TilJonas Magnus,VetleogGullik
Jegelskerdere
MaritSlagsvold
Jegblirtilimøtemeddeg
Enbokomrelasjoner
ISBN978-82-02-49090-4
1.utgave,1.opplag2016
Omslagsdesign:BenteC.Bergan Omslagsfoto:EinarAslaksen Sats:Type-itAS,Trondheim2016
Trykkoginnbinding:LivoniaPrintSia,Latvia2016 Satti10,8/14pkt.Sabonogtryktpå100gMunkenPremiumCream1,3.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.
UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Innhold
Jegblirtilimøtemeddeg ....................
Deterbaremeg ............................
Vigjørdetsammen .........................
Kreativtilpasning ..........................
Ålevemedmuligheterogbegrensninger .........
Vieralltidikontakt ........................
Åblietheleremenneske. ....................
Hvaergestaltterapi? ........................
Détermennesketsstorhetat determindreennsinlengsel.
HansBørli
Jeger20år.Sitteribaksetet,påbilturmedvenneri Frankrike.Detervårogvakkert.Vireisergjennomlandet, franordtilsør.Deandresnakkeromnoesomerfjernt formeg.Jegkikkerutavvinduetogfinnerverkenord ellerplassfordetjegser.Landskapeterethavavrøde valmuer.Jeghenteroppordbokenfrasekkenogroper begeistrettildeandredajegharslåttopphvablomstene heterpåfransk.Coquelicots!
Idagvillejegspurtomvikunnestoppebilen,ogløpt utpåengen.Jegvilleluktet,smakt,følt,hørt,plukketog kastetflammerødeogsilkeskjørekronbladeroppiluften sådekunnedaleogkilemegiansiktet.Detfriske,røde, vakre,vaiendederute–livetherognå!Fordijegvarmeg derogda,sattjegtaus,fyltogtynget.Foråholdeut grublingenpåomnoenoengangkomtilåbliannerledes, bestemtejegmegforatjegendagskulleskriveenbok. Jegskulleskrivemegoppfradetmørkebaksetedypet,til etlivutepåmarkene.Ilysoglek,inyanseravrødt.
Jegblirtilimøtemeddeg
Nårvi–duogjeg–forståratviskaperhverandre,og hvordanvigjørdet,åpnerlandskapetseg,himmelenblir høyere,blomsteneflereogfargenesterkere.Duogjeg kansehverandre,blitydeligereogmerlevendeihverandresøyneogkropp.Hvemlengterikkeetteråfølgeflere avsineimpulser,utfoldeoguttrykkesegfriereogtryggere,bevegesegogvokse–viltogvakkert–sammenmed andre?Forsynesegmodigereogmerspontantavmulighetenesomliggerubruktmellomoss?Kanskjedu?Ialle falljeg.Ognårnåernå,eringentingforsent.
Dennebokenhandleromhvordanviblirtilimøtemedhverandre.Omåpåvirkeogblipåvirketirelasjoner,ogåerfare segselvforskjelligmedforskjellige.Hvaskjermedmegsammenmeddeg,itanker,følelserogkropp?Hvaskaltilforat duogjegkanoppleveåværeossselvnårviersammen?Og hvordankanvihamerlivgivendeogoppriktigkontakt?
Mittønskemedbokeneråstøtteoginspireredegsom villevefriereogmertilfredssammenmedandre,kjenteog fremmede.Somlengteretteråværetilstedeisegselv,iberikendeutvekslingogsamværmedandre.Jegønskerågideg mottilåoppdageogståoppfordetduerfarerimøtetmed menneskenerundtdeg,sedetsomsuntogsant,somenkilde tilengasjementoggodtliv.Øktoppmerksomhetomhvor-
danviblirpåvirketivårkontaktmedandregirossmulighetentilåblitydeligereforossselvoghverandre,tilåutfolde ossfriereoggladere.Ogsååivaretavårebehovsomhele mennesker.Jegerfulltogheltansvarligforinnholdetidenne boken.Allegjengivelseravhendelserogsituasjonerergjort utframinesubjektiveopplevelser,derogda,herognå.
Ibokenbrukerjeggestaltteoriog-terapisombakteppe foråformidlemittbudskap,ogegnerefleksjonerogopplevelserforåillustreredette.Gestaltterapierenretninginnen humanistiskogeksistensiellpsykoterapi.Hensiktenmedå deleerfaringerogeksemplerfraegetliveråvisehvordan jeg–ilikhetmedallemennesker–harmangesiderimegog kanværemyeforskjellig,ogathvilkesidersomtasibruk, hengersammenmedomgivelsenejegbefinnermegi.Jeger ensomkanslite og jegerensomkanmestre.Jegønskerå tydeliggjørehvorberikendeogfrigjørendedeteråsemye avdetvileverogstrevermedsomrelasjonellefenomener –altsåsomnoevisamskapermedandre–hellerennindividuelleproblemerellerfenomener.Bådedetvifårtilogdetvi ikkefårtil,ispennetfrahverdagsstressogkonfliktertileksistensiellsmerteogpsykiskeplagerjegmøterimittarbeid somgestaltterapeut.Idengradjegrefererertildettearbeidet,gjørjegdetgenereltoganonymisert.Bokenharværtet hjertebarnlenge,ogdetharværtvanskeligåfådenferdig, åsedenavgårde.Noeavdetteskyldesatdenerenblandingsbokmedpersonligogfagligstoffomhverandre,og medenlittfrioversettelseavgestaltmetodefraterapilivtil hverdagsliv.Detharværtviktigformegåfinneenryddigog ordentligmåteåpresenterestoffetpå,ogsamtidigivareta enlettoglivsnærskrivestil.Detergodtåviteatjegbefinner megigodgestaltfagligåndogtradisjonnårjegdelerfraeget
livogstrekkermegforåbringeetradikaltogviktigtankegodstiltorgs.Jegerklaroverat«oversettelsen»erpreget avminetolkningerogminforståelse,kanskjetilogmeden ogannenmisforståelse.Ogsåatjegikkeyterfullrettferdighettilgestaltterapienog-teorienhvagjelderkompleksitet, presisjonogsiktemål.
Bakibokenfinnerduetkapittelomhvagestaltterapier, ogkonkreteøvelseroginspirasjonsomkanhjelpedegtil åblitydeligeremedhvemdublirimøtemedandre,ogpå denmåtenståmerstøttidegselv.Foråsikreflytitekstenharjegikkereferanserunderveis,istedenharjegbaki bokenenlistemedbakgrunnslitteratursomjegharbrukt direkteellerblittinspirertaviskriveprosessen.Ønskerdu åsjekkeutellerlesemerometavbokenstema,kanduslå oppidennelisten.
Selvtroddejegikkedetvarmuligåopplevelivet,meg selvogforholdettilandresomjeggjøridag.Såvirkelig. Sålengejegkanhuskeharjeglevdmedenlengseletterå kunneværemegmedaltmitt,sammenmedandremennesker.Væremegogværemed.Passeinnoghøretil.Mange gangerogstederkunnejegdet,såkunnejeg«plutselig» ikkedet.Situasjonerkunnesnusegpåenmåtesomgjorde megusikker,jegfikkfølelsenavåmistemegselv,værefeil, fremmedogutafor.Ettermangeårmedsøken,strevog smertekanjegidagværetilstedeforogrommedetsom skjerinnimegimineomgivelser,ogbrukeinnsiktentilåta godevalg.Medundringoggledeerfarerjeghvordanjegpå nyttogpånyttblirtilinyesituasjoner,imøtetmedandre. Jegkallerdetå«skinnemedsitt–sammen»,ogdettror jegallekangjøre.Sommenneskeogterapeuterjegdaglig vitnetilatdetskjer.
Åskinnebetyrikkeåværelykkeligellervisefremdet somerfintellerflott.Åskinneerformegåkjenneoggodta detjegsanser,fornemmerogerfareritanker,følelserog kropp–sometheltmenneske.Væreåpenogharespekt, ståvedogforbindemegmeddetsomdukkeroppimeg,der jegbefinnermeg.Åblitrist,ensom,begeistret,misunnelig, glad,opphisset,håpefull,redd,sint,nysgjerrig,overveldet, yr,bitter,itvil,altetmenneske–duogjeg–kanvære.Når vierkjennerdetvierelleropplever,kanendringskje.Ikke nårviprøveråoppleveellerværenoevi ikke er.
Minveiharværtlangogtiltiderslitsom,ensomog mørk.Ogdenharværtnødvendigforåkommeditjeger idag.Underveisharjegsøktogfunnetsmåogstorelykter somharfyltmegmedlysogvistmegveienvidere.Idag tenkerjegatmineerfaringererviktigeogverdifullebyggesteinerimittlivogvirkesomgestaltterapeut.Såmyeav vårtenkningomdetenkeltemennesket,hvadeterogfårtil ellerikkeerogikkefårtil,baserersegivårtidogkulturpå forståelsenavindividetsomløsrevetoguavhengigavrelasjonellerkontekst.Mangemenneskeroppleverogsåstress oguro,ogsøkertiltankesettogteknikkerforåskjermeseg ogfåroisinnetogtilstedeværelseiøyeblikket.Deterfint ogforståeligatviharbehovforåforankreossinnvendig. Samtidigoppleverjegsomterapeutentilsvarendelengsel motsattvei,utover,motandre.Ensøkenetterlivogsammenheng.Lengselenetteråværesammenmedandrepå meningsfulleoglivgivendemåter.Væresegselvsammen medandre–enkjæreste,engammelkamerat,engodvenn, naboen,kollegaen,enfremmed–kunnegåhjemetterpå, tilfredsogkanskjemedlittuventetpåfyll.
«Detersåvanskeligmedmennesker»,eretutsagnjeg
oftehørerfraklienter,ogsåfradesommestrermyeilivet sitt.Destrevermedåværetilstedeiøyeblikketsammen medandreogsamtidighakontaktmedsegselv,sineimpulser,behov,lysterogønsker.Fornoenfortoneroppriktige ogberikenderelasjonersegsomenfjerndrøm,definner ikkesvarpålengselenetterbådeåfølesegfriogåhøre til.Jegblirtristogopprørtnårjegmøtermenneskersom bærertungtpåsmerteogskam,symptomer,problemer, diagnoser,følelsenavatdefeilernoeuavhengigavsine omgivelser.Deføleratdemå«rettesopp»,bliheltannerledesførdekanfungere.Slikogsåjegkunnetenke.Og jegblirtilsvarenderørtoggladnårjegervitnetildetfrigjørende,styrkendeoghelendesomliggeriatdeutforsker sineerfaringerilysavtankenomatdeeroggjøraltien relasjon,alltidienkontekst,sammenmedandre.Viktige spørsmåldukkeruunngåeligopp:Hvaermittbidrag,hva erandres?Hvaermittbehov,hvaerandres?Oghvordan forvalterjegdetjegerfarerogvetommegselv–hvavelgeroggjørjeg,iterapirommetogilivet?Gjennomenslik tankegangblirdenenkeltebådeansvarliggjortogavlastet,medstørreinnsiktihvilkemuligheterogbegrensninger somfaktiskfinnesideresliv.
Altdugjørogoppleverforegårirelasjontilnoeeller noen.Entendubefinnerdegienfolkemengdeibyen,ien litenkretsavvennerelleraleneiskogen.Altdutarinnmed sansenepåvirkerdeg–menneskene,husene,naturen.Tilsvarendepåvirkerduogsådineomgivelser.Dettekansynes såopplagt.Menneskerskapermiljø,miljøskapermennesker.Samtidigerdetsomomviikkekanellervilbenytteoss avdennekunnskapenimåtenvileverogomgåsmedhverandrepå.Vifengslesavråd,budskapogtankegodssom
formidleretensidigfokuspåjeg-etsunikestilling:Bare jeg tenkerpådenrettemåten,bare jeg erviljesterknok,bare jeg tarderettevalgene,bare jeg fårendiagnose–dabliralt bedre.Ogsådetåskullerealisereellerfinnesegselvspringerutavforestillingenometindividsomvelgeroghandleruavhengigavandre.Ensidighetenertilsvarendemotsatt vei,medfokuspåomgivelsenesomansvarlige.Bare du haddeoppførtdegannerledes,bare hun kunnetasegsammen,bare han gjordesomhanskulle,bare de forandrer seg.Deandre,kulturen,samfunnet.Nårnoeikkefungerer, erdetfortgjortåbebreidesegselvelleråanklageandre, utenåtahøydeforatenkeltmennesketogomgivelsene utgjørettettforbundethele.Igestaltteoristårholismesentralt,derhelhetenforståssommerennsummenavdelene, ogderfokuserrettetmothvordandeleroghelhetpåvirker hverandregjensidig.Bådemellomossoginnioss.
«JegblirtilvedDu-et»,skrivereksistensfilosofenMartinBuberogfortsetter:«IdetjegblirJeg,sierjegDu.»
ForBuberfinnesdetikkenoe«jeg»iogforseg,mennesketeksistereralltidirelasjontilnoeellernoen,til«det» eller«du».«Altvirkeliglivermøte»,sierhan,ogdet vardette«virkeligelivet»somtraffmegsåsterktdajegi voksenalderbegyntepågestaltterapistudiet.Livetsomtar utgangspunktietlikeverdigoggjensidigjeg–du-forhold, omtaltavBubersomdet«virkeligelivsvugge».Detatvi –duogjeg–erfarerossselvogskaperhverandrepånytt ogpånytt,iulikesituasjonerogsamspill.
Samspilletbegynneralleredeimorslivogvidereføresi møtemedforeldre,familieogvenner.Nyfødteersosialt kompetente,klarforåsanse,knyttesegtilogengasjereseg isineomsorgspersonermedetstortogpersonligkommuni-
kasjonsrepertoar.DetBuberbeskriversomvårt«medfødte, iboendeDu»,ervirksomtfraførstestund.Viderepåvirker ogpåvirkesviheleveien,avsøsken,venner,lærere,kjæreste, ektefelle,barn,naboer,kollegaer,fremmede,allevimøter –vikanikkeannet.Møterduensomsmilertildeg,skjerdet noeinnideg,møterduensomvilselgedegnoe,skjerdetnoe annet.Nårviforstårmerkonkrethvordanvipregerhverandregjensidigitanker,følelserogkropp,kanviværemer tilstedeogaktiveidennesamskapingen.Vikantavalgsom ermeritrådmeddetvilengteretter,ønskerossogharbehov foråoppleveogoppnå–utfordretabueroginngroddeforestillingeromhvasomerfeilellerforbudt.Ogvikansøke nyemåteråværeikontaktmedhverandrepå,somgirmer liv,gledeogmening.Ikkeværeprisgittentypesamværsom kanskjehargåtttomtellerpåtverke,ogikkeertilglede,lyst ellernytte.Somiverstefallernegativtellerdestruktivt.
Møtetmedgestaltterapiengamittlivogvirkeenretningogetinnholdjeghaddelengtetlengeoginderligetter. Ettermangeårsletingfantjegveienutavdetjegetterhvert opplevdesomenrundkjøringpåjaktettersvarogløsninger.Jegkunneslutteålurepåomjegvarsykogkanskje trengteendiagnose.Istedenkunnejegseogopplevemeg selvsometsansevartmenneskemedbehov,ensombletili mineomgivelser.Ikkeminstkunnejegslippedetmeningsløseogstressendevedåtroatjegskullefinnemegselv,eller atlivetskulleværtannerledes.Eksistensialismeomsatti praksisgamegogsåetmeravklaretogforsonetforhold tilstore,slitsommelivstemaersomvalg,ansvar,meningog døden.Jegkunnekonsentreremegomårommemineopplevelserherognå.Semineopplevelserogmegselvsomen delav theselfingprocess (ses.106),dervisøkteåivareta
ogavstemmevårebehovpåbesteogmesteffektivemåte. Dineogminebehoveristorgradbestemtavsituasjonenvi befinnerossi,hellerennavhvemduogjeg«er».Åflytte oppmerksomhetenfra«deterbaremeg»til«vigjørdet sammen»virketfrigjørendeogforløsende,oggameningtil mangeavmineerfaringergjennomlivet.Etmenneskesyn ogenlivsanskuelsesomtokpåalvoratvialltideksisterer ogerfarerirelasjon–forenlettelseogenlindring!Spørsmåletomhvajegtrengteoghvajegville,hvemjegvar,var ikkelengeretproblem,menetfenomen.Erdetrartatjeg blebegeistret,iperioderdetnoenvilkalleforelsket?
Jegfikkfølelsenavåkommehjem–hjemtilmennesker ogetmiljøsomvisterespektoginteresseforhvordanviblir tilsammen,herognå.Detvarenfundamentaltannenmåte åværemenneskeogseandrepåsomrørtemegdypt.Fra førstedagoggjennomseksårsgestaltterapistudier,inkludertmangetimerobligatoriskegenterapi,møttejegenfor megukjentogetterlengtetåpenhet,omsorgogrespektfor fenomenet«jegblirtilimøtemeddeg».Envarmviljetilå utforskejeg–du-møtet,bliklaroverhvavibringermedoss avgamlevanerogstrategierfortilpasningogoverlevelse, ogvåkneoppforøyeblikketsnyemuligheter.Paradoksalt nok–ogsamtidigveldiglogisk–skulleveientildetjegønsketmegallermest,åvære«meg»,gågjennom«deg»,det vilsimittforholdtilandre.Ogtilsvarendemotsattvei,til andregjennomstørrenærværimegselv.Jegblesmertelig oglykkeligklaroveratvitrengerhverandreforåbli,eller erfare,ossselv.
Nårvimøterhverandremedåpenhetogundring,medøkt oppmerksomhetomhvordanvi«virker»sammen,kanvi forløsekreativitetoglivskrafthosenkeltmennesketogstyrke
følelsenavfellesskap.Forålykkesmeddetteerdetviktigat vierkjennerogverdsettervårpåvirkelighet,ogverdiensom liggeriatvierforskjelligemedulikeerfaringerogbehov. Ientidmedstørremangfoldisamfunnet,ogmedmangenye menneskerilandetvårt,trengerviåblibedretilålevemed, læreavoglaossinspirereavatvierfarerforskjellig.Daer detsamtidigviktigatsosialeulikheterknyttettilvelferdog velstandikkeblirforstore.Ilandmedstoresosialeulikheter mistermenneskenefelleslivserfaringerogreferansepunkter. Detteskapergrobunnfordypeogvarigemotsetningerog konflikterogsvekkermuligheteneforatvikanutveksleog berikehverandremederfaringerfraforskjelligelivsverdener. Omvikananerkjenneogværenysgjerrigepåhverandres ulikeerfaringer,gjørvienviktiginnsatsforåbyggetillitog forebyggefrykt,fordommerognegativefantasier.Nåralleer forskjellige,eringenannerledes.
Dennelivsanskuelsenharkommetgodtmedidetsom desisteåreneharblittendelavmittliv:Ålevemeden politiker–minkjærestemannJonasGahrStøre–midti offentligheten.Framittståstedutgjørhanspolitiskevirke ogdeltakelseioffentlighetenbareenlitendelavvårtlivog vårhistoriegjennom35år,fravivar19og21år.Samtidigerjegbevisstpåatvårtsamlivogfamilielivfortidener påvirketavhansoffentligerolle.Viforsøkeråmøtedenne erfaringenmedåpenhetogærlighetoverforhverandreom hvordanvioppleverog«blirtil»ivårlivssituasjon.Jeg kantenkeitakknemlighetatmingestaltutdanningogrelasjonskompetansehargjortdetmuligformegålevedetlivet jegønsker,såtettpåpolitikkensverden.Fordetmestekan jegsortere,rommeoghåndteredetsomskjer,finneroog romtilålevepåminmåteutenforoffentlighetenslys.Og
nårnoeblirvanskelig,erjegblittgodtilåsøkeveiledning ogstøtte,imegselvogfraandre.
Detharimidlertidværtvanskeligåskriveomdetjeg opplevdeformangeårtilbake.Hvordanskrivesantomdet somvar?Jegkommerikkeutenomatnårjegskriverom «derogda»,erdetetuttrykkforhvordanjegsertilbake ogoppleverdet«herognå».SannhetenmedstorSfinnes ikkeomnoensliv,vikanallefortelleflereforskjelligeog sannehistorieromvåreliv.Noetrerfremogblirtydelig, noeannetgåribakgrunnen,jegvelgerogvelgerbort,redigererutframinsituasjonogminebehovnå.Behovetforå beskrivedetsomvarvanskelig,ietlivsomogsåvarfyltav såmyefint.
Ågåinniogskriveomdetjegharstrevdmed,harinnimellompregetmegsåmyeatjeghartenktatjegikkekunne ellervilleskriveboken.Jegharføltmegdårlig,mensboken skullehandleomhvordanjegfikkdetbra.Storespørsmål komispill:Hvemblirjegtilimøtemednårjegskriver? Hvordanpåvirkertanke,kroppogfølelserhverandre?Hva betyrdetåvære«frisk»og«syk»,iuliketyperomgivelser? Hvordanhengerdetsomvar,tidligereopplevelser,sammen meddetsomerogdetjegoppleverakkuratnå?Formeg harbevissthetenomhvordanjegblirpåvirketialtjeggjør, ogsånårjegskriver,værtavklarende.
Jegharogsåmotstandmotåbeskriveegenfortidog hendelsesforløpsomomgitteårsakssammenhengerfinnes ogkanformidlesklartogentydig.Somomjegvetsikkert hvasomharførttilhvaimittliv,ellernoensliv.Jegtenkerilitengradpådenmåtenomlivellermenneskershistorie,ogergladforutfordringenoggledensomliggeriå undremegoverogfinnestadignyesammenhengerogspor.
Dettehengersammenmedgestalttenkningensfokuspådet somdukkeroppoggirmeningfordenenkelteiøyeblikket,somenmotvekttilåleteetterklareforklaringerog årsak–virkning-forholdimenneskersliv.Formegerdette noehellig,livetsomhengersammen,iminkropp,idinogi alles.Påforunderlige,fantastiskeogforskjelligemåterhar detsikretoverlevelseogførtosshitviernå.
Idagtenkerjegatmittstrevogminsøkengjennom mangeår,tettpåmineerfaringeravmegselvsomforskjelligmedforskjellige,bidrotilminstoreinteresseforspørsmåletomhvemjeger,hvemandreer,oghvemviblir sammen.Ogtilmittstoreengasjementforatvialleskal kunnelevesammensomfrodige,heleogpåvirkeligemennesker.Ifrihet,tilhørighetogkjærlighet.
Deterbaremeg
Åfødeetlitemenneske,åfødefleresmå.Væreentryggog godoggladmammafortreunderskjønnebarn,nåoghver enestedag,foralltid.Mittlivsstørsteoppgave.Hvergang vardetlikestortogoverskridendeåsetteenlitenbabytil verden,medsmerteogurbrøl–enegensjel,etlevendeliv. Forhverdagvillebarnettrefrem,littetterlitt.Klartog tydeligvillehankallepå min klarhetogtydelighet:Herer jeg,hvemerdu?
Dajegvarliten,lektejegiherdigoglidenskapeligmed dukker.Deblematetogstelt,ogomnattenhaddejegvekkerklokkepåforåskiftebleieogpassepåataltvariorden, atdesmåhaddedetbra.Styreogstelle,lekepåalvor.Gledenvarstordasøsterenminfikkbarn.Jegvartolvårog nøtåværenærenlevendebaby,ogvarsåoftesommulig sammenmeddennyelillefamilien.Jegsåalltidformegat jegvillehamangebarn,minstfiresomjegogminesøsken var,kanskjefem,tilogmedseks.
DaJonasogjegfikkbarn,førstett,såtoogtre,varjeg hverganglettetoguendeligglad.Jeghaddeønsketmegdet intenstogvarakkuratderjegvillevære.Fraførstestund elsketogmestretjegåværemamma.Samtidigvekketsvangerskap,fødselogbarseltiduroogusikkerhetimeg.Detvar enblandingavstorkjærlighettilskjøreogpregbarelivog fryktfordetstoreansvaretdetvaråsørgeforatallehadde detbra.Gamlespørsmålvåknettilliv,omhvajegburdeog
villeoghvemjegvar.Hvordanskullejegklareåværeden mammaenjegønsket,oghvaønsketjeg?Hvordanskullejeg vitehvasomvarbestfornoensomikkevarmeg,ogsom jegønsketdetallerallerbeste?Menneskerjegskulleprege ogpåvirke,taskjebnesvangrevalgfor?Imøtemedden nyfødtesmørkeblikkhastetdetmedåfinnesvarjegkunne tropå.
Følsomogflink
Somlitebarnvarjegopptattavåfølgemedpådetsom skjedde«irommet»,mellommennesker.Jegbleomtalt somvåkenogobservant,godtilåtainnogfåmedmeg detaljer.Jegsåoghørte,levdemeginni,fantaserteogforestiltemegsammenhengerforåprøveåforstådetsomforegikkrundtmeg.Jegliktedet,jegklarteikkeålavære, ogdetføltesogsånødvendig–sometansvarjeghadde. Følgemed,forstå,væretettpå.Åværeivrigogårvåken gaenfølelseavmestringogstolthet,jegblegladnårandre verdsatteminevnetilåobservere,huskeoggjengikorrekt.
Jegblefødtinnientryggoggodtetablertfamiliemed søskensomvarfem,tiogtolvåreldre,ogfikkmyeoppmerksomhetsomvisstnoketlittuventetbarn.Mangeville kose,jegkunnehylenårnoennærmetseg,ogvillehelst sitteibetryggendeavstandpåminfarsarm.
Somminstemannhaddejegmyeåfølgemedpåogfinne utav.Hvemvardeandre,hvemvarjeg,iegneogandres øyne?Hvemvarvi,sammenogsammenlignetmedandre? Alleredesombarnvarjegopptattavspørsmålenesom kretsetrundthvordanjegogandrevarlikeogforskjellige, påallemuligemåter.
Jegvar«enkelåhamedågjøre»,«snilloggrei»,«ukomplisert»og«flink»,godeegenskaperhvismanvillevære med.Ogdetvillejeg.Finnesdetnoebedreenndet?Åvære med–værevarm,trygg,sikret.Høretil.«Flink»oppfattet jegsomåværeærligogredeligogåforståhvasituasjonen krevde,tilpassemeg,behageogbidra.Ogjegfikkværemye med,bådehjemmeogute.Idagerjeggladforminstoreog oppfinnsommeevnetilåsøkeogskaffemegdetjegtrengte avtrygghet,nærhetoggledeimineomgivelser–ogjeger takknemligforallejegfikkværesammenmed.Familien, venninner,deresforeldre,godedamerinabolagetogblant mineforeldresvenner.Jegtenkeratidypetavdetteerfarte jegnoeviktig,nemligatjegbleforskjelligaltettersomhvem jegvarsammenmed.
Samtidigsomjegtokinnogblefyltavmye,haddejeg ogsåetaktivthodeogindrelivfulltavtanker,følelser, drømmeroglengsler.Ilivligfantasiogidagbokenfantes alltidmøtet–jegogmegselv,jegogenannen,enåvære megsammenmed.Ibarneåreneønsketjegmegintensten hundellerenhest,ogvarveldigopptattavvenninnerog gutter.I13-årsalderenvardethamjeghaddesetthøytoppe påetlasteplanmensbilenkjørterundtinabolagetforå hentetingtilloppemarkedet.Hanvarmørkogkjekk,og formegnoelystogfrittjegvilleværeendelav.Detvar Jonas.Ilangtidfikkhanmyeplassidagbøkene,sideopp ogsidenedmedhjerterrundtnavnethansogmedsterktro påatdetjegtenktekunneblivirkelig.Jegkunnefortføle megoverveldetbådeutenfraoginnenfra.Hvorskullejeg gjøreavalt?Idagvillekanskjemerkelappenhøysensitiv dukketopp,enmedfødtsårbarhetforåblioverstimulert. Forskningviserat15–20prosentavbefolkningenharet
ekstrafintfølendenervesystem,ogatbarnmedeldresøskenoftereerhøysensitiveennandre.Åfangeoppsanseinntrykkogstemningerbredtogbearbeidedemdyptbliren delaventilpasning:Manmåfåmedsegdetaljerforåforståhelhetenogobservereførmanhandler.
I1968varjegseksår,ogitidensomfulgteforandretliveti familienseg.Førstefasemedbyggingogmyenytt–flytting, fellesskap,hus,hytte–varover,hjemmehosossoguteiverdenvardettidforoppbruddogopprør.Medeldresøskeni løsrivningsfasenogmedheftigediskusjonerogkranglersom delavsekstiåtteropprørogkvinnefrigjøring,fremstodstadigmeravdetsomskjedderundtmegsomuforståeligogtil tiderskremmende.Forskjelleroguenigheterblefarlige,de kunneføretilatnoenropte,smeltemeddørerellerforsvant. Etterpåbledetstilleogtaust,ogjegvissteikkehvorlenge detskullevare.Mineforeldre,somhaddeværtfineforhverandregjennom20år,fikkdetvanskeligeremedforskjellene ogkunnekranglefordetjegoppfattetsomingenting.Etter hvert,dajegvarsistebarnigjensomboddehjemmeeller varmedpåhytta,føltesdettetruendeogtyngende.Noejeg måttegjøremittyttersteforåforhindre,ognårdetskjedde, måttejegsørgeforåforlikepartene–fåsluttpådenskumle tausheten.Minstørsteskrekkvardetsomfortonetsegsom enavgrunn,nemligskilsmisse.
Gjennomungdomstidenopplevdejegenøkendeavstand mellomdetjegopplevdeogerfarteinnimeg–ogmellom ulikesiderimeg–ogdetjegvisteutad.Idagfårjegtankeromatdetvarensammenhengmellomindreogytre splittelser.Jegkunneopplevemegselvsåforskjellig,fra åværebegeistret,gladogtryggtilåfølemeguroligog redd,fyltavskamogsorg.Påvirketavdetjegtokinnog
erfartekunnejegfølemegprisgitt,uavgrensetoguvirkelig –hvemvarjeg,om noen ?Hvemkunneogvillejegvære?
Sammensattefølelserogsvingningerfremstodsomuforståeligeogskammelige,noejegmåtteholdeformegselv.
Jegkjenteendiffusfryktforikkeåfåværemedmedalt mitt,ogentilsvarendefryktforåmåtteoppgialtmitt.Jeg føltemegaleneogannerledes,feil,ogitvilomdetnoen gangskulleblimuligåværemeg–heloglevende,åpentog ærlig.
Spørsmålenelevdeimegsomenuroogusikkerhet,samtidigsomjegmestretogtrivdesmedmye.Jeggjordedet brapåskolen,haddetonærevenninner,andregodevenner,finekjæresterogethektisksosialtliv.Dajegvar18, dødefarenminbrått,ogisjokketogsorgenblespørsmåleneakutte.Hvemvarjegsomlevendeogfestgladungdommidtienstorsorg?Kunnejegværedødsforelsketog sørgende?Hvordanskullejegværetilstedeformorsstore sorg,oghvorskullejeggjøreavminegen?Nyevarianteravdesammegamlespørsmålenedukketopp:Hvordan kunnejegværemegmedaltmitt,oghvemvarjegegentlig?Vardetmuligåværemegogåværemed,tavarepå egnebehovogsamtidigværepåvirkeligogtilstedefor andres?
Detvarsærligivalgsituasjonerogperioderpregetavforandringatspørsmålenekastetskyggeroverlivetmitt:Som dafarenmindøde,davideregåendetokslutt,daJonas ogjegblekjærester,ogdastudienevarover.Ognå,som mammatilflerebarn.
Jeghaddealtjegønsketmeg:Ennydeligmann,skjønne barn,høyutdanning,tryggøkonomi,fastjobb,godevennerogstorfamilie.Jeghaddefølelsenavåværeoppeog fremme,oppfylt,nestenoveroppfylt,ogveksletmellomå ikkesehvorveiengikkvidereogåsedetaltforklart.Begge delervirketlikeskremmende.Medsøtesmåvedbrystet,i fanget,rundthalsen,ihåret,rundtskuldrene,påryggen,i skjørtet,rundtlivet,ibena,ihendenevardetvanskeligå vitehvaannetjegtrengteellerville.
Midtibabylykkenkunnejegblifyltavenuforståelig følelseavsorgogskamjegikkefantegneordfor.Jeghørte bareandres,somuttryktenoeheltannet.Heldiggris,saen stemme.Selvopptatt,saenannen.Bortskjemt,saentredje. Tadegsammen–tenkpåandre,saenfjerde.Jegvisstejo altdette,jegvarogsåveldiggladogtakknemlig,jegfølte detoguttryktedet.Detvardenandredelenavmeg,den mørkeogmotløse,jegsletmedåakseptere.Detgaikke meningåhadetsånnmidtialtdetgode.Formyeavdet gode,kunnejegtenkeimittstillesinn,ogsamtidig:Sånn tenkermanikkeustraffet.
Etterenavfødslenerantjegoverpåbarselavdelingen,av bådemelkogtårer.Kanskjeenpratmedenvennligsykepleierkunnehjelpemegtilåtaavfornoenavdesterke følelseneogtungetankene?Sykepleierenlyttettilmegog antydetganskerasktatjegkunnehafødselsdepresjon,som detikkeeruvanligåfåettergraviditetogfødsel. Fødselsdepresjon? Dettraffmegingensteder,gaikkemening.Ordet bareprelletav.Jegvarikkeistandtil–elleridagviljegsi ikkeinteresserti–åskullenaglenoesåstort,omveltende
ogskjellsettendesomdetjegvarfyltav,tildetjegoppfattetsomendiagnose.Noejegfeilte.Detføltesistedensom noelivsviktigjegmåtteholdeformegselvogbeskytte.
Detvarsomomjegikkeorkettankenpåengangåvurderediagnoseforslaget,overskuekonsekvenseneavåbli definert,holdtfast,tatttilinntektfornoejegikkevisste hvainnebar.Baresijatilnoeforåslippeåsinei.Detvar enkjentfrykt,fryktenforåmistemulighetentilåeiedet somføltessådyrebart:Mineopplevelser–megselv.Jegvar reddforåblibeskrevetogforståttavandreinoejegikke selvkunneforstå.
Jegvaritvilogleimeg.Kanskjeinnebardiagnosenen mulighettilågjøremittrarejeg,mittstrev,tilnoeforståelig,noesomkunnebeskriveogforklaredetjegopplevde? Forklare meg.Noejegkunnepresentereforandreogvise tilnårjegikkevar«megselv».Hvorformåttejegværeså staogvanskelig,kunnejegikkegjøresomandre,sijatakk ogkanskjefåhjelp?Ikkebarefeiltejegnoe,jegvilleheller ikkehahjelptilåslutteåfeilenoe.
Jegvarusikkerpåhvasomvardetmestansvarlige, ellervoksne,somjegønsketåvære.Vardetåakseptere elleråavvisediagnoseoghjelp?Mensjeggrubletpåsvaretblemittstoreønske–ogideal–klarereformeg.Jeg villeforbindemegmeddetsomvar,ikkefjerneellerfikse det.Jegunnlotånevnetilpleiernenoesomkunneutløse ordetfødselsdepresjonigjenogforlotsykehusetmedhendeneoghjertetfullt.Avbådedenlysebyltenogdenmørke børen.