8
Milla og Filla er bestevenner. De er sammen hver dag. Når de kan. For det er ikke alltid de kan. I sommerferien, for eksempel. Da reiser Milla, Magnus, mamma og pappa på hytta og er borte i mange uker. Milla synes det er fint å være på hytta, men av og til savner hun noen å leke med. Det kan være gøy å bade med Magnus. Av og til klarer han å fange krabber og frosker som de kan legge under dyna til pappa. Det er morsomt, men stort sett er Magnus liten og barnslig. Det aller beste hadde vært om Filla kunne bodd på hytta med henne om sommeren. Da hadde sommeren blitt fin da! Filla er enig. De sitter i kastanjetreet i bakgården og spiser godteri. Det er bare en dag til Milla skal dra. Filla skal ingen steder. Det er fordi moren hans 9
er redd for nesten alt. Hun er redd for å fly, redd for å ta tog og mest av alt er hun redd for bakterier og kunstige tilsetningsstoffer i mat. Moren til Filla er kanskje redd for det meste, men uheldigvis for henne er Filla ikke redd for NOE i det hele tatt. Derfor kan det faktisk være ganske kjedelig å være Filla noen ganger. – Vi spør om du får være med oss på ferie, foreslår Milla. – Mamma kommer garantert til å si nei! Filla sukker og tar den siste av de sure føttene. – Vi kan i alle fall prøve, sier Milla og klatrer bestemt ned fra treet. Nede i bakgården står Magnus. – Kan jeg være med dere? – Nei, sier Milla og Filla i kor. Magnus følger etter dem likevel.
10
Inne i leiligheten holder moren til Filla på med å desinfisere badet. – Ikke kom inn med sko, roper hun. Milla tar av seg skoene. Det er ingen enkel måte å spørre på, så hun hopper rett i det: – Kan Filla være med oss på hytta i sommer? Moren til Filla retter ryggen og blir veldig stille. Det ser ut som hun tenker ganske hardt, men aller mest ser hun redd ut. – Er ikke det farlig, da? spør hun. – Det er ikke farlig å dra på hytta, sier Milla så rolig hun kan. – Ja, men ligger den ikke ved sjøen, da? – Jo, den gjør jo det … – Så da er det fullt mulig å drukne? – Vi har vært der på ferie så lenge jeg kan huske, og vi har jo aldri druknet, sier Milla. – Jeg druknet en gang, sier Magnus. 11
Milla sparker ham i leggen. – Hvis du hadde druknet, så hadde du jo vært død nå. Det forstår du vel?
12
– Han bare tuller, sier Milla og ser på mammaen til Filla, som har en dyp bekymret rynke mellom øynene. – Please, sier Filla. Rynka mellom øynene er fortsatt like dyp. – Mamma og pappa passer på oss, sier Milla oppmuntrende. – Du vet like godt som meg at faren din ikke gjør noe annet enn å spille sjakk, og mens han er midt i et parti, kan både du og Franz drukne. For Filla heter egentlig Franz, men fordi han alltid har hull på buksene, kaller alle ham for Fillefrans, eller bare Filla. Milla må innrømme at mammaen til Filla har et poeng. Hun tenker så det knaker. – Du kan jo bli med? Og så kan du passe på oss? – Nei … – Trenger ikke du en ferie også, kanskje? 13
I baksetet sitter Milla, Filla og mamma. Aller bakerst, mellom all bagasjen, sitter Magnus, og i framsetet sitter mammaen til Filla, for hun blir så bilsyk av å sitte i baksetet. 14
Milla gleder seg til å vise Filla hytta og det lille huset de kaller annekset, der han skal sove med mammaen sin. Og selvfølgelig klatretreet på stranda og den gamle robåten som hun får ro i alene hvis hun har på seg redningsvest og ikke ror lenger ut enn til flytebrygga. Hytta lukter alltid litt rart når den har stått sånn alene i nesten et helt år. I de solvarme vinduskarmene ligger døde insekter fra i fjor. Mamma åpner alle vinduene og koster spindelvev ned fra takhjørnene. – Hytta! Er det ikke fint her? Milla strekker seg fornøyd etter bilturen. Moren til Filla ser ikke ut som hun klarer å snakke. Hun ser på en død flue som har falt ned på gulvet, og er ganske blek.
15