Skip to main content

Mary Higgins Clark: Hevnens farge er blå

Page 1


Hevnensfargeerblå

OversattavElsaFrogner

Prolog

Dr.GregMorangafarttiltreårgamleTimmyihusken pålekeplassenpåEastFifteenthStreetpåManhattan,som ikkelåsålangtunnaleiligheten.

«Tominutterigjen,»lohanidethangaguttenendaen dytt,somakkuratvarhardnoktilågjøredenlillevåghalsenavensønntillags,menikkesåhardathanrisikerteat setetvippetovernårhuskennåddehøyestepunkt.Engang forlengesidenhaddehanværtvitnetilnettoppdet.Ingen bleskadet,fordettehaddeværtetsikretbarnesete.Likevel, meddelangearmenesomhørtemedtilenkropppå1,90 meter,varGregalltidsværtpåpasselignårTimmysattien avdissehuskene.Somlegepåakuttmottaketvarhanaltfor godtkjentmeduberegneligeulykker.

Klokkenvarhalvsju,ogkveldsolensendtelangeskyggeroverlekeplassen.Nåvarluftentilogmedbegyntåbli littkjølig,enpåminnelseomatdetvarLabourDaytilhelgen.«Ettminuttigjen!»ropteGregadvarendeogbestemt. FørhantokTimmymedsegtillekeplassen,haddehanvært påvaktitolvtimer,ogsomalltidhaddedetværtabsoluttkaotiskpåakuttmottaket.Tobilerfulleavtenåringer somhaddeprøvdåkjøreforbihverandrepåFirstAvenue, haddekollidertogkrasjet.Utrolignokvaringenblittdrept, mendethaddeendtmedattreungdommerhaddefåttsvært alvorligeskader.

Gregflyttethendenevekkfrahusken.Nåvardetpåtide åladensaktneogstanse.OgdetatTimmyikkeprøvdeseg påennytteløsprotest,betyddeatogsåhanmåtteværemo-

denforådrahjem.Uansettvardetonådeenestesomvar igjenpålekeplassen.

«Doktor!»

Gregsnuddesegogsåenkraftigbyggetkarsomvarmiddelshøyoghaddeetskjerftulletomansiktet.Skytevåpenet hanholdtihånden,siktetrettmothodethans.HeltinstinktivttokGregetlangtskritttilsideforåkommesegsålangt unnaTimmysommulig.«Hørher,jegharlommebokeni bukselommen,»sahanrolig.«Denmådugjerneta.»

«Pappa.»Timmystonefallvarskremt.Hanhaddevridd segisetet,ogstirretrevolvermannenrettinniøynene.

IsittsisteøyeblikkpåjordenprøvdeGregMoran,envelrenommertlegepå34år,elsketektemannogfar,åkasteseg motangriperen,menhaddeingenmulighettilåunnslippe detdødbringendeskuddetsomtraffhamrettipannen.

«PAPPAAAA!»jamretTimmy.

Angriperenløpmotgaten,såstansethanogsnuddeseg. «Sitilmorendinathunerdenneste,Timmy!»roptehan. «Ogsåerdetdintur.»

Skuddetogtrusselensombleroptut,blehørtavMargy Bless,eneldrekvinnesomvarpåveihjemfradeltidsjobbenietbakeriinærheten.Inoenlangesekunderstohunog tokinnoversegmarerittetsomutfoldetseg:denflyktende skikkelsensomsvingteomhjørnetmedvåpenetdinglendei hånden,detskrikendebarnetihusken,densammenkrøkte skikkelsenpåbakken.

Fingreneskalvsåvoldsomtathunfamlettregangerfør hunendeligklarteåslåinnnødnummeret.

Dahunfikksvar,klartehunbareåjamrefrem:«Skynd dere!Skynddere!Hankankommetilbake!Hanskjøten mann,såtruethanbarnet!»

StemmenbleborteidetTimmyhylte:«Blåøyeskjøtpappaenmin…Blåøyeskjøtpappaenmin!»

LaurieMorankikketutavvinduetfrasittkontori21. etasjeiRockefellerCenternummer15.Utsiktenvarned motskøytebanenmidtidetberømteManhattan-komplekset.Detvarenlys,menkaldmarsdag,ogherfrakunnehun senybegynneresomvakletustøttpåskøytenesine,iskarp kontrasttilandresomgledoverisensomgrasiøseballettdansere.

Timmy,denåtteårgamlesønnenhennes,elsketishockey,ogplanlaåbliflinknoktilåspillepålagettilNew YorkRangersinnenhanfylte21år.Lauriesmilteogsåfor segansiktethansnårdeuttrykksfulle,bruneøyneneglitret avfrydmenshansåsegselvsommålvaktifremtidigeRangers-kamper.Nårdentidkommer,vilhanværeprikklik Greg,tenkteLaurie,mensåtokhunsegbevisstsammenog konsentrertesegistedenommappenpåskrivebordet.

Laurievar36årgammel,haddeskulderlangt,honningfargethårogøynesomvarmergrønneennnøttebrune. Skikkelsenvarsmekker,ogdeklassisketrekkeneblottetfor sminke.Hunvarenkvinneavdentypenfolksnuddeseg etterpågaten.«Vakkerogstilig»varentypiskbeskrivelse nårnoenkommenterteutseendethennes.

LaurievarenprisvinnendeprodusentvedFisherBlake Studios,ognåskullehuntilålansereennyTV-serie,en hunhaddehattitankenetilogmedførGregdøde.Menda haddehunlagtvekkplanen,forhunfølteatfolkkunnetro hunhaddefåttideenpågrunnavdetuløstemordetpåham.

Denplanlagteseriendreidesegomåtaforseguløstekri-

minalsaker,menistedenforåbrukeskuespillerevardether snakkomåsamleofrenesvennerogslektningeroghørederesversjonavhvasomvarhendtdaforbrytelsenskjedde. Ognårdetlotseggjøre,skulleselveåstedetforforbrytelsenblibenyttet.Detvaretrisikabeltvågestykke,somlike gjernekunneendemedkaossomsuksess.

Hunvarakkuratkommettilbakefraetmøtemedsjefen,BrettYoung,somhaddeminnethennepåathunhadde svergetpåathunaldriskullekastesegutiendaetrealityshow.«Detoforrigevarkostbarefiaskoer,Laurie,»sahan. «Viharikkerådtilendaen.Ogdetharhellerikkedu,»tilføydehanmegetsigende.

NåsomLaurienippettilkaffenhunhaddetattmedseg framøtetklokkento,tenktehunpådetheftigeargumentet hunhaddebruktforåovertaleham.«Menførduendaen gangminnermegpåhvorleidueravdissereality-seriene, kanjeglovedegatdettevilbliannerledes. Undermistanke harvitenktåkalleserien.Påsidetoimappenjeggadeg, stårdetenlanglisteoveruløstekriminalsaker,plussandre som angivelig bleløst,menhvordetabsoluttkanviseseg atdetvarfeilpersonsommåttegåifengsel.»

Lauriesåsegomkringpåkontoret.Blikketforsterketbeslutningenomikkeåmistedet.Detvarstortnoktilathun haddeplasstilsofaundervinduene,ogenlangbokhylle somvistetidligeresuksesser,vardetogsåplasstil,blant dissepriserhunhaddevunnet,ogfamiliebilder–fordet mesteavTimmyoghennesegenfar.Hunhaddeforlenge sidenkommettilatbildeneavGreghørtehjemmepåsoverommet,ikkeherhvordenødvendigvismåttepåminnealle ogenhveromathunvarenke,ogatmordetpåektemannen aldrivarblittoppklart.

«Lindberg-kidnappingenstårsomnummerénpålisten din,ogdenfantstedforcirka80årsiden.Duharvelikke tenktåaktualiseredenigjen?»haddeBrettspurt.

Lauriefortaltehamatdetvareteksempelpåenforbrytelsesomfolksnakketomigenerasjoner,ikkebare fordidenvarsåfryktinngytende,menogsåfordidetfort-

sattknyttetsegsåmangespørsmåltilsaken.BrunoHauptmann,eninnvandrerfraTysklandsombledømttildøden foråhakidnappetbarnet,varhøystsannsynligmannen somlagetstigensomførteopptilbarnetssoverom.Men hvordanvisstehanatbarnepikengikkogspistemiddag hverkveld,oglotdenlilleguttenværealeneitrekvarter nøyaktigpådentiden?HvordanvissteHauptmanndette –ellerhvemhaddefortalthamdet?

SåfortaltehunBrettomdetuløstemordetpådenene avsenatorCharlesH.Percyseneggedetvillingdøtre.Det hendteibegynnelsenavhansførstekampanjeforåblisenatori1966.Hanblevalgt,menforbrytelsenblealdri oppklart,ogspørsmåleneblehengendeigjen:Haddenoen kommetiskadeforåtalivetavfeilperson?Varsøsteren virkeligdetutpekteofferet?Oghvorforgjøddeikkehunden hvisenfremmedvarkommetinnihuset?

NålenteLauriesegtilbakeistolen.Hunhaddesagttil Brettatpoengetnårmanbegynnerånevneslikesaker,er atalleharenteoriomdem.«Viskalutvikleetreality-show omforbrytelsersomliggercirka20til30årtilbakeitid,der vikanfåsynspunkterfrafolksomstoofferetnær.Ogjeg hardenperfektesakentilførsteshow,nemligEksamensfesten,»haddehunsagt.

DavardetBrettvirkeligbleinteressert,tenkteLaurie. FordihanboddeiWestchesterCounty,visstehanaltom den:For20årsidenvokstefireungekvinneroppsammen iSalemRidge,ogdetoksineeksamenerpåfireforskjelligecollege.Stefarentildeneneavdem,RobertNicholas Powell,holdtenstorslagenfestforalledefirenyutklekkedeakademikerne,enanledninghansimpelthenbarekalte «Eksamensfesten».Detvarsnakkom300gjester,smoking, champagneogkaviar,fyrverkerier,altmankantenkeseg. EtterselskapetovernattetstedatterenogdetreandrevenninneneiPowellshus.OmmorgenenblePowellskone, BetsyBonnerPowell,somvarenpopulær,glamorøssosietetsdamepå42år,funnetkvaltisengen.Forbrytelsenble aldrioppklart.Rob,somPowellblekalt,varnå78årgam-

mel.Hanvarenmannibådefysiskogpsykiskgodform, ogboddefortsattihuset.

Powellgiftetsegaldriomigjen,tenkteLaurie.Hanhadde nyliggittetintervjupå TheO’ReillyFactor,derhanhadde uttaltathanvarvilligtilågjørehvadetskulleværeforåfå oppklartmysterietomkonasdød,oghanvissteatbådestedatterenoghennesvenninnerføltedetsamme,sahan.Alle varsikrepåathvisikkesannhetenkomfrem,villefolklure påomdetvarenav dem somtoklivetavBetsy.

DavardetjegfikkklarsignalfraBrettomåkontaktePowellogdefirekvinneneforåhøreomdekunnetenkeseg ådeltaiprogrammet,tenkteLauriejublende.

NåvardetpåtideådeledegodenyhetenemedGrace ogJerry.Huntoktelefonenogbadetoassistenteneomå kommeinn.Øyeblikketetterfløydørentilkontoretopp.

GraceGarcia,den25årgamleadministrativeassistenten hennes,haddepåsegenkort,rødullkjoleoverleggingsi bomulloghøyeknappestøvler.Detmidjelange,svartehåretvarsamletienknuteogfestetmedenkam.Hårlokker somhaddeløsnetfrakammen,rammetinndethjerteformedeansiktet.Maskaraenvarkanskjeimestelaget,men varpåførtslikbareenekspertkandet,ogfremhevetdelivlige,mørkeøynene.

JerryKleinkomettskrittbakGrace.Hanvarlangogmager,ogslosegnedienavstolenevedskrivebordettilLaurie.Somvanligvarhaniførtgensermedrullekrage.Han hevdetnemligathanhaddetilhensiktåfåsinenesteblådressogsinenestesmokingtilåvareiminst20år,ogLaurietvilteikkepåathanvilleklaredet.Jerryvarnå26år gammel,ogvarbegynthosdemsomsommervikarfortreår siden.Hanhaddevistsegåblienuunnværligproduksjonsassistent.

«Jegskalikkeladereleveispenning,»kunngjordeLaurie.«Brettgaossklarsignal.»

«Detvisstejegathanville!»utbrøtGrace.

«Ogjegforstodetdajegsåuttrykketiansiktetdittidet dukomutavheisen,»påstoJerry.

«Nei,detgjordeduikke.Jegharpokerfjes,»erklærte Laurie.«Greit,detførstejegmågjøre,eråkontakteRobertPowell.Hvishansierjaogjegforstointervjuetriktig, vilstedatterenogdetrevenninnenehennestroligspillepå lagmedoss.»

«Særligettersomdefårgodtbetaltforåsamarbeide,og ingenavdemharnoepengeråsnakkeom,»saJerry,og stemmenvartankefull,derhansattogvurdertebakgrunnsinformasjonenhanhaddesamletsammentildenpåtenkte serien.«Betsysdatter,ClaireBonner,ersosialarbeideri Chicago.Hunharaldrigiftetseg.NinaCraigerskilt,bori Hollywoodogtjenertillivetsoppholdsomfilmstatist.AlisonSchaefererfarmasøytietliteapotekiCleveland.Mannenhennesmågåmedkrykker.Hanbleetofferforenbilist somkjørtepåhamogstakkavfor20årsiden.ReginaCallariflyttettilSt.AugustineiFlorida.Huneieretliteforetak inneneiendomsmegling.Erskilt,haretbarnpåcollege.»

«Detstårmyepåspillher,»advarteLaurie.«Brettharalleredeminnetmegpåatdetosisteserienefloppet.»

«Nevntehanogsåatdineførstetofortsattrulleroggår?» spurteGraceindignert.

«Nei,detgjordehanikke,ogdetkommerhanhellerikke tilågjøre.Ogjegfølerpåmegatviharenmuligvinnermed denne.HvisRobertPowellgirossetja,erjegnestensikker påatdeandreogsåvilgjøredet,»saLaurie.«Ihvertfall håperogberjegomatdevilgjøredet,»tilføydehuninderlig.

VisepolitisjefLeoFarleyfraNewYork-politietvillesannsynligvisblittutnevnttilbyensnestepolitimester,dahan heltuventetpensjonertesegdagenettersvigersønnensbe-

gravelse.Nå,merennfemårsenere,haddeLeoaldriangret pådennebeslutningen.Ienalderav63årvarhanpolitimanntilfingerspissene.Dethaddehanalltidtenktåvære fremtildenobligatoriskepensjonsalderen,mennoelangt viktigerehaddeforandretplanene.

Detsjokkerende,kaldblodigemordetpåGreg,ogtrusselendeteldrevitnethaddeoverhørt–«Timmy,sitilmoren dinathunblirdenneste,ogsåerdetdintur»–haddevært godnokgrunntilathanbestemtesegforåvielivettilåbeskyttedatterenogbarnebarnet.LeoFarleyvarenmiddels høymann,medjerngråtthårogensenet,veltrentkropp, ognålevdehanialarmberedskappraktisktalthvereneste våknetimeidøgnet.

Hanvarklaroveratdetfantesgrenserforhvahankunne gjøreforLaurie.Hunhaddeenjobbhunbådetrengteog likte.Hunbrukteoffentligtransport,toklangejoggeturer iCentralPark,ognårværetvarvarmt,spistehunoftelunsjenienavdesmågrønnelungeneinærhetenavkontoret.

DetvarnoeannetmedTimmy.SlikLeovurdertedet, vardetingentingsomhindretGregsmorderiåbestemme segforåtaTimmyførst,såhanutnevntesegselvtilguttensvokter.DetvarLeosomfulgteTimmytilSaintDavid’sskolehverenestemorgen,ogdetvarLeosomventet påhamnårskolenvarover.HvisTimmyhaddeaktiviteter etterskoletid,stoLeovaktvedsidenavskøytebaneneller lekeplassen.

ForLeovarGregMorandensønnenhanvillehaønsket seghvisdethaddeværtmulig.NåvardettiårsidendemøttespåakuttmottaketpåLenoxHillHospital.HanogEileen haddestormetditetteratdefikkoppringningenomatderes26årgamledatter,Laurie,varblitttruffetavendrosje påParkAvenue,ogvarbevisstløs.

Greg,somvarhøyogimponerendeselvidetgrønnesykehusantrekket,haddehilstdemmedfølgenderoligeforsikring:«Hunvilvåkne,ogdetkommertilågåfintmed henne.Enbrukketankelogenhjernerystelse.Viskalholde henneunderobservasjon,mendettekommertilågåbra.»

Eileen,somvardesperatisinbekymringogengstelsefor sittenestebarn,haddebesvimtdaordenefalt,ogdermed fikkGregendaenpasientåholdestyrpå.Hanhoggtak iEileenførhunfalt.Ogsenereforlothanaldrivåreliv, tenkteLeo.HanogLauriebleforlovettremånedersenere, oghanvarvårklippedaEileendødebareetåretter.

Hvordankunnenoenskyteham?Dengrundigeetterforskningenhaddesnuddpåhversteinforåfinneutom noenhaddebåretnagtilGreg,selvsåutenkeligsomdetvar forenhversomkjenteham.Etteratdehaddeutelukketvennerogklassekamerater,haddedesaumfartallejournaleri detosykehuseneGreghaddeværtansattved.Detteforåse omenpasientelleretfamiliemedlemnoenganghaddebeskyldthamforfeildiagnoseellerbehandlingsomhadderesultertivarigskadeellerdød.Ingentingvaravdekket.

Påstatsadvokatenskontorvarsakenkjentsom«Blåøyemordet».Noengangerkunneetangstfyltuttrykkbresegi Timmysansikthvishantilfeldigvissnuddesegrasktogså direkteinniLeosansikt.Leosøynehaddeenlys,grønnblå nyanse.IlikhetmedbådeLaurieogpsykologenvarLeosikkerpåatGregsmordermåttehahattstoreogintenstblå øyne.

Lauriehaddediskutertoppleggetfordennyedramaserien,somskullebegynnemedmordetundereksamensfesten.Leosaingentingomforferdelsenhanfølte.Tanken påatdatterenskullesamlesammenengruppemennesker, hvoravdetenesannsynligvisvarmorder,varskremmende. NoenhaddehatetBetsyBonnerPowellnoktilåholdeen puteoverhodethenneshelttilsistepustvarklemtutav kroppen,ogdenne noen haddevistensærdelesgodevnetil åbeskyttesegselv.Leovissteatfor20årsidenvarallede fireungekvinnene,itilleggtilBetsysektemann,blittavhørt avdeabsoluttbestemordetterforskernesomkunneoppdrives.Hvisikkeenukjenthaddeklartåskaffesegadgang tilhusetutenatnoenhaddemerketdet,oghvisserienble gittgrøntlys,villemorderogmistenkteigjenkommesammen.Farlig,farlig.

AltdettelekteiLeostankermenshanogTimmygikk hjemfraSaintDavid’spåEighty-ninthStreetlikebortenfor FifthAvenueogvideretilleiligheten,somlååttekvartaler unna,påLexingtonAvenueogNinety-fourthStreet.Etter GregsdødhaddeLauriestraksflyttet.Hunorketikkesynet avlekeplassenderGregvarblittskutt.

Enpatruljebilsattenedfartenidetdenpasserte.PolitimanneniforsetethilstepåLeomedhåndentillua.

«Jeglikeratdegjørdet,bestefar,»kommenterteTimmy. «Detgjøratjegfølermegtrygg,»tilføydehannøkternt.

Forsiktignå,advarteLeosegselv.Jegharalltidsagttil Timmyathvisikkejegerinærheten,ellerhvishaneller vennenehansfåretproblem,børdeløpetilenpolitimann ogbeomhjelp.HanstrammetubevisstgrepetomTimmys hånd.

«Vel,duharikkehattnoenproblemersomikkejeghar kunnetløsefordeg.Ikkesåvidtjegvet,ihvertfall,»lahan littnølendetil.

DespasertenordoverpåLexingtonAvenue.Vinden haddeslåttom,ogkjenteshardere.Leostoppetogtrakk Timmysulluenedoverpannenogørene.

«Daenavguttaiåttendevarpåveitilskolenidag,kom enkarpåsykkelogprøvdeårøskemobiltelefonenutav håndenhans.Enpolitimannsådet,ogklarteåstanseham,» kunneTimmyfortelle.

Detvarikkesnakkomenepisodesomhaddenoemeden blåøydmannågjøre,ogLeovarnestenflauoverlettelsen hanfølte.FremtildendagenGregsmorderblepågrepet, måttehanværesikkerpåatTimmyogLaurievartrygge.

Endagvilrettferdighetenskjefyllest,svergethanforseg selv.

DaLauriehastetutavhusetforådrapåjobbenbaresekunderetterathankom,haddehunsagtatidagkomhun tilåfådommenomprogrammethunhaddelagtfremfor sjefen.Leokjentehvordantankenekverneturoligiham, menvarklaroverathanmåtteventetilikveldførhan fikknyheten.Nårdevarkommettilkaffekoppnummerto,

nårTimmyhaddespistferdigoghaddekrøpetoppiden storestolenmedenbok,villehundiskuteredetmedham. Etterpåvillehandranedtilsinegenleilighet,somlået kvartalunna.Nårdagenvarover,ønskethanatLaurieog Timmyskullefåværeuforstyrret,oghanvargladforat ingenkunnepasseredørvaktenibygningenutenatdetble ringtopptildendehevdetatdeskullebesøke.

Hvishunfårklarsignalfordenserien,erdetdårlignytt, tenkteLeo.

Enmannihettegenser,mørkesolbrillerogenlerretsbag slengtoverskulderensyntesådukkeoppfraingensteder. Nåsustehanforbihampårulleskøyter,ogTimmyblenestenfeidoverende.Såskubbethanbortienhøygravidung kvinnesomgikknoenfåmeterforandem.

«Komdegvekkfrafortauet!»ropteLeoidetmannenpå rulleskøytersvingteomhjørnetogforsvant.

Bakdemørkesolbrilleneglitretklarblåøyne,ogmannen lohøyt.

Sliketreffganynæringtilmaktfølelsensomkomover hamnårhanbokstaveligtaltberørteTimmyogvissteat hannårsomhelstkunnesettetrusselenutilivet. 3

RobertNicholasPowellvar78årgammel,mensåutogbevegetsegsomenmannsomvarminsttiåryngre.Entykk mankemedhvitthårinnrammetdetvakreansiktet.Holdningenvarrank,selvomhanikkelengervarmerenn1,80 meterhøy.Allesomkominærhetenavham,merketseg straksdenmyndigeauraensomomgaham.Bortsettfrapå fredagerjobbethanfortsattforfulltpåkontoretpåWall Street,kjørtfremogtilbakeavsinprivatsjåførgjennom mangeår,JoshDamiano.

Idag,tirsdagden16.mars,haddehanbestemtsegfor

åværehjemmeogtaimotTV-produsentenLaurieMoran heriSalemRidgeistedenforpåkontoret.Hunhaddefortalthamårsakentilbesøket,oghaddelagtdenfrempåen spennendemåte:«Mr.Powell,jegtroratdersomdu,din stedatteroghennesvenninnersierderevilligetilågjenskapehendelsenefraEksamensfesten,vilpublikumforstå hvorusannsynligdeteratnoenavderekanværeansvarligefordinkonesdød.Dittekteskapvarlykkelig.Allesom kjentedere,visstedette.Dinstedatteroghennesmorhadde etnærtoggodtforhold.DeandretrevenninnenefraskoletidenhaddegåttinnogutavBetsyshjemheltfradegikki videregående,ogsenere,daduogBetsyblegift,vardebestandigvelkomneiditthjem.Duharetsværtstorthus,og medsåmangemenneskeridetteselskapeterdetstormulighetforateninntrengerkunnebevegesegfrittomkring utenatnoenlamerketilvedkommende.Detvarkjentat dinkonehaddevakreogkostbaresmykker,ogdenkvelden barhundetvakresmaragdsettet:øredobber,halskjedeog ring.»

«Tabloidavisenegjordeentragedietilenskandale.»RobertPowellhusketsinbitrekommentartilLaurieMoran. Nåja,ogsnartkommerhun,tenktehan.Ogsåfårvise.

Hansattvedskrivebordetpådetromsligekontoreti førsteetasje.Storevinduervendteutmoteiendommens bakhager.Etvakkertsynomvårenogsommerenogtidlig påhøsten,tenkteRob.Nårdetsnødde,bledennestrenge utsiktenmykognestenmagisk,menpåenfuktig,kalddag imarsnårsolenikkeskinte,nårtrærnevarnakne,bassengettildekketogbadehusetavstengt,kunneikkekostbar beplantningmildnedengoldevirkelighetenidetvinterlige landskapet.

Denpolstredekontorstolenvarsværtbehagelig,ogRob smilteforsegselvogtenkteoverhemmelighetenhanaldri deltemednoen.Hanvarsikkerpåatåsittebakdetteimponerende,antikkemahognibordetmeddetsforseggjorteutskjæringerpåsideneoglangsbordbeinaommuliggaenda merprestisjetildetbildethansåomhyggelighadderendyr-

ket.DettevaretbildesombegyntedendagenhanforlotDetroitienalderav17årforåbegynnesittførsteårsomstudentmedfulltstipendpåHarvard.Derreferertehantilsin morsomuniversitetslærer,ogsaatfarenvaringeniør.IvirkelighetenvarhunkjøkkenarbeiderpåUniversityofMichigan,ogfarenarbeidetsommekanikerpåenfabrikk.

Robsmilteogmintesathansomandreårsstudenthadde kjøptsegenbokombordmanerer,ogathanhaddekjøpt eneskemeddiversebestikk.Såhaddehanøvdsegpåå brukedeuvanteredskapene,foreksempelenfiskekniv,helt tilhanføltesegfortroligmeddem.Ettereksamenbegynte hansomtraineehosMerrillLynch,ogdetblestartskuddet forkarriereninnenfinans.Ognå,bortsettfranoenproblematiskeårunderveis,varR.N.PowellHedgeFundbetraktetsomenavdebesteogtryggesteinvesteringenepåWall Street.

PresisklokkenellevekomlydenvedhoveddørensomfortalteatLaurieMoranvarankommet.Robrettetskuldrene. Selvfølgeligvillehanstraksreisesegnårhunblefulgtinn påkontoret,menikkeførhunhaddesetthamsittevedskrivebordet.Detslohamathanvarspentpååhilsepåhenne. Detvarvanskeligåsihvorgammelhunvarutfrastemmen itelefonen.Måtenhunhaddepresentertsegpå,haddevært nøkternogklar,mensåvarstemmeleietblittmedfølende nårhunsnakketomBetsysdød.

Ettersamtalenhaddehangooglethenne.Detathunvar enkeetterenlegesomvarblittskuttpålekeplassen,og athunhaddeenimponerendebakgrunnsomprodusent, fengsletham.Bildetavhennevisteensværttiltrekkende kvinne.Ogjegerikkeforgammeltilåverdsettedet,tenkte Rob.

Dethørtesetbankpådøren,ogJane,somhaddevært husholderskenhansheltfradentidenhangiftetsegmed Betsy,åpnetdenogkominnirommet,fulgtavLaurieMoran.

«Takk,Jane,»saRob.SåventethantilJanevargåttog haddelukketdørenetterseg,førhanreisteseg.«Ms.Mo-

ran,»sahanhøflig.Hanraktehennehånden,oggjorde tegnmotstolenpådenandresidenavskrivebordet.

RobertPowellkunneikkeanehvaLaurietenktedahun medetvarmtsmilsattesegnedistolen,mendethadde simpelthenbareværtatnåvardetingenveitilbake.Husholderskenhaddetattytterjakkendahunkom.Hunhadde påsegenmarineblå,smalstripetbuksedress,hvit,ermeløs bluseogblålærstøvler.Deenestesmykkenehunbar,var småperleriøreneoggifteringen.Hårethaddehunsamlet ienløsknuteinakken,enstilsomfikkhennetilåføleseg mereffektiv.

Førfemminuttervargått,varhunsikkerpåatRobert Powellalleredehaddebestemtsegforågåvideremedprogrammet,mendettokhamtiminutterførhanbekreftet dette.

«Jegerhenryktforatduervilligtilålaossgjenskape kveldenforEksamensfesten,»sahun.«Menselvsagterdet ogsånødvendigatdinstedatteroghennesvennerstiller opp.Vilduhjelpemegmedåovertaledemtilådelta?»

«Detgjørjegsværtgjerne,menselvsagtkanjegikkeuttalemegpåvegneavnoenavdem.»

«Hardubeholdtkontaktenmedstedatterendinetterat dinkonedøde?»

«Nei.Ikkeatjegikkeharønsketåopprettholdekontakten.JegvarogersværtgladiClaire.Hunboddeherfrahun var13ogfremtilhunfylte21år.Morensdødbleetgrufulltsjokkforhenne.Jegvetikkehvormyeduhargransketbakgrunnenhennes,menhennesforeldrevaraldrigift. HanstakkavdaBetsyblegravidmedClaire.Betsyhadde strøjobberpåBroadway,ognårhunikkestopåscenen,arbeidethunsomplassanviserder.Delevdefrahåndtilmunn helttiljegkominnibildet.»

Såtilføydehan:«Betsyvarvakker.Jegersikkerpåathun medletthetkunnehagiftetsegmednoenunderveis,men ettererfaringenmedClairesfarvetjegathunvarskuddredd.»

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook