LESEGLEDE
CatherineRyanHyde
Motalleodds
Denhalvvilleprinsen
Juni1959
Dr.Lucy
Hunbråvåknetavbankingenpådøraogavathundene begynteåbjeffe.Ellerkanskjedetvarbankingensomvekkethundene,ogatdetvarbjeffingensomtilslutttrengte gjennomkveldenssistedrink,sovepilleneogutmattelsen GreyhoundenWinston,denenesteavhundenesomfikk soveinnehoshenne,ogisengahennes,sattesegoppog stirretmotvinduenemenshanknurretlavt.
Hunstoopp,menshunbannethviskende,somforå trengebortfrykten,oggikkborttilvinduet.
Hunåpnetdetutmotdenkaldenattaogkikketned.
Underhennepåverandaenstodettoungemenn,begge kleddihvitT-skjorteogjeans.Sålikeatdetsåutsomuniformer.Tilogmeddetkortkliptehåretvarheltlikt.Den enestesynligeforskjellen,ihvertfallpådenavstandenogi mørket,varatdenenevardrøyefemtencentimeterhøyere ogveidetjuekilomerennsinfølgesvenn.PlussdetfaktumatT-skjortatildenlillemannenvargjennomtrukket avblodpåbrystet.
«Hvemerdet?»roptehunmedenstemmesomskulle forsøkeåerstatteethøytgjerdemedpiggtrådpåtoppen. Ogforåstøtteoppomdenneeffektenfortsattedeseksten hundeneihundegårdenåløpefremogtilbakeogbjeffeog uleutsinfryktogmisnøye.
«Ma’am?»roptedenhøyemannenoppmothenne.
«Hvemerdet?»gjentokhun.
Riktignokvisstehunaverfaringathunaldrivillefåvite –ellerbrysegom–hvemdevar.Barehvorfordevarder, hvilketvarklartnokallerede.
«Erdetdusomerlegen?»
«Deterikkespørsmålomhvemjeger,menhvemdere er.»
«ViskullesiatVictorsendteoss.»
Lucysukket,blunketnoengangerogmåtteinnseathun ikkefikkmertidpåsegtilåvåknehelt.
«Gimegetminutttilåklepåmeg,»sahun,«såkommerjegned.»
Hunvisteveiinnistua,skjøntitradisjonellforstandlignet ikkerommetmyepåenstue.Merenzoologiskhageom santskullesies.Denvarbebodd,menikkeavmennesker.
Hunmåttestøttedenlillefyren,sombegynteåbliblek ogsåutsomhanskullesvimeav.
Denstoremannenstirretetøyeblikkinniburettilugla Archimedes,somstirrettilbake.Hanfortsatteågå,men steiletplutseligsomenskremthestdaAngel,dengylne ørnen,straktepåsegogspredtevingene.
«Hvaerdet?»spurtehanogmåttestøttesegmenshan pektepåetdyrsomskjultesegiskyggenietburpågulvet.
«Deterengris.»
«Inneihuset?»
«Deterforstorrisikoforinfeksjonerute.»
Dr.Lucyførtemenneneinnpåundersøkelsesrommetog hjalpdensåredemannenopppåetlangtbord.
«Hvagjørdumedalledissedyra?»spurtedenstore mannen.
«Gjørdemfriske,»sahunenkelt.
«Hei!»pepdenlillemannen.«Erduveterinær?»Og henvendttilvennensin:«Hardutattmegmedtilenvet…»
Dr.Lucyskjønteathanhaddeværtnærvedåsinavnet tilvennensin,mentoksegidet.
«Jegerikkeveterinær,»sahun.«Jegerlege.»
«Enheltvanlig,ordentliglege?»
«Ja.Enlegeformennesker.»
«Hvorforhardualledissedyraher,da?»spurteden storemannen.
«Fordiingenandrevilhadem.»
«Jegfølermegikkesåtryggpåendamelege,»samannenpåbordet.
«Duharvelikkeakkuratnoevalg,»svartevennen skarptforåstanseenhverprotest.
Denstorefyrenfortsattågåomkringirommet,mens hanstirretutavvindueneimørketoglestepåsertifikatene somhangpåveggene.Hverganghanpasserteetvindu, begyntehundene–desomvarutenforihundegården–å bjeffeigjen.
«Jeger…Steve,»sahan.«OghanerJake.Deterikke vårevirkeligenavn.Duvethvordandeter.»
Dr.Lucysvarteikke.Hunforsøkteåfinneuthvordan hunbestskullefåavmannendenblodstenkteT-skjorta. Hanvillesikkerthadenpånårhanskulleutinattaigjen. Hanmåtteihvertfallhapåseg noe, tenktehun,ogannet haddehanvisstikke.
Kulahaddegåttinnpåbaksidenavmannensvenstre skulder,noesomkunnetydepåathanhaddeløptbortfra noedahanbleskutt.Detfantesikkenoeutgangssårpå forsiden.
«Hvaskalvikalledeg?»spurtedenstoremannen.
Dr.Lucysåopppåhammedetblikksomfikkhamtilå stansetravingenrundtirommet.
«Jeglydernavnet‘doktor’,‘frue’og‘hei,du’.Hør her. Steve …»Hunlavektpånavnetforeffektensskyld.
«Detteerikkedetmankalleretlangvarigforhold.Jeger ikkesåsikkerpåatvitrengeråblipåfornavn.Kanviikke droppeallehøflighetsfraserogbarefådettegjort,såjeg kangåogleggemegigjen?»
«Ja,ja,»samannensomihvertfallikkehetSteve. «Ingengrunntilåværehårsår.Hardunoehankanbitei? Kanskjeeitresleiv?»
Dr.Lucyfylteeisprøytemedbedøvelsesmiddelogsvarte ikke.
«Forduskjønner,hanerkameratenmin,ogvivilhelst ikkeathanskalskrikehøytheller.Ikkedetatnoenkan høreossheltherute,men…»
Hansluttetplutseligåsnakkedahunsattesprøytespisseninniryggentil«Jake»vedsidenavinngangshullet, tversgjennomT-skjorta.
«Au!»hyltehan.
«Duharsettformangefilmer, Steve,»sahun.Ogtil pasienten:«Denskalvirkeomfemminutter.»
Hungikkborttilenavbenkeneforåhenteensigarettpakke,lentesegmotbenkenogtenteensigarettmeden sølvlightersomhaddeværtstukketinnundercellofanenpå pakka.
«Hei,»sadensåredemannen.«Detkjenneslittbedre allerede.»
«Ja,deterjobbenmin,»sahunogblåsteenrøykskymot taket.«Noesomeretpoeng.Detteerjobbenmin,ikkeen hobby.Medandreord:Jegtarbetalingfordette.Hundre dollar.»
«Hundre?»gjentokbeggemennene.
«Deterlittdrøyt,synesduikke?»spurtedenstoremannen.«Vikunnedrapålegevaktaogfådetgjortforkanskje trettidollar,toppen.»
Dr.Lucytoketnyttdyptdrag.Hunhaddeikketålmodighettilålekeoghaddeeninngroddmanglendeevnetil åskjulesinutålmodighet.
«Hvisderekandrapålegevakta,»sahun,«såsynesjeg dereskalgjøredet.»
«Vel,vel.Ok.Hundre.»
«Påforskudd.»
«Hvorforpåforskudd?»
«Fordienfyrnyligstakkavutenåbetale.Dereharham åtakkeforminnyepraksis.»
«Pengeneeruteibilen,»sadenstoremannenfåret,men hunvissteathanvillegåoghentedem.
«Vel,ikkebareståder,da.»
Hansukketoggikkut.
Densåredemannenstirrethenneinniøynene,sånnman kunnetenkesegatethjelpeløstrådyrvillegjøreomdensto overforenulvellerencoyote.
«Duharvisstgjortdettefør?»spurtehan.
«Å,jada.»
«Gjørdetvondt?»
«Litt.Duvilkjennedet.Menfordijegsprøytetlidokain inniskulderendin,trorjegdetvilgjøremindrevondtenn detgjordedadugikkutavbilenogborttilhusetmitt.»
«Detergodtåhøre,ma’am.Kanjegbedegomensigarett?»
Huntokpakkafrabenkenogristetdeniretningavham helttiltresigaretterstakkfrem.Hantoken,oghuntente denforham.
«Jegsetterprispåatduikkespørhvordanjeghavneti dennesituasjonen,»sahan.
«Pålegevaktastillerdespørsmål.Ogitilleggskriverde rapport.Deterderfordeterdyrereher.»
«Ja,ma’am.»
«Steve»komtilbakeoggahenneenhundredollarseddel.
Huntokimotutenkommentarerogstappetdendyptned iskjørtelomma.
Såstirrethanpåsinvennpåbordet.«Detgårpådin halvdel,»sahan.
«Hva?Hvorfordet?Deterikkeminfeilatkulatraff megogikkedeg.Bareuflaks.»
«Ogdenuflaksenkosterdegenhundrings.»
«Erduklar,Jake?»spurtedr.Lucyforågjøresluttpå krangelen.
Ikkenoesvar.
«Ellerhvadunåheter?»
«Å,jeg.Ja.Riktig.Laossfådetunnagjort.»
«JegskalforsøkeålaT-skjortaværepå.Baretrekkden oppnoktilatjegkommertil.Detvilgjørevondtåtaden avogpåigjen,ogjegvilikkeklippedenav.Jegantardu vilhadenpånårdudrarherfra.»
Hungahamnestenetråd.Hunsanesten:«Sørgforat detførstederegjør,erådratiletstedhvorvennendinkan kjøpeenreinskjortetildeg.Kanskjenoedukantreutenpå denne.Ikkenoesomtiltrekkersegsåmyeoppmerksomhet somblodpåenhvittrøye.»
Hunsadetikke.
Hunblebetaltforgrunnleggendesårstell.Ikkenoe utoverdet,somkunnehjelpehamtilåslippeunnamed hvadetnåvarhanhaddegjort.
«Ja,ma’am.Hvaskaldugjørenå?»
«Detdubetalermegfor.Forsøkåslappeav.»
Hunstumpetsigarettenietaskebegerpåbenken.Pasientenfortsatteårøyke,ogkanskjehantrakkinnrøykeni endalittraskeredrag.
Hunvalgteensmalpinsettfraenkrukkemedsprit påbenken,tørketavinstrumentetmedsteriltgasbindog stakkdelangeendeneinnisåret.Hunarbeidetfort.Deter bedreågjøredetfort,haddehunerfart.Manmåtteikke
tenkepååværeforsiktig.Forpasientenliderheletidennår noenrotermedenpinsettrundtisåret.Reinpsykologiom ikkeannet.Pasientenvilatenskalbliferdig.
Hunfikktakikulaogtrakkpinsettenutmedfasthånd tilkulavarute.Hunkastetdeniretningavsøppelbøttaav metall.Dentraffinnsidenavbøttamedetklingsomfikk beggemennenetilåhoppe.
Dr.Lucysyddenoenstingikjøttetrundtinngangshullet,dekketdetmedsteriltgasbindogtrakkT-skjortaned påplassigjen.
«Sånn,»sahun.«Nåerdusågodsomny.Hvorbradet måttevære.»
Menneneignorerteantydningentilenfornærmelseog gikkmotdøra.
«Ventlitt,»sahun.«Jegmåsendemeddegantibiotikatabletterforåhindreinfeksjon.»
Huntelteopptrettipilleroglademienkonvolutt.
«Tatreomdagensålengeduhar.»
Detvarellervarkanskjeikkenok,visstehun.Mendr. Lucyvargladforatdetikkevarhennesproblem.
«Ogduvilantakeligtrengeenstivkrampesprøyte.Men detharjegikkeher.»
Hunvissteathansannsynligvisikkevillesørgeforåfå det.Menhunhaddegjortsinplikt.Hunhaddegittpasientenetmedisinskråd.
«PåveitilMexico?»spurtehundahunfulgtedemut.
Denstorefyrensnuddesegogsåpåhenne. «Mexico?»
«Ja.Mexico.Duvethvordeter?Etlandlikeinærheten. Jegtenktedetvarderforderekomdenneveien.Defleste somkjørerforbiher,erpåveisørover.»
«Å-åå,»sahan.«Godtåvite.»
Deforsvantutenflerekommentarer,oghunvarvelsignetaleneigjen.Ihvertfallnårdetgjaldtmennesker. *
Dahungikkgjennomstuaigjen,stirretArchimedesgjennomtrengendepåhenne.Nårsantskullesies,gjordehan alltiddet.Detvarikkenoespesieltåleseiblikkethans,og innerstinnevisstehundet.
«Ikkesepåmegpådenmåten,»sahun.«Trordujeg gjørdetteforminegenskyld?Vel,detgjørjegfaktiskikke. Jeggjørdetfordegogvennenedine.»
Sågikkhunoglaseg.