Blodroser
MargieOrford Blodroser
OversattavIngeUlrikGundersen,MNO
MargieOrford Originalenstittel BloodRose OversattavIngeUlrikGundersen
Copyright©MargieOrford2007
PublishedbyagreementwithLeonhardt&HøierLiteraryAgency,Copenhagen andBlakeFriedmannLiterary,TVandFilmAgencyLtd,London
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2017
ISBN978-82-02-50236-2
1.utgave,1.opplag2017
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:Shutterstock Sats:Type-itAS,Trondheim2017 Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017 Satti10/12pktSabonogtryktpåEnsoluxcream70g1,6.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilmineforeldreJockogRosie
Stjernebildetskorpionenstiger…
Ingenmåne.Ørkenvindenskjærergjennomravinenogruskeridettørregresset.Stjernenehengertungtoversanddynene.Iøsterhimmelenklar.Ivesthengertåkenoverhavet, iferdmedåløsesegopp.Bilenrundertoppenpåsanddyna, frontlyktenelignertotruendemåner.Dørenebliråpnet,og utstrømmerhøylatter,musikkogduftenavtobakk.
Senere,tyngdenavenpistolihåndendin.Perfekt.Pekefingerogtommelglirnedoverløpetsomenring.Enfingertuppimunningengirnæringtillysten,varmerdenkalde kroppendin.Ettskritttilbake,to.Hanserpådeg,offeret. Hendeneerbundet.Holderpusten.Blikketstivt.Fyltav håpomatdumenernoeannet.Ikkedette.Ikkedu.
Fingerendinliggerrundtavtrekkerenogfølerpåtrykket somkrevesforåtrekkeav.Rettersegut,forlengerekstasen. Blikketditterfestetpåkornet,enstivbrystvortepåløpet. Pustut.Åndendindamperiørkenluften.Pustinn.Pustut mensdusikter.Avtrekk.Krafteneksploderergjennomdeg: armen,brystet,lyskenogviskerutalt.
Dusnurdegogtarensigarett.Fyrstikkenflammeroppi mørket,somigjenfyllesavlyderogstjerner.Sigarettengløder;nikotinetstilnerdetbrusendeblodetditt.Dulengter etterdetsomskalkomme.
Åh.Hanssisteåndedragkilerdegpåryggen.Dusnurdeg foråse.Forundringenhengerigjenidedødeøynene,som lignermandlerderdeliggeroverdehøyekinnbeina.Den spiralformedeøremuslingenerurørtavblodetipannen.De åpneøyneneblirglassaktige.Dudrarhjemforåsove,baklyseneskinnerrødtimørket.
Skorpionenshalekrummersegoppfradengåtefulle
stjernenvedhaleroten.Stjerneøyetimidtenavkonstellasjonenblunkerertendetildetdødeansiktet.Blodettrengernedisandenogtiltrekkersegdenførstebølgenav smååtseletere.Insekter,fluerogbakteriergjørsegklaretil angrep.
LydenskargjennomClareHartsmandagsmorgenogdro henneutavendypsøvn.Hunsattesegoppmedhamrende hjerteogstrøkenhårlokkbortfraansiktet.Detvarmobilenhennessomvibrertepånattbordet.Hunstraktesegetter den,veltetetvannglass,ristetvanndråpeneavtelefonenog nedpådensovendekatten.Fritzfresteogsatteklørneimatmorsnaknelår.Clarefangetdenlillebloddråpenmedneglenførdenrakkårennenedpålakenet.
«Dinheks!»frestehun.Kattenspankulerteutavrommet mensdenviftetkongeligfornærmetmedhalen.
«Dr.Hart?»spraktedetitelefonen.
Claredrodynarundtdennaknekroppensin.«Hvemer detjegsnakkermed?»Detvaralltiddårligdekningpåsoverommet.
«FørstebetjentRiedwaanFaizal.Detsørafrikanskepolitiet.»
Claresattesegopp,franulltilfullberedskappåetblunk. «Hvorerdu?»Denandresidenavsengahennesvartom.
«Jegernede.Slippmeginn.»
«Dindrittunge!»Clareklarteikkeåskjulelettelseni stemmen.
«Sidettilmorenmin.»
«Hvorerteenmin?»
«Komigjen,Clare.Deteriskaldtheruteogsikkerhetsvaktenbegynneråblimistenksom.»
«Dukjennerbetingelsene,Riedwaan.Dufårsexogen sengfornatta;jegfårtenårjegvåkner.»
«Jegprøveråvendevanendin.Jegharkjøptcappuccino ogvarmcroissanttildegistedet.»
Claredromorgenkåpenrundtseg.«Greit.Ventlitt.»
Huntrykketpådenrødeknappenpåporttelefonen,lyttetetterdunketfraRiedwaansskuldermotglassdøra.Han komoppmedetdragavkaldmorgenluftogtorykendekaffekrus.
«Giovannis.Minfavoritt.»Claretokfrahamkruseneog gikkforaninnpåkjøkkenet.
Riedwaanfulgteetterhennebortovergangen.«Kanskje duskullegimegegnenøkler.Dakunnejegservertdegdette påsenga.»Hanvippetcroissanteneutpåenasjettogåpnet mikroen.
Clareåpnetplastlokketpåkaffekruset.«Kanskjedet.»
Hunsnappettilseg CapeTimes,somhanholdtklemt fastunderarmen,oggikktilbaketilsenga.Clarehaddesenketguardenéngang,forlengesiden.Konsekvensenehadde værtkatastrofale.Detskullemertilennfrokostpåsenga forathunskulleblottstillesegengangtil.
MenRiedwaanplingetmikroenoptimistiskigangforen nyrunde,ogsattekaffenogcroissantensinpåetfat.
Clarehaddesattsegoppisengamedputeneiryggen. Detmykestoffetimorgenkåpenhennesgledtilsidedahun straktesegetterencroissant.
«Jegelskerdetteveddeg.»
«Hvada?»spurteClaremedmunnenfull.
«Atduvåknerskrubbsulten.»Riedwaanstraktesegfram oglaenhåndrundtbrystethennes.Luftenvirkettynn,som omdetsåvidtvarnokoksygen,ogdetmåttebrukesmed omhu.Hanflyttethåndentilkroppenhennes,nedpåhoften.Claresattekrusetsittpåbordetogglednedisenga. Hundrohammotseg,åpnetknappenemedrutinertehender,oppsøktevarmenfradensilkemykehudenpåmagen hans,ogpåryggen.
«Jegergladforatdukomtilbake,»hviskethun. Riedwaansmiltenedtilhenne.«Medensånnmottakelse kommerjegtilbakenårsomhelst.»
Dahantokkaffensinigjen,vardenkald… «Påtideåståopp,»saClare.
«Ligglitttil.»Riedwaanstrammetgrepetrundthenne. «Duskaljoreisebort.»
«Jegharendelågjøre.»Claregledutavgrepethansog gikkinnpådettilstøtendebadet.
Riedwaanhørteathunnynnetmenshunplasketmed vannogåpnetoglukketskapene.«Nynnerdunårjegikke erher?»spurtehan.
Nynningenstoppet.«Detrakerdegikke.»
Hanrulletsegrundtogsåutpådetgråhavetsomslomot klippene.Konahanshaddebestemtsegforåflyttetilbake tilSør-Afrika,ogdethaddehantenktåfortelleClareigår.
Dahunkomutfrabadet,haddehuntreningstøypå.«Blir dumed?»Hunbøydesegnedogtokpåsegløpeskoene.
«Tullerdu?»
Clarestakkhendeneunderdyna,devarkaldemotbrystettilRiedwaan.«Nei.Dutrengermertrimenndufåravå liggemedmegavogtil.»Dahunkomtildøra,snuddehun segmotham,solenfaltpådetsvaktsmilendeansiktethennes.
«Clare,jeghaddetenktå…»
«Hvada?»Hunhevetetøyenbryn.
MenRiedwaanklarteikkeåødeleggelykkenhanhadde lokketframihenne.«Vilduhaspeileggellereggerøre?»
«Hardkokteggervelmestpassende,ellerhva?»Såsatte hunavstednedovertrappen,totrinnomgangen.
«MatFritz,»roptehunnedeitrappa.«Daunngårduat hunoverfallerdeg.»Dørasloigjenmedetsmell,ogsåvar hunborte.
To
Etttusensekshundrekilometernordover,iluftlinje,låHermanShipangaogventet.Kuldenbetgjennomdentynne madrassenhans.Husenelåklemtinntilhverandreforå skapelyforvindensomulteoverdenaknesanddynenei Namibørkenen.Denlødsomhyenehylnårdenpressetseg mellomhusene.Vindentrengteseginngjennomsprekker mellommursteinene,gliperderdøreneogvinduenehadde krympetirammene,ogfantveientilnakenhudderpleddenehaddegliddaviløpetavnatta.
Omsiderkomdet:hyletfrasirenen.Detskargjennom WalvisBay.Shipangakastetavsegpleddene,tilprotesterfradenskaddehoften.Hanskrittetoverklyngenav sovendebarnpågulvet,fylteenbollemedvannoggikk utforåvaskeseg.Idethansloutdetiskaldevannet,hylte sirenenigjen.Fiskemelfabrikkenspyddeutrøykderden ragetoppoverdeinneklemtehusene.Shipangabrekteseg avstanken.
Konahanshaddeståttopp.Hunstoogrørteigrøtenved hybelkomfyren.«Duburdehaventdegtildettenå.Lukten avpenger,»sahunsomhilsenidethunraktehamenbolle. Hanskyfletiseggrøtenutenappetitt.
Deretterdrohanenjakkeutenpådenblåkjeledressen.Barnabegynteårørepåseg,somvalpersompresser segsammenforåsøkevarmehoshverandre.Hanbøyde segnedforåstrykeminstemannoverpannenførhan gikk.
Dahankomut,traskethanfortavgårde.Skrittenehans gagjenlydidetommegatene.Denfæletåkenåpnetseglitt forham.Ensøppelkasse,enfastlåstsykkelogenkvinne
somluftethundensinkomtilsyneakkurattidsnoktilat hanunngikkkollisjon.Hantokensnarveigjennomsmuget mellomdesanddektegårdsplassene,ogblenærmestspyttetutpåbaksidenavskolen.WalvisBayskoleforgutterog jenterlåiutkantenavbyen.Herpressetdenrødesanden motskolegjerdetsomomdenletteetterenveiinn.Shipangasmattinngjennomenglipeigjerdetoghentetenrake ivaktmesterskuret.
Derettergikkhantillekeplassenfordeminste,oglukketdenhøyetreportenetterseg.Klatrestativetragetoppi tåken.Huskenehangstilleistativene.Tomme,bortsettfra densiste.
Guttungenhaddetrukketknærneopptilbrystet.Han lentesegungdommelignonsjalantmotkjettingentilden gulehusken.
«Hvaerdetdudrivermed?»ropteShipanga.
Guttensvarteikke.Dissekjepphøyeeldreguttenepleide åerteShipanga,tegnetkopieravderituellearrenehan haddeiansiktet,påsineegnekinnmedpenn.Detre vertikalearrenevarsistesporetterhjemmetShipanga haddeforlattforåsøkelykkenidennesolløsehavnebyen.
Vindenrusketlettihusken,menguttensafortsattingenting.SinnetbobletoppibrystettilShipanga,varmtog vondt.Handrotakikjettingensåguttenbledreidrundt medansiktetmotham.
Deforskremteinsektenestoppetoppetliteøyeblikk førdegjenopptokfråtsingensin.Derpannenskullevært, haddeguttenetgapendetredjeøye.
Shipangassinneslooveriforskrekkelse.Hanrygget unnamedblikketnaglettildensomsattpåhusken.Da hankomtilporten,snuddehansegogløpmotetparbillyktersomsveipetoverparkeringsplassen.
«Mr.Erasmus,»pestehan,såribrystetavanstrengelse ogsjokk.
«Hvaerdet?»Rektorenvariferdmedålåseoppkoffertlokketpåbilensin.Hangaddikkeseopp.
«Deternoender.»Shipangaladentræletehåndensinpå armentilrektoren.«Påhuskene.»
«SnakkmedDarleneRuyters.Huntarsegavdet.»Erasmustokdokumentmappensinutavbagasjerommet.
«Deteretbarn,sir.»Shipangasperretveienformannen, sinnetbobletoppigjen.«Endaengutt.»
«Sammesomdeandre?»spurteErasmusogsåpåvaktmesterennå.
Shipanganikket.Erasmusgikkmotdetinngjerdedelekeområdet,åpnetportenogfikkøyepåskikkelsensomsatt pådendinglende,knallgulehusken.
«Hvemfikkhamhit?»SvettenpipletipannenpåErasmus. «Jegvetikke.»
«Denførsteibyen,»saErasmusogåpnetmobilensin.Å ringeetterambulanseholdtlivietforgjeveshåp.«Gåog ventpåpolitiet,Herman.Jegskalholdeøyemedham.Og ikkeslippnoeninngjennomporten.»
Shipangagikkmotporten.Dendødesstirrendeøynega hamfrysningerpåryggen.Denblygråhimmelengaetsølvskimrendeskjærtilpickupensomkomkjørendemotporten.GeorgeMeyer,alltidførstemann,rulletnedvinduet. «Hvaerdet?»spurteMeyer.
«Enulykke,»saShipanga.«Pålekeplassen.Viventerpå politietforåhørehvadeharåsi,Mr.Meyer.»
«Takk,»saMeyer.Hankikketskråttpådenlille,rødhåreteguttensomsattvedsidenavham.Oscarstraktehals foråsehvasomhaddeskjedd.Mrs.Ruytersvarlærerentil Oscar.Bilenhennesstoder.Detvarsomdetskulle.Menat HermanShipangastoppetdemvedporten,varikkesomdet skulle,selvomdetvelkjentesmiletvarsometberoligende hvittlysiansiktethans.
Enblank,nyMercedesbråstoppetbakdem.Herman Shipangagikkborttilbilen,daenmannsprattutfraførersetetogsattehåndenmotbrystettilvaktmesteren.Shipangaknekketmedfingreneogvekikkeunna.Tjueårpå fisketråleregahametovertakoverenmanikyrertmann somtilbraktedagenepåetvarmtkontor.
«Hvorforstårdennebileniveienformeg?»samannen bryskt.
«Ingenskoleidag,Mr.Goagab,»saShipanga.«Dumå vennligstventeher.Detharskjeddenulykkepå–»
«JegmåsnakkemedMr.Erasmus.»Goagabdrofram mobilensin,menførhanrakkåtastenummeret,dukket Erasmusopp,tiltrukketavoppstyret.
«Forklardette,Erasmus,»ropteGoagab.«Hvorforkan jegikkeleveresønnenemine?Jegkreverenforklaring.»
«Beklager,Mr.Goagab,mendumånokvente.Allemå vente.Politieterpåvei.Deavgjørdette.»
Erasmusblelettetdahansåetblålysgjennomtåkeni detfjerne.Etparbilerkomkjørendeogstoppet.Tomenn komutfraenfirehjulstrekker.EliasKaramatavarmørk, barbertpåhodetogkompaktikroppen,medetlitehintav enølmagesompressetmotdenkakifargedeskjorta.Kevin vanWykvarslankogkvikk.Idetrettelysetkunnemanta hamforåværefilmstjerne.
«Hvemersjefenher?»spurteErasmusogsåfradenene tildenandre.
Enkvinnehaltesegutavdenandrebilen,ensliten pickup.«Determeg,»sahun.«FørstebetjentTamarDamases.»
Erasmusundertrykteetsukkoghåndhilstepåhenne. Håndenhennesvarmyk.«Takkforatderekomsåraskt. KjennerduMr.Goagab?»spurtehan.
«Detgjørjeg.Godmorgen,Calvin.»
«Hvamedmøtetmitt?Jegmåkommemegtilordføreren,»ropteGoagab.
KjeventilTamarDamasesstrammetsegunderdenmyke huden.«Duventerher.Entenibilendinellerutenfor.Velg selv.»
«JegskalrapporteredegtilordførerD’Almeida,førstebetjentDamases,»saGoagab.
«Jaså?»sahun.«Hanvilnoksetteprispååfåtidtilå informeremedieneomatvimåbegravedettredjebarnetpå likemangeuker.»
Goagabsårasendeut,mendaKaramatalademuskuløse armenesineikorsogtoketskrittfram,trakkhansegtilbake.Sønnenehansfulgteetterinnibilen.
«Nå,»saførstebetjentDamasesogsnuddesegmotErasmus.«Hvorerdendøde?»
Rektoråpnetportentilbarnehagenslekeplass.Dethøye plankegjerdetskjermetbaretresideravområdet.Den fjerdesidenvarenåpengrusplasssomskrånetnedmotgjerdetrundtskolen.Etrødtklatrestativ,enblåkarusell,en murmedpåmalteharerogekorniforklæroghatter.De gulehuskene.Etvindkastfikkdendødetilådreie.Kjettingenknirket,skargjennomstillheten.
«Åh!»StemmentilTamarDamasesvardempetogpreget avsmerte.
«Strangefruit,»mumletvanWyk.Tamarsåforundretpåham.Hunhaddeikketroddathanvarjazzinteressert.
«Skaljegsendeåstedsgranskernehitnårdekommer, førstebetjentDamases?»spurteErasmus.
«DuharsettformyeamerikanskTV,»saTamarmedet ørlitesmil.«DetteerWalvisBay.Åstedsgransker?Deter meg.Politifotograf?Determeg.Krimtekniker?Determeg. Ballistikk?Deterogsåmeg.»
Erasmussåuforståendepåhenne,oghunblemilderei stemmen:«Kanduringelikhusetoghørehvilkenpatolog somharvakt?Detskalværedr.Kotze.Behennesendeen bilhit.»
«Daoverlaterjegdettetildere.»Erasmusskyndtesegav sted,lettetoveråhafåttenoppgave.
«BetjentvanWyk,kandusetteoppsperrebånd?»StemmentilTamarDamasesspraketavautoritet.«Sperrav området.Jegvilbegrensetilgangentilåstedet.Beggede foregåendeetterforskningeneblekompromittertavatalle tråkketrundtoveralt.»
«Syndduikkevarderogtokstyringen,førstebetjent.» VanWykgaddikkeåskjuledenspydigetonen.«Detmå
værevanskeligågjøreengodjobb»–hansåpådengravide magenhennes–«idintilstand.»
Tamarsåetterhamdahangikk,lettetoveråværealene meddendøde.Sønnavindenøktepå,kaldogfæl.Hundro glidelåsenijakkaheltopptilhalsenogsnuddesegforå undersøkeliket.Nårhunsåhamderpåhusken,medryggenmothenne,kunnehanværtetvanligbarnsomdro lekenakkuratlittforlangt.Haddehankunnetklatrened frahuskenogstiltsegmedryggenmothennes,slikbarn somvokserlikerågjøre,villedeværtlikehøye.
Dahungikkmothuskenogsamtidigmerketoppveien huntok,vardetsomomguttensøynefulgtehenne,akkurat sompåetportrettmalerimeddeneffekten,oglokkethenne tilseg.Tamarlotseglokke.Føttenehenneslignetsmåbarneføtter,derhunpirketmeddemisandenogsteinenemens hunfilmetalledetaljermedkameraetsitt.Detvarsmåspor isandenunderhusken,kileformedehull.Hunputtetenfingernedietavdem.Detvaromtrentfemcentimeterdypt.
Huskenderdendødesatt,varvendtmotnord.Detvar denenestesomstopåskrå.Detvarogsådensomvarhøyestoverbakken,densomvarvanskeligstårekkeopptil. HvisTamarskulletippe,villehunsiatdenhaddeblittvalgt pågrunnavutsikten,mendenublidetåkenlålavt,oghun kunneikkesenoeavørkenen.Hunkonsentrertesegomå filmedetmakabresynetførhungikknedtilendenavlekeplassen.
Detvarflerehulligjerdet.Hunbøydesegnedogstøttet kameraetmedalbuenepåknærne.Tamarvarvanttilåsitte påhukpådennemåten.Hunhaddelærtdetavbestemoren sin,derhunsattvedsidenavhennemensdengamledamen fortaltedetoppvaktebarnethvordanmanskullelesespor etterdyrsomhaddeværtiområdet,omenpersonhadde stoppetforåtenkeellerspise,elleromenkvinnehadde værtderforågjøresinehemmeligeærender.Raskgange. Roliggange.Jakt.Gjemsel.Allehandlingersattesporetter seg,manmåttebarevitehvamanskulleseetter.
Klatrestativetstoikontrasttildegråtåkestrimene.
Tåkenfikkalttilåvirkeflatt,visketutdetaljerilandskapet. Tamarrettetsegopp,ventetpåattåkenskulleblitynnere ogatenbleksolskullekastesineflyktigeskygger.Daden gjordedet,kunnehunsåvidtsesporene.Devarsåsvakeat denestenikkevarsynlige:gresstråsomlåbøydisammeretning,etavtrykkidensaltholdigesanden,likesvaktsomet håndavtrykkpåetglass.Hunjustertekontrastenpåkameraetogtokbildertilsolenforsvant.Deretterløsnethun rullenmedgultsperrebåndfrabeltetsittogstreifetiforbifartenbortitjenestepistolensomlåklemtunderdenrunde magen.Hungikktilbakeisineegnespormenshunsperret avområdet,ogvarakkuratiferdmedåavsluttedatelefonenhennesringte.
«Helena,»sahun.Hunbehøvdeikkeåsjekkehvemdet var.
«Hvagjelderdet?»spurteHelenaKotze.«Endaenknivstikkingetterhelgen?»Jobbenihavnebyenhaddeherdet denungelegenoggitthenneetskarptblikk.
«Skullenestenønskedet,»saTamar.«Mendeterenda enguttsomerdrept.»
«Påsammemåtesomdeandre?»
«Sersånnut,»saTamar,stemmensviktetlitt.«Enda engutt.Ung.Kanskjefjorten.Dennegangenpåenhuske vedskoleni11thStreet.Serutsometkulehullipannen. Merkerrundtbeggehåndleddene.Surretinnietskittent laken.»
«Blehandreptder?»spurteHelena.
«Nei.Deterikkenoeblodåsnakkeomher.Ingenting påbakken.Luktersomomhanharværtdødinoendager også.»
«Jegermidtienobduksjon.Kanikkekommeføromen drøytime.Kandugjøreforarbeidet?»
«Jegholderpå,»saTamar.«Karenedineerher.Visnakkessenere.»
Tamarkikketopppådetoteknikernefralikhuset.De stooghangvedporten.DetoWillemene,pleidehunåkalle dem.«Hvordangårdet,gutter?»sahun.
«Bra.Ogdu?»mumletdenhøyesteavdem.Hudenhans varsåretterenhastigbarbering.
«Detgårbramedmeg,»saTamar.Hunristetuttobevisposer.
«Hvemerdetder?»spurtedenandre.
«Vetikkeennå,»saTamar.«VifårikkeIDførsenere.»
DetoWillemeneputtethendeneilommeneogheiste skuldrene,somtolurvetekråker.«Hvorforhengerdere mednebbet?»saTamar.
Detrakkpåskuldrene.Denhøyesteavdemtenteen sigarett.Tamarvissteatdeikkevarnedslåttpågrunnav dendødegutten.DejobbetpåsiforHuman&Pitt,det mestforetaksommeavdeinnbringendebegravelsesbyråene iWalvisBay.Sjefenderbetaltedemhundrenamibiskedollarcashforåfåførstetipsometnyttlikhvisdetmedførteat byråetfikkjobben.Enguttsomhaddeværtdøditredager, ogsomingenhaddemeldtsavnet,varikkeverdtåhoppei dressenfortidligenmandagmorgen.
DesågiddeløstpåmensTamargikktilbaketilguttenog holdthuskenstødigmotstativetmedkneet.Stankenavforråtnelsehangrundtdendøde.Éndagtil,ogdenvillevært uutholdelig.Tamarpustetdyptogdroenposeoverhendenetildendøde.Devarbundetsammenmedetnylontau. Skoenetildendødevardekketavfinsand.Hundroposer overdemogså.Derettersåhunpåsårethanhaddemidti pannen.Detvarfulltavlarver.To,kanskjetredagerinnei livssyklusentilenspyflue,gjettetTamar.
Armenevarsurretfastrundtknærne,mensurringen haddeløsnet.Detvaretstortfeltmedblodighudderguttensvidetrøyehaddegliddopp.Tamarpirketidenkravlendemassenavlarversomspiste,kvalmengasegetter hvertsomhunjobbet.Hunsjekketguttenslommer,stolte ikkepådetokarenevedporten.Hvisdetskulleværenoe avverdipådendøde,villedetværeborteførliketblelagt påenlikhusbåre.
Idenenebukselommalådetbareensvartstein.Tamar holdtdenihånden.Hunskjøntehvorforguttenhadde
plukketdenopp.Denvarsymmetriskogglatt.Idenandre lommavardetnoenmynter,ogenflekketekassalappfor enbetalingpåtjuefirenamibiskedollar.Denlahunien egenpose.Isammelommevardetogsåenblyantstump. Pådenenesidenavblyantenvardetskreveteninitialmed penn,detsåutsomenK.Detkunneværeenavinitialene hans,ellerhankunnehafunnetblyantstumpeniensøppelkasse.
Tamarrettetsegoppoggategntildetokarene.Som akolytterkomdegåendemedbåren,ladenspinklekroppen pådenogdekketdenmedetklede.Tamaråpnetportenog fulgtedemmensdebardenlettekroppentilvarebilen,der KaramataogvanWykholdtskuelystneunna.DetoWillemenesattefrasegbårenforååpnedørene.
«Sammegreia?»spurteKaramata.
«Sersånnut,»saTamar.«Taenkikk.Sehvadutror.»
Karamatastiltesegpåknevedsidenavdendødegutten ogløftetkledet.Hanskjøvdetskitnestoffettilsideogdro fingerenoverguttensforråtnendekinn.
«Kjennerdugutten?»spurteTamardahunregistrerte mannensømhet.
«Hanspiltefotballmedguttenemine.»Karamatavar blankiøynenedahanreisteseg.«Værforsiktigmedham,» sahanidetdetoteknikerneløftetoppbåren.Denhøyeste Willemenflirte,mendenbråkjekkeholdningenhansstoppetvedhoftene,oghanløftetguttenvarsomtopp.
«Hvaheterhan?»spurteTamar.
«AllekaltehamKaiser,»svarteKaramata.
Tamarnikket.BlyantenmedKpåvaraltsåhans.
Smellenefradørenepåvarebilenfikkflokkenavskuelystnetilåløsesegopp.Dedroframmobilenesineforå fortelledesomhaddeværtsåuheldigeågåglippavden spennendehendelsen,hvasomhaddeskjedd:endaetlik, endaenguttsomvardød,endaetavdissegatebarnasom tigdepengervedtrafikklysenenåfortiden.
«Etternavnethans?»spurteTamar.
«Apollis,»savanWyk.«Hanharensøster.Sylvia.Pros-
tituert,akkuratsomhanvar.Deternokderforhanliggeri bilendernå.»
«Kjenteduhamogså?»spurteTamar.
VanWykspyttetutfyrstikkenhanhaddebruktsom tannpirker.«Deterenlitenby,førstebetjent.»
FørstebetjentTamarDamasessåetterbilenderdenhumpetbortoverveien.Dettehaddehendttogangertidligere, oghunhaddeikkekunnetgjørenoesomhelst.Guttersom blefanget,drept,sattpåutstillingogderetterbegravd.
Voldsmerkenepålikenevarsomhemmeligheter,ogde fikkhennetilåtenkepådr.ClareHart.
Tre
RiedwaanFaizalskjøvdynatilsideoggikkborttilvinduet menshandroethåndklerundtlivet.Etternoenminutter dukketClareoppidetfjerne,derhunløpgjennomsvingen påSeaPointBoulevard.Pådenneavstanden,idenbleke septembersolen,virkethunfremmedforham.Tiltrossfor athankjentehennesåintimt,varhunengåte.Hansåpå hennetilhunbleborte,førhandrofingrenegjennomhåret. Dethaddeskaptmyeproblemerforhampåvideregående, slikdetvoksterettopp.Hanhaddestadigblittsendttilrektorforåbeviseathanikkehaddehattgeléidet.Detvar lengesidennå.Totiår,plussminusetårellernoesånt.Nå haddehåretgråstriperherogder.
RiedwaangikkrundtileilighetentilClare,plukketopp tingenehennesoglademfrasegigjen,droenfingeroverde alfabetiskordnedebokryggene.Fordetmesteinnbundne. OverTV-enhangdetetparhyllermedClaresdokumentarer,VHS-kopieravtidligeresendteprogrammermedgravendejournalistikk,ogenprishunhaddeblitttildeltforen filmommenneskehandeliKongo.Retteoppurett,detvar detdetundersøkendearbeidethennesdreidesegom.Overbevisningenhennesdrevhennetilåoppsøkesituasjoner, utensikkerhetsnettsomkunnefangehenneopphvishun skullefalle.Detpassetmedprofileringsarbeidethennes, denneoverbevisningenomathunkunnefinneondskapens kildeogeliminereden.Riedwaanvarikkefulltsåoverbevistomdet.
HanbladdegjennomhaugenmedCD-er,klassiskog akustiskmusikk.«HvormyeMobykanmanhørepå?» spurtehanFritz.Kattenlaørenebakoverogfrestetilsvar.
Hangikkinnpåbadet,åpnetenavdesmåboksenemed kremogholdtdenundernesen.Detvarhenneslukt:mild oghemmelighetsfull.Riedwaansattedenfraseg.Dette haddehanoftegjorthjemmehosfremmede.Dethaddeblitt envaneforhamågåigjennomdedagligdagsetingeneien kvinneslivetterathunvarblittfunnetmishandletogdrept, påjaktettergrunnertilhvorforvedkommendehaddegått utenlitenturogaldrikommettilbakeforåbrukeoppde halvtommekrukkenemeddyrekremer,ellerserveremåltidetsomstoiovnen.
Clarevarsliten–detmerkethan–utslittettersaken dehaddejobbetmedsammen,profileringenavendrapsmannsombenyttetsågrusommemetoderatdetveltetsegi magen,selvhosdemsomtroddedevarimmunemotslikt. Hunburdebesøkesintvillingsøster,Constance,somlevde tilbaketrukket.Hunmåtteværealene,kommesegbort. MenRiedwaanvilleikkeathunskullereisefraham.Han likteåbosammenmedkvinnenhanhaddesexmed.Rutineneetteretlangtekteskapsomhansstakkdypt,selvom ekteskapetvarover.
Hansåsegselvispeilet.Hankunnekommeunnamed ådroppebarberingen.Istedetdusjethanogkleddepåseg, undertrykteengstelsensomdronedoverryggraden.Han matetFritz.Clarevilleværetilbakeomenhalvtime.Han gikkforåseetterhenne.Stuavarsparsomtmøblert,slik hunliktedet.Tregulvetvarenlysflatesomgikkiettmed bølgenederdeslomotmoloenlangsstrandpromenaden. Hansattesegpåsofaenogplukketoppstabelenmedbøker hunhaddejobbetmedførhankomkveldeniforveien.Det varenbokderomørkenplanter,medgamlepollenflekker påinnholdsfortegnelsen.EnhistoriebokomRichtersveld, detugjestmildeområdetrundtOrangeRiver.Enromanom entidlig,drependeturinniørkenender:Coetzees Skumringsland. Hunhaddeskrevetnotaterisinoversiktover afrikanskesjøfugler.Hansmekketigjenboka,smilteved tankenpåClaremedkikkertrundthalsenogenfugleboki hånden.
PåkjøkkenetstoFritzogskultepåRiedwaan,somventet påatvannkokerenskullekokeopp.Hantokmedsegkaffentilgjesterommet.KoffertentilClarelååpenpåsenga, halvveispakket.Klærnelåisystematiskrekkefølgeogventetpååblipakketned.Hantokoppenkjole,drodetglatte, svartestoffetgjennomhendeneogholdtdetoppmotansiktet.Hunmåttehabruktdennylig,forberøringenhansfrigjordesvetteluktensomlålikeunderduftenavparfymen hunalltidbrukte.Hankjenteetstikkavsjalusi.Hvem haddehungåttutmedidenkjolen?Hvemhaddefåtthenne tilåsvette?
Hanladenfrasegogplukketoppenbehåmedmatchendetruse–kostbar,silkemyk,lavtskåret.Hvemskulle detteværefor?Riedwaankunnehøredenertendestemmen hennes:formeg,villehunsagt.Hunhadderett,menselvstendighetenhennesfikkhamtilåfølesegsomentenåring. Hanbrettetkjolensammenigjen.Deretterbrettethansammenbehåen.Trusaputtethanilomma.Etminnemenshun varbortreist.
Riedwaangikkinnpåkjøkkenetogsattetomatertilstekingogeggtilkoking.Hansåatdesistegatelykteneble slukket.CapeTownimorgenlyslignetenstripperhvis glansdagervarpåhell,synteshan.Formenevarfine,brystenefaste,mendetvarsilikonogsminkesomgjordejobben.
Ytterdørableåpnet.Riedwaanlukkethåndenrundtforskjærknivenpåbenken.«Clare,»roptehan. «Dugikkglippavdenfinestetidenpådagen.»
Riedwaansåoverrasketpåknivenhanhaddeihånden. Hanlaetoppvaskhåndkleoverdenogtokoppenmoden melon.
Clarekominn,dyvåtogrødikinnene. «Jegvilikkekyssedeg,»sahunogunngikkham.«Jeger svettogekkel.»
«Akkuratsånnjeglikerdeg.»Riedwaanskaroppmelonen.Hanvarikkesågladifrukt,menClareelsketdet. Huntokoppenbitogsattetenneneiden.«Perfekt.»
Hunåpnetvinduetoglaskalletpåvinduskarmen,tilfuglenesomventetder.«Komogsnakkmedmegmensjeg dusjer.»Hunkleddeavsegogladetsvettetøyetivaskemaskinen.
«Kommerstraks,»saRiedwaan,ogkikketetterhenne derhungikknakenbortovergangen.
Clarestiltesegunderdusjen.Hunelsketåkjenneden varmevannstrålenmotansiktetmenssvettenbleskyllet bort.MendentokogsåmedsegfølelsenavRiedwaans varmehudmothennes.Hunkomtilåsavneham,nåsom hunskulleværeborteienmåned.Hunmassertesjampoen innidetblondehåret,jobbetdeninnituppene,somrakk hennetilunderlivet.Faen.Hunskullejohaklippetdetfør hundro.
«Dudistraherermegnårduernaken.»Clarehaddeikke hørtatRiedwaankominnpåbadet.«Særlignårduser skyldigutpådenmåten.Tenkteduskitnetanker?»
«Detsierjegikke.»Claretoksåpenogvasketskuldrene.
«Detderkanjeggjørefordeg.»Riedwaansåpåderutinertehendenehennessåpeinnkroppen.
«Duharsettaltdettefør.»
«Menjegkommerikketilåfåsedetpåmangeuker,»sa hanbedende.
Clareskyllethåret.Detsnoddesegoverskuldrenesom enslange,ogvannetgjordedetnestenlikemørktsomRiedwaans.Hunstengtekranaoggikkutavdusjen.
«Jegvissteikkeatduvarinteressertifugler.»Riedwaan tokikkeblikketfrahenne.Hunvarlikeledigoguberørt nakensomhunvarmedklærpå.
«Vel,jegerdet.Farlærteossomfugler.Hankunnebråbremsemidtpåmotorveien,taenU-svingogsusetilbake foråsepåenellerannenbrunfjærball.Jegtenkteathvis jegskulleblidrept,burdejegidetminstevitehvajegdøde for.»
«Hvorforharduikkefortaltdet?»spurteRiedwaan.
Claresåansiktsuttrykkethansogbegynteåle.«Duhar ikkespurt.»Hunsmurtesegmedkrem,glattetutdebuede
øyenbrynene.Derettertokhunpåsegdenrødekimonoen ogstrammetbeltetslikathoftekurvenblefremhevet.
«JegskaloppsøkedegiNamaqualand.Såkanduvise enbygutthvasomersåbetagendeveddeplanteneogfuglene.»
Tankenpåhampågårdentilsøsterenhennesduppetsom ensluk,ogskjultekrokensomhangunder.
«Dethaddejegsattprispå.»Iverenistemmenhennes overrasketdembegge.
Riedwaanåpnetdøra.Kaldluftsivetinn.Hanletteetter ordforåfortellehenneatsakenvarlittmerkomplisert enndettemorgenritualet.AtShaziaskullekommetilbake. Konahans.IstedetdrohanClareinntilseg.
«Ikkenå,»sahun.«Deteriskaldtmeddøraåpen,ogjeg vilhafrokost.»Hunkyssethampåmunnenogsmattutav favntaket.«Jegskalklepåmeg.»
PåAfrikasødesørvestkystsnoddeMaraThomsonsegmellomhuseneforåtaensnarveitilskolen.HunhaddekommettilNamibiasomfrivilliglærerforetårsiden,medhåp ogtokofferter.Sommervarmenhaddefåttknærnehennes tilåsviktedahungikkutavflyetihovedstaden,Windhoek.Lysetskarhenneiøynene,mendetsangihjertet,og hunhaddegåttoverdenbrennheteasfaltensomomhunvar kommethjem.Hunhaddeventetåseakasietrærisilhuett motenoransjehimmel.IstedetblehunsendttilWalvisBay. Hungråtsegisøvnhvernattienuke,mensåbestemtehun segforåskapesegetlivblantstøvetogtåken.Etlivhun komtilåsavnenåsomhunskullereise.
Marahoppetavsykkelenogtrilletdenoppdettrange smugetmenshunlurtepåhvorforhundenebjeffet.Elias Karamatastovaktvedethulligjerdet,somvarlappetmed ruteteteip.Svartoggul,naturensfaresignal.
«Godmorgen,Mara,»saEliasKaramatatiljenta.Hun vartynnogbrun,ogkleddihettejakkeogolabukserlignet hunmerpåenavguttenehunundervisteennpåenfrivillig lærer.
«Hvaeriveien?»spurteMara.Dekortekonsonantene røpetathunvarutlending.Engelsk.
«KaiserApollis,»saKaramata,oglaenhåndforsiktigpå armenhennes.«Hanblefunnetdødpålekeplassen.»Han kjenteatMaraskalv.Medsinenittenårvarhunfortsattet storøydbarnselv.«Gårundtdenandreveien.»
Maragikkrundttilskolenshovedinngang,gladforat hunhaddesykkelenåstøttesegtil.Beinahennesskalv.
«Hvorskaldu,missThomson?»
MaralaikkemerketilbetjentvanWykførhangikk utfraveggenhanhaddelentsegtilogsperretveienfor henne.
«Jegunderviserher,»sahun. «Detgjørdusikkert.Legitimasjon.»
Maragahamden,selvomhangodtvisstehvemhun var.
VanWykgransketpassethennes.«Visumetditterbare gyldigitoukertil.»
«Nårbegyntedumedgrensekontroll?»svartehun. «Dendødegutten,»savanWykmeddødtblikk.«Han harpåsegenavfotballtrøyenedine.»Marableblek. «Interessanttilfeldighet.»
«Jegvethvadugjordemotham.MotKaiser,»saMara. «Jegrapportertedeg.»
«Ja,jegvetdet,»savanWykavvisende.«Dethjalpvisst verkendegellerdenlillevennendinnoesærlig,ellerhva?»
Maragikkmotinngangen.VanWykflyttetsegsånnat hunblepressetmotdørkarmen.Pustenhansvarvarm,nær ogtruende.«Jegharhørtatduharplukketoppgutterpå klubbene.»Nevenhans,somvarhardoguteavsyne,støtte motdenmykehvelvingenmellombeinahennes.«Etsteg oppfraensøppelplass,mensjømennerfarligesaker,ikke sant?»
«Hvorforvilduikkelamegværeifred?»hvisketMara. LeppenetilvanWykdrosegoppietsmil.«Detvardu sombegynte…»
«Betjent,»avbrøtKaramata.Hanstovedveggenmed armeneikors.«Deansatteventerpååbliavhørt.»
VanWyksenketneven,ogMarapressetsegforbiham, medtåreriøynene.
«JegbareundersøktemissThomsonsbevegelser,»savan WyktilKaramataidetdegikktilbaketillekeplassen.
Tamarvariferdmedåforsegledensistebevisposenog merkeallemeddatoogklokkeslett.Karamatagahennelistenoverfolksomhaddeværtpåskolenførdekom.«Hvem harduher,Elias?»spurtehun.
«CalvinGoagab,naturligvis,ogsønnenehans,»saKaramata.
«Detgjordevirkeligdagenminperfekt,åtreffehamså tidligpåmorgenen,»saTamarogskarengrimase.«Hvem andre?»
«Erasmus,rektoren.HermanShipangahardujotruffet, vaktmesterensomfantgutten.DarleneRuyters,lærerenfor førsteklasse.Hunkomhithalvsju,mensierathunikke sånoe.Denenestesomvarherutenomhenne,varGeorge Meyer.HanlevererstesønnenOscartidlig.DarleneRuyters erlærerenhans,oghunpasserpåhamtilskolenbegynner.»
«MorentilOscar,»saTamar,«bleikkehundreptiden bilulykkenforethalvtårstidsiden?»
«Detstemmer,»saKaramata.Hanholdtdøraåpenfor Tamar.Deansatteblestilledahunkominnidentetteluften pålærerværelset.Detforberedendearbeidetvarfortgjort: kortredegjørelse,tidspunktforavhørene,tiltakforåstenge skolen–ogsåbledeansattefristiltrestenavdagen.
Tamarkjørtetilbaketilstasjonen,lettetoveråkunne lukkekontordørabakseg.Hunlahodetihendeneoglotde førstetårenetrillenedpåskrivebordet.Detvaringenvitsi åprøveådemmeoppfordem.Dahunsyntesdetvarnok, lagdehuntemenshunventetpåatbildenehennesskullebli lastetned.Hunlahendenerundtdetvarmekrusetogstirretpåbildeneavdetdødebarnetpåskjermen.Igjentenkte hunpåClareHart.
HunfantnummerettilRiedwaanFaizalogringte. «FørstebetjentFaizal?DeterTamarDamasesher,Walvis Bay-politiet.»
«Tamar,detvarlengesiden,»saRiedwaan.«Duharvel etlik,sidenduringermeg.»
«Endødguttpålekeplassentilenskole.Serutsomdet tredjedrapetienserie,»saTamar.«Jegmånokhahjelpav dinvenninne,profileringseksperten,dr.ClareHart.»
«Detmåvitaviatjenestevei,»saRiedwaan.«Menhvis dukanfådetgodkjentavPhiri,skaljegovertaleClare.»
«Sådereerpåfornavnnå?»
«Ja,dukanjosidetpådenmåten,»saRiedwaanog smilte.
Clarelukketkoffertensinoggikkinnpåkjøkkenet.OlabukseroghvitT-skjorte.Ingensminkeennå.Detfuktige håretvarsattoppienknute.Riedwaanlentesegmotkjøkkenbenken,avisalååpenforanham.Detrumletimagen hennesdahunkyssetham.
«Jegersulten,»sahun.
«Duserfinut.»Riedwaandrohenneinntilseg.
Clareundertryktestikketavbegjærsomblussetoppmellomhendenehans.Hunvilleødeleggedagsrytmenhvishun lotkroppendistraherehenne.
«Vikommerforsent,»sahunogrevsegløs,førhunsatte segogforsyntesegavfrokosten.«Hvemvardetdusnakket med?»
«Phiri.»
«Oghvorerliket?»
Riedwaanletteettersigaretterilommenesine.
«Ikkerøyk.Deterfortidlig,»saClare.
Riedwaantrakkpåskuldreneogbegynteåryddeinn ioppvaskmaskinen.Hungjordesegferdigmedfrokosten menshunbetraktetryggmusklenehansderdespenteseg underskjorta.
«Sværtsåhuslig,»sahun.«Kanskjejegbareskullebliher meddegoglekehusmor.»Hunraktehamdentommetallerkenenogsloarmenerundtham.
Riedwaanlo.«Ja,særlig.»
«Denandresamtalen?»sahunspørrendeogsperretham innemellomsegselvogoppvaskmaskinen.«Dajegvari dusjen?»
«FørstebetjentTamarDamases.FraNamibia,»saRiedwaan.Clarefikkmedsegalt.Hvorforglemtehanstadig det?«Hunvarpåforelesningendinomseriemordereifjor.»
Clarehevetdethøyreøyenbrynet.
«Pen.Mildstemme.Smalrundtlivet,»saRiedwaan.
«Ikkerartduhuskerhenne,»saClare.«Akkuratdin type.»
«Var mintype.Duermintypenå.Hud,hårogholdning.»
«Sådeteraltsåetlik.»
«Determandagmorgen,»saRiedwaan.«Daerdetalltidetlik.»