Enfestfor ubetydeligheten
milankundera
Enfestfor ubetydeligheten
OversattavThomasLundbo
MilanKundera
Originalenstittel: Lafêtedel'insignifiance OversattavThomasLundbo
Copyright©2013,MilanKundera Allrightsreserved
Norskutgave:
©CAPPELENDAMMAS,Oslo2017
ISBN978-82-02-48599-3
1.utgave,1.opplag2017
CoverdesignbyMilanKundera
Coverdesigncopyright©2012,MilanKundera
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføre erstatningsansvaroginndragning,ogkanstraffesmedbøtereller fengsel.
www.cappelendamm.no
førstedel Personenepresenteres
Alainsbetraktningeromnavlen
Detvarjunimåned,morgensolenstegfrem mellomskyene,ogAlaingikklangsomtbortoverenparisiskgate.Hanobserverteungjentenesomallesammenvistefremsinbare navlemellombuksersomvarsværtlavei livetogT-skjortersomvarsværtkorte.Han varbergtatt;bergtattogendogrystet:som omtiltrekningskraftenikkelengervarkonsentrertilårene,ellerrumpa,elleribrystene, menidettelillerundehulletmidtpåkroppen.
Detteavstedkomfølgenderefleksjon:Hvisen mann(ellerenepoke)serlårenesomsentrum fordenkvinneligetiltrekningskraft,hvordan kandetspesifikkeveddenneerotisketilbøyelighetenbeskrivesogbestemmes?Hanimproviserteetsvar:Låreneslengdeerdetmetafo-
riskebildetpådenlange,fascinerendeveien (deterderforlårenemåværelange)somfører fremtildenerotiskefullbyrdelsen;selvmidt undersamleiet,tenkteAlain,forlenerlårenes lengdekvinnenmeddetutilgjengeligesromantiskemagi.
Hvisenmann(ellerenepoke)serrumpa somsentrumfordenkvinneligetiltrekningskraft,hvordankandetspesifikkeveddenne erotisketilbøyelighetenbeskrivesogbestemmes?Hanimproviserteetsvar:brutalitet;freidighet,denkortesteveientilmålet,etmålsom virkerdestomeropphissendeettersomdeter dobbelt.
Hvisenmann(ellerenepoke)serbrystene somsentrumfordenkvinneligetiltrekningskraft,hvordankandetspesifikkeveddenne erotisketilbøyelighetenbeskrivesogbestemmes?Hanimproviserteetsvar:helliggjørelsen avkvinnen;JomfruMariasomammerJesusbarnet;hannkjønnetpåkneforanhunnkjønnetsedlekall.
Menhvaskalmansiomdeterotiskehos enmann(ellerienepoke)somanseratden
kvinneligetiltrekningskraftenerkonsentrerti midtenavkroppen,inavlen?
RamonspasereriLuxembourg-hagen
OmtrentpåsammetidsomAlainvaropptattmedsinebetraktningeromdenkvinnelige tiltrekningskraftensulikekilder,stoRamon utenformuseetvedLuxembourg-hagen,der detienmånedalleredehaddepågåttenChagall-utstilling.Hanvillegjernesemaleriene, menhanvisstepåforhåndathanikkekom tilåhakreftertilålasegforvandlefrivillig tilendelavdenendeløsekøensomslepteseg langsomtmotkassa;hankikketpåmenneskene,påansiktenesomvarlammetavkjedsomhet,hansåforsegutstillingssalenederde medsinekropperogsittskvalderskullesperre formaleriene,ogetterknaptetminuttsnudde hanogtokenstisomgikkgjennomparken.
Hervardetenmerbehageligatmosfære; menneskehetenvirketmindretallrik,merfri: Noenløp,ikkefordidehaddedårligtid,men
fordidelikteåløpe;noenspaserteogspiste is;påplenenstonoenutøvereavenasiatiskdisiplinogutførtemerkelige,langsomme bevegelser;lengerborte,iendigersirkel,sto destorehvitestatueneavdronningerogandre franskeadelsdamer,ogendalittlengerborte fantmanialleparkensretningerskulptureravpoeter,kunstnere,vitenskapsmenn;han stansetforanenforførerisksolbrununggutt, nakenunderdenkorteshortsen,somtilbød hammaskeravansiktenetilBalzac,Berlioz, Hugo,Dumas.Ramonklarteikkeåholdetilbakeetsmilogflanertevidereidenneparkenfyltavgeniersompåsittbeskjednevis, omgittavdespaserendesvennligelikegyldighet,måttefølesegbehageligfriederdesto; ingenstansetforåstudereansiktenederes ellerleseinskripsjonenepåsoklene.Ramon åndetinndennelikegyldighetensomenlindrendero.Littetterlittkometbredt,nesten lykkeligsmiltilsynepåansiktethans.
Detbliringenkreft
OmtrentpåsammetidsomRamonoppga forsettetomåseChagall-utstillingenforhelleråflanereiparken,gikkD’Ardeloopptrappentilkontorettillegensin.Detvardenne dagenbaretreukertilD’Ardelosfødselsdag. Detvaralleredeblittflereårsidenhanhadde begyntåhatedissefødselsdagene.Pågrunnav tallenesomheftetveddem.Hanklarteimidlertidikkeåhevesegoverdem,forlykken overåblifeiretoverskyggetskammenover åeldes.Dessutenvillelegebesøketgifødselsdagsfestenenekstrapiff.Fordetvaridaghan skullefåviteresultateneavundersøkelsene somvillefortelleomsymptomenesomvar oppdagetskyldteskreftellerikke.Hangikk innpåventerommetoggjentokisittindre, medskjelvendestemme,atomtreukerskulle hanfeirebådesinfødselsomvarsåfjern,og sindødsomvarsånær;festenvillebliendobbeltfeiring.
Menstrakshansålegenssmilendeansikt, forstohanatdødenhaddemeldtavbud.Legen
tokhamkameratsligihånden.D’Ardelohadde tåreriøyneneogfikkikkefremetenesteord. LegekontoretlåiAvenuedel’Observatoire, etparhundremeterfraLuxembourg-hagen. SidenD’Ardeloboddeienlitengatepåden andresidenavparken,sattehansegforeå gågjennomden.Hanvarigodthumørallerededahangikkinniparken,ogblenesten yravspaserturengjennomgrønnsværet,særligdahangikkrundtsirkelenmedstatuerav Frankrikesgamledronninger.Allevarmeislet utihvitmarmor,ihelfigur,ihøytideligepositurerhansyntesvarmorsomme,omikkelystige,somomdissedameneønsketågiuttrykk forsinjubeloverdengodenyhetenhanhadde fått.Hankunneikkedyseg,ogetpar-tregangerhilstehantildemmedhevethånd,ogbrøt utilatter.
Enalvorligsykdomshemmelige sjarm
Detvarderetsted,inærhetenavdissestore damerimarmor,atRamonmøtteD’Ardelo, somåretførennåhaddeværthanskollega påeninstitusjonhvisnavnviikketrenger åbryossmed.Destansetogblestående ansikttilansikt,ogetterdesedvanligehilsenenebegynteD’Ardeloåfortelle,medmerkeligopphissetstemme:
«DukjennerMadameFranck,ikkesant? Henneselskededødefortodagersiden.»
Hantokenpause,ogansiktettilenvakker, berømtkvinneRamonbarekjentefrabilder, dukketoppihukommelsenhans.
«Detvaretsværtsmertefulltdødsleie,» fortsatteD’Ardelo.«Hunharopplevdaltmed ham.Åh,såvondthunharhattdet!»
Ramonstirretfascinertpådetgladeansiktetsomfortaltehamdennedystrehistorien.
«Tenkathunomkveldensammedagsom hunhaddeholdthamdøendeisinearmerom morgenen,spistemiddagmednoenvennerog
meg,ogduvilikketrodet,hunvirketnesten munter!Jegmåttebeundrehenne!Såsterk! Sålivsglad!Hunlomensøynenefortsattvar rødeavtårer!Ogsamtidigvisstevihvorhøyt hunhaddeelsketham!Hvorvondthunmåtte hahattdet!Forensterkkvinne!»
Akkuratsometkvartertidligerehoslegen, funklettåreriD’Ardelosøyne.Fornårhan snakketomMadameFranckspsykiskestyrke, tenktehanpåsegselv.Haddeikkeogsåhan levdmeddødentettinnpåsegienhelmåned? Varikkeogsåhanskarakterstyrkeblittsatt påhardeprøver?Selvnårdenvarreduserttil etminne,haddehankreftenfortsattmedseg, liksomlysetfraenlitenpæresomøvdeen mystiskfascinasjonpåham.Menhanklarte åbeherskesegoglaanenmerprosaisktone: «Ogforresten,omjegikketarfeil,såkjenner dunoensomkanarrangereetcocktailselskap, somkantahåndommatenogaltsammen.»
«Detstemmer,»saRamon.
OgD’Ardelo:«Jegskalhaenlitenbursdagsfest.»
Etterdenfølelsesladdeordvekslingenom
denberømteMadameFranckvartonennå lettere,ogRamonkunnetillatesegåsmile: «Jegforståratlivetsmilertildegomdagen.»
Detvarbesynderlig;D’Ardelolikteikke formuleringen.Somomdenaltforlettetonen spolertedenmerkelige,magiskeskjønnheten somomgadetgodethumørethans,preget somdetvaravdendødenspatoshanennå haddeettydeligminneom:«Ja,»sahan,«det gårbra,ja,»også,etterenpause,lahantil: «…men…»
Hantokendaenpause,også:«Duvet,jeg harakkuratværthoslegen.»
Hanlikteforlegenhetensomvistesegisamtalepartnerensansikt;hanlotstillhetenvare, sålengeatRamonikkekunneunnlateå spørre:«Ja?Erdetnoegalt?»
«Deternoegalt.»
IgjentiddeD’Ardelo,ogigjenkunneikke Ramonunnlateåspørre:«Hvasalegen,da?»
DettevarøyeblikketdaD’ArdeloiRamons øynesåsittegetansiktsomietspeil:Det varansiktettilenmannsomvarblittgammel,mensomfortsattvarvakker,pregetav
entristhetsomgjordehamendamertiltrekkende;hansatilsegselvatdennevakre,triste mannensnartskullefeirefødselsdagensin,og tankenhanhaddelektmedførlegebesøket, dukketoppibevissthetenhansigjen,denfortryllendetankenpåendobbeltfest,foråfeire bådefødselenogdøden.HanfortsatteåstuderesegselviRamonsøyne,ogetterenstund sahan,medensværtroligogsværtmild stemme:«Kreft…»
Ramonstotretfremnoe,oglahåndenklosseteogkameratsligpåD’Ardelosarm:«Det kanjobehandles…»
«Deterdessverreforsent.Menglemdet jegsanå,ikkefortelldettilnoen;tenkheller påcocktailselskapetmitt.Manmåjoleve!» saD’Ardelo,ogførhangikkvidere,hevet hanhåndentilfarvel,ogdennediskré,nestenblygegestenhaddeenuventetsjarmsom gjordeRamonrørt.