Forsøkpååværelykkelig
Forsøkpååværelykkelig
OversattavAstridNordang
LorenzoMarone
Originalenstittel: Latentazionediesserefelici OversattavAstridNordang
Copyright©LorenzoMarone,2015
Published&TranslatedbyarrangementwithMeucciAgency–Milan
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2016
ISBN978-82-02-51140-1
1.utgave,1.opplag2016
Sats:Type-itAS,Trondheim2016
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2016
Satti10/14,4pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Tilalleskjøresjeler somelskerutenåelskehverandre
Enpresisering
Sønnenminerhomoseksuell.
Hanvetdet.Jegvetdet.Ogennåharhanikketilståttdet formeg.Ikkenoegaltidet,determangesomventertilforeldrenehargåttigravenførdegårhenogleverutsinegen seksualitet.Mendeterikkesånndetfungerermedmeg,jeg harnemligtenktåhengeistroppenengodstundtil,iti år,minst.HvisDanteønskeråfrigjøreseg,måhanbaregi blankeiundertegnede.Jegharnemligikketenktådøfor hansseksuellepreferanser.
CesareAnnunziata
Tikkingenfravekkerklokkaerdenenestelydensomholder megmedselskap.Pådennetidensoverdefleste.Detsies atdeførstemorgentimeneerdebesteforsøvnen,fordaer hjernenienREM-fase,idrømmemodus,pustenbliruregelmessigogøynenebevegersegrasktfradenenesidentil denandre.Altannetennenunderholdendeseanse,omtrent somåståansikttilansiktmedendjevelbesatt.
Jegdrømmeraldri.Jegharihvertfallingenspesielleminneromdet.Muligdeterfordijegsoverliteogvåknertidlig. Ellerfordijegdrikkerformye.Ellerfordijegergammel,og gamlemenneskergårtrøttavdrømmer.Hjernenharhattet heltlivpååutarbeidedeunderligstefantasier,daerdetvel ikkesårartomdenmedårenemisterpiffen.Denkreative årennårethøydepunktiallesliv,såbærerdetpåettidspunktugjendriveligutfor,ognårduervedveisende,klarerduikkeengangåsefordegensexscene.Somunger detderimotderdetbegynner,medåfantasereomdemest fantastiskeelskovsnettermedenlettkleddtv-vertinne,med kollegaenibankenellermedlærerinnenfordensaksskyld, somselvfølgelig,ikkespørhvorfor,lengteretteråkasteseg iarmenepåenjyplingsomknaptharfåttskjeggvekstog haransiktetfulltavkviser.Deterklartatmansomliten harensterktrangtilåutforskeverden,menspørdumeger
detmasturberingeniungdomstidensomioverveiendegrad formerkreativiteten.
Jegvarveldigkreativ.
Jegbeslutteråslåoppøynene.Underdissebetingelsene erdetuansettikkesnakkomåfåsove.Isengenforetar hjernenhallusinerendereiser.Foreksempelkommerjegtil åtenkepåhusettilbesteforeldrenemine.Fremdeleskanjeg sedetformeg,besøkedet,gåfradetenerommettildet andreogkjenneluktenesomsiverutfrakjøkkenet,jegkan høreknirkingenivindusskoddeneinneispisestuaogsmåfuglenesomkvitrerpåbalkongen.Detersærliginnredningenjegdvelerved,jegkanhuskehverminstelilledetalj,så nærsomnipsen.Lukkerjegøynenehardtnok,greierjegtil ogmedåsemegselvibestemorsspeilogsemegselvsom barn.Joda,jegvetatjegnettoppsajegikkedrømmerlenger,mendareferertejegtilsøvnen.Ivåkentilstanderjeg derimotfremdelesistandtilåuttrykkedetjegønsker.
Etteråhatattentittpåvekkerklokkalarjeguanstendighetenutspillesegunderlakenene.Jegtroddeklokkavar fem,ogsåerdenikkemerennkvartoverfireommorgenen.Utenforerdetmørkt,enbilalarmidetfjerneulermed jevnemellomrom,denfuktigeluftenviskerutallekonturer, ogutekatteneharkroetsegsammenunderbilene.
Kvartaletsover,ogjegliggerheroggrubler.
Jegsnurmegoverpådenandresidenogtvingermegtilå slåoppblikketnokengang.Sannheteneratjegikkelenger klareråliggestilleisengenimerennetminuttomgangen, oggirutløpfordagensoppsparteenergi,ikkeulikthavet omsommeren,sometteråhatattoppisegvarmeniløpet avdagen,girdentilbaketilnatten.Bestemorsaatkroppenharbehovforåliggestille,ogsåomdenikkevilviteav
hvile,atorganismenetterenstundvilforståatdetikkeer annetågjøreennåroened.Mentildetkrevesselvdisiplin ogtålmodighet,ogjegharforlengstgåtttomforbegge.
Jegtarmegselviåstirrepåenbokpånattbordetved sidenavmeg.Jegharofteliggetogstudertomslagettilden boken,mennåleggerjegmerketildetaljerjegikkeharsett før.Detvirkerførstlittoverraskende,såforstårjeghvorfor:
Fordijeggreieråleseheltnære.Ingeniminalder,ingeni heleverden,greierdet.Iløpetavdetsisteårhundretharteknologientattgigantstegframover,menlangsynthethører fremdelestilvitenskapensuutgrunneligegåter.Nårjegtar hendenetilansiktet,innserjegmedettårsakentildenne mirakuløseskarpsyntheten:Jeghartattpåmegbrillene,en gestsomnåerrentinstinktiv,noejeggjørutenåreflektere overdet.
Deterpåtideåståopp.Jeggårinnpåbadet.Jegburde ikkefortelledet,mennåerjeggammel,ogdagjørjegsom detpassermeg.Altså,jegurinerersittende,somenkvinne. Ikkefordibeinaikkelengerholdermegoppe,menfordijeg medminhydrantvillehasøltoverhelemattenforandoen også.Deterikkenoeågjøremed,etteratenvissalderhar inntruffet,begynnerenkeltetingålevesittegetliv.Ogsom meg(somtilfelletnokermedalleeldre)girdekattenidem somprøveråforklaredemnoeomlivet,oggjørsomdeselv vil.
Densomklageroveralderdommen,erdement.Ellerkanskjejeghellerskullesagtblind.Ensomikkeserlengerenn tilsinegennesetipp.Fordetfinnesjobareettalternativ,og detvirkerikkespesieltforlokkende,spørdumeg.Baredet atjegharkommetsålangtsomjegeridag,eretskjebnens lune.Detmestinteressanteveddetersomsagtatdukan
tillatedegågjøresomdetpasserdeg.Forossgamleeralt lov,selvengamlingsomstjelerisupermarkedet,blirsettpå medoverbærenhetogmedlidenhet.Erdetderimotenguttungesomstjeler,blirhansomregelkalten«pøbel».
Medandreord,nårduerkommetoppienvissalder, åpnerdetsegenhittilutilgjengeligverden,duhørerhjemme påetmagiskstedbefolketavsnille,hensynsfulleogpåliteligemennesker.Likefullterrespektdetmestdyrebaredu erobrerialderdommen.Moralskintegritet,solidaritet,kulturogtalenteringentingiforholdtilinnskrumpethud, flekkerihodebunnenogskjelvendehender.Jegeridagi enhverhenseendeenrespektertmann,ogdetskalmansanneligikkekimseav.Respekteretvåpensomgirenmulighetentilåoppnådetmangeikkeerforuntåoppleve,nemlig åfågjøreakkuratsomdetpasseren.
MittnavnCesareAnnunziata,jegersyttisjuårgammel, ogisyttitoåroghundreogellevedagerharjegkastetlivet mittidass.Såinnsåjegattidenvarinnetilåbrukenoenav deerfaringenejeghargjortmegpåslagmarkentilvirkelig åfånoeutavdettelivet.
Bareéntingskilleross
Idagmorgesringtedatterenmin,Sveva,denførstefødte.
«Paps?»
«Hei.»
«Kanjegfåbedegomentjeneste…»
Jeghaddeikketrengtåsvare.Vigjørosserfaringer fornettoppåunngåågjøredesamme,idiotisketingene omigjenherilivet.Jegharimidlertidikkelærtdetdugg avfortiden,ogfortsetterdermedufortrødentåhandlepå instinkt.
«KunneduhenteFedericopåskolenidag?Jegharen høringogsluttersent.»
«KanikkeDiegotadet?»
«Nei,haneropptatt.»
«Jegforstår…»
«Duvetatjegaldrivillehaspurtdeghvisjeghaddehatt etvalg.»
Jegharoppdrattbarnaminegodt,såjegkanikkeklage. Jegerikkeenbestefarsompleieråhentebarnebarna. Baresynetavdestakkarsgamlingenesomstanseroppmed bilenesineutenforskolen,girmegforeksempelgåsehud. Joda,jegvetatmangjørmernytteforsegderennhvis manliggerogråtnerbortpåsofaen,menjegkanikkenoe fordet,formegeren«hederligbestefar»somenfilmrull,
entelefonkiosk,ensjetongellerenvideokassett,engjenstandfrafortidensomikkelengerharnoenordentligfunksjon.
«Ogetterdet,hvorskaljegbringeham?»
«Hjemtildeg,ellerderekankommetilkontoret.Ja,gjør det,tahammedhit,erdusnill.»
Derforbefinnerjegmegnåutenforskolen,hvorjegstår ogventerpåbarnebarnetmitt.Jegbretteroppfrakkekragenogstikkerhendeneilomma.Jegerlitttidligute,det erenavdetingenejegharlærtmedalderen.Hvordanjeg skalplanleggedagene.Gudeneskalviteatjegikkeharmye åplanlegge,mendefåtingenesomer,foretrekkerjegåha ordenpå.
Svevasoppringningforpurretplanenemine.Jegskulle egentlighaværtenturhosfrisøren,ettersomjegharen amorøsavtalemedRossanaikveld.Hunerenprostituert. Jaså,såjegoppsøkerhorene?Vel,jegharfremdelesmine behovåtilfredsstille,ogjegharingenvedminsidesomjeg skyldernoenforklaring.Dessutenoverdriverjeg,fordeter joikkesånnatjegoppsøkerhorer,omikkeannetfordidet villeværtentemmeligkomplisertaffæreformegåskulle kommemegutditmedbussen;førerkortetmitthargåttut pådato,ogjegharikkefornyetdet.Rossanaerentilårskommenvenninne,jegmøttehenneforikkesålengesiden, dahundrorundtogsattesprøyterifolk.Slikhaddedet segathunendagbefantsegiminstue.Tidlighvermorgen bankethunpådøren,stakkhullpåskinkamiogdrosinvei utenåsietord.Endagbajeghennepåkaffe,ogetterflere kaffestunderfikkjegovertalthennetilåblimedmegunder dyna.Nårjegtenkeroverdetidag,vardetikkespesielt vanskelig.Atdetikkevarmittpenesmildennepseudosy-
kepleierenlotsegovertaleav,forstojegførstsenere,nærmerebestemtdendagenhunsamedalvorligmine:«Duer sympatisknok,duertilogmedenpenmann,menjeghar ensønnjegernødttilåhjelpe!»
Jegharbestandigliktfolksomerdirekte,ogsidenden gangharviværtvenner.Hunernåiunderkantavseksti, menhunharfortsatttoenormepupperogenvakkerog harmoniskrumpe.Ogiminaldertrengermanikkemer, manforelskersegførstogfremstidefektene,somjoerdet somgjørdethelemertroverdig.
Federicokommerut.Haddefolkenerundthervisstat dennegamlingensomerkommetforåhentebarnebarnet sittforetminuttsiden,stoogtenktepåbrystenetilenprostituert,villedegjortetstortnummerutavdetogantakelig kontaktetguttungensforeldre.Gaddvitehvorforengamlingikkeskalhalysttilåknulle.
Visetterossinniendrosje.Deterbaretredjegangjeg dukkeroppherpåskolenoghenterbarnebarnetmitt,selv omFedericoharrøpetforsinmorathanlikeråblihentetavundertegnede.Hansieratdenandrebestefarentvingerhamtilågå,såhanergjennomsvettnårhankommer hjem.Medmegblirhanderimotkjørthjemidrosje.Og hvorforskullehanikkedet!Jegharenanstendigpensjon, ingengullbryllupåfeireogtovoksnebarn.Jegkanbruke pengenepådrosjeogpåutalligeRossanaer.Mensjåførener uoppdragen.Sånthenderdessverre.Hanoppførersegutilbørlig,slikhantutermedhornetutengrunn,akselererog bremseriettkjør,kjefterpåfotgjengerneogikkestanser oppilyskrysset.Jegharjosagtatenavdefinetingenemed dentredjealdereneratmankangjøresomdetpasseren,så lengedetikkeernoeduangrerpåietterkant.Jegbestem-
mermegdermedforåstraffedenmannensomeruteetter åødeleggedagenmin.
«Debørtadetlittmedro!»utbryterjeg. Hangidderikkeengangåsvaremeg.
«HørteDehvajegsa?»
Taushet.
«Javel,såkjørinntilsidenheroggimegførerkortet Deres.»
Drosjesjåførensnursegogserperplekspåmeg.
«Jegertidligerepolitisjef,nåpensjonert.KjøringenDeres erfullstendiguakseptabelogdirektefarlig,ogDetaroverhodetikkehensyntilpassasjereneDeres.»
«Unnskyldda,politimester,beklager,detteerenskikkeligdrittdag.Trøbbelhjemme.Værsåsnill’a,jegloveråtadet merpiano.»
Federicoløfterpåhodet,hanserpåmegogskaltilåsi noe.Jegdultertilarmenhansogblunker.
«Hvaslagstrøbbel?»spørjeg.
Samtalepartnerenminbøyerhodetetliteøyeblikk,før hanlardenmektigefantasienfåutløp:«Datteramiskal giftesegsnart,mensåharmannenhennesakkuratmista jobben.»
«Jegforstår.»
Deterengodunnskyldning,ikkenoeåsipåden,det handlerverkenomsykdomellersvogerensdød.Detteer mertroverdig.NårvikommerframtilSvevaskontor,nekterfyrentilogmedåtaimotpenger.Dermedfårjegnok engratisturavenuoppdragennapolitaner.Federicoserpå megogler,ogjegsvarermedåblunkenokengang.Han erblittvanttilminesmåutflukternå,sistutgajegmegfor åværeskattekontrollør.Jeggjørdetformoroskyld,ikke
foråsparepenger.Ogjegharingentingimotdrosjesjåfører somyrkesgruppe.
Svevaharennåikkekommet.Vismetterinnpåkontoret hennes,derFedericoleggersegnedpåenlitensofa.Selvsetterjegmegnedbakskrivebordet,medgodutsikttilfotografietavhennesammenmedsønnenogmannen.Diegoer ikkedenjeglikerbestheriverden,hanersolidnok,forstå megrett,mengodemennkjedermeg,deterbaresånndet er.Ogskaljegværeærlig,trorjegSvevaogsåertemmelig leiavham;haneralltidsolbrun,alltidtraveloggraverseg nediarbeid.Motsatsentilmegidag,medandreord,men kanskjesværtlikdenjegengangvar.Jegtrorhuneren ulykkeligkvinne,mendetvilhunikkesnakkemedundertegnedeom.Kanskjehungjordedetmedmorensin.Jeger ikkespesieltgodtilålyttetilandre.
Detsiesatmanforåværeengodpartnerikkenødvendigvismåkommemedenmasseråd,ataltenkvinneønsker seg,eratenviserensmuleoppmerksomhetogerforståelsesfull.Deterjegimidlertidikkeistandtil.Etterenkort stundgårjeginnisamtalenmedlivogsjel,jegsierakkurat detjegmenerogbliretudyrdersomsamtalepartnerenisin turikkelyttertildetjegharåsi,ogsieroggjørsomhunselv vil.Detvarenstadigtilbakevendendeårsaktilkranglene medCaterina,minkone.Althunvillevaråslippeutlitt damp,mensjegetterknappetominutteralleredevartatt avetønskeomåserverehenneløsningen.Heldigviskom alderdommenmegtilunnsetning,ettersomjegforstoatjeg avhelsemessigegrunnerikkeburdelyttetilfamilieproblemer.Nårdetkommertilstykket,fårduuansettikkegjort noemeddem.
Værelsetharetpentogstortvindusomvenderutmot
entravelgatemedforbipasserende,oghaddedetværten skyskraperpådenandresiden,ogikkeenfalleferdiggård avtuffstein,kunneennestentroddjegboddeiNewYork. Bortsettfraatdetiamerikanskestorbyerikkefinnesnoe spanskekvarterdersmugenesnorsegnedfrabyensåser oghøydedrag,gårdersomforvitrerogutvekslerhemmeligheterviatørkesnorenemedundertøysomerhengtoppi bakgårdene,gaterfulleavhullogbilersomparkererpået brustentfortaumellomenstolpeoginngangentilenkirke. INewYorkskjulerikkesidegateneenannenverdenom manskulleforvilleseginniskyggene,dergrorikkemuggen ifolksansikter.
DerjegsitterogreflektereroverforskjellenpåDetstore epletogNapoli,leggerjegmerketilatSvevastigerutav ensvartSUVogbegirsegmotbygningen.Hunstanseropp utenforinngangsdøren,fiskeroppnøkkelenfraveskaog gårtilbakeogsetterseginnibilenigjen.Heroppefraser jegbarebeinahennestilslørtisvartestrømper.Hunbøyer segovertilsjåføren,kanskjeforåsihadet,somsåleggerenhåndpålårethennes.Jegtrekkerstolenborttilvindusrutenogklistrernesainntilglasset.Federicoharsluttet ålekemedrobotkompisensinogserpåmeg.Jegsmilertil hammensjeggårtilbaketildetscenarioetsomutspillesrett foranøynenepåmeg.SågårSvevautavbilenoginnibygningen,mensbilenforsvinner.
Jegblirsittendeogseutirommet,utenåsedet.Mulig jegsåsyner,muligdetvarDiego.Somimidlertid,bareen ørlitendetalj,ikkeeiernoenSUV.Muligdeterenkollega somhargitthenneskyss.Menenkollegavillevelikkelagt håndenpålårethennes?
«Hei,paps.»
«Hei.»
«Dererdujo,skattenmin!»roperhunogløfteropp Federicounderarmeneforåpeprehammedenseriekyss. Scenentarmegtilbaketilliknendeepisodermedmoren hennes.Hunoppførtesegpånøyaktigsammemåtemed barna.Hunvaraltforkjærlig,altfortilstede,oppmerksom oginvaderende.KanskjedeterderforDanteerhomo.Gadd viteomsøsterenhansvetdet.
«ErDantehomo?»spørjeg. Svevasnursegbrått,fremdelesmedFedericoiarmene. Nåleggerhunhamnedpåsofaen,ogsieriskaldt:«Ogom jegvisstedet,hvaså?Hvorforspørduhamikkeselv?»
Hanerhomoseksuell.Oghunvetdet.
«Hvordandet,forresten?»
«Å,deteringenting.Hvordangikkhøringen?»
Hunerfremdelesiforsvar.
«Hvordandet?»
«Fårjegikkelovtilåspørreomdet?»
«Duharaldribrydddegomjobbenminfør.Vardetkanskjeikkedusomsaatjussenkomtilåtalivetavmeg?»
«Ja,jegtroddejodetdengang,ogjegtrordetfremdeles. Hardusettdegselv?»
«Hør,paps,deterikkedagenfordineunyttigetirader. Jegharenmassejegskullehagjort.»
Sannheteneratdatterenminharforetattsåaltforgale valgsåaltformangegangernårdetgjelderstudier,jobbog ogsådetsiste,ektemann.Medsåmangegalevalgpåbaken kanmanikkelengerbaresmileavdetellerlatesomingenting.Oglikevelskaljegsåavgjortikkeværedensomsnakkerforhøyt,jeghargjortnokavdummetingselv.Ikke minstdetåhagiftetmegmedCaterinaogfåtttobarn.Ikke
pågrunnavDanteogSveva,forgudsskyld,menfordiman ikkebørsettetobarntilverdenmedenkvinnemanikke elsker.
«HvordangårdetmedDiego?»spørjeg.
«Altbraderigården,»svarerhunskjødesløstmenshun tarmappenoppavveskaogsetterdenpåskrivebordet.På forsidenstårdet: SarnataromotViaRomaborettslag.
Jegforstårikkehvordanmankanbestemmesegforpå egetinitiativåtilbringedagenemellomunyttigedisputter, somomlivetikkevarfulltavkranglerfraførav,utenå måttepåføredetandreskrangleritillegg.MenSvevaliker det.Ellersnarere,hunnyterdet,akkuratsomsinmor.Caterinavissteåtrekkenoepositivtutavenhveropplevelse, mensjegderimotaldriharfunnetnoengledeiådrafordeleravnoenegativt.
«Hvorforalledissespørsmåleneidag?» «Å,ikkenoespesielt,visnakkerjoaldrisammen…»
Menhuneralleredeuteigangen,hælenegirgjenlydmellomrommene,ogstemmeneralleredeihektisksamtale medenkvinneligkollega.Dediskutererenkrangeloveren ulykke.Igjen,fornoeherk!
Jegbetrakterbarnebarnetmittsommorersegmeden slagsdrage,ogkjenneratjegmåsmile.Vieribunnog grunnnoksålike,hanogjeg,viharingenformforansvar ogikkenoeviktigåforetaossilivetforutenåleke.Federico lekermeddragene,jegmedRossanaognoenandresmåtterier.Bareéntingskilleross:Hanharfremdeleslivetforan seg,medtuseneravprosjekter,mensjegbareharnoenfåår ogenrekketingjegangrerpåilivet.
Kattekvinnen
Såsnartjegeruteavheisen,finnerjegEleonorameden kattjegaldriharsettføriarmene.Inngangsdørentilleilighetenhennesstårpåvidtgap,ogstankensomsiverut avleilighetenharforlengstinvaderttrappeavsatsen.Jeg vetikkehvordanhungreierålaværeåleggemerketil det,ogspesieltikkehvordanhungreieråtilbringehele livetinnsausetidenvemmeligedrittstanken.Eleonoraer enavdegamlekvinnenedumøterpågatenmedenpapptallerkenihånden,enavdemsomstikkersegbortmellomparkertebiler,ognåharhungjortomleilighetensin tilethospitsforkatterinød.Ivirkelighetenerdekattenejegharmøttistorform,menhuninsistererpåathun måtademinnfordideersykeellersårede,ogjegforetrekkerikkeåblandemeginn.Faktumeratenavkattenehennesstadigvekkforsøkeråflyktetilbaketilfriheten, langtunnadetegoistiskekjærlighetsfengselethunharsatt demi.
NoengangererdetnokåsettefoteninnenforgårdsportenforåskjønneatEleonoraharlattinngangsdørenstå åpennoenetasjerlengeroppe.Ogselvfølgeligmåtteden utvalgtetrappeavsatsenfortilfredsstillelsenavdengamle enkasskrulleteinnfallogbehovforkjærlighetværeden sammesommin.
Avskyenstårfremdelesskrevetiansiktetmittnårhunhilseroverstrømmende.
«Hei,Eleonora,»svarerjegogfamleretternøklenei frakken.
Jegforsøkerikkeåpuste,livetavhengeravhvormyetid jegevneråtrekkeutavdenmunnfullenmedluftjeghar tilgodeogkommemeginnileiligheten.Daskjerdessverre detjeghåpetikkeskulleskje,nemligatEleonorasnakkertilmeg.Jegblirnødttilåinhalerepånyttforåsvare henne.
«DetteerGigio,»sierhunmedetsmilogvisermegen kattepussompåmegvirkertemmeligplaget.
Jegrynkerpannenietforsøkpååstaggestankensomliggeroverdethele,sådenikkeskalfinneveienoppineseborenemine,ogsvarer:«Ennylangtidsboende?»
«Ja,»svarerhunstraks,«densistankomne.Stakkars liten,hanbleoverfaltavenhundsomnestentokkverken påham!Jegreddethamfradensikredød.»
Etøyeblikkiakttarjegkattensomroligserutihorisonten,ogspørmegomdenalleredepønskerpåenfluktplan.
ØyeblikketetterkommeretparifemtiåreneutfraEleonorasleilighet,hunmedfargethårogoperertelepper,han skalletogmedtjukkebrillersomglirnedpånesa.Begge hilserpåmegførdetarhåndentilnaboenminogtrykker denhjertelig.Sistnevntegjengjelderimidlertidverkenhilsenenellerhåndtrykket.
Detertydeligatdetoanstrengersegforåsmileogvære hyggelige,mensdeivirkelighetenerforferdetoverdetsom harutspiltseglikeforøynenederes.Desjokkerinniheisenogkasteretsistefryktsomtblikkpåtrappeavsatsenog påundertegnede,kanskjeforåspørreseghvordanjegkan
værevennermeddennekattedamen,forikkeåsnakkeom naboenhennes.Deterlikeveljegsomermestforundret,for etteralledisseåreneharjegennåtilgodeåsenoenforlate leilighetentilEleonoraVitagliano,forutenektemannen,og deteretheltlivsiden.Aldrietungtindivid,ellernoensom måkunnekarakteriseressomungdommelig.Aldrinoen somikkeharskåretengrimaseforåforsvaresegmotstanken.Nårdetgjelderdettesiste,varikkeparetspesieltoverbevisendeheller.
«Hvemvarde?»spørjegnysgjerrig,såsnartdeeruteav syne.
JegvetjoatEleonoraikkeharnoentilåtasegavhenne. Sikkerterdetiallefallathunikkeharbarn,atektemannendødeforlengesiden,ogatingenslektningernoensinne kommerpåbesøk.
«Hvasadu?»spørhun.
EleonoraVitaglianoharpassertmegialderogerdøv somenstokk,sådefågangenejegernødttilåkonversere medhenne,erjegnødttilågjentaogreformuleresetningenesamtidigsomjegøkerstemmeleiet.
«Jegvillevitehvemdetovar,»gjentarjeg.
«Åja,»sierhunoglarkattengå,hansmetterinnileilighetenogforsvinnerinnoverigangen,«deterdefolkene somkommerforåsepåleiligheten.»
«Hvorfordet,skalduselge?»
Eleonoraserpåmegmedetubesluttsomtuttrykk.Håret henneserbustete,bartenhvit,ogårenestårutpådevoksaktigehendenesomersåherjetavreumatismeatdelikner klør.
«Hardubestemtdegforåflytteherfra?»Jegernødttil ågjentaspørsmåletogsnakkeendahøyere.
«Nei,nei,hvorskullejegveldra?Detteermittsted,her viljegdø.Dusynesdusermegdranoested.»
Jegblirståendeogsenysgjerrigpåhenne,såhunfortsetter.
«Deterniesenmin,datterentilbrorenmin,dukjenner henne?»
Jegristerpåhodet.
«Hunerdenenesteslektningenjegharigjen.Såhunpresserpåforåfåmegtilåselge.Hunsierhunerivanskeligheterogfortellermegstadighvormyehuntrengerenleilighet imorgendendag,ogatjegbarekanbliboendefordileilighetenipraksisikkevilblisolgtførjegdør.Jegforstoikke noeavdet,menjeggikkmedpådet,forjegharikketidtil åkranglemedfamilien.Jegsignererlikevelingenting,aldri! Tvertimot,nårnoenkommerforåsepåleiligheten,larjeg demkommetiletfullstendigkaos.»
Jegharingenproblemermedåtrohenne.Hunvetfremdelesåsettesegirespekt,tiltrossforathunerveldiggammelogikkeheltvedsinefullefem.
«Niesendinvilselgeleilighetenpåforskudd,»sierjegiet forsøkpååforklarehennehvadetdreiersegom,«denvil kunneoverdrasnå,mendenyeeiernevilførstkunneflytte innetterdindød.»
«Ja,nettopp,detvarslikjegforstodet.Kanduforestille degatjegskalboherogviteatnoenstårutenforogtrekkeribeinamine,forminniesesskyld?»
Smiletviserathunmorerseg,selvomdennefantomniesensatferdikkeerdetminstemorsom.Haddehunvært her,skullejegfortalthenneetogannet.
«Såduforetrekkeratfolkvandrerrundtileilighetendin istedetforåfortelleniesendinsannheten?»spørjegog
angrerlikeetter.Ikkesåmyepågrunnavdetinvaderende spørsmålet,menfordijegeriferdmedåutdypesamtalensvarighetogfølgelighaleruttidendørenhennesvilbli ståendeåpen.Detviltadageråfåluftetuttrappeoppgangen.Heldigvisharjegennåikkeåpnetminegeninngangsdør.
«Vel,Cesare,hvaskaljegsi?Duharrett,menduvet hvordandeter.Jegvilikkedrivehennebortheller,jeghar boddalenesålenge,ogselvomdetikkeerrarehjelpenjeg trenger,vetmanaldrihvamorgendagenbringer.Detkanjo hendejegfårbrukforhenneavogtil.Duerjoogsåalene, duvetvelhvajegsnakkerom…»svarerhunogblirstående ogsepåmeg.
«Joda,»nøyerjegmegmedåsvare,selvomendelav meggjerneskullehaavlevertnoesomgjordeinntrykk,som vistestørresolidaritet.
«Detgjelderåvelgesinekompromisserherilivet,»fortsetterEleonora,somnåergrepetavdiskusjonen,«og alderdommen,kjæreCesare,eretkontinuerligkompromiss.»
«Joda,»sierjeg,somomjegikkeharnoevokabular utoverdet.
Isyttiårharjegværtkompromissenesmester,minkjære kattekvinne,mensåmistetjegaltogoppdagetatjegparadoksaltnokvarfri.Sannheteneratjegikkelengerharnoe ågiiretur,ogdetharværtminlykke.Detkunnejegha svart,mendennediskusjonenkannåførelangtavsted,og oksygenetjeghartilrådigheteriferdmedåebbeut.DermedtarjegavskjedmedEleonoraogstikkernøkkeleninni låsen.Idetsammeblirentredjedørpåavsatsenåpnet.Det erparetsomharleiddenneleiligheteninoenmåneder,hun
seruttilåværeitrettiårene,hannoeeldre.Ungemennesker,beggeto,likevelhardeikkebarn.Detsetterdemlitt utenforherigården,somfordetmeste,somoveraltellers, beståravgamleogfamilier.Jegvedderpåatdissestakkars menneskeneernødttilåmåttespaoppengoddelforklaringomhvorfordeikkehargreidåskaffesegenlitenbaby, etspørsmålsomogsåkattekvinnen,utfradennysgjerrige minenådømme,gjerneskullehastilt.
«Goddag,»sierkvinnenogheverstraksøyebrynenesom etforsvarmotstanken.
Etsmilunnslippermeg,ogdenungekvinnenrepliserer medetrasktblikk.
«Goddag,»skynderjegmegåsvare,menhunharsnudd ryggentil.
«Goddag!»utbryterEleonoraogleggerstrakstil: «KjæreDem,jegvillebaresiathvisDetilfeldigvisskulle hasettensvartkatt,såerdenmin.Devethvordandeter, akkuratsomdeandrerakkerneharhanfåttforvaneåsnike seginnvinduetDeresvedåfølgegesimsenoggårundthjørnet,ogjegvilnødigatdenfortsettermeddet.»
«Nei,harikkesettnoenkatt,ikkebekymreDemfor det,»svarerkvinnenførhunkasterseginniheisen.
«Underligetyper,»kommentererEleonora.
«Påhvilkenmåte?»
«Vel,deharjoværtherenstund,mendeteraldrietsmil, alltidbaregoddagoggodkveld.Destanseraldrioppforå slåavenprat.»
«Vel,deerunge,deharvelsinevenner.Detviktigsteer atdeikkelagernoebråk.Forminskyldtrengerdeikke engangåhilseellerhaetnavn…»svarerjegoghengirmeg pånytttillåsenmin.
«Hamvetjegikkenoeom,barehenne.Hunheter Emma.»
«Emma…»gjentarjegogsnurmegbrått.
«Emma,ja.Hvordandet?»
«Nei,ingenting.Fintnavn.»
«Hvafornoe?»
«JegsabareatEmmaeretfintnavn.»
«Å,sånn,ja,ikkesåverst.»
«Vel,Eleonora,dufårhaengoddag,»sierjegogåpner døren,«duvethvordufinnermeg,omduskulletrenge noe.»
«Cesare?»
«Ja?»
«Kanjegfåringedeghvisnoenflerevilseleiligheten? Eiendomsmeklerenringermegannethvertminuttforågi megrådjegikkevilha.»
Typisk,herprøverduåværeforekommende,ogførdu vetordetavdet,erduvikletinnisakerduikkeharnoe med.
«Oghvavilhan?»
«Hvahanvil?Herenkveldsahanutenåpakkedetinnat jegburdehalittmerordenileiligheten,ellersmisterpotensiellekjøperelysten.Jegkunnejoikkeakkuratsiatdeter nettoppdetsomerhensikten,»sierhunogler.
«Godt,oghvorforvarikkehanogsåheridag?»
«Hangikktidligere,menduskalseathangirlydfraseg igjenomnoendager.Detvilleværtnoeannethvisduvar der…Deterbestandignoeannetmedenmanntilstede.Da villehanikkevågetåbrukemunnomhvordandetserutder inne.Gjørhandeténgangtil,blirjegnødttilårøpegrunnentilatjeggjørdet,ogdaviljoniesenminfåvitedet!»
«Ok,dukanringemeg.»
«Takk.»
Jeglukkerdørenbakmegogdrarluftenientreeninni fulledragforåforsikremegomatikkestankenharinvadertleilighetenminogså.Deterførstnårjegtaravmeg frakkenoggårinnpåkjøkkenet,atjegristerpåhodetfor ågiutløpfordenindreprotesten.Faktumeratjegnåfaktiskerforgammeltilålaetnavnfåødeleggedagenmin.
SelvomEmmaikkeerethvilketsomhelstnavn.