MarthaHallKelly Syrinpikene
OversattavBørgeLund
MarthaHallKelly
Originalenstittel: LilacGirls OversattavBørgeLund
Copyright©2016byMarthaHallKelly Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2017
SitatetfraShakespeares TroilusogCressida erhentetfraBjørnAlexHerrmans gjendiktning.Aschehoug,1997
ISBN978-82-02-53256-7
1.utgave,1.opplag2017
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:(damer)ElisabethAnsley/TrevillionImages og(bakgrunn)Shutterstock
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017
SattiSabon9,35/12ogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Tilmannenmin,Michael,somfortsattgirmeghjertebank.
Kapittel1
Caroline September1939
Haddejegvisstatjegsnartskullemøtemannensomskulle knusemegsomporselenmotterrakotta,villejegsovetlenger.
Istedenfikkjegblomsterhandlerenvår,Mr.Sitwell,drattopp avsengenforålageenknapphullsblomst.Dettevarminførste konsulatgalla,ogjegkunneikkekasteborttidpåhøflighetsformer.
JegsluttetmegtilbermensomstrømmetoppFifthAvenue. Mennigråfilthatterpressetsegforbimeg,medstresskofferter sominneholdtmorgenavisermedtiåretssisteoptimistiskeoverskrifterfraEuropa.Detvaringenstormsombygdesegoppiøst dendagen,ingenvarsleromdetsomskullekomme.Deteneste illevarslendetegnetfradenretningenvareimenavstillestående vannfraEastRiver.
DajegnærmetmegbygningenvårpåhjørnetavFifthAvenue ogForty-ninthStreet,kunnejegføleatRogerbetraktetmegfra vinduetderoppe.Hanhaddegittfolksparkenformyemindre ennåkommetjueminutterforsent,mendenenegangeniåret NewYorkseliteåpnetlommebøkeneoglotsomomdebrydde segomFrankrike,passetdetsegikkemedfisleteknapphullsblomster.
Jeggikkrundthjørnet,dermorgensolenglitretibladgullbokstavenesomvarhugdinnisteinen:LAMAISONFRANÇAISE.Denfranskebygningen,somhusetdetfranskekonsulatet,låsidevedsidemedBritishEmpireBuilding,vendtutmot FifthAvenue,somendelavRockefellerCenter,JuniorRockefellersnyekompleksavgranittogkalkstein.Mangeutenlandskekonsulaterhaddekontorerherdengangen,sådetvaren sydendegryteavinternasjonaltdiplomati.
«Heltinnogmedryggenmotveggen»,saCuddy,heisføreren vår.
Mr.Rockefellerhåndplukketheisgutteneoglavektpåmanereroggodtutseende.Cuddyhaddemestavdetsiste,skjønt hårethansalleredevargråsprengtogkroppenhaddedettravelt medåeldes.
Cuddyhvilteblikketpådeopplystetalleneoverdørene.«Det erenhelfolkemengdederoppeidag,missFerriday.Piasaat deterkommettonyebåter.»
«Herlig»,sajeg.
Cuddybørstetnoeavermetpådenmarineblåuniformsjakken.«Blirdetsentidagogså?»
Tilverdensraskesteåværebrukteheisenevårefortsatten evighetpååkommeopp.«Jegeruteførfem.Detergallai kveld.»
Jegelsketjobbenmin.OldemorWoolseyhaddestartettradisjonenmedarbeidendekvinnerifamilienvår,somsykepleier forsoldaterpåslagmarkenvedGettysburg.Menminfrivillige stillingsomlederforfamilieassistansevedDetfranskekonsulat varegentligikkearbeid.Kjærlighetentilaltsomvarfransk,låi genenemine.Farenminvarkanskjehalvtirsk,menhjertethans hørtehjemmeiFrankrike.Dessutenhaddemorenminarveten leilighetiParis,hvorvitilbrakteaugustmånedhvertår,såjeg føltemeghjemmeder.
Heisenstoppet.Selvgjennomdelukkededørenekunnevi høreetvoldsomtbrusavhevedestemmer.Jegfrøspåryggen.
«Tredjeetasje!»ropteCuddy.«Detfranskekonsulat.Vær forsiktigmed–»
Såsnartdørenegledfrahverandre,overdøvetstøyenallehøflighetsfraser.Gangenutenforresepsjonenvårvarsåfullavfolk atmanknaptkunnekommesegforbi.BådeSS«Normandie» ogSS«ÎledeFrance»,toavFrankrikesmestluksuriøseoseandampere,haddelagttilkaiiNewYorkHarborsammemorgen, fullastetmedrikefranskmennpåfluktfradenusikresituasjonenihjemlandet.Såsnartskipsfløytenblåstesignaletomatde kunnegåiland,haddedestrømmettilkonsulatetforåfåhjelp medvisumproblemerogandrevanskeligheter.
Jegklemtemeginnidenrøykfylteresepsjonen,forbidamer kleddidenyestekjolenefraParissomstoogskravletienlifligskyavArpège-parfyme,fortsattmedsjøsprøytihåret.Menneskeneidennegruppenvarvanttilåblifotfulgtavenbutler medetkrystallaskebegerogetsjampanjeglass.PikkoloeriskarlagenrødjakkefraSS«Normandie»løpomkappmedsinekollegaerisvartjakkefraSS«ÎledeFrance».Jegbrøytetmegmed skulderengjennomfolkemengdeniretningavskrivebordettil sekretærenvårinnerstirommet,ogchiffonskjerfetmittsatte segfastilåsenpåperlekjedettilenavdehenrivendeskapningene.Mensjegfikletmedåfådetløs,summetdetiintercomen utenatnoensvarte.
Roger.
Jegpressetmegvidere,kjenteetklapppåryggen,ogdajeg snuddemeg,sendteensjøkadettmegetplakketesmil.
«Gardonsnosmainspournous-mêmes »,sajeg.Laossholde hendeneforossselv.
GuttenløftetarmenoverfolkemengdenogdingletmednøklenetillugarenpåSS«Normandie».Hanvarihvertfallikkeav dentypenmennoversekstisomjegvanligvistiltrakkmeg.
Jegkommegframtilskrivebordet,dersekretærensattmed bøydnakkeogskrevpåmaskin.
«Bonjour,Pia.»
Rogersfetter,enattenårgammelguttmedmørke,mandelformedeøyne,sattpåPiasskrivebordmedbeinaikors.Han holdtsigaretteniluftenogforsyntesegfraeneskemedkonfekt,Piasyndlingsfrokost.Posthyllenminpåskrivebordethennesvaralleredefullavsaksmapper.
«Vraiment? Hvaerdetsomersåbramedden?»sahunuten åløftehodet.
Piavarmyemerennensekretær.Vihaddeflerehatter,alle sammen,oghennesoppgavervarblantannetåskriveinnnye klienteroglageenmappetilhveravdem,maskinskriveRogers omfattendekorrespondanseogdechiffreredenmassiveflommenavdagliginnkommendemorsemeldingersomvarlivsnervenikontoretvårt.
«Hvorforerdetsåvarmtherinne?»sajeg.«Telefonenringer, Pia.»
Huntokenkonfektfraesken.«Detgjørdentilstadighet.»
Piahaddeendragningpåbeileresomomhunkringkasteten frekvenssombaremennfikkinn.Hunvartiltrekkendepåen dyriskmåte,menjegmistenkteatpopularitetenhennesdelvis haddemeddetettsittendegenserneågjøre.
«Kandutaovernoenavsakenemineidag,Pia?»
«Rogersieratjegikkefårlovtilåforlatedennestolen.»
Hunbrøtoppsjokoladeskalletpåundersidenavkonfektbiten meddenvelmanikyrertetommelen,påjaktetterbitenemed jordbærkremfyll.«Hanvilduskalkommeinntilhammeddet samme,menjegtrorkvinnenpåsofaensovigangeninatt.»
Piaviftetmeddenenehalvdelenavenhundredollarseddelmot meg.«Ogfeitenmedhundenesierhangirdegdenandrehalvdelenhvisdutardegavhamførst.»Hungjordeetnikkmotdet velføddeeldreparetvedkontordørenmin,somhaddetogråsnutededachserhveribånd.
PåliklinjemedPiahaddejegenvidtfavnendestillingsbeskrivelse.Oppgaveneinkluderteåbiståfranskestatsborgereher iNewYork–oftefamiliersomhaddehavnetiøkonomiske vansker–ogåhaoppsynmedFrenchFamiliesFund,etveldedighetstiltaksomorganisertehjelpesendingertilforeldreløse franskebarnoverAtlanteren.Jeghaddeakkuratpensjonert megfraennestentjueårlangkarrierepåBroadway,ogdenne jobbenvirketenkeltilsammenligning.Deninnebarihvertfall mindreutpakkingavkofferter.
Sjefenmin,RogerFortier,dukketoppidørentilkontoret.
«Caroline,jegtrengerdeg nå.Bonnetharmeldtavbud.»
«Detmenerduikke,Roger.»Nyhetenkomsometknyttneveslag.Jeghaddesikretossdenfranskeutenriksministerensom hovedtalerformangemånedersiden.
«Deterikkelettåværefranskutenriksministerakkuratnå!» roptehanoverskulderenpåveiinnigjen.
Jeggikkinnpåkontoretmittogbladdegjennomtelefonkartoteketpåskrivebordetmitt.Varmorsvennbuddhistmunken AjahnChahledigdenkvelden?
«Caroline– »ropteRoger.Jeggreptelefonkartoteketog skyndtemeginnpåkontorethansutenåbrymegomparetmed dachsene,somanstrengtesegforåsetragiskeut.
«Hvorforkomduforsentidag?»spurteRoger.«Piaharvært heritotimerallerede.»
SomgeneralkonsulregjerteRogerFortierfrahjørnekontorsuitenmeddenmektigeutsiktenoverRockefellerPlazaogThe PromenadeCafé.Normaltlådetenskøytebaneher,mennåvar densommerstengt,ogdennedsenkedeplassenvarfyltavkafébordogtravlesmokingkleddekelneremedforklærsomrakk nedtilanklene.IbakgrunnenfaltPaulManshipsmassivegylne Prometevstiljordenmedsinstjålneildihånden.Bakdenreiste RCA-bygningensegsyttietasjeroppmotdensafirblåhimmelen.RogerhaddemyetilfellesmeddenmektigeVisdom-figuren somvarmeisletinnoverinngangentilbygningen.Denrynkede pannen.Skjegget.Detvredeblikket.
«JegstoppetforåordnemedknapphullsblomstentilBonnet–»
«Ja,detvardetvirkeligverdtålahalveFrankrikeventepå.» Rogersattetenneneiensmultring,ogmelisendryssetnedover skjeggethans.Trosssinmildtsagtkorpulentefigurvarhanaldri ibeitforkvinneligselskap.
Skrivebordethansflommetoveravfoldere,sikkerhetsdokumenterogsaksmapperomsavnedefranskmenn.IfølgeDet franskekonsulatetshåndbokvarjobbenhans«åassisterefranskestatsborgereiNewYorkvedtilfelleravtyveri,alvorlig sykdomellerarrestasjon,ogmedspørsmålvedrørendefødselsattester,adopsjonogtapteellerstjålnedokumenter,ogtilby assistansevedpolitiskeuroligheterognaturkatastrofer».SituasjoneniEuropagaossmassevisågjøreialledissekategoriene, såfremtmanregnetHitlersomennaturkatastrofe.
«Jegharsakeråtamegav,Roger–»
Hanslengteensaksmappeskjenendeoverdetpolertekonferansebordet.«Ikkebareharviingentaler,jegharsittetoppe halvenattenogskrevetomBonnetstale.Jegmåtteutelateat RooseveltharlattFrankrikekjøpeamerikanskefly.»
«Frankrikeburdefåkjøpesåmangeflydevil.»
«Visamlerinnpengerher,Caroline.Vimåunngååtirreisolasjonistene.Spesieltderike.»
«DestøtterikkeFrankrikeuansett.»
«Vitrengerikkemerdårligpressedekning.ErUSAforgode
vennermedFrankrike?VildetføreTysklandogRusslandnærmerehverandre?Detersåvidtjegfårspistferdigendessert utenåbliavbruttavenjournalist.OgvikanikkenevnefamilienRockefeller…JegvilikkehaendaentelefonfraJunior. MendetkommerveluansetttilåskjenåsomBonnetharmeldt avbud.»
«Deterenkatastrofe,Roger.»
«Kanhendevimåskrinleggehelegreia.»Rogerdrodelange fingrenesinegjennomhåretoglagdenyefureriBrylcreemen.
«Betaletilbakeførtitusendollar?HvamedFrenchFamilies Fund?Jeggåralleredepåsparebluss.Dessutenharvibetaltfor femkilowaldorfsalat–»
«Kallerdedetsalat?»Rogerbladdegjennomtelefonkartoteketsitt,derhalvpartenavkortenevaruleseligeogfulleavoverstrykninger.«Pathétique …barehakkedeeplerogselleri.Ogen massevasstrukne valnøtter …»
Jegsaumformittegetkartoteketteraktuellekandidatermed kjendisstatus.MorogjegkjenteJuliaMarlowe,denberømte skuespillerinnen,menhunvarpåturnéiEuropa.«Hvamed PeterPatout?Morsfolkharbruktham.»
«Arkitekten?»
«BakheleVerdensutstillingen.Deharentometerhøyrobot der.»
«Kjedelig»,sahanogklasketbrevknivenavsølvmothåndflaten.
Jegbladdemegframtil L.«HvamedkapteinLehude?»
«PåSS‘Normandie’?Menerdualvor?Hanfårbetaltforå væresøvndyssende.»
«Dukanikkebareavslåalleforslagenemineutenvidere, Roger.HvamedPaulRodierre,da?Bettysieratallesnakkerom ham.»
Rogersnurpetleppene,alltidetgodttegn.«Skuespilleren? Jegharsettdetstykkethanspilleri.Hanerdyktig.Høyog kjekk,hvismaneruteetterdenlooken.Høyforbrenning, naturligvis.»
«Vivetihvertfallathankanpuggeetmanus.»
«Haneruberegnelig.Ogdessutenerhangift,såikkeinnbill degnoe.»
«Jegerferdigmedmenn,Roger»,sajeg.Trettisjuårgammel haddejegslåttmegtilromedåværealene.
«UsikkerpåRodierre.Sehvemdufårtaki,menpasspåat deholdersegtilmanus.IkkenoeomRoosevelt–»
«IkkenoeomRockefeller-familien»,fullførtejeg.
Mellomdeandreoppgavenemineringtejegrundttilmulige erstattereogendteoppmedettalternativ,PaulRodierre.Han variNewYorkforåopptreienBroadway-revypåBroadhurst Theatre, TheStreetsofParis,sammestykkesomsendteCarmen MirandasomenvirvelvindinnpåNewYorksteaterscene.
JegringtetilWilliamMorrisAgencyogfikkbeskjedomatde skullehøremedhamogringemegtilbake.Timinuttersenere meddelteM.Rodierresagentmegatdetikkevarnoenforestillingikveld,ogskjøntklientenhansikkevaribesittelseav etaftenantrekk,varhandyptbeæretoverforespørselenomå ledekveldensgalla.HanvillemøtemegpåWaldorfAstoriaog taenpratomdetaljene.LeilighetenvåriEastFiftiethStreetlå etsteinkastfrahotellet,såjegskyndtemeghjemforåskiftetil morssvarteChanel-kjole.
JegfantM.RodierrevedetkafébordiPeacockAlley,cocktailbarenvedsidenavlobbyeniWaldorfAstoria,idetdentotonn tungebronseklokkenslohalvtimenmedsinnydeligeBigBenmelodi.Stivpyntedegallagjesterstimetinnpåveimotdenstore ballsalenitredjeetasje.
«M.Rodierre?»sajeg.
RogerhadderettiatRodierrevarkjekk.Detførstemanla merketilvedPaulRodierre,etterdenførstestøkkenoverhans fysiskeskjønnhet,vardetslåendesmilet.
«Hvordankanjegtakkedegforatdustilleropppåsåkort varsel,monsieur?»
Hanfoldetsegutavstolenogvisteframenkroppsbygning somhørtemerhjemmehosenroerpåCharles-elvenennen skuespillerpåBroadway.Hanprøvdeåkyssemegpåkinnet, menjegstrakteuthåndentilham,oghantokden.Detvarfint åmøteenmannpåminegenhøyde.
«Gledenerpåminside»,sahan.
Antrekkethansvarproblemet:grønnbukse,lillafløyelsbleser,brunesemskedeskoog,verstavalt,svartskjorte.Bare
presterogfascistergikkmedsvartskjorte.Oggangstere,naturligvis.
«Vilduskifte?»Jegmotstofristelsentilåordnepåhåret hans,somvarlangtnoktilåsamlesienhestehale.«Barbere deg,kanskje?»IfølgeagentenvarM.Rodierregjestpåhotellet,såbarbersakenehansbefantsegbarenoenfåetasjerover oss.
«Deterdettejeggåri»,sahanogtrakkpåskuldrene.Typisk skuespiller.Hvorforhaddejegikkevisstbedre?Paradenavgjesterpåveitilballsalenvokste.Kvinneneglitretifinstasen,ogalle mennenegikkikjoleoghvittoglakksko.
«Detteerdenførstegallaenmin»,sajeg.«Denenekvelden konsulatethartilåsamleinnpenger.Antrekketerformelt.»
Kunnehanbrukefarsgamlesmoking?Denvarnokpasselang ibeina,menaltfortrangoverskuldrene.
«Erdualltidså,ja,energisksomdette,missFerriday?»
«HeriNewYorkerdetikkealltidsærpregblirverdsatt.» Jeggahamdeheftedearkene.«Duivrerheltsikkertetteråse manuset.»
Hangadettilbake.«Nei, merci.»
Jegskjøvdettilbakeihendenehans.«Mengeneralkonsulen selvharskrevetdet.»
«Fortellmegigjenhvorforjeggjørdette.»
«Formåleterbistandtillandflyktigefranskestatsborgerehele året,samtFrenchFamiliesFund,somjegdriver.Vihjelperbarn hjemmeiFrankrikesomharmistetforeldreneavdeneneeller denandreårsaken.Idenusikresituasjonenderbortenåervi enpåliteligkildetilklærogmat.DessutenkommerRockefellerfamilientilåværederikveld.»
Hanbladdegjennomtalen.«Dekunneskrevetutensjekkog unngåttheledetteopplegget.»
«Deerblantvåremestvelvilligedonatorer,menværsåsnill åikkenevnedem.EllerpresidentRoosevelt.EllerflyeneUSA harsolgttilFrankrike.NoenavgjestenevåreelskerFrankrike, naturligvis,menvilhelstståutenforenkriginntilvidere.Roger vilunngåkontroverser.»
«Detfølesaldrioppriktigågårundtgrøten.Publikummerkerdet.»
«Kanduikkebareholdedegtilmanuset,monsieur?»
«Mankanfåhjerteinfarktavåbekymresegformye,miss Ferriday.»
Jegdronålenutavliljekonvallen.«Her–enknapphullsblomsttilæresgjesten.»
«Muguet? »saM.Rodierre.«Hvorfantdudenpådenne tidenavåret?»
«AltermuligåskaffeiNewYork.Blomsterhandlerenvår dyrkerdemframselv.«
Jeglahåndflatenpåjakkeslagethansogstakknålendypt innidenfranskefløyelen.Komdendeiligeduftenfrahameller blomstene?Hvorforluktetikkeamerikanskemennsliksom dette,avtuberoseogmoskusog–
«Duvetatliljekonvallergiftig,ikkesant?»saM.Rodierre. «Ikkespisden,da.Ihvertfallikkeførduharholdttalen. Ellermedmindrepublikumerfiendtliginnstilt.»
Hanlo,ogjegmåttetaetskritttilbake.Ensåhjerteliglattervarensjeldenhetidannetselskap,spesieltiforbindelsemed mine vittigheter.
JegeskorterteM.Rodierrebakikulisseneogbleståendelamslåttoverdenenormescenen,somvardobbeltsåstorsomnoen Broadway-scenejeghaddeståttpå.
«Dennescenenergigantisk»,sajeg.«Klarerduåfylleden?» M.Rodierresnuddesegmotmeg.«Detteerjobbenmin,miss Ferriday.»
AvfryktforåstøteM.Rodierreytterligereetterlotjegham ogmanusetikulisseneogprøvdeåskyvebortbesettelsenmed brunesemskedesko.Jegskyndtemegtilballsalenforåseom Piahaddefulgtbordplanenmin,somvarmerdetaljertogfarligereennetflyangrepavLuftwaffe.Jegsåathunbarehadde slengtpåflereavkortenepådeseksRockefeller-bordene,såjeg stokketdemomogfantplassenminnærscenenmellomkjøkkenetoghovedbordet.Treetasjermedlosjermedrødedraperier stegopprundtdensværesalen,alleinnredetmedetegetspisebord.Alledesyttenhundresetenevilleblifylt–enstormengde misfornøydemenneskerhvisikkealtgikksomdetskulle.
Gjestenestrømmetinnogfantstolenesine–ethavavhvite sløyfer,putesliptediamanterogsåmangekjolerfrarueduFau-
bourgSaint-Honoréatdetkunnetømtflestepartenavdefine forretningeneiParis.Barehofteholdernevarnoktilåsikreat BergdorfogGoodmannåddesalgsmålenefortredjekvartal.
Enradmedjournalistersamletsegvedsidenavmegogtok blyantenframfrabakøret.Hovmesterenstoklarvedalbuen minogventetpåordreomåstarteserveringen.ElsaMaxwell kominnirommet–ryktespreder,profesjonellselskapsvertinne ogselvpromotør neplusultra.Villehuntaavseghanskenefor åskriveforferdeligetingomdennekveldenispaltensin,eller bareleggesegpåminnehvorgrusomtdethaddevært?
BordenevarnestenfullsattdaMrs.CorneliusVanderbilt, kjentforRogersom«Hennesnåde»,ankommeddetfireetasjesdiamantshalskjedetfraCartiergnistrendepåbrystet.Jeg gategntilatserveringenkunnebegynneidetMrs.Vanderbilts bakendeberørtestolputenogdenhviterevestolaen,komplett medhodeogføtter,lasegoverstolryggen.Lysetbledempet,og Rogertrampetuttildetflombelystepodietogblemøttavhjerteligapplaus.Jeghaddealdriværtsånervøsdengangendetvar jegsomstopåscenen.
«MesdamesetMessieurs,utenriksministerBonnethardessverreikkemulighetenåværeherikveld.Hanbeklagerdette dypt.»Folkemengdensummet,usikrepåhvordandeskullereagerepåskuffelsen.Bamanomåfåpengenetilbakeiposten? RingtemanWashington?
Rogerholdtoppenhånd.«Menviharfåttovertaltenannen franskmanntilåtaleikveld.Haninneharriktignokingenstatsrådspost,menbesitterenavdebesterollenepåBroadway.»
Gjestenehviskettilhverandre.Ingentingslårenoverraskelse, såfremtdenerpositiv.
«JegvilgjerneønskevelkommenM.PaulRodierre.»
M.Rodierregikkutenompodietogsattekursenmotmidten avscenen.Hvavardethanholdtpåmed?Lyskjeglenflakket rundtpåsceneninoensekunderietforsøkpåålokalisereham. Rogersattesegvedhovedbordet,vedsidenavMrs.Vanderbilt. Jegstoinærheten,menutenforkvelningshold.
«Determegenstorgledeåværeherikveld»,saM.Rodierredalyskjeglenfantham.«JegerforferdeligleimegforatM. Bonnetbleforhindret.»
SelvutenmikrofonfylteM.Rodierresstemmerommet.Han praktisktaltglødetiscenelyset.
«Jegerendårligerstatningforensådistingvertgjest.Jeg håperdetikkeskyldtesproblemermedflyethans.Isåfallerjeg sikkerpåatpresidentRooseveltgjernesenderhametnytt.»
Enbølgeavnervøslatterskylletoverrommet.Jegtrengte ikkeåsepåjournalisteneforåviteatdenoterte.Roger,som varenkløpperidenfortroligesamtalenskunst,klarteåsnakke medMrs.Vanderbiltogsendemegetlynendeblikksamtidig.
«Detersant,jegkanikkesnakketildereompolitikk»,fortsatteM.Rodierre.
«Gudskjelov!»roptenoenfraetavdebakerstebordene.Publikumloigjen,høyeredennegangen.
«MenjegkansnakkeomdetAmerikajegkjenner,etsted somoverraskermeghverdag.Etstedderfordomsfriemenneskerikkebareomfavnerfranskteaterogfranskebøkerogfransk filmogfranskmote,menogsåfranskmenn,vårefeiltiltross.»
«Pokker»,sajournalistenvedsidenavmegtildenbrukne blyantensin.Jeggahammin.
«Hverdagserjegfolkhjelpeandre.Amerikanereinspirertav Mrs.Roosevelt,somstrekkerutenhåndoverAtlanterenforå hjelpefranskebarn.AmerikaneresommissCarolineFerriday, somdagligbistårfranskefamilierheriAmerikaogsørgerfor atforeldreløsefranskebarnharklærpåkroppen.»
RogerogMrs.Vanderbiltvendteblikketmotmeg.Lyskjeglen fantmegderjegstolangsveggen,ogjegbleblendetavdetvelkjentelyset.Hennesnådeklappet,ogrestenavpublikumfulgte henneseksempel.Jegvinketinntillysetbarmhjertigrasktskvatt tilbaketilscenenogetterlotmegikjøligmørke.Jegsavnetikke egentligåståpåenBroadway-scene,mendetvargodtåføle varmenfrascenelysetpåhudenigjen.
«DetteeretAmerikasomikkeerreddforåselgeflytilfolketsomstovedderessideiskyttergraveneunderdenstorekrigen.EtAmerikasomikkeerreddforåhjelpetilmedåholde HitlerbortefraParis’gater.EtAmerikasomikkeerreddforå ståskuldervedskuldermedossnokengang,skulledengrufulle dagenkomme…»
Detvarsåvidtjegklarteårivemegløsforåkastenoenblikk
utisalen.Publikumsattsomfjetretogvarabsoluttikkeopptatt avskoenehans.Enhalvtimepassertepåetblunk,ogjegholdt pustenmensM.Rodierrebukket.Applausenstartetforsiktig, menstegikastsomomvoldsommeregnskyllsveipetovertaket. ElsaMaxwelltørkettårenemedenhotellserviett,ogdapublikumreistesegogbeljet«Marseillaisen»,pristejegmeglykkelig foratdetvarenforestillingBonnetslappåovervære.Selvpersonaletsangoglahåndenpåhjertet.
Dalysetbletent,vardetmedlettelseiblikketRogerhilste klyngenavlykkønskeresomhangrundthovedbordet.Etter hvertdabbetselskapetav,oghandrovideretilTheRainbow Roomsammenmedenflokkavvårerausestedonatoreroget knippemeddanserefraRockettes-ensemblet,deenestekvinneneiNewYorksomfikkmegtilåvirkekortavvekst.
M.Rodierrerørtevedskulderenmindavigikkutavballsalen.«JegvetometstedutevedHudson-elvenderdeharprima vin.»
«Jegmåkommemeghjem»,sajeg,selvomjegikkehadde spist.Tankenevandrettilvarmtbrødogsneglerismør,men detvaraldrismartåblisettutealenemedengiftmann.«Ikke ikveld,monsieur,mentakksombyr.»Jegkunneværehjemme iløpetavnoenfåminutterogspiseresteravwaldorfsalatien kaldleilighet.
«Hardutenktålamegspisealeneettertriumfenvår?»saM. Rodierre.
Hvorforikkeslåfølge?Folkframinklassespisteutelukkende påetantallutvalgterestaurantersommankunnetellepåén hånd,ogsomallebefantsegienradiusavfirekvartalerfra WaldorfAstoria,langtfraHudson-elven.Énmiddagkunnevel ikkeskade?
VitokendrosjetilLeGrenier,ennydeligbistropåWestSide. DefranskeoseandamperneseilteoppHudson-elvenoglatilkai vedFifty-firstStreet,ogderforsprattnoenavNewYorksbeste småspisestederoppinærområdetsomkantarelleretteretgodt regnvær.LeGrenierlåiskyggenavSS«Normandie»,påloftet ientidligerehavnefogdbygning.Davistegutavdrosjen,ruvet skipethøytoveross,medtindrendelyskasterepådekketogfire etasjermedlysendekuøyer.Ensveisersendteetaprikosfarget
gnistregnoppmotnattehimmelen,mensnoendekksgutterlåret enlyskasternedlangssidenavskrogettilengruppemalerepå etstillas.Hunfikkmegtilåfølemegliten,derjegstounder denstore,svartebaugenogdetrerødeskorsteinenesomraget overallelagerbygningenelangspiren.Saltethangisensommerluften,dersjøvannetfraAtlanterenmøtteferskvannetfraHudson-elven.
BordenepåLeGreniervarfullsattmedentåligrespektabel ansamlinggjesterbeståendeavfordetmestemiddelklassefolk, blantandreenjournalistfragallaenognoensomantakeligvar passasjererfraoseandamperne,lykkeligeoveråværepåfast grunn.Visatteossientranglakkerttrebåskonstruertsomnoe påinnsidenavetskip,derhvercentimeterteller.Hovmesteren vedLeGrenier,M.Bernard,smisketforM.Rodierre,fortalte athanhaddesett TheStreetsofParis treganger,oglautidet videogdetbredeomsinegenskuespillerkarrierevedamatørteateretiHoboken.
M.Bernardsnuddesegmotmeg.«Ogdu, mademoiselle.Har jegikkesettdegpåscenensammenmedmissHelenHayes?»
«Erduskuespillerinne?»saM.Rodierremedetsmil.
Påsånærtholdvardetetfarligsmil.Jegblenødttilåholde hodetkaldt–franskmennvarminakilleshæl.Ja,hvisAkilles haddeværtfranskmann,villejegsikkerthabårethamrundttil senenbleleget.
M.Bernardfortsatte:«Jegsyntesanmeldernevarurettferdige–»
«Vivilgjernebestille»,sajeg.
«Enavdembrukteordet‘stiv’,menerjeg–»
«Vitarsnegler,monsieur.Ikkesåmyefløte,erdusnill–»
«OghvavardetNewYorkTimesskrevom Helligtrekongersaften ?‘MissFerriday gjordenytten somOlivia?’Brutalt,syntes jeg–»
«–ogikkenoehvitløk.Vivilgjernehademlettstekt,såde ikkeblirsåseige.»
«Vilduatdeskalkrypeselvtilbordet,mademoiselle?»M. Bernardrabletnedbestillingenvårogsattekursenmotkjøkkenet.
M.Rodierrestudertesjampanjelistenogdvelteveddetaljene.
«Skuespillerinne,hva?Dethaddejegaldrigjettet.»Detvarnoe tiltrekkendeveddenufliddestilenhans,hanminnetmegomen kjøkkenhagesomtrengteålukes.
«Konsulatetpassermegbedre.MorharkjentRogeriårevis, ogdahanforesloatjegkunnehjelpeham,klartejegikkeåsi nei.»
M.Bernardsatteenkurvmedbrødpåbordetvårtogble ståendeenstundogstirrepåM.Rodierre,somforåfesteham tilminnet.
«Jeghåperjegikkefordriverenkjæresteikveld»,saPaul. Hanstraktesegetterbrødkurvensamtidigmedmeg,oghånden minstreifethans,somvarvarmogmyk.Jegrykkethåndentilbaketilfanget.
«Jegerfortraveltopptatttilsånt.NewYork,vetdu–selskaperogaltdetder.Utmattende,egentlig.»
«JegharaldrisettdegpåSardi’s.»Handrofrahverandre brødet,ogdampenstegoppmotlyset.
«Jegjobbermye.»
«Jegharpåfølelsenatdetikkeerpengenesomdriverdegtil det.»
«Deterenulønnetstilling,hvisdeterdetdusiktertil,men deterikkenoemanspøromidannetselskap,monsieur.»
«Kanvidroppe‘monsieur’?Detfårmegtilåfølemeggammel.»
«Påfornavn?Viharakkuratmøttes.»
«Deter1939.»
«SosietetenpåManhattanersometsolsystemmedsineegne regler.Enensligkvinnesomspisersammenmedengiftmann, ernoktilåsendeplaneterutavbane.»
«Ingenkommertilåseossher»,saPaulogpekteutensjampanjepålistenforM.Bernard.
«SidettilmissEvelynShimmerhornderborteidenbakerste båsen.»
«Erryktetdittødelagt?»sahanmedenomtankeavetslag mansjeldenfinnerhossmerteligvakremenn.Kanskjeden svarteskjortenvaretgodtvalgforhamallikevel.
«Evelynkommerikketilåsinoe.Hunermedbarn,ogdet påetuheldigtidspunkt,stakkar.»
«Barn.Dekomplisereralt,ikkesant?Ingenplasstilsliktien skuespillersliv.»
Nokenegoistiskskuespiller.
«Hvordansørgerfarendinforplassendinidettesolsystemet?»
TiletnyttbekjentskapåværestiltePaulmangespørsmål.
«Sørget.Hanhandletmedtekstiler.»
«Hvor?»
M.Bernardskjøvinnpåbordetensølvbøttemedhåndtak somensigøynersøreringerogdensmaragdgrønnehalsenav sjampanjeflaskenhvilendemotdeneneveggen.
«HanvarpartnermedJamesHarperPoor.»
«IPoorBrothers?JegharværtihusethansiEastHampton. Hanerikkeakkurat poor,ibetydningen‘fattig’.Erduoftei Frankrike?»
«Parishvertår.Morarvetenleilighet…pårueChauveau Lagarde.»
M.Bernardlirketutkorkenfrasjampanjenmedentilfredsstillendelyd,meretdumptstøtennetsmell.Hanhelteden gylnevæskennediglassetmitt,ogskummetstegoppmotkantenogflommetnestenover,førdetfalttilroiperfekthøyde. Mesterligskjenket.
«MinkoneRenaharenlitenbutikkinærhetensomheterLes JoliesChoses.Hardusettden?»
Jegnippettilsjampanjen,mensjegkjenteboblenelekemed leppenemine.
Paultokutetbildeavhennefralommeboken.Renavaryngre ennjeghaddeforestiltmeg,ogdetsvartehåretvarklippetien kinadukkefrisyre.Hunsmiltemedvidåpneøyne,somomhun fortalteenutsøkt,litenhemmelighet.Renavarskjønnogkanskjeminrakemotsetning.Jeginnbiltemegatbutikkenhennes varen chic,litenforretningavdentypensomhjalpkvinnermed åtilegnesegdenberømtefranskestilen–ikkeforkoordinert, akkuratpassemyeerfeil.
«Nei,jegkjennerdenikke»,sajeg.Jeggabildettilbake. «Menhunernydelig.»
Jegtømteglassetmitt.
Paultrakkpåskuldrene.«Forungformeg,naturligvis,
men–»Hansåpåbildetinoenfåsekunderførhanstakkdet tilbakeilommebokenigjen.«Viserikkesåmyetilhverandre.»
Jegdirretvedtanken,menfalttilroigjen,tyngetavvissheten omatselvomPaulskulleværetilgjengelig,villeminkraftfulle naturletesegframtilogkveleenhvergnistavromanse.
Paulløftetflaskenfrakjølerenogheltemersjampanjeiglassetmitt.Denbrustekraftig,ogrebelskeboblerveltetoverkantenpåglasset.Jeggløttetpåham.Beggekjentetilbetydningen, naturligvis.Tradisjonen.AllesomharværtiFrankrike,vetom den.Haddehanfåttglassettilåflommeovermedvilje?
UtenånøledyppetPaulfingerenidenspiltesjampanjenlangs fotenavglassetmitt,straktesegframogprikketmegmedden kjøligevæskenbakvenstreøre.Jegkvakknestentilvedberøringen,ogsattderetterstillemenshanstrøkhåretmitttilside, lafingerenbakhøyreøreoglotdenhvilederetøyeblikk.Så prikkethansegselvbakbeggeørermenshansmilte.
Hvorforvarjegplutseligvarmihelekroppen?
«HarRenaværtherogbesøktdeg?»spurtejeg.Jegprøvde ågnienteflekkavhånden,bareforåoppdageatdetvaren leverflekk.Vidunderlig.
«Ikkeennå.Huneroverhodetikkeinteressertiteateret.Hun harikkeengangreisthitforåse TheStreetsofParis ennå,men jegvetikkeomjegkanbliværendeher.PågrunnavHitlerer alleihelspennderborte.»
Etstedutepåkjøkkenetkranglettomenn.Hvorbledetav sneglenevåre?MåttedefrakteshitfraPerpignan?
«FrankrikeharidetminsteMaginotlinjen»,sajeg.
«Maginotlinjen?Værsåsnill.Enbetongveggognoenobservasjonsposter?DeterbareenprovokasjonforHitler.»
«Denerovertomilbred.»
«IngentingkanstoppeHitlerhvisdeternoehanvilha»,sa Paul.
Detlødetdurabeligbasketakfrakjøkkenet.Ikkerartat matenvårikkehaddekommetennå.Kokken,somheltsikkert varenlunefullkunstner,haddebruttutietraserianfalloveret ellerannet.
M.Bernardkomutavkjøkkenet.Kjøkkendørenmedkuøye svingteigjenbakhamogsloframogtilbakenoengangerfør
denbleståendestille.Hangikkuttilmidtenavrommet.Hadde hangrått?
«Excusez-moi,minedamerogherrer.»
Noenslopåetglassmedenskje,ogrommetblestille.
«Jegharakkuratfåtthørefraenpåliteligkilde…»M.Bernardpustetdypt,såbrystetblåstesegoppsomenpeispuster.«Vi harfåttsikreopplysningeromat…»
Hanstoppetoverveldetoppetøyeblikk,førhanfortsatte: «AdolfHitlerharinvadertPolen.»
«Herregud»,saPaul.
Vistirretpåhverandremensrommeteksploderteiheftige ordvekslinger,etrabalderavspekulasjonerogfrykt.Journalistenfragallaenreisteseg,slengtenoenkrølletedollarsedlerpå bordet,trevhattensinogbyksetut.
M.Bernardssisteorddruknetnesteniståketetterkunngjøringen:«Gudhjelpeossalle.»
Kapittel2
Kasia
1939
DetersantatdetvarPietrikBakoskisforslagatviskulledra opppåklippenforåsepåflyktningene.Baresådeterklart. Matka troddealdripådet.
HitlerhaddeerklærtkrigmotPolenden1.september,men soldatenebruktelangtidpååtasegframtilLublin.Detvarjeg gladfor,forjegvilleikkeatnoeskulleendreseg.Lublinvarperfektsomdenvar.VihørteradiotalerfraBerlinomnyeregler,og detfaltnoenbomberiutkantenavbyen,meningentingannet skjedde.TyskernekonsentrertesegomWarszawa,ogetterhvert somdenærmetseg,komtusenvisavflyktningertilossiLublin. Familierkomihopetall,derdereistedefemtenmilenesørøstoverogsovutepåpotetåkrenenedenforbyen.
FørkrigenskjeddedetaldrinoespennendeiLublin,såvi vissteåsetteprispåengodsoloppgang,iblantmerennenfilm påkino.Vihaddekommettiltoppenmedutsiktoverengeni grålysningenden8.september,ogunderosspåmarkenekunne viskjelnetusenvisavfolksomlåogdrømteitussmørket.Jeg låmellomminetobestevenner,NadiaWatrobaogPietrik Bakoski,ogskuetutoverdethelefraetsøkkmedflattryktestrå somfortsattvarvarmtetteratenhjortekollehaddesovetder medkalvenesine.Hjortenevaralleredeborte–devartidligpå hugget.AkkuratdethaddedetilfellesmedHitler.
Dasoloppgangenplutseligspjærethorisonten,gispetjegslik mankangjørenårmansernoesåvakkertatdetgjørvondt, somhvasomhelstnyfødt,ellerfløtesomrenneroverhavregryn,ellerPietrikBakoskisprofilitidligmorgenlys.Profilen hans,somvarnestenheltperfekt,varspesieltinntakendenår denvarbadetisolensførstestråler,somengraveringpåen ti-zloty-mynt.IdetøyeblikketsåPietrikutslikalleguttergjør
nårdevåkner,førdeharfåttvasketseg:Håret,somhaddefarge somnykjernetsmør,varflattpådensidenhanhaddesovet.
Nadiasprofilvarogsånestenperfekt,slikmankunneforventeavenjentemedsåfinetrekk.Detenestesomskiltehenne fraåværeheltfullkommen,vardetlillablåmerketipannen,en suvenirfraopptrinnetpåskolen.Kulenvarikkelikestorlenger,mendenvarfortsattder.Hunhaddepåsegkasjmirgenseren medfargesomenumodenkantalupp,somhunlotmegstryke håndenoversåoftejegville.
Detvarvanskeligåforståhvordanensåtristsituasjonkunne skapeensåvakkerscene.Flyktningenehaddesattoppenforseggjortteltbyavlakenogdynetrekk.Dasolengikkopp,skinte densomrøntgenstrålergjennomdetblomstretestoffetietav lakenteltene,slikatvikunnesesilhuetteneavmenneskenepå innsidensomkleddepåsegfordagen.
Enmoribyklærslooppenflikavteltetogkrøputleiendepå etbarnkleddipysjamasogfilttøfler.Medhversinpinnegravde deijordenetterpoteter.
Lublinstegoppbakdemidetfjernesomeneventyrby,med gamlepastellfargedebygningermedrødetakspredtutoversom omenkjempehadderistetdemietkrusogkastetdemutover debølgendeåsene.Lengervestlåtidligerevårlilleflyplassoget fabrikkompleks,mendetvaralleredeutslettetavnazistene.Det vardetførstedebombet,menidetminstehaddeingentyskere marsjertinnibyenennå.
«Trordubritenekommertilåhjelpeoss?»spurteNadia. «Franskmennene?»
Pietriklotblikketglioverhorisonten.«Kanskje.»Hanrev oppennevegressfrabakkenogkastetdetoppiluften.«Deter fintflyværidag.Deterbestdeskynderseg.»
Detklemtetibjellerfraenradmedflekketekuersomslentretnedbakkenmottelteneforågresse,ledetavbudeiermed skautpåhodet.Enavkueneløftethalenogslapputenruke, somkuenebakgikkrundt.Allekvinnenebarethøyt,sølvfarget melkespannmotdeneneskulderen.
Jegmystemedøyneneforåsedenkatolskejenteskolenvi gikkpå,deretoransjerødtflaggvaietfraklokketårnet.Det varetstedmedsåsirligpolertegolvatvigikkmedfløyels-
tøflerinne.Etstedmedstriktundervisning,dagligmesseog strengelærere.SkjøntingenavdemhaddehjulpetNadiadahun behøvdedetmest,bortsettfrafruMikelsky,mattelærerenvår, naturligvis.
«Hørher»,saNadia.«Budeienekommermedkuene,men ingensauer.Sauenepleieralltidåværeutenå.»
Nadiavaravdentypensomlamerketilting.Selvomhun barevartomånedereldreennmeg–hunhaddealleredefyltsytten–virkethunvoksnerepåetvis.Pietrikensetmegikkelenger,mensåpåNadiasomomhansåhenneforførstegang.Alle guttenevarbetattavhenne–hunslohjulheltperfekt,hadde plettfrihudsomMaureenO’Sullivanogentykk,blondflette. Jegvarkanskjeikkelikevakkeroggjordedetelendigiidrett, menjeggikktiltoppsengangikategoriene«penestebein» og «flinkestedanser»ienuformellavstemningi gimnazjum-klassenmin–ennyvinning,ihvertfallpåvårskole.
«Dufårmeddegalt,du,Nadia»,saPietrik.
Nadiasmiltetilham.«Ikkeegentlig.Kanskjeviburdegåned oghjelpedemmedågraveetterpoteter?Duersåflinkmedspaden,Pietrik.»
Flørtethunmedham?Detvaretdirektebruddpådenviktigsteregelenmin: Venninnerførst! Pietrikhaddetatt min krans oppavelvenpåmidtsommeraften,oggittmegetsølvkjedemed etkors.Betyddetradisjoneneingentinglenger?
KanskjePietrikvariferdmedåfalleforhenne?Detvarikke sårart.Tidligeredenmånedenhaddepikespeidernesolgtdansermedlokaleguttertilinntektforveldedighet,ogPietrikslillesøsterLuizafortaltemegatNadiahaddekjøpt alleti dansene medPietrik.Dessutenvardetdetforferdeligebasketaketutenforskoleporten.Nadiaogjegvarpåveihjemfraskolendaen gjenggategutterbegynteåkastesteinpåNadiaogropeskjellsordetterhennefordibestefarenhennesvarjøde.Pietrikhadde kommetogreddethennesåraskt.
Detvarikkesåuvanligåsefolkkastesteinpåjøder,men detvaruvanligatdetskjeddemedNadia.Førdettevisstejeg ikkeengangathunvaravdelvisjødiskavstamning.Vigikkpå enkatolskskole,oghunhaddepuggetflerebønnerennmeg. Menallefikkvitedetdatysklærerenvår,HerrSpeck,fikkoss
tilåsetteoppstamtrærnevåreogpresentertedemforheleklassen.
JeghaddeprøvdåtrekkeNadiaunnadasteinenebegynteå fly,menhunnektetårikkeseg.FruMikelsky,somvarsvangermedsittførstebarn,løputogsloarmenerundtNadiaog roptetilmobbenathunvilleringepolitiethvisdeikkesluttet. FruMikelskyvarallejentenesfavorittlærer,vårledestjerne,for allevilleværesomhenne,vakkerogklokogmorsom.Hunforsvartejentenesinesomenløvinneoggaoss krowki-karameller nårvifikkaltrettpåmatteprøvene,ogdetfikkjegalltid.
Pietrik,somhaddekommetforåfølgeosshjem,jagdebort gateguttenemedenspade,menendteoppmedetliteskårien fortann,noesompåingenmåteødelasmilethans,menfaktisk baregjordedetendanydeligere.
Jegkvakkutavdagdrømmendajeghørteenmerkeliglyd, omtrentsomsummingenfragresshopper,overaltomkringoss. Denvokstesegsterkeretilbakkendirretundeross.
Fly!
Desusteoveross,sålavtatgressetlasegflatt,medglinsende sølvmager,treibredden.Delaenoljeteeimettersegdadekrengetmothøyreogsattekursenforbyen,ogkastetgråskygger somgledoveråkreneunder.Jegteltetolvavdemtilsammen.
«Deserutsomflyenefra KingKong »,sajeg.
«Detvar todekkere,Kasia»,saPietrik.«AvtypenCurtiss Helldiver.Detteer tyske stupbombere.»
«Kanskjedeerpolske.»
«Deerikkepolske.Detkandusepådehvitekorseneunder vingene.»
«Hardemedbomber?»spurteNadia,mernysgjerrigenn redd.Hunvaraldriredd.
«Deharalleredesmadretflyplassen»,saPietrik.«Hvaannet kandebombe?Viharikkenoeammunisjonslager.»
Flyenesirkletrundtbyenogsvingtederettervestover,detene etterdetandre.Detførstestuptemedetforferdelighvinog slappenbombemidtisentrum,akkuratderhovedgatenKrakowskiePrzedmie´sciegikkforbibyensflottestebygninger.
Pietriksprattopp.«JezuChryste,nei!»
Etvoldsomtdrønnfikkbakkentilåriste,ogsvarteoggrå
røykskyerstegoppfraderbombenhaddefalt.Flyenesirklet rundtbyenigjen,ogdennegangenslappdebombenesinelike vedTrybunałKoronny,rådhusetvårt.MinsøsterZuzanna, somvarnyutdannetlege,jobbetsomfrivilligvedsykestuender noendager.Hvamedmatka?KjæreGud,sendmegretttilhimmelenhvisnoeskjermedmatka,tenktejeg.Varfarpåpostkontoret?
Toflytokensvingtilbakesomomdehaddeglemtnoe.
«Viernødttilå–»begyntePietrikåsi,menførvirakkå bevegeoss,stuptebeggeflyeneogfløynærmerebakkenover engenundeross.Etøyeblikketterhørtevilydenavmitraljøsene.Deskjøtpåbudeiene.Noenavkulenetraffbakkenog sendteoppsmåstøvskyer,menandretraffkvinnenesådefalt omogmelkenrantutigresset.Enkuskrekidethunfalt,og medenknatrendelydgjennomboretkulenemelkespanneneav metall.
Flyktningenepååkerenslapppoteteneogløpialleretninger, menkulenefantframtilnoenavdem.Jegdukketidetdetosiste flyenefløytilbakeoverossogetterlotåkerendernedeoverstrøddmedlikavmennogkvinnerogkuer.Dekuenesomfortsattkunneløpe,sparketoghoppetomkringsomomdevargale.
JegstormetivillfartnedoverskråningenmedNadiaogPietrikihæleneogsattekursenhjemoverlangsstierdekketavbarnåler.Varforeldrenemineskadet?HvamedZuzanna?Detvar baretoambulanseribyen,såhunkomnoktilåmåttearbeide helenatten.
Visakketpåfartengjennomåkeren,fordetvarumuligå laværeåstirre.Jegpasserteenhalvmeterunnaenkvinnepå Zuzannasaldersomlåpåryggenoverdehyppedejordradene medpoteterspredtrundtseg.Hunhaddevenstrehåndover brystet,skulderenvargjennomtrukketavblod,ogansiktetvar ogsåoversprøytetavblod.Enjentekneltevedsidenavhenne.
«Søster»,sajentaogtokhenneihånden,«dumåreisedeg.» «Leggpresspåsåretmedbeggehender»,sajegtilhenne,men hunbaresåpåmeg.
Enkvinneichenillemorgenkåpekomoglasegpåkneved sidenavdem.Huntrakkenravgulgummistropputavensvart legeveske.
Nadiatrakkmegunna.«Kom.Kanskjeflyenekommertilbake.»
Ibyenløpfolkialleretningermensdeskrekogroptetilhverandre.Deflyktetmedsykkel,hest,bil,vognogtilfots.
Davinærmetossgatenderjegbodde,tokPietrikNadiai hånden.«Duernestenhjemme,Kasia.JegfølgerNadiahjem.»
«Hvamedmeg?»roptejegetterdem,mendehaddealleredeløptavstednedoverdebrolagtegatenemotleilighetentil Nadiasmor.
Pietrikhaddegjortsittvalg.
JegsattekursenmottunnelenunderdeneldgamleKrakówporten,ethøytteglsteinstårnmedkuppelformetspir,somvar favorittlandemerketmittiLublinogengangvardenenesteinngangentilhelebyen.Bombenehaddeslåttensprekkisidenav tårnet,mendetstofortsatt.
Mattelærerenmin,fruMikelsky,ogektemannenhennes, somboddeinærhetenavmeg,komsyklendeforbiimotsatt retning.DenhøygravidefruMikelskysnuddesegidethunpasserte.
«Morendinleteretterdegogerfrasegavbekymring,Kasia», sahun.
«Hvorskaldere?»roptejegetterdem.
«Tilsøsterenmin!»ropteherrMikelskytilbake.
«Komdeghjemtilmorendin!»roptefruMikelskyoverskulderen.
Desykletvidereogforsvantifolkemengden,ogjegfortsatte hjemover.
KjæreGud,lamatkaværeuskadet.
Såsnartjegkomframtilkvartaletvårt,kriblethvereneste celleikroppenminavlettelseoveråseatdensmale,rosabygårdenvårfortsattstooppreist.Husettversovergatenvardet verremed.Detvarbombetsønderogsammenogvarnåbare enhaugmedbetong,gipsogbøydejernsengersomlåstrødd utovergaten.Jegkløvoverbygningsrestene,ogdajegkomnærmere,såjegenavmatkasgardinerflagreutavvinduetibrisen. Detvardadetgikkoppformegatallevinduenevårevarblåst utavbombene,medmørkleggingspapirogdethele.
Detvaringenvitsiåhentenøkkelentilleilighetenbakden
løseteglsteinen,fordørenstopåvidtgap.Jegfantmatkaog Zuzannapåkjøkkenetvedmatkastegnebord,iferdmedå samlesammenmalerpenslenesomlåomkringpågolvet.Luktenavspiltterpentinhangiluften.Psina,hønavihaddesom kjæledyr,komtassendebakdem.GudskjelovatPsinavaruskadet,forhunvarmersomenhundforossennenhøne.
«Hvorhardu vært ?»samatka,likebleksomtegnepapiret hunholdtihånden.
«Oppepåklippen»,sajeg.«DetvarPietriksomforesl–»
Zuzannareistesegmedenkoppfullavglasskårihånden. Denhvitelegefrakkenvargråavaske.Dethaddetatthenne sekslangeårågjøresegfortjenttildenfrakken.Kofferten hennesstovedsidenavdøren.Hunhaddeheltsikkertpakket sakenesineforåflyttetilsykehuset,derhunskulletaspesialistutdanningipediatri,dabombenefalt.
«Hvordankunneduværesådum?»saZuzanna.
«Hvorerfar?»sajegdadetokombortogbørstetbetongbiterutavhåretmitt.
«Handrout–»begyntematka.
Zuzannagreptakimatkasskuldre.«Sidet,matka.»
«Handroforåleteetterdeg»,samatka,pånippettilåbriste itårer.
«Hanersannsynligvispåpostkontoret»,saZuzanna.«Jeg drarogfinnerham.»
«Ikkedra»,sajeg.«Hvaomflyenekommertilbake?»Skrekkengikksometelektriskstøtgjennombrystetmitt.Destakkars kvinnenesomlåutepååkeren…
«Jegdrar»,saZuzanna.«Jegkommertilbake.»
«Lamegfåblimed»,sajeg.«Deternokbehovformegpå sykestuen.»
«Hvorforgjørdusånnedummeting?Nåerfarbortepå grunnavdeg.»Zuzannatokpåseggenserenoggikkmotdøren. «Detrengerdegikkepåsykestuen.Dugjørikkeannetennå rullesammenbandasjeruansett.Bliher.»
«Ikkedra»,samatka,menZuzannastormetut,sterksomalltid,akkuratsomfar.
Matkagikkborttilvinduetogbøydesegforåplukkeopp glasskår,menmåttegioppfordihunskalvsåmyepåhendene,
ogkomtilbaketilmeg.Hunglattetuthåretmitt,kyssetmegpå pannen,ogsåholdthunhardtrundtmegogsa: Jacie?kocham, omogomigjensomenplatemedhakki. Jegergladideg.
Matkaogjegsovisengenhennesdennatten,beggemedett øyeåpent,mensviventetpåatfarogZuzannaskullekomme gåendeinn.Psina,somvarmersomenhundennsomenfugl, sovifotendenavsengenmedhodetunderenavdedunetevingene.Hunvåknetmedetskrikdafarkomhjemengodstund førsoloppgang.Tweedjakkenvardekketavaske,derhansto idørentilsoverommet.Farhaddealltidetsørgmodigansiktsuttrykk,somenblodhund.Selvpåbildeneavhamsombarn hanghudenifolder.Mendenkveldenkastetlysetfrakjøkkenet enskyggeoveransiktethansogfikkhamtilåseendatristereut.
Matkasattesegoppisengen.«Adalbert?»Hunrevtilside dynenogløpborttilham.Silhuettenederesvarmørkemotlyset frakjøkkenet.«HvorerZuzanna?»
«Jegharikkesetthenne»,safar.«DajegikkefantKasia,dro jegpåpostkontoretogtokutarkivetmittogbrentedet.Detvar informasjondersomtyskernevilha.Navnogadresser.Militærelister.DeharinntattpostkontoretiWarszawaogkuttet telegraflinjen,sånåstårvifortur.»
«Hvaskjeddemedpersonalet?»spurtematka. Fargløttetiminretningogsvarteikke.
«Alttyderpåatdetysketroppeneerherinnenenuke.Mest sannsynligkommerdehitførst.»
«Hit?»Matkaknugetmorgenkåpensammenihalsen.
«Foråseettermeg.Jegkanværetilnyttefordem.»Far smilte,menøyneneforblemørke.«Devilnokbrukepostkontoretsomkommunikasjonssentral.»
Ingenkjentepostkontoretsågodtsomfar.Hanhaddeledet detsålengejegkunnehuske.Varhaninnvietihemmeligheter? Farvarpatriot.Hanvillehellerdøennåfortelledemnoe. «Hvordanvetdehvorvibor?»
Farsåpåmatkasomomhunvaretbarn.«Deharplanlagt detteiårevis,Halina.Hvisdetarmeg,hardeforhåpentligvis nokbrukformegtilatdevilholdemegilive.Ventpåmegito
dager.Hvisduikkehørerframeg,tardujenteneogdrarsørover.»
«Britenekommerosstilunnsetning»,samatka.«Franskmennene–»
«Deteringensom kommer,minkjære.Borgermesterenskal evakueresogtarmedsegpolitietogbrannkorpset.Inntilvidere måvigjemmealtvikan.»
Fartokmatkassmykkeskrinfrakommodenogslengtedetpå sengen.«Førstmåderevaskeogtørkealletommehermetikkbokser.Vimågravenedaltavverdi–»
«Menviharikkegjortnoegalt,Adalbert.Tyskerneeretkultivertfolk.Hitlerharforheksetdem.»
Matkasmorvartversgjennomtysk,farenhalvtpolsk.Selv medsøvniøynenevarhunvakker.Myk,menikkeskjør,og naturligblond.
Fargreparmenhennes.«Detkultivertefolketdittvilfjerne ossslikatdekanflytteinn.Kanduikkesedet?»
Fargikkrundtileilighetenogsamletsammendemestverdifulleeiendelenevåreietmetallskrinmedhengsletlokk:matkas fødselsattest,vielsesattestenderes,enlitenringmedenrubin sommatkahaddearvet,ogenkonvoluttmedfamiliebilder.
«Finnframsekkenmedhirse.Vigraverneddenogså.»
Matkatrakkframlerretssekkenfraundervasken.
«Dekommersannsynligvistilågåfrahustilhusogleteetter polskesoldatersomliggeriskjul»,safarmedlavstemme.«De harsendtutnyeregler.Poleneksistererikkelengersomnasjon. Deterforbudtåsnakkepolsk.Alleskolerskalstenges.Detblir portforbud.Detkrevesenrosapasserseddelforåfågåutunder portforbudet,ogvifårikkehavåpenellerskistøvlerellernoe matutoverrasjonen.Hvismanoppbevarerdissetingeneiskjul, kanmanstraffesmed–»Nokengangsåfarpåmegogavbrøt segselv.«Detarsannsynligvisbarealtdevilha.»
Fartokutdengamlesølvrevolverensinfrakommodeskuffen. Matkatoketskritttilbake,bortfraden.
«Gravdenned,Adalbert»,sahunmedoppsperredeøyne.
«Detkanhendevifårbrukforden»,safar.
Matkasnuddesegbortfraham.«Detkommeringentinggodt avenpistol.»
Farnølte,mensålahanpistoleniskrinet.«Gravnedspeideruniformendin,Kasia.Nazisteneeruteetterspeidere–deskjøt engruppespeidergutteriGda´nsk.»
Detgikkkaldtnedoverryggenmin.Jegvissteatjegikke skullemotsifar,ogladehøytskattedeeiendelenemineiblikkbokser:ullskjerfetPietrikenganggikkmed,ogsomfortsatt luktetsomham,dennyerødekordfløyelskjolenmatkahadde syddtilmeg,blusenoghalstørkleetfraspeideruniformenoget bildeavNadiaogmegsomredpåenku.Matkapakketinn etavsettenemedpensleravsibirskrøyskattsomhaddetilhørt moren,ogladetienblikkboks.Farsmeltetvokssomhanforsegletlokkenepåblikkboksenemed.
Denkveldenlystebarestjerneneoppbakhagenvår,enjordflekkomringetavnoenfåtreplankersombarebleholdtoppe avugressetrundtdem.Farsattefotenpådetrustnespadebladet ogtrykketdetnedibakken.Detskargjennomdenhardejordensomsmør,oghangravdeetdypthull,somennygravfor etspedbarn.
Vivarnestenferdige,menselvimørketkunnejegseatmatka haddebeholdtforlovelsesringenpåfingeren,denmorenhadde latthennearvefordifardengangenvarforfattigtilåkjøpeen tilhenne.Ringenvarsomenutsøktblomst,medenstordiamantimidten,omkransetavdypblåkronbladeravsafirer.Den glitretsomennervøsildfluenårmatkashåndbevegdesegimørket.«Diamantenerputeslipt–denerfrasyttenhundretallet,da desliptesteineneforatdeskullereagerepålevendelys»,pleide matkaåsinårfolkbeundretden.Ogreageregjordeden–den skimret,nestensomomdenvarilive.
«Hvamedringendin?»spurtefar.
Ildfluenflyktetbakryggenhennes,uteavsyne.«Ikkeden», samatka.
DajegogZuzannavarsmå,krangletvialltidomhvemavoss somfikkholdematkaihåndenmedringennårvikryssetgaten. Denvakrehånden.
«Harviikkegravdnednok?»sajeg.«Noenkommertilåse ossherute.«
Detvillebaretiltrekkesegoppmerksomhethvisviblestående ogdiskutereimørket.
«Gjørsomdetpasserdeg,Halina»,safar.Hanmåketjordi hulletforådekketilverdisakenevåre.Jeghjalptilmedhendene foratdetskullegåraskere,ogfarklappetjordenflat.Såtelte hanhvormangeskrittdetvartilbaketilbygningen,slikathan skullehuskehvorvihaddegravdnedskattenvår.
Tolvskritttildøren.
OmsiderkomZuzannahjem,oghunhaddegrusommehistorieråfortelleomhvordanlegeneogsykepleiernehaddearbeidet helenattenforåreddedesårede.Detblesagtatmangefortsatt låbegravdiruinene.
Vilevdeifryktforåhøretyskereutenforinngangsdøren, ogsattmedøreneklistrettilradioenpåkjøkkenetihåpom godenyheter,mendetkombaredårlige.Polenforsvarteseg, menmedstoretap,ogtilsluttbleovermaktenfraTysklands modernepanserdivisjonerogluftstyrkerforstor.
Jegvåknetsøndagden17.septemberavatmatkafortaltefar omnoehunhaddehørtpåradio.RussernehaddeogsåangrepetPolen,fraøst.Fantesdetingensomikkevilleinvadere oss?
Jegfantforeldreneminepåkjøkkenet,derdesattogstirret utavvinduet.Detvarenfriskhøstmorgen,ogenlettbrisblåste inngjennommatkasgardiner.Dajegkomnærmerevinduet,så jegatjødiskemennisvartedresserryddetunnabygningsrestene foranbygårdenvår.
Matkasloarmenerundtmeg,ogsåsnartgatenvarryddet, rulletdetinnenparademedtyskesoldatersomfraktetmed segetfjellavbagasjeliknyebeboereietpensjonat.Førstkom detlastebiler,derettersoldatertilfots,ogtilsluttfleresoldater, somstohøyreistoghovmodigitanksenesine.Idetminsteslapp Zuzannaåoverværedettetristeskuet,forhunvaralleredepå sykehusetdenmorgenen.
Matkavarmettevanntilfarmenshanfulgtemedpåinntoget.Jegprøvdeåunngåålageenlyd.Hvisvivarheltstille,ville dekanskjeikkeplageoss?Foråberoligemegselvteltejegfuglenesomvarbrodertpåmatkasgardiner.Énlerke.Tosvaler.Én skjære.Varikkeskjæraetvarselomsnarligdød?Rumlingenfra enlastebiltiltokistyrke.
Jegpustetdyptforåstaggepanikkensomvoksteimeg.Hva haddeviivente?
«Ut,ut!»ropteenmann.Denforferdeligeklapringenavstøvlermedskobespareremotbrostein.Detvarmangeavdem. «Holddegunnavinduet,Kasia»,safarogtoketskritttilbake selv.Hansadetsåbrysktatjegvissteathanvarredd.
«Burdevigjemmeoss?»hvisketmatka.Hunvredringen rundtoglukkethåndenslikatsteinenevarskjultihåndflaten. Fargikkmotdøren,ogjegbeskjeftigetmegmedbønn.Vi hørtemangeskrikogordrerop,ogsnartkjørtelastebilenbort.
«Jegtrordedrar»,hvisketjegtilmatka. Jegskvatttildadetbanketpådørenvårogenmannsstemme sa:«Åpne!»
Matkableståendesomfrossettilgolvet,ogfaråpnetdøren. «AdalbertKuzmerick?»saenSS-mannidethanskredinn, oppblåstogselvtilfreds.
Hanvartjuecentimeterhøyereennfar,såhøyatluennestenstreifetdørkarmendahankominn.HanoghansunderordnedevarkleddifullSonderdienst-uniform,medsvartestøvler ogluemeddetforferdeligehodeskalleemblemetderøynenevar togapendehull.Dahangikkforbimeg,kjentejegluktenavnelliktyggegummi.Hansåvelføddutogså,ogholdthakensåhøyt atjegkunneseblodetgjennomenlitenpapirbitpåadamseplet derhanhaddeskåretsegunderbarberingen.Selvblodetderes varnazirødt.
«Ja»,safar,sårolighankunne.
«Direktørforpostkontoret?» Farnikket.
Ytterligeretosoldaterkominn,grepfariarmeneogdroham ututenathanengangrakkåsetilbakepåoss.Jegprøvdeåfølge etter,mendenhøyemannensperretveienmedbatongensin.
Matkaløptilvinduet,villiblikket.«Hvortardereham?»
Plutseligblejegiskaldihelekroppen.Jegfikkvanskermedå puste.
EnnySS-mann,tynnogkortereenndenførste,kominnmed enlerretsveskeoverbrystet.
«Hvoroppbevarermannendinpapirersomharmedjobben ågjøre?»spurtedenhøyeSS-mannen.
«Ikkeher»,samatka.«Kanduikkefortellemeghvordefrakterham?»
Matkareistesegogstomedfingreneflettetforanbrystet mensdentynneSS-mannengikkrundtileilighetenogåpnet skufferogstappetallepapirernedivesken.
«Kortbølgeradio?»spurtedenhøyeSS-mannen.
Matkaristetpåhodet.«Nei.»
JegfikkvondtimagenavåsedentynneSS-mannenslåskapdørenepåvidtgapogslengedetlillevihaddeavmat,nediveskensin.
«AllprovianterRiketseiendom»,sadenhøyeSS-mannen. «Derefårutdeltrasjoneringskort.»
Hermetiserteerter,topoteterogentrist,litenkålforsvant nedidentynneSS-mannensveske.Sågrephanensammenrulletpapirposesominneholdtdensisterestenavmatkaskaffe.
Hunstraktesegetterden.
«Å,værsåsnill–kanvifåbeholdekaffen?Deteraltvihar.»
DenhøyeSS-mannensnuddesegogsåpåmatkaenstund. «Ladenligge»,sahan,oghansunderordnedeslengtedenpå benken.
Mennenegikkgjennomdetresmåsoverommenevåreog trakkutskufferfrakommodene,mensdekastetsokkerog undertøypågolvet.
«Våpen?»sadenhøyeSS-mannenmensdenandregjennomsøkteskapene.«Andrematvarer?»
«Nei»,samatka.Jeghaddealdrisetthennelyvefør.
Hangikknærmerehenne.«Duharkanskjehørtatenhver somholdertilbakedetsomtilfallerRiket,kanstraffesmed døden.»
«Jegforstår»,samatka.«Hvisjegbarekunnefåbesøkeektemannenmin…»
Vifulgtemenneneutibakhagen.Jordflekken,somvarinngjerdetpåallesider,virketplutseligmindremedSS-mennene ståendeder.Altsånormaltut,mendervihaddegravdnedtingenevåreenuketidligere,varbakkenfortsattklappetganske glatt.Detvarheltåpenbartatnoelåbegravdder.Jegteltesoldatensskrittdahangikkutihagen. Fem…seks…sju… Kunne deseatknærnemineskalv?
Hønavår,Psina,gikknærmerestedetmeddenedgravdeskatteneoghakketetterinsekter.Herregud,derstospaden,lentmot husveggen,fortsattmedjordresterpåspadebladet.Villedeta ossmedtilLublinfestningellerbareskyteossderibakhagen oglaossliggedertilfarfantoss?
«Trordujegerdum?»sadenhøyeSS-mannenoggikkmot denglatteflekken.
Åtte…ni…
Åndedrettetmittstoppetopp.
«Naturligvisikke»,samatka.
«Hentspaden»,sadenhøyeSS-mannentilsinunderordnede. «Troddederevirkeligatderevilleslippeunnameddette?»
«Nei,værsåsnill»,samatka.HunholdtfastijomfruMariamedaljongenhunbarietkjederundthalsen.«Jegeregentligfra Osnabrück.Kjennerdubyen?»
DenhøyeSS-mannentokspaden.«Selvfølgelig.Hvemhar velikkeværtpåjulemarkedetder?Harduregistrertdegsom Volksdeutsche?»
Volksdeutschevardentyskebetegnelsenpåetnisketyskere somboddeiandrelandennTyskland.Nazistenepressetpolske statsborgeremedtyskeanersommatkatilåregistreresegsom Volksdeutsche.Såsnartregistreringenvargjennomført,fikk vedkommendeekstramat,bedrejobberogeiendomkonfiskertfrajøderogikke-tyskepolakker.Matkavillealdritaimot Volksdeutsche-statussidendetsignalisertelojalitettilTyskland, mendetteinnebarenrisikosidenhunopponertemotRiket.
«Nei,menjegharhovedsakeligtyskeaner.Minfarvarbare halvtpolsk.»
Psinaskrapetibakkenrundtdenglatteflekkenoghakketpå noeder.
«Hvisduvartysker,villeduvelikkebruttreglene,villedu vel?HoldttilbakedetsomtilfallerRiket?»
Matkarørtevedarmenhans.«Detervanskeligåforholde segtilaltdette.Kanduikkeforstå?Tenkhvisdetvardinegen familie.»
«Minegenfamilievillegittaltdehadde,tilRiket.»
SS-mannengrepspadenogfortsattemotdenglatteflekken.
Ti…elleve…
«Jegerfrykteligleimeg»,samatkaoggikketterham. Tolv.
Hvorlangtmåttehangraveførhanfantskrinet?
«Værsåsnill,giossennysjanse»,samatka.«Regleneerså nye.»
SS-mannensnuddeseg,lentesegpåspadenogmåltematka medblikket.Hansmilte,ogjegkunnesetennenehansklart, somsmåtyggegummibiter.
Hanlentesegnærmerehenneogsenketstemmen.«Kanskje vetduomregelenomportforbud?»
«Ja»,samatka,ogenlitenrynkeformetsegmellomøyebrynenehennes.Hunlavektenoverfradetenebeinettildetandre.
«Deterenregeldukanbryte.»SS-mannentokmatkasmedaljongmellomtommelogpekefingeroggnedpådenmenshan holdtblikketfestetpåhenne.
«Manmåhaenrosapasserseddelforåkunnebryteportforbudet»,samatka.
«Jegharenbunkeherilommen.»Hanslappmedaljongenog lahåndenoverhjertet.
«Jegforstårikke»,samatka.
«Dettrorjegdugjør.»
«Sierduatduviloversedettehvisjegkommerogbesøker deg?»
«Hvisdetvardetduhørte–»
«Tyskernejegkjenner,erkultivertemennesker.Jegkanikke forestillemegatduvillebeentobarnsmoromågjøredet.»
Mannenlahodetpåskakke,betsegileppenogtokoppspaden.«Syndatdufølerdetslik.»
«Vent»,samatka.
Mannenløftetspadenoppiluftenoverhodetsitt.
«Herregud,nei!»skrekmatka.Hungrepetterarmenhans, mendetvarforsent.Daspadenvariluften,vardetumuligå stoppeden.