PATRULJEN Nerde i
PATRULJEN Nerde
Oversatt av Gry Aavik
Sitat er hentet fra:
Side 21: Madeleine L’Engle: Litt av en snarvei, oversatt av Oddvin Alfarnes, Aschehoug 1980
Michael Fry
Originalens tittel: The odd squad – King Karl Oversatt av Gry Aavik
Tekst og illustrasjoner copyright © 2014 by Michael Fry
Norsk utgave:
© CAPPELEN DAMM AS, 2015
ISBN 978-82-02-48952-6 1. utgave, 1. opplag 2015
Innkjøpt av Norsk kulturråd
Illustrasjoner: © 2014 by Michael Fry Omslagsdesign: Marci Senders
Sats: Ingeborg Ousland
Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2015
Satt i 12,4 New Century Schoolbook og trykt på Munken print cream 90 g.
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
www.cappelendamm.no
T IL MAMMA, SOM ALDRI SA:
“KLIPP
PATRULJEN Nerde i
Kong Karl
KAPITTEL 1
«Det er teit», sa Molly inn i høretelefonen min, «de burde hete robospruter.»
«De heter blekkoboter!» sa jeg. «For det er det de heter i NanoNerd #83: Evig eies blekkoboten. Vil du spille eller ikke?»
«Det jeg vil, er å finne ut av hva Karl driver med, men han sover akkurat nå. Dette er bare en smule mindre kjedelig. Så vi bare zapper robosprutene?»
NEI! DU MÅ BRUKE
NANOBLASTEREN TIL Å STOPPE DEM. OM DU DREPER DEM, SÅ
KOMMER DET BARE
FLERE ...
STOPPE? ALLE SIER STOPPE. JEG FORETREKKER FRYSE.
GALAKSEFLÅTENS KADETTBERET*
*TRUSER
«NanoNerd: Blekkokalypse» er et superenkelt dataspill. Alt du trenger å gjøre, er å zappe blekkobotene før de zapper deg. Jeg spiller med folk fra hele verden. Og Molly.
ER «FRYS» DEN RØDE KNAPPEN ELLER DEN GRØNNE KNAPPEN?
«Jeg sa jo at det var et teit spill», sa Molly. Molly er en venn av meg. På en måte. Vi er begge med i skolepatruljen på Emily Dickinson ungdomsskole, sammen med Karl. Men vi burde heller kalt oss Nerdepatruljen.
Skolerådgiveren, Dr. Daniels, tvang oss til å bli med i skolepatruljen fordi hun mente at vi var allergiske mot jevnaldrende og trengte et sted å passe inn. Først syntes vi det var ganske teit. Vi gjorde bare sånt som å passe på at sjuendeklassingene ikke druknet i drikkefontena.
Men det ble bedre etter hvert. Vi hjalp noen folk og fikk faktisk nesten heltestatus i et par uker. Nå er skolepatruljen ganske kul. Eller … kanskje ikke
så kul. Greit, den er fremdeles ganske teit. Men vi får mye fri fra timene. Og mye godsaker.
Lua til Karl har et videokamera som sender til en privat nettside. Vi kaller det luekameraet. Vi lagde det for å bruke det til hemmelige skolepatrulje-ting, men nå bruker han det hele tiden. Molly og jeg overvåker videoen på mobiltelefonen min. Det var sånn vi fant ut at Karl hadde blitt invitert til å bli med i MLIR. MLIR er egentlig Emily (det høres likt ut).
Emily er en sånn greie som elevene på skolen fant opp for lenge siden. Hun får skylda for alle mystiske ting som skjer.
HVEM BESTEMTE AT SKOLEN SKULLE STARTE 8.15 OG IKKE 12.30?
ZOMBIER
HVEM SATTE
BIBLIOTEKETS ENESTE
BOK OM UFO-ER PÅ DEN
ØVERSTE HYLLA, RETT
VED MASSE FLUELIK OG ET GAMMELT FRUKTBEGER FRA 1993?
OOFF!
HVEM FANT OPP VOKSBØNNER?
Som om det er Emily Dickinsons spøkelse eller noe sånt. Men det er det ikke.
Emily ble virkelig da vi fant MLIR: navnet på invitasjonen til Karl. Det var da vi forsto at MLIR JEG TOK MED PAI!
var Emily, og at han eller hun hadde hjulpet
skolepatruljen i skjul.
Som den gangen jeg
hjalp bølla Roy (nå pensjonert bølle) med å få tilbake grisebamsen
sin etter at MLIR slapp løs pytonslangen Willy, som raserte naturfagsutstillingen.
MLIR gjorde ting som var så sinnssyke at det virka som de styrte hele skolen. Og nå har MLIR invitert Karl. Seriøst? Karl? Jeg tør ikke å tenke på hva han ville ha gjort hvis han var med i en gruppe som styrte skolen.
KOM IGJEN! DU VET DU VIL!
KLEM KARL I DAG
Alt sammen er ganske snålt. Men Molly og jeg finner nok ut av det. Det er som Mommo alltid sier: «Det er rart å se en hvalross som sykler, helt til du finner ut at monstertrucken hans er til reparasjon.»
«Kan du se om Karl har våkna nå?» spurte Molly.
Jeg sjekka luekameraet.
«Jepp. Han er i ferd med å kle ut Stanley som Abe Lincoln.»
«Selvfølgelig», sa Molly.
«Nick?»
Jeg snudde meg mot mamma
og Mommo, som sto utenfor døra mi. «Jeg må stikke», hvisket jeg til Molly.
JEG SA JO AT HAN HADDE TRUSA SI PÅ HODET.
FOR SISTE GANG: DET ER GALAKSEFLÅTENS KADETTBERET! SE!
«Han vider den ut», sa Mommo. «Og den er helt ny!»
PÅ BUTIKKEN …
DEN ER FOR SLAPP I RUMPA.
MELDING TIL ALLE KUNDER! DEN ER FOR SLAPP I RUMPA.
«Det er alle tegneseriene og dataspillene», sa Mommo. «Han tror han er NanoFlått.»
«NanoNerd!» sa jeg, «Det er drakta hans som kalles en NanoBot!»
«NanoFlått ble født uten milt», sa Mommo.
RYGGRAD! HAN BLE FØDT UTEN RYGGRAD!
«Nick! Ikke rop sånn til bestemoren din», sa mamma.
Mommo snudde seg mot mamma. «Spør du meg, så er gutten blitt hyper av all den luten.»
Mamma stirret på Mommo. «Luten?»
«Ja», fortsatte Mommo, «fra all den Nanohoppen han spiser.»
«Nanopops», sa jeg.
FOR STERKERE RYGGRAD!
«Å, du mener gluten», sa mamma.
«Det også», sa Mommo. For det første spiser jeg bare to og en halv eske med Nanopops i uka, og for det andre er jeg ikke glutenallergiker. Jeg er ikke som Oscar Hernandez på skolen, som bare kan spise tre ting.
Heldiggris.
BIFF GODTERI BRUS
«Går det bra med deg, Nick?» spurte mamma.
«Det går fint!» sa jeg.
«Han har kommet i den alderen», sa Mommo.
«Hvilken alder?» sa mamma.
«For-gammel-til-å-kjøpe-undertøy-medbestemoren-sin-alderen.»
«Mamma, han holder på å bli voksen», sa mamma og snudde seg mot meg. «Vennen min, jeg bryr meg ikke om du leker Nanosokk, men la trusa være.»
Jeg tok av meg trusehatten. «Greit», sa jeg.
«Og bare husk», sa mamma, «at hvis du trenger å snakke om noe, kan du alltid komme til meg.»
«Ok», sa jeg.
«Glad i deg», sa mamma.
GLAD
I DEG OGSÅ.
NÅR
JEG IKKE ER HER LENGER, KOMMER HAN TIL Å SAVNE HANDLETURENE I KORT-OG-SMALAVDELINGEN.
KAPITTEL 2
Dagen etter sto Molly og jeg i gangen og observerte Karl før skoletid.
«Det jeg lurer på», sa jeg, «er hvor han fikk tak i en flosshatt som er så liten?»
«Du vet at det er Karl vi snakker om, ikke sant?» svarte Molly.
SKAPET TIL KARL
FLAXE
NØDPROVIANT: TUNFISK MAMMA TRUSESKIFT
TAKVIFTE TANNTRÅD
SPEIL
Molly rista på hodet. «Jeg skjønner ikke hvorfor MLIR vil ha med Karl, men ikke oss.»
«Og i hvert fall meg», sa jeg. «Jeg mener, jeg trodde på MLIR før noen andre.»
Molly skulte på meg. «Det er ikke en konkurranse.»
«Selvfølgelig er det ikke det. De har jo invitert Karl!»
Molly sukket. «Før eller siden vil Karl føre oss til MLIR.»
«Jeg vet ikke, jeg. Nå har vi fulgt etter ham i to uker.» Hver gang han ikke er på do …
… eller leser for sjøapene sine …
«Å SE PÅ MEG SOM EN SKRULLING, DET ER NOE SOM FÅR FOLK TIL Å BLI FORNØYDE
MED SEG SJØL. DA FØLER DE SEG SÅ
PREKTIGE. HVORFOR SKULLE JEG
SKUFFE DEM?»
SA KARL WOLLERT.
… eller lærer Stanley Gettysburg-talen …
«FOR
FIRE SNES OG SJU ÅR SIDEN …»
«WE PUT OUR HANDS UP LIKE THE CEILING CAN’T HOLD US! LIKE THE CEILING CAN’T HOLD US!»
… eller bygger den Stanley-drevne tannbørsten sin for det årlige skoleseumet (der hvert klasserom blir et mini-museum).
A. STANLEY ÅPNER EN ESKE MED MAKARONI OG OSTEPULVER (YNDLINGSMATEN HANS!)
B. SKOEN FALLER, TREFFER SVEIVA
C. TOMMELHJULET SNURRER, TRYKKER INN KNAPPENE D .BOKSEROBOTEN SLÅR
E .PUSSER TENNENE
«Sjekk luekameraet en gang til før det ringer inn», sa Molly.
Jeg trakk fram mobilen akkurat da …
OI DA –MÅJEG
STIKKE
DU STORE, DET
SKULLE VEL IKKE
VÆRE EN
MOBILTELEFON DU HAR DER?
Det var Mr. Wickler, mattelæreren min. «Du kjenner reglene», sa han. «Mobilbruk i skoletiden er ikke tillatt.»
«Men det har ikke ringt i–»
HIT MED DEN. DU FÅR DEN
IGJEN PÅ
SLUTTEN AV DAGEN.