Månelyst i Flåklypa_materie_579890.indd 1
24.08.2018 15:26
Månelyst i Flåklypa_materie_579890.indd 2
24.08.2018 15:26
Månelyst i Flåklypa_materie_579890.indd 3
24.08.2018 15:26
~4~
Månelyst i Flåklypa_materie_579890.indd 4
24.08.2018 15:26
Den første skjæra på månen
M
ånen henger høyt på himmelen over Flåklypa. Stedet finnes ikke på noe kart, men alle som bor der, vet at fjellbygda ligger trettisju mil nordover, litt øst og oppover. Rett utenfor Flåklypa, øverst på toppen, bor sykkelreparatør og oppfinner Reodor Felgen. Kvelden er mørk og kald. Men inne er det lunt og varmt, med tente lys og fyr i peisen. Ludvig står ved døra og skotter ut med bankende hjerte. Det er så skummelt der ute i svarte natta! «Je må på do», sier han. Verken Reodor eller Solan hører etter. De er travelt opptatt med å reparere tv-en. På skjermen ruller bildet opp og ned, før det slokner helt. En sky glir foran månen. Og Ludvig må veldig. Huff, som han gruer seg. Men det er ingen vei utenom. «Det burte ru ha tenkt på før du drakk – au! Støt!» Solan drar lynraskt til seg hånda. Reodor bøyer seg framover. Han prøver å skjøte to ledninger. Ludvig trekker pusten og tar sats. Han skimter utedoen i det fjerne, bak tuntreet, nesten helt borte ved postkassa. Idet han skal til å gå, spraker det i tv-en. «Nå funksjonerer glanekassa igjen!» sier Reodor. «Verre va re itte. Og nå kommer nyhetene!»
~
Månelyst i Flåklypa_materie_579890.indd 5
5~
24.08.2018 15:26
Ludvig snur seg i døra. Det skader vel ikke å se litte grann før han går ut? De to mekanikerne smiler fornøyd. Solan skrur opp lyden. «Vi skal til månen», sier nyhetsoppleseren på skjermen. «For femti år siden bestemte FN at ingen land alene kan eie månen. Men avtalen er utgått. Det første landet som bygger en rakett, flyr opp dit og planter et flagg, får hele månen.» «Bygge rakett?» Oppfinner Reodors øyne lyser opp ved tanken. Går det an, det ‘a? tenker Ludvig. Ingen kan vel eie månen? Nå har oppleseren fått selskap i studio. «Norge er også med i kampen. Ikke sant, byråsjef i Norges romfartsprogram, Vigfus Skonken?» «Selvsagt», svarer Vigfus. «Nordmenn har tidligere utforsket og erobret nye landområder. Og det er typisk norsk å være norsk. Derfor ser Staten for seg at månelandingen kan bli Norges nye månelanding.» Reodor skrur av tv-en. «Månen må vel få vær i fred?» sier Ludvig. «Itte sant, Solan?» Men Solan svarer ikke. Han ser bare drømmende framfor seg.
~6~
Månelyst i Flåklypa_materie_579890.indd 6
24.08.2018 15:27
Det blir stille. Nå husker Ludvig at han måtte på do. Og det noe så innmari. Går han ikke nå, går det gæli. Han tar mot til seg og trasker ut i sprengkulda. Snakk om nordavind fra alle kanter. Utedoen føles like langt borte som … månen. I det samme Ludvig har tenkt tanken, glir skyene bort. Det er ingen sak å se utedoen når månen lyser vei. Og ikke på langt nær så skummelt. Idet Ludvig kommer ut fra doen, finner han Solan på tunet. Skjæra sitter med en gullfiskbolle på hodet og ser opp mot den store, klare måneskiva. Ludvig går bort til kameraten sin. «Ska du dit?» spør han. «Første skjæra på månen», svarer Solan. «Alle sier re er umulig, men je ska vise røm.» «Men tenk på alt som kan gå gæli!» Solan ser på Ludvig. «Det kan være din jobb, det.» «Ja, der er jeg god», fastslår Ludvig. «Men kærr ha ru gjort tå gullfisken, ‘a?» «Den er trygg», sier Solan stolt. «Men du – itte bruk nattpotta i kveld.» Fra verkstedet høres banking. Reodor er nok allerede i gang med å bygge raketten. Ludvig ser opp på månen og smiler. «Takk for lyset, kompis.»
~7~
Månelyst i Flåklypa_materie_579890.indd 7
24.08.2018 15:27