Issuu

MANDAG18.AUGUST

TankenerastelikefortsomEllenkjørteforbividstrakte åkrer,dypeskogerogsmåtettsteder.Dahunsvingteinnpå riksvei52,åpnethunsideruten.Lydenavvindenoverdøvde littavangsten.

Densisteukenhaddeværtdenverstepålenge.

Egentligburdehunikkehakjørtbil.Hunvartrøttog slitenoghaddebarelysttilåsove.Medisinenegjordedet vanskeligåkonsentreresegogtenkeklart.Huntygdetyggegummiforåholdesegvåken,slopåradioenogsloden avigjenlikefort,forsååslådenpåigjen.Etterenstund skiftethunkanalogskruddevolumetførsthøytogsålavt igjen,somomdetvillehjelpe.Detprikketihelekroppen.

Ingentingvarblittslikhunhaddetenktseg.

Solenvarsterk,oghetedisenflimretoverasfalten.Ellen rettetpåsolbrillene.

Hunhaddetilbraktsommerenisengenutenannetselskapennregnetsomtrommetmottaksteinene.Etterathun haddelevertsluttrapportenomLycke-sakenisluttenav mai,haddehunstengtomverdenenuteogknaptgåttutenfordøren.

Dethaddeværtensliksommersomliksomaldrikommerskikkeligigang.Vårenhaddeværtkjøligogregnfull, ogdenetterlengtedevarmeninnfantsegikkeførutiaugust. Ogdetvarda–davannetendeligglitretunderSkeppsbron,dafiskemåkeneskrekogdegladeturistenepåkaia spisteisoglosådethørtesheltopppåsoverommethennes –athelerommetsnuddesegoppned.Plutseligkjentesdet somomhunlåoppundertaketogsånedpåsegselv.Hun

skrekogfektetmedarmene,forsøkteåsnusegrundtog vendetilbake,samtidigsomhunikkekjentesegselvigjen. Somomhunvarblittenannen,ellerikkeeksistertelenger.

HvisikkePhiliphaddekommetda…Hunorketikkeå tenketankenengang,nektetåforestilleseghvasomkunne hahendthvishanikkehaddehattnøkkelentilleiligheten ogfåttkjørthennetilsykehuset.

Philiphaddejobbetisminkenunderinnspillingenav ParadiseHotel helesommeren,ogvarblitturoligdahan ikkefikkkontaktmedEllen.Strakshankomtilbaketil Stockholm,drohanretttilSkeppsbronogoppdagethvor dårligdetstotilmedhenne.

Philipkjentehennebedreennnoenandre.Dehaddevært bestevennerheltsidendehaddetattvideregåendesammen påLundsberginternatskole.Beggevarblitttvungetditmot sinvilje.Ellenforatforeldreneendeligskulleblikvitt henne,ogPhilipfordihanvarhomofil,noesomikkepasset seghjemmehosfamilienafLester.OgnåjobbetdeiTV4 beggeto.

EtteretdøgnpådetpsykiatriskeakuttmottaketpåSankt Göranssykehusblehunutskrevet,menfremdelessykmeldt oghenvisttilviderebehandlingogmedisineringvedbehov. Videreanbefaltedeathunikkeskulleboaleneforeløpig, mensammenmednoensomkunneholdeøyemedhenne.

Philiphaddeboddhoshenneinoendager,mendahan blenødttilådratilennyinnspillinguteiskjærgården, avtaltehanmedforeldrenehennesathunskulledrahjem tilÖreloforåblipusletomogpassetpåavmamma,selv omhunvartrettifemårgammel.

Detpepfradashbordet,oghunsåatbensinmålerennærmetsegnull.Hunkjørteinnpåbensinstasjonenpådetvesle tettstedetStentunaforåtankeopp.

Varmenslomothennedahungikkutavbilen,oghun kjenteensnevavkvalme.

Hunkjørtepumpemunnstykketinniåpningenogtrakk bensindampendyptnedilungene.Svettenrisletnedover

ryggen,oglandeveisstøvethaddegjorthennetørrimunnen.Datankenvarfull,fikkhunenunderligtrangtil åslikkeavmunnstykket,mengrøssetavdenubehagelige ideenoggikkinnforåbetale.Stasjonenvarenavdefåsom ikkevarblittsluktavenavdestorekjedene.Ennå.

Inneibutikkenvardetommuligendavarmere,ogdet luktetsurtavkjøttogolje.Tiltrossforatdetvaraugust, varlokaletfyltmedgloretejulepynt.Nisserogisbjørner slossomplassenmedlydbøkerogbiltilbehør.Slikhadde detværtsålengehunkunnehuske,selvomstasjonenhadde skifteteiermangegangeriårenesløp.

«Bensinpåpumpetre,»sahuntildeneldremannenbak diskenogtydeliggjordedetytterligerevedåpekeutgjennomvinduet,somvarkleddmedgirlanderefulleavstore, blankejuletrekuler.

«Ja,detstårjobareénbilderute,sådetvarikkevanskeligåregneut.»Hanflirteogviftetvekkenflue.«Kunne jegfristemednoemer?»

Ellenkjøpteenflaskevann,tyggegummiogenpakke sigaretter.Kjentehunmorenrett,kunnedettrengs.

Hunåpnetflaskenmeddetsammeogtømtedeniett drag.

«Varmt,»sahun,somomhunsynteshunmåttegienforklaringpåtørsten,ogtrakkblusenlittutfrakroppenforå slippeinnluft.

«Dablirdet851kroner,takk.»

Hunstakkinnkortetogtastetkoden.Menshunventet påatbetalingenskullebligodkjent,lestehunoverskriftene iettermiddagsavisene.

HETEBØLGE,stodetmedfetetyperomgittavstore soler.FOTBALLBRÅKPÅDERBYISTOCKHOLM. REKORDMANGEENEBOLIGERTILSALGS.FOLK SKILLERSEGETTERKATASTROFESOMMEREN.

«Gjelderdetmordet?»

Ellensåpåham.«Eh…hva?»

«JegseratdetstårTV4påbilen–erdujournalist?»

«Ja…»Hunhaddeetliteklistremerkepåbakrutensom

vistehvorhunjobbet,mendetvarvanligvisikkedetsom fangetfolksoppmerksomhet,snarereathunkjørteenrosa Porsche.

«Jegkjennerdegigjen,jeghardasettdegfleregangerpå nyhetene.Jeghåperduikkeharkommetforåslengedritt påhjemstedetvårt.KommerStentunaliksomtilåblikjent somdrapsstednå?»

«Hvaharhendt?»

«Vetduhvormyedehartenktåøkebensinavgiften?Lag etprogramomdetisteden,oghvordandetkommertilå rammefolkherutepålandsbygda.»

«Ventlitt,jegskjønnerikkedette.Hvaforetmordsnakkerduom?ErnoenblittmyrdetheriStentuna?»

«Ja.Skjønthunvarikkeherfra,ingenvethvemhuner. Huntilhører,eller–unnskyld– tilhørte, ikkelokalbefolkningen.»Hanbøydesegframogsnakketlavere,selvom detikkevarandremenneskeributikken.«Hunvarslått tilplukkfisk.HerrAhlvarsson–ellerAlvorsommen,somvi kallerham–fanthennetidligimorgesdahanvaruteog saltetveien.Førsttroddeviathunkanskjeskullebesøke noen,mendetvirkerikkesomomnoenvethvemhuner. Detborjoikkesåmangeher.Vifårhåpedetikkeblirsom Malexander.»

«Dettrorjegikkedutrengeråværeuroligfor,»saEllen oglotværeåfortellehvormangesomblemishandlettil dødehvertårutenatdetblenevntimediene.

«Siikkedet,du,fordetvarvisstnokskikkeligbrutalt. Bilenstotydeligvisiveikanten,ogdaAlvorsommenkjørte forbi,skjøntehanatdetvarnoesomikkestemte,såhan gikkutforåsehvadetvar,ogdalåhunderdød.Banket sønderogsammen,heltmost.Detverstehanhaddesett,sa han.»

«Hvorvardette?»

«VedAlvorsommensåker,utepåÅlberga-veien.»Han pekte.

Ellenvisstenøyaktighvordetvar.«Vetduhvorgammel hunvar?»

Hantrakkpåskuldrene.«Alvorsommensaatdetsåut somhunhaddeværtpen.»

Huntokenpennfradiskenogskrevtelefonnummeret sittpåbaksidenavkvitteringen.«Ringmeggjernehvisdu hørernoesomvirkerinteressant.»

«Kommerjegpåtvda?»

«Duvillegjortdegbrapåtv,»sahunogsmilteførhun forsvantutavdøren.

Utenforstansethunopp.Eniskaldgrøsningbredteseg gjennomkroppen.

Døden. Denforfulgtehenne.

Hunkunneknaptgåutenfordørenførdenpustethenne iansiktet.

Såhørtehunplutseliglatterfradenandresidenavveien. DerlåStentunaskole,ogskolegårdenvarfullavlekende barn.Lydenlasegrundthenne,ogetkortsekundønsket hunathunkunneværtmed.Detvirketsåbekymringsløst. Barnavarsålykkeligeogsorgløse.

Ellensattesegibilenoglentehodetmotvindusruten. Hunskulleønskehunkunnebegynnepånyttoglevelivet omigjen.

Egentligvillehunbareflyktevekkfraalt.Menirealiteten varhunpåveitilbakeditalthaddebegynt.Hvordankunne dethagåttsågalt?

Barnastoienklyngeiskolegården.Virreturoligframog tilbakeogtergethverandre.Maktlekene,somdekaltedem påskolen,haddeutartet.Ritualermedkrenkelser,voldog fornedringsomdetvarvanskeligåfåsluttpå.Påsøndagens lærermøtehaddedesettenfilmsomvistetreungdommer sommishandletengutt.Despyttetpåhamogsparketham menshanlåpåbakkenogbaforlivetsitt.Noenhaddefilmetopptrinnetoglagtdetutpådiversesosialemedier,og videosnuttenhaddespredtsegmedgruoppvekkendefart. Politiethaddeikkegreidåidentifiserenoenavguttenepå filmenennå;samtidighaddedesagtatdenslagsikkevar spesieltuvanlig.Hannavarreddnoenskulleblidreptomde ikkefikksattenstopperfordentypenmobbing,ogorket ikketankenpåatetavbarnapåfilmenskullekunnevært sønnenhennes.

HvorvarAlice?Hannasåsegrundttilallesider.Pulsen økte.«Alice,hvorerdu?Jegserdegikke.Komfram,erdu snill!»

Hvorforhaddehunikkebedrekontrolloverdatteren sin?Huntørketsvetteogstøvavpannen.Lokkeravdet lange,tungehåretklistretsegtilansiktet,oghunsattedet oppienknuteførhunskyndtesegmotkassenderdehadde strøsandomvinteren.Hvishunikkeerder,roperjegom hjelp,tenktehunoggledidentørregrusen.Dahunrøsketoppkasselokket,møttehunetstorøydblikk.Detvesle, dukkesøteansiktetvaralvorlig,ogHannafikkenmerkelig visjonavhvordanAlicekomtilåseutsomvoksen.

«Hvadriverdumed,mamma?Lukklokket!»

«Dumåikkeforsvinnepådenmåten.Komoppderfra!»

Hannagrepdattereniarmenoghaltehenneutavkassen, selvomhunkjempetimot.

«Mendaserdeandre…»Alicesprelletmedbeina. «Slippmeg!»

«Nårjegroper,mådukommemedengang,hørerdu det?»

Alicevarekspertpååforsvinne,ogdetvarblittverreidet siste,någjordehuntinghunikkehaddegjortfør.Hanna orketikkeflerebekymringer,detvarillenokåværesåuroligforKarl.

«Unnskyld,mamma,menjegvarnødt…»Ansiktettil Alicefortrakkseg,slikdetalltidgjordelikeførhunbegynte ågråte.Øyneneblefulleavtårer.

DetgikksomvanligretttilhjertetpåHanna.«Nei,deter jegsomskalbeomunnskyldning.»Hunforsøkteåsmile. TrakkAliceinntilsegoglaansiktettettinntilnakkenhennesmellomdetoflettene.«Detvarikkemeningenåbrøle pådenmåten,jegvetikkehvasomgikkavmeg.Unnskyld, vennenmin.Hvaerdetdereleker?»

Datterentrakksegrasktutavarmenehennes.«Ingenting.»

«Duvetatdukanfortellemegalt.»

«Deteringenting.»Aliceløpborttildeandreungene. Karlstomidtiklyngenoggloddeolmtpåhennemedde klare,blåøynenehanhaddeetterfarensin.Hanvarenav deeldstepåskolennå;nestenethodehøyereenndeandre barna.Barnaismåklassenesåopptilhamogflokketseg rundtham.

SkulleHannagåborttildemogspørrehvasomforegikk, ellervilledetbaregjøredetverre?Dehaddeproblemernok somdetvar.Angstenvoksteitaktmedhodepinenetterden uhemmedevindrikkingenkveldenfør.

Hunlotblikketglilangsomtoverdengruslagteplassen ogdenvakre,gamlefolkeskolenirødmalttremedhvittlistverksomhunhaddeelsketfraførsteganghunsåden.

Luftenstostille,ogvimpelenpåflaggstangenhangrett ned.Skogenbakskolenkjentesbråttmørkogtruende.

Blikkethennesbledrattmotbilenesomkjørteialtforhøy fartpåriksveiengjennomStentuna.Lydenfraderopende, leendeungenelåsomenugjennomtrengeligduribakgrunnen.Hjertetgalopperteivei,oghunbleikkekvittfølelsen avatnoeniakttokhenne.

«Ai!»Hunsnuddesegbråttdanoenkløphenneibaken. «Gideg,Johan,hvafaendriverdumed?»Minnenefra kveldenførdukketopp,ettforett,oghunskulleønske hunkunnespolebåndettilbake.Hunskullevirkeligikkeha drukketsåmyevin,oglangtmindrelattsegforføre.

«Ikkebann,ungenekunnehøredeg.»Hanflirte.

Hannasendtehametblikkfulltavavsky.«Holdopp! Duharikkeretttilåtafsepåmeg.Fatterduikkeatungene kunnesedet?Vilduatdeskalvokseoppidentroenatgutterharlovågjøresåntmedjenter?Somrektorharduet visstansvar.»Hunkunneikkefatteathunskulleværenødt tilåsidettilham.

«Nåmåvivissttadetlittroligher,tonenvarenhelt annenigårkveld.Ja,tenksåfæltomdeskulleblisånn sommegnårdevoksertil.Store,styggeJohan.»Hanspente musklene.

«Jegburdeanmeldedegforseksuelltrakassering.»Hun kjenteathunblehetikinnene,ogstrevdeforikkeåmiste beherskelsen.

«Ja,gjørdet.»Någlistehanendabredere.«Kjempfor dinerettigheter,ståopptilstrid!Tameddegnoenavde andrerødstrømpenepålærerværelsetisammeslengennår duførsterigang.Hvagjørdenå?»Hangjordeetkastmed hodetmotbarnaogbleplutseligalvorligistemmen.

«Jegvetikke,menjeglikerdetikke.Alicevirketlivredd. Hungjemtesegistrøkassenforlittsiden.»

«SelvomAliceerdatterendin,betyrikkedetathuner denenesteduskalbrydegom.»

Hannanikket,hunvissteathanhadderett,samtidigsom hanettersåpasslangtidburdevisstatdetikkevarnødvendigåunderstrekedet.Hvisdujobbetsomlæreribygda derdubodde,varrisikoenstorforåfådittegetbarnsom

elev,ogdetvarikkealltidheltukomplisert.Detvarsom oftestAlicesomtrakkdetkortestestråetogfikkminstoppmerksomhet,sidenHannagjordesittbesteforathverken barnaellerforeldreneskulletroathunfavorisertedatteren sin.Detblegaltuansetthvahungjorde.Dethaddevært detsammemedKarldahangikkismåskolen.Selvomdet gjordevondtåtenkepådet,vissteHannaatdethadde påvirketforholdetderesinegativretning,ogatdetvarpå dentidenKarlbegynteåtrekkesegunnahenne.Kanskje hansåpåhennemersomlærerennmamma,ogantageligvardetderforhunstrevdesåhardtforathistorienikke skullegjentasegmedAlice.

«Detvargodtvihaddedetmøtetigår,»sahun.«Vimå innkalleforeldreneogsåsåfortsommulig.»

Johannikket.«Fæltmeddetmordet,forresten.Sådere noe?Dereborjolikeinærheten?»

Hannasvarteikke,menfortsatteåstirrepåbarna,som blemerogmerhøyrøstet,ogstemningeniskolegården kjentesbråttnestenhatsk.

«Baresifrahvisduviljegskalkommeogpassepådeg nårmannendinerbortreist,fordetvarhanjoigår,ikke sant?»Johandultethenneisidenogskjøtbrystkassenfram. Kroppenhansvarlikesværsomegoet,oghangjordeakkuratsomhanville.Hansålivetsometeneste,stortkoldtborddermankunneforsynesegmedhvamanville,når manville.«Sådunoe?»spurtehan.

«Nei,baresperrebåndeneogbilenimorges.»

FørJohanrakkåsinoemer,ringtehunmedklokkenhun holdtihånden.

«Hvaerdetdugjør?»Hankikketpåarmbåndsuret. «Storefrierikkesluttennå,deterfemminutterigjen.»

Detspilteingenrolle,detkjentesikketrygtherute,og detvarpåtideåskysseungeneinn.«Lekenerslutt,nå viljeghaalleinn!»roptehunogfortsatteåringemed klokken,samtidigsomhunsaumfórskolegårdenmedblikket.

Følelsenavåværeiakttattvarderfremdeles.Hunfor-

søkteåsitilsegselvatdetvarinnbilning,mentenkomdet ikkevardet?

HunvilleringeStoffesåsnarthunkunnesnakkeuforstyrret.Hunhaddeknaptrukketåpratemedhametterat politiethaddeværtderogspurtdemutimorges.IbegynnelsenhaddeikkeHannavissthvahunskullesi,eller hvordanhunburdereagere,dadefortalteomdendrepte kvinnen.Menløgnenkomheltnaturlig.Barnassvarhadde værtkorteogknappe,oghuntakkethøyeremakterforat deikkehaddefortaltmer.

Stoffekomforhåpentligvishjemikveld,menkanskjealt varblittannerledesnå?Demåtteværeforsiktige,holdeseg påhversinkant.

Hannaholdtdørenåpenforungeneogteltedemetter hvertsomdeløpinn.Hunmistettrådenflereganger,ogble nødttilåtelledemengangtilmensdevarsamletifellesrommet.

Noenavguttenedroopptunikaenhennes.«Haha,viså puppenedine.»

«Duharstørrepupperennmorami.» Delo.

Daendaengutttrakkopptunikaenhennes,skrekhun til,altforhøytogmedtydeligdirrendestemme.

HannasåatAlicetrakkseglangtinnienkrok,oghun trakkpustendypt.«Gåinnogsettderepåplassenederes.»

Førhunlukketdøren,kastethunetsisteblikkutiskolegården.Denvartom.

Hunlåstedørenoggikkinnidetkjøligeklasserommet.

Istedenforåfortsettepåriksvei52motÖrelosvingteEllen innpåveienmotgårdentilAhlvarsson.Hunknugetomrattetogsatilsegselvathunbareskulletaetrasktoverblikk overstedetførhunkjørtehjem.

EllenkjentehverkenAhlvarssonellergårdenhans,men landeveienhaddehunkjørtpåfleregangeriløpetavlivet. Pådenenesidenavveienstoskogentettogmørk,påden andrestraktehavreåkrenesegutoversålangtøyetkunne se.Detkjentessomåværepåveimotverdensende.

Selvomhunvissteathunburdeholdesegborte,blehun trukkettilden,trukkettildøden.Detvarsomomdenropte påhenne,ellersomomdenvaretnarkotiskstoff.Nårhun konsentrertesegomandressmerte,flyttethunfokusfrasin egen,ogdaføltehunsegbedre.Iallfallenstakketstund.

DahunkomframtiletstedsomtydeligvishetSolbyn, varveienstengt.EllenparkertebaketskiltmedpåskriftenBarnleker,vedsidenavteknikernesfolkevognbussmed takboksogtopolitibilersomstopåradogrekkeveddetblå oghvitesperrebåndet.Dehaddesperretavetstortområde. Hungikkutavbilenogtrakkdenvarmeluftendyptnedi lungene.

Egentligburdehunsettesegibilenogkjørevekk.Det hundrevmednå,varenslagsselvskadingsatferd.Detvar énidenlangerekkenmedpsykologerhunhaddegåtttil, somhaddekommetmeddenanalysen.Istedenforåskjære segiarmenegravdehunsegnedibrå,voldeligdød.

HundreogfemtimeterfrasperrebåndenestoenblåGolf –kvinnensbil,formodentlig–medfrontenmotÅlberga. KvinnenmåttehakommetfraNyköping-kanten.Detsåut

somhunhaddekjørtmotåkeren,detenehjuletstoutepå veiskulderen.Somomhunhaddestansetfornoenellernoe ogstiltsegslikathunikkehindrettrafikken.

Vedsidenavbilenhaddepolitietsattoppettelt.Liketlå tydeligvisiskyggenavbilen.Teknikereiromdraktlignende kjeledresserjobbetforfulltmedåsikrebevis.

Ellentoketbildemedmobilen.Zoometinnnummerskiltetpåbilen,ogtastettallogbokstaverrettinniappenfor kjøretøyregisteret.Bilenvarleaset,vistedetseg,menhun kunneikkesehvemsomleasetden.

Førhunrakkåtenke,åpnethune-postenforførstegang påflereuker.Meldingenerasteinniinnkurven,oghun orketikkeengangåtenkepåhvormangeulestee-poster hunhadde.Hunsjekketdemikke,menmailetdirektetil kollegaenKrim-Ann,somjobbetmedresearchinyhetsredaksjonen.EgentlighethunbareAnn,menPhilipogEllen kaltehenneKrim-Annfordihunsmuglestekrim.

Ellenbahennesjekkehvemsomeidebilen.Sidenhunvar sykmeldt,burdehunhverkenoppsøkedrapsåstedereller mailespørsmåltiljobben,menforførstegangpåflereuker kjentehunhvordanblodetpulserteikroppen–enbefriende følelse.

Detforbausethenneatdetikkevarnoenjournalisterpå stedet.Entenhaddepolitietgreidåholdeenlavprofil,eller medienesyntesikkesakenvarinteressantnok.Kanskjede alleredehaddedefinertdrapetsomenfamilietragedieog skjøvetdettilside,ellerdethaddehendtnoeuteiverden somhaddestørrenyhetsverdiennakkuratdennekvinnens skjebne.

Hunlotblikketglioveråkeren.Etstykkebortegikken hundepatruljeogsøkte.Detvarsåstille.Kornetvaietletti densvakebrisen.Fuglenesvevdeoverhimmelen–detvar vakkert.Vedendenavåkerenskimtethunhussomhun troddetilhørtegårdentilAhlvarsson,menhunmåtteholde segiskinnet,ikkekjøreditogoverøsehammedspørsmål. Nysgjerrighetenhaddealltidværthennesstyrke,menden kunneogsåbliensvakhethvishunlotdenovertastyringen.

Pådenandresidenavveien,etstykkeborte,låSolbyn,et liteboligfeltsombarebestoavtrerødeeneboligeromgitt avstakittgjerderisammefarge.

Solenstekte,ogEllengrepsolbrillenesomlåipassasjersetet.

Noenbarnpåsykkelstansetforansperrebåndet.

Dehaddefargegladeryggsekkerognyklipthår.Svette pannerogsommerbeinmedskrubbsår.Nyeklærsomsikkertvarinnkjøpttilskolestart–shortsogT-skjorterogjoggesko.Hunhusket–medblandedefølelser–hvordandet varåbegynnepåskolenigjenettersommerferien.

Ungeneloogpekte.Etparavdemsnuddesegmothenne ogflirte,ogEllensloblikketned.

Deerbarenysgjerrige,defatterikkealvoret,tenktehun dadesykletvidere.

«Unnskyld,»roptehunoggikkframmotsperrebåndet. «JegheterEllenTammogerkrimreportervedTV4.Erdet noenjegkansnakkemedher?»

Enpolitibetjentkommotvilligborttilhenne.Hanhadde påsegenvestsomlignetdentypensportsfiskerebruker, øynenevarsmaleogdetlysehåretbustete.«Vikanikke svarepåspørsmålherpååstedet,ogvitrengerarbeidsro,» sahanogviftetvekkinsektenesomsurretrundtham.

Ellentokavsegsolbrillene.«Jegskjønnerdet.Jegskalla derefortsetteåjobbe,menkunnedubarefortellemegkort hvaderevet?»

«Altjegkansi,eratviharmistankeomengrovforbrytelse.Harduflerespørsmål,måduspørreBörje,somleder deninnledendeetterforskningen.BörjeSwahn.Ringsentralbordet.»

Førhanrakkåsnuseg,fortsatteEllen:«Erdendrepte identifisert?»

Hansukketogsåpåhennesomomhunikkevarden skarpestekniveniskuffen,ogskullesikkertønskehan kunneviftehennevekkslikhanviftetvekkfluene.

Hanhaddepåenmåterett.Detvarsjeldenhunsnubletoveretdrappådennemåtenutenåvitenoepåfor-

hånd.«Harderefunnetfotspor,harnoengåttutavbilen?» Dehaddeantageligikkefunnethjulspor,sidenAhlvarsson haddesaltetveien.Detvaridetheletattvanskeligåfinne hjulspornårdetvarsåtørt.

Hanristetpåhodet.

«Harderefunnetnoe?Komigjen, noe måduvelkunne gimeg?»

«Nei,detkanjegikke.»Hansnuddepåhælenoggikk. «RingBörje.»

Faen,tenkteEllenogsåetterham.

Kunnekvinnenhastansetforåtaoppenhaiker?Eller haddenoensittetpåmedhenneibilen?Menhvordan haddevedkommendeitilfellekommetsegvekkherfra? Ellenbestemtesegforåsjekkedetlokalekollektivtilbudet ogringeBörjeSwahn.

Detpepimobilen.Hunhaddeennåikkeventsegtilat denvarslåttpå,ogspørsmåletvaromhunvarklartilå møtevirkeligheten,ståimotnettrollene,hatet,trusleneog alldenandredritten.Nei,egentligikke–menhunkunne ikkestengeverdenuteiallevighet.

Hvorerdu?Mamma

EllensukketdyptogkastetetskråttblikkoppmotgårdentilAhlvarsson,førhungikktilbaketilbilen.

Hunkjørteoppoveralleen,ogangstenvokstesegsterkere forhvertparmedhundreårgamlelindetrærhunpasserte.HunhaddeikkeværthjemmepåÖrelosidentidlig påsommeren,likeetterLycke-saken.Hunhaddeholdtut itodagerførdetkjentessomomøyasluktehennehelt. Ibakspeiletsåhunstøvskyensomdekkenevirvletoppfra grusveien.Haddehunhattnoevalg,villehunaldrihareist tilbake,iallfallikkepåengodstundennå.

Forådempedenøkendefølelsenavubehagåpnethun Aftonbladetsapppåmobilenogkjørtemedénhåndpårattetmenshunsurfetgjennomnyhetene.

Hovedoppslagetvarfotballbråketkveldenfør,daen mannbledreptpåSveavägeniStockholm.Deretterfulgte enartikkelomhetebølgen,ogsåkomenreportasjeomen avdeltagerneivårenssesongav ParadiseHotel somhadde solgtdoppåennattklubbiVäxsjö.

Hunmåtterulleseglangtnedoverførhunfantetlite avsnittomdrapetiStentuna.

PånettstedettilTV4fanthunetkortinnslagpåslutten avmorgenenslokalnyheter,sammenmedetkartoverStentuna.

EnkvinneblefunnetdødiutkantenavStentunaimorges,ogpolitietbehandlerforeløpigsakensometmistenkeligdødsfall.Ifølgepolitietblekvinnenfunnetutendørs, ogomstendighetenetilsieratmanikkekanutelukkeatdet dreiersegometdrap.Harnoensettellerhørtnoesomkan hasammenhengmeddette,besdekontaktepolitietpåtelefon114114.

DaEllensvingteopppååskammenogfikkøyepåherregården,slostankenfragrisenemothenne.Hunlukket bilvinduene,saktnetfartenogkjørtelangsomtinnpåden perfektraktegruslagteplassen,derhversteinhaddehatt sinbestemteplasssidenherregårdenblebygdpå1700-tallet.

Kvalmenbølgetgjennomhennedahungikkutavbilen. Detvarvanskeligåsiomdenskyldtesvarmen,stankeneller øya.

Hunsukketdyptdahunlotblikketglioverdenstorslagne,vakrebygningenmeddenstygge,gulefasaden.Tett bevokstaveføyheltopptilsoverommene–foråholde tyverunna,bledetsagt.Renironi,fordetubehagelige haddealleredesneketseginn.

«Dererduendelig.Jegblenestenuroligfordeg,og dusvarerjoikkepåmobilen.»MammaMargaretakom utgjennomkjøkkendørenoginnledetsomvanligmeden negativbemerkning.

Ellensmelteigjenbildøren.«Mennåerjegjoher.»

Margaretavarkleddigrånyanser–enlysoverdelog mørkerebuksermedpress.Leggevannholdtdesølvgrålokkenepåplass.Engangiukengikkhuntilfrisørenforå vaskeogleggehåret,tilforskjellfraEllen,somnåskyndte segåsetteoppdetrufsetehåretienknutemidtoppåhodet forikkeågimorenendaentingåklageover.

Degahverandreenfortklem.

«Fårjegsepådeg.»Margaretatoketskritttilbake.«Så tynnduerblitt!Harduikkespistisommer?»

Ellensvarteikke,menåpnetbagasjerommet.

«Duserfantastiskut,detklerdegvirkelig.Hvisdugår nedendanoenkilo,kommerdusikkertinnidekjolenesom jegbruktedajegvarpådinalder.Ogdemkjøptejegetter atjegfikkdegogtvillingsøsterendin.»

Detvarvanskeligikkeåhørestolthetenistemmen.

«Jegharalltiddrømtomatenavdereskullebruke dem…»

Ellenhaddeknaptværthjemmeifemminutter,men

morenhaddealleredegreidåsettefingerenpåaltsom gjordeathunfikklysttilådraderframeddetsamme.At hunhaddemistettvillingsøsterensin,athunvarsingelog utenumiddelbareutsiktertilåfåegenfamilie,athunikke tokkontaktoftenok,athunvarmindrevellykket…Men Ellenvissteatdetikkevarnoenvitsiåbegynnenoendiskusjonmedmoren,såpasshaddehunlært.Hunbetseghardt ileppenisteden.

«Skaljeghjelpedegmedbagasjen?»Margaretakombort tilEllenogstirretnedibagasjerommet.«Erdettealtduhar meddeg?Duvetvelatdumåblihertilduerbedre?»

Ellenløftetutweekendkofferten.«Jegvetdet,»sahunog smeltelokketigjen.«Jegtrengerikkemer.»

«Okei,sidendusierdet.Gåinnogstelldegetterreisen, såsetterjegframistenedevedbåthuset.Jegharlagdden selvavmyntebladerfrahagen.Ogkanskjeduburdeskifte tiletmerpassendeantrekk?»

«Hvorfordet?Spillerdetnoenrollehvajegharpåmeg herute?»spurteEllenogsånedpådenslittejeansshortsen ogdenrosabehåen,somvistesgjennomdentynne,hvite, krølleteblusen.

PlutseligsvingteensvartSUVopppåplassenogparkerte vedsidenavEllensbil.Enmannkomutogsmeltebildøren igjenetterseg.

«Fyfaensomdetluktergrisher.»

«Pappa,»saEllen.«Hvagjørduher?»Hunkunneikke huskesistdehaddemøttespåÖrelo.

«Vimåsnakkeomdettealletre.Jegorkerikketakledeg alene,»saMargaretalavttilEllenutenåtaøynenefraeksmannen.

«Hei,»sahanoggaEllenenflyktigklem,menhunrakk likevelåkjenneduftenaveaudecolognenhansogmerke athudenvarkjølig–hanhaddeklimaanleggibilen.

Hantokavsegdemørkesolbrillene,ogEllensåathan varstiligsomalltid.Dahunvarliten,synteshunathanvar verdenspenestepappa,ogverdensbeste,uansetthvahan gjorde.Althanrørteved,bletilgull.

Detvarnokderfordetgjordesåvondtdadetbildetav hammåtteskiftesut.Dahanvalgtedembort.

«Hei,Erik,»saMargaretaogmystemotsolen.

«Hei,»sahanogkyssethennepåkinnet. Ellenskulleønskehunikkehaddesettatmorenrødmet.

«Gånedtilstrandensålenge,dere,»saMargareta,«så skaljeghentenoeådrikke.»

Degjordesomhunsa.Ellengikkenmeterbakfarennedoverstienmotbåthuset.

«Hererdetsomdetalltidharvært,»sahanoglotblikket glioverhagenogutoversjøen.«Jegtrorikkejegharvært herpå…hvorlengekandetvære…tiår?»Hanlødnesten stolt,somomhansnakketometstedderhanbarehadde værtinnomfratidtilannen.Ikkederhanhaddebodd,fått barnasineogmistetettavdem.

Dadekomnedtilvannet,gikkhanutpåbryggaogdro littifortøyningentilbåten.Antageligforåseomhankunne finnenoeåklagepå.Egentligforstohunikkehvorfordet gjordehennenoe,detvarjoikkehunsomhaddefortøyd båten,menavenellerannengrunntolkethunalthansaog gjorde,somkritikkavhenne.Detvarvanskeligåavgjøre omdetvarordeneellertonefallethunreagertesterkestpå. Kanskjedetvarmåtenhansatingpå–ellerathunlameri ordeneogfikkdemtilåbetynoeannet.Somforeksempel detmedgriselukten. Herligatjegharlagtdettebakmeg. Dereluktervondt.

IkkelengeetterkomMargaretatilbakemedetbrett.Hun dekketpåbordetisittegruppenpåverandaenutenforbåthuset,ogsatteframdenhjemmelagdeisteen.«Hvorforhar dereikkesattdere?»sahunienlittanklagendetone.

«Duharikkeenøl,da?»spurteErikogsattesegpåen avstolenelengstborte,heltinntilbåthusetogbadstuen.

«Jegharjolagdiste.»

«Ja,fint,mennåharjeglystpåenøl.»Hansåpåhenne somomhunjobbetder.Ellenventetbarepåathanskulle knipsemedfingreneforåfåhennetilåskyndesegmed bestillingen.

«Vel,jegskalsehvajegkanfinne–kanskjenoenharsatt igjenenølherengang.»

Ellensåettermorendahunmedtungeskrittgikktilbake tilkjøkkenetforåtilfredsstilleeksmannenskrav.Hunsatte segetstykkeunnafarenogtokenslurkavisteen,somoverhodetikkesmaktemynte,mensnarerepersille.Samtidig studertehunfaren,somsattderbredbeintidenvelsittende dressen.Hankneppetoppdenøversteknappeniskjorten.

Dehaddeikkesetthverandrepåoveretår.Sistdesnakketsammen,måttehaværtvedjuletider,dadeønskethverandregodjulitelefonen.

«Viburdekanskjelageetslagsårsreferatforåoppdatere hverandreomaltsomharhendtsidensist.Sånnsomde julebreveneduogmammasendtetilallevennenederesfør itidenforåfortelleomåretsomhaddegått,oghvorfintvi haddedetidenlillefamilienvår.»

Hanhevetøyenbrynene.

«Jegbaretullet,»sahunfort.«Gårdetbra?»

«Ja,jegsynesnokdet,»svartehan,tokavsegdressjakkenoghengtedenpentoverstollenet.«Myeågjøre,men deterjobarepositivt.Nyköpingbegynneråbliganskeså lønnsomtforenstrafferettsadvokat.»

Ellennikket.Selvhaddehunikkemyeåfortelle.Hva haddeegentlighendt?Detvirketsomomlivetflommetpå foralleandre,menikkeforhenne.Kanskjehunburdevære takknemligforathanikkespurtehvordan hun haddedet. Hunvissteikkeomhunvilleorkeåfortelledet,ogdessuten haddehansikkertikkelysttilåhøresannheten.

Ellenføltesegsvettogskittenogønsketfaktiskathun hadderukketåskifte.«HarduhørtomdrapetiStentuna?»

«Ellen–nåsynesjegduskalfokuserepåderiktigetingene.»

Hansnakketlangsomt,somomhunvaretlitebarnsom ikkeforstonoenting,ogikkevisstehvasomvarbestfor henne.

«Okei.»Hunbetsegileppenogfortsatte:«Stårdetbra tilmedfamilienogså?»

«Javisst.Skolenharjobegyntigjen,sådeterfulltkjør, menCarroerfantastiskflinkmedungene.»

Ellentokenslurkavisteen.Carro,ja.«Oghunhardet bra?»

Foreløpigikkeettmotspørsmålfraham,likevelfortsatte hunåspørresomendumbikkjesomlogretselvnården fikkjuling.

«Ja,hunharåpnetenliteninnredningsbutikkiNyköping somgårsådetuler,sådeterordentligmorsomt.Hunhar reistrundtpåmesserogfunnetfinetingiklarefarger;det ertydeligvisdennyemotenihøst.Hunførerkvalitetsvarer, duburdekommeogtaentitt.»

Ellennikketoglurtepåomhanhusketathunbarehadde svarteoghvitemøblerhjemmeileiligheten.

«VivarfaktiskiStockholmiforrigeukeogkikketpået lokaleder.»

Såhyggeligatderestakkinnom,da.

«Ogharderehattdetfintisommer?»Hvorforkunne hunikkeholdekjeft?Egentligvillehunikkevitedet engang.Franåavskullehunikkesietord.

«Ja,fint–vivariFrankrike,ogdervardetvarmereenn noengang,såviharhattenalletiderssommer.Ikkeinærhetenavtolvgraderogregn,slikdetvarheriSverige.»

Ellentokpåsegsolbrillene.Ingenslofarennårdetgjaldt åfåhennetilåfølesegubetydelig.Detmåtteværerentorturforhamåsittedermedsinmislyktedatterfraettidligere liv.Sådeiligforhamathanhaddegreidåflyttefragården, kutteallebåndtilfortidenogbegynneetnyttlivmedenny, ikke-bitterkonesomhaddeåpnetinnredningsbutikkmed klarefarger.

«Erdetlengesidendusnakketmedbrorendin?»

Fleipethanmedhenne?«Ja–enndu,da?»

«Ja,hanstikkerinnomavogtil,ogsåsesviselvfølgeligpåkontoret,mendererdetbarejobb,jobb,jobb.»Han trommetpåbordetmedfingrene.

«Detsammeher–barejobb.Jegvetikkeomjegorker ådrivegårdenstortlenger,»saMargareta,somendelig

vartilbakemedenølihånden.«Helvetesveps!»Hunviftetdemvekkmedhånden.«Detervisstforvarmtfordem også,sehvorlangsomtdebevegerseg,»sahunograkte ølentilErik.

«Detserdafintuther,akkuratsomfør.»Hantoken slurkøl.

«Jeggjørmittbeste.»

TiltrossforatEllenfaktiskføltemedmoren,kjentesdet somMargaretalaenkilopåskuldrenehennesmedhver bitrebemerkninghunslengteut.

«Ellen,vilduværesåsnillåtaavdegsolbrilleneogikke oppføredegsomentenåring.»

Ellentrakkmotvilligavsegsolbrilleneogladempåbordet.

Erikbøydesegfram.«Dinmorogjegharsnakketsammen,ogvivetatduikkeharværtpåjobbenihelesommer, heltsidendujobbetmedsakenomdenjentungen…»

«Lycke.»

«Ja,detvarkanskjedethunhet.Uansettharduikke betalthusleien,ogantageligingenandreregningerheller. Snartharduvelnamsmannenpådøren.Duharjopenger, jegfatterikkehvorforduikkebetaler.Jegkanikkeladeg bliboendederhvisduikkeskjerperdegogbegynneråoppføredegsometvoksentmenneske.»

Ellentenktepåhvordandetføltesnårhunikkehadde værtistandtilåkommesegoppavsengen.Nårkroppenvar tungsombly,ogangstenstrammetsomenløkkerundthalsen.Nårhunmåttebrukealthunhaddeavenergibarepåå overlevedagen,selvomhunegentligikkevilledétengang. «Dukanikkehadetsliklenger.Ogpsykiatriskakuttavdeling,Ellen,deteralvorligegreier.»

Hunforsøkteåforestilleseghvaslagsbildeforeldrene kunnehaavenpsykiatriskavdeling.Sikkertnoeilikhet medetgalehusfranittenfemtitallet,derpasientenelåfastspentisengeneogskreknårdefikkelektrosjokkbehandling.

«Vierjogladideg,»fortsattehan.

Detbrantbakøyelokkene.

Erikdrakkmerøl.«Vivilatduskalbliherhosmortil detgårbedremeddeg.»

«Menhvaskaljeggjøreher?»fikkhunsagt.Fattetde ikkeathunbarebleverreavåbopåÖrelo?

«Dukanvelriellerdrautmedbåtenellerhvasomhelst.»

Erikholdtsegbråttfornesen.«Herregud,jeghaddevirkeligglemthvorilledengriseluktener.»

Duluktervondt.

Hunskulleønskehunikkehaddetattsegsånæravden tidligerebemerkningenhans,denhaddesvekkethenneog gjorthennemottageligforendaetslag.

«Kanskjedukunnebegynneåsynge,duvarjosåflinktil åsynge,»fortsattehan.

«Nei,detvarElsa.»Huntokdemonstrativtpåsegsolbrilleneigjen.Selvomtvillingsøsterenomkomientragisk drukningsulykkedahunvaråtte,bledefremdelessammenlignetmedhverandre.

«Nei,detvardeg.Huskerduikkedenskoleavslutningen dadufortsatteåsyngeetteratalledeandrehaddesluttet? Dusangetheltversmedsånninnlevelseatduikkemerket atdusangsolo.Ogdetfjesetdusatteoppdadutilslutt skjønteatduvardenenestesomsang,»sahanogbegynte åle,«detglemmerjegaldri.Duvarsåsøt.»

Hunmåttesmile,selvomhunprøvdeålavære.

«Detviktigsteeratdublirbedre,»sahanogblealvorlig igjen.

«Ja,ogsåharjegbestilttimehosdoktorHiralgotregangeriukennåtilåbegynnemed.»

«Hva?»EriksåpåMargareta.«Hvorfordet?Vivarjo enigeomatviikkeskullehanoensånnehokuspokusfolk. Ellenmåbegynneåsefremoverogikkegraveifortiden.Er detikkehansomdrivermedhypnoseoggraveroppgamle minnerogdritt?Barejuksogfanteri.»

«Hanhjalpmegdaduforlotoss.»

Værsåsnill,mamma,ikkebegynnmeddetderigjen.Vær såsnill.

«JegtrorEllenhargodtavdet,»fortsattehun.«Hunmå gjennomaltsomharhendt,foråkommesegvidere.Hun haralleredegåtttilmangepsykologerutenatdetharhjulpet.Detgårikkelenger.Tideneriferdmedåløpefraoss. Vikanikkedrivepåsomførlenger…»

Hallo,jegsitterfaktiskher,jegogså.

DebleavbruttavatEriksmobilringte.

«Duogjegmåsnakkeomdettesenere,»sahanhenvendt tilMargareta.«NårEllenikkeertilstede.Unnskyld,men jegernødttilåtadenne.»

Ellenfulgtefarenmedblikketdahanreistesegoggikk littunnaforåtasamtalen.«Hvaerdetduogpappaskal snakkeomutenatjegermed?»

«Ingenting.»

«Jegvilhelstværemedpåådiskuteredette.»

«Deterikkealtsomdreiersegomdeg,Ellen.»

Ellenfnyste,mensaingenting.Deblesittendetauseogse utoverdenroligesjøen.

EtternoenminutterkomEriktilbake.

«Jegmådra.Detvarjobben.Dettekommertilåordne seg,detvarfintvifikktatttakidetnå.Ringmeghvisdere trengerhjelpavnoeslag.OgEllen–sørgforåblifrisk, ellerskanduikkebliboendeileilighetenpåSkeppsbron. Vimåkunnestolepåatduskjerperdegfranåav.»Han gahenneetfortkysspåkinnet,takketforølenogforsvant medraskeskrittoppovermothuset.

Ellengikkoppdengamlesteintrappenoginnigangen,der soverommenelåpåradogrekkepåhverside,mednummerpåhverenestedørforatingenskullegåsegvill.Hun ogElsapleideålekehotellderoppedadevarsmå.Detvar kjøligogdeilig,varmentrengteikkeinngjennomdetykke veggene.Ellenpustetforsiktiggjennommunnen.Detvar verstmedluktene,ingentingkunnekastehennetilbaketil fortidensomminnetomenduft.

Førhungikkinnpårommetsitt–nummerseksten–så hunpåstrekenepåveggen.HvertårhaddeElsaogEllen målthvorhøyedevar.Oghvertårhaddedeværtnøyaktig likehøye,bortsettfradengangenEllenjuksetogstolittpå tå.Detvarsistegangdehaddemåltseg.

Ellentrakkpustendyptogåpnetdøren.

Detvarkvalmtogluktetinnestengtpådetgamlejenterommethennes.Hunslengtekoffertenpåsengenogåpnet vinduet.Sjøenlåspeilblank.Selvutenforstoluftenstille,og ikkesåmyesometvindpusttrengteinnogfrisketoppluften.

Margaretasattigjennedevedbåthusetogstirretutover sjøen.Detvarvondtåsehennesittesånn.Ellenskulle ønskedetvarnoehunkunnegjøreforåhjelpemoren.Men hunvarfeilperson.Ellenmintehenneomsavnetavog sorgenoverElsa.NårMargaretasåpåEllen,såhunbare Elsa.

«Døden,døden,døden…»Ellenknipsetfebrilskmed fingreneietforsøkpåådemmeoppfordesterkefølelsene sompressetpå.

Hunfisketrasktframsigarettenefrahåndveskenogtente

en.Orketikkebrysegomkonsekvenseneavrøyklukten. Hunsloavaskenivannglassetsommorenhaddesattpå nattbordet,åpnetflaskenmedRamlösaogtokførsten slurkavdetlunknevannetførhunhelteenskvettiglasset. Selvomdetvarhyggeligavmorenåsetteflaskender,fikk gestenhennetilåfølesegsomgjestisittegethjem.

Hunslengtesegnedpåsengen.Trakkinnrøyken. Hunbleørihodetavdehåndmalteblomstretetapetene. Påhversideavsengenhangportretteravforeldrene,somde haddefåttmaltdadevarforlovet.Deanklagendeblikkene deresvardetsisteEllensåførhunsovnet,ogdetførstehun sånårhunvåknet.

Detvardødensomhaddeformethenne,ogdødensom holdthenneoppe.Enkjensgjerningsomvarlikeselvmotsigendesomdenvarforståelig.Andressorgeroggrusomme opplevelserkunnehunhåndtere.Hennesegensorgvar hardfrossetogumuligågjørenoemed.Philipkaltedenen tikkendebombe,oghunvissteathanhadderett.Likevel maktethunikkeåtatakiproblemene.

Hunfølteseginnestengtoglengtetetterhamogettersin egenleilighet,samtidigsomhunskjønteatdetvarmyei livethennessommåtteforandres.Påenmåtevardetsikkert braatPhilipogdenubetaltehusleienhadderøpethvordandetstotilmedhenneogfåtthenneutavleiligheten påSkeppsbron.Hunskjøntedet,menkomhuntilåklare dette?

Ellenfantframmobilenoggooglet drapstentuna.

LokalavisenSödermanlandsNyheterhaddeslåttopp drapetpåførsteside.Hunskumlesteteksten.Fantegentlig ikkenoenytt.

EnkorttrådpåFlashback.Detblespekulertpåomdet dreidesegomenfamilietragedie.Akkuratsomhunhadde hattmistankeom.Dehaddetilogmedskrevetdendreptes navn.Noenavbokstavenevarerstattetmedstjerner,men detvarlikevellettåfinneuthvahunhet.

LivLind,førtienårgammel.Ifølgemanntallslistene bosattiFolkungagatanpåSöderiStockholm.Singel,antok

Ellen,sideningenandrestooppførtpådensammeadressen.Revisor.Firmaetvarregistrertmedsammeadresse.

Hungikkvideretilsinegeninnkurv,såatKrim-Annikke haddesvartpåe-postenomnummerskiltetpåbilen,ogtastetsegfortutigjenforåslippeåsealledeulestee-postene somhaddehopetsegoppiløpetavsommeren.

Facebook.Ellennøltelittførhunklikketpåappen.Hun ensetikkenoenavdenyeinnleggeneellervenneforespørslene,mensøktepåLivLindogscrolletgjennomfeedenhennes.Ingenting.Ingen«hvilifred»-meldinger.

HunåpnetfotoalbumettilLivogfikkoppnoenbilder, selvomdeikkevarvennerpåFacebook.Etfotoderhunsto medetglassrosévinihånden.Lagtutforoveretårsiden. Langt,lysthår.Rundekinn.Etannetbilde,tattsommeren før,derhunsattibåt,ogetderhunstounderenparaplyog smiltelykkelig.Hunhaddetydeligvisgåttpåvideregående iUmeåogstudertøkonomiiKristianstad. HvahaddehungjortiStentuna?

Ellenklikketpåvennenehennesogscrolletseggjennom de121navnene.Dehaddeingenfellesvenner,noesomkanskjeikkevaroverraskende,menavogtilkunnedetviseseg atdetfaktiskfantesenkoblingtilfolkmanaldrihaddetruffetellerhørtsnakkomfør.

Hungoogletvidere,ogblekvittlittavdenklaustrofobiskefølelsen.Menfantingennyeopplysningerpånoenav nettstedene.

Hunsattesegoppisengen,tastetnummerettilpolitiet ogbaomåfåsnakkemedBörjeSwahn.Detringtebareet pargangerførhansvarte.

«Ja,deterBörje.»

Stemmenvardyp,oghunantokathankunnevære omkringfemti.

«Hei,jegheterEllenTammogringerfraTV4-nyhetene. JegharetparspørsmålvedrørendedrapetpåLivLindi Stentuna.»

«FraTV4,sadu?»Hanbegynteåle.

«Ja–hvaerdetsomersåmorsomtmeddet?»

«Nei,ingenting,unnskyldmeg.Deterbaredetatvialdri vethvaderejournalisterslårnedpå.»

«Hvamenerdu?»Hunmerketathunbegynteåbliirritert,mendetvarikkeverdtåbegynneåkranglemedham. «KandubekrefteatdendrepteheterLivLind?»

«Nei,jegkanikkebekreftenoesomhelst.Menkandu forklaremeg…Vihaddeetannetdrapiforrigeuke,en annenkvinnesombleslåttihjelpåsammemåte.IBrandkärr,kjennerdutildet?»

«Ja,»saEllen.Hunhaddehørtomstedet,menikkeom drapet.

«Daskjønnerdukanskjehvajegmener.Ingenavtvkanaleneringteda.Jegharalltidlurtpåhvadereegentlig gåretter.Hvorforringerdunå?»

Hunskjøntehvahanmente.«Tilfeldigheter,»varden besteforklaringenhunkompå.«Vikanikkedekkealt,men vigjørsågodtvikan.»Hunskammetsegbådepåegneog kanalensvegne.«Mennåerjegaltsåinteressert,ogdeter viktigatdetblirengoddialogmellommedieneogpolitiet. Hardunoeopplysningerdukangimeg?»

«Jegkandessverreikkesimerennatvietterforskeren alvorligforbrytelse.»

«Hvavardødsårsaken?»

Hansukket.«Jegkanikkegåinnpånoendetaljer.Grov volderaltjegkansi.»

«Hvatrorderehendte?»

«Vitroringenting,vijobberutfradeopplysningenevi har.Viforetoktekniskeundersøkelserpååstedetidag.Vi hargåttfradørtildørinabolagetogsnakketmedeventuellevitner.Deteraltjegkansiforeløpig.»

«Erpårørendeblittunderrettet?»

«Nåmåvijobbevidereher,mentakkforatduringte.»

«Kanduskrivenednummeretmitt,itilfelledukommer pånoemer?»

Deutvekslettelefonnummerogavsluttetsamtalen,men akkuratidethunskulleleggepå,hørtehunenskurrendelyd itelefonen.

«Hallo?»sahun,mendetvirketikkesomomhanhørte henne.Derimothørtehunstemmenhansetstykkeunna telefonen.

Hanhaddeikkelagtpårøret.

Ellenskruddeautomatiskopplydenpåsinegentelefon ogforsøkteåhørehvasomblesagt.Detrasletogsprakte. EllengreideåoppfatteatdesnakketomTV4.Atnoevar urimelig.Detvarvanskeligåhørenøyaktighvahansa,men hunåpnetinnspillingsappenogtrykketpådenrødeknappen,itilfelledeskullekommemednoeavverdi.

Plutselighørtehunstemmenetydeligere.

«Erdettenoeåbrysegom?Damaharsikkertfåttsom fortjent.»Börjelo,oghunhørteenannenlelengerborte. «Gubbenhennesblevelsåleiavmasethennesathanmåtte setteenstopperfordet,somdetheter.»

«Ikkeenheltukjenttanke,detder.»Fleresomlo. «Kvinnerskalkjennesinplass…»Enblandingavlatter oghosting.

«Detvarhennesegenskyld.Detersåntsomskjernårdu knullerformyepåsi.»

Mikaela Bley Liv

MikaelaBley LIV

OversattavHeidiGrinde

MikaelaBley

ULFDAGEBY

MANDAG18.AUGUST