Tilgimeg
LoriNelsonSpielman Tilgimeg
Oversattav
KirstiVogt,MNO
LoriNelsonSpielman
Originalenstittel: SweetForgiveness OversattavKirstiVogt
Copyright©2015byLoriNelsonSpielman
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2016
ISBN978-82-02-50125-9 1.utgave,1.opplag2016
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:JohnerImages/GettyImages Sats:Type-itAS,Trondheim2016
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2016
Satti10/12pktSabonogtryktpå70gEnsoluxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
«Åtilgieråsetteenfangefriogoppdageatdetvardu somvarfangen.»
–LewisB.Smedes
Kapittel1
Detvarteietthundreogsekstitredager.Jegsjekketdagbokenminflereårsenereogtalte.Ognåharhunskrevetbok. Utrolig.Damaerenstigendestjerne.Ekspertpåtilgivelse –noesåironisk.Jeggranskerbildetavhenne.Hunerfortsattsøt,medkort,rufsetefrisyreogliten,søtnese.Mennå virkersmiletekte,blikketerikkelengerhånlig.Likefullt ersynetavhennenoktilåfåhjertettilårase. Jegslengeravisenframegpåstuebordetogsnapperden tilmegigjenmedengang.
AKSEPTERANSVARET
AvBrianMoss,TheTimes-Picayune
NEWORLEANS–Kanenunnskyldninglegegamlesår, ellerfinnesdettingsombørforbliusagt?
IfølgeFionaKnowles,en34årgammeladvokatfra RoyalOakiMichigan,erdetågjøreoppforgamlesynder etavgjørendestegpåveienmotindrefred.
«Detkrevermotåakseptereansvaret»,sierKnowles. «Deterfåsomlikeråvisesegsårbare.Istedetpresservi dendårligesamvittighetennedoghåperingennoengang fårsehvasomergjemtinneioss.Åslippeskyldfølelsenfri setterogsåossfri.»
OgMissKnowlesburdevitehvahunsnakkerom.Hun satteteoriensinpåprøvevåren2013,dahunskrev35brev derhunbaomunnskyldning.Sammenmedhvertavbrevenelahunenposemedtosteiner,somhunharkalttilgi-
velsessteiner.Hungamottagerentoenkleoppfordringer:å tilgi,ogåsøketilgivelse.
«Detgikkoppformegatfolkhaddeetdesperatønske ometpåskudd–enforpliktelse–tilågjøreopp»,sier Knowles.«Ogakkuratsomløvetannfnugg,bletilgivelsessteinenetattavvindenogspredd.»
EntendetskyldesvindenellerMissKnowles’kløktige brukavsosialemedier,erdettydeligattilgivelsessteinene hartruffetblink.Detanslåsatnærmere400000tilgivelsessteinernåeriomløp.
MissKnowleskommertilOctaviaBookstorsdag24. aprilforåsnakkeomsinnyebok,sompassendenokhar fåtttittelenTILGIVELSESSTEINENE.
Jegskvetterdamobilensummerogfortellermegatklokkenerkvartpåfem–påtideåkommesegpåjobb.Hendenedirrerdajegstapperavisennedivesken.Sågriperjeg nøkleneogtermokoppenoggårutdøren.
Tretimersenere,etteråhagjennomgåttforrigeukeselendigeseertallogblittbrifetidagensutroligfascinerende tema–slikskaldubrukeselvbruningskrem–sitterjegi mittkombinertekontoroggarderobe,medrullerihåret ogenplastkappeoverdagenskjole.Detteerdendelenav dagenjeglikerminst.Etteråhaståttforankameraitiår skullemantrojegvarvanttildet.Menåblisminketinnebæreråankommeusminket,noesomformegtilsvarerå prøvebadetøyunderlysstoffrørmedtilskuer.Førpleide jegåbeJadeomunnskyldningforathunmåttesejettegrytene,ogsåkaltporer,pånesenmin,ellerringeneunder øynenesomfårmegtilåseutsomomjegerklartilå spilleamerikanskfotball.Engangforsøktejegårivepudderkvastenutavklørnehennesihåpomåsparehennefor denskrekkeligeogumuligeoppgavendetvaråforsøkeå kamuflereenkvisepåstørrelsemedMaunaLoapåhaken
min.Somfarenminpleideåsi,hvisGudvilleatenkvinnesansiktskulleværebart,villehanikkehaskaptmaskara.
MensJadetryller,blarjeggjennomenbunkebrevog stivnerdajegfårøyepådet.Jegkjenneratdetsynker imagen.Detliggergjemtmidtibunken,medbaredet øverstehøyrehjørnetsynlig.Detpinermeg,dettestore, rundeChicago-poststempelet. Gideg,Jack,nåholderdet! Deteroveretårsidenhankontaktetmegsist.Hvormange gangerskaljegværenødttilåsiatdetergreit,hanertilgitt,jegerferdigmeddet?Jegslipperbunkennedpåbenkenforanmeg,leggerbreveneslikatpoststempeletikke lengerersynlig,ogåpnerlaptopen.
«KjæreHannah,»leserjeghøytfrae-postenogforsøker åskyvealletankerpåJackRousseautilside.«Jegogmannenminserprogrammetditthvermorgen.Hansynesdu erheltsuperogsierduerdennyeKatieCouric.»
«Passdeg,MissCouric,»kommandererJadeoglageren skyggeunderdenedreøyenvippeneminemedkajal.
«Jepp.JegerakkuratsomKatieCouric,minusmange millionerdollarognoenfantasillionerfans.»Ogennydeligdatterogenperfektnymann…
«Detkommer,»sierJademedsåmyeoverbevisningat jegnestentrorhenne.Hunerekstrasøtidag,harsatt dreadlockseneoppienvillogstrihestehalesomfremheverdemørkeøyneneogdenplettfriemørkehuden.Som vanligharhunpåsegtightsogsvartkittel,medlommene stappfulleavkosterogpensleriulikbreddeogsnitt.
Hunjevnerutkajalenmedenflatpensel,ogjegfortsetterålese.«JegformindelsynesKatieerovervurdert.Min favoritterHodaKotb.Dendamaermorsom.»
«Au!»sierJade.«Derfikkdudenitrynet.»
Jeglerogleservidere.«Mannenminsierduerskilt.Jeg sierdualdriharværtgift.Hvemavossharrett? »
Jegsetterfingrenepåtastaturet.
«KjæreMrs.Nixon,» sierjegmensjegtaster.«Tusen takkforatduserpå TheHannahFarrShow. Jeghåperdu
ogmannendinlikerdennyesesongen.(Ogjegerforrestenenigmeddeg…Hodaerhysteriskmorsom.)Altgodt, Hannah. »
«Hallo,dusvarteikkepåspørsmålet.»
JegserpåJadeispeilet.Hunristerpåhodetoggriper enøyenskyggepalett.«Selvfølgeliggjordeduikkedet.»
«Jegvarhyggelig.»
«Deterdualltid.Altforhyggelig,spørdumeg.»
«Ja,særlig.Somnårjegklagerpåhansnørrhovnekokkensomvarmediforrigeuke–MasonHva-han-nåheter–sombesvartehvertenestespørsmålmedettord? Kjempehyggelignårjegerheltbesattavseertallene?Og nå,åherregud,nåerdetClaudia.»Jegsnurmegogserpå Jade.«FortaltejegdegatStuartvurdererågjørehennetil medprogramleder?Jegerferdig!»
«Lukkøynene,»sierhunogleggerøyenskyggepåøyenlokkenemine.
«Damaharværtibyeniheleseksuker,oghuneralleredemerpopulærennmeg.»
«Ikkesnakkom,»sierJade.«Dennebyenharadoptert degogserpådegsomenavsineegne.Mendethindrer neppeClaudiaCampbelliågjøreetforsøkpååoverta. Jegmerkernoenganskekjipevibberder.»
«Detgjørikkejeg,»sierjeg.«Hunerambisiøs,forall del,menhunvirkerveldighyggelig.Denjegbekymrer megfor,erStuart.Detenestesomtellerforhamerseertall,ogidetsisteharminevært–.»
«Ræva.Jegvetdet.Mendekommertilåstigeigjen. Mendumåværevåken,deterbaredetjegsier.MissClaudiaervanttilåværenummerén.IkkesnakkomatenstigendestjernefraWNBCNewYorkkommertilåslåseg tilromedenpusleterollesommorgennyhetenesankerkvinne.»
DetfinnesenrangordeninnenforTV-journalistikk. Deflestestarterkarrierensomutegåendereporterefor nyhetssendingeneklokkenfemommorgenen,noesom innebæreråståoppklokkentreoghatoseere.Etterbare
nimånedermeddenbeinhardetimeplanenvarjegheldig noktilåbliforfremmettilhelgene,ogkorttidetterdettil nyheteneklokkentolv,enplassjeghaddegledenavåhai fireår.Åværenyhetsankerforkveldsnyheteneerselvfølgeligførstepremien,ogjegjobbettilfeldigvisforkanalen WNOpåakkuratriktigtidspunkt.RobertJacobsgikkav medpensjon,ellerble–ifølgeryktene–tvungettilågå avmedpensjon,ogPriscilletilbødmegjobben.Seertallenegikktilhimmels.Snartjobbetjegdagognatt,ledet innsamlingsarrangementeroverhelebyen,vartoastmasterforveldedighetsgallaerogMardiGras-festligheter.Til minoverraskelseblejeglokalkjendis,noejegfortsattikke heltgreieråbegripe.Ogminraskeveioppoverstoppet ikkedajegblenyhetsankerpåkveldstid.ForNewOrleans«forelsketsegiHannahFarr»,deteriallefalldetjeg harfåtthøre.Ogderforfikkjegfortoårsidentilbudom mittegetprogram–enmulighetdeflestejournalisterville dreptforåfå.
«Øh,beklageråmåttefortelledegdette,vennenmin. Men TheHannahFarrShow erikkeakkuratmesterligaen.»
Jadetrekkerpåskuldrene.«Detbestesomsendespå TViheleLouisiana,spørdumeg.Claudiaslikkersegom munnen,detgarantererjeg.Hvishunførstmåværeher, erdetbareénjobbhunkommertilåværefornøydmed, ogdeterdin.»TelefonentilJadekvitrer,oghunkikkerpå displayet.«Greitomjegtarden?»
«Kjørpå,»sierjegogergladforavbrytelsen.Jeghar ikkelysttilåsnakkeomClaudia,denflotteblondinen somienalderavtjuefireerheletiåryngreennmeg.Ti viktigeår.HvorformåforlovedenhennesboiNewOrleans,avallesteder?Utseende,talent,ungdom–ogforlovet itillegg!Hunharovertaketpåmegiabsoluttallekategorier,ogsåiprivatlivet.
StemmentilJadeblirhøyere.«Tullerdu?»sierhuntil densomringer.«PappaharenavtalepåWestJefferson Medical.Jegminnetdegpådetigår.»
Detvrengersegimagenmin.Deterhenneskommende eks,Marcus,farentilhennestolvårgamlesønn–eller KonstabelMøkkamann,somhunkallerhamnå.
Jeglukkerlaptopenoggriperbunkenmedbrevihåp omågiJadefølelsenavåhalittprivatliv,blargjennomdenogleteretterpoststempeletfraChicago.Jeg skalleseunnskyldningenfraJack,ogsåskaljegskriveet svarsomminnerhampåatjegerlykkelignåogathan måkommesegvidereilivet.Baretankengjørmegsliten.
Jegfinnerkonvoluttenogtrekkerdenut.Istedetfor adressentilJackRousseauiøverstevenstrehjørnestårdet WCHINews.
SådeterikkefraJack.Forenlettelse.
KjæreHannah
DetvarengledeåtreffedegiDallasforrigemåned. TalenduholdtpåNAB-konferansenvarbådefengslende oginspirerende.
Somjegnevnteda,skalWCHIlageetnyttmorgentalkshow, GoodMorning,Chicago.IlikhetmedThe HannahFarrShowvilGMCsprimæremålgruppevære kvinner.Itilleggtiletogannetmorsomtoglettsindig innslagkommerGMCtilådreiesegomviktigetemaer, herunderpolitikk,litteraturogkunst,samtinternasjonalenyheter.
Vileternåetterprogramlederogvilsværtgjerne snakkemeddegomstillingen.Kunneduværeinteressert?Itilleggtilintervjuprosessenogendemotape,ber viomatdusetteroppetforslagtiletnyskapendeprogram.
Medvennlighilsen JamesPeters, Visepresident, WCHIChicago
Wow.Såhanmentefaktiskalvordahantrakkmegtilside påkonferansentilNationalAssociationofBroadcasters. Hanhaddesettprogrammetmitt.Hanvissteatseertallene haddesunket,mensaatjeghaddemassevisavpotensial hvisjegfikkdenrettemuligheten.Kanskjedetvardenne mulighetenhanmente.Itilleggerdetoppmuntrendeat WCHIvilhørehvajegsynesetprogrambørinneholde. Stuarthørersjeldenpåmineinnspill.«Deterfiretemaer folkvilhapåfrokost-TV,»påstårhan.«Kjendiser,sex, slankingogskjønnhet.»Jegkunnegittganskemyeforå ledeetprogramsomvarlittkontroversielt.
Jegerhøypåpæraiheletosekunder.Såvenderjegtilbaketilvirkeligheten.JegvilikkehanoenjobbiChicago, enbysomliggerhundreogfemtimilherfra.Jegeraltfor gladiNewOrleans.Jegelskerdennedikotomiskebyen, dergodemanerererblandetmedtæl,medjazzogsandwichspesialiteten po’boy ogkrepsegumbo.Ogdeternoe somerendaviktigere–jegerforelsketibyensordfører. Såuansettomjeghaddehattlysttilåsøke,noejegikke har,villedetværeutelukketforMichael.Hanertredje generasjonsNewOrleans-innbyggerogiferdmedåoppdrafjerdegenerasjon–sindatterAbby.Menuansetterdet hyggeligåfølesegettertraktet.
Jadeleggerpå,ogårenipannenbuler.«Dendrittsekken!Pappaernødttilåmøtetildennelegetimen.Marcus insistertepååkjøreham–hanhardrevetogsmisketmed megigjen.’Nullproblem,’sahanforrigeuke.’Jegsvingerinnompåveitilstasjonen.’Jegburdehavisstdet.»De mørkeøyneneerblankeispeilet.Hunsnursegvekkog tasterinnetnummerpåtelefonen.«KanskjeNataliekan kommesegunnaenstund.»
SøsterentilJadeerrektorpåenvideregåendeskole.Ikke snakkomathunkankommesegunnaenstund.«Nårhar hantime?»
«Nipresis.Marcuspåstårathanerbundetpåhenderog føtter.Ogdeterhanvelogså.Isengatildenhorahaner sammenmed,traveltopptattmedmorgengymnastikken.»
Jegserpåklokken.Tipåhalvni.«Stikk,»sierjeg. «Legereralltidforsinket.Hvisduskynderdeg,kandere rekkedet.»
Hunrynkerpannenogserpåmeg.«Jegkanikkedra. Jegerikkeferdigmedåsminkedeg.»
Jegspretteroppavstolen.«Hæ?Trorduatjegharglemt hvordanmansminkerseg?»Jegvifterhennevekk.«Stikk. Nå.»
«MenStuart.Hvishanoppdager…»
«Slappav.Detfikserjeg.Baresørgforatduertilbakei tidetilågjøreSheriklartilkveldsnyhetene,ellersblirdet ethelveteforbådedegogmeg.»Jegsnurdennettekroppenhennesmotgangen.«Komdegavgårde.»
Blikkethennessprettermotklokkenoverdøren.Hun stårtausogbitersegileppen.Plutseligskjønnerjegdet: Jadetoktrikkentiljobb.Jegtarveskenutavskapetogfiskerfremnøklene.«Tabilenmin,»sierjegogrekkerhenne dem.
«Hva?Nei.Detkanjegikke!Hvaomjeg–.»
«Deterenbil,Jade.Denkanerstattes.» Imotsetningtil farendin,mendetsierjegikke.Jegstikkernøkleneihåndenhennes.«Komdegavgårdenå,førStuartdukkeropp ogoppdageratduharforlattmeg.»
Ansiktethenneslyseravlettelse,oghungirmegenklem. «Å,tusentakk.Tadetmedro,jegskalpassegodtpågliset ditt.»Hunsnursegmotdøren.«Ikkeoppførdegpent,» sierhun–hennesfasteavskjedsreplikk.Hunerhalvveistil heisendajeghørerhennerope:«Skylderdegentjeneste, Hannabelle.»
«Detharjegingenplaneromåglemme.Gifatter’nen klemframeg.»
Jeglukkerdørenogeraleneigarderobenmedenhalv timeigjenførpromoinnslaget.Såtarjegoppsolpudderet ogstrykerdetoverpannenogneseryggen.
Jegløsnerhektenepåplastkappenogtarbrevetigjen, leserordenefraJamesPeterspånyttmensjegruslerforbi sofaenogborttilskrivebordet.Deteringentvilomat
dennejobbenerenfantastiskmulighet,spesieltmedtanke påatjegforøyeblikketerienbølgedalher.Jegvillegåfra detfemtitredjetildettredjestørsteTV-markedetilandet. Iløpetavnoenårvillejegværeaktuellforprogrammer somsendesoverhelelandet,som GoodMorningAmerica eller Today.Oglønnenvilleutentvilblifiregangerså høy.
Jegsettermegvedskrivebordet.JamesPetersseråpenbartdensammeHannahFarrsomalleandreser:enlykkeligsingelkarrierekvinneutenrøtter,enopportunistsom gjernepakkersakenesineogflyttertversoverhelelandet hvishunfårbedrelønnogstørreoppgaver.
Blikketmittlanderpåetbildeavpappaogmeg,tatt påCritics’ChoiceAwardsi2012.Jegbitermegikinnet ogtenkerpådenelegantetilstelningen.Pappasglassaktige blikkogrødenesefortellermegathanalleredehardrukketformye.Jegharpåmegballkjoleisølvstoffogsmilerbredt.Menblikketmittertomtoghult,akkuratsom jegføltemegdenkveldenjegsattderalenesammenmed farenmin.Detvarikkefordijegikkefikkprisen.Detvar fordijegføltemegheltfortapt.Deandreprismottagerne varomgittavektefellerogbarnogforeldresomikkevar fulle.Deloogjublet,ogseneredansetdeiringmedalle sine.Jegønsketmegdetdehadde.
Jegløfteretannetbilde,avMichaelogmegpåseilturpå LakePontchartrainifjorsommer.Etglimtavdetlysehåret tilAbbyersynligikantenavbildet.Hunsittertilhøyrefor megibaugen,medryggentilmeg.
Jegsetterbildetnedpåskrivebordetigjen.Omnoenår håperjegåhaetannetbildepåskrivebordet–avMichael ogmegforanetvakkerthjem,sammenmedensmilende Abby,ogkanskjeetfellesbarnogså.
JegleggerbrevetfraJamesPetersnedienprivatmappe merketINTERESSANT,derjegharlagretettitalltilsvarendebrevjegharmottattiårenesløp.Ikveldskaljeg sendedetvanlige«takk,menneitakk»-svaret.Michael trengerikkeåfåviteomdette.Forendasåklisjéfyltog
grusomtgammeldagsdetlyder,erenettertraktetjobbi Chicagoingentingsammenlignetmedåværedelaven familie.
Mennårskaljegfådenfamilien?Istartenvirketdet somomMichaelogjegvarheltsamstemte.Dettokbare noenukerførvisnakketomfremtiden.Visattitimevisog deltedrømmenevåremedhverandre.Vikastetutmulige navnpåbarnavåre–ZacharyellerEmmaellerLiam–og spekulertepåhvordandekomtilåseutogomAbbyville foretrekkeenbrorellerensøster.Viletteetterhuspånettet,sendtelenkerfremogtilbakemedkommentarersom Koselig,menZacharytrengerstørrehage og Tenkdeghva vikunnegjøreidetdigresoverommet.Detfølessomen evighetsiden.NåhandlerdrømmenetilMichaelompolitikerkarrieren,ogaltsomhandleromvårfremtiderutsatt til«nårAbbyerferdigpåhighschool».
Entankeslårmeg.Kanutsiktenetilåmistemegblidet somfårMichaeltilågjøreforholdetvårtlikeforpliktende somjeggjernevil?
Jegtarbrevetutavmappen,ogtankenfårfartpåseg. Detteermerennetmuligjobbtilbud.Deterenmulighettil åsettefartpåting.Abbyerferdigpåskolenometår.Det erpåtideatvibegynneråleggeenplan.Jegstrekkermeg ettermobilenogfølermeglettereennjeghargjortpåflere uker.
Jegslårnummerethansogerspentpåomjegerheldignoktilåtreffehamietavdesjeldneøyeblikkenehan eralene.Hankommertilåbliimponertoveratnoenforsøkeråfåmeginteressertienjobb–spesieltietviktig arbeidsmarkedsomChicago.Hankommertilåsihvor stolthaner,ogsåkommerhantilåminnemegpåallede fantastiskegrunnenetilatjegikkekanflytte,ogpåathan erdenviktigsteavdissegrunnene.Ogsenere,nårhanhar hatttidtilåtenkepådet,kommerhantilåskjønneat deterbesthantarenavgjørelse,førnoensnappermegut avklørnepåham.Jegsmiler,heltøravtankenpååvære ettertraktetsåvelprofesjoneltsompersonlig.
«BorgermesterPayne.»Stemmenertungallerede,og dagenhanserbaresåvidtigang.
«Godonsdag,»sierjegoghåperpåminnelsenomatdet erkjærestekveldidagkanskjevilfåhamibedrehumør. IdesemberbegynteAbbyåsittebarnevakthveronsdag, slikatMichaelfikkfrifraforeldreplikteneogvifikken fasthverdagskveldvikunneværesammen.
«Hei,snuppa.»Hansukker.«Forenvanvittigdag.Det erlokalmiljømøtepåWarrenEastonHigh.Idédugnadom forebyggingavvoldshendelserpåskolene.Jegerpåveidit nå.Jeghåperjegertilbaketilmarkeringenklokkentolv. Dukommer,ikkesant?»
HansnakkeromIntotheLight-markeringen,somskal skapeoppmerksomhetrundtseksueltmisbrukavbarn.Jeg leneralbuenepåskrivebordet.«JegsatilMarisaatjegikke kommerdennegangen.Tolvblirfortidlig.Jegharsådårligsamvittighet.»
«Ikkehadet.Dustilleroppimassevis.Jegkanbarevære derenlitenstundselvogså.Jegharmøterheleettermiddagenforådiskuterefattigdomsveksten.Devarertillangtut imiddagstiden,viljegtro.Erdetgreitfordegomvidropperdennekvelden?»
Hanskaljobbemedfattigdom?Detkanjegikkekrangle på,selvomdeteronsdag.Hvisjeghåperåbliborgermesterenskone,erdetbestjeglærerågodtaathanerioffentlighetenstjeneste.Detertrossaltnoeavdetjegelskerved ham.«Nei.Detgårbra.Menduhøresheltutslittut.Prøv åfådeglittsøvninatt.»
«Detskaljeg.»Hansenkerstemmen.«Menjegville foretrekkenoeannetennsøvn.»
Jegsmilerogserformegatjegliggeriarmenetil Michael.«Jegogså.»
BurdejegfortelleombrevetfraJamesPeters?Hanhar nokåtenkepåutenatjegføyerenoverhengendefaretil listen.
«Vifårleggepå,»sierhan.«Medmindredetvarnoe spesieltduville.»
Ja,harjeglysttilåsi, deternoejegvil.Jegvilviteatdu kommertilåsavnemegikveld,atjegerviktig.Jegvilføle megsikkerpåatvierpåveimotenfellesfremtid,atduvil giftedegmedmeg.Jegtrekkerpustendyptinn.
«Jegvillebaregidegenoppdatering.Noeneruteetter kjærestendin.»Jegsierdetietlett,syngendetonefall.«Jeg fikketkjærlighetsbrevipostenidag.»
«Hvemkonkurrererjegmed?»spørhan.«Jegdreper ham,detloverjeg.»
JeglerogfortellerombrevetfraJamesPetersogden muligejobben,oghåperatjegrøperakkuratpassemye begeistringtilatMichaelhørerenlitenadvarendebjelle.
«Deterikkeetdirektejobbtilbud,mendethøresutsom deerinteressertimeg.Devilhaetforslagtiletnyskapende program.Ganskestilig,ikkesant?»
«Veldigstilig.Gratulerer,superstjerne.Nokenpåminnelseomatdueraltforbraformeg.»
Hjertetmittdanserlitt.«Takk.Detføltesbra.»Jegpresserøyneneigjenograservidereførjegmistermotet.«Programmetskalhapremieretilhøsten.Demåjobberaskt.»
«Deterbareseksmånedertil.Dubørsetteigang.Har duavtaltintervjuennå?»
Ogjegmisterpusten.Jegleggerenhåndmotstrupenog tvingermegtilåpuste.TakkoglovforatMichaelikkekan semeg.
«Jeg…nei,jeg–jegharikkesvartennå.»
«Hvisdetpasser,kanAbbyogjegblimeddeg.Tadet somenminiferie.JegharikkeværtiChicagopåårevis.»
Sinoe!Fortellhamatduerskuffet,atduhaddehåpet hanskulletrygledegomåbli.Herregud,minnhampåat eksforlovedendinboriChicago!
«Såduvilleikkehattnoeimotatjegflyttet?»
«Vel,jegvilleikkelikedet.Avstandsforholderethelvete.Menvikunnefådettilåfungere,trorduikkedet?»
«Klart,»sierjeg.Menjegtenkerpåhvortravleviernå –selvomvierisammeby,virkerdetsomviikkegreierå fåtidtilåværealenesammen.
«Hørher,»sierhan.«Jegmåløpe.Jegringerdegsenere. Oggratulerer,snuppa.Jegerstoltavdeg.»
Jegleggerpåogsynkersammenistolen.Michaelsynes ikkedetgjørnoeatjegflytter.Jegerenidiot.Hantenker ikkepåekteskaplenger.Ognåharjegikkenoevalg,takketværeham.JegernødttilåsendeJamesPetersCV-en minogetoppleggforetprogram.Ellerskommerdettilå virkesomomjegharforsøktåmanipulereMichael,noe jegvelstrengttattgjorde.
BlikketlanderpåTimes-Picayunederdenstikkeropp avveskenmin.Jegtardenoppogskulerpåoverskriften.
AKSEPTERANSVARET.Ja,særlig.Sendentilgivelsesstein,såbliralttilgitt.Duleverienfantasiverden,Fiona Knowles.
Jegmasserermegipannen.Jegkansaboteredettejobbtilbudet,skriveetelendigforslagogsitilMichaelatjeg ikkebleinnkalttilintervju.Nei.Jegeraltforstolttildet. HvisMichaelviljegskaljaktepådenjobben,skaljeg gjøredet,forpokker!Ogikkebarejaktepåden,jegskal fåtilbudomden.Jegskalflytteherfraogstartepånytt. Programmetskalblivanvittigpopulært,ogjegskalbli ChicagosnesteOprahWinfrey!Jegskaltreffeennymann, ensomelskerbarnogvilhaetseriøstforhold.Hvasynes duomdet,MichaelPayne?
Menførstmåjegskrivedetforslaget.
Jeggårfremogtilbakeirommet,forsøkeråfinneenidé tiletfantastisktema,noesomertankevekkendeognyttog kommeriretttid.Noesomkanskaffemegjobbenoggjøre inntrykkpåMichael…ogkanskjetilogmedfåhamtilå ombestemmeseg.
Blikketlanderpåavisenigjen.Denrynkedepannen myknersakte.Ja.Detkanfunke.Mengreierjegdet?
JegtaravisenogriverartikkelenomFionaforsiktigut. Sågårjegborttilskrivebordsskuffenogpusterdyptinn.
Hvaihelveteerdetjegdrivermed? JegstirrerpådenlukkedeskuffensomomdenerPandoraseske.Tilsluttrøsker jegdenopp.
JegrotermellompennerogbinderserogPost-it-lapper tiljegserdet.Detliggerheltinnerstiskuffen,derjeg gjemtedetfortoårsiden.
EtbrevmedenunnskyldningfraFionaKnowles.Ogen fløyelsposemedtotilgivelsessteiner.
Kapittel2
Jegtrekkerisnorenepåposen.Tosmå,runde,heltvanlige steinerfallerutihåndflaten.Jeglarfingerenglioverdem. Deneneergråmedsvarteårer,denandregulhvit.Jegkjennernoeknitreinnenforfløyelsstoffetogtrekkerutenlapp somerbrettetlikettrekkspill,somenspådomienlykkekake.
Denenesteinensymbolisererraserietsvekt. Denandresymbolisererskammensvekt. Beggekanløftesvekk,hvisduvelgeråkvittedegmed byrdenedeinnebærer.
Venterhunfortsattpåsteinenframeg?Harhunfåtttilbakedetrettifireandrehunsendte?Dendårligesamvittighetenkvelermeg.
Jegbretterutdetkremfargedebrevpapiretogleserbrevetpånytt.
KjæreHannah
MittnavnerFionaKnowles.Jeghåperinderligduikke anerhvemjeger.Hvisduhuskermeg,erdetfordijeghar etterlattetarrhosdeg.
Duogjeggikkpåungdomsskolensammen,påBloomfieldHillsAcademy.Duvarnypåskolen,ogjeggjorde degtilminskyteskive.Ikkebareplagetjegdeg,menjeg vendtedeandrejentenemotdegitillegg.Ogengangfikk
jegdegnestenutvist.JegsatilMrs.Maplesatjeghadde settdegtafasitentilhistorieprøvenfrapultenhennes,når detfaktiskvarjegsomhaddetattden.
Åsiatjegskammermegerheltutilstrekkeligforå fortellehvordårligsamvittighetjeghar.Somvoksenhar jegforsøktåfinnerasjonelleforklaringerpåatjegvarså grusomsombarn–sjalusistårøverstpålisten,usikkerheternummerto.Mensannheteneratjegvarenmobber.Jegkanikkeunnskyldedet.Jegervirkeligfryktelig leifordet.
Jegersågladforåseatduharhattsåstorsuksess,og atduhardittegettalkshowiNewOrleans.Kanskjedu forlengstharglemtBloomfieldHillsAcademyoghvor fæljegvar.Mendetjeggjorde,plagermeghverdag.
Jegeradvokatpådagtidogdikterpåkveldstid.Innimellomerjegtilogmedsåheldigatjegfårnoepåtrykk. Jegerikkegift,ogjegharikkebarn.Avogtiltenkerjeg atensomheterminbotsøvelse.
Jegberomatdusenderdenenesteinentilbaketil meg,hvisognårdugodtarunnskyldningenmin,ogslik løftervekkbådevektenavdittraseriogvektenavmin skam.Værsåsnillågidenandresteinenogennysteintil noenduharsåret,sammenmedenoppriktigunnskyldning.Nårdufårdensteinentilbake,slikjeghåperatjeg fårmintilbake,hardufullførttilgivelsenssirkel.Kast steinendinutieninnsjøellerenbekk,gravdennedi hagenellerleggdeniblomsterbedet–hvasomhelst,så lengedetsymbolisereratduendeligerbefriddforskammen.
Medvennlighilsen FionaKnowles
Jegleggerbrevetframeg.Selvnå,toåretteratdetdukketoppipostkassen,pusterjegikortestøt.Detdenjenta gjorde,førtetilsåmyeskade.PågrunnavFionaKnowles gikkfamilienminioppløsning.Hvisdetikkehaddevært
forFiona,kandethendeforeldreneminealdrihaddeblitt skilt.
Jegmasserertinningene.Jegmåtenkepraktisk,ikkela følelsenestyremeg.FionaKnowleserdenallesnakkerom fortiden,ogjegerenavdemhunopprinneligskrevtil. Foretinnslagsomliggerher,rettforanmeg.Akkuratden typenidésomvillegjøreinntrykkpåJamesPetersogde andrehosWCHI.JegkanforeslååhaFionamediprogrammet,ogsåkanvifortellevårfelleshistorieomdårlig samvittighetogskamogtilgivelse.
Detenesteproblemeteratjegikkehartilgitthenne.Og jeghaddeikketenktågjøredet.Jegbitermegileppen.Må jeggjøredetnå?Ellererdetmuligatjegkanbrukelisther? WCHIbertrossaltbareomideen.Programmetviljoaldri blitattopp.Mennei,deterbestjegergrundig,forsikkerhetsskyld.
Jegtaretbrevarkfraskrivebordet,ogsåhørerjegatdet bankerpådøren.
«Timinuttertilsending,»sierStuart. «Kommerstraks.»
Jeggriperlykkefyllepennen,engavefraMichaelda programmetmittfikkannenplassiLouisianaBroadcast Awards,ogskriversvaretraskt.
KjæreFiona
Vedlagtfinnerdusteinendin,somsymbolpåatdinskam erløftetvekkogmittraserierborte.
Hilsen HannahFarr
Jada,deterhalvhjertet.Menmergreierjegikke.Jegleggerbrevetogenavsteineneienkonvoluttogforseglerden. Jegskalputtedenipostkassenpåveihjem.Nåkanjeghelt ærligsiatjegharsendtsteinentilbake.