Skyggesøsteren
LucindaRiley
Skyggesøsteren
OversattavBenedictaWindt-Val
LucindaRiley
Originalenstittel: TheShadowSister OversattavBenedictaWindt-Val
Copyright©LucindaRiley,2017
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2016
ISBN978-82-02-49118-5
1.utgave,1.opplag2017
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2016
SattiSabonogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilFlo
Ladetværeavstandideressamvær, oglahimmelensvinderdansemellomdere.
KhalilGibran
Persongalleri: atlantis
PaSalt– søstrenesadoptivfar(død)
Marina(Ma)– søstrenesformynder
Claudia– husholderskepåAtlantis
GeorgHoffman– PaSaltsadvokat
Christian– kapteinen
søstrened’aplièse
Maia
Ally(Alcyone)
Star(Asterope)
CeCe(Celaeno)
Tiggy(Taygete)
Electra
Merope(savnet)
Astrantiamajor (storstjerneskjerm–skjermplantefamilien)
Navneteravledetfralatinfor«stjerne»
Jegkommeralltidtilåhuskenøyaktighvorjegvaroghvajeg gjordedajegfikkviteatfarenminvardød…
Jegsåopppåjulisolenmensjegfortsattholdtpennensvevendeoverarket–ellerretteresagt,jegsåpådenbeskjedne solstrålensomhaddeklartåfinneveiennedmellomvinduet ogdenrødemursteinsveggennoenmeterforanmeg.Allevindueneidenlilleleilighetenvårhaddeutsiktmotden,ogselv omdetvarstrålendeværuteidag,vardetmørktinne.Såhelt forskjelligfrabarndomshjemmetmitt,Atlantis,vedGenèvesjøen.
Faktiskhaddejegsittetakkuratderjegsattnå,daCeCekom innidentristelillestuenvårforåfortellemegatPaSaltvar død.
Jeglaframegpennenoggikkforåtamegetglassvannfra springen.Luftenvarklamogstilleståendeidenstikkendevarmen,ogjegdrakkgrådigmensjegtenkteoveratjegfaktisk ikkevar nødt tilågjøredette–utsettemegforsmertenved åhuske.DetvarTiggy,denyngresøsterenmin,somhadde kommetpåidéendavivarsammenpåAtlantislikeetteratPa døde.
«KjæreStar,»sahundanoenavosssøstrenehaddedratt utpåinnsjøenforåseile,bareforåavledeosslittfrasorgen. «Jegvetatdusynesdetervanskeligå snakke omdetduføler. Jegvetogsåatduerknustavsorg.Kanskjedukanskrivened tankenedine?»
PåflyethjemfraAtlantisfortoukersidenhaddejegtenkt overdetTiggyhaddesagt.Ogforeløpigvardettesålangtsom jeghaddekommet.
Jegsåutpåmursteinsveggenogtenktetørtatdenvaren perfektmetaforforlivetmittakkuratnå,ogdetfikkmegidet minstetilåsmile.Ogsmiletbarmegtilbaketildetgamletrebordet,fulltavriperogskrammer,somhusvertenvårmåtteha anskaffetfraenbruktforretningforenslikkogingenting.Jeg sattemegigjenoggrepdenelegantefyllepennenPaSalthadde gittmegdajegfylteenogtyve.
«JegvilikkebegynnemedPasdød,»sajeghøyttilmegselv. «JegvilbegynnemeddengangenvikomhittilLondon…»
Inngangsdørenbleslåttoppmedetbraksomfikkmegtilå hoppehøyt.Jegvissteatdetvarsøsterenmin,CeCe,somkom. Althungjorde,varstøyende.Detlottilåværeheltumuligfor henneåsettefrasegenkaffekopputenåsmelledennedpåunderlagetsåkaffenskvalpetutoveralt.Hunhaddehelleraldri forståttbetydningenavbegrepet«innestemme»,mensnakket såhøytatMatilsluttblesåbekymretathuntokhennemedtil legenforåfåtestethørselenhennes.Selvfølgeligvardetikke noegaltmedhenne.Akkuratsomdethellerikkevarnoegalt medmegettårsenere,daMatokmegmedtilenlogopedfordi jegsnakketsålite.
«Hunharnokavord,hunforetrekkerbareålaværeåbruke dem,»forklartelogopeden.«Dekommernårhunerklartil det.»
IetforsøkpååkommuniserebedremedmeglærteMameg degrunnleggendeferdigheteneifransktegnspråk.
«Nårdeternoedugjernevil,ellernoedutrenger,»sahun tilmeg,«kandubruketegnspråktilåfortellemeghvaduføler. Ogdetteerdetjegfølerfordegakkuratnå.»Hunpektepåseg selv,lahåndflateneikorsoverhjertet,ogpektepåmeg.«Jeg –ergladi–deg.»
CeCelærtedetfort,hunogså,oghunogjegtokdetsom haddebegyntsometkommunikasjonsmiddelmellomMaog meg,ogutvidetdettilåblivårtegetprivatespråk–enblanding avtegnogoppdiktedeord–somvibruktenårvihaddebehov foråsnakkeprivatselvomdetvarandremenneskerrundtoss. Vifrydetossoverdeforvirredeuttrykkenetilsøstrenevårenår jeghaddesendtenhemmeligbeskjedtilCeCeoverfrokostbordetogviknakksammenihjelpeløsfnisingbeggeto.
Nårjegtenktetilbake,stodetklartformegatCeCeogjeg blehverandresmotsetningeretterhvertsomvibleeldre–jo mindrejegsnakket,destomerhøyrøstetblehun,ogoftereog ofterebledettilathunsnakket for meg.Personlighetenevåre varganskeenkeltblittoverutviklet.Dethaddetilsynelatende ikkespiltnoenrolledavivarbarn,klemtinnemidtisøskenflokkenpåseks–vihaddehatthverandreåtytil.
Problemetvaratdetspilteenrollenå… «Vetduhva?Jegharfunnetden!»CeCekombrasendeinni stuen.«Ogvikanflytteinnderombarenoenuker!Detgjenstårfremdeleslittarbeidderførdenerferdig,menduvilikke trohvorlekkerdenblir.Jøss,såvarmtdeterherinne.Jeggledermegheltvilttilåkommevekkherfra.»
CeCegikkutpåkjøkkenet.Jeghørteatvannkranenble skruddheltopp,ogvissteatvannetantagelighaddesprutetut overbenkeplatenesomjegsåomhyggelighaddetørketavfor littsiden.
«Vilduhalittvann,Sia?»
«Neitakk.»CeCebruktedettenavnetbarenårvivaralene, ogjegbebreidetmegselvforatjegbleirritertoverkjælenavnet hunhaddegittmegdavivarsmå.DetstammetfraenbokPa Salthaddegittmegtiljul, HistorienomAnastasia,somhandletomenungpikesomboddeiskogeneiRusslandogoppdagetathunegentligvarenprinsesse.
«Hunserutsomdeg,Star,»safemårgamleCeCedavisåpå bildeneieventyrboken.«Kanskjeduogsåerenprinsesse–du erpennoktildet,forduhargullhårogblåøyne.Jegtrorjeg skalkalledegSia…ogdetpasserperfektsammenmedCee! CeeogSia–tvillingene!»Hunklappetihendeneavfryd.
Detvarikkeførmyesenere,dajeghaddehørtden virkelige historienomdenrussisketsarfamilien,atjegforstohvasom haddeskjeddmedAnastasiaRomanovogsøsknenehennes. Dethaddeslettikkeværtnoeeventyr.
Ogjegvarikkenoebarnlengerheller,menenvoksenkvinne påsyvogtyveår.
«Jegvetatdukommertilåelskedenleiligheten.»CeCekom innistuenigjenogslengtesegnedidenslitteskinnsofaen.«Jeg haravtaltatviskalkommeogsepådenimorgen.Denkoster
skjorta,menjegharrådtildetnå,særligfordieiendomsmeglerensaatdeterkaosiCityfortiden.Folkerikkesåkjøpelystne somdepleieråvære,såjegfikkdentilsterktnedsattpris.Det erpåtidevifårossetskikkelighjem.»
Deterpåtidejegfårmegetskikkeligliv, tenktejeg.
«Kjøper duden?»spurtejeg.
«Ja.Detvilsi,jegkommertilågjøredethvisdulikerden.»
Jegvarsåforbausetatjegikkevisstehvajegskullesi.
«Hvordanerdetmeddeg,Sia?Dusertrettut.Sovduikke godtinatt?»
«Nei.»Selvomjegkjempetimot,fikkjegtåreriøynene vedtankenpådelange,søvnløsetimenemensnattenuendelig langsomtbletilmorgen.Jeghaddesørgetoverminelskedefar, fremdelesuteavstandtilåfatteathanvirkeligvarborte.
«Duerfremdelesisjokk,deterdetsomersaken.Deter trossaltbareetparukersidendetskjedde.Menjegloverdeg atdukommertilåføledegbedre,spesieltetteratduharsett dennyeleilighetenvårimorgen.Deterdetteforferdeligestedethersomgjørdegdeprimert.Jegblirogsådeprimertavdet, deterihvertfallsikkert,»tilføydehun.«Hardutattkontakt medhanfyrenmedmatlagingskursetennå?»
«Ja.»
«Ognårbegynnerdet?»
«Inesteuke.»
«Bra.Daharvitidtilåbegynneåsepåmøblertildetnye hjemmetvårt.»CeCekomborttilmegoggamegenspontan klem.«Jeggledermegtilåvisedegleiligheten.»
«Erdenikkefantastisk?»
StemmentilCeCeblekastettilbakefraveggenedahunslo utmedarmenesomomhunvilleomfavnedetenormerommet. Heledeneneveggenvaravglass,oghungikkbortogåpneten skyvedør.
«Seher,dennebalkongenertildeg,»sahunoggjordetegn tilatjegskullefølgeetterhenne.Vigikkut.«Balkong»varet altforbeskjedentordtilåbeskrivedetvistopå.Detvarmer somenlang,praktfullterrassesomhangiluftenoverThemsen.«Dukanfylledenmedalleurtenedineogdeblomstenedu
varsågladiåpuslemedpåAtlantis,»fortsatteCeCeidethun gikkborttilrekkverketogsånedpådetgråvannetnedenfor oss.«Erdetikkeheltutrolig?»Jegnikket,menhunvaralleredepåveiinnigjen,såjegtusletetter.«Kjøkkeneterikkepå plassennå,mensåfortjegharskrevetunderkontrakten,kan dufrittvelgekomfyrogkjøleskapogaltsåntetteregetønske. Nåsomduskalbliprofesjonell,menerjeg,»sahunogblunket.
«Neppe,CeCe.Detertrossaltbareetkortkurs.»
«Menduharsåmyetalent.Jegersikkerpåatdufårenjobb etstednårdeserhvordyktigduer.Menuansett–jegsynesleilighetenerperfektforossto,ellerhvasierdu?Jegkanbruke denendentilstudio.»Hunpektemotetområdesomlåmellomdenbortersteveggenogenspiraltrapp.«Lyseterheltfantastisk.Ogdufåretdigertkjøkkenogetuteområde.Deter detnærmestetilAtlantisjegklarteåfinnemidtiLondonsentrum.»
«Ja.Deterendeiligleilighet–tusentakk.»
Hunvarhenryktoverstedethunhaddefunnet,ogleiligheten var imponerende,detvaringentvilomdet.Jeghaddeikke lysttilåødeleggegledenforhennevedåsisomsantvar–at åboienenorm,karakterløsglasseskemedutsiktoverenskittenelvikkekunnehaværtfjernerefraAtlantisomhunhadde sattaltinnpådet.
CeCeogeiendomsmeglerenvarfordypetiendiskusjonom detlysetregulvetsomskullelegges,ogjegristetpåhodetavde negativetankenemine.Jegvissteatjegoppførtemegsomen bortskjemtunge.NårjegtenktepågateneiNewDelhiellerde elendigeskurenejeghaddesettiutkantenavPhnomPenh,var detrengalskapåbeklagesegoverensplitternyleilighetmidt iLondon.
Menpoengetvaratjegfaktiskvilleha foretrukket etlite ogheltenkelthussomidetminstevillehagrunnmurensolid plantetpåbakken,ogmedeninngangsdørsomførterettuttil enlitenjordflekk.
JeglyttetåndsfraværendetilCeCesidéeromenfjernkontrollsomåpnetoglukketpersiennene,ogenannensomstyrte deusynligesurroundhøyttalerne.Bakryggenpåmeglerenkom-
mentertehunpåtegnspråktilmeg:«Gangster»,oghimletmed øynene.Jegklarteåsvaremedet smil,selvomjegføltemeginnestengtfordijegikkebarekunneåpnedørenog løpe …Storbyergamegenklaustrofobiskfornemmelse–bråket,luktene ogallemenneskenevirketkvelendeogoverveldendepåmeg. Menleilighetenhervaridetminsteåpenogluftig…
«Sia?»
«Beklager,CeCe–hvasadu?»
«Skalvigåoppogsepåsoverommetvårt?»
VigikkoppspiraltrappenoginnidetrommetCeCesaatvi skulledele,selvomdetvaretekstrasoveromileiligheten.Og jegkjenteatdetgikketgrøssgjennommeg.Ikkeengangutsiktenkunneoppveiedette,selvomdenvirkelig var eventyrlig heroppe.Viinspisertedetimponerendebadetmedadkomst frasoverommet,ogjegvissteatCeCehaddegjortsittabsolutt besteforåfinneetgodtstedsomvillepasseossbegge.
Mensannhetenvaratviikkevargift.Vivar søstre.
Davigikkfraleiligheten,insisterteCeCepååslepemegmed tilenmøbelforretningiKing’sRoad,ogetterpåtokvibussen tilbakeoverelven,overAlbertBridge.
«DennebroeneroppkaltetterdronningVictoriasektemann,»fortaltejegavgammelvane.«OgdeteretminnesmerkeoverhamiKensington–»
CeCeavskarmegvedågjøretegnetfor«skrytepave»rett foranansiktetmitt.«Gidegnå,Star–duvilikkepåståatdu fremdelessleperrundtpåenguidebok?»
«Jo,»innrømtejegoggjordetegnetfor«nerd».Jegelsket historie.
VigikkavbussenlikevedleilighetenvåriTooting,ogCeCe såopprømtpåmeg.«Laossspiseuteidag.Vimåfeireleiligheten.»
«Viharikkeråd.» Jegharihvertfallikkeråd, tenktejeg. «Jegspanderer,»forsikretCeCe.
Vigikkpåenpubinærheten,ogCeCebestilteenøltilseg selvogetliteglassvintilmeg.Ingenavossdrakksærligmye –spesieltCeCehaddeproblemermedåhåndterealkohol,noe hunhaddelærtpådenhardemåtenetterenekstraløssluppen tenåringsfest.Menshunstobortevedbaren,fundertejegover
deøkonomiskemidleneCeCepåmystiskvishaddefåtttilgang tildagenetteratGeorgHoffman,Pasadvokat,haddeoverrakt enkonvoluttfraPaSalttilhveravosssøstrene.CeCehadde dratttilGenèveforåtreffeGeorg.Hunhaddespurtomjeg kunnefådeltaimøtet,menhanhaddeavslåttanmodningen.
«Jegbeklager,menjegmåfølgeminklientsinstruksjoner. Farenderesinsistertepåatallemøtermellommegogdøtrene hansmåtteavholdespåtomannshånd.»
Såjegventetiresepsjonenmenshungikkinnforåsnakke medham.Dahunkomutigjen,såjegathunvaranspentog oppspilt.
«Beklager,Sia,menjegmåtteundertegneenidiotiskfortrolighetsklausul.Detervelendaenavdesmåmorsomhetenetil Pa.Detenestejegkanfortelledeg,eratdetgikkbra.»
Såvidtjegvisste,vardettedenenestehemmelighetenCeCe haddehattformegihelesittliv,ogjeghaddefremdelesingen anelseomhvoralledissepengenekomfra.GeorgHoffman haddesagtatPaSaltstestamentgjordedetklartatvivillefortsetteåfådenoksåbeskjedneøkonomisketilskuddenevåre, menhellerikkemer.Derimotkunnevioppsøkehamogbeom åfåekstrapengervedbehov.Såkanskjeviikketrengteågjøre annetennåbeompenger,slikCeCeformodentlighaddegjort.
«Skål!»CeCeklinketølflaskenmotglassetmitt.«Skålfor detnyelivetvårtiLondon!»
«OgskålforPaSalt,»sajegoghevetglassetmitt.
«Ja,»nikkethun.«Duvarvirkeliggladiham,ikkesant?» «Varikkedu?»
«Selvsagtvarjegdet–veldig.Hanvar…spesiell.»
JegbetraktetCeCemenshunsultentkastetsegovermaten vifikkservert.Selvomvibeggevardøtrenehans,føltejegdet somomsorgenoverhamvarminalene,ikkenoevidelte.
«Synesduviskullekjøpeleiligheten?»
«Deterdinavgjørelse,CeCe.Deterikkejegsomskalbetale forden,såjegharikkenoejegskullehasagt.»
«Ikketull.Duvetataltsomermitt,erditt,ogomvendt.Og deterikkegodtåsihvaduvilfinneuthvisdunoengangskulle bestemmedegforååpnedenkonvoluttenhanetterlotdeg,»sa hunoppmuntrende.
Hunhaddeværtpåmegheltsidenvihaddefåttoverrakt konvoluttene.Selvhaddehunrevetsinoppnestenumiddelbart etterpå,oghunhaddeforventetatjegskullegjøredetsamme.
«Komigjen,Sia–harduikketenktååpneden?»mastehun.
Menjegkunnerettogslettikke…foruansetthvakonvoluttenmåtteinneholde,villehandlingenisegselvværeensbetydendemedatjegaksepterteatPavarborte.Ogjegvarikke villigtilågislipppåhamennå.
Davihaddespist,betalteCeCeregningen,ogsågikkvitilbaketilleiligheten.CeCeringtetilbankenogbademoverføre depositumetpåleiligheten,ogderettersattehunsegmedlaptopensinmenshunbeklagetsegoverdenustabileinternettforbindelsen.
«Komoghjelpmegmedåvelgesofaer!»roptehunfrastuen mensjegfyltedetgulnedebadekaretvårtmedlunkentvann.
«Jegliggeribadekaret,»svartejegoglåstedøren.
Jegsenketmegsådyptnedivannetatøreneoghåretmitt ogsåkomunder.Derlåjegoglyttettildesurklendelydene – livmorlyder,tenktejeg–ogbestemtemegforatjegmåtte kommemegvekkførjegbleheltsprø.Detvarpåingenmåte CeCesskyld,ogjeghaddeikkenoeønskeomåladetgåut overhenne.Jegvarutroliggladihenne.Hunhaddeværtder formeghverenestedagavlivetmitt,men…
Tyveminuttersenerehaddejegtattminbeslutning.Jeggikk innistuen.
«Godtbad?»
«Ja.CeCe…»
«Komogsepådesofaenejegharfunnet.»Hunvinketmeg borttilseg.Jeggjordesomhunbamegom,ogstirretpåde forskjelligenyanseneavkremfargetoglysbeigeutenegentlig åsedem.
«Hvasynesdu?»
«Tadendulikerbest.Innredningerdittfelt,ikkemitt.»
«Hvameddenne?»CeCepektepåskjermen.«Deterklartvi mådraogprøvesitteden–ensofaskaljoikkebareværepen åsepå.Denmåværebehageligogså.»Hunrabletnednavn ogadressetilforhandleren.«Kanskjevikangjøredetimorgen?»
Jegtrakkpustendypt.«CeCe,hardunoeimotatjegreiser tilbaketilAtlantisinoendager?»
«Nei,selvsagtikke,Sia,hvisdeterdetduharlysttil.Jegskal finnenoenflybillettertiloss.»
«Faktiskhaddejegtenktådraalene.Jegmener…»Jegsvelgetoganstrengtemegforikkeåmistemotet.«Duharmyeå gjøreher,medleilighetenogaltmulig,ogjegvetatduharen massekunstprosjektersomduerivrigetteråkommeigang med.»
«Ja,mennoendagerfraellertilharikkenoeåsi.Oghvisdet erdetteduharbehovforågjøre,harjegforståelsefordet.»
«Heltærligtrorjegatjegforetrekkerådraalene,»sajeg fast.
«Hvorfordet?»CeCesnuddesegmotmeg.Demandelformedeøynenevarsperretoppiforbauselse.
«Barefordijeg…gjernevildet.Jegvilsitteidenhagenjeg hjalpPaSaltmedålage,ogåpnebrevetmittder.»
«Jegskjønner.Heltiorden,»sahunmedetskuldertrekk. Jegmerketatstemningenmellomossblekjølig,mendenne gangenvillejegikkegietterforhenne.«Jeggårogleggermeg. Jegharenfælhodepine,»sajeg.
«Jegskalfinnenoenhodepinetabletter.Vilduatjegskal sjekkeflybilletterfordeg?»
«Jegharalleredetattnoen,takk,ogjatakk,detvillevære fint.Godnatt.»Jegbøydemegfremogkyssetsøsterenminpå detskinnendemørke,krølletehåretsomvarklippetienkort, guttaktigfrisyresomvanlig.Sågikkjeginnidetknøttlillebøttekottetavetsoveromvidelte.
Sengenvarhardogsmal,madrassentynn.Selvomvibegge haddeværtprivilegertenoktilåvokseoppiluksuriøseomgivelser,haddevitilbraktdesisteseksårenemedåreiserundti verdenogsoveunderkummerligeforhold.Ingenavosshadde værtvilligetilåbePaSaltompenger,ikkeengangnårvivirkeligvarblakke.SpesieltCeCehaddealltidværtforstolttil det,ogdetvarderforjegvarsåforbløffetoveråseathun nåstrøddeomsegmedpenger,sidendefaktiskbarekunne kommefra ham.
KanskjejegkunnespørreMaomhunvisstenoemer–men
jegvisstejoathunvardiskresjonenselvnårdetgjaldtåholde pådetvisøstrenefortaltehenneifortrolighet.
«Atlantis,»mumletjeg. Frihet… Ogdenkveldensovnetjegnestenmedengang.
Christianventetpåmegmedbåtendadrosjensattemegav vedflytebryggensomlåvedbreddenavGenèvesjøen.Hantok imotmegmeddetvanlige,varmesmilet,ogforførstegang lurtejegpåhvorgammelhanegentligvar.Jegvarganskesikkerpåathanhaddeværtkapteinpåbåtenvårsidenjegvar litenpike,mendetmørkehåretogdenbronsefargedehuden gjordeathanikkesåuttilåværeendagoverfemogtredve.
Påveienoverinnsjøenlentejegmegtilbakepådenmyke skinnbenkeniakterstavnenpåbåtenmensjegfunderteover hvordandetkunnehasegatstabensomarbeidetpåAtlantis, tilsynelatendealdribleeldre.Solenflommetnedovermeg,og jegtrakkinndenvelkjente,friskeluften.KanskjeAtlantisvirkelig var fortryllet,tenktejeg.Kanskjedesomlevdeinnenfor veggeneder,haddefåtteviglivigaveogkomtilåværederbestandig…
Alle,bortsettfraPaSalt.
Jegorketnestenikkeåtenkepåforrigegangjeghaddevært her.Allevisekssøstrene–hverogenavossadoptertoghentethjemfrafjernestederpåklodenavPaSalt,somhaddeoppkaltossiturogordenetterdesyvsøstreneiPleiadene–hadde værtsamletheribarndomshjemmetvårtfordihanvardød. Dethaddeikkeværtnoenbegravelseengang,ingenanledning forosstilåsørgeovertapetvihaddelidd.Mahaddeforklart athanhaddeinsistertpååblibegravdutepåhavetiallhemmelighet.
Detenestevihadde,vardensveitsiskeadvokatenhans, GeorgHoffman,somvisteossnoesomvedførsteblikksåut tilåværeetforseggjortsolursomhaddedukketoppovernat-
teniPasspesiellehage.MenGeorgforklarteatdetvarnoe somhetenarmillarsfære,somblebrukttilåbestemmestjernenesposisjonpåhimmelen.Ogpådesmalemetallbåndene somomgaglobusenimidtenavarmillarsfæren,stoallenavnenevåresammenmedetsettkoordinater,somvillefortelle ossnøyaktighvorPahaddefunnethverenkeltavoss,sammen medetsitatskrevetpågresk.
MaiaogAlly,detoeldresøstrenemine,haddegittrestenavossdestedsnavnenekoordinatenerepresenterte,sammenmedenoversettelseavdegreskeinskripsjonenevåre.Jeg haddeikkelestnoenavdeleneennå.Jeghaddelagtdemned ienplastmappesammenmedbrevetPaSalthaddeskrevettil meg.
Båtensaktnetfarten,ogjegfikkdeførsteglimteneavdet vakrehusetvihaddevokstoppiallesammen,gjennometslør avtrærsomskjermetdetmotinnsikt.Detsåutsometeventyrslottmeddenlyserødefasadenogdefiretårnene,ogvinduene glitretisolskinnet.
Medengangvihaddestudertarmillarsfærenogfåttoverraktbrevenevåre,haddeCeCeværtivrigetterådraigjen.Jeg varikkedet–jegvillegjernebrukelitttidpååsørgeoverPa Saltihusetderhanhaddeoppdrattmegmedsåmyekjærlighet.Nå,toukersenere,varjegtilbakeigjen,påfortviletletingetterdenstyrkenogensomhetenjeghaddebehovforhvis jegskulleklareåforsonemegmedtapetavham,oggåvidere.
Christianlabåtentilvedbryggenogsikretfortøyningene. Hanhjalpmegiland,ogjegsåatMakomgåendeoverplenenforåtaimotmeg,slikhunhaddegjorthvergangjegkom hjem.Baresynetavhennevarnoktilågimegtåreriøynene, ogjeggikkrettinnideåpnearmenehennesogfikkenvarm klem.
«Star,sådeiligåhadegtilbakeherhosmeg,»saMa,kyssetmegpåbeggekinneneogtoketskritttilbakeforåbetrakte meg.«Jegskalikkesiatduerfortynn,fordueralltidfor tynn,»sahunsmilendedavigikkoppmothuset.«Claudiahar lagetfavorittkakendin–apfelstrudel–ogtevannetkokerallerede.»Hunpektemotbordetutepåterrassen.«Settdegherog
nytkveldssolen.JegtarinnbagendinoggirClaudiabeskjed omåkommemedteenogkaken.»
Jegfulgtehennemedblikketdahunforsvantinnihuset.Så snuddejegmegogsåutoverdefrodigehageneogdenvelstelteplenen.JegsåChristiangåoppdendiskréanlagtestien somførtetilleilighetenhansoverbåthuset,somvarplasserti enlitenvikpådenandresidenavhagene.Atlantis’velsmurte maskinerifungertesomfør,selvommannensomhaddeetablertdet,ikkelengervarher.
Makomutigjen,fulgtavClaudiamedetbrettmedteog kake.Jegsmiltetilhenne,velvitendeomatClaudiasnakket ommuligendamindreennjegselv,ogathunaldrivilleinnledeensamtale.
«Hallo,Claudia.Hvordanhardudet?»
«Barebra,takk,»svartehunmedsintungetyskeaksent. Allevijentenevartospråklige.Pahaddeinsistertpåatviskulle snakkebådefranskogengelskheltfravivarsmå,ogvisnakketbareengelskmedClaudia.Mavartversigjennomfransk, noesomogsåkomtilsyneidenenkle,menulasteligesilkeblusenogskjørtet,ogivalgetavfrisyre–hårethennesvartrukketbakoverogsamleteniløsknute.Samværetmeddisseto kvinnenegjordeatvijentenerasktbleistandtilåskiftemellomspråkeneutenåtenkeossom.
«Jegseratduikkeharfåttklippethåretennå,»smilteMa medetblikkpådenlange,lysepanneluggenmin.«Menfortellmegnåhvordanduhardet, chérie,»fortsattehundahun skjenketteenogClaudiahaddetrukketsegtilbake.
«Bra.»
«Detstemmerihvertfallikke,detvetjeg.Ingenavosshar detbra.Hvordankanvihadetbrasåkorttidetterdetfrykteligesomskjedde?»
«Nei,»nikketjegogtokimottekoppenhunraktemeg.Jeg heltemelkidenogforsyntemegmedheletreteskjeermedsukker.Søstrenemineertetmegalltidfordijegvarsåtynn,meni virkelighetenvarjeglittavensøtmons.
«HvordanerdetmedCeCe?»
«Hunsierathunhardetbra,menjegerikkeheltsikkerpå atdetstemmer.»
«Sorgpåvirkerosspåmangeforskjelligemåter,»saMatankefullt.«Ogdenutløserofteforandringer.VissteduatMaia harreisttilBrasil?»
«Ja,hunsendteene-posttilmegogCeCefornoendager siden.Vetduhvorfor?»
«Jeggårutfraatdetharsammenhengmeddetbrevetfaren dinetterlothenne.Menjegergladfordet,uansetthvagrunnenmåttevære.Detvillehaværtforferdeligforhenneåbliher aleneogsørgeoverham.Hunerforungtilåstikkesegvekk pådenmåten.Duvetjoselvhvordanreiserkangietheltnytt perspektiv.»
«Detersant.Menjegharfåttnokavreisernå.»
«Menerdudet?»
Jegnikket,ogkjenteplutselighvordanansvaretforsamtalentyngetskuldrenemine.VanligvisvilleCeCehaværtherog snakketforossbeggeto.MenMasaikkemer,såjegvarnødt tilåfortsettepåegenhånd.
«Jegharsettnok.»
«Dethardusikkert,ja,»svarteMaoglolitt.«Finnes detnoestedderetoikkeharbesøktiløpetavdesistefem årene?»
«AustraliaogAmazonas.»
«Hvorforharderehoppetovernettoppdetostedene?»
«CeCeerlivreddforedderkopper.»
«Selvfølgelig!»Maslohendenesammen.«Nåhuskerjeg det.Oglikevelvirketdetsomomhunikkevarreddfornoe somhelstdahunvarbarn.Huskerduhvordanhunalltidhoppetutfradehøyesteklippenenårdereskullebade?»
«Forikkeåsnakkeomathunklatretopppådem,»nikket jeg.
«Oghunkunneholdepustensålengeundervannatjegvar livreddforathunhaddedruknet.»
«Akkurat,»sajegdystert–jeghusketgodthvordanhun haddeforsøktåovertalemegtilådeltaiekstremsportsammenmedhenne.Detvardetenepunktetderjeghaddesattned foten.PåreisenevåreiDetfjerneøstenbruktehunmyetidpå dykking,ogpååbestigedesvimlendehøyevulkantoppenei ThailandogVietnam.Menentenhunbefantsegunderover-
flatenpåvannetelleretstedhøytovermeg,holdtjegmegiro påstrandenmedengodbok.
«Oghunharalltidhatetåhaskopåseg…Jegmåttetvinge hennetilåtadempåsegdahunvarliten,»saMasmilende.
«Engangkastethundemutisjøen,»fortaltejegogpekte pådetroligevannet.«Jegmåtteovertalehennetilåhentedem oppigjen.»
«Hunharalltidfulgtsineegneveier,»sukketMa.«Også modig…Mensåendagdahunvaromtrentsyvår,trorjeg, hørtejegetskingrendeskrikfrarommetderes.Jegtrodde minstatnoenvariferdmedåtalivetavCeCe.Mennei–det varbareenrelativtlitenedderkoppsomsattoppeitaketover henne.Hvemvillevelhatrodddet?»Hunristetpåhodetved erindringen.
«Hunermørkreddogså.»
«Sierdudet?Detantejegikke.»ØynenetilMamørknet,og jegfølteatjegpåenellerannenmåtehaddekrenketmorsfølelsenhennes–dennekvinnensomvarblittansattavPaSaltfor åtasegavalledeadoptertebabyene,somvoksteoppogbletil ungekvinnerunderhennesvinger.Hunopptrådte inlocoparentis nårPavarpåutenlandsreise,ogselvomhunikkehadde noengenetisktilknytningtilnoenavoss,betyddehunsåmye forossallesammen.
«Hunerflauoverathunerplagetavfælemareritt,oghun klarerikkeåfortelledettilnoen.»
«Sådetvaraltsåderforduflyttetinnpårommethennes?» saMadahunplutseligforstosammenhengenetteralledisse årene.«Ogdetvarderforduspurteomdukunnefåennattlampelikeetterpå?»
«Ja.»
«Jegtroddedetvarfordinskyld,Star.Derkanmanse–vi trorvikjennerdepersoneneviharoppdratt,utoginn,men dertarvifeil.Nå,hvordanerlivetiLondon?»
«Jeglikerdet,menviharjoikkeværtdersålenge. Og…»Jegsukket,uteavstandtilåsetteordpåfortvilelsen min.
«Dusørger,»avsluttetMaformeg.«Ogkanskjeduføler
atdetegentligikkespillernoenrollehvordubefinnerdegfor øyeblikket.»
«Påenmåte,så.Menjegføltetrangtilåkommehit.»
«Og chérie, deterenfornøyelseåhadegher,ikkeminstnår jegfårhadegheltformegselv.Deterikkenoesomharskjedd såofte.»
«Nei.»
«Vildugjerneatdetskalskjeoftere,Star?»
«Jeg…ja.»
«Deterennaturligutvikling.HverkenduellerCeCeerbarn lenger.Detbetyrikkeatdereikkekanfortsetteåhaetnært forhold,mendeterviktigatdereharderesegetliv,beggeto. JegersikkerpåatCeCemåføledetpåsammemåte.»
«Nei,Ma,hungjørikkedet.Huntrengermeg.Jegkanikke drafrahenne,»dattdetplutseligutavmegidetfrustrasjonog fryktog… sinne rettetmotmegselvoghelesituasjonenbobletoppimeg.Ogselvomjegvanligvisvarflinktilåbeherske meg,klartejegikkeåholdetilbakeethøythulksomstegopp fradypetavsjelenmin.
«Så,så, chérie.»Mareistesegogsattesegpåhukforanmeg menshuntokhendenemine.«Deterikkenoeåskammeseg over.Detersuntåslippedetut.»
Ogdetgjordejeg.Jegkunneikkekalledetgråt,fordetminnetmyemeromuling.Alleordeneogfølelsenesomhadde værtinnestengtimegsålenge,komstrømmendeutienflom avtårer.
«Unnskyld,unnskyld…»mumletjegdaMatokenpakke papirlommetørklæroppavlommenogbegynteådemmeopp fordennetidevannsbølgenavtårer.«Bare…såleimegfor Pa…»
«Selvfølgeligerdudet,ogdeteringentingåbeomunnskyldningfor,»sahunmildtmensjegsattderogføltemegsom enbilderbensintankenplutselighargåtttom.«Jegharofte værtbekymretoveratduholdersåmyeskjultinneideg.Så derforerjeggladfordetteutbruddet,»smiltehun,«selvom du kanskjeikkeerdet.Ognåsynesjegduskalstikkeopppå rommetdittogstelledeglittførmiddag.»
Vigikkinnsammen.Husethaddeenheltspesiellluktsom
jegoftehaddeforsøktåanalyseremedtankepåågjenskape denimineegnemidlertidigehjem–etsnevavsitron,sedertre, nybaktekaker…menhelhetenvarselvfølgelignoelangtmer ennsummenavdeenkeltedelene,ogdenvarrettogslettunik forAtlantis.
«Vilduatjegskalblimeddegopp?»spurteMadajegbegyntepåtrappen.
«Neitakk,detgårbranå.»
«Visnakkermersenere, chérie,ogduvethvorjegerhvisdu trengermeg.»
Jegkomoppiøversteetasjeavhusetderallevijentene hadderommenevåre.Mahaddesinlilleleilighetlengerborte igangen,medsoverom,enlitenstueogetegetbad.Rommet jeghaddedeltmedCeCe,låmellomrommenetilAllyogTiggy. Jegåpnetdørenogmåttesmiledajegsåfargenpåtreavveggene.CeCehaddegjennomgåttengotiskperiodedahunvar femtenår,ogdavillehunmaledemsvarte.Jeghaddenektet ågåmedpådet,ogforesloistedetatvivalgtedyplillasom etkompromiss.CeCehaddeinsistertpåathunvillemaleden fjerdeveggen,dersengenhennessto,påegenhånd.
Hunlåsteseginnepårommetvårtenheldag,ogkomutlike førmiddag,glassaktigiblikket.
«Nåkanduse,»sahunogtrakkmegmedinn.
Jegsåstorøydpåveggenogbleslåttavintensitetenifargene–enstrålendemidnattsblåbakgrunniblandetflekkerav lyserehimmelblå,ogimidtenenfantastisk,skinnendeogglitrendeklyngeavgylnestjerner.Formenvarumiddelbartvelkjentformeg–CeCehaddemaltDesyvsøstreiPleiadene… oss.
Dajegsånærmerepåkunstverket,oppdagetjegathverenkeltstjernebestoavsmå,nøyaktigeprikker,somsmåatomer somgikksammenomåbringedetheletilliv.
Jegføltenærværethennessometkompaktpressbakmeg, denforventningsfullepustenhennesstreifetskulderenmin.
«CeCe,deterjofantastisk!Heltutrolig,faktisk.Hvordani allverdenkomdupådette?»
«Jeggjordeikkedet.Detbare…»Huntrakkpåskuldrene. «Jegbarevisstehvajegskullegjøre.»
Sidendengangenhaddejeghattrikeligtidtilåbetrakteveggenfrasengenmin,ogjegfantheletidennyedetaljersomjeg ikkehaddelagtmerketilfør.
MenselvombådesøstrenevåreogPaSalthaddegitthenne overstrømmendekomplimenterforarbeidet,haddehunaldri gjortnoelignendeigjen.
«Å,detvarbarenoesomkomtilmeg,»sahungjerne.«Jeg hargåttvideresidendengangen.»
Nårjegsåpådetnå,tolvårsenere,syntesjegfremdelesat detteveggmalerietvardetvakresteogmestfantasifullekunstverketCeCenoensinnehaddeprodusert.
Reiseveskenminvaralleredeblittpakketutformeg,og noenfåplagglåpentsammenbrettetpåstolen.Jegsattemeg påsengenogføltemegplutseligilletilmote.Detfantesnesten ingentingav«meg»isoverommetidetheletatt.Ogdeneneste somkunnebebreidesfordet,varmegselv.
Jeggikkborttilkommodenmin,åpnetnedersteskuffogtok fremdengamlekjeksboksensominneholdtalleminemestdyrebareminner.Såsattejegmegpåsengenigjen,plasserteboksenpåknærnemineogtokavlokket.Detførstejegtokfrem, varenkonvolutt.Denhaddeliggetiboksenisyttenår,ogden vartørr,menlikevelsmidigmellomfingrenemine.Jegtokut innholdetavdenogsåpådetkraftigevelinkortetsomfremdeleshaddeentørketblomstfestetpåseg.
Såklarteviåfådentilåvokselikevel,minkjæreStar. Pax
Fingreneminestrøkvarsomtoverdedelikateblomsterbladene–spindelvevtynne,menennåmedenfalmeterindringom denstrålendeklarefargensomhaddeprydetdenallerførste blomstringenavplantenvår,idenhagenjeghaddehjulpetPa medåanleggeiskoleferiene.
Dethaddebetyddatjegmåtteståtidligopp,lengeførCeCe våknet.Hunsovgjernetungt,spesielthvishunhaddehattmarerittomnatten–deplagethennegjernemellomtoogfire–så hunmerketaldriatjegforsvant.Paventetpåmegihagen.Han såutsomhanhaddeværtvåkenifleretimeralt,ogkanskje
haddehandetogså.Jegvarsøvnig,menoppspiltoveralthan vistemegoglærtemeg.
Avogtillådetbarenoenfåfrøihåndenhans,andregangervardetenlitenstiklinghanhaddetattmedseghjemfra sinsistereise.Visattpåbenkenirosehagenmeddetstore,eldgamle,botaniskeoppslagsverkethans,ogdesterke,brunehendenehansbladdesegfremtildetstedetdervikunneleseom opprinnelsentilskattenevåre.Nårvihaddelestomplantens naturligeomgivelserogfunnetuthvordandenmåttehadetfor åtrives,gikkvienrunderundtihagenogbleenigeomhvor detvilleværebeståsetteden.
Nårjegnåtenktetilbake,skjøntejegathanhaddeforeslåttogjeghaddesagtmegenig.Menjeghaddealdriopplevd detslik.Jeghaddeføltdetsomomminmeningogsåbetydde noe.
JegtenkteoftepådenlignelsenfraBibelensomhanhadde fortaltemegengangmensviarbeidet–atallelevendevesener måfåomhyggeligstellogpleieheltfralivetsbegynnelse.Og hvisdebarefikkdet,villedevoksesegsterkeogvareimange årfremover.
«Vimenneskererselvfølgeligakkuratsomfrø,»haddePa sagtmedetsmilmensjegbruktedenlillevannkannenmin,og hanbørstetdensøttduftendetorvenavhendenesine.«Med solenogregnet…ognokavkjærlighet…harvialtvitrenger.»
Oghagenvårblomstretvirkeligoverdådig,ogiløpetavde morgentimenejegarbeidetdersammenmedPa,lærtejegtålmodighetenskunst.Avogtil,nårjeggikktilbakeforåseomen stiklinghaddebegyntåvokse,ogoppdagetatdetikkehadde skjeddnoenforandring,elleratplantensåbrunogvissenut, spurtejegPahvorfordenikketrivdes.
«Star,»sahandaogtokansiktetmittmellomdeværbitte hendenesine,«altsomharenvarigverdi,trengertidforåbære frukt.Ognårdetførstskjer,vilduværegladforatduholdt ut.»
Imorgenviljegvåknetidligoggåutihagenvår, tenktejeg dajeglukketboksen.
DenkveldenspisteMaogjegsammenutepåterrassen,iskjæretfrastearinlys.Claudiahaddelagetenperfektlammekarré servertmednyegulrøtterogfriskbrokkolifrakjøkkenhagen. Jomerjegselvlærteommatlaging,destobedreforstojeghvor talentfullhunvar.
Davihaddeavsluttetmåltidet,spurteMa:«Hardubestemt degforhvorduvilslådegnedennå?»
«CeCeharkunststudienesineiLondon.»
«Jegvetdet,menjegspurteomdeg,Star.»
«Huneriferdmedåkjøpeenleilighetmedutsiktover Themsen.Viskalflytteinndernestemåned.»
«Javel.Likerduden?»
«Denersvært…stor.»
«Detvarikkedetjegspurteom.»
«Jegharikkenoeimotåboder,Ma.Detervirkeligenfantastiskleilighet,»tilføydejeg,skamfulloveratjegvarsåmotstrebende.
«OgduskaltamatlagingskursetdittmensCeCearbeider medkunstensin?»
«Ja.»
«Daduvaryngre,troddejegduvilleendesomforfatter,»sa hun.«Duhartrossaltstudertengelsklitteratur.»
«Jegersværtgladiålese,ja.»
«Duundervurdererdegselv,Star.Jegharikkeglemtdehistorienedupleideåskrivesombarn.Palestedemformegav ogtil.»
«Gjordehandet?»Tankenfyltemegmedstolthet.
«Ja.OgikkeglematdufikktilbudomenplassvedUniversitetetiCambridge–enplassduikketokimot.»
«Nei.»Jeghørteselvhvorkortsvaretmittlød.Detvarsmertefulltformegåtenkepådette,selvnå,niårsenere…
«Duharvelikkenoeimotatjegprøveråkommeinnved Cambridge,CeCe?»haddejegspurtsøsterenmin.«Lærerne minemeneratjegbørgjøredet.»
«Selvsagtikke,Sia.Duersåflink,jegersikkerpåatdu klarerdet.JegskalselittpåuniversiteteriEngland,jegogså, skjøntjegtvilerpåatjegfårnoetilbudfranoenavdem.Jeg erjoikkeakkuratnoeskolelys,somduvet.Hvisikkeblirjeg
baremeddegogtarmegenjobbienbarellernoesånt,»sa hunmedetskuldertrekk.«Deterdetsammeformeg.Detviktigsteeratviersammen,ikkesant?»
Dengangenhaddejegværtheltenigmedhenne.Både hjemmeogpåinternatskolen,derdeandrejentenefornemmet detnæreforholdetmellomossogstortsettlotossværeifred, varvialtforhverandre.Såvibleenigeomandreuniversitetermedfagområdervifantinteressantebeggeto,noesombetyddeatvikunnefortsetteåværesammen.Menjegsendteen søknadtilCambridge,ogtilminegenforbløffelsefikkjegtilbudomenplassvedSelwynCollege,forutsattatjegfikktilstrekkeliggodekarakterertilavgangseksamen.
JeghaddesittetinnepåPaskontorijuleferienogbetraktet hammenshanlestebrevet.Etterpåsåhanopppåmeg,ogjeg nøtstolthetenoggledeniblikkethans.Hanpektebortpådet lillefurutreetsomvarfulltavutsøkt,gammelpynt.Øversti treetlysteenskinnendeklarsølvstjerne.
«Derserdudegselv,»smiltehan.«Hardutenktåtaimot tilbudet?»
«Jeg…jegvetikke.JegfårsehvasomskjermedCeCe.»
«Detmåselvfølgeligværedinavgjørelse.Detenestejegkan si,eratførellerseneremådugjøredetsomerriktigfordeg selv,»tilføydehanstolt.
SenerefikkbådeCeCeogjegtotilbudomplasserveduniversitetervihaddesøktpåbeggeto,ogsåtokvieksamenog ventetspentpåresultatene.
TomånedersattCeCeogjegsammenmedallesøstrenevåre påmidtdekketpå Titanen,denfantastiskeyachtentilPa.Vi varutepådetårligesommertoktetvårt–detåretseiltevirundt kystenavFrankrike–ognåsåvinervøstnedpåkonvoluttenesominneholdteksamensresultatenevåre.Pahaddenettoppoverraktdemtilossfradenstorebunkenmedpostsom blelevertmedhurtigbåthverannendag,uansetthvorpåklodenvibefantoss.
«Jaha,jenter,»saPaogsmiltedahansåhvornervøsevivar.
«Harderetenktååpnedemherellerienerom?»
«Vikanlikegjernefådetoverstått,»sukketCeCe.«Du først,Star.Jegharsikkertstrøketuansett.»
IpåsynavPaogallesøstrenemineåpnetjegkonvolutten medskjelvendefingreogtokutarkenesomlåiden.
«Nå?»spurteMaiautålmodigdahunsyntesjegbruktefor langtidpååleseresultatene.
«Jegfikk5,4isnitt…og6iengelsk.»
Allejubletoggratulerte,ogjegfikkensolidklemavhverav søstrenemine.
«Nåerdetdintur,CeCe,»saElectra,denyngsteavsøstrene våre,medetglimtiøyet.AllevissteatCeCestrevdehardtpå skolenpågrunnavdysleksiensin,mensElectrakunnebestå enhvilkensomhelsteksamenmedglans,menvarforlattilå gjøredet.
«Deterdetsammeformeghvordandethargått,»saCeCe, forberedtpådetverste,ogjegbruktetegnspråktilåoppmuntrehennemed«lykketil»og«gladideg».Hunrevopp konvolutten,ogjegholdtpustenmenshunsjekketresultatene.
«Jeg…å,herregud!Jeg…»
Nåholdtvipustenallesammen.
«Jegsto!Jegsto,Star!DetbetyratjegkandratilSussexog studerekunsthistorie!»
«Mendeterjofantastisk!»svartejeg,forjegvisstehvor hardthunhaddearbeidet.MenjeghaddeogsåregistrertPas spørrendeuttrykkdahansåpåmeg.Forhanvisstehvilkenavgjørelsejegnåstooverfor.
«Gratulerer,skattenmin!»PasåsmilendepåCeCe.«Sussex erenvakkerdelavverden,ogselvfølgeligerdetderSevenSisters-klippeneer.»
SeneresammedagsattCeCeogjegpåøverstedekkognøten strålendesolnedgangoverMiddelhavet.
«Jegskjønnerdetgodthvisduforetrekkeråtadenplassen vedCambridge,Sia,istedetforåkommetilSussexogstudere dersammenmedmeg.Ogjegvilselvfølgeligikkeståiveienfor degellernoesånt.Men…»Underleppenhennesskalv.«Jeg vetikkehvajegskalgjøreutendeg.Gudenemåvitehvordan jegskalklareåskrivedeessayeneutendinhjelp.»
DennattenhørtejeghvordanCeCekastetsegfremogtilbakeisengenogstønnetlavt.Ogjegvissteatdetbetyddeat
etavdegrusommemarerittenehennesvarunderutvikling. Jeghaddeforlengstlærtmegågjenkjennetegnene,såjegsto oppavsengenminoggikkbortoglamegvedsidenavhenne mensjegsnakketberoligendetilhenne–menjegvissteatjeg ikkevilleklareåvekkehenne.Stønningenblehøyere,oghun begynteåmumleuforståeligordsomjegforlengsthaddegitt oppåprøveåtolke.
Hvordankanjegdrafrahenne?Huntrengermeg…ogjeg trengerhenne…
Ogjeggjordevirkeligdet,dengangen.
SåjegavslotilbudetfraCambridgeogbegyntepåUniversitetetiSussexsammenmedsøsterenmin.Oghalvveisgjennom tredjeterminavdentreårigeutdannelsenkunngjordeCeCeat hunhaddetenktådroppeut.
«Duforstårmeg,ikkesant,Sia?»sahun.«Jegkanmaleog tegne,menjegklarerikkeformittbarelivåsettesammen etessayomrenessansemalerneogheledenhåpløserekkenav malerieravMadonnadepresterte.Jegklarerdetikke.Jeger leifordet,menjegklarerdetikke.»
OgdermedflyttetCeCeogjegutavdetrommetvihadde deltveduniversitetet,ogleideennedslittleilighetsammen.Og mensjegfortsattestudienemine,tokhunbussentilBrighton foråarbeidesomservitør.
Iåretsomfulgte,varjegnærmestpåfortvilelsensrandved tankenpådendrømmenjeghaddegittavkallpå.