Latterlige kjærlighetshistorier
Latterlige kjærlighetshistorier
Oversattav ÅdneGoplen
MilanKundera Originalenstittel: SmesneLàsky OversattavÅdneGoplen
Copyright©1968,1994,MilanKundera Allrightsreserved
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2017
ISBN978-82-02-54277-1
1.utgave,1.opplag2017
Dennebokenbleførstutgitti1984pånorskavAventuraForlag.
CoverdesignbyMilanKundera Coverdesigncopyright©2012,MilanKundera Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,2017,<by/land>
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillatt idenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtale medKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføre erstatningsansvaroginndragning,ogkanstraffesmedbøter ellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Innhold
Ingenville7
Denevigeattråsgylneeple43
Haikingsomspill65
Symposion87
Degamledødemåvikefordeungedøde127
Dr.Haveltyveåretter149
EdvardogGud183
Ingenville
«Skjenkietglasstil,erdusnill,»saKlára,ogjegsahenne ikkeimot.Vårtpåskuddforååpneenflaskeslivovits haddepåingenmåteværteksepsjonelt,mendetklarte seg:nettoppidaghaddejegfåttetganskepenthonorar forsistedelavenstørreartikkelietkunstneriskfagtidsskrift.
Baredetatartikkelenvarblitttrykt,varikkenoeselvsagt.Detjeghaddeskrevetvarluttertornerogrenog skjærpolemikk.Derforblejegdaogsårefusertitidsskriftet Denplastiskeidé, derredaksjonenvarhellerforgubbet ogpåpasselig,ogførstderetterbledenoffentliggjortiet mindre,konkurrerendetidsskriftmedyngreogdristigere redaktører.
Postbudetkomtilmegpåfakultetetmedpostanvisningen,ogmeddenfulgteogsåetslagsbrev.Detvaren temmeligintetsigendeepistel,ogiminnyvunneapoteose kastetjegbareetkortblikkpådenomformiddagen.Men nådajegattervarhjemmeogklokkengikkmotmidnatt ogoverflatespeiletiflaskennærmetsegbunnen,hentet jegbrevetbortepåskrivebordetforatdetskulletjeneoss tilmorskap.
«Æredekamerat–oghvisjegkanfålovtilåbruke uttrykket–kjærekollega!»lestejegoppforKlára.«Jeg berDemomåtilgiatjeg,etmenneskeDealdriførhar
snakketmed,skriverdettetilDem.Jeghenvendermegtil DemforåbeomatDeersåvennligålesegjennomvedlagteartikkel.RiktignokkjennerjegDemikkepersonlig, menjegsetterDemmegethøyt,idetjegkanseatDeer enmannhvisvurderinger,betraktningerogkonklusjoner iforbløffendegradstemmeroverensmedresultateneav minegenforskning.Jegbleheltforferdet.Såledesviljeg f.eks.–selvomjeghardenstørsterespektforDeresvurderingerogsammenlignendeanalyse,derDesaktenser minovermann–likevelsterktunderstrekeatjegallerede førjeglesteDeresavhandlinghaddegittuttrykkfortankenomattsjekkiskkunstalltidharståttfolketnær.Det viljegogsålettkunnepåvise,ogtilogmedførevitnerpå. Mendettebare enpassant, forDeresavhandling...»Og derpåfulgteflerevakreordomminfortreffelighet,samt enbønn:kunnejegværesåvennligåskriveenanmeldelse avhansartikkel,detvilsienslagskonsulentuttalelsetil tidsskriftet Denplastiskeidé, derdenåioverethalvtår haddeavvistessayetogsagtatdetikkeinneholdtnoeav verdi.Dehaddeuttaltatminoppfatningvillebliutslagsgivende,såjegvarnåforfatterensenestehåp,deteneste lillelysihansstummendemørke.
KláraogjeghaddemyemoroavdenneherrZáturecký, hvisfornemmenavnfascinerteoss.Mendetvarlikevelen lystighetsomvarfullstendigblottetforondsinnethetog heltgodtment,forallrosenhaddefåttmegtilåmykne betraktelig,isærnådajeghaddeenflaskeutmerketslivovitsforhånden.Denhaddegjortmegidengradmyk atjegidetteuforglemmeligeøyeblikkelsketheleverden. OgoveraltiverdendaselvfølgeligKlára,omikkeannet såfordihunsattrettoverformeg,mensrestenavverden varskjultformittblikkavveggeneimittmansardromi Vršovice.Ogettersomjegakkuratdaikkehaddenoeågi heleverden,forsøktejegåforæreKláranoe.Idetminste løfter.
Kláravartyveårgammelogenpikeavgodfamilie.Av
godfamilie?Nei,avutmerketfamilie!Farenhaddevært bankdirektørfør1948,ogsomrepresentantforstorborgerskapetvarhanrundt1950blittflyttetuttil ˇ Celákovice,enlandsbyetgodtstykkefraPraha.Pågrunnav farenhaddedatterendårligrullebladoghaddemåttetta arbeidsomsyerskeietsværtverkstedsomtilhørteenkonfeksjonsbedriftiPraha.Jegsattaltsåtversoverforhenne, ognåforsøktejegåhøynehennesinteresseforminringe personvedlettsindigskrytomallefordeleneveddenstillingjeghaddelovetåskaffehennevedvennershjelp.Jeg hevdetatdetvarheltutenkeligatensåyndigpikeskulle kastebortsinskjønnhetvedensymaskin.Jegbestemte athunmåtteblimannekeng.
Kláraprotesterteikke,ogvitilbraktenattenilykkelig samforstand.
II
Mennesketgårgjennomnåtidenmedbindforøynene.Vi kanihøydengjetteosstilhvaviegentligopplever.Først senereblirbindettattbortogvisertilbakepåfortiden ogkonstatererhvaviharværtmedpåoghvilkenmening dethadde.
Dennekveldeninnbiltejegmegatjegutbrakteenskål forminsuksess,ogjegvissteikkenoeomatdetegentlig varmittendeliktshøytideligevernissage.
Ogfordijegoverhodetikkeanteuråd,våknetjegigodt humørtilennydag,ogmensKláraennåhviltelykkelig utvedminside,hentetjegdenartikkelensomvarvedlagt herrZátureckýsbrevborttilmegisengenoggavmeg fornøydlikegyldigtilåleseden.
Denhaddetittelen«MikulášAleš,dentsjekkisketegnekunstsmester»,ogdenvarfaktiskikkeengangverd denhalvtimesuoppmerksomhetjegvietden.Detvaren ansamlingselvfølgeligheter,hopetopputendenminste
sansforindresammenhengogutendenfjernesteambisjonomåsuppleretiradenemedenogannenselvstendig tanke.
Detvaråpenbartatdetbarevarsprøyt.Detbekreftet forøvrigdr.Kalousek,redaktøri Denplastiskeidé og dessutenenusedvanligusympatiskperson,sammedagpr. telefon.Hanringtetilmegpåfakultetet:
«Hørher,hardufåttdentraktatenfraZáturecký?... Vel,såskrivenanmeldelse.Femkonsulenterharallerede lagethakkematavopusethans,ognåharhanfåttdet forsegatduerdenenestevirkeligeautoritetpåområdet. Skrivnoenfålinjeromatdetervrøvl,detkandu,dukan væreganskegiftighvisduvil,ogsåfårviallefred.»
Mendetvarnoeimegsomgjordeopprør.Hvorfor skullenettopp jeg væreherrZátureckýsbøddel?Fikk kanskjejegnoenredaktørgasjeforågjøredenjobben?
Dessutenhaddejegabsoluttikkeglemtat Denplastiske idé hadderefusertminegenartikkel,mensjegfølteen sterktilknytningmellomherrZátureckýpådeneneside ogtankenpåKlára,slivovitsogendeiligaftenpåden annen.Ogendelig–jegskalikkebenektedet,fordeter heltmenneskelig–kunnejegtellepåenenestefingerde avminemedmenneskersomansåmegsomen«virkelig autoritet»;hvorforskullejegdasørgeforåmistedenne enebeundreren?
JegavsluttettelefonsamtalenmedKalousekmeden ellerannenåndfullogvagbemerkning,som han kunne oppfattesomettilsagnogjegselvsometavslag,ogjeg lapårøret–fastbestemtpåatjegaldrivilleskrivenoen konsulentuttalelseomtilfelletZáturecký.
IstedettokjegoppetarkbrevpapirfraskrivebordsskuffenogforfattetetbrevtilherrZáturecký.Jegunngikkomhyggeligåkommemednoenformforvurdering avhansarbeidogunnskyldtemegmedatminetanker om1800-talletsmalerkunstvaralminneligansettsom skakkjørteogeksentriske,særligiredaksjonenfortids-
Denplastiskeidé. Følgeligkunneenuttalelsefra megsnarerekommetilåskadeennågagnesaken.SamtidigomfattetjegherrZátureckýmedenordrikvennlighet,somhanbarekunneoppfattesometuttrykkformin sympati.
Straksjeghaddesluppetbrevetipostkassen,glemtejeg herrZátureckýfullstendig.MenherrZátureckýglemte ikkemeg.
Endagdajegnettopphaddeavsluttetminforelesning –jegunderviserpåhøyskolenimalerkunstenshistorie –banketsekretæren,fruMarie,pådørentilklasserommet.FruMarieerenelskverdigeldredame,somavogtil kokerkaffetilmegogsiertiluønskedekvinnestemmeri telefonenatjegikkeertilstede.Nåstakkhunhodetinn gjennomdørsprekkenogmeddelteatenherreventetpå meg.
Herrererjegikkereddfor,såjegsapågjensyntilstudenteneoggikkmedlystsinnutpågangen.Derblejeg hilstmedetdyptbukkavenlitenmannslingienvelbrukt mørkdressoghvitskjorte.Megethøfligfortaltehanat hanhetZáturecký.
Jegførtemingjestinnietledigrom,badhamomåta plassienlenestologbegynteåpratejovialtmedhamom altmulig,omdetdårligesommerværetogomutstillingeneiPraha.HerrZátureckýsaseghøfligenigiallemine utgytelser,menforsøktesnartåledesamtalenoverpå artikkelenomMikulášAleš,somplutseliglådermellom ossisinusynligesubstanssomenuimotståeligmagnet.
«JegskullemegetgjerneskriveenanmeldelseavDeres arbeid,»sajegendelig,«menjegforklarteDemibrevet atingenregnermegsomnoenekspertpåtsjekkiskmalerkunstidetforrigeårhundreogatjegdessutenerkommet
littpåkantmedredaksjoneni Denplastiskeidé, derde betraktermegsomenuforbederligmodernist,slikatselv enpositivanmeldelsebarekanværeDemtilskade.»
«Å,Deeraltforbeskjeden,»saherrZáturecký.«HvordankanenkjennersomDemsesåsvartpåsinemuligheter!IredaksjonensadeataltvilleavhengeavDeres vurdering.HvisDegårgodforminartikkel,kommerde tilåtrykkeden.Deermittenestehåp.Dettearbeideter etresultatavtreårsstudier.AltliggernåiDereshender.»
Hvorlettsindigogskrøpeligbyggerviikkeoppvåre unnskyldninger!Jegvisstefaktiskikkehvajegskullesvare herrZáturecký.Jeghevetmekaniskblikketforåseham inniøynene,oglamerketiletparsmå,gammeldagseog uskyldigebriller,menogsåenkraftigogdyploddrettfure ihanspanne.Ietkort,klarsyntøyeblikkgikkdetkaldt nedoverryggenpåmeg.Dennekonsentrerteogenvise furengjenspeiletikkebaredenintellektuellekvaleiermannenhaddeopplevdisittarbeidmedMikulášAleš'tegninger,menogsåenusedvanligviljestyrke.Jegmistetfatningenfullstendigogklarteikkeåfinnenoesmartpåskudd tilåsinei.Jegvissteatjegikkevilleskriveanmeldelsen, menjegvissteogsåatjegikkehaddestyrketilåsidetrett uttildenbønnfallendepuslingen.
Såfølgeligbegyntejegåsmileogkommemedvage løfter.HerrZátureckýtakketmegogsaathansnartville oppsøkemegigjenforåforhøresegomhvordandetgikk. Jegsafarvelmensjegsmiltefraøretiløre.
Hankomganskeriktigtilbakeetternoendager.Jeg unngikkbehendigåtreffeham,menpåfølgendedagjaktethanigjenpåmegpåfakultetet.Jegforstodatdette bargaltavsted.JegoppsøktestraksfruMarieforåta denødvendigeskritt.
«Hørher,fruMarie,hvisdenherrenskullekommetilbake,måDesitilhamatjegharreistpåenstudiereisetil Tysklandogatjegførstkommertilbakeomenmåned. OgforatDeskalværeorientert:somDevetharjegalle
mineforelesningerpåtirsdagerogonsdager.Jegflytter demfranåaviallstillhettiltorsdagogfredag.Barestudentenevilkjennetildet,ikkefortelldettilnoen,ogrett forGudsskyldikkepåtimeplanenepåoppslagstavlen. Jegmågåidekning.» IV
KorttidetterkomherrZátureckýganskeriktigogspurte ettermegpåhøyskolen,oghanvarheltuteavsegda sekretærenmeddelteatjegplutselighaddemåttetreisetil Tyskland.
«Mendeterdaikkemulig!HerrKlimaskulleskrive enanmeldelseomminartikkel!Hvordankunnehanbare reisesinveiutenvidere?»
«Detvetjegikkenoeom,»safruMarie,«menhan kommertilbakeomenmåned.»
«Enmånedtil...»saherrZátureckýklagende.«Og DevetikkeadressenhansiTyskland?»
«Nei,dessverre,»svartefruMarie.
Ogsåfikkjegenmånedsrespitt.
Mendennemånedengikkraskereennjegvilletrodd varmulig,ogherrZátureckýdukketatteropppåfakultetssekretariatet.
«Nei,hanerikkekommettilbakeennå,»safruMarie, ogdahunnestegangtraffmeg,appellertehunbønnfallende:«Denmannenharværtherigjen.HvaiHerrens navnskaljegsitilham?»
«Sitilham,kjærestefruMarie,atjegharfåttgulsott iTysklandogatjegliggerpåsykehusiJena.»
«Påsykehus!»skrekherrZáturecký,dafruMariefortaltehamdendårligenyhetennoendagersenere.«Det kandaikkeværemulig!Assistentenskullejoskriveen anmeldelseommeg!»
«HerrZáturecký,»sasekretærenbebreidende.«Herr
assistenteneralvorligsykiutlandet,ogsåtenkerDebare påDeresanmeldelse!»
HerrZátureckýbøydehodetoggikksinvei,men fjortendagersenerestodhanderigjen: «JegsendteetrekommandertbrevtilherrKlimac/o sykehusetiJena.Ognåharjegfåttbrevetiretur!»
«JegblirgalavDeresherrZáturecký,»safruMarie nestedag.«Ikkeværsintpåmeg,menhvaskullejegsi tilham?JegsaatDevarkommettilbake.DemåtaDem avhamselv!»
JegbebreidetikkefruMarie.Hunhaddegjortdethun kunne.Ogdessutenføltejegmegpåingenmåteslått.Jeg vissteatjegvarumuligåfåtaki.Jeglevdenåfullstendig underjorden.Jegholdthemmeligeforelesningertorsdagerogfredagerogihemmelighetgikkjeghvertirsdag ogonsdaginniportrommetienbygningtversoverfor høyskolenogmoretmegmedåiakttaherrZáturecký, somlusketrundtutenforskolenogventetpåatjegskulle kommeut.Jeghaddelysttilåiføremegparykkogløsskjegg.JegføltemegsomSherlockHolmes,somJack theRipper,somDenusynligesomskriderusettgjennom byen,jegføltemegsomenguttungeigjen.
MenendaggikkherrZátureckýtrettavallspaningen ogslohardttilmotfruMarie.
«Mennårholderkameratassistentenegentligsine forelesninger?»
«Derertimeplanen,»safruMarieogpektepåveggen, deralleforelesningenevaroppførtpåenstor,rutettavle medeksemplariskoversiktlighet.
«Detvetjeg,»saherrZátureckýoglotsegikkevippeav pinnen.«DeterbaredetatkameratKlimaaldriforeleser her,verkentirsdagelleronsdag.Harhansykepermisjon?»
«Nei,»safruMariebrydd.
OgsåoverøstefyrenfruMariemedbebreidelser.Han anklagethenneforikkeåhaajourførttimeplanen.Han spurteironiskhvordandetkunnehasegathunikkevisste
nårlærernehaddesineforelesninger.Hanerklærteathan skulleklagepåhenne.Hanraste.Hanforsikretathan ogsåvilleklagepåkameratassistenten,somikkeoppfyltesinundervisningsplikt.Hanspurteomrektorvartil stede.
Dessverrevarrektortilstede.
HerrZátureckýbanketpådørentilhanskontoroggikk inn.TiminuttersenerekomhantilbaketilfruMarieog badstrengtomminprivatadresse.
«Skalnikova20iLitomyšl,»safruMarie.
«Hvaskaldetbety,iLitomyšl?»
«HerrassistentenharbareetkrypinniPrahaogvil ikkeatjegskaloppgidenadressentilnoen...»
«Jegforlangeråfåvitehvorkameratassistentenholder tiliPraha,»skrekmannslingenmeddirrendestemme.
FruMariemistetfullstendigbesinnelsen.Hungavham adressentilminhybel,tilmittarmetilfluktssted,tilmitt lunehihvorjegskulleblifanget.
Ja,jegharmittfastebostediLitomyšl.Derharjegmor, minevennerogminneneomminfar;såsantdetermulig, reiserjegfraPrahaogstudererogskriverhjemme,imors lilleleilighet.Slikhardetsegatjeghaddebeholdtmors adressesomoffisiellbopel.MeniPrahahaddejegikke engangklartåfåtakienskikkelighybelleilighet,slikdet villeværtrimeligogriktig.JegboddeuteiVrˇsovicesom losjerende,påetheltadskiltmansardromoppeunder loftet,somjegsågodtdetlotseggjøreholdtukjentfor allverden,omikkeannetsåforåunngåetmøtemellomuønskedegjesterogmineforskjelligemidlertidige samboendeogflyktigerevenninner.
Jegkanikkebenekteatjegnettoppavdennegrunn ikkehaddedetbesterykteihuset.Avogtil,nårjegvar
hjemmeiLitomyšl,låntejegogsårommetuttilvenner, sombaremoretsegsåaltforgodtderogikkelotnoeni husetfåblundpåøynene.Altdettehaddegjortendelav leieboerneskikkeligforarget,sådetbleførtendempet kampanjemotmeg.Denkomfratidtilannentiluttrykk iuttalelseromminpersonfragatekomiteenogveden anledningtilogmedenklagetilboligkontoret.
PådettidspunktjegsnakkeromhaddeKláraallerede begyntåsynesatdetvarbrysomtåmåttereisehverdag fra ˇ CelakovicetilarbeidetiPraha,såhunhaddefåttfor vaneåovernattehosmeg.Ja,førstselvfølgeligbareblygt ogunntaksvis,mensålothunenkjolehengeigjenhos megogsnartflerekjoler,ogetterentidvarminetodresserklemtoppiethjørneiskapetogmittromforvandlet tilendameslillesalong.
JegvargladiKlára,hunvarpen,jegvarsmigretover atfolksnuddesegetterossnårvigikkutsammen;hun varfaktisktrettenåryngreennjeg,noesomhøynetmin prestisjeblantstudentene.Kortsagthaddejegenmasse godegrunnertilåholdepåhenne.Menjegvilleikkeat noenskulleviteathunboddehosmeg.Jegvarreddfor mittrykteogforhvafolkvillesi;jegvarogsåreddforat manskullebegynneågåtilangreppådenhyggeligehusvertenmin,somfordetmesteoppholdtsegutenbys,en eldre,diskretherre,somikkebryddesegomhvajegforetokmeg:jegfryktetathanenvakkerdagskullekomme medulystogtungthjerteforåbemegomåsettemin venninnepåportenavhensyntilhansgodenavnogrykte. Klárahaddederforfåttstrengbeskjedomikkeååpne fornoen.
Dennedagenvarhunalenehjemme.Detvarpraktfullt solskinnogirommetvardetnestenkvelendevarmt.Hun låderfornakenpåmindivanogtilbraktetidenmedå stirreitaket.
Menplutseligbegyntedetåhamrepådøren.
Detvariogforsegikkenoeåbliuroligover,fordet
varingenringeklokkeutenfor,såeventuellebesøkende måttenødvendigvisbankepå.Kláralotsegderforikke forstyrreavspetakkeletogaktetpåingenmåteåavbryte sittstudiumavtaket.Menbankingengavsegikke;den fortsattetvertimotmedroligogufatteligutholdenhet.
Klárableetterhvertnervøs;hunbegynteåforestilleseg atdetutenforstodenmannsomlangsomtogbetydningsfulltvillevisehennepolitiskiltetpåbaksidenavjakkeslaget,ogsomsåbrutaltvillespørrehennehvorforhun ikkehaddeåpnetfør.Huntokblikketbortfrataketog sårasktetterhvorhunhaddelagtfrasegklærne.Men hamringenpådørenvarsåiherdigathunifartenikke fantnoeannetennminstøvfrakk,somhangpåenknagg ientreen.Huntokdenpåsegogåpnetdøren.
Menutepåtrappeavsatsensåhunikkenoeondskapsfulltetterforskerfjes,bareenlitenherremann,sombukket høflig.
«Erherrassistentenhjemme?»
«Nei,hanergåttut.»
«Detvarsynd,»sadenlillemannenogbadomforlatelse forathanhaddeforstyrret.«Herrassistentenskullenemligskriveenanmeldelseavenartikkeljegharskrevet.Det harhanlovetmeg,ogdethasternåmeget.HvisDeikke harnoeimotdet,viljeggjernefåleggeigjenenbeskjed.»
Kláragavhametarkpapirogenblyant,ogsamme kveldkunnejegleseathansAleˇs-artikkelsskjebnenålå iminehender,ogatherrZátureckýidypærbødighet ventetpåminanmeldelseogvillepånyforsøkeåfåfatt imegpåhøyskolen.
NestedagfortaltefruMariehvordanherrZáturecký haddetruethenne,skjelthenneutoggåttforåklagepå henne.Hunskalvirøstenogvarpågråten,ognåblejeg
forbannet.JegforstodmegetgodtatfruMarie,somhittil barehaddeleddavdennegjemsellekingenmin(selvom jegertemmeligoverbevistomathunspiltemedsnarere avelskverdighetoverformegennfordidetmorethenne såveldig),nåføltesegforulempetogoppfattetmegsom opphavtilalleubehagelighetene.Ognårjegdertiltenkte påatfruMariehaddemåttetoppgiadressentilmittloftskammer,atZátureckýhaddeståttogdundretpåmindøri timinutterogskremtoppKlára,øktemittsinnetilraseri.
Ogmensjegaltsågikkfremogtilbakeinnepåkontoret hosfruMarie,betmegileppen,kokteirettferdigharme ogpønsketpåhevn,gikkdørenoppogherrZáturecký komtilsyne.
Dahanfikksemeg,lystehanoppavglede.Hanbukket oghilstepåmeg.
Hankomlittforsnart,hankomførjeghaddefåtttid tilåtenkeutenpassendehevn.
Hanspurteomjeghaddefåtthansbeskjed.
Jegsvarteikke.
Hangjentokspørsmålet.
«Ja,»sajeg.
«OgDevilskriveden,denanmeldelsen?»
Jegsåhamderhanstodfremformeg:sykelig,sta,bønnfallende;jegsådendypefurenipannenhansogjegforstod atdetvarenrettlinjemellomtopunkter:hansartikkelog minanmeldelse;atbortsettfradennemaniskelinjenfantesdetikkenoeannetihanslivennennestenhelgenaktig askese.Ogdakomjegpåenreddende,ondskapsfullidé.
«JeggårutfraatDeforståratjegikkevilhanoemer ågjøremedDemetterdetsomskjeddeigår,»sajeg.
«JegforstårikkehvaDemener.»
«IkkeskapDem.Hunharfortaltdethele.Debehøver bareikkeånekte.»
«JegforstårikkehvaDemener,»gjentokmannslingen, mennåmerbestemt.
Jeganlaenjovialognestenvennligtone:
«Hørnåher,herrZáturecký,jegskalikkebebreide Dem.OgsåjegerenjentefutogjegforstårDem.Også jegvilleiDeresstedhalagtanpåensåpendame,hvis jegvaralenemedhenneienleilighetoghunbarehadde enstøvfrakkpåseg.»
Denlillemannenbleknet:
«Detteerenfornærmelse!»
«Nei,detersannheten,herrZáturecký.»
«ErdetdamensomharfortaltDemdette?»
«Hunharingenhemmeligheterformeg.»
«Kameratassistent,deterenfornærmelse.Jegeren giftmann!Jegharkoneogbarn!»
Hantoketskrittfram,såjegblenødttilårygge bakover.
«Såmegetdestoverre,herrZáturecký.»
«HvamenerDemeddet?»
«JegmenerathvisDeergift,erdetteenskjerpende omstendighetnårDeflyretterjentene.»
«Tatilbakedeordene!»saherrZátureckýtruende.
«Javel,da,»sajegforsonlig.«Ekteskapbehøverikke alltidåværeenskjerpendeomstendighetforencasanova. Detkantilogmedtvertimotværeatekteskapetunnskylderenheldel.Mendeterikkedetsomspillernoenrolle. JegharsagtatjegikkebebreiderDemogatjegforstår Demutmerket.Deterbareéntingjegikkebegriper,og deteratDepåtoppenavdetheleforlangerenanmeldelse avenmannsomDeforsøkeråsettehornpå.»
«Kameratassistent!Deterdr.Kalosek,sjefredaktørfor Denplastiskeidé, Vitenskapsakademietstidsskrift,som harbedtDemomdenneanmeldelsen!OgDemåskrive den!»
«Anmeldelsenellerminvenninne.Dekanikkekreveå fåbådeiposeogisekk.»
«HvordanerdetDeoppførerDem,kamerat!»skrek herrZátureckýifortviltsinne.
Detvarunderlig,menplutseligfikkjegenfølelseav
atherrZátureckývirkelighaddevilletforføreKlára.Jeg kokteoverogogsåjeggavmegtilåbrøle:
«VågerDeåirettesettemeg?De,somburdebemeg ydmyktomunnskyldningherivårsekretærsnærvær?» JegvendteryggentilherrZátureckýoghanvakletut, heltuteavseg.
«Gudskjelov!»pustetjeglettetutetterdenharde,men seierrikedysten,ogsåsajegtilfruMarie:
«Nåkommerhannoktilålamegifredmedden anmeldelsen.»
FruMariesmilte,ogetterenstundspurtehunusikkert: «OghvorforvilDeegentligikkeskriveden?»
«Fordidenartikkelenhanharskreveternoeforferdelig pølsevev,kjærefruMarie.»
«OghvorforskriverDedaikkeianmeldelsenatdeter noepølsevev?»
«Hvorforskulleakkuratjegskrivedet?Hvorforskal jegleggemegutmedfolk?»Menjeghaddeknaptsagt det,førjeginnsåatjegalleredehaddelagtmegutmed herrZátureckýogatminkampforåunngååmåtteskrive anmeldelsenhaddeværtunødigogabsurd.Menuheldigvisvardetenkampsomjegnådessverreverkenkunne stanseellerfåutavverden.
FruMariesåpåmegmedetoverbærendesmil,slik kvinnerserpåenmannshåpløseguttestreker,ogisamme øyeblikkgikkdørenigjenoppogherrZátureckýkomtil synemedutstraktarm:
«Viskalfåsehvemsommåbeomunnskyldning!»
Hanroptedetmedharmdirrendestemmeogforsvant forgodt.
Jeghuskerikkenøyaktigomdetvaralleredesammedag ellernoendagersenere.Ihvertfallfantvietbrevipostkas-