HALVGUDENE
MariMoenHolsve
HALVGUDENE
©CAPPELENDAMMAS2011
ISBN978-82-02-33396-6
1.utgave,1.opplag2011
Omslagsillustrasjonogkart:ChristerSveen
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,2011,Latvia
SattiSabon10,5/13,5pktogtryktpå80gMunkenPrintClassic1,5
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor, interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
KapittelI
dinaogsøsknenehennes
Dinatrommetutålmodigmedfingrenepåpulten.Hun hatetstorefri.Klasserommetvarmerellermindretomt. NesteningenavelevenepåNordseterskolepleideåtilbringestorefrider;deløpalltidrundtigangeneeller skolegården,loogfleipetmedhverandre.Sånnsomvennergjør.Ingenmed ordentlige vennertrengteåsittei klasserommet.
Dinavissteikkehelthvordandethaddeblittsånn. Vissteikkehelthvorforhunikkehaddehavnetinoen klikk,menblittenutstøtt.Hvilkereglermåttemanfølge foråslippeinnijentegjengene?Hvilkereglerhadde gjortatDinavaralene?
Vel,detvarikkeheltsant.Dinavarikke helt alene. HunhaddeBalder.
Dinastosøsken,BalderogThea,varfødtsamtidig somhenne,detvilsi–nestensamtidig.Dinahadde værtførst,såkomBalder,ogtilsluttkomThea,nestenentimeetterpå.Devartrillinger,oggikkisamme klasse.
Dinagløttetbakseg,mothjørnetlengstfravinduet. Dersatthan,Balder,klassensnerd.Ogsåutstøtt,nestenusynlig.Hansattiegnetanker,medbrillerogsnodighår,denforsiktigeogskoleflinke.Hanvarpåalle
måterenutroligfinbror–forståelsesfulloghyggelig –ogdefinitivtingentrøbletetenåring.
Thea,derimot…
«Forbanna kjerring!Komigjen,forfaen,tameg,da! Duerså feig!»
Dinastankestrømbleavbruttavenkrass,flinthard stemmesomskrekutoverskolegården.Dinareisteseg frapultenogløpborttilvinduetforåtitteut,ogganske riktig:TreetasjernedenforstodThea,søsterenhennes, gothmonsteretfrahelvete,ogkastetskjellsordogkom medtruslertilengjengtuperteblondiner.
«Taper,ass!»ropteenjentetilbaketilhenne,ogskjøv pannebåndetendahøyerepåhodet.«Duerså loser at duikkeserdetselv!»
«Komhit,davel!»brølteThea.Hunstodomlag timeterunnadesekspopulærejentene,ogveivetmed armeneogvistefingeren.Hunhaddeslengtdensvarte skinnjakkapåasfaltenogsåuttilåværeklartilkamp.
Jentenebarehimletmedøynene,losegimellomog begynteågåmotbutikken.MenTheasåikkeuttilå væreferdigmeddem.
«Balder,»saDina,ogvinketpåbroren,somfremdelessattidenandreendenavklasserommetmednesai enbok.Hanreistesegogkombortforåse.
«Nåhavnerhunitrøbbeligjen,»mumlethan.
Ikkeførhaddehansagtdet,sådroTheaframmattebokafraveskaogkyltedenetterjentene.Dentraff denbakersteavdemihodetsådetsmalt.
«Faen!»brøltejenta,ogstraksvargjengenklarfor krig.DekommotdensvartkleddeTheamedkatteklørneklare.
«Nåsmellerdet,»hvisketDina.«Komigjen,vimå stoppehenne. Igjen.»
Baldersåikkeveldiglystenut,menDinahørteham følgemotvilligetteridethunløputavklasserommet ogneddetreetasjene.Dahunogbrorenstyrtetutpå plassen,varjentamedpannebåndetiferdmedåhive ensværsteinpåThea.Hundukketlettunna,ogmed etkampbrølsattehunpåsprangmotdeforskrekkede jentene.
«Herregud,»stønnetDina,ogkastetsegframforå kommeimellomdem.Theabrasterettinnihenne,og Balder,somvarlikebak,bråstansetforikkeåkrasjei søstrene.DinaogTheagikkoverende,oghendenetil Dinableoppskrapet.
«Hah,sjekkfamiliegjenforeningen,»loenavjentene. NådaTheavaruskadeliggjort,vardeisittessigjen. «Emoenmåttefåhjelpavmoraogfarensin!»
«Forbannapappajenter!»skrekTheaetterdemidet degikkavgårdeigjen.«Bareventtilhjernenvokserut, deter da detgjørvondt!»
DinavarstadigforbausetoveråhøresåkrassekommentarerkommeutavmunnenietsåntporselensansiktsomTheas,menglemtehundetpeneansiktet,var detlettåforstå:RestenavTheavaraltannetennporselensaktig.
«Dukanjobarelademvære,»mumletBalderidet hanrettetpåbrillene.
«Hvemba dere omåblandedere,»gneldretThea menshunprøvdeåfåkontrolloverdetildrøde,hoftelangehåret,somhangoveransiktethennes.
«Jegersåleiavdether,»saDinaoppgitt.«Kandu aldriholdekommentarenedinefordegselv?»
«Duhørteikkehva hun satil meg,»mumletThea, menhvasomhaddesattigangdenneslåsskampen, bryddeikkeDinasegom.Theahavnetalltidikrangel,
uansettårsak.Farenderessaatdeskulleværestolteav åværetrillinger,mendetvarsjeldenDinaklarteakkuratdet,nårTheavarsomhunvar.
«Duvetdetvarunødvendig,»fortsatteDinadasøstrenehaddefåttbørstetavseg.«Denjentaderkommer tilåsladretilinspektøren,ogsåharvidetgående.Pappa måværesåleialledetelefonenehanfårfradenneskolen.»
«Ogflereskaldetbli,»hvisketBaldertørt,menThea hørtehamheldigvisikke.
Dinahadderett,fordensammeettermiddagenmottok JosteinPedersen,trillingenesfar,entelefonfraenbekymretinspektørsommåtteinformereomatnoken ganghaddeTheaværtkatalysatorenforetslagsmål. Ognokenganghaddesøsknenehennesmåttetstanse henne.Dinavissteatinspektørenikkehaddenoenforhåpningeromatsituasjonenvillebedreseg.Rettogslett fordiJosteinikkeforstodhvaTheagjordegalt.
Josteinvarriktignokikkekranglete,sliksomThea, elleroverbevistomathanhaddefeilfriebarn;problemet hansvarbareathanvar rar.Direkteunormal,tenkte Dina,ogdetvargrunnentilathansååsiikkehadde noenbekjente.Deenestemenneskenehanmøttepåfritida,vartrillingene.Ikkefordihanvarasosialellerutrivelig,menfordifolkvirketskeptisketilsærhetenehans. Hankunneforeksempelikkekjørebil,oganteikkehva enPCvar.Leilighetenderesvarfullavdemerkeligste ting,deriblantfjortenidentiskeeksemplareraventjukk boksomhet ThifelTjetinsnedtegnelseromfareneved åtadelifandefiske.Denslagsvar ikke normalt.
DetgikkmerkeligerykteromJosteininabolaget. Dinahaddehørtenkeltesiatdehaddesetthamtil-
bringenattapågressplenenutenforrekkehuset,mens andrepåstodåhasetthamprøveåføreensamtale mednaboenskatt.ItilleggbleJosteinunaturligengstelighvergangdenorskeulvestammeneblenevntinyhetene.
Dinavissteikkehvorvidthistorieneomfarenhennes varsanne.Menryktenelevdevidere,ogJosteinssosiallivvåknetikke.
SådaJosteinfortaltebarnasineomtelefonenfra inspektøren,haddehansomvanligikkeforståtthva problemetvar.Genereltsyntesikkefarendetvarnoe galtiatTheaslåss.Somomhanmentedetvar vanlig mednoenbasketakinyogne.DinafikkennybekreftelsepådettedaBalder,seneredensammekvelden, komtilåsinoesomikkefaltigodsmakhosdenyngre søsteren.
«Ikkerartinspektørenalltidmåringetiloss,»mumlethantørt.«Med EmilyStrange ifamilien.»
Theareagerteumiddelbart,skrek«teitebrilleslange!»,ogkastetsegetterBalder.Josteinsåikkeuttil åbrysegmedåstanseangrepet,ognokengangbledet opptilDina,somavinnarbeidetreflekskastethendene omlivetpåTheaogholdthenneunnaBalder.Hanvar ikkeakkuratkjentforåslåssgodttilbake.
VanligvisbrukteDinaalthunhaddeavkrefterpå åfåkontrolloverThea,somsprellet,sparketogslo tilhunogsåvarmerellermindreutslitt.Menakkurat dennekveldenskjeddedetnoeutrolig:ÅholdeThea fastvarplutselig detlettesteiverden;Dinatrengteikke anstrengeseg,trengteikkedenvanligemuskelkraften. Forbauset–nestensjokkert–slapphunbråttsøsteren. TheaforsøktemerkelignokikkeåangripeBalderigjen, mengaistedetDinaetlangtblikkførhunforsvantinn
pårommetsittogspilteAvengedSevenfoldpåhøyeste styrke.
Dinadattnedisofaen.Hvordanvardetmulig?Hun kunneikkehainnbiltsegdet,følelsenavtotalmaktog styrkehaddeværtså overveldende.Aldriførhaddehun klartåstanseTheapådennemåten.
«Hvaerdetmeddeg?»Balderkikketbekymretpå henne.«Duserjoheltlostut.»
«Ikkenoeåbrysegom,»saDinafraværende,og reisteseg.
Balderhaddeikkeforståtthvasomhaddeskjedd,og tydeligvisikkeJosteinheller.Hanhaddebaretralletseg innpåkjøkkenetigjenforåtaoppvasken.Settutenfrahaddedetsikkertikkesettuvanligut,ogdehadde selvsagtikkekjentdethunhaddekjent.
Hvordanvardetmulig? tenkteDinaigjen.
Hunristetpåhodetogbestemtesegforikkeåsinoe. Detvarbareinnbilning– heltsikkert –oghvishunbare knepigjenøyneneoglotsomingenting,visstehunmed segselvatdetbarehaddeskjeddoppihodetpåhenne, ogathunselvsagtikkevarsupersterk.Selvsagtikke.
Mendahungikktilsengsdennefredagskvelden,fikk hunikkesove.
KapittelII
forvandling
Frokostmedfamilienpålørdagvarsomregelenkoselig affære.DinaogBalderpleideåståopptidligoghjelpe Josteinmedådekkepå,ogsåsantTheafikksovelenge, vardesikretenroligmorgenmedgodmatogmusikk påradioen.Dennemorgenenvarnettoppensånnen, likevelklarteikkeDinaånyteden.
«Duserutroligtrøttut,»kommenterteBalder.
«Harikkesovetstort,»mumletDina,ogforsøkteå tyggeisegenbrødskivemedbrunost.Densmaktetørt ogvoksteimunnenpåhenne.
«Hvaerplaneneforhelgada,barn?»saJosteinog helteitetilalle.«Utogerobreverden?»
«Tenktejegskulleleselitt,»saBalder.
Dinavartaus.Førigårkveldhaddehunplanlagt ådraenturtilbyendennelørdagen,kanskjeshoppe litt.Finnenoenstiligeklær,kanskjeprøvenoesminke. Hårfarge,muligens.NåvarenturpåGinaTricotdet sistehunkunnetenkeseg,oghunkjentesegkvalmereforhverbithuntokavbrødskiva.Opplevelsen fraigårhaddebareblittsterkereiløpetavnatta.Før klokkavarblitthalvtre,haddeDinaalleredefantasertnoktilåfrykteforsinegenogfamilienssikkerhet.Envillstyrkesomikkekunnekontrolleres…hun
såforsegenkvinneligHulken. TeenageChickGone Wild.
«Dina,skalviikketaenturtilTøyenparken?»foreslofaren.
«Nja,»saDinaavvisende.«Tenktejegskullegåen tur.Tenkelitt.»
Josteinnikket,ogoppmerksomhetenhansgledtilbaketildetbløtkokteegget.
InoentimeretterfrokostforsøkteDinaåoverbevise segselvomathun ikke måtteprøvedetutigjen–ikke prøveomhunfremdelesvarsterk.Detvilleværesom åinnrømmeatdetvirkelighaddeskjedd.Huntråkket rundtileilighetenogforsøkteålasegdistrahere,men ingentinghjalp.BråkfraTheasTV,ogdetforvirrende synetavBaldersomtilstadighettokbrillenesineavog påmenshanlesteenbokpåterrassen,gjordeikkenoen nytte,ogDinaholdtpåågåpåveggenførklokkavar blitthalvett.
«Skulleikkedugåentur?»spurteJosteinfrakjøkkenet.
«Jo,»nikkethun,oggrephusnøklene.Hundropå segskoeneigangenogvaruteavdørapåetøyeblikk. Hunhaddeombestemtseg. Noe måttegjøres.
Dinagikkikkenoenlangtur.Hunfulgteveientil førstekryss,ogtokavinnensidegate.Hungikkfemten–tjuemeter,ogsåsegomforåsjekkeatgatavartom.På ensånnfinlørdagettermiddagvardeflesteentenisentrumellerpåtur,såområdetvarmerellermindreøde. Hunhaddestoppetnettoppher,vedeiendommen tilenavklassekameratenesforeldre,medhensikt:Rett foranhennestodgarasjeportenåpen.Heitmann-familiensChevroletCorvetteblinketlekkertisollyset.Hun
haddesettdemkjøregjennomnabolagetmeddenet pardagertidligere,ogsidenhunnåhaddesattsegfore ågjøreeteksperiment,haddedendukketoppsomet muligforsøksobjekt.
DinagikkmedstøskrittheltopptilCorvetten.Hun trakkpusten,hvisketstille duerenidiot innihodet,og greptakunderstøtfangeren.Medettenkeltrykkforsøktehundetumulige:åløftebilenopptilarmhøyde.
Corvettenforiværet.Dinahaddetatthardtiavren refleks–bilenveidejofleretonn–menforhennevar detsomåløfteenlitenlekebil,ogdetlødethøytsmell idetbilentrafftrebjelkeneigarasjetaket.Såbegynte bilalarmenåhyle,ogDinahoppetbakover.Corvetten deisetibakkenoggyngetoppognedetparganger, ogalarmenfulgteDinadahunløpavgårdenedveien ogrundtkvartalet.Dersankhunnedpåhukogtrakk pustendypt.
«Deterikkesjans’ihavet,»hviskethun. Såntskjeddejobareikke!Mendetsomhendtemed Corvetten,haddeoverlattlitetilfantasien;detvarikke tvilomatDinahaddeløftetdenhøytoppiværet.Hun varavenellerannenuforklarliggrunnplutseligblitt kjempesterk.
Hvagjørmannårmanoppdageratnoeheltabsurdhar skjeddmeden?Noesomikkeburde kunne skje?Dina vissteikkeriktig.Skullehunsnakkemednoen?Kontaktelege,kanskjedetvarnoe galt medhenne?Ellervar dettesåntsomegentligskjeddemedfolk,mensomingensnakkethøytom?Plutseligføltesdetsomomhun kjentetilsåliteavverden.Somomdenhaddesviktet hennepånoevis,holdtnoehemmelig.
Hunforsøkteålarestenavlørdagenpasseresomnor-
malt.PrøvdeåseTV,gjørematteleksene,meningentingfikkhennepåandretanker.Ettersomhuntenkte nærmerepådetsomhaddehendt,komhunframtilto muligeforklaringer:Denenevarathunvargal,atdet skjeddeoppihodetpåhenneogathunegentligikke haddeholdttilbakeTheaellerløftetdenCorvetten,og athunsnartvilleblistroppetfastitvangstrøyeogdumpetietrommedmadrassvegger.
Denandremulighetenvaratdet hadde skjedd,ogat hunvarenslagsovernaturligskapning,smittetavradioaktivestoffer,ellerkanskjeetromvesen.Ogføreller sidenvilleamerikanskemyndigheterhentehenneien mystiskbiloggjøreeksperimenterpåhennerestenav livet.Ogdavirketdettemmeligmeningsløståprøveå regneutkvadratrotenav441.
DensammekveldenbenketDinaogBaldersegforan TV-enforåse Spider-Man.SelvomDinaakkuratnå haddeliteninteresseavnoesomhelstannetennhva somhaddeskjedd,tenktehunatensuperheltfilmvar akkuratpasseironisk.DinaogBalderhaddeTV-stua forsegselv,mensJosteinløstesudokuogThealeste NeilGaimanmedOpethdundrendesåhøytpåørene atdettiltideroverdøvetTV-en.
Dinafulgtefraværendemedpåhandlingen.Hun haddesettfilmenfør,såspenningsmomentetvarborte. Tankenebegynteåvandreigjen.MenidetPeterParker våknetogoppdagetathanikketrengtebrillenesinelenger,måtteDinareturneretilvirkeligheten.
«Dina!»hvisketBalder,ogpekteivrigpåTV-skjermen.HansåsegomforåsjekkeatverkenJosteineller Theafulgtemed.«Nåskjønnerjegdet!»
«Skjønnerhva?»
Balderrevavsegbrillene,oghvisketivrig:«Deter
somi Spider-Man!Jegmener,deter det somharskjedd! Jegtrengerdemikkelenger!»Hanviftetmedbrillene.
Dinarettetsegoppistolen.«Trengerduikkebriller lenger?Hvakommerdetav?»
«Duforstårikke,»saBalderivrig,«jegerakkurat somTobeyMaguireifilmen!Jegser kjempegodt,Dina. Myebedreennjegtror…ennjegtrormenneskerskal kunne se.»
HanlabrillenepåTV-bordet,ogdetvarnoemed kroppsspråkethanssomsaathanvisstehanaldritrengte åplukkedemoppigjen.Dinastirretlengepåbrillene, ogsåopppåBalder,somgløttettilbakepåhenne.Det varnoenestenskremmendeiblikkethans.
«Jegkansemaureneigressetutenfor,»hviskethan. «Herfra.»
Balderhaddeogsåopplevdnoe. Balderhaddeogså forandretseg.
Ikkepokkeromdettevarnoentilfeldighet!
HvisDinavargal,elleretromvesen,varBalderdet samme,ogdetføltessomenfantastisklettelse.Med dempetstemme(forTheahaddeslåttavmusikken)fortalteDinabrorenomsinegenoppdagelse.Hanfikk storeøyne,oghunkjenteigjendetblikket.Blikketsom sa: Deterikkebaremeg.
PåTV-skjermenibakgrunneninnsåPeterParkerat mannensomhaddemyrdetonkelenhans,varmannen hanselvhaddelattslippeunna.
«Hvagjørvinå?»hvisketBalder.Dehaddeværtstille enlitenstund,etteratdehaddeutveksletallemulige tanker.«Jegmener–vimåvelgjørenoe?»
«Vimådet,»nikketDina.«Detgjelderjoossbegge to!Detkanikkeværenoentilfeldighet.Balder,kanskje Thea…»Degløttetbortpådenyngstesøsteren,som
akkuratdaloavnoeibokaogspyttetkakaooverhele siden.«Uansett,»saDina,ogtrakkpustendypt,«uansetterdetnoksånnatvibørsnakkemedpappa.»
Trillingenehaddebestandighattetveldiggodtogåpent forholdtilfaren,ogDinaogBalderfikkmedsegJosteinogTheatilkjøkkenbordet.Balderhaddeforeslått åholdeTheautenfor,ifryktforathunbarevilleskape bråk,menDinamenteatdettegjaldtdemalletre.De vartrossalttrillinger;haddenoeskjeddmedbådehenne ogBalder,måtte noe ogsåhaskjeddmedThea.Oghun villevitehva.
Theasmattetpåentyggisogsåmeruinteressertut ennvanlig.Josteinsansiktvaruleselig,menhansåut tilåværeåpenforhvadetnåennvarbarnahansville snakkeom.Detvardentypenpappahanvar.
«Pappa,»saDina,«vimåsnakkemeddegomnoe.» Baldernikket.
«Jegvetdet,»saJostein.
Detbletaustrundtbordet.
«Du vet det?»utbrøtBalder.«Vethva?»
«Fortellmegførst,»smiltefaren.«Jegloveratjeg skalforklareetterpå.»
Dina,somblelittsattutavJosteinsord,samletmottil åfortelle.Hunfortalteomhvordanhunhaddestanset Thea,omCorvetten,ogomBalderssyn.Hunklarteå holdestemmenstødig,mensnubletiordenenoenganger.Dettevarikkesåntmanhaddetreningiåsnakke om.MenJosteinnikketroligogtålmodigheleveien,og detsåikkeutsomomhanblesærligoverrasketover noeavdet.
«Erdublitt sterk?»utbrøtTheaførJosteinfikkkommenterthistorien.
Dinanikket,føltesegnestenskamfulletøyeblikk.
«Detforklarerhvorforjegikkefikkbanketbroreni går,»loThea,ogdultethamiskulderen.«Målæremeg nyeknep,jegda!Kanskjeforeksempel… sånn!»
Ogidethunropte sånn!,knipsethunmedfingrene foranansiktetpåBalder,ogframsprattenlitenflamme, somfikkBaldertilåskvettebakoverogramleavstolen.LikebråttvarildeniTheasfingrevekkigjen.
«Denhaddedereikkeventetdere!»skråltehun,og såskadefropåbroren.Detvarsomomdetikkesank innhoshennehvorlatterligusannsynligogabsurddet hunhaddegjort,var.Istedetspratthunoppavstolen. Medenpekefingerbegyntehunåtegneetmønsteriløse lufta,ogtilDinasforskrekkelseformetdetsegordav ild.IluftaskrevTheamedsmå,tynnebokstaverordet Ramones,sominoensekunderbrantfritthengendefør detforsvantsliksomflammeniBalderspanne.
Dinastirretvantro,vissteikkehvahunskullesi.Bare Josteinhaddevettnoktilåreagere:«Settdeg,Thea!
Ogikkevågågjøremersånt!»
Hunadlødutenånøle,mensendteetekkeltsmiltil Balder,somskultetilbake.
«Hvorlengehardukunnetgjøredetder?»saDina sint.
«Etpardager,»saTheastolt.
«Hvorforsaduikkenoe,»mumletBalder.«Duerjo ikkeordentligskruddsammen.»
«Hvordanskullejegfådegtilånestenpissepådeg avskrekkhvisdualleredevissteomdet?»
«Pappa,»saDina,«hvamentedumedatduvetom dette?»
«Tenkatdetendeligharskjedd,»saJosteinhøyt,og såpåbarnasine.«Detteharjegvirkeliglurtpåhvor-
dankomtilåarteseg.Mendetermerennjegkunne haforestiltmeg…»
«Dukanikkeha visst atdetteskulleskje,»saBalder målløs.
«Jegvissteat noe villeskje,»smiltefarenderes.«I puberteten.Detmåttekomme.Ogbarevent,detkan hendederevilfåopplevefleretingogså,seikkebort ifradet.Dervikommerfra…»
«Dervikommerfra?»utbrøtDina.
«Selvsagt,selvsagt,jegskalforklarealt,»smilteJostein,«jegbegynnerjoifeilende.»
Trillingeneutveksletnervøseblikk.
«Jegerikkefradenneverden,»safarenderesalvorlig.«Ogdeterikkedereheller.»