Stormenssøster
LucindaRiley Stormenssøster
OversattavBenedictaWindt-Val
LucindaRiley
Originalenstittel: TheStormSister OversattavBenedictaWindt-Val
Copyright©LucindaRiley,2015
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2016
ISBN978-82-02-44500-3
1.utgave,1.opplag2016
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:(fjell)Shutterstock, (dame)MarkOwen/ArcangelImages
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:UABPRINT-IT,Litauen2016
SattiSabon9,5/12ogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Allyshistorie
TilSusanMoss,minsjelesøster.
Jegvilleikkelistemeglangskysten,menstyre midtutpåhavet,veiledetavstjernene.
GeorgeEliot
FamilienHalvorsensstamtre
Jonas Halvorsen
d. Jens Halvorsen
d.
d.
Solveig Anna Halvorsen
d. Edvard Horst Halvorsen
m.
Margrete Trolle
d.
Anna Tomasdatter Landvik
d.
Astrid Thorsen
d.
Jens (Pip) Halvorsen
Felix Mendelssohn Halvorsen
Thom Felix Halvorsen
Karine Rosenblum
d.
Persongalleri
atlantis
PaSalt– søstrenesadoptivfar(død)
Marina(Ma)– søstrenesformynder Claudia– husholderskepåAtlantis
GeorgHoffman– PaSaltsadvokat Christian– kapteinen
søstrened’aplièse
Maia
Ally(Alcyone)
Star(Asterope)
CeCe(Celaeno)
Tiggy(Taygete)
Electra
Merope(savnet)
Egeerhavet
Jegkommeralltidtilåhuskenøyaktighvorjegvaroghvajeg gjordedajegfikkviteatminfarvardød.
Jeglånakenisolenpådekketav Neptun,medTheoshånd hvilendepåmagenmin.Sandstrandenpåøyaforanosslåsom engyllen,ødebueogglitretisolen,luntplassertietredeav klipper.Detkrystallklare,turkisevannetgjordeetdoventforsøkpåådannebølgernårdettraffstranden,ogbrusteelegant, omtrentsomskummetpåencappuccino.
Byssettilroavstillevær,tenktejeg, akkuratsommeg.
Vihaddeankretoppienlitenbuktutenfordenlillegreske øyaMacheresvedsolnedgangkveldenfør,ogvassetilandutstyrtmedtokjølebokser.Denenevarfyltmedferskfiskog sardinersomTheohaddefangettidligerepådagen,denandre inneholdtvinogvann.Jegsatteframegkjøleboksenminpå sanden,pesendeavanstrengelse,ogTheokyssetmegømtpå nesen.
«Vierskipbrudnepåvårheltprivate,ødeøy,»erklærtehan ogsloutmedbeggearmeneforåfavnedeidylliskeomgivelsene.«Någårjegogfinnernoevedsåvikanfåtilberedtfisken vår.»
Jegsåetterhamdahanforsvantiretningavklippenesom dannetenhalvmånerundtstranden,påjaktetternoenavdefå knusktørrebuskenesomvoksteisprekkene.Hanvarenseiler iverdensklasse,mendenspinklekroppenrøpetingentingom styrkensomboddeiden.Sammenlignetmeddeflesteandre mennjegseiltesammenmediregattaer,somtilsynelatende
barebestoavsvulmendemusklerogTarzan-lignendebrystkasser,varTheodenrenesteminiatyr.Noeavdetførstejeghadde bemerketvedham,varathanhaltet.Senerefortaltehanmeg athanhaddebrukketankelendahanfaltnedfraettresom guttunge,ogatdenaldrihaddegroddskikkelig.
«Detervelendaengrunntilatjegalltidharliktmegbestpå vannet.Nårjegseiler,erdetingensomkansehvorkrøkkete jegbevegermegpåland,»lohan.
Vistektefisken,ogdavihaddespist,elsketviunderstjernene.Morgenenettervardensisteviskulletilbringesammen ombord.Oglikeførjegbestemtemegforatdetvarpåhøy tidjeggjenopptokkontaktenmedomverdenenvedåslåpå mobilen,ogdermedoppdagetatheleminverdenhadderast sammen,låjegaltsådervedsidenavham,iperfektharmoni medmegselvogomgivelsene.Itankenegjenopplevdejegden mirakuløsehistorienomTheoogmeg,ogaltsomhaddeført fremtildettevidunderligeøyeblikket.Detvarsomensurrealistiskdrøm…
Jeghaddesetthamførstegangforomtrentetårsiden,under HeinekenRegattaiSt.MartiniKaribia.Mannskapetpåvinnerbåtenblehylletunderfestmiddagen,ogjegbleforbauset overåoppdageatskipperenderesvarTheoFalys-Kings.Han varenberømthetiseilermiljøet,ogiløpetavdesistefemårene haddehanledetfleremannskaptilseierihavseilasennnoen annenkaptein.
«Hanerheltannerledesennjeghaddeforestiltmeg,»kommentertejeglavmælttilRobBellamy,engammelkamerat somhaddeseiltsammenmedmegfordetsveitsiskelandslaget.«Hanserutsomenraringmeddenkraftigebrilleinnfatningen.»IdetsammereisteTheosegoggikkborttiletannet bord.«Oghanharennoksåpussigmåteågåpå,»tilføydejeg.
«Hanminnerabsoluttikkemyeomdevanlige,muskuløse seilerne,»innrømmetRob.«MenAl,fyrenerrettogslettet geni!Hanharensjettesansnårdetgjeldervann,ogjegvet ingenjeghellervillehasomskipperienbåtunderetskikkelig uvær.»
SeneredenkveldenpresenterteRobmegforTheo,ogjeg
registrerteatdebrunspettede,grønneøynenehaddeettankefulltuttrykkdahantrykkethåndenmin.
«Jaså,såduerdenberømteAlD’Aplièse.»
Stemmenvarvarmogroligunderdenbritiskeaksenten.«Ja tildensistedelenavutsagnet,»svartejeg,forlegenoverkomplimenten.«Mendetervel du somerberømthetenavossto.»
Jeggjordemittbesteforåholdeblikketstødigunderdenvedvarendegranskingen.
Ansiktethansmyknet,oghanlolavt.
«Hvaerdetsomersåmorsomt?»spurtejeg.
«Jeghaddeærligtaltikkeventetmeg deg.»
«Hvamenerdumed meg ?»
Theosoppmerksomhetbleavledetavenfotografsomville haetbildeavhelelaget,såjegfikkaldrivitehvahanegentlig haddesiktettil.
Etterdenkveldenbegyntejegåleggemerketilhamunder deforskjelligesosialetilstelningenesomfulgtemedregattaene videltoki.Hanhaddeenudefinerbarutstrålingogendempet,hjerteliglattersomfikkfolktilåflokkesegrundtham,til trossforathanellersopptrådtenoksåreservert.Hvisdetvar enformelltilstelning,varhangjernekleddikakibukserogen krølletlinjakke,somengesttiletikettenogsponsorene.Men deslitteseilerskoeneogdeturegjerligebrunehåretfikkdetalltidtilåseutsomomhannettopphaddehoppetilandfraen båt.
Deførstegangenejegtraffhamslik,virketdetsomomvi dansetrundthverandre.Blikkenevåremøttesofte,menTheo gjordealdrinoeforsøkpååfortsettedenførstesamtalenvår. Detvarførstnå,forseksukersiden,damannskapetmitt haddehaltilandseiereniAntiguaogvifeiretvinnerlykken underLordNelsonsballsommarkerteavslutningenpåregattauken,athanplutselighaddeprikketmegpåskulderen.
«Godtgjort,Al,»sahan.
«Takk,»svartejeg,lykkeligoveratmannskapetvårtforén gangsskyldhaddeslåtthans.
«Jegharhørtmyegodtomdegdennesesongen,Al.Kunne dutenkedegåværemedimannskapetmittunderKykladeregattaenijuni?»
Jeghaddealleredefåtttilbudomenplasspåenannenbåt, menjeghaddeikkesagtjaennå.Theosåatjegnølte.
«Dueralleredeopptatt?»
«Jegharenforespørsel,ja.»
«Takortetmitt,ihvertfall.Tenkpådet,oggimegbeskjed senestisluttenavuken.Jegkunnevirkelighagodbrukforen avdittkaliberombord.»
«Takk,»sajeg,ogmentaltskjøvjegframegalltvil.Hvem iallverdenvillefinnepååtakkeneitilenmulighetforåseile meddenmannensomfortidengikkundernavnet«Havets konge»?Hansnuddesegforågå,menjegstansetham.«Sistvi snakketsammen,saduatduikkehaddeventetdeg meg.Hva mentedumeddet?»
Hanlotblikketgliovermegførhansvarte.«Jeghaddealdri truffetdegpersonlig,menjeghaddehørtendelomdineferdigheterienseilbåt.Ogsomsagt–duerikkeslikjeghadde ventetmeg.Detvarikkenoeannet.Visnakkes,Al.»
JegruslettilbaketilrommetjeghaddeleidpåetlitepensjonatvedhavneniSt.John’s,trakkinndenfriskekveldsluftenoggrubletoverhvadetvarvedTheosomfascinertemeg sånn.Gatelyktenebadetdemuntre,mangefargedefasadenei etvarmtskjær,oglydenavlatterogstemmerdrevmotmeg frabarerogkafeeretstykkeborte.Menjegvarsåoppglødd overseierenogtilbudetfraTheoFalys-Kingsatjegnestenikke lamerketilomgivelsene.
Dajegkominnpårommet,gikkjegrettborttillaptopen minogskrevene-posttilhamderjegakseptertetilbudethans. Førjegsendteden,tokjegendusjogsteltemegfornatten.Så lestejegdenpånytt,ogjegrødmetdajegsåhvorivrigjegvirket.Detvarnokbestjeglotdenliggeetpardagerførjegsendte den.Jeglamegpåsengenogtøydeutarmeneforåmotvirke spenningenogstølhetenetterdagensregatta.
«Jaha,Al,»mumletjegsmilendeformegselv.«Det blirnok eninteressantregatta.»
Jegsendtee-postensomplanlagt,ogTheokontaktetmeg umiddelbartoggauttrykkforsingledeoveratjegvilleslutte megtilmannskapethans.Ogforbaretoukersidengikkjeg altsåombordidenregattariggedeyachtenavmerketHanse
540somlåihavneniNaxos,foråbegynneforberedelsenetil regattaenvedKykladene.Jegvaruvanligoguforklarlignervøs.
Regattaenvarikkespesieltkrevendeiforholdtilsåmange andrekonkurranseseilaser.Deltagernevarenblandingavseriøseseilereogamatører,menallevarlikeoppgløddvedutsiktenetilåttedagersfantastiskseilasmellomnoenavverdens vakresteøyer.Ogsidenvårtmannskapvarblantdemestrutinerte,visstejegatvihaddefavorittstempeletpåoss.
Theosmannskapervaralltidsværtunge,såminvennRob Bellamyogjegvarfaktisk«seniormedlemmer»,bådenårdet gjaldtalderogerfaring.JeghaddehørtatTheolikteårekrutteretalentpåettidligstadiumforåunngåinnarbeidededårlige vaner.Restenavvårtmannskappåseksvaralleibegynnelsenavtyveårene:Guy,enrøsligengelskmann,Tim,enavslappetaustralier,ogMick,enhalvttysk,halvtgresksjømannsom kjentefarvannetiEgeerhavetsomsinegenbukselomme.
SelvomjegvarivrigetteråarbeidemedTheo,haddejeg ikkekastetmeghodekullsutidette.Jeghaddegjortmittbeste foråfinneutmestmuligomdennegåtensomgikkunder navnet«Havetskonge»,bådevedhjelpavInternettogvedå snakkemedfolksomhaddeseiltsammenmedhamtidligere.
JeghaddehørtathanvarbritiskoghaddestudertvedOxford,noesomforklartedenavmålteaksentenhans.MeniprofilenhanspåInternettstodetathanvaramerikanskborgerog athanhaddeledetuniversitetslagettilYalefremtilseiermange ganger.Énavvenneneminehaddehørtathankomfraenrik familie,enannenathanboddepåenbåt.
Perfeksjonist…Kontrollfrik…Vanskeligåtilfredsstille… Arbeidsnarkoman…Kvinnehater… Dettevarnoenavdebeskrivelsenejeghaddehørt,ogdensistnevntekomfraenkvinneligseilerkollegasomhevdetathunvarblittsattpåsidelinjen oghaddefåttdårligbehandlingdahunvarmedimannskapet hans.Detgagrunntilettertanke.Mendengenerelleoppfatningenvargreinok:
Absoluttdenbesteskipperenjegharjobbetfornoengang. AllerededenførstedagenombordbegyntejegåforståhvorforTheohaddeoppnåddsåstorrespektblantsinelikemenn.
Jegvarvanttilhøyrøstedeskipperesombrølteutinstrukser ogkjeftettilhøyreogvenstre,somengrettenkokkietkjøkken.Theoslavmælteholdningvarsomenåpenbaring.Hansa ikkesåmyemenshanstuderteferdighetenevåre,menholdt øyemedosslittpåavstand.Dadagenvaromme,samlethan ossogpåpektestyrkeneogsvakhetenevåremedjevnogrolig stemme.Jegskjønteathanikkehaddeoversettnoe,ogdennaturligeautoritetenhansgjordeatvimerketossalthansa.
«Ogforresten,Guy–jegvilikkehanoeavatdusniker degtilåtaenrøykunderregattatrening,»tilføydehanmedet skjevtsmilidethangaossfriforkvelden.
Guyrødmetheltopptildetlysehårfestet.«Denfyrenmåha øyneinakken,»mumlethantilmegdavitogetnedlandgangenforådusjeogskiftetilmiddag.
Dajegforlotpensjonatetsammenmedrestenavmannskapetdenkvelden,varjeglykkeligoveratjeghaddebestemtmeg foråseilesammenmeddemiregattaen.Vigikklangshavneni Naxosogsåopppådetgamlesteinslottetsomlåopplysthøyt oppeoverlandsbyen.Etvirvaravtrangesmugsnoddesegnedovermellomdehvitkalkedehusene.Spisestedenelangshavnen varfulleavseilereogturistersomnøtdenlekresjømatenog skålteiendeløseglassmedouzo.Vifantetlite,familiedrevet spisestediensidegate,medvaklevornetrestolerogtallerkener somikkepassetsammen.Denhjemmelagdematenvarakkuratdetvitrengteetterenlangdagibåten,forsjøluftengaoss englupendeappetitt.
Mennenestirretstorøydpåmegdajegkastetmegover moussakaenogrikeligemengderris.
«Hvaerdet?Harderealdrisettenkvinnespisefør?»spurte jegsarkastisk,samtidigsomjegstraktemegetterendaet stykkebrød.
Theobidrotildengodmodigeertingenmedentørrkommentarinyogne,menhangikksåforthanhaddespist–han villeikkeværemedpådenplanlagtebarrundenettermiddagen.Jegfulgteeksempeletkorttidetter.Mineårsomprofesjonellseilerhaddelærtmegatgutteneskrumspringettermørkets frembruddikkevarnoejegønsketåværevitnetil.
Iløpetavdenestepardagene,overvåketavTheostan-
kefulle,grønneblikk,lærteviossåsamarbeidepådenrette måten,ogviblerasktforvandlettiletgodtogeffektivtteam. Minbeundringforarbeidsmetodenehansvokstejevntogtrutt. DentredjekveldenvivarpåNaxos,varjegspesieltslitenetter enkrevendedagpåsjøenunderdenbrennendesolen,såjegvar denførstesomreistesegettermiddagen.
«Jegstikkernå,gutter.»
«Jeggårnå,jegogså.Godnatt,folkens.Ingentømmermenn ombordimorgen,takk!»saTheoogfulgtemegutavrestauranten.«Kanjegslåfølgemeddeg?»spurtehandahantok megigjenpågatenutenfor.
«Ja,selvfølgelig,»nikketjeg,menjegføltemegplutseliganspentnåsomvivaralenesammenforførstegang.
Vigikktilbaketilpensjonatetgjennomdesmale,brolagte gatene.Månenlysteoppdesmå,hvitehusenemeddeblåmalte døreneogvinduslemmene.Jeggjordemittbesteforåholde ensamtaleigang,menTheobidrobaremedetkort«ja»eller «nei»innimellom,ogdeknappesvarenehansbegynteåirriteremeg.
Davikominniresepsjonenidetlillepensjonatet,snudde hansegplutseligmotmeg.«Duervirkeligdenfødteseiler,Al. Duslårdeflesteavkarenelangtnedistøvlene.Hvemharlært degopp?»
«Farenmin,»sajeg,overrasketoverkomplimenten.«Han tokmegmedutiseilbåtpåGenèvesjøenheltfrajegvarbitte liten.»
«Aha,Genève.Detforklarerdenfranskeaksenten.»
Jegstålsattemegforåtaimoten«sinoesexypåfransk»kommentaravdentypenjegpleideåfåframennpådette punktetisamtalen,mendenkomikke.
«Farendinmåværeenfenomenalseiler–hanhargjorten ypperligjobbmeddeg.»
«Takk,»sajegavvæpnet.
«Hvasynesduomåværeenestekvinneombord?Mendet erduvelvantmedfrafør,»tilføydehanfort.
«Ærligtalttenkerjegikkeoverdet.»
Hansågranskendepåmeggjennombrillene.«Jaså?Vel,du fårunnskyldeatjegsierdet,mendettrorjegfaktiskdugjør.
Jegtrorduprøveråoverkompenserefordet,ogdeterdadu gjørfeil.Jegvilanbefaleatduslapperavlittmerogbareer degselv.Godnatt,Al.»Hansmiltekortogbegynteågåopp trappentilrommetsitt.
Destivede,hvitelakenenekløddemothudendajeglåiden smalesengendenkvelden,ogkinneneminebrantfremdeles etterkritikkenhans.Vardet min feilatkvinnerennåvaren slagsrariteter–eller,somnoenavdemannligekollegenemine utvilsomtvillesi,ennyhet–ombordiprofesjonellekonkurranseseilere?OghvemtroddeTheoFalys-Kingsegentligathan var?Enslagshobbypsykologsomgikkrundtoganalyserte folksomikkehaddebehovforåblianalysert?
Jeghaddealltidmentatjeghåndtertedenne«kvinneien mannsdominertverden»-greiaveldigbra,ogatjegklarteåta bådevennligefinterogslengbemerkningeromkjønnetmittpå sparket.Jeghaddebyggetoppenveggavukrenkelighetikarrierenmin,ogetablerttoforskjelligepersonligheter–«Ally» hjemme,«Al»påjobben.Ja,detvaroftetøft,ogjeghadde lærtmegåholdemunn,spesieltnårkommentarenehaddeet tydeligseksueltinnholdoghenvistetildensåkalte«blonde» oppførselenmin.Jeghaddealltidgjortmittbesteforåavverge slikebemerkningervedåsamlederødgylnekrøllenemineien stramhestehaleinakkenogikkebrukesåmyesomenantydningtilsminkeforåfremheveøynenemineellerdekkeover fregnene.Ogjegjobbetlikehardtsomnoenavmannfolkene ombord–ja,kanskjetilogmedhardere,frestejegformeg selv.
Jegvarsåopprørtatjegikkefikksove,mensåhusketjeg medettnoefarenminhaddesagt:Myeavdenirritasjonenfolk føleroverslikepersonligekommentarer,kommervanligvisav atdeteretkornavsannhetidem.Ogetterhvertsomnattetimenegikk,måttejeginnrømmeatTheoantagelighadderett. Jegvarikke«megselv».
NestekveldfikkjegpånyttfølgemedTheodajeggikktilbaketilpensjonatet.Selvomhanikkevarsåfysiskstor,opplevdejeghamsomganskeoverveldende,ogjegmerketatjeg snubletiordene.Hanlyttetitaushetmensjegstrevdemedå forklaredenspaltedepersonlighetenmin.
«Tja…»sahan.«Farenmin–somjegvanligvisikkepleier åhøresåmyepå–saengangatkvinnenevillestyreverdenhvis debarevilletaibruksineegnesterkesiderogslutteåprøveå væremenn.Kanskjeduskulleforsøkeåfølgedetrådet.»
«Deterlettforenmannåsi,menharfarendinnoengang prøvdåjobbeiettotaltkvinnedominertmiljø?Ogvillehan være‘segselv’hvishangjordedet?»parertejeg,irritertover dennedlatendeholdningenhans.
«Godtpoeng,»nikketTheo.«Mendetvillekanskjehjelpe litthvisjegkaltedegAlly.DetpassermyebedretildegennAl. Hardunoeimotdet?»
Førjegrakkåsvare,bråstansethanmidtidenmaleriske havnendersmåfiskebåtervuggetsaktemellomstørreyachter ogmotorcruisere.Dendempedelydenavroligsjøsomklukket doventmotskrogene,virketalltidlikeberoligendepåmeg.Jeg såhvordanhankikketoppmothimmelenogspilteutneseborenemenshansnusteutiluftenforåfinneuthvaslagsvær vihaddeivente.Detvarnoejegbarehaddesetteldresjøfolk gjøre,ogjegmåttelevedforestillingenomTheosomgammel, gråsprengtsjøulk.
Hansnuddesegmotmegmedetforundretsmil.«Hvaerdet somersåmorsomt?»
«Ingenting,»sajeg.«Oghvisdetfårdegtilåføledegbedre, kandugjernekallemegAlly.»
«Takk.Ognåerdetbestvikommerosstilbaketilpensjonatetogfårosslittsøvn.Jegharplanlagtenharddagfoross imorgen.»
Samtalenvårutspiltesegitankeneminegangpågangetter atjeghaddelagtmeg,oggjordemegrastløs–jegsomvanligvissovsomenstein,særlignårjegtrenteellerkonkurrerte.
OgTheosrådvarikkeakkurattilnoenhjelpformegheller.Idagenesomfulgte,gjordejegdenenetåpeligefeilenetter denandre,ogjegbegynteåfølemegmersomennybegynner ennsomdengarvedeseilerenjegvar.Jegrefsetmegselvstrengt –menpussignokkomdetaldrietkritiskordfraTheo,selvom restenavmannskapetertetmeggodmodig.
Denfemtekveldenføltejegmegsåforvirretogilleberørt overdeuvanligdårligeprestasjonenemineatjegikkeengang
blemedrestenavgjengenutforåspise.Istedetslojegmeg nedpådenlilleterrassenutenforpensjonatetogspistebrød, fetaostogolivensomdenvennligevertinnenskaffetmeg.Jeg druknetsorgenemineidensimplerødvinenhunserverte,og dajeghaddeheltimegenheldelglass,begyntejegåfølemeg uvelogsyntesfrykteligsyndpåmegselv.Jeghaddeakkurat reistmegustøttfrabordetforåkommemegiseng,daTheo komutpåterrassen.
«Gårdetbrameddeg?»spurtehanogskjøvbrilleneopppå nesenforåseordentligpåmeg.Jegmystetilbakepåham,men kontureneavhamvirketuforklarligtåkete.
«Ja,»svartejeghestogskyndtemegåsettemegigjen,foralt jegprøvdeåfokuserepå,begynteåsvaie.
«Allevarbekymretfordegdaduikkedukketoppikveld. Duervelikkesyk,håperjeg?»
«Nei,»svartejegogkjentehvordandensviendegallensteg oppihalsenpåmeg.«Jegerheltiorden.»
«Dukanbaresidethvisduersyk–jegkommerikketilå brukedetmotdeg,detloverjeg.Kanjegsettemeg?»
Jegsvarteikke.Jegklartedetrettogslettikke,forjeghadde merennnokmedåkjempemotkvalmen.Hanslosegnedi plaststolenrettoverformeg.
«Hvaeriveien,Ally?»
«Ingenting,»pressetjegfrem.
«Ally,duerheltgrønnifjeset.Erdusikkerpåatduikkeer syk?»
«Jeg…Unnskyldmeg.»
Jegkommegpåbenaograkksåvidtborttilkantenavterrassenførjegkastetopputoverfortauetnedenfor.
«Stakkarsdeg.»Etparsterkehenderlasegfastrundtlivet påmeg.«Deterjoheltklartatduikkeerfrisk.Nåskaljeg hjelpedegopppårommetditt.Hvilketnummererdet?»
«Jeger…heltiorden,»mumletjegidiotisk,fullstendig skrekkslagenoverdetsomnettopphaddeskjedd.Ogsårettfor øynenepåTheoFalys-Kings,somjegavenellerannenuforklarliggrunnsåinderligønsketågjøreinntrykkpå.Alttatti betraktningkunnedetknapthaværtverre.
«Komigjen.»Hanheistedenslappearmenminoppover
skulderenogmerellermindrebarmegforbideandremiddagsgjestene,somstirretpåmegmedavskyiblikket.
Jegkastetoppetpargangertildajegkomopppårommet, mendetskjeddeidetminsteinnepåtoalettet.Oghvergang jegkomutigjen,varTheoderogventetpåmegoghjalpmeg tilbakeisengen.
«Jegerheltfinigjenimorgen,»stønnetjeg.«Jeglover!»
«Duharsagtdetmellomhvergangduharkastetoppiover totimernå,»saTheoroligogtørketdenklisnesvettenavpannenminmedetkjølig,fuktighåndkle.
«Gåogleggdeg,Theo,»mumletjegomtåket.«Jegklarer megfintnå.Trengerbareåsovelitt.»
«Jegskalgåomenstund.»
«Takkforatdutarvarepåmeg,»hvisketjegidetøynene minebegynteågliigjen.
«Ingentingåtakkefor,Ally.»
Jegsmilteformegselvderjegsvevdemellomsøvnogvåken tilstandnoensekunderførjegbleheltborte.«Jegtrorjegelskerdeg,»hørtejegmegselvsiførmørketlukketsegrundt meg.
Nestemorgenføltejegmeglittmatt,menbetydeligbedre. Dajegstoopp,snubletjegoverTheo,somhaddefunneten ekstraputeoglåsammenkrøpetpågulvetidypsøvn.Jeglukketdørentilbadetettermeg,sanknedpåkantenavbadekaret oghusketdeordenejeghaddetenktkveldenfør–ja,forjeg haddevelforhimmelensskyldikkesagtdemhøyt?
Jegtrorjegelskerdeg.
Hvoriallverdenhaddedetkommetfra?Ellerhaddejeg baredrømtatjegsadet?Jeghaddetrossaltværtganskesyk, detkunnebareværenoejeghaddedrømt. Herregud,jeghåper det,stønnetjegformegselvderjegsattmedhodetihendene. Men…hvordankunnejeghuskeordenesåtydelignåhvis jegikkehaddesagtdemhøyt?Dehaddeselvfølgeligingenting medvirkelighetenågjøre,mennåtroddeTheokanskjeatjeg faktiskmentedet.Ogdetgjordejegnaturligvisikke…gjorde jegvel?
LangtomlengevågetjegmegutfrabadetogfantTheopå veiutavrommet.Jegklarteikkeåmøteblikkethansdahan
saathanvillegåinntilsegselvogtaendusj,ogathanville kommetilbakeomtiminutterforåtamegmednedtilfrokost.
«Baregåogspis,Theo.Jegtarikkesjansenpådet.»
«Dumåspisenoe,Ally.Hvisduikkeklareråholdematen nedeientimeetterpå,erjegreddjegmåforvisedegfrabåten tildublirbedre.Dukjennerreglene.»
«Javel,»nikketjegmismodig.Aldrihaddejegønsketsåinderligatjegkunnegjøremegusynlig.Aldriimittlivhaddejeg ønsketsåinderligatjegbefantmegetheltannetsted.
Etkvarterseneregikkvinedpåterrassensammen.Deandre medlemmeneavmannskapetsåopppåossogflirtemegetsigende.Jeghaddelysttilådratilhverogenavdem.
«Allyharfåttetmagevirus,»kunngjordeTheodavihadde sattoss.«Mendetserutsomduogsåhargåttglippavendel avskjønnhetssøvnen,Rob!»HelegjengenflirteavRob,som trakkforlegentpåskuldrenemensTheoroligbegynteåsnakke omdentreningsøktenhanhaddeplanlagtfoross.
Jegsaingenting.Jegvargladhanhaddeførtsamtalenvidere,menjegvisstehvaalledeandretenkte.Ogdanyttetdet ikkeomdetokaldrisåmyefeil.Jeghaddelovetmegselvat jegaldrivilleinnledeetforholdtiletannetmedlemavbesetningen,forjegvisstehvorrasktkvinnerkunnefådårligryktei seilermiljøet,derallekjentealle.Ognålotdettilatjeghadde oppnådddetteselvomjegvaraldrisåuskyldig.
Idetminsteklartejegåholdematennede,ogfikklovtilå slippeombord.Fradaavsattejegaltinnpåågjøredetklart foralleogenhver–ogspesieltforhamselv–atjegikkevar detminsteinteressertiTheoFalys-Kings.Undertreningsøkteneholdtjegmegsålangtbortefrahamsomoverhodetmulig påetsålitefartøy,ogjegsvartehambaremedenstavelsesord. Ogomkveldennårvihaddespist,betjegtennenesammenog blesittendesammenmeddeandrenårhanreistesegforågå tilbaketilpensjonatet.
For,somjegsatilmegselv–jegelskethamikke.Ogjeg villeikkeatnoenandreskulletrojeggjordedetheller.Men samtidigsomjeggjordemittbesteforåoverbeviseallerundt meg,oppdagetjegatdetikkefantesnoenekteoverbevisning
hosmegselv.Jegtokmegiåstuderehamnårjegtroddehan ikkelamerketildet.Jegbeundretdenrolige,nøkternemåten hanhåndtertebesetningenpå,ogdeinnsiktsfullekommentarenehanssomknyttetosssammenogfikkosstilåfungere bedresomteam.Jegkunnehellerikkeunngååseatkroppen hansvarfastogmuskuløsunderklærne,selvomhanikkevar såhøyogkraftig.Gangpågangopplevdejegathanfremsto somdensterkesteogmestveltrenteavoss.
Hvergangdeforrædersketankeneminegikki den retningen,gjordejegmittbesteforåfåkontrolloverdem.Menjeg haddeplutseligbegyntåleggemerketilatTheooftegikkrundt medbaroverkropp.Ganskevisstvardetbrennendehettom dagen,menvardetvirkelignødvendigåkasteskjortenbarefor åsepånoenregattakart…?
«Erdetnoedutrenger,Ally?»spurtehanenganghan snuddesegogoppdagetatjegbetraktetham.
Jeghuskerikkehvajegsvarte,menjegfortetmegåsevekk, ogkinnenemineglødetavskam.
Jegvarihvertfalllettetoverathanaldrinevntedetjegkanskjehaddesagttilhamdenkveldenjegvarsåsyk,ogetter hvertklartejegåoverbevisemegselvomatjegbarehadde drømtdet.Menlikevelvisstejegatdethaddeskjeddnoeuoppretteligmedmeg.Noejegtilsynelatendeikkehaddekontroll over,ogdethaddealdriskjeddmegfør.Ikkebaresovjegmye dårligereennfør,mendensunneappetittenhaddeogsåforlattmeg.Nårjegomsiderfikksove,haddejegdemestlivaktigedrømmeromham,avdentypensomfikkmegtilårødme nårjegvåknetoggjordeatjegoppførtemegendamerklosset overforham.Somtenåringhaddejegstortsettforkastetkjærlighetsromanenetilfordelforsaftigethrillere,mennårjegnå ramsetoppallesymptomenemineformegselv,måttejegbare seiøyneneatdestemteheltmeddenklassiskebeskrivelsen: Påenellerannenmåtehaddejegklartåforelskemeghalsover hodeiTheoFalys-Kings.
OmkveldendensistedagenavtreningsperiodenreisteTheo segfrabordetettermiddagenogsaatvihaddegjortenfantastiskjobb,allesammen,ogathanhaddehøyeforhåpninger omåvinneregattaen.Davihaddeskåltforhelloglykke,ville
jegreisemegforågåtilbaketilpensjonatet,menidetsamme faltTheosblikkpåmeg.
«Ally,deternoejeggjernevilsnakkemeddegom.Reglene sieratvimåhaetmedlemavbesetningensomharansvarfor førstehjelpen.Detbetyringenting,deterbarebyråkratiog noenskjemaersommåsigneres.Kunnedutenkedegågjøre det?»Hanpektepåenplastmappeognikketmotetledigbord inærheten.
«Jegkanabsoluttingentingomførstehjelp.Ogdeteringen grunntilåtroatjegerbedretilåtamegavskadedepersoner ennmennene,barefordijegtilfeldigviserkvinne,»sajegtrassigdavihaddesattossvedbordetsomstoetstykkevekkfra deandre.«KanduikkespørreTimellerenavdeandreomå gjøredet?»
«Klappigjen,Ally–detvarbareenunnskyldning.Seher.» Theovistemegtoblankearkhannettopphaddetrukketutav mappen.«Avhensyntildittgodenavnogrykte,»fortsattehan ograktemegenpenn,«skalvinåsnakkelengeoginngående omdittansvarsomdetbesetningsmedlemmetsomerutpekt tilåhaansvaretforførstehjelpenombord.Ogsamtidigskal visnakkelittomdenkveldendaduvarsåsyk,fordasaduat dutroddeduelsketmeg.Sakenernemligden,Ally,atjegtror kanskjejegfølerdetsammefordeg.»
Hantidde,ogjegstirretvantropåhamforåseomhanertet meg.Menhanvartraveltopptattmedålatesomhangikk gjennompapirene.
«Jegvilforeslåatvifinneruthvadetteinnebærerfoross beggeto,»fortsattehan.«Fraogmedimorgenharjegtenktå tamegenlanghelgombordibåtenogholdemeglangtunna restenavverden.Jegvilgjerneatdublirmedmeg.»Nåsåhan endeligrettpåmeg.«Hvasierdu?»
Munnenminåpnetoglukketseginoesomantageligmåha værtensværtgodetterligningavengullfisk,menjeganterett ogslettikkehvajegskullesvareham.
«Forhimmelensskyld,Ally–kanduikkebaresija?Unnskylddetdårligeordspillet,menvierdaisammebåt!Vivet beggetoatdeternoemellomoss,ogdethardetværtsidenvi traffhverandreførstegangforettårsiden.Etterdetjeghadde
hørtomdeg,måjeginnrømmeatjeghaddeventetåtreffeen muskuløsoghellermaskulinkvinne.Ogsåstodudermedde vakreblåøyneneogdetfantastiske,gyllenrødehåret,ogdu avvæpnetmegtotalt.»
«Å,»sajegimangelavnoebedre.
«Altså.»Theorensetstemmen,ogdetgikkoppformegat hanvarlikenervøssommeg.«Laossdraoggjøredetviliker best,beggeto–laossdafferundtpåvannetnoendageroggi dette’noe’ensjansetilåutvikleseg.Omikkeannetkommer dutilålikebåten!Denersværtkomfortabel.Ogrask.»
«Skaldu…hameddegnoenflere?»spurtejegdajegendeligfikktalensbruktilbake.
«Niks.»
«Såduskalværeskipperogjegskalværemannskaphelt alene?»
«Ja,menjegloveratjegikkeskalkommanderedegoppi riggenogholdeutkikkhelenatten.»Hansmiltetilmeg,ogde grønneøynenevarfulleavvarme.«Siatdublirmed,da,Ally.» «Javel,»nikketjeg.
«Fint.Sådakandukanskjesignerepådenprikkedelinjen –foråforsegleavtalen.»Hanpektepåetstedpådettomme arket.
Jegkikketbortpåhamogsåathanfremdelessmilte.Og endeligkunnejeggjengjeldesmilet.Jegskrevnavnetmittog raktepapirettilbaketilham.Hanstudertedetinngåendefør hanladetnedimappenigjen.«Daskullealtværeiorden,» sahanoghevetstemmenmedtankepårestenavmannskapet,somutvilsomtsattmedørenepåstilker.«Vimøtesnede påhavnenvedmiddagstid,såjegkansettedeginnipliktene dine.»
Hanblunkettilmeg,ogviruslettilbaketildeandre.Men underdenroligefasadenbobletjegavgledeogforventning.