rev Syse.Måtehold
11-05-09
10:20
Side 3
Henrik Syse
Måtehold i grådighetens tid
rev Syse.Måtehold
11-05-09
10:20
Side 4
© CAPPELEN DAMM AS, 2009 Forfatter har fått støtte fra Norsk Faglitterær Forfatterforening til å skrive manuskriptet til denne boken. ISBN 978-82-02-29994-1 1. utgave, 2. opplag 2009 Omslagsdesign: Laila Mjøs / Blæst design Sats: OZ Fotosats AS Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2009 Satt i 12/15 pkt. AGaramond og trykt på 115 g Arctic the Volume 1,12 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
rev Syse.Måtehold
11-05-09
10:20
Side 5
For siste gang tok engelen til orde: «Når du har lært deg dette, har du nådd til summen av all visdom; håp da ei på noe høyere, om enn ved navn du kjente hver en stjerne og hver makt i himmelen, og alle dypets gåter, naturens verk, Guds store gjerninger i himmelen, i luft, på jord, i hav, og hadde i ditt eie jordens skatter, og så all makt alene; legg du til de gjerninger som svarer til din kunnskap, legg tro dertil og dyd, tålmodighet, og måtehold, legg kjærlighet dertil, som siden skal bli kalt barmhjertighet, og som er alle andre goders sjel; da vil du uten ulyst kunne gå fra dette Paradis, men du skal ha en paradisets have i deg selv, langt mer lykkelig enn denne er …» Fra John Milton, Paradise Lost, bok XII, i Arthur O. Sandveds gjendiktning
rev Syse.Måtehold
11-05-09
10:20
Side 6
rev Syse.Måtehold
11-05-09
10:20
Side 7
Innhold Forord 9 1. Om gammeldagse dyder, moderne ergrelser og vår underlige tid 13 2. Badevann og bobleplast 32 3. Platons mystiske utfordring 42 4. Aristoteles, det gode liv og den gylne middelvei 56 5. Måtehold og penger 68 6. Måtehold og sex 94 7. Måtehold i krig, konflikt og kampens hete 102 8. Måtehold og miljø 116 9. Måtehold og alkohol 125 10. Noen modererende ettertanker 132 Takk 139
rev Syse.Måtehold
11-05-09
10:20
Side 8
rev Syse.Måtehold
11-05-09
10:20
Side 9
Forord
Er folk grådige? Hva skal vi egentlig mene om hytter store som palasser, rådyre Mercedes kabrioleter som kjører (livsfarlig) slalåm på motorveiene, styrtrike mennesker som inviterer like rike kjendiser til spektakulære fester på dyre hoteller i tropiske paradiser, og kjøpeglade (eller kjøpegale) mennesker som låner seg til en overdådig livsstil? Viser ikke finanskrisen at grådigheten er en realitet, og at vi nå betaler prisen? Jeg skal ikke her peke på enkeltpersoner og kalle dem vulgære. Det er neppe et problem for fellesskapet om en og annen person vil kaste bort pengene sine på rådyre demonstrasjoner av rikdom. Forbruket kan til og med være en fordel for økonomien. Men under dette ligger et viktig spørsmål: Hva skjer med samfunnet og miljøet dersom gamle anstendighets- og rimelighetsgrenser kastes over bord, uten at vi har nye å sette i deres sted?
9
rev Syse.Måtehold
11-05-09
10:20
Side 10
I klassisk filosofi ble måtehold regnet som én av de fire kardinal- eller hoveddydene, ved siden av mot, rettferdighet og visdom.1 I noen miljøer holdes dyden ennå høyt i hevd, men i hovedsak synes den å være en glemt menneskelig kvalitet. Jeg tror faktisk at de fleste som leser filosofi, har vanskelig for å skjønne hvordan en slik kjedelig, tilsynelatende prippen og besteborgerlig dyd kan ha vært så viktig for de gamle filosofene. På sidene som følger, vil jeg grave frem igjen denne gamle dyden. Resonnementene er bygget på antagelsen om at et samfunn som tar til seg – og øver seg opp i – måtehold og moderasjon (to ord jeg stort sett bruker om hverandre), vil kunne møte fremtiden med langt større trygghet enn et samfunn som gir seg hen til overdreven nytelse. Jeg skal ikke forsøke å fremstille dette som en historisk beviselig tese, selv om det er fristende å se tilbake til både Athen og Rom som eksempler på kulturer som druknet i sin egen grådighet eller
1
Jeg velger å bruke ordet «dyd» fremfor det mer moderne «dygd». Ordene betyr det samme: dugelighet, kvalitet eller positivt karaktertrekk. Dyden måtehold er forøvrig en sentral del også av ikke-vestlig filosofi og religion. Blant annet spiller den en viktig rolle i buddhismen.
10
rev Syse.Måtehold
11-05-09
10:20
Side 11
dekadanse. Kanskje er vår tid for spesiell til at vi kan trekke historiske paralleller direkte. Jeg skal uansett prøve, med både fortidige og moderne resonnementer, å vise at måtehold er grunnleggende for at et samfunn skal kunne kalles lykkelig, velfungerende og godt. Noen vil nok mene at denne boken er moralistisk, som om jeg sier: «Ikke ha det så gøy, ro ned, og nyt nå endelig ikke livet!» Når man attpåtil kan lese ut av innholdsfortegnelsen at boken inneholder kapitler om sex og alkohol – der forfatteren åpenbart mener at måtehold kan være viktig – er vel fasit gitt: Her skal bremsene på og moroa ut av vinduet. Dette er norsk, sidrumpa pietisme på sitt mest gammelmodige. En slik tolkning ligger langt fra bokens budskap. Ja, grenser og måtehold er viktig, men ikke fordi livet skal leves i nyanser av grått, men nettopp fordi livsglede og endog nytelse er viktige elementer i et helt menneskeliv; de er så viktige at de må finne sin rette plass og bli avveid mot etiske krav. Da vil gledene bli større, og skandalene, sorgene og forbruket av menneskeskjebner og miljøressurser mindre. Denne boken ble i hovedsak skrevet sommeren 2008, før den ble lagt bort og tatt frem igjen for ferdigstil11
rev Syse.Måtehold
11-05-09
10:20
Side 12
lelse noen måneder senere. I mellomtiden var temaet blitt enda mer aktuelt. Store finansinstitusjoner var brutt sammen, med en finans- og økonomikrise av globale dimensjoner som resultat. Selv om årsakene til krisen er komplekse, er det hevet over tvil at manglende måtehold utgjør mye av grunnen til at krisen kunne bli så omfattende. Skal vi sette det på spissen, kan vi si at denne bokens tema sjelden har vært så aktuelt. Jeg henvender meg til et bredt publikum, og det forutsettes ingen filosofisk utdannelse eller bakgrunn. Samtidig håper jeg at også fagfilosofer vil finne boken interessant. Med noen unntak har jeg unngått omstendelige referanser, fotnoter og nyanseringer som en lengre bok ville ha invitert til. Målet er å utfordre og samtidig å avdekke innholdet i et viktig etisk begrep. Målet er ikke å skrive en uttømmende lærebok. Jeg har selvsagt hentet ideer fra andre tenkere. Jeg prøver å anskueliggjøre det ved å nevne de viktigste forfattere og også noen boktitler underveis. Oslo, mars 2009 Henrik Syse
rev Syse.Måtehold
11-05-09
10:20
Side 13
1. Om gammeldagse dyder, moderne ergrelser og vår underlige tid Sommer i Vestfold: I dag har minst ti slike båter – disse båtene jeg ergrer meg grønn over – rast forbi hytta vår. Gedigne fartøyer til millioner av kroner, med brune, kjekke, rike mennesker om bord, som sprer støy, selvgodhet og trafikkfare rundt seg mens de koser seg med å vise frem pengene de har tjent på å flytte rundt på noen andres penger. Nei, vent. Hva er dette for slags fordomsfulle utsagn? Selv sitter jeg på en terrasse som unektelig har kostet penger, på en hytte som riktignok ikke er av de mest overdådige (og som er kommet inn i familien takket være omsorgsfulle mennesker mange generasjoner tilbake), men som sannelig er fin nok. Jeg har det – i likhet med flertallet av nordmenn – mer enn godt nok, langt bedre enn jeg fortjener. Så min ergrelse over dem som viser frem rikdommen på mer synlig vis enn jeg selv gjør, og som har mer av den enn jeg har, har unektelig preg av enten steinkasting i glasshus eller ren misunnelse. 13
rev Syse.Måtehold
11-05-09
10:20
Side 14
Dessuten: Hva vet jeg om dem som har store båter, feirer bursdag på Den franske riviera eller drikker dyre champagner? Kjenner jeg dem overhodet? Kanskje er det de samme menneskene som yter titalls millioner til veldedige fond og stiftelser, som skaper arbeidsplasser for tusener av mennesker, jobber nær døgnet rundt og virkelig bidrar til samfunnets fremskritt? Det er lett å ergre seg over dem som synes å være annerledes enn en selv. Og når jeg nå skriver en hel bok – om enn en kort sådan – som delvis springer ut av slike ergrelser, må jeg passe meg. For når jeg ergrer meg over den (etter min mening) smakløse overfloden, den (etter min mening) uanstendige sex-fikseringen, den (etter min mening) skandalebefengte medieverdenen – i det hele tatt all den støy, grådighet og likegyldighet som kommer mot oss, og som jeg tror forpester menneskesinnene – så ergrer jeg meg også over mye som på ett vis er meg fremmed, men som på et annet vis er meg skremmende nær. For det første er det en stor fare for at jeg, rett og slett fordi mange av handlingene er meg fremmede, tolker menneskene og deres handlinger galt. Alle de som gjør det jeg misliker, kan jo være moralsk bevisste mennesker med bedre motiver enn jeg har. 14
rev Syse.Måtehold
11-05-09
10:20
Side 15
For det andre – og det er minst like sannsynlig – kan det være at jeg egentlig ergrer meg over meg selv, men bare skyver det over på andre. Kanskje er det mitt eget forbruk og overflod, min egen uanstendighet, som dypest sett sjokkerer meg, men som jeg nekter å ta innover meg. Det er jo så mye mer behagelig å legge skyld og skam over på alle «de andre». Det er enklere å være sint på Se og Hør eller VG – eller fremmede mangemillionærer – enn på meg selv. Kanskje klarer jeg ikke å artikulere denne selvkritikken godt nok og ofte nok. Men den ligger til grunn for hele min argumentasjon, og når jeg svinger riset, vet jeg at jeg like mye bør underkaste meg selv hard behandling.
Platon Dyden måtehold ble fremhevet i den greske filosofi, ikke minst av Platon (ca. 427– ca. 347 f.Kr.), etter manges mening den viktigste og største filosof som har levd. Hans viktighet begrunnes med bredden i temaene han tok opp, måten han udødeliggjorde sin samtid på (særlig gjennom de levende bildene han ga av sin lærer Sokrates), og hvordan han har påvirket folks tenkning, på tvers av kulturelle, religiøse og tidsmessige skillelinjer. Han er også blitt kritisert, særlig for elementer i sin politiske filosofi. Men selv 15
rev Syse.Måtehold
11-05-09
10:20
Side 16
hans kritikere kommer ikke bort fra at Platon har satt mye av den senere filosofiens agenda. Som Alfred North Whitehead sa det: Hele den europeiske filosofihistorien er fotnoter til Platon. Platons visdom kommer til oss primært gjennom dialoger eller samtalestykker – noen av dem en smule pedantiske, andre spennende som dramatiske skuespill. I disse finner vi fascinerende skikkelser som gir uttrykk for oppfatninger om det politiske, det etiske, det estetiske, det musiske, det matematiske, det fysiske og det guddommelige. Hva som er «Platons egen mening», er det vanskeligere å si med sikkerhet. I enkelte dialoger trer det riktignok frem en slags lære eller doktrine, og vi har dessuten noen personlige brev som antas å komme fra Platons hånd. Men vi gjør klokt i å huske at Platon primært synes å ha hatt som mål å få oss selv til å stille spørsmål og delta i dialog. Når jeg noen steder i denne boken bruker uttrykk som «Platon mente» eller «Platon hevdet», skal vi huske nettopp dette: Platon utfordret, spurte og viste vei mer enn han selv formulerte endelige løsninger. Ikke fordi han ikke trodde det fantes noen løsninger overhodet, men fordi han mente at filosofi går ut på å finne løsningene og svarene gjennom en dialogisk prosess. Dialogen finner sted mellom menneskene – og inne i oss selv. 16