenThursgoodavvistealleslikeoppfordringermedetresoluttuttrykkidet glattebarneansiktet.Detvarbaregåttfemårsidenhan arvetskolenetterfaren,meniløpetavdisseårenehadde hanidetminstelærtatvissetinghelstbørholdesnedlåst.

DenfredagenJimPrideauxkomvarværetekstraufyselig.Gråttsomkruttrøykrulletregnetoverdebrune Quantock-åsene,blejagetavhissigevindkastoverde tommecricketbaneneogpisketmotskolensgamlesandsteinsmurer.Hankomkjørendelikeetterlunsj,iengammelrødAlvismedtilhenger,encampingvognsomvar kjøptbruktoghaddeværtblåengang.DetidligeettermiddagstimeneerenstilletidpåThursgoods,enkortvarigvåpenhvileihverskoledagsuavlateligekamp.Guttene blirsendtinnpåsovesaleneforåhvile,personaletsitter pålærerværelsetogdrikkerkaffeogleseraviserellerretterstilebøker.Thursgoodleserhøytavenromanformoren.AvheleskolenvardetderforbarelilleBillRoach somfaktisksåatJimkom,sådampensomstrømmetfra kjølerenpåAlvis’enmensdenstønnetsegpålavgearnedoverdenmiserableinnkjørselenmedvindusviskerneifåfengtkampmotvannmassene,ogcampingvognenhumpendeettergjennomsølepyttene.

Roachvarnypåskolenogbleansettsomikkesærligoppvakt,omikkeakkuratstokkdum.Thursgoodsvar denandremellomskolenhanhaddeværtpåiløpetavto terminer.Hanvarentykk,rundguttsomvarplagetav astma,oghantilbragteenstordelavlunsjhvilenknelende påendenavsengenmenshansletforåfåluftogkikketut gjennomvinduet.MorenboddeiBathieleganteomgivelser,ogdethersketalminneligenighetomatfarenvarrikereennnoenavdeandreguttenesfedre–enutmerkelse somkomsønnendyrtåstå.Fordihankomfraetoppløst

hjem,varhanogsåenutpregetiakttager.Hanmerketseg atJimikkestansetforanskolebygningene,menøktefartenogfortsatteoverdenrettestrekningenmotstallgården. Detvartydeligathanalleredekjentedenlokalegeografien.SenerekomRoachtilatJimmåtteharekognosertpå forhåndellerstudertetdetaljkartistormålestokk.Han stansetikkeengangdahannåddestallgården,menkjørte rettutpågressbakkenmotvestogbeholdtfartenforikke åmistesigetpåtilhengeren.Såoverkneiken,nediDumpa ogutavsyne.Roachhaddenestenventetattilhengeren villespretteiværetakkuratpåkneikenogveltefremover fordiJimkjørtesåfort;mendetgjordedenikke,denbare lettetpåbakstussenogforsvantsomendigerkaninnedi hulletsitt.

DumpaerendelavdenlokalefolklorepåThursgoods. Denliggerpåetstykkebrakkmarkmellomhaven,frukthusetogstallgården.Egentligerdenikkenoeannetenn engressbevokstfordypningibakkenmednoenlavejordhaugerpånordsiden,hveravdemomtrentiguttehøyde ogovergroddmedetlavtogpistretebuskassomblirfrodigoggrøntomsommeren.Deterdissehaugenesomgir Dumpadensspesielleegenskapsomlekeplassogogsådens ry–somvarierermedfantasienhoshvernygenerasjonav gutter.Deerresteretteretgammeltdagbrudd–ensølvgruve,sierettkulloggraverivrigetterrikdom.Deeret romersk-britiskfort,sieretannetogsetteriscenedrabeligeslagmedkjepperogjordklumpersomkasteskyts.For andreerDumpaetbombekraterfrakrigensdager,ogde somharallerlivligstfantasiharingenvanskelighetmedå forestillesegathaugeneskjulerdejordiskelevningeneav guttersombleoverrasketavbombeneoglevendebegravd. Sannhetenermerprosaisk.Forseksårsiden,korttidfør hanplutseligfikkdetinnfallåstikkeavmedenresepsjonsdamepåCastleHotel,haddeThursgoodsfaroppfordret foreldrenetilågiøkonomiskbidragtiletsvømmebasseng. Ipåventeavatpengeneskullestrømmeinnovertaltehan guttenetilåsetteigangoggraveetstorthullsomvar

dyptideneneendenoggruntidenandre.MenThursgoodseniorhaddestiltforstoreforhåpningertilforeldrenesgiverglede.Svømmebassengetblealdritilnoeannetenn Dumpa,ogpengenesomkominnbledisponerttilandre prosjekter,deriblantennylysbildefremvisertiltegne-og maleundervisningenogenplanfordyrkingavmatsoppi skolenskjeller.Ondetungerskumletforrestenomatdet mestesannsynligvisvargåttmedtilåfinansiereetliteelskovsredeetstediTyskland;detvarderresepsjonsdamen opprinnelighørtehjemme,ogditThursgoodseniorisin bråttoppblussendefyrighetfulgtemedhenne.

AltdettevarukjentforJimPrideaux.Detvarenrentilfeldighetathankomtilåvelgedenenesteplettenpåhele Thursgood-eiendommensomdetetterlilleRoachsoppfatningvarknyttetovernaturligeegenskapertil.

Roachbleståendevedvinduetenstund,mensåikke noemer.TerrengetrundtDumpalåsålavtathanhverken kunneseAlvis’enellercampingvognen,oghaddedetikke værtfordegjørmete,rødehjulsporeneovergresset,ville hankanskjehabegyntålurepåomhanhaddedrømtalt sammen;såforthaddedethelegått.Menhjulsporenevar virkeligenok,sådaklokkenkimteogforkynteathvilepausenvarslutt,tokhanpåsegregntøyoggummistøvler ogtrasketgjennomregnettiltoppenavDumpaogkikketned.OgdervarJim,kleddienmilitær-regnfrakkog enhøystusedvanlighatt,bredbremmetsomensafarihatt, menlodden,meddenenesidenavbremmenbrettetopp ogfestettilpullenpåpiratmanér.Vannetsilteavdensom fraentakrenne.

Alvis’enstodistallgården–Roachkunneikkebegripe atJimalleredehaddeklartåfådenoppavDumpa–men campingvognenvarparkertdernedeidetsomskulleha værtdendypeendenavdetpåtenktesvømmebassenget, støttetoppmedstableravgammelteglstein,ogJimsatt påstigtrinnetogdrakkavetgrøntplastbegeroggnedseg pådenhøyreskulderensomomhanhaddestøttdenmot noe,mensregnetsiltefrahattebremmen.Såløftethatten

seg,ogRoachstirretnyfikenogensmulereddinnietrødt ogmegetstrengtansikt,somvirketendastrengerefordi detlåiskyggenavhattenogvarprydetavenfrodigbrun sersjantbartsomvarsåsøkkvåtattuppenehangnedsom etparhuggtenner.Restenavansiktetvarbarefurerog rynker,sådypeogkroketeatRoachietnyttanfallavsin livligeguttefantasikomtilatJimmåttehaværtheltutsultetengangetsteditropeneoghaddekommettilhektene igjensiden.Denvenstrearmenlåfremdelesoverbrystet; denhøyreskulderenvarfremdelestrukkethøytoppmot halsen.Menheledenunderligeskikkelsenvarurørligsom enstokk;hanvarsometdyrsomhaddestivnetmotbakgrunnen.Enhjort,fantaserteRoach–noeedelt.

«Hvapokkererduforen?»spurteenmegetmilitær røst.

«Roach,herrlærer.Jegernyher.»

EndaetøyeblikkgransketmursteinsansiktetRoachfra skyggenavhatten.Så,tilhansusigeligelettelse,slappet ansiktstrekkeneavietulveaktigsmil,mensdenvenstre håndengjenopptoksinmassasjeavdenhøyreskulderen samtidigsomhanpresterteåtaenlangslurkavplastbegeret.

«Såduernyher?»gjentokJimsmilendenedibegeret.Langsomtreistehanseg,snuddedenkroketeryggen tilRoachoggikkigangmedeninngåendegranskningav campingvognensfirebenstøtter,enmegetkritiskundersøkelsesomomfattetenheldelruggingpåvognen,skakkingpåhodetmeddenrarehattenogflyttingavfleremursteineriforskjelligevinkler.Imensfortsattevårregnetå silenedpåalt:påregnfrakkenoghattenhansogpådet grønnetaketpåcampingvognen.OgRoachlamerketil atdenhøyreskulderenikkerørtesegidetheletattunder dissemanøvrene,menheletidenvarheisthøytoppmot halsensomensteinunderregnfrakken.Derforlurtehan påomJimvarenslagskjempestorpukkelryggogomalle pukkelryggerhaddelikevondtsomJim.Oghanmerket segsometgenereltfaktum,noehankunnehusketilse-

nerebruk,atfolksomharvondtiryggentarlangeskritt. Dethaddetydeligvisnoemedbalansenågjøre.

«Ennygutt,jaså.Vel– jeg eringennygutt,»fortsatte Jimienmyevennligeretoneogruggetendaengangpå campingvognen.«Jegeren gammel gutt.Hardunoenvennerher?»

«Nei,herrlærer,»svarteRoachidenapatisketonen alleskolegutterbrukernårdesier«nei»,ogsomoverlaterethvertpositivtsvartildensomspørdemut.MenJim svarteikkenoepådet,ogRoachfølteengnistavhåpom atdekanskjehaddenoefelles.

«JegheterBilltilfornavn,»sahan.«JegerdøptBill, menrektorThursgoodkallermegalltidWilliam.»

«Billeretbranavn,»menteJim.

«Ja,herrlærer.»

«KjennermangesomheterBill.Brakarerallesomen.»

Dermedvarpresentasjonenoverstått.JimbadikkeRoachomågå,såRoachbleståendeogsepåhamogdethan drevmedgjennomderegnvåtebrillene.Hanmerketseg medærefryktatmursteinenevarknabbetfradengamle murensomagurkenevoksteoppetter.Flereavsteinene haddeværtløsefrafør,ogJimhaddetydeligvisløsnetdem litttil.Roachsyntesdetvarfantastiskatensomnettopp varkommettilThursgoodsvarsåfreidigogselvsikkerat hanutenåblunkeforsyntesegmedveggfastgodsnårhan haddebrukfordet.OgendamerfantastiskvardetatJim haddekobletenslangetilhydrantenforåskaffesegvann, fordenhydranteninntokenhøystspesiellplassiskolens disiplinæreforskrifter.Hvisnoensåmyesomrørteden, dansetMesterErikstrakspåsynderensbak.

«Hørher,Bill.Duskulleikketilfeldigvishaenkiksekulepådeg?»

«Hvafornoe,herrlærer?»saRoachoverrasketogklappetsegpålommene.

«Enkiksekule,guttenmin.Enliten,rundglasskule.Du vilikkefortellemegatdereikkespillermedkiksekuler lenger?Vigjordedetdajegvarpådinalder.»

Roachhaddeingenkiksekuler,menAprahamianhadde nyligfåttenimponerendesamlingmedflypostfraBeirut. Dettokhamomtrentfemtisekunderåløpetilbaketilskolen,erverveenavAprahamianskulermotdemestubetenksommeløfterogreturnereheseblesendetilDumpa.Der stansethanognølte,forhanbetraktetalleredeDumpasom Jimsdomene,ogdamåttehan–Roach–hatillatelsetilå gånediden.MenJimvarforsvunnetinnicampingvognen, såetteråhaventetetøyeblikkstegRoachforsiktigned frakantenograktekiksekuleninngjennomdøråpningen. Jimlaikkemerketilhammeddetsamme.Handrakkav begeretmenshanstirretutgjennomvinduetpådemørke skyenesomdrevoverQuantock-åsene.Roachoppdaget atdetvoldtehambesværådrikke:hanhaddevanskelig foråsvelgenårhanstodoppreistogmåttebikkeheleden skjeveoverkroppenbakoverforåfådenrettevinkelen. Menshandrevmeddette,økteregnetpåigjenogtrommetmotvogntaketmedenlydsomavfinknustsingel.

«Herrlærer,»saRoach,menJimreagerteikke.

«ProblemetmedenAlviseratdenpokkerikkeharfjærer,»sahanomsider,mertilvinduetenntilsinungegjest.

«Dukjørermedbakenpåasfalten,ikkesant?Detkanjo gjørehvemsomhelstmør.»Hanbøydeoverkroppenbakoverogdrakkigjen.

«Ja,herrlærer,»saRoach,høyligforbausetoveratJim tydeligvistroddehanhaddeforstandpåbilkjøring.

Jimhaddetattavseghatten.Detsandfarvedehårethans varkortklipt,ogdetvarlyseflekkerdersaksenhaddetatt formye.Disseflekkenevarmestpådenenesiden,såRoachgjettetpåatJimhaddekliptsegselvmeddenfriske armen.Resultatetvarihvertfallathanvirketendaskjevere.

«Jegfikktakienkiksekule,»saRoach.

«Sniltavdeg.Takkskalduha,gutt.»Hantokimot kiksekulenogrulletdenlangsomtrundtidenharde,tørre håndflaten,ogRoachvisstemedéngangathanvarflink tilallting;hanvarenmannsomkomgodtutavdetmed

verktøyogmekanisketingoghvahanennfantpååsysle med.«Denerikkerett,serduBill,»opplystehanmens hanfremdelesbetraktetkulen.«Skjev.Akkuratsommeg. Senåher.»Hangikkborttildetstørstevinduet,somvar forsyntmedenlang,U-formetdreneringsrenneavaluminiumiunderkantforåsamleoppduggen.Jimlakiksekulenideneneendenogbetraktetdenmensdentrillet gjennomrennenogfaltnedpågulvet.

«Skjev,»gjentokhan.«Forsidisessen.Ogdetkanvi ikkehanoeav,kanvivel?Hvorbledetnåavdeg,din lillerakker?»

«Jegskalfinneden,»skyndteRoachsegåsiogbøyde seg.Hanlamerketilatdetikkevarnoesærligkoseligi campingvognen,selvomdetvarrentogordentligder.Den kunnehatilhørthvemsomhelst.Enkøye,enkjøkkenstol, etkokeapparatmedpropanbeholder.Ikkeengangetbilde avhanskone,tenkteRoach,sommedunntagelseavrektorThursgoodennåikkehaddemøttenungkar.Deeneste personligetinghankunneseifartenvarenpakksekkav militærmodellsomhangpåenknaggpåinnsidenavdøren,ognoensysakersomvardyttetinnbakkøyen.Ogpå bordetenflaskemedfarveløsvæske;detmåtteværegin ellervodka,fordetvardetfarendrakknårRoachbesøkte hamileilighetenhansihelgene.Hanmerketsegogsåen hjemmelagetdusjsombestodavenperforertkjeksboks somvarsveisetfastundertaket.

HanfantkiksekulenograktedentilJim,somgikkbort tildetandrevinduetoggjentokeksperimentet.Hannikket.

«Joda,ingentvil:forsidisessen;detmåvifikse.Hva erdugodi,Roach?»

«Jegvetikke,herrlærer,»saRoachunnselig.

«Duersikkertgodinoe.Alleerdet.Ennfotball?Erdu godifotball,Bill?»

«Nei,»medgavRoach.

«Forduervelingentreskalle?»spurteJimskjødesløst idethansattesegpåkøyekantenmedetlitestønnogtok enslurkavbegeret.«Duserikkeutsomentreskalle.»

«Jegvetikke,»gjentokRoachogflyttetsegethalvt skrittmotdenåpnedøren.

«Hvaerdetduerbestida?»Ennyslurk.«Dumåjovære godinoe,Bill;alleerdet.Jegvarbestiåkastesmutt.Skål.»

Dettespørsmåletvaromtrentdetverstehankunneha stiltRoachakkuratda,forguttentenkteikkepåstort annet.Hanhaddefaktiskbegyntåtvilepåatlivethans haddenoemåloghensiktidetheletatt.Bådeiarbeideog leksynteshanselvathankomforferdeligtilkort;endatil dendagligerutinenpåskolen,somåresengenogholde klærneiorden,såuttilåværemerennhankunnemestre. Dessutenvarhanikkefromnok,haddegamlefruThursgoodsagttilham–hangeipteundergudstjenesten.Roach klandretsegselvavetoppriktighjertefordissemanglene, menmestavaltbebreidethansegselvforatforeldrenes ekteskapvargåttistykker:hanburdehaforståtthvasom variemningoggjortnoeforåhindredet.Hanlurteendatilpåomhankanskjevarmerdirekteansvarligfordet –omhanforeksempelvarunormaltslemogvrangog umedgjørlig,ogomdetvardetsomhaddegjortatdeikke kunnelevesammenlenger.Pådenforrigeskolenhadde hanreagertpådetteindreopprøretvedåskrikeogsimulereanfallavcerebralparese;hanhaddeentantesomled avdensykdommen,såhankjentelitttilsymptomene.Foreldrenemøttesogsnakketsammen,somdesåoftegjorde pådenfornuftigeognøkternemåtensin,ogflyttethamtil Thursgoods.Derforreagertehansåvoldsomtpådettetilfeldigespørsmålet,somblerettettilhamavenmannsom hanalleredebetraktetsombortimotenhalvgud,ogsom attpåtilvarenenstøingakkuratsomham.Hankjenteat hanbleglovarmiansiktet,brilleneduggetoginteriøreti campingvognenbegynteåløsesegoppiethavavsorg. OmJimlamerketildetfikkRoachaldriredepå,formed ettsnuddehandenkroketeryggentilham,gikkborttil bordetogskjenketiplastbegeretmenshankommedoppmuntrendebemerkninger.

«Duerihvertfallgodtilåholdeutkikk,detskalvære

sikkert.Ensommeulversomdegogmegeralltiddet–de haringenandreåstolepå,vetdu.Detvaringenandre somfikkøyepåmeg.Jegfikkforrestenlittavenstøkk dadudukketoppsomtrollaveske.Jegskalveddepåat BillRoacherdenbesteihelegjengentilåoppdageting. Sålengehanharbrillenepåseg.Hva?»

«Ja,»medgavRoachtakknemlig.

«Dafårdubliherogseetter,»saJimogklasketsafarihattenpåhodetigjen,«mensjegstikkerutogbygger opplittmerunderbakendenavvognen.Vildudet?»

«Ja,herrlærer.»

«Hvorbledetnåavdenfordømtekiksekulen?»

«Her.»

«Taogleggdenivindusrennenigjen,ognårdenikke rullertilnoenkantlenger,ergulvetvannrett.Daroper du.Okay?»

«Ja.»

«Fint,»saJimogforsvantutiregnet.Etøyeblikketter gyngetgulvetunderbenapåRoachidetJimlettetpåvognenforåklemmeinnfleresteiner.

IløpetavdennesommerterminenhedretgutteneJimmed etklengenavn.Deforsøkteflereførdebletilfreds.DeforsøkteSersjanten–enhentydningtildetmilitæreislettiadferdenhansogdeharmløsekraftuttrykkenehaniblantslo omsegmed.Mendetvarlikevelikkedetsomvardetvesentlige,såSersjantengikkiglemmebokenogdeforsøkte PiratenogentidGulasj.Detsistefordihanåpenbartvar gladimatmedsterkesmaksegenskaper,noedelettkunne konstaterenårdepasserteDumpapåveitilkveldsgudstjenestenogkjenteduftenavpaprika,karryogløkkile ineseborene.Dessutenfordihansnakketperfektfransk med–påstodSleipenSpikelyi5B–enlettsløretbetoning. Sleipenimitertedenmedentreffsikkerhetsomfikkguttenetilåvrisegavlatter.«Duhørtespørsmålet,Berger. HvaerdetEmilserpå?»Etsprellemannsaktigrykkmed denhøyrearmen.«Ikkesittderoggeip! Qu’estcequ’ilre-

garde,Emil,dansletableauquetuassouslenez?Mon cherBerger, hvisduikkeiløpetavtosmåstrakserkan mannedegopptilåprestereenenestesammenhengende ogbegripeligsetningpåfransk, jetejetteraitoutdesuite parlaporte,tucomprends, dinslask?»

Mendissefrykteligetruslenekomaldritilutførelsehverkenpåfranskellerengelsk.Debidrogtvertompåenforunderligmåtetilåstyrkedenauraavmildhetsomomgav hamfraførstestund,enmildhetsombareermulighos storemennsettgjennomgutteøyne.

MendebleikkefornøydmedGulasjheller.Detrommetingenantydningavdenstyrkesomboddeiham.Det fortalteingentingomhanslidenskapeligeengelskhet–det enestetemahanalltidvarparattilåkasteborttidenpå. DetvarnokatSleipenSpikelykommedenlittvågalbemerkningommonarkietellerymtetomdegloriøseforholdeneietannetland,helstetsomhaddeetannetsamfunnssystem–strakssprattJimopp,røditoppenogmed glødiblikket,ogavleverteenraskogsalvelsesfullforelesningomdetprivilegiumdeteråværefødtsomengelskmann.Hanvisstegodtatdeertetham,menhankunne ikkelaværeålasegerte.Ofteavsluttethanprekenenmed etskjevtsmilogdystertfremmumledetrusleromatvisse sleivkjeftedeungeherrerformodentligvillehagodtavå skriveenekstrastilmensdeandresparketfotball.Englandvarhanskjærlighet,ogdenskulleingenkrenke. «Deterverdensbesteland!»brøltehanengang.«Vet derehvorfor?Vetduhvorfor,dingjøk?»

Spikelyvissteikkedet,såJimsnappettilsegenkrittbitogtegnetenjordklodepåtavlen.IvestlåAmerika, sahan,etlandfulltavgriskedumstutersomskusletbort arvenforfedrenedereshaddehattmedsegoverhavet.I østKina-Sovjet–detvarénogsammesakforham:kjeledresser,fangeleirer,myldrendemillionersomblelurtog bedrattavenlitenkjeltringklikk.Imidten…

TilsluttfantdepååkallehamNeshornet.

Dethaddeingentingmedutseendetågjøre.Navnetvar

inspirertavhansusedvanligeappetittpåfysiskutfoldelse, somdestadigblevitnertil,ogdenneshornaktige,ustoppeligeenergiensomdrevhamutpålange,ensommefottureriQuantock-åsene.Ommorgenennårdestodidusjkø, kunnedeseNeshornetkommebrasendenedgjennom CoombeLanemedsekkpåryggen–hanhaddeallerede tattsinmorgentur,ogdetvaringensaktmodigpromenade. Omkveldennårværetvarlagelig,kunnedefravinduene isovesalenesehamklaskeengolfballoverplenenemed engammelmedtattkølle,ofteetteråhalesthøytfordem avenerkeengelskbokomeventyrligebedrifter–Biggles, PercyWesterman,JeffreyFarnolellernoelignende,hentetpåmåfåfradestøvetehylleneidetfattigsligebiblioteket.Musestilleogmedvinduetpågløttventetdepådet karakteristiskegryntetidethanlotslagetfalle,ogdeventetsjeldenforgjeves.Deholdtnøyeregnskap.IlærerpersonaletscricketkampscorethanfemogtyveførhansluttetavmedetdrabeligtverrslagtilSpikely,sommåtteløpe althanorketforåtaballen.«Hengi,taden,taden!Bra! Flinkgutt,Spikely.Deterderforvihardegher.»

Hanhaddeenromsliginnstillingtilmenneskeligesvakheter.Mensamtidighaddehanenfininnsiktiungemisdederestankegangogenegenevnetilålalittforsmarte påfunntrekkesinlogiskestraffedommedsegsååsi automatisk,utenåtytildrastiskemidler.Defikkmange eksemplerpådet;detmestkarakteristiskevarnoesom hendtenoendagerførskoleåretsslutt,dadenobservante SpikelyhaddefunnetenkladdtilmorgendagenseksamensoppgaveriJimspapirkurvoglåntedenuttilkameratene motengodtgjørelsepåfemnyepencepr.snute.Flereav guttenebetaltevilligsinefempenceogtilbragtenoenpinefullenattetimermedåpuggesvareneundersengetøyet medlommelyktihånden.Mendaeksamensdagenopprant,vardetetganskeannetoppgavearkJimdelteut.

«Dettekanderefåseheltgratis,»brøltehanidethan satteseg.DermedfordypethansegiDailyExpressuten såmyesometblikkpådelangeansiktenederes.

Endeligvardetepisodenmeduglen;denblesærligbetydningsfullforguttenesmeningomhamfordidendreideseg omdøden–etfenomensombarnreagererforskjelligpå. Detvarenonsdagdethendte.Detvarfremdeleskjøligi været,såJimhaddetattmedsegenbokskullogtentopp idenåpnekaminen,ogsattmedryggentilvarmenmens hanlesteoppendiktat.Førstfaltdetnoensotflaksom hanignorerte.Såkomuglendeisende,endigertårnugle somformodentlighaddeholdttilderoppeiårevismens gamleDoverresiderte,ogsomnåvarrøykforgiftet,oversmurtmedsotogutmattetetteråhabaksetomkringiden trangepipen.Medetklaskdaltedennedpåkullhaugen, samletsinesistekreftertiletpardesperatevingeslagog seiltefrempågulvet.Derbledenliggendesometdjevelens sendebud,ennålevende,medutspiltevingerogstirrende øynemedsotkakeromkring.Guttenevarskrekkslagnealle somen–tilogmedheltenSpikely.Denenestesomikke mistetfatningenvarJim.Utenetordreistehanseg,brettetfuglensammen,forlotklasserommetoglukketdøren etterseg.Delyttetintenstsomblindpassasjerer,menhørte ingentingførlydenavrennendevannnåddedemfravaskenborteikorridorenderJimtydeligvisskyltesotenav hendene.

«Hanpisserpåvasken,»saSpikelybråkjektogblebelønnetmedennervøslatter.Mendadekomutettertimen,fikkdeøyepåuglen.DenlådødpåtoppenavkomposthaugenvedsidenavDumpaogventetpååblistedt tildensistehvile.DemodigstevågetsegborttilogkonstaterteatJimhaddebrukketnakkenpåden.Bareenviltvokter,hevdetSudeley,haddegreiepååavliveenugleså kjaptogkontant.OgSudeleyvisstebeskjed,fordehadde enviltvokterhjemmehosham.

BlantdeøvrigeinnvånerneiThursgoodslilleskolesamfunnvarmeningeneomJimmindreenstemmige.Defleste haddeennåpianistenMaltbyifrisktminne.Husmorvar skjøntenigmedungeRoach.Jimvarenhelt,ogdetvaret

underathanklartesegsågodtsomhangjordemedden ryggen;hanburdehattnoentilåhjelpeseg.Marjoribanks saathanvarblittoverkjørtavenbussifylla.Detvar ogsåMarjoribankssomkommedbemerkningeromgenseren;detskjeddeundercricketkampenderJimutmerket seg.Marjoribanksspilteikkecricket,menhanhadderusletnedforåsepåsammenmedThursgood.

«Detvardasværttilelegantgenser,»bemerkethanironisk.«Gadvitehvorhanharknabbetden.»

«Nei,menLeonardda!»protesterteThursgoodmedforstiltbebreidelseirøsten.«Dumåikkesislikt.»Hanloog klappetlabradorhundensinpålåret.«Bitham,Ginny,bit denslemmemannen.»

MenThursgoodslatterhaddeforstummetlengeførhan komtilbaketilprivaten.Hanvarrettogslettblittnervøs.FalskeOxford-kandidaterkunnehanhamleoppmed; iårenesløphaddehanstøttpåendellærereiklassiske sprogsomaldrihaddestudertgreskogprestersomaldri varblittordinert.Slikemenneskerbrøtsammenigråtnår deblekonfrontertmedbeviseneforsittbedrag,ogsåpakketdekoffertenogforsvant.Ellergikkmedpååfortsettemothalvbetaling.Menfolksomtiddestillemedautentiskeprestasjonerogkvalifikasjoner–detvarenrase Thursgoodikkehaddestøttpåfør.Hanvisstealleredeat hanikkekunnefordradem,mendetvarogsåalt.Etter åhastudertuniversitetskalenderenringtehantilbyrået, somhetStroll&Medley,ogfikkherrStrollitale.

«Ja,nøyaktig hva vardetDevilleharedepå?»spurte Strollmedtørroghvesenderøst.

«Tja,ikkenoe spesielt.»Thursgoodsmorsattogsydde kantpåengrytelappoghørtetilsynelatendeikkeetter.

«Deterbaredetatnårmanberomåfåetskriftlig curriculumvitae, vilmanjogjernehadetfullstendig.Uten huller.Nårmannåengangbetalergebyret.»

DetvartesålengeførStrollsvarteatThursgoodbegynte åfunderepåomhanhaddevekketmannenavendypsøvn somhannåhaddevendttilbaketil.

«Enmegetpatriotiskmann,»bemerketStrollomsider. «Jegansattehamikkesompatriot.»

«Hanharværtinaktiventid,»hvesteStrollvidere,som omhanblåsteutenormeskyeravsigarettrøyk.«Påsykehus.Forryggen.»

«Ja,ja–jegerklaroverdet.Menhankandaumulig hatilbragtdesistefemogtyveårpåsykehus.Dentenker jegsatt,»mumlethantilmorenmedhåndenovermikrofonen,ogigjenbegyntehanåfunderepåomStrollhadde sovnet.

«Deskaljobarehahamutdetteskoleåret,»åndetStroll. «ErDeikkefornøydmedham,såersakengrei–barela hamreise.Debadomenvikar,ogDefikkenvikar.DessutensaDeatDevillehaenbilligmann,ogdetharDe fått.»

«Detkansåvære,»parerteThursgood,«menjegbetalte Demetgebyrpåtyvepund,minfarhaddekontaktmed Demgjennommangeår,ogjegharretttilåkrevevisse –æh–forsikringer.HerharDeskrevet–fårjeglovålese detoppforDem?–Deharskrevet: førskadenforskjelligekommersiellestillingeriutlandet. Detkanvelikkesies åværenoensærligopplysendebeskrivelseavyrkeeller gjøremålgjennometkvartårhundre,synesDedet?»

Morennikketutenåseoppfrasysakene.«Deterdet sannelig ikke,»kommentertehunhøyt.

«Deterénting.Ogdessuten–»

«Ikkegåforhardtpå,kjæredeg,»advartemoren.

«Dessuten,»saThursgood,«vetjegtilfeldigvisathan variOxfordiåtteogtredve.Hvorfortokhanikkeeksamen?Hvavardetsomgikkgalt?»

«Mja,»mælteStrollhvesendeetterendaenevighet,«jeg meneråhuskeathanhaddeet–æh–oppholdomtrent da.MenDeervelaltforungtilåhuskedentiden?» Thursgoodgavopp.

Fremdelesutenåseoppfrasømmenbrøtmorenomsidertausheten.«Hankanikkehaværtifengsel hele tiden?»

«Gudvet,»svarteThursgooddystertogstirretutgjennomvinduetmotDumpa.«Etellerannetstedharhan vært.»

Helesommerferienigjennom,menshanugladlotsegflytte fradetenehjemmettildetandreogomfavnehenholdsvis avfarenogmoren,tenkteBillRoachuavlateligpåJim. Hanspekulertepåomryggenhansgjordevondtogpå hvordanhanklartesegmedpengernådahanikketjente noeogantageligbarehaddeeventuellesparepengeraven halvterminslønnålevefor.Menmestavaltfundertehan påomJimfremdelesvilleværedernårhøstterminenbegynte,forhanhaddeenfølelsehanikkekunnefinneord for–enfølelseavatJimlevdesåutsattpåkantenavverdenathannårsomhelstkunnefalleutforogforsvinnei ettomrom.HanvarreddforatJimvarakkuratsomham, utennoennaturligtyngdekrafttilåholdesegfastitilværelsen.Omogomigjentenktehanpåalledetaljeridet somhaddetildrattsegdahantraffJimforførstegang, menmestpåJimsspørsmålomvennskap;oghankjente engrøssendefryktforathankanskjehaddesviktetJim påenellerannenmåteakkuratsomhantydeligvismåtte hasviktetforeldrene.OgatJimkanskjederforhaddereist videreogletteetterenkameratetannetsted.HanforestiltesegogsåatJim,akkuratsomham,haddeværtsterkt knyttettilnoeellernoenogvarblittskuffet.Menpådet punktetkomikkeBillnoevideremedfunderingenesine, forhanhaddeingenformeningomhvordanvoksnemenneskerelskethverandre.

Detvarsålitehankunnegjøresomhaddenoenpraktisk hensikt.Hanlesteienlegebokforhjemmetompukkelryggerogspurteutmoren,oghanhaddetenktåstjeleen flaskeavfarensvodkaogtadenmedsegtilbaketilThursgoodssomagn.Mendetblemedtanken;hanvågetikke dadetkomtilstykket.Ogdamorenssjåførendeligsatte hamavveddenforhatteskoletrappen,haddehanikkeengangtidtilåsiadjøogtakkforskyssen–hanbareløpså

fortbenakunnebærehamtilkantenavDumpa.Ogder, tilhansumåteligegledeoglettelse,stodJimscampingvogn påsammestedsomfør,entankeskitnereennhanhusket denogmedennyligoppspaddjordlappvedsidenav,antageligtilvintergrønnsaker,ogdersattJimselvogsmilte tilhamsomomhanhaddevisstpåforhåndnårhanville komme,oghaddebegyntåsmilealleredeførguttendukketopppåtoppenavkneiken.

DetvaridenterminenJimfantpåetkjælenavnpåRoach.HandroppetBillogbegynteåkallehamJumboisteden.Hankomikkemednoenbegrunnelse,ogRoachvar likeavskåretfraåprotesteresomenhverannennydøpt person.TilgjengjeldutnevnteRoachsegselvtilJimsbeskytter,hansresiderendebeskyttersomfungerteistedenfordenvennenhanetteraltådømmemåttehamistet.

ImotsetningtilJimPrideauxhaddeikkeGeorgeSmiley naturligeforutsetningerforåskyndeseggjennomregnet, ogslettikkemidtpånatten.Hankunnefaktiskhavært typenpåenBillRoachomførtiårellerså:litenavvekst, pløsenogibestefallmiddelaldrende–etterutseendetå dømmeenavLondonssaktmodigesomslettikkeskal arvejordenoghellerikkegjørsegnoehåpomdet.Bena varkorte,gangartenaltannetennspenstig,klærnedyre, mendårligtilpassetogakkuratnåsøkkvåte.Detvarnoe visstenkemannsaktigveddensortefrakkenavløst,porøst stoffsomvarsomskapttilåsugeopplitervismedregnvannogholdepådet.Entenvararmenehansforkorte ellerermenepåfrakkenforlange,forakkuratsomermenepåregnfrakkentilRoachgikkdenestennedtilfingerknokene.Avforfengelighetsgrunnervarhanbarhodet; hantroddeathansålatterligutmedhattpåhodet,ogdet haddehanretti.«Someneggevarmer,»haddedenpene konenhansbemerketlikeførhunsaadjøforbestandig. Detvarenavdemangebemerkningenehennessomsatt likefastogsviendeiminnetsomenangelienfiskekjeft. Derforhadderegnetlagtsegitungedråperpådetykke brilleglassene,såhanavvekslendemåttesenkeogløftehodetmenshantrasketbortoverfortauetgjennomdemørke arkadenevedVictoria-stasjonen.Hanvarpåveivestover, motChelseaderhanbodde.Hanvarensmuleustøpå bena,hvanågrunnenkunnevære;oghvisJimPrideaux medetthaddeåpenbartsegfraskyggeneogspurtomhan

haddenoenvenner,villehanformodentlighasvartatakkuratnåforetrakkhanendrosjehvisdetvarmuligåfå takien.

«ForenskravlebøtteRoddyer,»mumlethanforseg selvmensregndråpenesiltenedoverdelubnekinneneog fantveientilskjorten,somalleredevarvåtlangtnedover brystet.«Atjegikkehaddevettnoktilåreisemegoggå –ganskeenkelt!»

Mismodigtenktehanendaengangigjennomårsakene tilathannåbefantsegiensåubehageligsituasjon,og medensaktmodigresignasjonsomvartypiskforhansnaturkomhantilathanbarehaddesegselvåbebreide.

Dethaddeværtenutriveligdagfraførstestund.Han haddeståttoppaltforsentetteråhalagtsegaltforsent kveldeniforveien;detvarenvane–elleruvane–han haddelagtsegtiletterathanblepensjonertfortimånedersiden.Såoppdagethanathanhaddesluppetopp forkaffe.Hoskjøpmannenvardetsåmangemennesker atSmileyslappoppfortålmodighetogså–lengeførhan haddeutsikttilåbliekspedert.Hangikkhjemigjenogtok forsegdagenspost,somblantannetinneholdtetkontoutdragfrabanken.Detvisteathanskonealleredehadde hattmatvettnoktilåleggevantenepåstorpartenavden sistemånedspensjonenhans.Javel,javel,tenktehanirritert,dafårjegfinneetellerannetjegkanselge.Reaksjonenvarheltfornuftstridig,forhansattslettikkedårligi det,ogdenlillebankeninneisentrumsomvaransvarlig forpensjonen,utbetaltedenmedmaskinmessigpunktlighet.Ikkedestomindrepakkethaninnentidligutgaveav Grimmelshausen,enbeskjedenskattfrastudietideniOxford,ogbegavsegdysterihutilHeywoodHillsbokhandeliCurzonStreet,derhaniblanthaddegjortenhyggelig handelmedinnehaveren.Påveiditblehanendamerirritert,ogdahanoppdagetentelefonkiosksomstodlagelig til,gikkhaninnogringtetilsinadvokatforåbeomet møtesammeettermiddag.

«MenGeorgeda,hvordankanduværesåvulgær?In-

genskillersegfraAnn.Sendnåenpenblomsterbuketttil henneogkomogspislunsjmedmeg.»

Hanbleoppkvikketavdetterådetogsåensmulelysere påtilværelsendahannærmetsegHeywoodHill.Men akk,hvergledesstundduharpåjordogsåvidere…På fortauetutenforTrumpersherrefrisørspasertehanretti armenepåRoddyMartindale,somhaddeværtinneog fåttstussetlokkene,hvilkethanvisstnokgjordeengangi uken.

MartindalehaddeikkenoegyldigkravpåSmileyhverkenyrkesmessigellerselskapelig.HanvaransattiUtenriksdepartementet,ogjobbenhansbestodiåtrakteregjestende utenlandskedignitærersomingenandrevillehainvitert hjemivedskjulet.Hanvarenhøyrøstetungkarmeden manavgråtthårogdensæregneformenforsprettenhet somertypiskforfetemenn.Hanelsketlysedresserog knapphullsblomsteroglikteågiinntrykkavathanhadde intimkontaktmeddetsomforegikkidestorebakværelseneiWhitehall.Noenårtidligerehaddehanværtmedi enkortlivetarbeidsgruppesomskullesamordneetterretningsvirksomheten.Underkrigenhaddehanogså,takket værevissematematiskekunnskaper,hattforbindelsemed periferienavdenhemmeligeverden.Ogéngang–detble hanaldrileiavåfortelleom–haddehansamarbeidetmed JohnLandsburyometkodeprosjektforSirkus.Mendet vartredveårsidenkrigen–noeSmileyiblantmåtteminne segselvom.

«Hallo,Roddy,»saSmiley.«Hyggeligåsedeg.»

Martindalesnakketmedenbuldrende,fortrolig,tilkjempetoverklasseaktigselvsikkerhetavdetslagetsomunder ferieriutlandetmerennénganghaddefåttSmileytilå sjekkeutavhotelletogløpeidekning:

«Neimendustoreverden,erdetikkemesterenselv!Jeg hørteatduhaddelåstdeginnesammenmedmunkenei SanktGallenelleretellerannetstedogsattogmystepå gamlemanuskripter!Bekjenn,bekjenn!Jegvilvitealtdu hargjort–alt.Stårdetbratil?ElskerduEnglandfremde-

les?OghvordanhardenbedårendeAnndet?»–detrastløseekornblikkethansflakketopp-ognedovergatenfør detregistrertedetinnpakkedebindetavGrimmelshausen somSmileyhaddeunderarmen–«Skalveddepådetder erenpresangtilhenne.Jeghøreratduskjemmerhenne skamløstbort.»Stemmenhanssanktilenkonspiratorisk mumlingmedetdecibelnivåsomengravemaskinpåtomgang.«Duerikkeaktivigjen,hva?Duvilikkefortellemeg ataltsammenbareer dekning, George?Hm?»Denskarpe tungenhansfórormeaktigkjaptoverdenlillemunnenog smattiskjuligjen.

Smileyvardumnoktilåkjøpesegfrittleidevedåsi jatilåspisemiddagmedMartindalesammekveldien klubbpåManchesterSquarederdebeggevarmedlemmer, mensomSmileyhaddeunngåttsompesten–ikkeminst fordiRoddyMartindalevarmedlem.Dakveldenkom,var hanennådørgendemettetterlunsjeniWhiteTowerhvor hansadvokat,enmegetmatgladherre,haddefunnetut atetsolidmåltidvardetenestebrukbarebotemiddelmot degjenvordighetersomplagethansklientogvenn.Martindalevaradandreveierkommettilsammekonklusjon, ogresultatetvargittpåforhånd–etfiretimerlangtmåltidsombødSmileyinderligimot,ogenflomavtørrprat fradenustoppeligeMartindaleom«gamledager»ogen rekkepersonersomhangjernevillehadettilvarfelles kjente.«Jebedé,akkja,»sukkethan.(JebedévarSmileys gamlelærer,ogsåvidthanvisstehaddeMartindalealdri setthamforsineøyne.) «For ettapathanbleborte.En begavelse,begavelse…»OgsåFielding,middelalderforskerenfraCambridge:«Foren nydelig sansforhumor!Og knivskarpintelligens,knivskarp!»DernestSparkefrafakultetetfororientalskesprogogendeligSteed-Aspreysom haddeværtmedpååstiftedenneklubbennettoppforå slippeunnatypersomRoddyMartindale.

«Jegkjentehansstakkarsbror,vetdu.Halvpartenså myehjerneogdobbeltsåmyemuskler.Akkja,hankunne joikkehjelpeforatVårherreslurvetlittmedfordelingen.»

Oggjennomenatmosfæresomvarstinnavalkoholog tobakkhaddeSmileyhørtpåaltdettevrøvletogskuttinn etogannet«ja»og«nei»og«såsynd»–helttilMartindalemedenskjebnensuavvendelighethaddearbeidetseg fremtilmeraktuelleting,maktskiftetiSirkusogSmileys avgangfratjenesten.

SomventeligvarbegyntehanmedKontrollssistedager: «Dengamlesjefendin,George,velsigneham,deneneste somheletidenklarteåholdenavnetsitthemmelig.Ikke fordegnaturligvis,George,hva?Hanholdtaldrinoehemmeligfordeg?SmileyogKontrollvarsombrødrehelttil sisteslutt,blirdetsagt.»

«Detvardasværttilkompliment.»

«Ikkegjørdegtil,George.Duglemmeratjegogsåer engammelkriger.DuogKontrollvarakkuratslik.»De lubnehendenehansmøttesiensymbolskforening.«Det varderfordublekastetut,dulurerikkemeg,detvar derforBillHaydonfikkjobbendinogblePercyAllelines pokalbærer.»

«Hvisdusierdet,såerdetvelslikda,Roddy.»

«Detsierjeg,ja.Ogjegsiermer. Mye mer.»

Martindalelentesegfortroligfrem,ogSmileykjente odørenavenavherrefrisørTrumpersmesteksotiskeeliksirer.

«Jegsiernoeannet:Kontrollerikkedød.Hanerblitt sett.»MedenflagrendegestuskvaltehanSmileysprotester.«Lamegsnakkeut.WillyAndrewarthagikkrettpå hampåflyplasseniJo’burg.Iventesalen.Neida,ikkenoe spøkelse.Kjøttogblod.Willystodvedbarenforåkjøpe segenseltersforvarmen,duharikkesettWillyidetsiste, menhanerblittenballong.Hansnuddeseg,ogderstod Kontrollrettvedsidenavham,kleddsomenjævlaboer. MeddetsammehanfikkøyepåWilly,løphansomom hanhaddebrannibaken.Hvabyrdu?Sånåvetvidet. Kontrolldødeikkeidetheletatt.Hanbledyttetutav PercyAllelineogtrioenhans,ogsågikkhanidekningi Syd-Afrika.Ogdeterdetjoingentingåsipå,hva?Man

kanikkeklandreenmannforathangjernevilhalittfred pålivskvelden.Jeggjørihvertfallikkedet.»

UhyrlighetenidethelenåddeSmileygjennomentyknendemuravåndeligutmattelseoggjordehammålløs. «Deterfullstendiglatterlig!»brastdetutavhamda hanendeligfikktalensbrukigjen.«Deterdenmestidiotiskehistoriejegnoensinneharhørt!Kontrollerdød.Han dødeavhjerteslagetterlangvarigsykdom.DessutenavskyddehanSyd-Afrika.Hanavskyddealleandresteder ennSurreyogSirkus.Roddy–dumåikkegåomkringog fortelleslikehistorier.»Hankunnehalagttil,mengjorde detikke:Jegvarselvtilstedevedbisettelsen–ogjegvar denenestesomvarder.Påselvestejulekveldenifjor.Iet hesligkrematoriumpåØstkanten.Prestenhaddetalefeil.

«WillyAndrewarthaharalltidværtenforferdeligskrønemaker,»saMartindaleganskeuanfektet.«Jegsadet sammetilhamselv:Willy,sajeg,duburdeskammedeg, detdererbarevrøvl.»Dermedforlothantemaetsomom hanaldrihaddefestetlittilhistorien,ogforsøkteenny vri:«Detvarveldentsjekkiskeskandalensombleden sistespikereniKontrollskiste,antarjeg.Historienmed dennestakkarsfyrensombleskuttiryggenoghavneti avisene,hansomalltidvarbonkameratmedBillHaydon. Ellis –ellerdensåkalteEllis;dekallerhamjodetfremdelesselvomviallesammenvethvahanvirkeligheter,ikke sant?»

UtspekulertventetMartindalepåatSmileyskullebekreftedette,menSmileyaktetikkeåbekreftenoesom helst,såMartindaleforsøkteenanneninnfallsvinkel: «JegkanliksomikkeforestillemegPercyAllelinesom sjef,kandu?Erdetalderen,George,ellererdetbaremin naturligekynisme?Duburdevitedetmedalldinmenneskekunnskap.Jegtrorikkemaktenklerdemviharvokst oppsammenmed,dekanliksomikkebæredenpåden rettemåte.OgPercy!Hanerjosågjennomskuelig–så åpenbarforenhver,hvordankannoentahamalvorlig? JeghuskerdentidendahansattibarenpåTraveller’sog

kjøptedrinkertilkaksene.Hva er denhemmeligeoppskriftenhans,George,hvaerdetsomliggerbak?»Martindalelentesegendalengerfremmedetoppspiltoggrådigblikk.Barematkunneellersgjørehamsåivrig.«Han leverformodentligpåsineunderordnedesskarpsindighet –kanskjedeter det lederskapbestårinåfortiden.»

«Jegkanfaktiskikkehjelpedeg,Roddy,»saSmiley matt.«Jegharaldrikjenthampådenmåten,serdu.Bare som–»Ordetkombortforham.

«Somstreber,»foresloMartindalemedlysendeøyne. «Hvemerdahanssterkevenstrearm,George?Hvemer detsomskafferhamryogberømmelse?Hangjørdetjo såutmerket,dethørervifraallekanter.Småleseromi Admiralitetet,småkomitéermedrarenavn,rødløperfor PercysåsnarthanvisersegiWhitehall,statssekretærer sommottargratulasjonerfraallerhøyestenivå,folkman aldriharhørtomsomplutseligfårfinemedaljerforingenting.Jegharsettdethelefør,vetdu.»

«Jegvetfaktiskingentingomdetder,»fastholdtSmiley ogforsøkteåreiseseg.Detlyktesikke.Martindaleholdt hamfysisktilbake,holdthammedenklamhåndmens hankvernetvidere.

«Hvemerdetsomvirkeliggjørveiivellingen?Ikke Percy,såmyeersikkert.Ogingenskalfortellemegatamerikanerneharbegyntåstolepåossigjen.»Hanstrammet grepet.«DenfeiendeflotteBillHaydon,vårtidsLawrence avArabia, han mådetvære,derharvidet:Bill,dingamle rival.»Tungespissentittetfrem,rekognoserteogtrakkseg tilbakeigjen.«JegharhørtatduogBilldelte alt engang itiden?»

«ErdetnoemerDeønsker,herrSmiley?»Gudskjelov, kelnerenvarutålmodigetteråkommehjem.DetvarSmiley også.Martindaleslapptaketiham,menhanslappikke temaet:«HvisikkedrivkraftenbakdetheleerHaydon, mådetværeenellerannensom–somergåttavoffisielt, ikkesant?OghvisKontrollerdød,hvemandreerdetda igjenenndeg?»

Smileyhaddefåttnok.«Nei,sidet,»sahanutiluften. Demåtteselvfinnefrakkenigarderoben;betjeningenvar gått.Martindalegjordeethalvhjertetforsøkpåågjenopptatråden,menoppgavdetsnart.Hansåsurut–sur ogsnyttfornoehanhadderegnetmed:smånøkkelbiter ietpuslespillsomåpenbartlengehaddeopptattdennyfiknehjernenhans.

«Godnatt,Roddy,»saSmiley.

«GlemendeligikkeåhilsedenfagreAnn.»

«Nei,jegskalhuskedet.»

Ognåsilteregnetned,Smileyvarvåttilskinnetogsom straffhaddeGudfjernetalledrosjerfraLondonsgater.

«Ellerstusentakk,frøken,menikkeiaften,»sahanhøflig tilpikeniportrommetoggjenopptokdenfnysendemonologenmedsegselv:«Rettogslettmangelpåbesluttsomhet!Mangelpåviljestyrke!Høflighetkallesdet–mendet errettogslettbaresvakhet.Åfølesegforpliktettilåkaste bortenhelkveldpåeninnbilsknarrsomMartindale,en pompøs,bunnfalsk,velnært,uproduktiv–»Raskttokhan etskritttilsidenforåunngååkollideremedenavveivesenetsallestedsnærværendesperrebukker.«Svakheterdet. Svakhet–ogenmanglendeevnetilåleveetselvstendigliv ogkutteoverallefølelsesmessigebåndsomforlengsthar overlevdsinhensikt.»Hantrådteiensølepyttogskoen blefyltmedvann.«Minkone,Sirkus,London…Drosje!»

Hanbegynteåløpe,mendetvarforsent.Toknisende pikerunderénparaplybordetbilenfragatesiden.Smiley gjenopptoksinensommemarsjogsinirriterteknurring. «Enslikbombastisk,spørresyk,uforskammetfaen–»

OgsåhuskethanmedettathanhaddelagtigjenGrimmelshauseniklubben.

«Å,pokker!»sahanhøytogstansetoppforågiordene ettertrykk.«Pokker,pokker,pokker!»

HanvilleselgehusetsittiLondon;dethaddehanbestemtsegforunderdennenattligeturen.Eiendomsprisene iLondonhaddejorastiværet,detvarnoeallesa.Fint.

Hanvilleselgehusetogbrukeendelavinntektentilå kjøpesegentriveligstuepålandet.ICotswoldskanskje. Burford?Nei,formyetrafikkder.SteepleAstonvarbedre.

Hanvilleetableresegsomenmildteksentrisk,reservert, menellerselskverdigaldrendeherremedetparsjarmerendevaner,eksempelvisåsnakkemedsegselv.Gammeldagskanskje,menhvemvarikkedetnåfortiden?Det varikkenoegaltiåståimotallemodernestrømninger. OghvisAnnvillekommetilbake,villehanvisehennedøren.

Ellerlaværeåvisehennedøren–detkomanpåhvor sterkthunønsketåkommetilbake.

TrøstetavdissevisjonenenåddeSmileyKing’sRoad, hvorhanstansetpåfortauetsomomhanaktetåkrysse gaten.Påbeggesiderelegantebutikker;foranhamhans egengate,BywaterStreet,enblindgatesomvarnøyaktig treogsekstiskrittlang.TreogsekstiSmiley-skritt.Dahan flyttetinn,haddedissegeorgianskehusenehattenbramfri,lettforkommensjarm;devarbeboddavungeparsom holdtdetgåendepåfemtenpundiukenplussenskattefrihybelboerpåbaksiden.Nåhaddehusenefåttjerngitter foranvindueneiførsteetasje,ogforanhvertenesteavdem klemtetrebilersegsammenvedfortauet.NårSmileypassertedem,pleidehanalltidavgammelvaneåmerkeseg hvilkeavbilenesomhørtehjemmeigatenoghvilkesom ikkegjordedet,oghvilkeavdefremmedesomvarforsynt medekstraspeilogmerennénradioantenne.Eventuellevarebilerutensidevinduerinteressertehamsærlig;slikekjøretøyerforetrekkesavfolksomovervåkernoeellernoen. Enavgrunnenetilathangjordedettevarganskeenkelt athanvillesettehukommelsenpåprøve;detvaretslags privatKims-spillsombidrogtilåhindreattankevirksomhetenstivnetavarbeidsledighet.Avsammegrunnhadde hanlærtsegnavnetpåhverenestebutikklangsbussruten tilBritishMuseum,ogavsammegrunnvisstehanhvor mangetrinndetvarmellomhvertrappeavsatsihanseget husoghvilkenveihverenkeltavdetolvdøreneihuset gikk.

MenSmileyhaddeenannengrunnogså:frykt–den hemmeligefryktensomfølgerenhverprofesjonistihans

bransjehelttilgraven.Fryktenforatdetenvakkerdag –utavenfortidsåkomplisertogbegivenhetsrikathan ikkeengangselvkunnehuskealledefienderhankunneha skaffetseg–villestigefreménsomkrevdehamtilregnskap.

Enavnabodamenevaruteogluftethundensin;hun åpnetmunnenforåsinoeidethanpassertehenne,men Smileybarenikketkortutenåstanse.Hanvissteathun villespørreetterAnn.

Husethanslåimørke.Hangikkoppdesekssteintrinnenetilytterdøren.Hanhaddealleredekonstatertatalle gardinenepåforsidenhangnøyaktigslikdehaddegjort dahangikkhjemmefra.EtteratAnnreiste,hadderengjøringshjelpensagtfrasegjobben;ingenandreennAnn haddenøkkel.Detvartolåserpåytterdøren,enBanham rigellåsogenChubbpipelås.Plusstosmåsakerhanhadde lagetsegformangeårsiden:totynneeikefliserpåstørrelsemedenfingernegl,klemtinnunderkarmenoverog underBanham-låsen.Devaretminnefrahanstidifelten. Nylighaddehanbegyntåbrukedemigjen,utenriktigå vitehvorfor:kanskjehanikkevilleathunskulleoverraske ham.Hankjenteettermedfingertuppeneogkonstaterte atbeggeflisenevarpåplass.Sålåstehanoppdøren,dyttetdenoppoghørteraslingenavmiddagspostensomble skjøvetoverteppetihallen.

Ventethannoespesielt?Etpartidsskrifterkanskje?Jo – Philology skullehakommetforlengst.Hanslopålyseti hallen,plukketopppostenogkikketrasktigjennomden. Enàkonto-notafraskredderenhanspåendresshanikke haddebestilt,ogsomutvilsomtutgjordeendelavgarderobentilAnnselsker.Enbensinregningpåhennesnavn fraenservicestasjoniHenley.HvaiHerrensnavnhadde degjortiHenley–blakkesomkirkerotter–denniende oktober?EtbrevfrabankenangåendeetuttaksomLady AnnSmileyhaddeforetattienfilialavMidlandBanki Immingham.

Immingham?HvaiallfredensbestillerdeiImmingham?

HvemharnoensinnehattenelskovshistorieiImmingham? Fordensaksskyld–hvor er Immingham?

Hangrubletfremdelespådetdablikkethansfaltpåen fremmedparaplyistativet,ensilkeparaplymedlærhåndtakinavneringavgull uten noenavnellerforbokstaver. Ogmedenfartsomikkeharnoenplassivanligtidsregningkonstatertehanatsidenparaplyenvartørrmåtteden haankommetførklokkenseksfemten,dadetbegynteå regne,fordetvaringenfuktighetibunnenavstativetheller.Dessutenatdetvarenelegantparaplyogatdoppskoen nestenikkevaroppskraptskjøntdenikkevarny.Ogat paraplyenderfortilhørteenungogsprekmann–Anns sisteelskerforeksempel.Mensideneierenhaddevisstom eikefliseneoghaddeklartåsettedempåplassigjenetterå halukketdørenfrainnsiden,ogsidenhandessutenhadde hattvettnoktilåskyveposteninnmotdøren–utentvil etteråhaåpnetoglestden–vardethøystsannsynligat hankjenteSmiley.Isåfallvarhaningenelsker,menen profesjonistibransjen,sannsynligvisensomhaddearbeidetsammenmedSmiley.

Dørentildagligstuenstodpågløtt.Smileyskjøvdenhelt opp.

«Peter?»sahan.

Lysetfragatenfaltpåetparsemskedeskosomstakk fremfrakortendenavsofaen.

«Dubehøverikkeåtaavdegfrakken,George,»saen vennligstemme.«Viskallangt.»

Femminuttersenere,iførtenbrunreisekappesomhan haddefåttavAnnengang,sattGeorgeSmileypådetubekvemmepassasjersetetiPeterGuillamsmegettrekkfulle sportsbil,somhaddeståttparkertetkvartalfraBywaterStreet.BestemmelsesstedetderesvarAscot,etstedsom ermegetberømtforsinehesteveddeløp.Ogformodentlig mindreberømtsomhjemstedettilhr.OliverLacon,kabinettssekretær,rådgiverfordiversekomiteerogregjeringens vakthundpåetterretningssektoren.Eller«sjefvaktmesteri Whitehall»,somGuillammindreærbødiguttryktedet.

OgsåBillRoachvarvåkenpådenneukristeligetidav døgnet.HanlåisengensinpåThursgoodsogfunderte pådenyestemysterierhanvarblittkonfrontertmedisin selvbestaltederollesomJimsresiderendebeskytter.Igår haddeJimoverrasketLatzy.IdaghaddehanstjåletfrøkenAaronsonspost.FrøkenAaronsonundervisteireligionogmusikk,ogRoachtilbadhenne.Hunvarsåsnill. Latzyvargartnermedhjelper,oghanvarDP,saHusmor. DisplacedPerson–flyktningaltså.DP’erforstodikkeengelsk,ellerihvertfallsværtlite,ogLatzyvaringenunntagelse.MenigårhaddeJimsnakketmedLatzyforå fåhamtilåhjelpesegmedbilklubben,ogdahaddehan snakketmedhampåDP-sprogetellerhvadetnåvarfor etsprogDP’enesnakket,ogLatzyhaddeformeligvokst enhalvmeterpåflekken.

MenpostentilfrøkenAaronsonvarendamermystisk. Hvermorgenblelærerpersonaletsprivatepostlagtfrem påbordetilærerværelset,ogdaRoachkomforåhente bunkenmedklassensstilebøkervardettobreverder–ett tilJimogetttilfrøkenAaronson.Jimsbrevhaddemaskinskrevetadresse,detandrevarhåndskrevet,ogRoach syntesatskriftenlignetmistenkeligpåJims.Detvaringen andreilærerværelset.Roachfantstilebøkeneogskulletil ågådaJim,rødogvarmetterdenraskemorgenturen, kominngjennomdenandredøren.

«Detharringt,Jumbo,»sahanogbøydesegoverbordet.

«Dumåskyndedeg.»

«Javel,herrlærer.»

«Frisktvær,hva?»

«Ja.»

«Avstedmeddeg.»

Roachsåsegtilbakeidøråpningen.Jimhaddebladd oppdagensnummeravDailyTelegraph;beggebrevene varforsvunnetfrabordet.

HaddeJimskrevettilfrøkenAaronsonogombestemt seg?Kanskjehanhaddefriddtilhenne?Roachfikkenan-

neninnskytelse.HanvissteatJimnylighaddeskaffetseg enskrivemaskin,engammelRemingtonsomhaddeværti ustanddahankjøptedenogsomhanselvhaddereparert. Haddehanmaskinskrevetsittegetbrevpåden?Varhan såensomathanskrevbrevtilsegselvogknabbetandre folkspostogså?Roachsovnet.

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Muldvarpen av John le Carré by Cappelen Damm AS - Issuu