Skip to main content

Mord av klasse av John le Carré

Page 1


Mordavklasse

JohnleCarré Mordavklasse

Oversattav

EldorMartinBreckan

JohnleCarré

Originalenstittel: AmurderofQuality OversattavEldorMartinBreckan

Opprinneligutgave: ©1962byleCarréProductions

Norskutgave: ©J.W.CappelensForlagAS,1967,1992

Denneutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2011

ISBN978-82-02-34610-2

1.utgave,1.opplag2011

Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:iStockphoto Trykkoginnbinding:UABPRINT-IT,Litauen2011

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor, interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

Forord

Detfinnes,antageligetdusin storeskolersommanmedgod grunnkansilignerCarne. Mendensomleterimøtesalene derforåfinneD’Arcys, FieldingogHechts,leterforgjeves.

johnlecarré

1

SVARTELYS

CarneSkolesstorhettilskrivesvanligvisEdwardVI, oghansglødendeinteresseforlærdombliravhistorientilskrevethertugenavSomerset.MenCarneforetrekkermonarkensaktverdighetfremfordentvilsomme politikkentilhansrådgiver,idetmanhenterstyrkefra overbevisningenomatgodeskoler,somtudor-konger, harsittutspringihimmelen.

Ogstorhetenerdaogsånestenmirakuløs.Grunnlagtavukjentemunker,betenktmedgaverfraensvakeligbarnekonge,trukketutavglemselenavenviktoriansktyrann,haddeCarnerettetpåsnippen,vasket grovehenderogansiktogfremstiltsegblankogfin forhoffeneidet20.århundre.Ogpåetøyeblikkvar bondetampenfraDorsetblittLondonsyndling:Dick Whittingtonvarkommet.Carnehaddepergamenter pålatin,vokssegl,ogLammasLandbakklosterkirken. Carnehaddeeiendom,søylegangerogveggmidd,en pryleblokkogenlinjeiDommedagsboken–hvamer trengtedensåforåoppdrarikfolkssønner?

Ogdekom.HverHalfkomde(forsemestervarikke fintnok),slikatenhelettermiddagslapptogenetriste flokkeravsvartkleddegutterutpåperrongen.Dekom istorebilersomskinteisørgmodigrenhet.Dekomfor

åbegravestakkarskongEdward,detrakkhåndkjerrer overbrolegningenellerbarpåtreskrinsomlignetsmå likkister.Noenhaddekapperoglignetkråkernårde gikk,ellersvarteenglersomhaddeinnfunnetsegtilbegravelsen.Noenkometteralene,somgraverensmedhjelpere,ogmanhørtetraskingenfrastøvlenederes. DevaralltidkleddisorgvedCarne–desmåguttene fordidemåtteblider,destoreguttenefordidemåtte drasinvei,oglærernefordiaktverdighetvarunderbetalt.Ognå,daFastehalfen(sompåskesemesteretble kalt)nærmetsegslutten,rugetdenmørkeskyenlike tungsomnoensinneoverdegråtårnenepåCarne.

Mørkeogkulde.Kuldenvartørrogskarpsomflint. Denskariansiktenepåguttenedadelangsomtfjernetsegfradeødelekeplasseneetterskolekampen.Den trengteigjennomdesvartefrakkeneoggjordedestive, spissesnippenetilrimeteringerrundthalsenpådem. Frysendetrasketdefraplassenbortmotdenlange, innhegnedeveiensomførtetilhovedbutikkenoglandsbyen.Rekkendelteseggradvisoppigrupper,oggruppenebleetterhverttilpar.Toguttersomlottilåfryse merenndeandre,kryssetveienogsattekursenlangs ensmalstiiretningavenannenbutikk.Denlålenger borte,menvarmindrebesøkt.

«Jegtrorjegkommertilådøhvisjegblirnødttil åsepåenavdisseforferdeligerugby-kampeneigjen. Larmenerfantastisk,»sadenene.Hanvarhøy,hadde lysthår,ognavnethansvarCaley.

«Folkhylerbarefordilærernesitterpåplattformen ogbetrakterspillet,»komdetfradenandre.«Deter derforhverthusmåståsammen.Slikathusforstandernekanskryteavhvorhøytdereshusroper.»

«HvamedRode?»spurteCaley.«Hvorforstårda hansammenmedossogfårosstilårope?Haneringenhus-forstander,bareenfordømthjelpelærer.»

«Hansmiskerforhusforstanderneheletiden.Ifrikvarterenekretserhanrundtdestorekarene.Allede nyelærernegjørdet.»Caleysledsagervarenkynisk, rødhåretguttsomhetPerkins.Hanvartillitsmannved Fielding-huset.

«JegharværttiltehosRode,»saCaley.

«Rodeerenpest.Hanbrukerbrunesko.Hvordan varteen?»

«Tynn.Merkelighvordanteenrøberdem.Men Mrs.Rodeerganskehyggelig–hverdagsligpåenplump måte:nipsogporselensfugler.Matenvargod:Husmorskolen,utentvil.»

«RodeskalhaKorpsetnesteHalf.Dermederdet gjort.Hanerså geskjeftig, farerrundtheletiden.Man kanmerkeathanikkeernoengentleman.Vetduhvor hangikkpåskole?»

«Nei.»

«BranxomeGrammar.Fieldingfortaltedettil mammadahunkomhjemfraSingaporesisteHalf.»

«Herregud.HvorerBranxome?»

«Vedkysten.InærhetenavBournemouth.Jeghar ikkeværttiltéhosandreennFielding.»Perkinsføyde tiletterenkortpause:«Manfårristedevalnøtterog småkaker.Ogmanfåraldrilovåtakkeham,vetdu. Hansieratfølsomhetbareertilfordelavereklasser. DetertypiskFielding.Hanlignerslettikkeenlærer. Jegtrorgutterkjederham.Helehusetertiltéhosham enganghverHalf,hanberossettertur,fireomgangen,ogdeteromtrentdenenestegangenhansnakker meddeflesteavkarene.»

Degikkvidereitaushet,tilPerkinssa: «Fieldingharetnyttmiddagsselskapikveld.»

«Hanriktigvisersegnåomdagen,»svarteCaley misbilligende.«Jegantaratmatenihusetditterverre ennnoensinne?»

«DeterhanssisteHalfførhantrekkersegtilbake. HangirselskaperforhverlærerogkonenederesseparatvedsluttenavHalfen.Svartelyshverkveld.Tegn påsorg.Jævligoverdrevent.»

«Ja.Detervelenslagsgestus,antarjeg.»

«Farenminsierhanerhomo.»

Degikkoverveienogforsvantinnibutikken.Der fortsattedeådiskuteredevektigeaffærenetilTerence Fielding,menetterenstundmåttePerkinsmotvillig skillelag.Hanvardårligimatematikk,ogmåttedessverretaekstraundervisningifaget.

MiddagsselskapetsomPerkinshaddehentydettilden ettermiddagen,nærmetsegnåslutten.TerenceFielding,seniorhusforstandervedCarne,skjenketseglitt merportvinogskjøvtrettkaraffelenmotvenstre.Det varhansportvin,denbestehanhadde.Detvarnokav denforrestenavHalfen–ogsidengahanpokker.Han følteseglittslitenetteråhasettpåkampen,oglittberuset,oglittleiavselskapetmedShaneHechtogmannenhennes.Shanevaravskyelig.Sværogoverveldende, somenfalmetvalkyrie.Altdetsvartehåret.Hanburde invitertnoenannen.Snows,foreksempel,menhanvar forsmartavseg.EllerFelixD’Arcy,menD’Arcyavbrøt en.Nåvel,omenstundvillehanbegynneåerteCharlesHecht,ogHechtvillebliirritertogbryteopptidlig.

Hechtvarrastløs,hanvillegjernetennepipen,men Fieldingskullepinedødikkehanoeavdet.Hechtkunne

fåensigarhvishanvillerøke.Menpipenkunneligge ismokinglommen,derdenhørtehjemme,ogdenatletiskeprofilenhanskunnefortsattværeutennoenutstaffering.

«Ensigar,Hecht?»

«Neitakk,Fielding.Simeg,hardunoeimotat jeg…»

«Jegkananbefalesigarene.UngeHavelakesendte demfraHavana.Hansfarerambassadørder,vetdu.»

«Ja,kjære,»saShaneoverbærende.«VivianHavelakevariCharles’troppdaCharlesvarkommandant forKadettene.»

«Havelakeerenbrakar,»bemerketHechtogpresset leppenesammenforåviseathanvarenstrengdommer.

«Determerkelighvordantingeneharforandretseg.»

ShaneHechtsadettefortogmedetstivtsmil,somom detigrunnenikkevarmorsomt.«Sågråsomverden erblittnå.»

«Jeghuskerførkrigen,daCharlesinspiserteKorpsetpåenhvithest.Sliktgjørviikkenålenger,gjørvi vel?JegharingentingimotMr.Iredalesomkommandant,slettikke. Hvilket regimentkommerhanfra,vet dudet,Terence?Jegersikkerpåhangjørtingenebra, uansetthvadeforetarsegiKorpset–hanstårpågod fotmedguttene,ikkesant?Hanerjosåsøt…Jeglurerpåhvorfordealdrifårbeholdetjenerne.Jeghører atRodeskaltasegavKorpsetnesteHalf.»

«StakkarslilleRode,»saFieldinglangsomt.«Oppførersegsomensprellemann,prøveråvinnesinesporer.Hananstrengersegså–harderesetthvordanhan bærersegpåskolekampene?Hanhaddealdrisetten rugby-kampførhankomhit.Despillerikkerugbypå

latinskolene–barefotball.Huskerdudahankomhit, Charles?Detvarforunderlig.Hanvarsværtbeskjeden tilåbegynnemed,sugetalttilseg:idretten,vokabularet,manérene.Såendagvardetsomomhanhaddefått talensbruk,oghansnakketvårtspråk.Detvarfantastisk,somplastiskkirurgi.DetvarFelixD’Arcy’sfortjeneste,selvfølgelig–jegharaldrisettnoelignende.»

«DengodeMrs.Rode,»saShaneHechtmedden vagtantydendestemmenhunbruktetilsinemestgiftigebemerkninger:«Såsøt…ogsåenkelensmak,synesikkedereogsådet?Jegmener,hvemannenkunne drømmeomåsettedeporselensfugleneopppåveggen? Storeforanogsmåbak?Sjarmerende,ikkesant?Som ienavdisseté-forretningene.Jegundreshvorhunhar kjøptdem.Detmåjegspørrehenneom.Jegharhørt athennesfarborinærhetenavBournemouth.Detmå værestussligforham,trorikkedereogsådet?Såsimpeltetsted,ingenåsnakkemed.»

Fieldinglenetsegtilbakeogbetraktetsittegetbord. Dekketøyetvarfint.DetbesteiCarne,haddehanhørt sagt,oghanvartilbøyeligtilåværeenig.DenneHalfen bruktehanikkeannetennsvartelys.Detvarsånneting folkhusketnårmanvarborte:«GodegamleTerence –enypperligvert.Hangamiddagforallemedlemmene avstabeniløpetavsinsisteHalf,konenederesogså. Svartelys,noksårørende.Detgikkfrykteliginnpå hamathanmåtteforlatehuset.»Menhanmåtteergre CharlesHecht.Shanekomtilålikedet.Shanekomtil åeggehamopp,forhunhatetCharles,oginnenfordet storestyggehylsteretvarhunlistigsomenslange.

FieldingsåpåHechtogderetterpåHechtskone,og hunsmiltetilbake,detlangsomme,råtnesmilettilen hore.FieldingsåetøyeblikkHechtforsegmenshan

beitetidettykkelegemet:detvarenscenesomminnet omLautrec…ja,nettopp!Charles,pompøsogmed flosshatt,stivtsittendepåenplysjtrukketdivan.Hun, svær,pløsetogplaget.Synetmoretham:detvirketså forskruddåoverføredentoskenHechtfradenspartanskerenslighetenvedCarnetilbordelleneidet19. århundresParis…

Fieldingbegynteåsnakke,ellersnarereåbelære,med enmineavvennligobjektivitetsomhanvissteatHecht ikkekunnefordra.

«NårjegsertilbakepåtrettiårvedCarne,erjegklar overatjegharutrettetmindreennengatefeier.»De betraktethamnå.–«Jegpleideåanseengatefeiersom enpersonsomstoundermeg.Mennåtvilerjegpådet. Noeerskittent,hangjørdetrent,ogverdenstilstand erforbedret.Menjeg–hvahar jeg gjort?Jegharbygd forskansningerrundtenherskendeklassesomikkeutmerkersegvedhverkentalent,kulturellerkløkt;holdt iliveforendaengenerasjonkjennetegnenepåendød tidsalder.»

CharlesHechthaddealdribehersketdenkunstikke åhørepåFielding.Nåblehanrødogflyttetseguroligvedandreendenavbordet.

«Oppdrarvidemikke,Fielding?Hvamedsuksessenevåre,stipendiatenevåre?»

«Jegharaldrioppdraddenguttimittliv,Charles. Vanligvisharikkeguttenværtflinknok,nåogdahar ikkejegværtdet.Hosdeflestegutterdøroppfattelsesevnenmedpuberteten.Hosnoenfåvarerden,enda vihervedCarnegjørvårtbesteforådrepedendervi finnerden.Hvisdenoverlevervåreanstrengelser,får guttenetstipendium…Bærovermedmeg,Shane.Det erminsisteHalf.»

«SisteHalfellerikke,dusnakkertøv,Fielding,»sa Hechtsint.

«DetertradisjonvedCarne.Dissesuksessene,somdu kallerdem,erfeilgrepene,desjeldneguttenesomikke harlærtCarne-leksene.Deharignorertmiddelmådighetenskultus.Vikanikkegjørenoefordem.Menfor deandre,fordetvilrådigesmåskriverneogdeblinde småsoldatene,fordemerCarnessannhetskrevetpå veggen,ogdehateross.»

Hechtlotemmeligtvungent.

«Hvorforkommerdasåmangetilbake,hvisdehaterossslik?Hvorforhuskerdeossogkommerogbesøkeross?»

«Fordivi,kjæreCharles,erskriftenpåveggen!Den enesteavCarne-leksenedealdriglemmer.Dekommer tilbakeforålese oss, skjønnerduikkedet?Detvarav ossdelærtehemmelighetenvedlivet:atviblireldreuten åblivise.Deinnsåatingentingskjeddedavivokste opp:intetblendendelyspåveientilDamaskus,ingen plutseligfølelseavmodenhet.»Fieldinglahodetbakoverogbetraktetdetklumpeteviktorianskeornamentetitaket,ogstøv-glorienrundtlysetblestørre.

«Viblebarelitteldre.Visadesammevitsene,tenkte desammetankene,ønsketossdesammetingene.År inn,årut,Hecht,varvidesammemenneskene,ikke klokere,ikkebedre.Viharikkenæretenoriginaltanke desistefemtiåreneavvårtliv.Desåhvilketknepdet helevar,Carneogoss:vårakademiskeklesdrakt,klasseromsvitsene,våresmåkloketilbudomveiledning.Og derforkommerdetilbakeåretteråravsitttvilrådige karrigelivforåglanefascinertpådegogmeg,Hecht, sombarnvedengrav,påletingetterhemmeligheten vedlivogdød.Åjo, det hardelærtavoss.»

HechtsåtauspåFieldingenstund.

«Karaffelen,Hecht?»saFieldingienlittforsonlig tone,menHechtholdtfremdelesøynenefestetpåham.

«Hvisdetderskalværeenspøk…»begyntehan,og hanskonelamedtilfredshetmerketilathanvirkelig varsint.

«Jegskulleønskejegvisstedet,Charles,»svarteFielding,tilsynelatendeoppriktig.«Jegskullevirkeligønske jegvisstedet.Førmentejegdetvarlurtåblandesammenkomedieogtragedie.Nåønskerjegatjegkunne skilledemfrahverandre.»Detliktehan.

Dedrakkkaffeisalongen,ogdergikkFieldingover tilrykterogfolkesnakk,menHechtlotsegikkeavlede. Fieldingønsketnestenathanhaddelatthamfåtenne pipen.MensågjenkaltehanitankenesynetavHechti Paris,ogdethjalp.Hanhaddeværtnoksågodikveld. Detvarøyeblikkdahanhaddeoverbevistsegselv.

MensShanehentetpelsensin,stodetomennenesammenihallen,meningenavdemsanoe.Shanekomtilbake,omdestorenakneskuldrenehaddehunenhermelinsstolasomvargulavelde.Hunskakkethodet mothøyre,smilteogholdthåndenfremmotFielding, fingrenespriktenedover.

«Terence,kjære,»sahundaFieldingkyssetdefeite knokene.«Såsniltavdeg.OgidinsisteHalf.Dumå spisemiddaghosossførdureiser.Detersåsørgelig. Såfåavossigjen.»Hunsmilteendaengang,lukket øynenehalvtforåtilkjennegisinefølelser,såfulgtehun ettermannenutpågaten.Detvarfremdelesisnende kaldt,ogdetvarsnøiluften.

Fieldinglukketoglåstedørenomhyggeligetterdem–kanskjeentankeraskereennhøflighetentilsa–oggikk tilbaketilspisestuen.Hechtsportvinsglassvarfremde-

leshalvfullt.Fieldingtokdetoghelteforsiktiginnholdettilbakepåkaraffelen.HanhåpetHechtikkevar blittforoppbragt,hankunneikkefordraatfolkmislikteham.

Hanslukketdesvartelyseneogfuktetvekenemellom tommel-ogpekefinger.Såtentehanlysetogfantfrem en6-pennynotisboksomhanåpnet.Deninneholdten listeovermiddagsgjesterforrestenavHalfen.MedfyllepennensattehanenlitenprikkvednavnetHecht.De varbesørget.OnsdagvillehanbeRodes.Mannenvar branok,menhunvarselvfølgeligetskarn…Detvar ikkealltidslikmedgiftepar.Somregelvarkvinnene såmyemersympatiske.

Hanåpnetskapetogtokfremenflaskekonjakkog etglass.Medbeggedelerisammehåndslentrethan tilbaketilsalongen,denandrehåndenførtehanlangs veggenmenshangikk.Herregud!Hanfølteseggammel,plutselig–dentynnestripenavsmerteoverbrystet,tyngselenileggerogføtter.Detvarsåanstrengende åværesammenmedfolk–påscenenheletiden.Han hatetåværealene,menmenneskerkjedetham.Åvære alenevarsomåværetrettogikkefåsove.Enellerannentyskpoethaddesagtdet,hanhaddeengangsitert det.«Dukansove,menjegmådanse.»Noesånt.

«Slikerjeg,»tenkteFielding.«SlikerCarneogså,en gammelsatyrsomdanserettermusikken.»Musikken bleraskereogkroppenederesbleeldre,mendemåtte fortsettedansen–ungemennventetifløyene.Engang haddedetværtmorsomtådansedegamledanseneien nyverden.Hanheltenoekonjakkiglasset.Hanskulle væregladnårhankunnereise,selvomhanmåttefortsetteåunderviseetannetsted.

Mendethaddesinskjønnhet,Carne…AbbeyClose

omvåren…guttenesflamingoskikkelsernårdeventet påatandaktenskullebegynne…ebbeogfloavbarn, somdeforskjelligeårstider,ogdegamlemennenesom dødeblantdem.Hanskulleønskehankunnemale. HanvillemaltdethistoriskeopptogvedCarneihøstens brunefarver…Såsynd,tenkteFielding,atetsinnså mottageligforskjønnhetikkehaddeskapendetalent. Hansåpåklokken.Etkvarterpåtolv.Nestentidå gåut…ådanse,ogikkesove.

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Mord av klasse av John le Carré by Cappelen Damm AS - Issuu