Patrick Ness
Den suksessrike og prisbelønte
forfatteren Patrick Ness har skrevet en roman som er basert på ideene til Siobhan Dowd. Hun hadde
persongalleriet, grunnideen og en åpning. Det hun ikke hadde, var
Patrick Ness er forfatteren av den kritikerroste og prisbelønte trilogien Chaos Walking. Han har mottatt flere litterære priser for arbeidene sine, deriblant the Guardian Children’s Fiction Prize, the Booktrust Teenage Prize og the Costa Childen’s Book Award. Ness er amerikaner med norske aner, nå bosatt i London.
tid til å gjennomføre prosjektet. av kreft. Patrick Ness ble spurt
om å fullføre prosjektet hennes. Monsteret kommer er en dypt
rørende roman, gitt oss av to av vår
tids fremste ungdomsbokforfattere.
Monsteret kommer har mottatt en rekke priser og utnevnelser:
Deutscher Jugendliteraturpreis 2012 The Kate Greenaway Medal 2012
Monsteret kom like etter midnatt. De kommer g jerne på den tiden. Conor har hatt det samme marerittet hver eneste natt siden moren hans begynte med behandling. Monsteret er gammelt, nesten forhistorisk. Det er vilt. Og det ønsker seg noe av Conor. Det er ute etter det farligste av alt: sannheten.
Carnegie Medal 2012 New York Times Notable Children’s Books 2011 British Children’s Book of the year 2011 Publisher’s Weekly Best Children’s Books 2011
imponerende.» Philip Pullman
MONSTERET KOMMER
I S B N 978-82-02-45042-7
788202 450427
www.cappelendamm.no
Omslag.indd 1
«Fengslende … kraftfull og
ISBN 978-82-02-45042-7
9
Omslagsillustrasjon: © 2011 Jim Kay
MONSTERET KOMMER
47 år gammel døde Siobhan Dowd
Patrick Ness Basert på en idé av Siobhan Dowd En roman av
Siobhan Dowd var en prisbelønt og høyt verdsatt forfatter av fire gnistrende ungdomsromaner. To av disse ble utgitt mens hun levde, de to andre etter hennes altfor tidlige død. I 2009 ble hun den første forfatteren noensinne som ble tildelt den prestisjetunge Carnegie Medal posthumt. Jim Kay studerte illustrasjon og arbeidet i arkivene til the Tate Gallery og the Royal Botanic Gardens, Kew. Kunstnerisk har disse stedene hatt stor betydning for ham. I illustrasjonene til Monsteret kommer har han brukt alt fra biller til skjærefjøler for å skape interessante effekter og strukturer.
03.03.14 15:16
Monsteret kommer
Materie.indd 1
03.03.14 15:16
Materie.indd 2
03.03.14 15:16
Monsteret kommer En r oman av Patr ick Ne ss Basert på en idé av Siobhan Dowd Illustrert av Jim K ay
Oversatt av John Gr an de
Materie.indd 3
03.03.14 15:16
Patrick Ness Originalens tittel: A Monster Calls Oversatt av John Grande Text © 2011 Patrick Ness Basert på en idé av Siobhan Dowd Illustrert av © 2011 Jim Kay Sitat fra An Experiment in Love av Hilary Mantel © 1995 Hilary Mantel. Gjengitt med tillatelse av HarperCollins Publishers Ltd. The right of Patrick Ness and Jim Kay to be identified as the author and illustrator has been asserted by them in accordance with the Copyright, Designs and Patents Act 1988 Første gang utgitt i 2011 av Walker Books Ltd., 87 Vauxhall Walk, London SE11 5HJ Med takk til Kate Wheeler Norsk utgave: © CAPPELEN DAMM AS, 2012 ISBN 978-82-02-45042-7 1. utgave, 1. opplag 2014 Omslagsdesign: © 2011 Jim Kay Sats: Nini Anker cmykdesign Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2014 Satt i Adobe Caslon 11,25/17 pkt. og trykt på 130g Amber graphic. Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
Materie.indd 4
03.03.14 15:16
For fat t er e n es foror d
Jeg fikk aldri møte Siobhan Dowd. Jeg kjenner henne bare slik de fleste av dere vil bli kjent med henne – gjennom de enestå ende bøkene hennes. Fire gnistrende ungdomsromaner, to av dem utgitt mens hun levde, de andre to etter hennes altfor tid lige død. Har du ikke lest dem, er det noe du straks bør rette opp. Dette ville ha vært den femte boken hennes. Hun hadde per songalleriet, et grunnkonsept og en åpning. Det hun dessverre ikke hadde, var tid. Da jeg ble spurt om jeg kunne tenke meg å gjøre forarbeidet hennes om til en bok, nølte jeg. Det jeg ikke ville gjøre – ikke kunne gjøre – var å skrive en roman som etterlignet hennes stemme. Det ville ha vært å gjøre henne, leseren og fremfor alt fortellingen en bjørnetjeneste. Jeg tror ikke det er mulig å skape god litteratur på den måten. Men det som er med gode idéer, er at de avføder andre idéer. Nesten før jeg visste ordet av det, vekket Siobhans idéer nye idéer i meg, og jeg begynte å kjenne den kløen som alle forfat tere lengter etter: kløen etter å få ordene ned på papiret, å for telle en historie.
Materie.indd 5
03.03.14 15:17
Det føltes – og føles – som om jeg har fått overlevert en sta fettpinne, som om en fremragende forfatter har gitt meg fortel lingen sin og sagt: «Ta imot. Løp av sted. Lag bråk.» Så det er det jeg har forsøkt å gjøre. Underveis har jeg bare fulgt én ret tesnor: å skrive en bok jeg tror Siobhan ville ha likt. Det er det eneste som egentlig teller. Og nå er tiden inne for å gi stafettpinnen videre til deg. His torier slutter ikke hos forfatterne, uansett hvor mange av dem som har løpt første etappe. Her ser du hva Siobhan og jeg kom frem til. Så ta imot. Løp av sted. Lag bråk. Patrick Ness London, februar 2011
Materie.indd 6
03.03.14 15:17
Materie.indd 8
03.03.14 15:17
Man er ung bare én gang, sies det, men varer det ikke lenge? Flere år enn man kan utstå. Hilary Mantel, An Experiment in Love
Materie.indd 9
03.03.14 15:17
Materie.indd 10
03.03.14 15:17
Monst er et komm er
Monsteret dukket opp like etter midnatt. Slik monstre pleier å gjøre. Conor var våken da det kom. Han hadde hatt mareritt. Og ikke et hvilket som helst mare ritt. Selve marerittet. Det han hadde hatt så ofte i det siste. Det med mørket og vinden og skrikene. Det med hendene som glapp ut av grepet hans, uansett hvor hardt han prøvde å holde fast. Det som alltid sluttet med – «Gå bort,» hvisket Conor inn i mørket på soverommet. Han ville skyve marerittet unna, ikke la det følge etter ham inn i den våkne verden. «Gå bort, nå med én gang.» Han kikket bort på klokka som moren hadde satt på natt bordet hans. Sju over tolv. Sju minutter over midnatt. Det var sent når han skulle på skolen dagen etter, sent for en søn dag. Han hadde ikke fortalt noen om marerittet. Ikke moren, selvfølgelig, men ingen andre heller, ikke faren når de en gang hver fjortende dag (sånn om 11
Materie.indd 11
03.03.14 15:17
trent) snakket på telefonen, absolutt ikke bestemoren, og ingen på skolen. Ikke snakk om. Det som skjedde i marerittet, var noe ingen noensinne treng te å få vite om. Conor blunket søvnig mot rommet og rynket pannen. Det var et eller annet han ikke fikk tak på. Han satte seg opp i sen gen og følte seg litt mer våken. Marerittet gled unna, men det var noe han ikke helt kunne sette fingeren på, noe som var an nerledes, noe – Han lyttet, presset seg mot stillheten, men det eneste han hørte, var det tause huset som omga ham, sporadiske knepp nede fra den tomme førsteetasjen eller sengetøyrasling fra nabo rommet, hvor moren sov. Ingenting. Og så: noe. Noe som måtte være det som hadde vekket ham. Det var noen som ropte på ham. Conor. Han kjente panikken bruse og innvollene vri seg. Hadde det fulgt etter ham? Hadde det på en eller annen måte kommet seg ut av marerittet og –? «Kutt ut,» sa han til seg selv. «Du er for gammel for monstre.» Og han var jo det. Han hadde fylt tret ten for en måneds tid siden. Monstre var 12
Materie.indd 12
03.03.14 15:17
for småunger. Monstre var for sånne som tisset i sengen. Mon stre var for – Conor. Der var det igjen. Conor svelget. Det var en uvanlig varm oktober måned, og vinduet sto fortsatt åpent. Kanskje det var gardinene som raslet mot hverandre i den milde brisen, som lød som – Conor. Greit, da var det ikke vinden. Det var helt klart en stemme, men ikke en stemme han dro kjensel på. Det var i hvert fall ikke morens stemme. Det var ikke en damestemme i det hele tatt, og et lite, forrykt øyeblikk lurte han på om det var faren hans som hadde kommet på overraskelsesbesøk fra USA og nådd frem for sent til å ringe og – Conor. Nei. Det var ikke faren hans. Det var noe med denne stem men, noe monstrøst, noe vilt og utemmet. Det knirket tungt i tømmer utenfor, som om noe kjempe messig tråkket over et tregulv. Han ville ikke gå og se etter. Men samtidig var det en del av ham som mer enn noe annet ville se. Han var lys våken nå, og han skjøv dyna til side, sto opp og gikk bort til vinduet. I det svake halvlyset fra månen kunne han tydelig se kirketårnet oppe på den lille åsen bak huset, den som jernbanen snodde seg rundt, to harde stållinjer som glødet matt 13
Materie.indd 13
03.03.14 15:17
i natten. Månen lyste på kirkegården også, full av gravstøtter som knapt kunne leses lenger. Conor så dessuten den store barlinden som ruvet midt på kirkegården, et tre som var så gammelt at det nesten så ut som om det var lagd av den samme steinen som kirken. Han visste at det var en barlind fordi moren hans hadde fortalt ham det, først da han var liten, for at han ikke skulle spise de giftige bæ rene, og så igjen i år, da hun hadde begynt å stirre ut av kjøk kenviduet med et underlig uttrykk i ansiktet mens hun sa: «Det der er en barlind.» Og så hørte han navnet sitt igjen. Conor. Som om det ble hvisket inn i begge ørene hans samtidig. «Hva er det?» sa Conor. Hjertet hamret i plutselig iver etter hva det nå var som skulle skje. En sky drev foran månen og svøpte landskapet i mørke, og et vindpust sjoet ned åsen og inn i rommet så gardinene fla gret. Han hørte tømmer som knirket og knaket igjen, som stønnet som om det var levende, som om selve jorden rumlet av sult og tagg om mat. Så drev skyen forbi, og månen skinte igjen. På barlinden. Som nå sto støtt midt i hagen bak huset. Og her var monsteret. Conor så på mens de øverste grenene i treet samlet seg til 14
Materie.indd 14
03.03.14 15:17
et voldsomt og grusomt ansikt, flakket sammen til en munn og en nese, det var til og med et par øyne som stirret tilbake på ham. Andre grener snodde seg rundt hverandre, stadig knir kende og klagende, helt til de hadde dannet to lange armer og et ben som sto på bakken ved siden av stammen. Resten av treet dro seg sammen til en ryggrad og en overkropp, og barnålene flettet seg i hverandre til en grønn, rufsete hud som beveget seg og pustet som om det var muskler og lunger under den. Monsteret raget allerede høyere enn Conors vindu, og det vokste i bredden der det samlet seg og ble til en røslig skikkelse som virket underlig sterk, underlig mektig. Hele tiden holdt det øynene på Conor, som hørte den larmende, susende pusten det utstøtte. Det lente de kjempemessige hendene på hver side av vinduet, senket hodet til de digre øynene fylte vindusruten, og holdt Conor fast med blikket. Huset sukket svakt under vekten. Og så talte monsteret.
Materie.indd 15
03.03.14 15:17
Materie.indd 16
03.03.14 15:17
Materie.indd 17
03.03.14 15:17