Denuendeligehistorie
MichaelEnde
Denuendeligehistorie
DelI
Oversattav
ErikJohannesKrogstad
Opprinneligutgave: MichaelEnde,DIEUNENDLICHEGESCHICHTE
©1979,2014byThienemanninThienemann-EsslingerVerlag,Stuttgart
InitialLettersillustrationsbyRoswithaQuadfleg
Norskutgave:
©CAPPELENDAMMAS,2017
©N.W.Damm&SønAS1993
OversattavErikJohannesKrogstad
ISBN978-82-02-52474-6
1.utgave,1.opplag2017
Omslagsillustrasjon:AsbjørnTønnesen
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2017
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekning deterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor,interesseorgan forrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Denneinnskriftenstopåglassdøratilenlitenforretning,menslikså dennaturligvisbareutnårmanstoinneidethalvmørkerommetog kikketgjennomrutautpågata.
Utevardetengråkaldnovembermorgen,ogdetregnetibøttevis. Dråpenerantnedoverglassetogoverdesnirkletebokstavene.Deteneste mankunnesegjennomruta,varenflekketeogvasstrukkenmurpå denandresidenavgata.
Plutseligbledørarevetsåvoldsomtoppatenlitenklaseavsmå messingbjellersomhangoppepådørkarmen,begynteåringeheltvilt, utenåfalletilroigjenføretterenlangstund.
Årsakentilheledettespetakletvarenliten,tykkguttpåenti–elleve år.Detmørkebrunehårethanshangvåttnediansiktet,jakkavargjennombløtavregn,ogskoleveskahanshangienremoverskulderen.Han sålittblekutogvarandpusten,menselvomhantydeligvisnettopp haddehattdettravelt,blehannåståendesomfastnagletidenåpne døra.
Foranhamåpnetdetsegetlangt,smaltrom,sombleoppsluktav mørketlengstinne.Veggenevardekketavreolerfragulvtiltak,og devarproppfulleavbøkeriallemuligefasongerogstørrelser.Store, tykkebøkervarstabletopppågulvet,ogpåbordetreistedetseghele fjellavmindre,lærinnbundnebøkermedskinnende,gullkantetesider.
Bakenmannshøymuravbøkeridenmotsatteendenavrommet kunneenselysskjæretfraenlampe.Idettelysskjæretstegdetnåog daoppenrøykring,sombredtesegut,fortilsluttåoppløsesogfor-
svinnehøyereoppeimørket.Detlignetslikerøyksignalersomindianernebrukernårdesendernyheterfrafjelltilfjell.
Detsatttydeligvisnoender,ognåhørteguttenfaktiskogsåenstemme bakmurenavbøker.Denlødtemmeligbrysk:«DeteropptilDemom Devilfortsettefunderingeneinnenforellerutenfor,menseåfålukket døra.Dettrekker.»
Guttenadlødoglukketdørastille.Sånærmethansegbokveggenog kikketforsiktigrundthjørnet.Der,ienhøyørelappstolmedslittlærtrekk,sattenkraftig,undersetsigmann.Hanhaddepåsegenkrøllete, svartdresssomvirketbådeloslittognoksåstøvete.Dentykkemagen bleholdtpåplassavenblomstretvest.Mannenhaddemåne;bareover ørenestrittetendotthvitehårtilværs.Ansiktetvarrødtogminnetom enbulldogg,ogpådenunderligepotetnesensattetparsmåbrillermed gullinnfatning.Rettsomdetvarpattethanpåenkrumpipe,somhang tungtidenenemunnvikensåhelemunnenbleskjev.Påknærneholdt hanenboksomhanåpenbarthaddesittetoglesti,fordenkraftige venstrepekefingerenvarstukketinniden,sombokmerkesååsi.
Nåtokhanbrilleneavmedhøyrehåndogmønstretdenlille,tykke guttensomstoforanhamogdryppet.Hanknepøynenesammen,noe somfikkhamtilåseendabryskereut,ogsåmumlethanbare:«Jaså, enguttevalp.»Ogdermedslohanbokaoppogbegynteålesevidere.
Guttenvissteikkeriktighvahanskullegjøre,derforblehanganske enkeltståendeogstirrepåmannenmedstoreøyne.Tilsluttklappet dennebokaigjen–menstadigmedfingerensombokmerke–ogknurret:«Hørher,guttenmin,jeglikerikkeunger.Idagerdetriktignokpå motenågjøreetstortnummerutavdere,mendetgjørikkejeg!Jeg errettogslettingenbarnevenn.Formegerungerikkenoeannetenn tåpeligeskrikhalser,plageåndersomødeleggeralt,somsmørersyltetøy ibøkeneogriveristykkersidene.Ogatvoksnekanskjeogsåharsine sorgerogbekymringer,girdeengoddagi.Jegsierdegbaredette,så duvethvaduharåholdedegtil.Dessutenfinnesdetikkebarnebøker idenneforretningen,ogandrebøkerfårduikkekjøptavmeg.Så,da håperjegviforstårhverandre.»
Heletidenmenshansnakket,sattpipasomplantetimunnviken hans.Nååpnethanbokaigjenoggasegtilålesevidere.
Guttennikketstumtogsnuddesegforågå,menpåenellerannen måteføltehanathanikkekunneladisseordeneståuimotsagt,derforvendtehansegmotmannenigjenogsalavt:«Men alle ernåikke slik.»
Mannenhevetblikketlangsomtogtokpånyavsegbrillene.«Erdu herfremdeles?Hvordaniallverdenskalmanegentligblikvittenslik ensomdeg,kandufortellemegdet?Hvaerdetduharpåhjertet,da, somersåforferdeligviktig?»
«Deterikkenoeviktig,»svartegutten,endalavereennfør.«Jegville bare–deterikkeallebarnsomerslikDesier.»
«Jaså!»Medtilgjortforbauselsetrakkmannenøyenbryneneiværet. «Daervelduselvdetstoreunntaket,antagelig,hva?»
Dentykkeguttenkunneikkefinnenoesvar.Hantrakkbarelittpå skuldreneogsnuddesegigjenforågå.
«Ogfolkeskikk,»løddenbrummendestemmenbakham,«folkeskikkharduikkeforfemøre,ellershaddeduidetminstepresentert degførst.»
«JegheterBastian,»sagutten.«BastianBalthasarBux.»
«Noksåmerkverdignavn,»knurretmannen,«meddissetreB-ene. Nåja,detkanjoikkedunoefor,duharjoikkevalgtdetselv,vel?Jeg heterKarlKonradKoreander.»
«DetertreK-er,»saguttenalvorlig.
«Hm,»brummetdengamle,«detharduretti.»Hanblåsteutnoen røykskyer.«Nåja,detkanforrestenværedetsammehvaviheter,vi kommerikketilåtreffesigjenlikevel.Deterbareéntingjeggjerne skullevite.Dukomjostyrtendeinnheristedmedetrabalder,såen skulletroatnoenvaretterdeg.Stemmerdet?»
Bastiannikket.Detrundeansiktethansvirketplutseligendablekere ennfør,ogøyneneendalittstørre.
«Duharvelnasketnoeienforretning,»gjettetherrKoreander,«eller slåttnedengammeldame,ellerhvadetnåerderelømlerdrivermed nåtildags.Erpolitietetterdeg,gutt?»
Bastianristetpåhodet.
«Utmedspråket,»saherrKoreander.«Hvemhardustukketavfra?» «Fradeandre.»
«Frahvilkeandre?»
«Gutteneiklassenmin.»
«Hvorfordet?»
«De...jegfåraldriværeifred.»
«Hvagjørde,da?»
«Delurerpåmegutenforskolen.»
«Også?»
«Såroperdealtmuligettermegogdyttermegogleravmeg.»
«Ogdetfinnerdudegbarei?»
HerrKoreanderkikketmisbilligendepåguttenenstund,ogsåspurte han:«Hvorfortarduikkeganskeenkeltoggirdemnoenkilevinker?»
Bastianstirretstorøydpåham.«Nei–detlikerjegikke.Ogdessuten –jegerikkenoeflinktilåbokse.»
«Hvamedbryting,da?»villeherrKoreandervite.«Løp,svømming, fotball,turn?Erdetikkenoeavdetdukan?»
Guttenristetpåhodet.
«Duermedandreordlittavensvekling,da,erdetslikåforstå?» saherrKoreander.
Bastiantrakkpåskuldrene.
«Mensnakkefordegkandudaihvertfall,»menteherrKoreander. «Hvorforsvarerduikkemedsammemyntnårdeerterdeg?»
«Jegprøvdedetengang...»
«Nå,oghvaskjedde?»
«Deputtetmegiensøppelkasseogbandtfastlokket.Itotimerskrek jegetterhjelpførnoenhørtemeg.»
«Hm,»brummetherrKoreander,«ognåtørduikkemer?»
Bastianristetpåhodet.
«Såerdualtsåenreddharepåtoppenavdethele,»sloherrKoreanderfast.
Bastiansånedigulvet.
«Duerantageliglittavenstreber,hva?Klassensdydsmønstermed seksereiallefag,allelæreresyndling,ikkesant?»
«Nei,»saBastianutenåseopp.«Ifjordumpetjeg.»
«DugodeGud!»utbrøtherrKoreander,«altsåetnullpåalleområder.»
Bastiansaingenting.Hanstoliksombomfast.Armenehangrettned langssiden,ogdetdryppetavklærnehans.
«Hvasierde,da,nårdeerterdeg?»villeherrKoreandervite. «Å,altmulig.»
«Somforeksempel?»
«Tjukkentjukkensattpåbukken,bukkenknakkogbuksasprakk.»
«Ikkespesieltvittig,»menteherrKoreander.«Hvaannetsierde?»
Bastiannøltelitt,førhanbegynteåregneopp:«Dikter,idiot,skrythals,svindler...»
«Dikter?Hvorfordet?»
«Jegsnakkermedmegselv,rettsomdeter.»
«Omhvada,foreksempel?»
«Jegfinnerpåhistorierogdikteroppnavnogordsomikkeeksisterer,ogsånt.»
«Ogsliktgårdualtsåogfortellerdegselv.Hvorfordet,da?»
«Jo,fordeteringenandresominteresserersegforsliktnoe.»
HerrKoreandersattenstundtankefullutenåsinoe.«Hvasynes foreldrenedineomdette?»
Bastiansvarteikkemeddetsamme.Førstetterengodstundmumlet han:«Farsieringenting.Hansieraldrinoe.Alterheltlikegyldigfor ham.»
«Ogmorendin?»
«Hun–erikkehososslenger.»
«Erforeldrenedineskilt?»
«Nei,»saBastian,«hunerdød.»
Idetsammeringtetelefonen.HerrKoreanderhaltesegmedetvisst besværoppavlenestolenogtøfletinnietliteavlukkebakbutikken. Hantokavrøret,ogBastianhørtesåvidtatherrKoreandernevnte navnetsitt.Sågleddøraigjen,ogdetvarikkeannetåhøreennenfjern mumling.
Bastianstoderogkunneikkeriktigbegripehvasomhaddegåttav ham,oghvorforhanhaddesagtoginnrømmetsåmye.Hanhatetjo åbliutfrittetpådennemåten.
Tilsinforferdelseoppdagethanplutseligathanhaddeglemtskolen. Nåmåttehanskyndesegforikkeåkommealtforsent,jahanmåtte
stormfly–menhanbleståendepåsammeflekken,utenkreftertilå rivesegløs.Noeholdthamtilbake,hanvissteikkehva.
Dendumpestemmenlødfremdelesinnefraavlukket.Detvarenlang telefonsamtale.
MedettgikkdetoppforBastianathanstoogstirretsomfortryllet påherrKoreandersbok,denhanhaddeholdtihendeneisted.Nålå denpåstolsetet,oghankunneganskeenkeltikkefåøynenefraden. Detvarsomomdenutstrålteenslagsmagnetiskkraftsomtrakkham ubønnhørligtilseg.
Hannærmetsegstolen,straktehåndenlangsomtut,berørtebokaså vidt–ogmeddetsammevardetsomomdetsa«klikk»inneiham, somnårenfelleklappersammen.Bastianhaddeenuklarfølelseavat veddenneberøringenvarnoeugjenkalleligbegynt,noesomnåbare måttegåsingang.
Hanløftetoppbokaogbetraktetdenfraallesider.Innbindingenvar avkobberfargetsilkesomskimretnårhansnuddeogvendtepåden. Såbladdehanflyktigigjennomogoppdagetatskriftenvartryktito forskjelligefarger.Bilderfantesvisstikke,mendetvarstoreogvakkert utsmykteforbokstavervedbegynnelsenavhvertkapittel.Dahannok engangtokutsidenavbokainærmereøyesyn,oppdagethantoslanger,enlysogenmørk.Debethverandreihalenogdannettilsammen enoval.Oginneidenneovalenstotittelenmedeiendommeligsnodde bokstaver:
Denuendeligehistorie
Menneskeneslidenskaperervanskeligeåfatte,ogdetgårikkeannerledesmedbarnaennmeddevoksne.Desomgripesavdem,kanikke forklaredem,ogdesomikkeharopplevdnoelignendeselv,kanikke setteseginnidet.Detfinnesmenneskersomsetterlivetpåspillforå beseireenfjelltopp.Ingen,ikkeengangdeselv,kanegentligforklare hvorfor.Andreødeleggerlivetsittiforsøketpååvinneenbestemtpersonskjærlighet,selvomdenneeraldrisåavvisende.Atterandregår
tilgrunnefordideikkekanmotståbordets–ellerflaskens–gleder. Mangesatseraltdeeierogharforåvinneispill,ellerdeofrerhelelivet påenfiksidésomaldrikanvirkeliggjøres.Noentroratlykkenfinnes alleandrestederennderdeer,ogreiserhvileløstverdenrundttilsine dagersende.Ogenkeltefårikkeropåsegførdeharmaktoverandre. Kortsagt,lidenskaperfinnesdetlikemangeavsomdetermennesker.
ForBastianBalthasarBuxvardetbøkene.
Densomaldriharsittetoghengtoverenbokettermiddagetterettermiddag,medrødglødendeøreroghåretretttilværs,ogbarelestog lestsåverdenforsvantogdeikkemerketverkensultellertørstlenger…
Densomaldriharliggetogsmuglestmedlommelyktunderdyna, etteratfarellermorellerenannenomsorgsfullsjelharslukketlyset ogsagtatnåmådusove,forimorgenerdetatterendag,ogduskal tidligopp…
Densomaldri,åpentellerismug,hargråttbitretårernårenvidunderlighistoriegikkmotsluttenogenmåttetaavskjedmedskikkelser enhaddeopplevdsåmangeeventyrsammenmed,somenhaddeelsket ogbeundret,somenhaddedeltbåderedsleroghåpmedogsomdet varumuligåtafarvelmedutenatlivetfortontesegtomtogmeningsløst…
Densomikkeselvharopplevdnoeavdettepåkroppen…nåvel, denvilsannsynligvisikkekunnebegripedetBastiannågjorde.
Hanstirretpåboktittelenogføltesegvekselvisvarmogkald.Dette, akkuratdette,vardethanstadighaddedrømtom,ogønsketseg,helt fraførsteøyeblikkdennelidenskapengrepham:Enhistoriesomaldri tokslutt!Bokaoverallebøker!
Hanmåttehadenneboka,kostehvadetkosteville.
Kostehvadetkosteville?Detvarlettåsi!Selvomhanhaddehatt meråruttemedenndefirekronenesomvarigjenavdensisteukelønna,såhaddejodenneuvennligeherrKoreanderbaregjortdetså altforklartathanikkevilleselgehamenenestebok.Oggidenbort –detvillehannokendamindre.Dethelevarhåpløst.
OglikevelvissteBastianathanikkekunnegåderfrautenboka.Med ettstodetklartforhamatdeteneogaleneskyldtesbokaathanvar kommetinnidenneforretningen.Denhadderoptpåhampåmystisk
vis,fordidenvilletilham,fordidenegentlighaddetilhørthamalltid.
Bastianlyttettilmumlingensomstadiglødinnefrabakværelset. Førhanvissteordetavdet,haddehanlynrasktstukketbokainnenfor jakka,ognåpressethandeninntilsegmedbeggearmene.Utenenlyd listethansegbaklengsmotbutikkdøra,menshanheletidenengstelig holdtøyemeddenandredøra,dentilbakværelset.Forsiktigtryktehan nedklinken.Hanvilleunngåatmessingbjellenelarmet,derforåpnet hanglassdørabarepåklem,såhanakkuratsåvidtkunnesmygeseg igjennom.Stilleogforsiktiglukkethandørapåutsiden.
Førstnåbegyntehanåløpe.
Skriveheftene,skolebøkeneogpennalethoppetogklapretitaktmed skrittenehans.Hanfikkhold,mensprintetvidere.
Regnetstrømmetnedoveransiktethansoginnunderskjortekragen. Jakkablegjennomvåtogkald,menBastianmerketingenting.Hanvar merennvarmnok,menikkeførstogfremstfordihanløp.
Samvittighetenhans,somikkehaddemukketdetsporinneiforretningen,haddenåplutseligvåknettillive.Alledeoverbevisendegrunnenevirketmedettikkesåoverbevisendelenger,desmeltetvekksom snømennforanenildsprutendedrage.
Hanhaddestjålet.Hanvarentyv!
Dethanhaddegjort,vartilogmedverreennvanligtyveri.Denne bokavarutvilsomteneståendeoguerstattelig.OgherrKoreanderhadde sikkertregnetdenblantsinemestdyrebareskatter.Detvarjonoe ganskeannetåstjeleenkosteligfiolinfraenfiolinvirtuosellerkronen fraenkonge,ennånaskenoenkronerfraenpengepungellerfraet kassaapparat.
Ogmenshanløp,pressethanbokainntilsegunderjakka.Hanville ikkemisteden,uansetthvordyrekjøptdenkunnevisesegåblifor ham.Denvarjoalthaneideoghaddeidenneverden.
Forhankunnenaturligvisikkekommehjemigjenetterdette.
Hanforsøkteåforestillesegfarenderhansattogarbeidetidetstore rommetsomvarinnredetsomlaboratorium.Omkringhamlådusinvis avgipsavstøpningertilgebiss,forfarenhansvartanntekniker.Bastian haddealdriførtenktoveromfarenegentligliktedettearbeidet.Denne
tankenslohamnåforallerførstegang,menhanvillealdrikunnefå noesvarpåspørsmålet.
Hvishangikkhjemnå,villefarenkommeutfralaboratorietisin hvitekittelogspørre:«Tilbakeallerede?»«Ja,»villeBastiansi.«Fikk derefriidag?»Hansåforsegfarensstille,sørgmodigeansikt,ogvisste athanaldrivillekunnelyveforham.
Mensannhetenkunnehannåslettikkesi.Nei,detenestehankunne gjøre,varåstikkeav,sammehvorhen,barelangt,langtbort.Faren skullefåslippeåhøreatsønnenvarblitttyv.Ogkanskjevillehanikke engangleggemerketilatBastianikkevarderlenger.Påenellerannen måtesyntesBastianatdetvarlitttrøståhenteidennetanken.
Bastianhaddeholdtoppåløpe.Någikkhanlangsomtogsåmot skolebygningensomtronetiendenavgata.Utenåtenkeoverdethadde hanløptdenvanligeskoleveiensin.Gatenevirketheltfolketomme,selv omdetjovarenkelteuteoggikkherogder.Menfordensomkommer altforsent,virkerdetalltidsomomverdenrundtskolenliggerheltutdødd.OgforhvertskrittfølteBastianhvordanredselenvoksteiham. Egentligvarhanalltidreddforskolen,hvordetbarevarnyenederlag åhente,hverenestedag.Hanvarreddforlærerne,somentenprøvdeå gihamdårligsamvittighetellerlotsinvredegåutoverham.Reddvar hanogsåfordeandreungene,somloavham,ogsomikkelotnoen sjansegåfrasegtilådemonstrerehvorklosseteoghjelpeløshanvar. ForBastianhaddeskolenaldriartetsegsomnoeannetennetfengsel hvorhanskulleværetilhanblevoksen.Ogdennelangestraffenmåtte hanbarefinnesegiåsoneferdig,tålmodigogutenprotester.
Mendahanvarpåveigjennomderungendekorridorene,medluktenavbonevoksogvåttyttertøy,dadenlurendestillhetenibygningen plutseligtettetigjenørenehanssombomullsdotter,ogdahantilslutt stoforansinegenklasseromsdør,somvarmaltidensammespinataktigegrønnfargensomveggenerundt–dastodetmedettklartfor hamathanikkehaddenoeherpåskolenågjørelenger.Hanmåttejo bortlikevel.Dakunnehanlikegjerneforsvinnemeddetsamme.
Menhvor?
IbøkenesinehaddeBastianlestomguttersomtokhyrepåenbåt ogdroutidenstoreverdenforåsøkelykken.Mangeblepiratereller
helter,andrevendtehjemigjenmangeårseneresomrikemenn,uten atnoenkunnegjettesegtilhvemdevar.
MennoeslikttordeikkeBastiangisegikastmed.Hantvilteogså påomhanidetheletattkunnegodtassommannskapombordpå enbåt.Dessutenhaddehanikkedenfjernesteanelseomhvordanhan skullekommesegtilenhavneby,hvordetfantesbåtersomegnetseg forslikedristigeforetagender.
Menhvorskullehangjøreavsegda?
Plutseligkomhanpådetriktigestedet,detenestegjemmestedethvor deikkevilleleteetterham,ogikkefinneham–ihvertfallikkeforeløpig.
Loftsrommetvarstortogmørkt.Detluktetavstøvogmøllkuler.Ikke enlydvaråhøre,bortsettfradenlavetrommingenavregnetmot kobberplateneoppepådetenormetaket.Kraftigebjelker,gråsvarteav elde,ragetoppfraplankegulvetmedjevnemellomrom.Høyereoppe forentedesegmedandrebjelkeritakkonstruksjonen,førdebleusynlige oppeimørket.Herogderhangspindelvevsåstoresomhengekøyerog svaietlydløstogspøkelsesaktigframogtilbakeitrekken.Høytoppe fraentakluketrengteenmelkehvitstrimeavdagslysned.
Detenestelevendeidisseomgivelsene,hvortidensåuttilåståstille, varenlitenmussompiltebortetterplankegulvetogetterlotsegbitte småsporistøvet.Derhvorhalenhaddesleptnedigulvet,avtegnetdet segentynnstrekmellompoteavtrykkene.Plutseligstraktedenhodeti væretoglyttet.Ogsåforsvantden–svisj!–iethullmellomplankene.
Nåhørtesraslingavennøkkelienstorlås.Langsomtogknirkende gikkloftsdøraopp,ogetlangtlysstreiffaltinnirommet.Bastiansmøg seginn;såsvingtedøraknirkendeigjenogslomotkarmen.Hanstakk endigernøkkelinnilåsenfrainnsidenogvredom.Forsikkerhets skyldskjøvhanogsådenkraftigeslåenfor,ogsåtrakkhanetlettelsens sukk.Nåvardetsågodtsomumuligåfinneham.Ingenvillekomme pååleteetterhamher.Detvarbareytterstsjeldenatnoenkomhit opp,detvisstehantemmeligsikkert,ogselvomnoentilfeldigvisskulle haetærendpåloftetidagellerimorgen,såvillevedkommendefinne dørastengt.Ognøkkelenvarborte.Ogomdelikevelskulleprøveå
fåoppdørapåenellerannenmåte,villeBastianfånoktidpåsegtil åstikkesegvekkialtskrotetheroppe.
Littetterlittventeøynenehanssegtilhalvmørket.Hanvarkjent herfrafør.Forethalvtårsidenhaddevaktmesterenkommandertham tilåværemedogbæreenstorvaskekurvfullavgamleskjemaerog papireropppåloftet.Dengangenhaddehanogsåmerketseghvor nøkkelentilloftsdøravaroppbevart:ietliteveggskapsomhangoppe pådenøverstetrappeavsatsen.Etterpåhaddehanikketenktmerover det,mennåhaddedetdukketoppihukommelsenhansigjen.
Bastianmerketathanfrøs;jakkavarjogjennomvåt,ogdetvarganske kaldtheroppe.Nåmåttehanseåfinnesegenplasshvorhankunne innretteseglittbehagelig.Nåraltkomtilalt,måttehanregnemedå væretemmeliglengeheroppe.Hvorlenge–dethaddehanikkeriktig tenktoverennå,hellerikkeathanganskesnartvilleblibådesultenog tørst.
Hangikklittogsåsegom.
Altslagsgammeltskrammelvarstuetrundtomkring.Detvarreoler fulleavgamleringpermerogpapirersomvarblittoverflødigeforlenge siden.Skolepultermedlokkenefulleavblekklattervarstabletoppå hverandre,ogpåetstativhangetdusinfilleteogutrangertekartruller.Noenveggtavlerstoogslappmalingenistoreflak,mensdelente segmotetparrustnekakkelovnerfragamledager.Ogdetvarkassertegymnastikkapparater,somforeksempelenbukkhvorlærtrekket varsåslittatpolstringenstakkut,istykkerrevnemedisinballerogen stabelgamle,flekketeturnmatter.Viderefantesendelutstoppetedyr somvarhalvveisoppspistavmøll,deriblantenstorugle,enkongeørn ogenrev.Ogellersvardetallemuligerariteter,somspruknekolber ogglassfrakjemisalen,endynamo,etmenneskeskjelettsomhangpå enslagsstumtjener,ogflerekisterogeskerfulleavgamlepapirerog skolebøker.EtteråhafundertlittframogtilbakebestemteBastianseg foråslåsegnedpåstabelenavturnmatter.Nårhanstraktesegutpå dem,vardetnestensomåliggepåensofa.Hansleptedembortunder takvinduet,hvordetvarmestlys.Derlådetogsåstuetsammennoen gråmilitærtepper.Devarheltnedstøveteogfillete,menfulltbrukbare. Bastiantrakkdemborttilseg.Nåtokhanavsegdenvåtejakkaog
hengtedenoppvedsidenavbeinrangletpåstumtjeneren.Knokkelmannensvingtelittframogtilbake,menBastianvarikkereddforham. Kanskjevardetfordihanvarvantmedsliketinghjemmefra.Degjennombløtestøvlenetrakkhanogsåavseg,ogibarestrømpelestensatte hansegnedpåmattenemedbeinaoverkorsogmedetpargråtepper overskuldrenesomenindianer.Vedsidenavhamlåskoleveska–og denkobberfargeteboka.
Hantenktepåatdeandresattoghaddetimeakkuratnå,nedei klasserommet.Kanskjedemåtteskrivestilometellerannetdødskjedeligemne.
Bastiankikketpåboka.
«Jegskullegjernehavisst,»sahantilsegselv,«hvasomegentlig foregårienboknårdenerlukket.Deternaturligvisbarebokstaver derinne,somertryktpåpapir,menlikevel–etellerannetmåjoforegå,fornårjegslårdenopp,såkommerdetjoplutseligtilsyneenhel historie.Deterpersonerderinnesomjegikkekjennerennå,ogdeter eventyrogheltedåderogkamper–ogrettsomdeterblåserdetopp frykteligestormerutepåhavet,ellerenkommertilfremmedelandog byer.Altdetteerjopåenellerannenmåteinneiboka.Enmålesedet foråopplevedet,deterklart.Menderinnefinnesdetjoalleredefra førav.Jegskullegjernehavissthvordan?»
Ogplutseligblehannestenhøytidsstemt.
Hangrepboka,satteseggodttilrette,sloopppåførstesideogbegynteålese: