michelleobama MIN HISTORIE
OversattavEve-MarieLundogHildeØstby
MichelleRobinsonObama Originalenstittel: Becoming OversattavEve-MarieLundMNO/MNFFOogHildeØstby
©OpprinneligutgaveMichelleObama,2018
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018
ISBN978-82-02-57168-9
1.utgave,1.opplag2018
Omslagsdesign:CristopherBrand Omslagsfoto:MillerMobley Sats:Type-itAS Trykkoginnbinding:LivoniaPrintSia,2018,Latvia2018 SattiSabon10,2/14,1ogtryktpå80gHolmenBookCream1,6
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.Utensærskilt avtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbare tillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor, interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning,ogkan straffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Tilallesomharhjulpetmegåblidenjeger: Desomoppdromeg–Fraser,Marian,Craig ogminstore,utvidedefamilie, minkretsavsterkekvinnersomalltidstøttermeg, minelojaleoghengivnemedarbeidere somalltidgjørmegstolt.
Tilmittlivsstorekjærligheter–
MaliaogSasha,minetokjæresteøyenstener, somgirmeggrunntilåleve,
ogtilslutttilBarack,somalltidlovetmeg eninteressantreise.
Innledning
Mars2017
Dajegvarbarn,haddejegikkestoreplaner.jegønsket megenhund.Jegønsketmegethusmedtrapper–toetasjer, tilénfamilie.AvenellerannengrunnønsketjegmegenstasjonsvognmedfiredøreristedetforBuickensomhaddeto,ogsomvar pappasstolthetogglede.Jegpleideåfortellefolkatnårjegblevoksen,skullejegblibarnelege.Hvorfor?Fordijegelsketåværesammenmedsmåbarn,ogjeglærterasktatdetvaretsvardevoksne likteåhøre. Å,lege!Deteretgodtvalg! Pådentidenhaddejeg musefletter,hersetmedstorebrorenminogklartealltid,oguansett hvajeggjorde,åfåtoppkaraktererpåskolen.Jegvarambisiøs,selv omjegikkeheltvisstehvajegville.Nåsynesjegdeteretavdemest meningsløsespørsmåleneenvoksenkanstilleetbarn–«Hvavildu blinårdublirstor?» Somomdetåvokseoppernoeendelig.Som omduetellerannetstedpåveienblirtilnoe,ogferdigmeddet.
Hittililivetharjegværtadvokat.Jegharværtvisepresidentforet sykehusogdirektørforenveldedigorganisasjonsomhjelperunge menneskeråbyggeoppenmeningsfyltkarriere.Jegharværtsvart studentfraarbeiderklassenvedetfinere,fordetmestehvittuniversitet.Jegharværtenestekvinne,enesteafroamerikaner,ialleslags rom.Jegharværtbrud,enstressetnybaktmor,endattertyngetav sorg.OginntilnyligvarjegUSAsførstedame–enjobbsomformeltsettikkeerenjobb,mensomikkedestomindrehargittmeg
enplattformjegaldrihaddeforestiltmeg.Detharutfordretmegog gjortmegydmyk,løftetmegoppoggjortmegmindre,noengangeraltpåéngang.Jegharbaresåvidtbegyntåbearbeidedetsom harskjedddissesisteårene–fradetøyeblikketi2006daminmann førstegangbegynteåsnakkeomåstilletilvalgsompresident,til denkaldevinterformiddagendajegsattemeginnienlimousinsammenmedMelaniaTrumpforåfølgehennetilektemannensinnsettelse.
Nårduerførstedame,viserAmerikadegsinemestekstremesider. Jegharværtpåveldedighetsmiddageriprivatehjemsomminnet meromkunstmuseer,husdermanharbadekarlagetavedelstener. JegharbesøktfamiliersommistetaltiorkanenKatrina,ogsom varrørtogtakknemligeoverbareåhaetkjøleskapogenkomfyr somvirket.Jegharmøttmenneskerjegsyntesvargrunneoghyklerske,ogandre–lærere,ektefelleravmilitærpersonellogmange flere–medsjelersådypeatdetharforbløffetmeg.Ogjegharmøtt barn–veldigmange,overheleverden–somfårmegtilåleogfyllermegmedhåp,ogsomvelsignetnokklareråglemmetittelenmin såsnartvibegynneråroterundtilitthagejord.
Sidenjegmotstrebendetokskrittetutdetoffentligeliv,erjeg blittfremhevetsomverdensmektigstekvinneogkritisertsom«sint, svartkvinne».Jeghaddelysttilåspørredemsombaktaltemeg, hvilkendelavsetningensomvarviktigstfordem–vardet«sint» eller«svart»eller«kvinne»?Jegharsmiltpåbildersammenmed folksomkallermannenmindeverstetingpåriksdekkendetv,men likevelvilhaeninnrammetsuvenirpåpeishyllen.Jegharhørtom demørkekrokeneavinternettsomsetterspørsmålstegnvedaltved meg,tilogmedomjegermannellerkvinne.Enmannsomfremdelessitterikongressen,hargjortnarravrumpami.Jegerblittsåret. Jegharværtrasende.Menfordetmesteharjegprøvdåledissetingenebort.
Determyejegfremdelesikkevet,omAmerika,omlivet,omhva fremtidenkanbringe.Menjegvethvemjeger.Farenmin,Fraser, lærtemegåarbeidehardt,leofteogholdeord.Morenmin,Marian,
vistemeghvordanjegskulletenkeselvogbrukestemmenmin.Sammen,identrangeleilighetenvårpåsørsidenavChicago,hjalpde megåseverdienivårhistorie,iminhistorie,idenstørrehistorien omlandetvårt.Selvnårdenikkeervakkerellerperfekt.Selvnår denermervirkeligennduharlysttilatdenskalvære.Historien dineraltduhar,ognoedualltidvilha.Denernoeåværestoltav.
IåtteårboddejegiDethvitehus,etstedmedfleretrapperennjeg klareråtelle–plussheiser,bowlingbaneogenegenblomsterdekoratør.Jegsoviensengoppreddmeditaliensksengetøy.Måltidene blelagetavetkokketeamiverdensklasseogservertavprofesjonelle somvarmerøvetennpersonaletpåenhvilkensomhelstfemstjernersrestaurantellerhotell.SecretService-agenter,medøretelefoner ogpistolerogetinnøvduttrykksløstansikt,stoutenfordørenevåre, oggjordesittbesteforåholdesegutenforfamiliensprivatliv.Vible etterhvertvanttildet,påenmåte–detunderligstorslagnevedvårt nyehjemogogsådetkonstante,stillenærværetavandre.
Dethvitehusvarstedetderjentenevårespilteballigangeneog klatretitrærnepåSouthLawn,plenenpåsørsiden.Detvaridet husetBaracksattoppetillangtpånattoggrubletoverbriefingerog utkasttiltaleritheTreatyRoomogderSunny,enavhundenevåre, engangbæsjetpåteppet.JegkunneståpåTruman-balkongenogse turisteneposeremedselfie-stengenesineogkikkegjennomgjerdet mensdeprøvdeågjettehvasomforegikkpåinnsiden.Detvardager dajegføltemegkvaltavatvinduenevåremåtteholdesstengtav sikkerhetsgrunner,avatjegikkekunnefålittfriskluftutenåvære tilbry.Ogandregangerdajegvaroverveldetavsynetavdehvite magnoliaenesomblomstretutenfor,hverdagenstravleregjeringsdont,ellerdetmajestetiskeienmilitærmottakelse.Detvardager, ukerogmånederdajeghatetpolitikk.Ogdetvarøyeblikkdadette landetsskjønnhetogfolkethergrepmegsåsterktatjegikkeklarte åsnakke.
Såvardetover.Selvomduserdetkomme,selvomdesisteukene erfyltavfølelsesladdefarvel,stårselvedagenennåuklartfordeg. EnhåndblirlagtpåenBibel,enedblirgjentatt.Møblenetildenene
presidentenbæresut,mensdenandresflyttesinn.Skapblirtømtog fyltpånyttiløpetavnoenfåtimer.Ogplutseligerdetnyehoderpå nyeputer–nyttlynne,nyedrømmer.Ognårdeterslutt,nårdugår utgjennomdørenforsistegang,fraverdensmestberømteadresse, erdupåmangemåteraleneomåfinnetilbaketildegselv.
Lamegbegynneher,medenlitentingsomhendteforikkelenge siden.Jegvarhjemmeidetrødemursteinshusetfamiliennylighar flyttetinni.Detnyehusetliggeromtrenttrekilometerfravårttidligerehjem,ietstillestrøk.Viprøverennååkommeiorden.Istuen stårmøblenesomdegjordeiDethvitehus.Viharfleregjenstander rundtihusetsomminnerosspåatdetfaktiskskjedde–bilderav tidenfamilienhaddesammenpåCampDavid,håndlagedekrukker jegfikkavindianerstudenter,enboksignertavNelsonMandela. Detsomvarrartdennekvelden,varatallevarborte.Barackvarpå reise.Sashavarutemedvenner.MaliaharboddogjobbetiNew Yorkenstund,ogersnartferdigmedetfriårførhunbegynnerpå universitetet.Detvarbaremeg,detohundenevåreogetstille,tomt hus,noejegikkeharopplevdpååtteår.
Jegvarsulten,oggikknedtrappenefrasoverommetvårt,med hundeneihælene.Påkjøkkenetåpnetjegkjøleskapet.Jegfanten brødpose,fisketuttoskiveroglademiristeren.Jegåpnetetskap ogtokutentallerken.Jegvetatdeterenmerkeligtingåsi,men detåtaentallerkenfraenhyllepåkjøkkenet,utenatnoenførst insistererpååhentedenformeg,åståaleneogsebrødetbligyllent ibrødristeren,følessomdetnærmestejegharkommetdetåvende tilbaketilmittgamleliv.Ellerkanskjeerdetmittnyelivsomsåvidt begynnerågjøreseggjeldende.
Jegendtemedikkebareåristebrød;jeglagetvarmtostesmørbrød,flyttetskivenetilmikrobølgeovnenoglotenfeitmasseavklissetecheddarsmeltemellomdem.Såtokjegtallerkenenmedmeguti hagen.Jegtrengteikkeåsifratilnoenomatjeggjordedet.Jegbare gikkut.Jegvarbarbent,kleddishorts.Vinterkuldenhaddeendeliggittseg.Krokusenebegyntesåvidtåstikkeoppibedenelangs husveggen.Detvarvåriluften.Jegsattemegpåverandatrappenog
kjentesolvarmensomfremdelesvarfangetihelleneunderføttene mine.Enhundbegynteåbjeffeetstedlengerborte,ogmineegne hunderstansetoppforålytteietøyeblikksforvirring.Detslomeg atdetvarenukjent,fremmedartetlydfordem,iogmedatviikke haddehattnaboer,oghellerikkenabohunder,iDethvitehus.For demvaraltdettenytt.Menshundenebyksetavstedforåutforske hagensgrenser,spistejegostesmørbrødimørketogføltemegalene pådenallerbestemåten.Jegtenkteikkepågruppenmedbevæpnedevaktermindreennhundremeterunnaidenspesialbygdekommandopostenigarasjen,ellerdetatjegennåikkekangåbortover gatenutenvissesikkerhetsforanstaltninger.Jegtenkteikkepåden nyepresidenten,ogfordensaksskyldikkepådengamleheller.
Istedettenktejegpåatjegomnoenminutterskullegåinnihuset mittigjen,vaskeopptallerkenenikjøkkenvaskenogderettergåopp foråleggemeg,kanskjeåpneetvindusåjegkunnekjennevårluften –oghvorherligdetskullebli.Jegtenkteogsåpåatdennestillheten gamegdenførstevirkeligemulighetentilåtenkeetter.Somførstedamemåttejegvedsluttenaventravelukebliminnetpåhvordan denhaddebegynt.Mennåbegynnertidåfølesannerledes.Jentene mine,somkomtilDethvitehusmedPollyPocket-dukkenesine,et teppekaltBlankieogenutstoppettigervednavnTiger,ernåtenåringer,ungekvinnermedegneplanerogegnemeninger.Mannen mineriferdmedåjusterelivetettersintidiDethvitehus,ogfå igjenpusten.Ogjegerher,pådettenyestedet,medenheldeljeg gjernevillehasagt.
Jegblirmeg
Jegbruktemyeavbarndommenpåålyttetillydenav andresbestrebelser.Degasegtilkjennesomdårligmusikk, ellerihvertfallamatørmessigsådan,ogdenstegoppgjennomgulvplankenepåsoverommetmitt– plinkplink-lyderfraeleversomsatt vedgrandtanteRobbiespianonedenunderogterpetlangsomtog utilstrekkeligpåskalaenesine.FamilienminboddeiSouthShore-strøketiChicago,ietvelholdt,litemursteinshussomtilhørte Robbieogmannenhennes,Terry.Foreldrenemineleideenleilighetiannenetasje,mensRobbieogTerryboddeiførste.Robbie varmammastanteoghaddeværtsnillmothenneimangeår,men formegvarhunenslagsskrekk.Hunvarpertentligogseriøs,ledet koretidenlokalekirkenogvarogsånabolagetsfastepianolærer. Hungikkmedfornuftigeskooghaddeetparlesebrillerhengende ietkjederundthalsen.Hunhaddeetskjelmsksmil,mensatteikke prispåsarkasme,slikmorenmingjorde.Jegkunneavogtilhøre henneskjelleuteleveneforikkeåhaøvdnok,ellerforeldreneforå bringedemforsenttiltimen.
«Godnatt!»kunnehunutbryte,midtpådagen,medsammeirritasjonsomnårandresa«Å,ihimmelensnavn,da!»Detvirketsom omfå,omnoen,klarteåleveopptilRobbiesforventninger.
Lydenavfolksomprøvdesågodtdekunne,blelydsporettillivet vårt.Detvarklimpringomettermiddagenogklimpringomkvelden.Damerfrakirkesamfunnetkomnoengangerforåøvepåsalmerogjodletutsinfromhetgjennomveggenevåre.IfølgeRobbies
reglerhaddebarnsomtokpianotimer,barelovtilåøvepåénsang omgangen.Frarommetmittkunnejeghøredemprøvesegfrem, toneforusikkertone,ietforsøkpååoppnåhennesanerkjennelse, deavansertefra«HotCrossBuns»til«Brahmsvuggevise»,men førstettermangeforsøk.Musikkenvaraldriirriterende,denholdt barealdriopp.Denkrøpoppgjennomtrapperommetsomskiltevår delfraRobbies.Dendrevgjennomdeåpnevindueneomsommeren,akkompagnertetankeneminemensjeglektemedBarbie-dukkerellerbyggetsmåkongedømmeravtreklosser.Denenestepausen varnårfarenminkomhjemfraettidligskiftvedvannverketibyen ogsattepåtvmedvolumetsåhøytatCubs-kampenfortrengtealt.
Dettevarisluttenav1960-årenepåChicagossørside,SouthSide. Cubsvarikkedårlige,mendevarikkeakkuratfantastiskeheller. JegsattpåpappasfangilenestolenoghørtehamfortelleatCubs haddehattenperiodemeduflakssentisesongen,elleratBillyWilliams,sombodderettrundthjørnetfoross,iConstanceAvenue, haddeensåelegantsvingpåballtreetmotvenstrefrahjemmebasen.UtenforbaseballbanenebefantAmerikasegmidtietmassivt ogusikkertskifte.Kennedyenevardøde.MartinLutherKingJr. varblittmyrdetderhanstopåenbalkongiMemphis,noesom utløsteopptøyeroverhelelandet,ogsåiChicago.Demokratenes landsmøte(DemocraticNationalConvention)i1968bleenblodig affæreetteratpolitietgikkløspådemonstrantermotVietnam-krigenmedkøllerogtåregassiGrantPark,omtrent15kilometernord fordervibodde.Imellomtidenflyttethvitefamilierutavbykjernen flokkevis,lokketavforstedene–ogetløfteombedreskoler,mer plassogantageligogsåhvitereomgivelser.
Jegoppfattetegentligikkenoeavdette.Jegvarbareetbarn,en jentungemedBarbie-dukkerogtreklosser,medtoforeldreogen storebrorsomsovmedhodetmindreennenmeterframitthver natt.Familienminvarminverden,sentrumforabsoluttalt.Moren minlærtemegtidligålese,huntokmegmedtilbiblioteketogsatt vedsidenavmegmensjegformetordfraenbokside.Farenmin gikkpåjobbhverdag,kleddidenblåindustriarbeideruniformen,
menomkveldenlærtehanossåelskejazzogkunst.Somgutthadde hantatthankursvedArtInstituteofChicago,ogpåvideregående maltehanoglagetskulpturer.Hanhaddeogsåværtkonkurransesvømmerogboksermenshangikkpåskolen,ogsomvoksenlikte hanalleformerfortv-sport,fraprofesjonellgolftilNHL(National HockeyLeague).Hanlikteåsesterkemenneskerovergåsegselv. Daminbror,Craig,visteinteressereforbasketball,lapappamynteroppådørkarmenpåkjøkkenet,foråoppmuntrehamtilåhoppe etterdem.
Altsombetyddenoe,befantseginnenforenomkretspåfem kvartaler–besteforeldre,fettereogkusiner,kirkenpåhjørnetder vigikkpåsøndagsskolenmedujevnemellomrom,bensinstasjonen sommorenminsendtemegtilnoengangerforåkjøpeenpakke Newport-sigaretter,ogbrennevinssjappasomogsåsolgteWonder Bread,smågodtogfemlitersdunkermedmelk.PåvarmesommerkveldersovnetCraigogjegtillydenavheiaropfravoksenligaeni softball.Kampeneforegikkienparkinærheten,dervipådagtid pleideåturneiklatrestativetoglekesistenmedandrebarn.
DeterikkefullttoårmellomCraigogmeg.Hanharminfars mykeøyneogoptimistiskesinnelag,ogminmorsuforsonlighet.Vi haralltidståtthverandrenær,delvistakketværeenurokkeligog tildelsuforklarliglojalitethanheltfrabegynnelsenavsyntesåføle forlillesøsterensin.Detfinnesettidligfamiliebildeisvart-hvittav ossfirepåensofa:Mammasmilermenshunharmegpåfanget, pappaseralvorligogstoltut,medCraigpåsitt.Vierkleddtilå gåikirken,ellerkanskjeietbryllup.Jegeromtrentåttemåneder gammel,enkraftig,likefrempluggavenungemedbollekinn,iført bleieognystrøket,hvitkjole,ogdetserutsomomjegeriferdmed ågliutavmammasgrep,mensjegstirrerrettikameraetsomom jegkunnespistdet.VedsidenavmegsitterCraig,enlitengentlemanmedtversoversløyfeogdressjakke,medetalvorliguttrykki ansiktet.Hanertoårgammelogalleredeselvebildetpåbroderlig årvåkenhetogansvar–armenerstrukketmotmin,ogfingreneholderbeskyttenderundtdetlubnehåndleddetmitt.
Dadettebildetbletatt,boddevirettovergangenforminfars foreldreiParkwayGardens,etboligprosjektmedrimelighusleiepå SouthSide,sombestoavmodernistiskeleiegårder.Detblebygdi 1950-årenesomaksjeleiligheter,mentåletteetterkrigstidensboligmangelforsvartearbeiderklassefamilier.Deskullesenereforfalle, herjetavfattigdomogvoldeligegjenger,ogstrøketskulleblietav byensfarligsteboligområder.Menlengeførdentid,mensjegennå varliten,tokforeldrenemine–somhaddemøtthverandresomtenåringeroggiftetsegdadevarmidtitjueårene–imottilbudetomå flyttenoenkilometersørover,tilRobbieogTylershus,somlåiet bedrenabolag.
PåEuclidAvenueboddevitofamilierunderettogsammeogikke særligstoretak.Utfraplantegningenevarannenetasjeantagelig tenktsomenleilighettilsvigerforeldre,mentfortopersoner,men vifireklarteåfåplassderinne.Foreldreneminesovideteneste soverommet,mensCraigogjegdelteetstørrearealjegantaregentligskulleværtstuen.Senere,daviblestørre,kombestefar–Purnell Shields,minmorfar,somvarenentusiastisk,omikkeakkuratdrivendedyktigsnekker–mednoebilligtreplankogbyggetenprovisoriskskillevegg,forådelerommetitohalvprivatedeler.Hansatte ogsåinnenfoldedøriplastihverhalvdel,oglagetetlitefellesområdeforan,dervikunnehalekerogbøker.
Jegelsketrommetmitt.Detvarakkuratstortnoktilenenkeltsengogetsmaltskrivebord.Jeghaddeallekosedyreneminepåsengen,ogstabletdemomhyggeligrundthodetmitthverkveld,dega enformforrituellbetryggelse.PåsinsideavveggenhaddeCraig etslagsspeilvendtliv,derhanssengstoskjøvetinnmotlettveggen, paralleltmedmin.Skilleveggenmellomossvarsåtynnatvikunne pratemensvilåisengenomkvelden,oftemensvikastetenballav vrengtesokkerfremogtilbakegjennomåpningenpå25centimeter, mellomskilleveggenogtaket.
TanteRobbiebehandletsindelavhusetsometslagsmausoleum, dermøblenevarsvøptibeskyttendeplastsomfølteskaldogsom klistretsegtildenakneleggenemine,nårjegvågetåsitteidem.
Hyllenevarstappfulleavporselensfigurerviikkehaddelovtilå røre.Jegholdtavogtilhåndenoveretsettsøteglasspudler–og trakkdensåskyndsomttilbake,ifryktforRobbiesvrede.Nårdet ikkevarpianotimer,vardetdødsstilleiandreetasje.Tv-enstoaldri på,ikkeradioenheller.Jegerikkeengangsikkerpåomnoenav demsnakketsærligmyedernede.DetfullenavnettilRobbiesektemannvarWilliamVictorTerry,menavenellerannengrunnkalte vihambarevedetternavnet.Terryvarsomenskygge,endistingvertherresomgikkkleddidresshverdagogstortsettaldrisaet ord.
Jegbetraktetetterhvertovenpåognedenundersomtoforskjelligeunivers,styrtavmotstridendehensyn.Ovenpåvarvistøyende, utenåbeomunnskyldningfordet.Craigogjegkastetballogløp etterhverandrerundtileiligheten.Visprutetmøbelpolishpåtregulvetigangenslikatvikunnesklilengeroglengerpåsokkelesten,og endteofterettiveggen.Vihaddebror-og-søster-boksekamperpå kjøkkenet,dervibruktedetoparenemedhanskerfarenminhadde gittosstiljul,engavesomkommedenpersonliginstruksjonom hvordanviskullefåinnetskikkeligslag.Omkveldenspiltehele familienbrettspill,fortaltehistorierogvitserogspiltevindskeive platermedTheJackson5påstereoen.NårdetbleformyeforRobbienedenunder,slohunlysetavogpåidetfellestrapperommet,da bryterendernedeogsåkontrollertelyspærenigangenvårovenpå. Avogpå,igjenogigjen–hennesliksom-høfligemåteåbeossholde kjeftpå.
RobbieogTerryvareldre.Dehaddevokstoppienannentidsalder,medandrebekymringer.Dehaddesetttingforeldrenevåre aldrihaddeopplevd–tingCraigogjeg,ivårråbarnslighet,aldri kunneforestilleoss.Detvarnoesåntmorenminpleideåsihvisvi hissetossoppformyeovergrettenhetendernede.Selvomviikke kjentekonteksten,bleviformanettilåhuskeatdetfaktiskfantes enkontekst.Allepåjorden,fortaltedeoss,barpåenusynlighistorie,ogdetalenefortjenteensmuletoleranse.Mangeårsenerefikk jegviteatRobbiehaddesaksøktNorthwesternUniversityfordis-
krimineringdahunhaddemeldtsegpåetkursikoralmusikki1943 ogblenektetplasspåkvinneinternatet.Hunfikkistedetbeskjed omåtainnpåetpensjonatibyen–etsted«forfargede»,varhun blittfortalt.TerryhaddeengangværtsovevognkonduktørpånatttogetsomgikkinnogutavChicago.Detvaretrespektabelt,om ennikkegodtbetaltyrke,medutelukkendesvartemennsomholdt uniformenesineplettfrie,mensdesamtidigsjauetbagasje,serverte måltideroggenereltsørgetfortogpassasjerenesbehov,hvilketogså inkluderteskopuss.
Mangeåretterathanvargåttavmedpensjon,levdeTerryfremdelesienslagsnummenformalitet–uklanderligkledd,vagtservil,hevdetsegaldripånoenmåte,ihvertfallikkesåjegsådet. Detvarsomomhanhaddegittslipppåendelavsegselv,somen måteåmestrelivetpå.JegkunnesehamslåplenenmidtisommerheteniførtOxford-sko,sokkeholdereogsmalbremmetfedorahatt, medomhyggeligopprulledeskjorteermer.Hantillotsegnøyaktigén røykomdagenogéncocktailimåneden,ogikkeengangdaslappethanavslikmammaogpappakunnegjøreetteråhatattsegen highballellerenSchlitz,noesomskjeddeetpargangerimåneden. EndelavmegønsketatTerryskullesnakke,avsløreallehemmelighetenehanmåttebærepå.Jegforestiltemegathanhaddemasse interessantehistorierombyerhanhaddebesøktoghvordanrike menneskeroppførtesegellerkanskjeikkeoppførtesegpåtog.Men vifikkikkehørenoeavdet.Hanvilleavenellerannengrunnaldri fortelle.
Jegvaromtrentfireår dajegbestemtemegforatjegvillelære åspillepiano.Craig,somgikkiførsteklasse,tokalleredeturen nedtrappenéngangiukenforåtaspilletimerpåRobbiespiano,og komtilbakerelativtuskadd.Jegmenteatjegvarklar.Jegvarfaktisk ganskeoverbevistomatjegallerede hadde lærtåspillepiano,rett ogslettvedosmose–gjennomalledetimenejeghaddetilbraktlyttendetilandrebarnsomfamletseggjennomstykkenesine.Musikkenvaralleredeihodetmitt.Jegvillebaregånedogdemonstrere
forminstrengegrandtantehvilkenbegavetjentejegvar,ogatdet overhodetikkevillekrevenoenanstrengelseåblistjerneelevenhennes.
PianoettilRobbiestoietlite,firkantetromiendenavhuset,ved etvindusomvendteutmothagen.Hunhaddeenpotteplanteidet enehjørnet,ogetklappbordderelevenekunnefylleutnotearki detandre.Itimenesatthunrettsometlysienpolstret,høyrygget lenestologslotaktenmedénfinger,skakketpåhodetoglyttetoppmerksomtetterhverenestefeil.VarjegreddforRobbie?Ikkeakkurat,mendetvarnoeskremmendevedhenne;hunrepresenterteen rigidformforautoritetjegennåikkehaddemøttandresteder.Hun forlangtedetyppersteavethvertbarnsomsattpåpianokrakken hennes.Jegbetraktethennesomensommåtteovervinnes,kanskje påenellerannenmåteerobres.Medhenneføltesdetalltidsomom detvarnoeåbevise.
Denførstetimendingletbenaminefrapianokrakken,altfor kortetilånågulvet.Robbiegamegminegenmusikkarbeidsbokfor begynnere,noejegblelykkeligfor,ogvistemeghvordanjegskulle plasserehendenekorrektpåtangentene.
«Så,følgmednå,»sahun,ogskjentepåmegførvisåmyesom haddebegynt.«FinnlilleC.»
Nårduerliten,kanetpianoseutsomdethartusentangenter. Dustirrerpåenflateavsvartoghvittsomstrekkerseglengerenn tosmåarmerkannå.JeglærtesnartatlilleCvarforankringspunktet.Detvarterritoriallinjenmellomhøyreogvenstrehåndsvandringer,mellomdiskantogbass.Kunnemanleggetommelenpålille C,faltaltdetandreautomatiskpåplass.Tangentenepåpianoettil Robbievarvagtujevneifargeogform,enkeltestederhaddeelfenbenetskalletavmedtiden,slikatdelignetetdårliggebiss.HeldigvismangletlilleC-tangentenethelthjørne,enbitpåstørrelse medneglenmin,noesomgjordeatjegfikkjustertmegriktighver gang.
Detvistesegatjeglikteåspillepiano.Detføltesnaturligåsitte der,somomjegvarmentågjøredet.Familienminvarfullavmusi-
kereogmusikkelskere,spesieltpåmorssiden.Jeghaddeenonkel somspilteietprofesjoneltband.Flereavtanteneminesangikirkekor.JeghaddeRobbiesom,itilleggtilkoretogpianotimene,ledet noesomhetOperettaWorkshop(Operetteverkstedet),enlavbudsjettsmusikkteatervirksomhetforbarn,somCraigogjegvarmed påhverlørdagmorgenikjellerenikirkenhennes.MendetmusikalskesentrumifamilienvarlikevelmorfarShields,snekkeren,som varRobbiesyngrebror.Hanvarenmunter,rundmagetmannmed smittendelatterogpjuskete,gråhvittskjegg.VikaltehamSouthside.Dajegvaryngre,boddehanpåvestsidenavbyen,WestSide, ogCraigogjegomtaltehamsomWestside.Mensåflyttethantil vårtnabolagsammeårsomjegbegyntemedpianotimer,oghanble dermedbehørigomdøpt.
Southsidevarblittskiltframormorenminforfleretiårsiden,da mammavaritenårene.HanboddehostanteCarolyn,mammaseldstesøster,ogonkelSteve,lillebrorenhennes,baretokvartalerfra oss,ietkoselig,enetasjeshusderhanhaddelagtopptilmusikk frakjellertilloftogplasserthøyttalereiallerom,ogsåpåbadet. Ispisestuenbygdehanetforseggjortskapsystemtilstereoutstyret, hvoravmyevarfunnetpåbakgårdssalg.Hanhaddetoplatespillere somikkepassetsammen,plussenskrangletegammelbåndspiller, oghyllerfulleavplatersomhanhaddesamletgjennommangeår.
DetvarmyevedverdensomSouthsideikkestoltepå.Hanvar påenmåteenklassisk,gammelkonspirasjonsteoretiker.Hanstolte ikkepåtannleger,noesomførtetilathansååsiikkehaddetenner. Hanstolteikkepåpolitiet,ogikkealltidpåhvitemenneskerheller, sidenhanvarsønnavenslavefradelstatenGeorgiaoghaddetilbraktsintidligebarndomiAlabamapåJimCrowstid,førhankom nordovertilChicagoi1920-årene.Dahanfikkegnebarn,gjorde Southsidealthankunneforatdeskulleværetrygge–hanskremte demmedsanneogoppkonstruertehistorieromhvasomkunneskje medsvartebarnsomvågetsegoverifeilstrøk,ogleksetoppfor demomåholdesegunnapolitiet.
Musikksyntesåværeenmotgifttilbekymringenehans,enmåte
hankunneslappeavogluftedemutpå.NårSouthsidefikklønn forsnekkerarbeidetsitt,hendtedetathanflottetsegogkjøpteet nyttalbum.Hanholdtjevnligfestforfamilien,derhantvangalle tilåsnakkehøytforåhøresoverdethanspiltepåstereoanlegget,formusikkendominertealltid.Vifeiretdeflesteavlivetsstore begivenheterihusettilSouthside,noesombetyddeatviiårenesløppakketoppjulegaverakkompagnertavEllaFitzgeraldog blåsteutbursdagslystilColtrane.IfølgemorenminhaddeSouthsidesomungmanninsistertpååpumpejazzinnisinesjubarn,og vekketoftealleveddaggrymedåspilleenavplatenesinepåfull styrke.
Hanskjærlighettilmusikkvarsmittsom.DaSouthsidehadde flyttetinninabolagetvårt,kunnejegtilbringeheleettermiddager hjemmehosham,derjegtrakktilfeldigeplaterutavhylleneogla dempåplatespilleren.Hverenesteénvarenopplevelseisegselv, sommankunnefordypesegi.Selvomjegvarliten,lahaningen restriksjonerpåhvajegfikkrøre.Senerekjøptehanmittførste albumtilmeg,StevieWonders TalkingBook,somjeglotvære hjemmehosham,ienspesiellhyllesomvarmentformineyndlingsplater.Varjegsulten,lagethanmilkshaketilmeg,ellerstekteenhel kyllingtilossmensvihørtepåArethaellerMilesellerBillie.For megvarSouthsidestorsomhimmelen.Oghimmelen,slikjegforestiltemegden,måtteværeetstedfulltavjazz.
Hjemmefortsattejegarbeidet medågjørefremskrittsom musiker.DerjegsattvedpianoettilRobbievarjegrasktil åplukkeoppskalaene–detmedosmosenvarnokriktig–ogkastetmegoverbladlesningsoppgavenehungameg.Vihaddeikkenoe egetpiano,såjegmåtteøvenedehoshenne,ventetilingenandre haddetime.Oftedrojegmedmegmammaned,såhunkunnesitte idenhøyryggedelenestolenoghøremegspille.Jeglærteettstykke ipianobokenogsåetttil.Jegvarantageligikkebedreenndeandre elevenehennes,ikkemindrefamlende,menjegvarfullavpågangs-
mot.Formegvardetnoemagiskvedålære.Jegfikkenslagsopprømttilfredsstillelseavdet.Fordetførstehaddejegforståttden enkle,oppmuntrendesammenhengenmellomhvorlengejegøvde oghvormyejegfikktil.OgjegantenoehosRobbieogså–altfor dyptbegravettilåværerenogskjærglede,menlikevel,enimpuls avnoelettereoggladeresomstrømmetfrahennenårjegkommeg gjennometstykkeutenårotedettil,nårhøyrehåndenplukketfrem enmelodimensdenvenstresloanenakkord.Jeglamerketildet iøyekroken:Robbieslepperblelittmindrestramme,ogdenbankendefingerenfikkenanelsemersprettiseg.
Dettevarhvetebrødsdagenevåre,skulledetviseseg.Determulig atvikunnehafortsattpådennemåten,Robbieogjeg,haddejeg værtmindrenysgjerrigogmerærbødignårdetgjaldtpianometodenehennes.Menlærebokenvarsåtykkogfremgangenmedde førsteparsangenesålitenatjegbleutålmodigogbegynteåbla videre–ogikkebareetparsider,menlangtinniboken,jegsjekket titlenepådemeravansertestykkeneogbegynteåforsøkemegpå demiøvingstiden.Dajegstoltdebutertemedetlangt-inni-bokenstykkeforRobbie,eksplodertehun,ogslohardtnedpåminbragd medetrasende«Godnatt! »Jegbleskjeltutakkuratslikjeghadde hørtmangeeleverbliskjeltutførmeg.Altjeghaddegjortvarå prøveålæremerograskere,menRobbiebetraktetdetsomenforbrytelsesomgrensettilforræderi.Hunvarikkeimponert,ikkedet allerminste.
Menjeglotmeghellerikketukte.Jegvaretbarnsomliktekonkretesvarpåspørsmålenejegstilte,somlikteåresonneremegfrem tilenlogisk,omennutmattendekonklusjon.Jegvarenkverulant, menkunneogsåhaentendenstilåblidiktatorisk,noebrorenmin, somofteblekommandertutavvårtfelleslekeområde,kunneskrive underpå.Nårjegmentejeghaddeengodidé,liktejegikkeåbli motsagt.Dermedendtemingrandtanteogjegitottenepåhverandre,beggevarmeitoppenogubøyelige.
«Hvordankanduværesintpåmegforatjegvillæreenny sang?»