Somtidengår
Somtidengår
OversattavElsaFrogner
MaryHigginsClark
Originalenstittel: AsTimeGoesBy OversattavElsaFrogner
Copyright©2016byNoraDurkinEnterprises,Inc.
PublishedbyarrangementwithUlfTöregårdAgencyAB
OriginalPublisher:Simon&Schuster,Inc.
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2017
ISBN978-82-02-53725-8
1.utgave,1.opplag2017
Sats:Type-itAS,Trondheim2016
Trykkoginnbinding:ScandbookUAB,Litauen2017
Satti10/12pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Tildenygifte,dr.JamesogCourtneyClarkMorrison, ikjærlighet
Prolog
Barnetsførsteskrikvarsågjennomtrengendeatdeto pareneutenforfødestuentiljordmoren,CoraBanks,gispethøyt.JamesogJenniferWrightsøynelysteoppiglede, mensdetvarlettelseogresignasjonsompregetansiktene tilRoseogMartinRyan,foreldrenetildensyttenårgamle jentasomnettopphaddefødt.
Detoparenekjentehverandrebaresomhenholdsvis ekteparetSmithogekteparetJones,ogingenavdemhadde noeønskeomåvitehvemdetandreparetivirkeligheten var.Ifemtenlangeminutterstodefortsattivrigogventet pååfåsedetnyfødtebarnet.
Detvarensøvnigbabypådrøyetrekilo,medkrølleteog svarthårsomstoikontrasttildenlysehuden.Daøynene blunketogåpnetseg,vardestoreogmørkebrune.IdetJenniferWrightstraktesegfremforåtahenne,smiltejordmoren.«Jegtrorviharetlitemellomværendehersommå avsluttesførst,»antydethun.
JamesWrightåpnetdenlillesekkenhanbarmedseg. «Sekstitusendollar,»sahan.«Tellpengene.»
Morentildetnyfødtebarnetvarblittbeskrevetfordem somensyttenårgammeljentesomvarblittgravidetter skoleballetsommarkerteavslutningenpåvideregående skole.Dettevarholdtskjultforalle.Foreldrenefortalte familieogvennerathunvaraltforungtilåreisevekkog begynnepåcollege,ogderforskullehunarbeideetårstid fortanteniklesbutikkenhennesiMilwaukee.Denattenår gamleguttensomvarfartilbarnet,haddebegyntpåcollege utenåanenoeomsvangerskapet.
«Førtitusendollartilcollegeutdannelsefordennybakte
moren,»kunngjordeCoramenshunteltepengeneograkte beløpettildenungemorensforeldre.Detykkearmene haddefortsattetgodttakomdenlille.Huntilføydeikkeat restbeløpetpåtjuetusendollartilfalthenneselvsombetalingforåhatattimotbabyen.
Besteforeldrenetildennyfødtevartausedadetok imotpengene,menJenniferWrightstraktelengtendefrem armeneoghvisket:«Jegersålykkelig.»
«Jegskalregistrerefødselenideresnavn,»saCora.Smiletvargledeløstoggjordeikkenoeforåforskjønnedet ordinæreansiktetmedrundekinn.Selvomhunbarevar førtiår,gjordeuttrykketathunvirketminsttiåreldre.
Hunsnuddesegmotforeldrenetildenungemoren.«La hennesoveinoentimertil,såkanderetahennemedhjem.»
Innepåfødestuenstrevdedensyttenårgamlejentamed åristeavsegettervirkningeneavdetberoligendemiddeletsomhunvarblittsårikeligforsyntmed.Brystenekjentessomdesvulmetetterfølelsenavåholdebabyendealler førsteøyeblikkeneetterfødselen.Jegvilhahenne,vilha henne!varordenesomskrektaustihenne.Ikkegibort babyenmin.Jegskalfinneenutveislikatjegkantahånd omhenne…
Totimersenerelåhunsammenkrøpetibaksetetpåfamiliensbil,påveitiletmotellinærheten.
NestemorgensatthunalenepåetflymedkursforMilwaukee.
«Ognådensedvanligeavdelingenmedreklamesnutter,» hvisketDelaneyWrighttilkollegaen,somogsåvarankermannpåWRLsettermiddagsnyheterklokken18:00.«Og hverenesteénavdemsåfascinerende.»
«Mendesørgerforatvifårutbetaltlønningenevåre,» påminnetDonBrownhennesmilende.
«Ja,gudskjelovgjørdedet,»saDelaneymuntertsamtidigsomhungløttetinnispeiletforåsjekkeutseendet.
Hunhaddeenfølelseavatdendyprødeblusenpåklederskenhaddevalgttilhenne,varlittforsterkifargenmot denblekehuden,mendenpassetgreittildetskulderlange, svartehåret.OgIris,sminkøsenhunlikteallerbest,hadde gjortengodjobbdahunfremhevetdemørkebruneøynene ogdelangeøyenvippene.
Programlederenbegyntenedtellingen.«Ti,ni…tre, to…»Dahansa«en»,begynteDelaneyålese.«Imorgentidligvilmanbegynneåvelgeutjurymedlemmeri forbindelsemedrettssakenmotdenførtitreårgamletidligerelærerenivideregående,BetsyGrant.Sakenvilbli holdtitinghusetiBergenCounty,Hackensack,NewJersey. Grantertiltaltformordetpåsinvelståendeektemann,dr. EdwardGrant,sompåtidspunktetforsindødvarfemtiåtte årgammel.HanledavAlzheimerssykdom,somrammet menshanennåvarrelativtung.Hunharheletidenerklært seguskyldig.AktorhevderatBetsyGrantvarleiavåvente påatektemannenskulledø.Hunoghanssønnerbegge arvingertilboet,somsiesåværeanslåtttilenverdiavmer ennfemtenmillionerdollar.»
«Ognåovertilenlangtlykkeligerehistorie,»begynte
DonBrown.«Detteerennyhetavdentypenvifrydeross overåpresentere.»Opptaketbegynteådukkeopppåskjermen.Detdreidesegomgjenforeningenmellomentrettiår gammelmannoghansbiologiskemor.«Iheletiårharvi beggeprøvdåfinnehverandre,»saMatthewTrainorsmilende.«Detføltesnestensomomhunroptepåmeg.Jeg trengte åfinnehenne.»
Armenhanslårundtenkraftigkvinneifemtiårene.Det naturligbølgetehåretfaltmyktrundtdethyggeligeansiktethennes,ogdenøttebruneøyneneskinteavtårenehun såvidtklarteåholdetilbake.«Jegvarnittenårdajeg fikkCharles.»Huntiddeogkikketopppåsønnen.«ItankenekaltejeghambestandigCharles.Påfødselsdagenhans kjøptejegleker,somjeggatilenveldedighetsorganisasjon forbarn.»Medskjelvendestemmetilføydehun:«Jegliker navnetadoptivforeldrenegaham.Matthewbetyr‘gavefra Gud’.»
Idetinnslagetnærmetsegslutten,saMatthew:«Sålangt tilbakesomjegkanhuske,harjeghattetbehovimeg.Jeg måttevitehvemdebiologiskeforeldreneminevar,særlig mor.»
Dahangahenneenskikkeligbjørneklem,begynteDoris Murrayågråte.«Deterumuligåforklarehvorinderligjeg harsavnetsønnenmin.»
«Hjertevarmendehistorie,ikkesant,Delaney?»spurte DonBrown.
Delaneyklartebareånikke,forhunvissteatklumpeni halsenholdtpååløsesegoppienflomavtårer.
Donventetetparsekunderpåsvarethennes,ogdetvar etforbausetuttrykkiansiktethansdahansa:«Laossnå høreogsehvameteorologenvår,BenStevens,haråfortelle.»
Daprogrammetvarslutt,saDelaney:«Jegbersåmye omunnskyldning,menjegblesårørtavdenhistorienat jegikkevågetåstolepåmegselv.Jegvarsåreddforatjeg skullebegynneågråte,akkuratsommoren.»
«Vel,laossseomdefortsatterpåtalefotmedhverandre
omethalvtårstid,»saDonogskjøvstolentilbake.«Daer viferdigeforikveld.»
Istudioetvedsidenavkunnedegjennomglassveggense atriksnyhetenesankermann,RichardKramer,varpåluften.DelaneyvarklaroveratDonvardennærmestetilå overtanårKramerblepensjonist.Hunreisteseg,forlotstudioet,stakkinnomkontoretogskiftetfradenblårødeblusentilenyogatopp.Hunhaddestiltoppfordetvanlige nyhetsankeret,StephanieLewis,somhadderingtoggitt beskjedomathunvarsyk.Delaneyvarspesieltgladforat detvarhunsomskulledekkerettssakenmotBetsyGrant. Denkommertilåblifascinerende,tenktehun.
Hunsnappettilsegskuldervesken,besvarteflere«visees imorgen,Delaney»,ogsågikkhunbortovernoenlange korridorerførhunendeligstoutepåColumbusCircle.
Uansetthvormyehunsatteprispåsommeren,innsåhun atnåvarhunmerennmodenforhøsten.EtterLabour DayerdetsomomManhattanblirekstrafullavliv,tenkte hun,mensåblehunklaroverathunbareprøvdeåavlede segselvfradetsomplagethenne.Innslagetomadopsjonen haddesmadretdeveggenehunalltidhaddeprøvdåbygge rundtseg,slikatikkedetsammeemnetskullehjemsøke henneendaengang.
Hunmåttefinnesinbiologiskemor.JamesogJennifer Wrighthaddeadopterthennedahunbarevarnoentimer gammel,ogdetvarderesnavnsomstopåfødselsattesten hennes.Enjordmorhaddetattimothenne,ogkvinnensom haddeordnetmedadopsjonen,vardød.Detfantesingen sporsomkunnefortellehvemjordmorenvar.FødselenhennesvarblittregistrertiPhiladelphia.
Dethelevartilsynelatendeenblindgate,menhunvisste athunvariferdmedåtaenavgjørelse.Hunhaddehørtom enpensjonertetterforskersomhaddespesialisertsegpåå finneutavtilsynelatendesporløsesakersomhennes.Delaneyvarsåhensunketitankerathunbegyntepådenhalvannenkilometerlangespaserturenhjemnestenutenåense athunpasserteFifthAvenue.
Ved54thStreetdreidehunøstover.Leilighetenhennes låienavdeeldrebygningene,likevedsidenavdenGreta Garbo–denlegendariskeskuespillerenfra1930-årene–en ganghaddeboddi.GretaGarbosberømteuttalelseomat hun«ønsketåværealene»,seilteoftegjennomhodetpå Delaneymotsluttenavensærlighektiskdagistudio.
Denalltidsmilendedørvakten,Danny,åpnetdørenfor henne.Leilighetenhenneshaddetrestorerom,menkunne likevelikkesammenlignesmedbarndomshjemmet,det storeogvakrehusetiOysterBay,LongIsland.Hunslapp nedskuldervesken,tokenPerrierutavkjøleskapet,labeina påenfotskammelogslosegnediyndlingsstolen.
Påbordettversoverrommetvardetetstortfamiliebilde, somvartattdahunvartreårgammel.Hunsattpåmorens fang,vedsidenavfaren.Detrebrødrenestopårekkeog radbakdem.Detsvarte,krølletehåretogdemørkebrune øyneneformeligsprattutfradetsåkaltefamiliebildet.De andrehaddediversenyanseravrødblondthår,ogfargenpå øynenevariertefralyseblåtttilnøttebrunt.
Minnetstoklartforhenne.Denførstegangenhunsåbildet,varhunbegyntågråte.«Hvorforserjegikkeutsom dere?»haddehunjamret.Davardethunvarblittfortaltathunvaradoptert.Ikkesagtrettutsomdette;foreldrenehaddeforklarttreåringensombestdekunneatde haddeønsketsegsåveldigenlitenjente,ogathunvar blittendelavfamiliendereslikeetterathunkomtilverden.
IOysterBayvardetsåsentsomiforrigemånedblitt holdtenstorfamiliesammenkomstianledningavmorens syttifemårsdag.JimkomfraCleveland,LarryfraSanFranciscoogRichardfraChicago.Allekomsammenmedsine respektivekonerogbarn.Dethaddeværtettversgjennom triveliggjensyn.MorenogfarenskulleflyttetilFlorida.De haddegittbortdemøblenedeikketrengte,ogbedtDelaneyogbrødrenehennesomåvelgesegdetdeønsket.Selv haddehuntattnoenmindremøblersompassetileiligheten.
Igjensåhunpåfamiliebildet,ogtenktesegdenmoren hunaldrihaddekjent.Lignerjegdeg?undrethun.
Telefonengalydfraseg.Delaneyhevetetoppgittblikki retningavhimmelen,mensåfikkhunsehvemsomringte. DetvarCarlFerro,produsentenavprogrammetsomgikk avstabelenklokkensekshverettermiddag.Stemmenhans varbegeistret.«Stephaniebestemtesegforåtajobbeni NOWNews,ogvierhenrykteallesammen.Hunholdt virkeligpååbliet mektig »–hantiddeetøyeblikk,før hanfortsatte–«irritasjonsmoment.Hungikkomkringmed denfeilaktigeoppfatningenathunvisstemerennKathleen.»KathleenGerardvarnyhetsavdelingenssjefprodusent.«Oppsigelsenhennesblirinnlevertimorgentidlig,og nåerduvårnyesidekommentator,somskaljobbeitospann medDonBrown.Gratulerermedjobben!»
Delaneygispet.«Jegerabsolutthenrykt,Carl!Hvaannet kanjegsi?»Såtilføydehun:«Detenestejegbeklager,erat jegikkefårdekkeGrant-saken.»
«Denvilvigjerneatdubeholder.Vilarandreankere rotereogfylletomrommettiletteratrettssakenerover.Du erenstorartetreporter,ogenrettssakavdennetypener absoluttidingate.»
«Bedreenndettekandetikkebli.Tusentakk,»saDelaney.
Menidethunlapårøret,fikkhunenbråoguventetfølelseavuro.Dengamlebarnepikenhennes,Bridget O’Keefe,haddehattetuttrykksomlødomtrentslik:Når tingserutsomdeerforgodetilåværesanne,erdetgjerne bråkivente.
«Jegtrengervirkeligetnyttprosjekt,Willy,»saAlvirah.De sattogspistefrokostileiligheteniCentralParkSouth.Nå vardebegyntpåkaffekoppnummerto,noesomvartidspunktetdaAlvirahlikteåsmåprate.Detvarogsåpådenne tidenatWillyhaddegjortsegferdigmedlesingenav Post fremtilsportssidene,somhanvarivrigetteråkasteseg over.
Medetresignertsukklahanfrasegavisenogkikketover bordetpåsinkjærehustrugjennomførtitreår.Denhvite hårmanken,detværbitteansiktetogdeintenstblåøynene minneteldrevenneromTipO’Neill,denlegendariskeformanneniRepresentanteneshus.
«Jegerklaroveratduharbegyntåføledegrastløs,vennenmin,»sahantrøstende.
«Detharjeg,»medgaAlvirahogstraktesegetterenda enkakeskive.«Detharsimpelthenikkeværtnokågjørei detsiste.Ja,jegfrydetmegvirkeligoverelvecruisetpåSeinen.Hvemvilleikkedet?OgoveråsestedetdervanGogh boddedesistemånedeneavsittliv.Jegsatteenormtprispå det.Mennåerdethyggeligåværehjemme.»
Hunkastetetblikkutavvinduetforåbeundreutsikten motCentralPark.«Erviikkeheldigesomfårværeher?»sa hun.«TenkhvilkenforskjellfraleilighetenvihaddeiAstoria.Dervardetikkeengangvindupåkjøkkenet.»
Willyhusketdetbaresåaltforgodt.Forseksårsiden haddehanværtrørlegger,ogAlvirahjobbetsomvaskehjelp.Desattisingamleleilighet,ogAlvirahvarsåsliteni beinaathunhaddeplantetføttenenediepsomsaltogvarmt vann.SåblelottotalleneannonsertpåTV.Hanhaddemåt-
tetlesekupongenderestogangerførhanskjønteatde haddevunnetførtimillionerdollar.
Dehaddetattimotpengenemedårligeutbetalinger,og spartebestandighalvpartenavdem.Dehaddekjøptdenne leiligheteniCentralParkSouth,menbeholdtdendehadde iAstoria,itilfellestatengikkkonkursogikkekunnefortsettemedutbetalingene.
Såhadderedaktørenfor DailyStandard intervjuetAlvirah.Hunfortaltehamathunalltidhaddehattlysttilåreise tilCypressPointSpaiCalifornia,oghanbahenneskrive omsineopplevelserder.Detvarhansomgahenneensolskinnsbrosjemedenskjultmikrofon,slikathunkunneta oppsamtaler.Redaktørenforklarteatdetvilleværetilhjelp forhennenårhunskrevartikkelen.Istedenhaddedenhjulpethennetilåavsløreidentitetentilenmordersomogså befantsegpåkurbadet.Vedhjelpavdennemikrofonen haddeAlvirahsenereløstflereforbrytelser.
«OgsåglederjegmegtilåsnakkemedDelaneyimorgenkveld,»saAlvirahnå.«Såheldighunersomfårdekke sakenmotBetsyGrant.»
«VardetikkedenneBetsyGrantsommyrdetmannen sin?»spurteWilly.
«Nei,Willy.Deterhunsomer anklaget foråhamyrdet ektemannen,»korrigerteAlvirahham.
«Tja,etterdetlillejegharlestomdet,virkersakenhelt opplagt,»kommenterteWilly.
«Heltenig,»svarteAlvirahstraks.«Mensomalltiderjeg villigtilåhaetåpentsinn…»
Willysmilte.«Daerdetbestdu’åpner’degfordetfaktumathunerskyldig.»
Innepåkjøkkenetidentiromsstoreluksusleilighetentoog enhalvmilunna,iAlpine,NewJersey,lagetBetsyGrant segenkaffekoppnummertomenshunstirrettenksomtut avvinduet.Heltubevisstmerkethunsegattegnenepåtidligeseptemberdageravmerketsegidetgylneløvetpåalmetrærne.
Destorepanoramavinduenefikkdegtilåføleat«duer ettmednaturen»,somdenoverivrigeeiendomsmegleren haddeuttryktsegdahanvistedemdettehusetfortolvår siden.
Etterendaensøvnløsnattstonettoppdetteminnet lysendeklartforhenne,akkuratsomminnetomvarmeni Tedsøynedahansåpåhenneforåvurderehvordanhun reagerte.Hunkunnealleredeseathanønsketåkjøpehuset, ogvardetegentlignoedermanikkekunnelike?spurtehun segselv.Jegvarsåforelsketihamatuansetthvilkethushan villeha,vardetheltgreitformeg.Jegmislikteatdentidligereeierenvarvilligtilåselgemedprisavslagfordifirmaet hansvariferdmedågåbankerott.Jeglikteikkeåtenkepå atviprofittertepåenannensulykke.Mendette er etvakkerthus,tenktehun.
Medkaffekoppenihåndengikkhunoppiannenetasje.EtteratTeddøde,varhunigjenbegyntåsoveihusets størstesoverom.Hungikkgjennomstuen,derdehaddetilbraktsåmangegodetimersammen.Omhøstenogvinterenhaddedeoftefyrtoppipeisenderinne,ogsettpået TV-programdebeggesatteprispå.Ellerdesattsimpelthen bareogleste.
DenbråstartenpåAlzheimerssykdomdaTedbarevar
femtienårgammel,haddeværtenuventettragedie.Etter hverthaddedebarrikaderttrappenslikathanikkekunne bøyesegfarliglangtoverrekkverket,ogdehaddegjortom biblioteketiførsteetasjetiletsoveromforham.Ibegynnelsenhaddehunsovetpådetlillearbeidsrommetvedsidenav, mendetterommethaddesidenblittoverlatttildenprivate pleierskensomhaddejobbetheltidhosdem.Såflyttethun tilgjesterommetmedtilhørendebadvedsidenavkjøkkenet iførsteetasje.
SliketankervardetsomseilterundtiBetsysbevissthetda hunsattekoppenfrasegpåtoalettkommodenpåbadetog skruddepådusjen.
Advokatenhennes,RobertMaynard,varventetiløpet aventimestid.Jegvetikkehvorforhankommer,tenkte Betsymedetstikkavmotvilje.Jegvetalleredehvahan kommertilåsi.Jegvetaltjegkanforvente.Dahuntok avsegmorgenkåpenognattkjolen,tenktehunpådetgrufulleøyeblikketdaMaynardhaddeinformerthenneomat storjuryenhaddetiltalthenneformord.Fotoetsomskulle innipolitietsregister,fingeravtrykkenesombletatt,tiltalen,kausjonen–altdettevarminnebildersomplagethenne hverenestedag,uansetthvorhardthunprøvdeåskyvedem fraseg.
Hundusjet,festetdetlange,lysebrunehåretmedenkam, strøkmaskarapåøyenvippeneoggamunnenenforsiktig omgangmedleppestiften.Fraskapetvalgtehunenlangermet,jaktgrønnbluseitynnullogmørkebrunelangbukser.Hunvarsluttetmedåklesegisvartforfiremåneder siden,daenavspaltistenehaddekommentertatkvinnen somvaranklagetforåhamyrdetEdwardGrant,paraderte omkringisørgeantrekk.Menmørkefargergikkhunmed, ogsåhjemme.
Hunsåsegomkringførhunforlotrommet.Detvarblitt envane.NoengangerhaddeTediløpetavnattenklartå klatreoverdenlåstegrindennederstitrappen,ogkommet segopphit.
Nårdettehendte,vardetlettåsedet,fordavarhver
skuffiallekommoderognattbordblitttømt.Detvarsom omhanletteetternoe,tenkteBetsynå.Mendetvarlettfor henneogCarmen,hushjelpensomvarderhverdag,ålegge altpåplassigjen.Detenestesomgjordevondt,varvisshetenomathanpåetellerannetvishaddehusketnummeret tilsafeniskapet,ogfjernetdetvakresmaragd-ogdiamantarmbåndethanhaddegitthennepåderesettårsbryllupsdag.MenhunhåpetfortsattathunellerCarmenvillefinne det,skjøntdetkunnejoværeatTedhaddekastetdetisøppelkvernen.
Hunvarfristettilåresengen,menvissteatCarmenvar ventethvertøyeblikksomhelst.«Lameggjøredet,miss Betsy.Deterderforjegerher,»sahunalltid.Menaltformangeårmedmorensdaglige,uopphørligepussingog gnikkingogstøvsuginghaddegjortdetumuligforhenneå lasåmyesomenkoppståigjenioppvaskkummen.Forikke åsnakkeomålamorgenkåpenliggeogslengepåenstol. MedetubevisstsukkgikkBetsynedisammeøyeblikk somCarmenlåsteseginn.Enhalvtimeseneresangdeti dørklokken,enlydsomfortalteatRobertMaynard,advokat,stoutenforinngangsdøren.
AlanGrant,sønnentilavdødeEdward«Ted»Grant,satte øyneneisintidligerekone,Carly,ogprøvdeåskjuledet brennendesinnethanfølte.Denfireårigesønnenogdento årgamledatterenhaddepåuforklarligvismerketfiendskapensomlåiluften,oghaddepiltinnpåsoverommetforå kommesegunna.
Carlypekteetterdem.«Vilduvennligstfortellemeg hvordanjegskalklareågidemtakoverhodethvisjegblir kastetutherfra?»Stemmenvarsintogaggressiv.
Hunvardanser,menkarrierenpåBroadwayhaddefått enbråsluttdahunblealvorligskadetetterenstyggpåkjørselderbilistenvalgteåstikkeav.Detabsoluttnydelige ansiktethennesvistenåtydeligetegnpåstressetsomvar forårsaketavryggsmertenesomkomietterkantavulykken.Forikkeåsnakkeomdeøkonomiskebekymringene somvarendelavdendagligetilværelsen.
Hennestidligereektemannhaddeikkenoesvar.Sintog opprørskhevethanstemmen,ogsåfrestehan:«Hørher, duvetatstraksdennerettssakenerover,vilpengenefra farsdødsboblifrigitt.DeteringentvilomatBetsyhavnerifengsel,noesomogsåbetyratdenhalvpartenavboet somhangatilhenne,ogsåvilblioverlatttilmeg.Duhar noenrikevenner.Siatdeskallånedegpenger.Betalrente tildem.»
Hanstakkhåndennedilommen,tokutlommebokenog slengteetkredittkortpåbordet.«Detteburdeholde.FotograferingenavdehuseneiAtlantasørgerfordet.Brukdette kortettilmatvarer,såskaljegordnemedhusleiendentrettiende.»
Utenåbrysegomåtafarvelmedbarnaspankulertehan utavdenfireværelsesstoreleilighetenpåWest89thStreet påManhattan,forlotbygningenoggikkmedraskeskritt nedmotsentrum.
Alanvartrettifemårogsværtliksinavdødefar,etfaktumsomofteblenevntimedia.Hanvarcirka1,85meter høy,hadderødbrunthårognøttebruneøyne,ogsåakkuratutsomdenprivilegertemannenhanvar–ensomhadde tatteksamenvedetprestisjetungtuniversitet,ogvarvokst oppmedensølvskjeimunnen.
AltvarBetsysskyld,tenktehan.HunogAlanhaddestått hverandresånær,mensåhaddehunanmodetfarenomå holdeoppmedåskriveutsjekkertilhamhverganghan haddeetproblem,ogistedengihametårligogakseptabelt underhold.«Alanerenfremragendefotograf,»haddehun påpekt.«Hvishankonsentrertesegmindreomåværeen playboyitoppsjiktetogistedenroetseglittned,kunnehan tjeneriktiggodt.»
Davardetfarenhaddesluttetåbetaleregningenehans, ogistedenskrevetutensjekkpåhundretusendollarved juletiderhvertår.Detvarlangtfranoktilåholdehamøkonomiskflytende,hansomhaddeenekskoneogtobarn, plussentiårgammelsønnmedentidligerekjæreste.
Menshangikk,kjentehanhvordansinnetbegynteå blekne.Detvarbareetspørsmålomtid,forsikrethanseg selv.Detfantesingenmulighetforatenjuryvilleslippe Betsyavkroken.Detbleendaverreforhennedadetkom fremathuniallhemmelighethaddehattkontaktmeden ellerannentypeiheletoårførfarendøde.MedenvissprofessorPeterBenson,somvarlederenforDethumanistiske fakultetvedFranklinUniversityiPhiladelphia.Selvomhan nåvarsliten,komAlantilataltsammenvilleordnesegtil detbeste.Hanvillefåpengene.Betsyvilleikkearvesåmye somenpenny.Hanmåttebareværetålmodig.
Hanhaddeikkehattlysttilåpåtasegjobbenmedvårmotenefordennyedesignerkolleksjonensomdenvitsenav enkjendishaddesparketigang.Mendetvarnødvendig.
IdethanskarovermotCentralParkWestiretningav ColumbusCircle,smiltehanveddetherligeminnetom hvordanfarenhaddeangrepetBetsydenkveldendevar samletietnytteløstforsøkpååfeirefødselsdagentilden dementemannen.«Jegorkerikkemer,»haddehunsagt,og allehaddehørtdet.Ogiløpetavdennattenvarfarenblitt myrdet,medBetsyaleneihuset.
Nårhunblirfunnetskyldig,kanhunikkearve,tenkte han.Derforvilaltfaretterlotseg,blimitt.
Såprøvdehanåskyvefrasegdenuønskedetankenpåat farensskallevarblittsmadretavetkraftigslagmotbakhodet.
Førfrokostplukketdr.ScottCliftonoppmorgenavisenfra trappenisitthjemiRidgewood,NewJersey.Dr.Cliftonvar enstorogrøsligkarpåfemtisjuår,medsolbruntansiktog entettmankemedlysthårsomholdtpååbligrått.Ingen behøvdeåminnehampådetruendeoverskriftenesomsatte igangigjennåsomdagenforrettssakennærmetseg.
Iløpetavtjueårhaddehan,Tedogdr.KentAdamsutvikletenusedvanligvellykketortopediskpraksis.Ogsåfikk Tedbegynnendealzheimerformerennåtteårsiden.Etter dentidhaddehanogKentbruttsamarbeidetoggåtthver sinvei.IKentsfraværhaddeScottskirurgiskepraksisfått enbrånedtur.
Lisakomikkeoftenedforåspisefrokostmedhamfør handropåjobben.Ikkeathunvarnoensyvsover,menhan varalltiduteavhusetsenestklokkenåtteommorgenen. Hantokbarefremdagensfrokostblanding,oglagetkaffe.
Menidagkomhunuventetnedpåkjøkkenet.
«Hvaerdetmeddeg?»spurtehanmutt.
Hunnølte.«Inattlåduigjenogvredogvendtepådeg,» sahun.«OgjeghørteatdunevnteTed.Jegerklaroverat dutenkerpårettssaken.»
«Selvfølgeliggjørjegdet.Jegbeklageratjegforstyrrer søvnenfordeg.»
«Jegmenteikkeåantydeatduforstyrrermeg,jegerbare bekymretfordeg.»Hunblunketvekktårer.«Uansetthva jegsier,glefserdubaretilmeg.»Stemmenvarrolig.
Scottsvarteikke,tenktebareatdettreårgamleekteskapethaddeværtetfeilgrep.
Blekketvarknapttørtpåskilsmissepapirenedahangif-
tetsegmedhenne.Nåhaddehantreungerpåcollege,ogen ekskonesomikkenøltemedåringehamogsiatnåhadde hundetlittstramt,såvillehanhjelpehenne?Selvfølgelig villehandet.Detforstodebegge.
Lisa,somvartjueåryngreennham,haddeværtrepresentantforetfarmasøytiskfirma,oghaddegjortsalgsfremstøtoverforfirmaethans.Vanligvistokhansegikketidtil åsnakkemeddetaljister;denslagsoverlothantilsykepleieren.MenLisahaddehantattsegtidtil.Hunhaddevært enavdeflottesteheiagjengledernefraMidtvesten–hatt etvakkertsmilogenfabelaktigkroppsompassettilsmilet.
Dethanikkehaddetattmediberegningen,varatetter atdenførsteinteressenhaddelagtseg,verkentrengteeller ønskethanhenne.
Mendetsistehanorket,varågjøreetforsøkpååkvitte segmedhenneakkuratnå.Hanvilleikkeatnoenskullefå sjansentilåsenærmerepåfinansenehans.
Hanvilleholdeutmedhennehelttilrettssakenvarover ogsituasjonenroetseg.Hanlurtepåomhunhaddemistankeomnoe.
Lisaholdtenkaffekoppibeggehendene.Detvardenhun haddefåttlagetmedetbildeavhampå,ogmedordene«Jeg elskerdeg,Scott»rabletnedienhvertenkeligvinkel.Det varnoktilådrivehamtilvanvidd.
«Scott,»saLisanølende.
Någråthun.
«Vivetbeggeatdetteekteskapetikkefunker.Harduen affære?»
Hanstirretpåhenne.«Selvfølgeligikke.»
«Jegerikkesikkerpåomjegtrordeg,menjegsyneslikeveldeterbestomviskillerlag.Jeghartenktåkontakteen advokatinesteukeogbegynnepåskilsmisseprosedyren.»
Detkanjegikketillate,tenkteScottvilt.
«Hørpåmeg,Lisa.Jegvetatjegharværtmuttoguoppmerksom,mendetbetyrikkeatjegikkeelskerdeg.Jegvil ikkemistedeg.DeterbaredetatdettemedTedsdødog
siktelsenmotBetsyharvirketveldignegativtinnpåpraksisen.Værsåsnill.»
LisaCliftonmøtteikkeektemannensblikk.Huntrodde hamikke.Hunvarsikkerpåathanhaddenoepågangmed enannen,menhåpetfortsattatdekanskjekunnefinneen løsning.«Erduvilligtilågåtilenekteskapsrådgivermed meg?»
GodeGud,enekteskapsrådgiver,tenkteScott,menså prøvdehanåhøresutsomhanvarbegeistret.«Selvfølgelig, kjæredeg,selvfølgelig.»