Issuu

BrevtilVictoria

Oversattav KajaRindalBakkejord

MarceloPuglia

Originalenstittel: CartasparaVictoria OversattavKajaRindalBakkejord

PublishedbyarrangementwithEdicionesBS.A.Spain. NorwegiantranslationbyarrangementwithST&Athrough InternationalEditors'CoAgency,Barcelona

Norskutgave:

©CAPPELENDAMMAS,2017

UtgittavKorallForlag,etimprintiCappelenDamm

ISBN978-82-02-52269-8

1.utgave,1.opplag2017

Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsillustrasjon:Shutterstock Sats:Type-itAS,Trondheim2016 Trykkoginnbinding:ScandbookUAB,Litauen2017

Satti9,5/12pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8.

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.korallforlag.no

Detteerikkeenbokomlivet, ogihvertfallikkeomdøden, deterenbokomtiden.

TilSofíaogLeticia,somhverdaginspirerermeg tilåfortsetteåleve,ogsommedsinbarnligeklokskaplærer megatdeterenkeltåværelykkelig.

TilIvonete,somklareråhengemed trossalleminesprelloginnfall.

TilonkelGustavoogtanteEliogminkusineLuciana foratderealltidersåoppmerksomme,ingentingville haværtmuligutendere.

TilpappaogminsøsterSilviaforatderealltiderder.

TilSilviaItkinforatduhaddetroenpådenneboka selvførjegfikkgittdegsammendraget,tilJessicaBrunsteinfor atduharværtsåtålmodigmedmin’portuñol’, ogtilalleiEdicionesB.

TilminenyevenneriArgentina,MaríaCarreras ogFernandoTami;iUruguay,GracielaRodríguez, JorgeDenevi,JaimeClara,SergioPugliaogRamiroAmestoy, tilVanessaMilleriChileogRaúlMendesiPuertoRico.

TilminegamlevennerCesar,Freddy,Alberto, Patricio,Francisco,Mauro,Carlos,Esteban,somallebefinner seglangthjemmefrapåletingetterenbedrefremtid.

TilJulioFuentesogAriel,toeksepsjonellemennesker somhverdaginspirerermegmedsinelivshistorier.

TilalleVictoriaenederutesomnårdereleserdenneboka, kanskjefinneretsvarsomkanhjelpederemedåkommeover tapetavenderevargladi.

Brev1–mandag21.oktober2013

MinlilleVictoria,jegvetduikkehuskermeg,tiltrossforatvimøttes fornoenårsiden,menjegersikkerpåatmorendinharfortaltmye ommeg.

JegerMauricio,farendin.Hyggeligåhilsepådeg.

JegskullegjernehaskrevettildegfraParis,NewYork,ja,hvemvet, fraMidtøsten,derjegerforådekkeenellerannenkrig,ellerdeolympiskeleker.Istedetskriverjegfralaptopenjegkjøptefornoenuker siden,medtouchscreen–ennyvinningfrastartenavdetteårhundret somkanskjeerfullstendigavleggsnårduleserdissebrevene.

Hensiktenmedhvertenkeltavdemeratdufårvitehvemjegvirkeligvaroghvorhøytjegelsketdeg,endasåkorttidvihaddesammen, og–hvorforikke–foråhjelpedegogmegselvtilåkommeossigjennomdette.

Detteerdetførstebrevet,oghvisdiagnosenlegenehargittmeg blirstående,vildufåmangefler.Måletmitteråskriveettperdag,i hvertfalldisseførsteukene,dajegharsåmyeåfortelledeg.Littlengerfremitidvetjegdetvilblivanskeligere.

Haddedetværtopptilmeg,skullejeghaskrevettildegienukei strekk,utenstans,mentankeneratviskalgjøredettesammen,skritt forskritt.

Dufylteénmåned15.oktober.Dagendublefødt,vardenlykkeligsteogmestfølelsesladdeihelemittliv.Duvetsikkertnåatvihar bursdagpåsammedag.Erdetidetheletattmuligatetsåntsammentreffkanfinnestedutenatdetliggerenmeningbak?Åsedegbli født,blifyltavliv,varenopplevelsesomikkekansammenlignesmed noe.Ingeniheleverdenburdegåglippavdet.Jegskullesågjerneha opplevddetmangeflereganger,mendeterdetikketidtil.Synd,for dukanikkeengangforestilledeghvorlykkeligjegvilleblittoverågi degetparsmåsøsken.

Morendin.

Kjemienmellomossoppstoforlengesiden,dengangenjegmøtte henneogskjebnenvilledetslikathunskullekommetilåblidenviktigstekvinnenimittliv.Hunharjotrossaltgittmegdenvakrestelille babyenmankantenkeseg.

Viboddeisammeblokk,isammeetasje,ogfravinduetmittkunne jegsehennedøgnetrundt.

Sefordegenstorhesteskoderleilighetenevårelåihversinende. Imidten,enluftlomme,undeross,sjuetasjer.Jegskaltegnedetfor degslikatdufåretklartbildeavhvordandetsåut.

8. etasje

heis

Gabys leilighet

heis luftlomme gang gang

Mauricios leilighet vindu vindu

Fraogmeddajegsåhenneførstegangen,klartejegikkeå slutteåsepåhenne.VisåpådesammeTV-programmene, ogoftespistevimiddagsammen,ihvervårleilighet.Jeg sålivethennesutspillesegutenforvinduetmittsomomdet varenstumfilm,sådetvardetjegkaltehenne–’stumfilmen min’.

UtfragjenskinnetavTV-bildetpåveggen(TV-enstomed baksidenmotvinduet)kunnejegsehvahunsåpå.Påden måtenkunnejegfølgemedpådesammeprogrammene,selv

demjegikkelikte,bareforåkunnesedemsammenmed henne.Detvarminhemmelighet.

Jegloavdethunloav,ogdegangenemorendingråtmens hunsåentristfilm,hendtedetatjegogsåblerørt.Jegskjønte hvasomvaryndlingslagethennesnårhunropte’mååål!’.Når kveldenkom,’gikkvitilsengssammen’,ogdetmåjeginnrømmevardetkjipesteøyeblikketavdemalle,nårvigikktil hvertvårtrom,ihvervårleilighet.Detvarsånnjegbleforelsket,gjennomålevemeginnihenneslivistillhet.Selvutenå haveksletetordmedhenneellerhørtlydenavstemmenhennes,elsketjeghenne.

Victoria,dukanikkeengangtenkedegaltdetjeggjordefor åvinnehjertethennes.Nårjegsåathunskulleut,skyndtejeg megutpågangenforåkastesøpla,ellerhvajegellersmåtte hatilgjengelig,isøppelkurvenforanheisen.Merennéngang kastetjegklærnejegnettopphaddehentetpåvaskerieteller varenefrasupermarkedet(etterathunhaddetattheisenned, tokjegdemmedmeginnigjen),bareforåkunnesi’hei,står til’.Hunsvartealltidmedetsmilsomsattemegfullstendigut (noehunfremdelesgjør,selvomjegnåsnakkeromdetifortid).

Jegvarsomlykkeligstdegangenejegtraffhenneiheisen, nårjegfikkmulighettilåbetrakteskjønnhetenhennesutenat detvarenglassrutemellomoss.Detvarimidlertidnoeforuroligendeveddetogså:Hvordanskullehun,somvarsåvakker, kunnebliinteressertimeg?Medettvardetikkebareetvindu somskilteoss,menglassetietutstillingsvindu.Jegsåpåhenne somomhunvarenjuveljegaldrikunnefå.

’Hvordanstartetdethele?’spørdudegsikkert.Jegbodde joalenepådentiden,og–noesomvarlangtverre–jegfølte megogsåalene.Kanskje(menforhåpentligvisikke)vilduòg endaglæredegforskjellenpådetåværealeneogåføleseg alene.Jeghaddedrøssevisavmenneskerrundtmeg,menjeg haddeikkemorendin,ogdetfikkmegtilåfølemegalene,og tom.Jegtrengteingenandre,ingenflyktigeeventyr,jegtrengte henne,jegvissteathunvarkvinnenimittliv,såjegmåttegjøre noe.

Enkveld,etteråhakastetenmengdeklærogvarerfrasu-

permarkedetisøppelkurvenvedheisen,tokjegmottilmeg ogringtepådørtelefonenhennes.Detringteéngang,to,den tredjegangensvartehun(jegkunnesehenne).

«Hei,jegerMauricio,naboendin.»

Dumåikketroatjegblesærliggodtmottattmeddenvanvittigeideenminomåinviterehennepåenismidtpåblanke vinteren,klokkaelleveomkveldenogmedentemperaturpå undertigraderute.Menjeggaikkeopp.Haddejeggjortdet, villeduikkehasittetoglestdettebrevet.Vednestemulighet ventetjegtilhunhaddegåttinniheisen,ogidetdørenevari ferdmedålukkes,skyndtejegmeginn.Hunblesåvettskremt athunskvatt!Troddesikkertjegvarenavdissegalenaboene manserpåfilmsomgjørlivetuutholdeligfordenstakkarshovedpersonen.

Erdetmuligåimponereenkvinneiløpetavåtteetasjer? Victoria,idagkanjegfortelledegatdeterdet,dennenaboen somidagerfarendin,hanklartedet.

«Hei,skremtejegdeg?»

Hunvarblekereennvanlig(ogtilvanligvarhunnesten gjennomsiktig).

«Kanjegfåinviteredegmedpånoe?»

«Nokenismidtpåvinteren?»

Jegrødmet,menfortsatte.

«Musikk.»

«Musikk?»spurtehunnysgjerrig.

«Hvalikerdu?»

«Jegeraltetende,jeglikerdetmeste,menspesieltåtti-og nittitallet.AltfraBruceSpringsteentilSimplyRed,hanhar konsertnåpålørdag…»

«Detvarnettoppdenjegvilleinviteredegmedpå.»

«Tullerdu?»

«Jeghartobilletter,ogdublirmedmeg.»

Detfunket,oglørdagenettergavihverandrevårtførstekyss til Holdingbacktheyears.SøkdenopppåYouTube,ogom duvil,kandusitilmorendinatjegdedisererdentilhenne.

JegskalbetrodegnoedettokmegmånederåfortelleGabriela:Jeghaddeverkenbilletterellerpenger(jeghaddeegentligtenktåinviterehennemedpåenbarmedlevendemusikk

rettveddervibodde).Jegfikklåntpengeravenkompis,som hanfikktilbakepåavbetalingetterpå.Jegmåttejoselvsagt ogsåbetalefortaxien,restauranten,blomsteneogkortetder detsto:’Takkfordenmestfantastiskedagenimittliv’.

Detvarverdtdet,detertakketværedenkonserten,ogdet kysset,atduerheridag.

Jegfortsetterimorgen,derekommersnarthjem,ogjegvil ikkeathunskalviteomdissebrevene,ikkeennå. Gladideg.

❤

NOTIWEB,PORTALEN

FireukeretteratVictoriakomtilverden,fikkMauricioenbegredelignyhet:Hanvarendelavengruppeansatteved Notiweb,endigitalnyhetsportal,somvarblittoppsagt,ja,faktisk haddeoverhalvpartenavredaksjonenfåttsparken.Han,som vanligvisvarblantdeførstesomkom,ogdesistesomdro hjem,varblittoverrasketoveratnøkkelkortethansikkelengervirketiinngangentildenimponerendeogmodernetrettiseksetasjesbygningen.Snartkomflerekollegertil.Daklokka varnipåmorgenen,vardetovertrettiavdem.Itolvtidenkom omsiderenavdirektørenenedogholdtetimprovisertmøtei inngangshallen.Detdeallehaddehattmistankeom,bleendeligbekreftet.Devarsattpågata.Bedriftenvarikkelengerlevedyktigidettedystreåretmediebransjenvarinnei.

Allevillemottadenlovfestedesluttpakkenoghelseforsikringiseksmåneder.Desomhaddeværtibedriftenimerenn femår,villefåtomånederslønnitillegg.

Direktørensomgademdentristenyheten,kunnefortelleat ogsåhanselvhaddefåttsparken,noesomvartilenslagstrøst fordefleste–kuttenevarstørreennnoenhaddeforestiltseg. Mauriciobleslåttheltut.Tristhetenoguroenhansgikklengerennbaredetfaktumathanhaddemistetjobben,inntekten ogforutsigbarheten.Dethandletogsåomathanikkelenger varendelavdetstedetsomdefemsisteårenehaddeværtsom

ethjemforham,athanikkelengerskulletreffevennerogarbeidskolleger,atlivetslikhankjentedet,ikkeskulleværemer. Hanvaretvanedyr,somalleandre.

Hanbetvilteikketalentetsittogvisstehanvilleklareåfinne segennyjobbinnenfåmåneder,mendetathanhaddeennyfødtdatter,gahampanikk.Hanregnetutathanmeddethan nåvillefåfrafirmaet,villekunnelevegreitietstedmellom seksmånederogetår.Hanvillemåttebegynneåmarkedsføre segselvnåmeddetsammeforatdissepengeneikkeskulleforsvinneforøynenepåham,ogslikathanfikkspartoppsåmye hankunnetildenlillerosabyltensomventetpåhamhjemme.

Gabriela,konahans,jobbetietreklamebyråogtjentebra,et særdelesviktigtilskuddtilfamiliebudsjettet,mennåvillehun væreimammapermisjoniminstfiremåneder,noesomkunne sammenlignesmedåjobbeovertidutenkompensasjon.

Førhandrohjem–førlunsjtidforførstegangpålenge –drohaninnomlegenforåfåprøvesvarenefradenårlige legesjekkenhanvarpålagtåtagjennomjobben.Hanhadde alltidholdtsegpåbehørigavstandfraleger,sykehusogmedisiner,menettersomdennelegesjekkenvarenforutsetningfor athanskullekunnefortsetteåjobbe,protestertehanikke,og tokturenditutenåleggesærligmyeidet.Nåraltkomtilalt, haddedetjogåttgreit,ihvertfalldesistefireårskontrollene hanhaddeværtpå.Densistetidenhaddehanimidlertidvært plagetmedhodepineogsvimmelhet,noesomhaddefåttlegen tilårekvirereenMR-undersøkelse–unødvendig,synteshan selv,menhangikkmedpådet.Detvarsikkertbareørebetennelse.Morenhanshaddeogsåhattdetengang.

IenalderavførtivarMauriciolittuteavformoglåkanskjeensju–åtte,muligenstikilooversinidealvekt.Hanhadde pleidåmeldeseginnpåtreningssenterethverganghanhadde settsegselvispeiletibaroverkroppogblittskremt,noe somvanligvisskjeddeidesember(førstogfremstdesistefem årene).Ettersomhanvarnaturligmuskuløs,tokdetbareet par–tremånederførhanvariformigjenogkunnevisefrem noenmusklersomfremkaltemisunnelsehosenkeltemennog beundringhosenheldelkvinner.Medsineénmeterogåttipå strømpelestenforsøktehanåpassepåatvektaikkepasserte

nittikilo,ogsomregelklartehanåunngådet,tiltrossforat hanhaddedårligmedtidtilåtrene.

UtenforinngangentilNotiweb-bygningentokhanfarvel medkollegenesine.Hanutvekslettelefonnummermedkollegerhanhaddesettmangeganger,mensjeldensnakketmed,og deavtalteåringesoggibeskjedhvisdetfantesmediehussom varinteressertiåansettenyefolk.Ingenkomimidlertidtilå ringe,hanvisstedetbarevaretritualsomføltesgodtderog da,mensomaldrivilleføretilnoe.

Påjobbenvarallevennermedhverandre,ja,bestevenner, helttilmansluttetogoppdagetatvennskapetkunvarbasertpådenprofesjonellekontakten,ognærhetenmanføltetil hverandre,opphørte.

DeflesteavkollegeneskulleMauricioaldriseigjen.

DOMMEN

Detvardensammeklinikkenhanhaddeværtpådeforrige gangenehanhaddeværttilsjekk,densammeprosedyren,de sammelegeneogsykepleierne.

Tredemøllavarskiftetut,dennesåmyemermoderneutenn denforrige.Ogdetvarsomomdeuendeligetiminuttenemed gangegikkunnamyeraskereenntidligere.Masselys,knapperogtall…ogenidiotsomgikkderogsletogsvettetsom enannenslave:MauricioMarrat.Densammegamletesten,et stempel,tommeloppogsåvardetbareåfortsettelivetsom før.UnderMR-undersøkelsenføltehansegvirkeligutilpass, hanvarikkeskaptforåliggeslik,fastbundetogurørlig.’Jeg vilikkebegraves’,sahantildem,’jegklarerikketankenpåå liggederheltstilleienkiste,kremérmegheller.’

Toukersenerevarhantilbakepåventerommetpåklinikken,derhanbladdeigjennomtobladerogenavis.PåTV-en gikketprogrammedsistenyttfraunderholdningsverdenen, ogenkokkvakrereennAngelinaJolievistehvordanmanlaget tomatsausmedsopp.Hanpassertenivå308iCandyCrushog feiretmedetdiskré’yes’.Sekretærenkaltehaminnetternestenførtiminuttersventing.

Hangikkinndenhvitedørautendenminsteidéomatlivet hansfradetøyeblikketavvilleværeforandretforalltid.

DoktorNápolisattidenenormelenestolensinibruntskinn ogsåmestutsomenguttungesomlekteathanvarlege.Det varikkedetatsvingstolenellerlenestolenhansvarsåstore,det varbaredetathanvarsåveldigliten.Noendvergvarhanikke, menhanhaddeganskesikkerthattvekstproblemerioppveksten.Dennegangenvardenlillemannenledsagetavtoleger somsåutsombodybuildere,klaretilågripeinnvedeteventueltproblem.

Detblegjortutenbedøvelse,’såkortogsåbrutalt’,tenkte Mauriciofleretimersenere.

EttersomnevrologiikkevardoktorNápolisspesialfelt,var detdoktorCohenalenesomfikkærenavåfåfortelleMauricioathanhaddeenuhelbredeligsvulstpåhjernenogibeste fallhaddeseksmånederigjenåleve.Denandrelegen,som hanaldriskullefåvitehvahet,ellersåvardetbareathan haddeglemtdet,holdtsegtilåinformerehamom(dennærmestikke-eksisterende)mulighetenforatMauriciovillefådø enverdigogsmertefridød.

Detvaridennetypensituasjonermaninnsåatproblemene mantroddemanhadde,irealitetenvarbittesmå,nærmestlatterligesettiforholdtilvisshetenomatmanskulledø–ikkeen ellerannendag,menomnoenmåneder.

Fortotimersidenvarhanfriskogsunn,tenktepååskaffe segnyjobb,ja,hanhaddetilogmedplanlagtååpnesinegen nyhetssidepånettet,reisemedGabrielaogVictoria…Der ogdareistebekymringenehans,utenmellomlandinger,fraarbeidsledighettildøden,ogdetvarda,menshjertethansbanket fortereogfortere,ataltmørknetrundthamoghanbesvimte.

Hanvåknetpåethvittromogtroddeathanvardød,oghvis detvartilfellet,såføltesaltmyeroligereennhanhaddeforestilt seg.Hanhåpetathansnartvillevåkneframarerittet,mensykepleierendrohamtilbakeinnidenbrutalevirkeligheten.

Etglasssukkervann,ogsåblehansendthjem.

Utenretning,utenplanerognærmestutendetlivethan haddehattdahankom.

Detvarikkesammemannsomforlotklinikken,forvand-

lingenvarumiddelbar.Fradetøyeblikket,meddødsdommen ihånda,tokMauricioMarratfattpådenførstedagenavden kortetidenhanhaddeigjenåleve.

Brev2–tirsdag22.oktober2013

Godmorgen,Victoria!Nåvetjegjoikkeomduleserdettebreveten vårmorgenellerenkaldvinterkveld.Jegkanhellerikkevitenårmoren dinkommertilågidegdet:omdetblirnårdueråtte,tiellerkanskje trettenellerfemtenårgammel.Menéntingerjegsikkerpå,forhver gangduleserdissebrevene,vildefåenheltnybetydning,altetter hvorgammelduer.

Formegerdetlittmerkomplisert,ideteneøyeblikketskriverjegtil eilitajente,andregangertilentenåringellertilogmedtilenkvinne sommedkritiskblikkanalysererhvertordskrevetavdenneukjente fyrensomeransvarligforfemtiprosentavdineksistensherpåjorda.

Jegharennåikketurtåfortellemorendinommittlille’problem’. Vispistefrokost,hunmeddegiarmene,jeggaderebeggeetkyssog gikkututenåhanoestedågå.Igårblebekymringenminoverå væreutenarbeidiløpetavnoensekundererstattetavdetfaktumat jegbareharseksmånederigjen(ifølgelegenekanjeg,hvisjegerheldig,fåsju),noesomikkeernoktilåsedeggåellersi’pappa’.

Jegbetraktetderemensderesov,dereerheltlike,selvomnoensier duerprikklikmeg.Deterlengetildetgåranåfåethintomhvordan dukommertilåseutnårdublirstor,menjegvilleelsketdetomdu lignetpåmorendin.Medsinetrettifemårerhunfortsattlikeslående vakker,destoreøynene,denperfektenesa…dukanjoaltsehenne selv,sehvilkenskjønnhetmammaendiner.

Jeglovteåikkeskjulenoefordeg,detvilledetjoikkeværenoe poengi.Hvorforskullejegdet?Hvaskullejeghabeskyttetdegmot? Jegvilatduskalvitehvemjegvar,detvilværeenmåtefordegåforstå hvorforduersomduerpå.Jeghåperatdette’somduer’innebærer atduerfølsom,kjærlig,ensomubetingetelskerlivetoglykken,dette lilleordetduvilfinnebådetittogofteidissebrevene.

Undersvangerskapetsyntesmorendinjegvarkaldogdistansert,

atjegikkeinvolvertemegidennemagisketiden.Detkunneikkeha værtlengerfrasannheten.Jegvillebareikke’selgeskinnetførbjørnenvarskutt’,jegvarlivreddforatnoeskullegågalt,ikkespørmeg hvorfor,jegharalltidværtlittrarnårdetgjeldersånt,’fatalistisk’er velkanskjeordet.

Mendetvarverdtdet,duvarheltperfekt,jegholdtdegiarmene mineogrørtevedhverogénavdesmåfingreneogtærnedine,neseborene,ørene(detvartoavdem,puh),altvarder.Duvarperfeksjon formeg,ogjeggråtavlettelse,avgledeogavtakknemlighet.

Apropostakknemlighet–altetterhvilkenalderdunåeri,såhar morendinkanskjefortaltdegatjegikkevarspesielttroende,ogda tenkerjegpådetspirituelle.Ikkekorsfestmegpågrunnavdet(jegog dedårligevitsenemine,jegkanbareikkelavære).Jegbledøpt,gikk tilminførstenattverd,jeggikktilogmedpåenreligiøsskole,men mittforholdtilGud,ihvertfallslikhanblirbeskrevetogforkynt, stopperder.JegvetikkeakkuratnårjegsluttetåtropåAdamogEva, påeventyretomatGudskaptealledesmådyreneogblomstene,på atMariaikkeblegravidmedJosef,jeghuskerikkedissetingeneengang…Jegvetbareatjegpåettidspunktbleetmerrasjoneltmenneske,ogdeterjegdendagidag.Jegansermegikkesomateist,og ihvertfallikkeagnostiker,detersimpelthenminmåteåværepåog åseverdenpå.

JegtrorpåJesussomenhistoriskskikkelse,menvetsamtidigat Kirkentrengteenheltforåkunneoverleve,såderharduvårFrelser.Medellerutenmiraklererhanenunikpersonlighetsomselv omdetkanvirkeselvmotsigende,ermedmegiformavmedaljongenjegharrundthalsen.Hanvarengodhetensrevolusjonær, ogdetermerennnoktilågjøresegfortjenttilminbeundring.

Alledissepedofileprestene,pastorenesomranerfolk,ogdesom brukerdenreligiøseintoleransensompåskuddtilådrepeuskyldige –kanskjevardetaltdettesomtokframegdentroskyldighetensom villeværtnødvendigskullejeghavietmegtilnoensomhelstreligion. Menjegtrorpåmangeting,somforeksempeldetåtenkepositivt, påathvisvivilnoe,såfårvidettil.Medsinneterviistandtilåforandreverden.

Jegforetrekkeråtakontaktmeddettevesenetsomformeruniverset,utennoemellomledd.Fremtilnåhardetfungertbra,mendet

seruttilatkommunikasjonenmellomosssviktetpåetellerannet tidspunkt.

Sefordegatliveterdeltinniulikeradiokanaler.Duhardenmed desøvndruknemorgenprogrammene,denmeddenhektiskeformiddagssendingen,denroligeogintimekveldssendingen…Såhardu denmelankolske,densomminnerdegomenbestemtsolnedgang… dentriste,densomerfyltavhåp,denlystigeogsåvidere,ogsåvidere.Deterbareåkonsentrereseg,stilleseginnpåriktigkanalog overbevisehjernenomatdedårligeellernegativetingeneetterhvert enderoppsomreneerfaringersomgjørdegakkuratsåvisatduikke gjørdesammefeileneigjen.Deterbareågjøreetnyttsøkogskifte kanal.

Liveterenuendeliggjentakelseavgodeogdårligeopplevelser,og deteropptildegåskilledemfrahverandreoglæreavdem.Jeghåper duleserdettebrevetetteratduerfylttretti,hvisikkeerjegredddu ikkeharrukketålærenoeennå.Selvfantjegutaltdetteforkorttid siden.Evnentilåskiftekanalpåriktigtidspunkterdetsomgjennom helelivethargjortmegtilenlykkeligperson(selvsagthardetværtdirektevanskeligeøyeblikk,somjegvilfortelledegomiandrebrev).

Fortodagersidenvarjegklartilågåoverfra«RadioArbeidsløs» til«RadioArbeidshest».

Idagprøverjegåskifteoverfra«RadioEndenpåvisa»,men–og deteringengrunntilåholdenoeskjultfordeg–detertungtåviteat «RadioLivet»formindelkunvilbliværendepåluftanoenmåneder til.Jegskalforsøkeåutnyttehvertsekundjegharsammenmeddere tildetfulleoggjørealtdettetilnoepositivt.Hvemvet,kanskjetarjeg heltfeil.Kanskjedennetunnelendepraterom,virkeligeksisterer.

Jegfortsetterimorgen,vennen,laptopenersnarttomforbatteri ogdueneherpåplassenbegynneråskremmemeg.Hitchcockvilleha værteuforiskhvishanhaddesettdetscenarioetsomomgirmegakkuratnå.Jegvilfortellemorendinatjegdrotidligfrajobb(ogdermed lyve,noedualdrimågjøre,værsåsnill),ogpådenmåtenfårjegvært endalittmersammenmeddere.

Jegmåfinneenmåteåfortellehennesannhetenpå,detblirvanskeligereforhverdagsomgårutenatjegharsagtnoetilhenne.

Jegdiggerdeg.

CARLOS,KOMPISEN

«Jeghartonyheter,engrusomogensomerendaverre.Hvilkenvilduhøreførst?»

MedenhåndbevegelsebaCarloshamomåventeetøyeblikkmenshansnakketimobiltelefonenmedenavforfatterne sine,somvarmidtienalvorligskrivesperre.

KontorettilCarlosMontavanivarmoderneutenåvirke luksuriøst.Dethvitesomgikkigjenidetmeste,minnetMauricioomklinikkentildoktorNápoli.Pånyskullehanønske dethelevaretmareritt.Hanlukketøyneneogåpnetdemraskt igjen.Altvarderfortsatt,ogdetvarvirkelig.

Forlagetsatsetfortidenpånyeforfattere.Konkurransen varbeinhard,menCarlosvarkreativoghaddeevnentilå overvinnevanskeligheteneietkrevendemarked.Toforfattere haddesolgtmerennfemtituseneksemplareravsinsistebok, noesomnåtildagsvarenbragdforetmiddelsstortforlag. Mauriciovissteatdetikkegikksærligbrafordem.Detvar sommedsvalene,’énforfattergjørintetforlag’.

Dehaddekjenthverandresidenvideregående,ogdehadde studertjournalistikksammen.Skjebnenhaddevilletdetslik atdeikkebareskullehavnepåsammefakultet,menogsåi sammeklasse.Tidengikk,ognåhaddedeværtvenneritjueår. Selvombeggevarjournalister,haddeMauricioalltidforetrukketåskrive,åformidledethanføltemedord,dethantrodde folktrengteogønsketålese.

Carlosvarmeravdenintellektuelletypen.Dahaninnså attalentethansvarbegrenset,ogathanmedlitthellkanskje kunnebliengodrevisor,bestemtehansegforåstartesinegen bedrift,menutenåfjernesegfratekstbransjen.Hanomtalte segselvsomdensisteungkar–vedfylteførtivardetharde ogtaleførehjertettildennemannenpåtometerfordeltpået hundreogtjuegenerøsekiloennåikkeblittkapretavnoen kvinne.

«Hvordangårdetmedguddatterenmin?»

«Hunventerpååblidøpt.»

«Beklager,mendetgårietther,jegharværttoukerpåbokmessaiFrankfurt,ogometparmånederdrarjegtilParaty.

Mensettendatoogsimegnårjegskalkomme,såskaljegvære deroggimitt’ja’.»

«Dintulling,deterendåp,ikkeenvielse.»

«Sammekandetvære,jegkommer.»

«Victoriaernydelig»,saMauricio,fullstendignedslått.

«Somduhengermedhodet,da,detteerikkedenmannen somhaddesomsittstørsteønskeåblifar.»

IMauriciosblikkvardetlettåoppfatteatnoeoverhodet ikkevarsomdetskulle.Carloslamerketilatnoevarannerledesdennegangen,ogdette’annerledes’betydde’noealvorlig’.

«Hvaharhendt?»

«Vilduhadendårligenyhetenellerdensomerenda verre?»

«Erdetsåille?»spurtehanmenshanfortsatteåryddeipapirenesomfyltenærmestheleskrivebordethans.

«Dufårvelge.»

«Dendårlige.»

«Jegharfåttsparken.»

Carloslafrasegdethanholdtpåmed.

«Duverden,detervirkeligendårlignyhet.Jegkunnetenke megatnoesåntkunneskje,detgårrykter.Jegharhørtom andremediebedriftersomharmåttetsioppfolk,deleravMolredaksjonen,ogheleproduksjonentildettekjendisrealityshowetpåkanal6harmåttetgå.»

«Daerjegidetminsteikkedenenestearbeidsledigejournalistenherilandet.»

DetvarmersinneennresignasjonCarloskunnehøreivennensstemme,ognoeendaverrevarutvilsomtigjære.Han tenkteoverhvadetkunnevære,altfraatGabrielahaddevært utrotilatenDNA-testhaddevistatVictoriaikkevardatteren hans.

Hantokavsegbrilleneogspurte:

«Ogdensomvarendaverre?Omdetdafinnesendårligerenyhetennåhablittarbeidsledigmedennyfødtdatter hjemme.»

MauriciotokenslurkavCocaColaZeroen,eller’svartcolaen’somhankalteden,tokfremenKitKat,hansstorelast

ilivet,ogakkuratslikdoktorNápolihaddegjort,fortaltehan altutenbedøvelse.

«Jo,deterentingsomerverre,jegskaldøomseksmåneder.»

Carlossåpåhamutenåsietord.Stillhetenblebruttavhans egenlattersalve.HanventetpåatMauricioskulleavslørehva detvirkeligvarsomhaddehendtsomvarverreennåmistejobben.

«Meddettristetrynetderklartedunestenåluremeg.Nå, fortell,hvilkennyhetvardetsomvarendaverre.»

Førhanbekreftetatdetvardettesomvardenverstenyheten,tokhanenbitavKitKaten,såenslurkavsvart-colaenfør hanspurtesegomdetfantesnoenbedrekombinasjonheriverden.

«Jegharseksmånederigjenåleve,jegskaldø»,sahanuanfektet.

AnsiktsuttrykkettilCarlosforandretseg.Hvisdetteskulle væreenvits,vardetutentvilenskikkeligdårligen.EnavegenskapenehanbeundretmesthosMauricioogenavgrunnene tilatdehaddeværtuatskilleligeialledisseårene,varhumorenhans.DetvarMauriciosommedsinspøkefuglmentalitet haddereddethamframangeavlivetsmesttrøbletestunder. Merennénganghaddehanspurthamhvorforhanikkeskrev forteaterellerkomedierpåTV,dervillehansikkertgjortdet veldigbra,tekstenehansvilleblittensuksess,fremforaltfordi detstosådårligtilmedkvalitetenpåskjermennåtildags. Mauriciohadde timing,selvenøkkelentilhvordanmanunngikkåmåttetytildårligevitserellerkjedsommeligegjentakelser.

Mauriciobrøtsammenogbegynteågråte.Hanprøvdeå sinoe,menklartedetikke.Detvarikkebaretårer,detvar enhjerteskjærendegråtsomCarlosaldriførhaddeværtvitne til.Hanholdtrundtham,ogdeblesittendeslik,utenåslippe taket,ito–treminutter,utvilsomtdelengsteminuttenede haddeopplevdnoensinne.

Denneherligefyrensomallevarsågladi,hansomlevde hvertminuttavlivetlikeintenst;denfyrensomhaddebåret hamhjemiarmeneettermangenfyllekule(tiltrossforden

kolossalevekten),skullenådø.Endelavhamselvvilleogså følgemed.

«Menhvordan?Hvaharskjedd?Hvagjørdunå?»spurte hanmenshantørkettåreneogfremdelesikkekunnetrodet somskjedde.

Mauriciosluttetågråte,drohendenegjennomhåretog svarte:

«Hvakanjeggjøre?Nårjeggårutherfra,gårjegogkjøper megenheleskemedKitKatogtrelitersvart-cola.»

Delobeggeto.Ålevaralltidbedreennågråte.

Godmorgen,jentami.Jegbenyttersjansentilåskrivenåsomduog mammaeruteentur.

Dereerpåveitilbarnelegenforåsetilataltersomdetskal:vekten din,høyden,temperaturen,ja,tilogmedfargendin,forifølgemammaendinerdulitt’gulaktig’.Jeghåperbareatduikkeblirgrønn, ellerblåmedrosastriper…

JegvarinnomCarlosidag,påforlaget.Hanerenfyrjegikkeskal fortelledegsåmyeom,fordukommertilåkunnesehammeddine egneøyne,hanvilværeliketilstedeilivetdittsomjeggjerneskulle havært.Viblekjentmedhverandreformangeårsiden,ogvivilfølge hverandretilveisende,ihvertfallvardetdethanlovtemegidag menshangråtmerennduhargjortheledensisteukatilsammen (detersattrekordigråtingrundtheridetsiste).Hankommertilå hjelpedegmasse.Carlosharalltidværtdensomharklartådyttelitt vettinniskallenpåmeg,jeghaddenokfortsattsittetfastidefikse ’sekstitallsjournalistideene’minehaddedetikkeværtfordennebamsensomjegersågladi.

Jegskalinnrømmefordegherognåatjegerendrømmer. Hvaersåendrømmer?

Sefordegenpersonsomtrorataltermulig,atdrømmenekanbli tilvirkelighetbaremantrorpådem,dennepersonenermeg.

Ogikkeforveksledrømmermedoptimist,foritilleggtilåværeop-

timistiskkjemperogsådrømmerenforågjøredrømmenesinetilvirkelighet,mensoptimistentrorataltvilordnesegutennødvendigvis åstrekkesegetterdethanellerhuntrorpå.

Deterutrolig,Victoria,jegerofteblittoverrasketoverminegen eneståendeevnetilåoppnådetjegønskermeg.Jeghaddeenfantastiskmor,bestemorendinvilleelsketåblikjentmeddeg,jegkanikke engangforestillemeghvordanhunvillereagertomhunfikkholdeen såskjønnlitenbabysomdegiarmenesine.DoñaBeatrizfikkaldri semegsomenfullvoksenmann,hundødedajegvarfjortenårgammel,enaldersomfordeflesteikkerepresentererdenenklestefaseni livet.Formegbledenendatyngre.

Jegstartetaltsåmedåskriveomdrømmerogendteoppmedå snakkeombestemorendin.Avenellerannengrunnsåjegformegat dusikkertvillekommetilåspørredeghvorforjegikkegjordenoefor åhindrehennesellerminegendødhvisdetvarsånnatjeghaddeen slikevnetilåoppnådetjegdrømteom.Detvarihvertfallikkefordi jegikkedrømteomenfremtidsomhunvarendelav.Jegsernåatde tingenejegdrømteom,nestenalltidbletilvirkelighet,mensdetjeg vilkalle’skjebnen’,detsomalterbestemt,detgårdetikkeanågjøre noemed.

Seksårgammeldrømtejegomåblijournalist.Jegholdtentresleivoppforanmegogkommenterteoppdiktedefotballkamperfulle aveventyrligescoringer.JeggikkoglamegmedmingamleSpikaradio,enuforglemmeliggavejeghaddefåttavminbestemor,meni motsetningtildeflesteandrebarna,sombruktedentilåhørepåmusikk,bruktejegdentilåhørepånyhetssendingerogsportsprogrammer.

Jegdrømte,straktemegetterdrømmenemineogoppnåddedem. Jeghaddeenogannenkjæreste,meningenavforholdenevartesærliglenge,maksseksmåneder,ogsåvarjeglei.Dejegikkegikklei av,haddedetmedårømmesinveiutenåetterlatesegspor,helttil morendinendagforførtemegogtokmedseghjertetmitt.Fortok detmedseggjordehun,ogbeholdtdet,ognåvildetaldritilhørenoen andre.Jegdrømteomenkjærlighetavdetslaget,jegfantden,ogjeg fikkden(jegskalikkenekteforatSimplyRedhjalptil).Jegdrømte ogsåomdeg,jegharalltidønsketmegbarn(joflere,jobedre),og hererdu,sterkogvakker.

Dettehuset,dettegjesterommetsomjeghargjortomtilkontor,

varogsåendrøm.Davivarpåletingetteretstedåbo,varvipåflere titallvisninger,meningenavboligenevivari,haddedettespesiellevi ønsketoss,helttilviensøndagmorgensåannonsen.Viskulleegentligikkedra,vivarigangmedåkjøpeenkjedeligogkaldleiligheti sentrumavbyen,menetellerannet,somjegkankalleinstinkt,eller hvemvet,skjebnen,tokossmedhit.Meddetsammevikomrundt hjørnet,visstemammaogjegatdettevarstedetderviskullebofor bestandig,visåpåhverandre,ogdendagidagerjegsikkerpåatvi beggesamtidigsåforossdegderduløprundtidissegateneunder trærne.Davikominnidettehusetførstegang,vardetalleredehjemmetvårt.Nokendrømsomvargåttioppfyllelse.

Ådrømmeeråtro.Jegvilgjerneatduogsåtrorataltermulig. Detraremedaltdetteeratnoejegalltidhargjentattformegselv, nåharvendtsegmotmeg:’Detviktigsteeråhagodhelse,altdet andreordnerseg’.Detersåsantsomdetkanbli,Victoria,detfinnes enløsningpåabsolutt,absoluttaltherilivet,unntattdøden.

Jegharalltidværtensånntypedrømmer,hansomsierat’alter bra’,’ikkebekymredeg,detkommertilågåsegtil’.Ikkefordijegvar verdensmestoptimistiskemann,menfordijegserpålivetsomen juvelvierblitttildelt,enpremieforåværeførstemannidennevanvittigekonkurransenmotmillioneravandresædceller(spørmorendin hvadeterfornoe,ogmeddetsammeduerigang,stillerduhenne detteklassiskespørsmålet:Hvorkommerbabyenefra?Detslipperjeg idetminsteunna).

Jegharalltidelsketlivet,åkjenneluktenavvåttgressenregnvåt søndag,duftenavnylagettomatsaus,åtaivarmsandogkjenneforskjellenmellomdenogdetkaldesjøvannet.Jegelskerdesmådetaljenesomkanvirkelatterlige,mensomvi,nårvitenkerpådemmed hjertet,finnerutaterdetsombetyralt,detsomgjørlivetspesielt. Omviikkeleggermerketildem,ikkeevnerånytedem,bliraltgrått ogtrist.

Victoria,settprispåaltsomomgirdeg,entendeterliteellerstort, lykkenerinnideg(nåfølerjegmegsomMesterYoda).Stjernenesom glitrerpåhimmelen,gjørdeglykkelig,ikkebarefordideeksisterer, menfordidukansedem.

Detringerpådøra,morendinharglemtnøkleneigjen.Jegstikker utforågidegetkyss,deterbaresåsyndatduikkevilhuskehvordan

jegholderdegtettinntilmeg,denkjærligemåtenjegbetrakterdeg på.

Noesomvilskjeomfåsekunder… ’Jegkommer,jegkommer!Fornoenutålmodigedamer!’ Gladideg.