Skip to main content

Max Porter Sorg er den greia med fjær

Page 1


SORGERDENGREIAMEDFJÆR

Sorgerdengreia medfjær

OversattavArneRuste

MaxPorter

Originalenstittel: Griefisthethingwithfeathers OversattavArneRuste

Allrightsreseved

©MaxPorter,2015

Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2017

ISBN978-82-02-52274-2

1.utgave,1.opplag2017

Omslagsdesign:Faber Omslagsillustrasjon:EleanorCrow Sats:Type-itAS,Trondheim2017 Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017

Satti10/16pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8.

InnkjøptavKulturrådet.

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekning deterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor, interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

DELEN ETSTREIFAVNATT

GUTTER

Deterenfjærpåputami.

Putererlagetavfjær,leggdegogsov.

Deterenstor,svartfjær.

Komogsovisengami.

Deterenfjærpåputadiogså.

Kanviikkelafjærværefjærog sovepågolvet.

Fireellerfemdageretterathundøde,sattjegalenei stuaoglurtepåhvajegskullegjøre.Subbetrundtog ventetpåatsjokketskullegåover,ventetpåatenslags strukturertfølelseskullebryteutavdetgjennomførte falskspilletidagenemine.Jegføltemeguttværet, tom.Barnasov.Jegdrakk.Jegrøykterullingsutav vinduet.Jegfølteatdenviktigstekonsekvensavat hunerbortekanskjevilleværeatjegforalltidskulle blidenneorganisatoren,dennelisteførendekremmer avtakknemlighetsklisjeer,maskinmessigarkitektav rutinerforsmåbarnutenmamma.Sorgenføltes firedimensjonal,abstrakt,noejegbarevarfjernt fortroligmed.Jegvarkald.

Vennerogfamiliesomstadighaddehengtrundtog værtsnille,haddegåtthjemtilsineegneliv.Nårbarna gikktilsengshaddeleiligheteningenmening,ingenting varibevegelse.

Dørklokkaringteogjegmannetmegoppformer vennlighet.Endaenlasagne,bøker,enklem,små krukkermedferdigmattilguttene.Selvfølgeligvar

jegblittekspertpåadferdentilhvileløstsørgende. Åværeiepisenteretgarantererenbemerkelsesverdig antropologiskoppmerksomhetpåalleandre;desomer overveldet,dehalvhjertetmedfølende,de ingenting-så-langt,desombareblirværende,denye bestevennenehennes,mine,guttenes.Folkjeg fremdelesikkeharenhelsikespeilingpåhvemer.

JegkjentemegsomJordenidetfantastiskebildetav planetenomgittavettyktbelteavromsøppel.Jeg føltedetmåttegåårførkjededrømmenemedandre folksfremføringavklagesangerformindødekone villetynnesutsåpassatjegfikksedetblanke,svarte himmelrommetigjen,ogselvfølgelig–detsierseg selv–gavsliketankermegskyldfølelse.Men,tenktejeg iselvforsvar,alterforandret,oghunerborte,ogjeg kantenkehvajegvil.Hunvillehabifalt,forvivaralltid overanalytiske,kyniske,antageligillojale,tvilrådige.

Dødsfiksertegravølkjerringermedvennligehensikter. Hyklere.Venner. Detringteigjen.

Jegklatretdenteppelagtetrappanedtildenkjølige gangenogåpnetytterdøra.

Dervardetikkenoegatelys,ingensøppeldunkereller brostein.Ingenskikkelseellerlys,ingenformidethele tatt,bareendunst.

Detvaretblaffogetsusogjegblesmekkettilbake tildørstokken.Entreenvarbekmørkogiskaldogjeg tenkte,’Hvaslagsverdenerdette,atjegikveldblir ranetimittegethjem?’Ogsåtenktejeg,’Santåsi, spillerdetnoenrolle?’Jegtenkte,’Værsåsnill,vekk ikkeguttene,detrengeråsove.Jeggirderehvereneste pennyjeghar,baredereikkevekkerguttene.’

Jegåpnetøynene,ogdetvarfremdelesmørkt,ogalt sammenraslet,suste.

Fjær.

Detvarenmektigluktavråte,ensøtlig,lodden stankavikkelengerspiseligmat,ogmyr,oglær,og gjær.

Fjærmellomfingrene,iøynene,imunnen,undermeg enhengekøyeavfjærsomløftetmegenfotoppover detflislagtegolvet.

Ettskinnendeknallsvartøye,såstortsomfjesetmitt, blunketlangsomtienlæraktigrynketøyehuleogbulte utfraenfotballstortestikkel.

SHHHHHHHHHHHHHHHHHH.

Ogdetteerhvahansa:

Jegforlaterdegikkeførduikkelengertrengermeg.

Settmegned,sajeg.

Ikkeførdusierhallo.

Sett.Meg.Ned,harketjeg,ogpissetmittvarmet vingerotenhans.

Duerpissredd.Baresihallo.

Sidetskikkelig.

Hallo.

Jeggavetter,resignerte,ogønsketatkonamiikkevar død.Jegønsketatjegikkelåvettskremtifavnentil enkjempefuglhjemmeigangen.Jegønsketatjegikke haddeblittbesattavdennegreiaakkuratdamittlivs størstetragedieinntraff.Dettevarfaktiskelengsler.Det varbittertvidunderlig.Jegfikkenslagsoppklaring.

Hallo,Kråke,sajeg.Fintendeligåmøtedeg.

* Oghanvarborte.

Forførstegangpådagevissovjeg.Jegdrømteom ettermiddageriskogen.

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Max Porter Sorg er den greia med fjær by Cappelen Damm AS - Issuu