Enfroskifjorden
Enfroskifjorden
Kunstenåblinorsk
OversattavLindaMarieVikaune
©CAPPELENDAMMAS2017
ISBN978-82-02-49869-6
1.utgave,1.opplag2017
Illustrasjoneromslagogfor-ogettersats:CathrineSandmæl Omslagsdesign:RuneKårstad-Hærnes,CappelenDammAS Forfatterportrett:Anna-JuliaGranberg,Blunderbuss Sats:Type-itAS,Trondheim Trykkoginnbinding:LivoniaPrintSia,2017,Latvia Satti10,5/14pkt.Sabonogtryktpå80gHolmenBookCream1,8
ForfatterenharmottattstøttefraDetfaglitterærefondtiloversettelsenavmanuskriptet tilnorsk.LindaMarieVikauneharoversattbokatilnorsk.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennom avtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning, ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilminmorfarElie,somtraffspikerennestenpåhodetdahan pleideåkallemeg mapetiteSuédoise (denlillesvenskejentami).
INNHOLD
Forord......................................
VINTER
Enfrosksferdmotdetkaldenord.................
Skråblikkpånordmenn.........................
JahnTeigenogjeg.............................
Fødtutenskipåbeina..........................
Ikkeværenjævlasøring........................
Vennskapetspris..............................
Forførelsenskunstpånorsk......................
Dennorskematkulturensmysterier................
VÅR
Raretingnordmenngjøripåsken.................
Minførsteharrytur............................
Vårensvirkningpånordmenn....................
Ja,vielskerdennedagen........................
SOMMER
HvorerSyden?...............................
Tamegmedtildinhytte........................
SykkelturiLofoten............................
RidduRi¤¤u-festivalen.........................
HØSTogVINTER(igjen)
Høstensgleder................................
Kunstenåhadetkoselig........................
Detnorskearbeidslivetsglederogsorger............
Hvordanvisernordmennfølelser?.................
Brunostbomben...............................
Likestillingspolertekjærlighetslivetmitt............
Detnorskeeventyret–seksåretter................ Takk.......................................
FORORD
Dennebokahandleromdajeg,en26årgammelfransk kvinne,lautpåoppdagelsesferdidetnorskesamfunnets språkogkultur.JegkomtilNorgeforførstegangpåsluttenav2009iforbindelsemedetjobbintervju,ogdajeg fikkjobben,flyttetjegpåkortvarseltilOslo.Tiltrossfor mangehistoriskeforbindelseroggeografisknærhetoppdaget jegatFrankrikeogNorgeertoekstremtforskjelligeland.Jeg troddefaktiskatsidenendelavFrankrike,LaNormandie,er oppkaltetternordmenn,ogsidenviharenfelleshistoriefra andreverdenskrig,villedetværeendellikhetstrekkvedkulturenidetolandene.MendajegflyttettilNorge,måttejeg tilpassemegflerekulturelleforskjellerennjeghaddeforestilt megvarmuligietanneteuropeisklandbarelittlengernord.
Ibegynnelsenskjøntejegikkehvorforfolktentestearinlysi alleromnårhøstenkom,mendetmåttejoværeengrunn,og dajegspurtedeinnfødte,oppdagetjegatnordmennelskerå gjøreting koselig.Jegskjønteikkehvorformennaldriflørtet åpentmedmegvedåinviteremegpåmiddagoggimegblomster,menhellersåmeglengeogdyptinniøynene.Detvisteseg atdetteerdennorskemåtenåviseinteressepå.Oglistener
lang;deterhundrevisavkulturelleogsosialeforskjellersom hargjortminreisesomfranskiNorgeendamerinteressant. Dennebokahandleromhvordanjegoppdagetalledisseforskjelleneogregleneogforsøkteåforstådemogfølgedemforå bliintegrertidetnorskesamfunnet.OgselvomjegiutgangspunktetikkehaddeplanlagtåbliboendeiNorge,blejegsakte, mensikkertmerfascinertavdettelandet–avtopografien,den vakrenaturen,deflottemenneskeneogdebesynderligekulturellekodeneoguskrevnereglene.
Jeggjorde(ogfortsetterågjøre)feilunderveis.Mandagen etterjulebordet,hvoralleblefulleoggjordedummeting, prøvdejegåsnakkeomdetmedkollegenemine.Jegvillebare værehyggelig,jeganteikkeat«detsomskjerpåjulebordet, blirpåjulebordet».Detåskullelæresegnorskåpnetogsåfor mangemuligheterforfeil,somdajegkalteenrapportforen «luremus»midtietmøtepåjobben,ellerdajegblandetsammendenkorteoglangevokalenogfortalteenkollegaatjeg haddeblittmedietpikkekor.
Meddennebokaviljegviseandreutlendingeratdeter muligåbliintegrertiNorge,selvomvifølerosslatterlige underveis.Vigjørfeiloglæreravdem,ogjegforetrekkeråse humorenidetistedetforåtenkeatjegdummermegut.Jeg håperogsååvisenordmennatdeharensæregenogannerledeskultur,ogatdetkantatidåvennesegtilden.Såværså snill,inviterosspåfester,påhytteturogpåmiddag.Hjelposs åblikjentmedskikkeneogfamilienederes,forellerskommer ikkeutlendingertilåfåopplevedetvirkeligeNorge.Jegvil ogsåforsøkeåfåbuktmeddetinntrykketmange,bådeinnfødteogutlendinger,haravnordmenn:atNorgeerethomogentsamfunnmedlitemangfold.Jegtrordetermyemer variasjoniNorgeennbaredialekter.Deterforskjellmellom øykulturogfastlandskultur,mellomkultureniNord-Norge
(hvordetersosialtakseptabeltåbrukehestegenitaliersom hverdagsord)ogiBibelbeltet(hvordetikkeerdet).DetNorge jegblekjentmed,erriktpåhistorie,harstorekulturelleog språkligeforskjellerogeninteressantogvariertmatkultur somnordmennburdeværestolteavogpromoteremer.Merk atdettekulinariskemangfoldetikkeinkludererGrandiosapizzaellerNarvesen-pølser.
Dennebokahandlerommittnorskeeventyrsomenfroski fjorden.Froskeneretinternasjonaltstereotypisksymbolfor franskmennfordivierkjentforåspisefroskelår(jegharaldri spistdet,menstereotyperersomkjentikkealltidsanne). Senerelærtejegatenfjordvanligvisikkeeretnaturligmiljø forfrosker.AkkuratsomNorgeikkeermittnaturligemiljø. Idennebokafårdufølgeenhunnfrosksomstikkerentåi ennorskfjordførhunkastersegutiforgodt.Froskenforsøkeråvinnevenner,finnesegenpartnerblantdelokalefroskeneogfinneutomdennefjordenkanværeetstedhunliker godtnoktilåslåsegnedpåetlitebladhunkangjøretilet hjem.
Altjegskriveromidenneboka,harhendt,menikkenødvendigvisiakkuratdenrekkefølgenellermedakkuratdemenneskene.Deterenframstillingavminversjonavvirkeligheten, somkanværebådeoverdrevetogfordreid.Hendelsenejegfortellerom,harskjeddiløpetavflereår,menmåttekomprimeres iboka.Altjegskriverher,ersubjektiveopplevelser.Deterdet norskesamfunnetogkulturensettgjennommineøyne,hvilketbetyratjegikkebaserernoenavobservasjonenepåobjektivstatistikkellerresearch,menpåmineegneerfaringerog mineoppfatninger.Underveisibokaoppsummererjegnoenav disseobservasjoneneavnordmennogNorgeunderoverskriften«notertbakøret».
Jeghåperingenvilblistøttellerfornærmetavdetjegskriver.Isåfallhåperjegdevilhuskepåatjegserverdengjennom humoristiskebrillerogikkeetfordomsfulltfilter.
Bonnelecture!
Oslo,mars2017 LorelouDesjardins
VINTER
ENFROSKSFERDMOTDETKALDENORD
Detnyttetikke.Jeggaopp.Uansetthvortungjegprøvdeå gjøremegoppåkoffertlokket,villedenikkelukkeseg.Akkuratidetjegvarpånippettilååpnedenigjenforåtautendel ting,kombestemorinnmedtreflaskervin(enrød,enhvitog enrosé),femforskjelligetyperostogdetbestehjemmelagde syltetøyetjegvet.
«Deharheltsikkertmatderogså»,sajeg.
«Dukanaldrivite»,svartehunmedtvilistemmen.«Det erkaldtderoppe,hvakanvokseder,forutensnøogtuberkulose?»
«Poteter?»svartejeg.Enrengjetning:Potetervokserjooveralt.Mensantåsivisstejegikkesåmyeomhvadedyrketi Norge.JegvissteikkesåmyeomNorgeidetheletatt,egentlig.Oglikevelskullejegflyttedit.
Jegtokimotgavene.Detvaraldrinoenvitsiåkranglemed bestemorenmin,somerensærdelesstakvinne.Detenestesom gjenstonå,varåfåallbagasjeninnitaxiensomskullekjøre megtilflyplassen.Dajegstoveddørenmedomtrentfemtikilo fordeltpåenryggsekk,enkoffertogetstortplastrørmedyndlingsplakateneminei,raktehunmegenglasskrukkepakket innietkjøkkenhåndkle.
«Mamie,jegkanikketamedmegmer.Sehvormyebagasje jegharallerede!»sajeg.
«Deterhonning.Dumåtadenmed.Denvilholdedegvarm ogsterkomvinterenogsørgeforatlivetdittderoppeinord blirsøttsomhonning»,svartehun.
Hunklemtemeghardt,somomjegskulleleggeutpåenpolferdoghunikkekunneviteomjegvilleblispistavenisbjørn ellerkommetilbakemedskjørbuk.Kanskjejegaldrikomtilå overlevedetotimeneogfemtenminuttenepåflyettilOslo.Så langt.Såfarlig.Enferdutidetukjente.
Minnorskereisestartetnoenukertidligere,engråsnøværsdag påetlitekontorisentrumavOslo,hvorjegbleintervjuettil drømmejobben.JegtokflyetfraKøbenhavn,hvorjeghadde boddinestenetår.Dettokmeglitttidåfinnebygningenhvor intervjuetskullefinnested,sidenjegikkehaddenoenreferansernårdetgjaldtforskjelligelandemerkeriOslo.Bygningenlå baknoesomhetStortinget,somjegantokbetydde«denstore tingen»,etterdetjeghaddelærtpådanskkursetdajegbodde iKøbenhavn.Jeghaddetattpåmegdeneneformelledraktenjeghaddesomkunnepasseforetjobbintervju.Dessverre vardetensommerdrakt,ogdetvarminusgraderute.Menjeg haddesomsagtikkenoeannet.Jegvarforfrossen,menoppgløddoverjobbintervjuetjegskullepå.
Ettermangespørsmålomkvalifikasjoneneminespurte Bjørn,lederenfordennorskebistandsorganisasjonensom haddekaltmeginntilintervjuet:
«Hvisdubletilbudtdennejobben,villeduværevilligtilå flyttetilOslooglæredegnorsk?Visnakkernorskpåkontoret,ogvikommerikketilåendrepådetfordinskyld.»
Hanvarenhøymannmedlyst,krølletehårogetvarmtsmil. «Ja,jegharjolærtmegindonesisktidligere.Ogengelsk.Og
littspansk.Hvorvanskeligkandetværeålæresegnorsk?» svartejegselvsikkert.
Jeglurtepåhvordandetnorskespråkethørtesut.Jeghåpet detikkevarliktdetdanske,fordethaddejegprøvdålære megdajegboddeiKøbenhavn,ogmislyktesfullstendig.Det haddejegselvfølgeligikketenktåfortellepåintervjuet.ItilleggtilBjørnvarogsåEiriktilstede,menhansaikkeeteneste ordunderhelemøtet.Deterikkelettålesenordmennstanker, tenktejeg.
Pådettetidspunktetkunnejegsagtatjeggladeligvillelære megåsjongleremedildkulerhvisdetvardetsomskulletilfor åfåjobben.Dettevarenuniksjansetilåjobbemednoejeg haddebrentforimangeår,nemligåkjempeforrettighetertil isolertefolksomboddeiregnskogen.
«Jegskallæremegspråketderes,menbarehvisderebetaler forkursene»,lajegtil.
«Selvfølgelig»,svarteBjørnmedetsmil.«Viringerdegom stillingensåsnartvikan.»
Dajegkomutetterdetfireogenhalvtimerlangeintervjuet, føltejegmegfullstendigtom.Allespørsmålenehaddeværten prøve,somjegvartemmeligsikkerpåatjegikkehaddebestått.
Jeganteikkehvaklokkavardajegkomut,mendethadde blittmørkt.Sommerdraktenminvarheltvåtavsvette,ogjegsto ifareforåfådentuberkulosenbestemorenminhaddefryktet. EnjentesomhetAneventetpåmegutenforkontoret.Hunvar detenestenorskemennesketjegkjente.Vihaddejobbetsammen iKøbenhavnveddetdanskeInstitutforMenneskerettigheder, ogblittvennerder.Detvarfaktiskhunsomhaddefortaltmeg omdennestillingen.Kravenevaratdumåtteværejurist,snakke etasiatiskspråkoghakjennskaptilmenneskerettigheter.Stillingsbeskrivelsenvarsomskreddersyddformeg.
Vipratetogdrakkkaffepåenveldighyggeligkafésomhet BareJazz,ellerJazzbaren,somjegantokatdetbetyddepå norsk,ogsnakketomintervjuetogomhvorkultdethadde værtomjegfikkjobben.EtpardagersenerehørtejegBjørns syngendestemmepåtelefonen:«Vihaddetotalt60søkere,og vitilbyrdegjobben.Hvasierdu?»
Jegtenktepådetethalvtsekund.«Jegtakkerja!Nårbegynnerjeg?»
Dettevarensværtspennendejobbmulighet. «Dustarterden14.desember,hvisdetgårgreitfordeg.Du kantafriijula,fordaerkontoretstengtuansett.Viharvårårlige julefestfredag10.desember,såsørgforatdueriOslodenhelga, førduoffisieltbegynneråjobbehososs.Detblirenfantastisk mulighettilåmøteallekollegenedinepåenuformellmåte.»
Aske,dendanskekjærestenmin,haddeikkenoeimotatjeg flyttettilOslo.Hanvisstehvilkenutroligmulighetdettevar formeg.VihaddeboddsammeniKøbenhavnmensjegjobbet fordetdanskeInstitutforMenneskerettigheder.Ansettelsen dervarbaremidlertidig,ogtiltrossforatjeghaddesendtut fleretitallsjobbsøknader,haddejegikkefåttnoenpositivesvar.
Flereavarbeidsgivernefortaltemegatjegvardenbestkvalifisertesøkerentiljobben,mensidenjegikkevardansk,hadde jegikkeensjanse.Etterfemtijobbsøknaderutenpositivtsvar utvidetjegjobbsøkettilSverige,spesieltMalmöogLund,som jegkunnependletilfraKøbenhavn.Ogsåutvidetjegsøkettil heleSkandinavia,inkludertNorge.Jeghaddeenvillidéomat skandinaviskelandvarmerellermindrelikeitilleggtilatde vargeografiskveldignære,sååbohvorsomhelstiSkandinaviavilleværeakkuratsomåboiDanmark.
«OK.Jegkangjøreferdigmasteroppgavenminogkommetil Oslopåvåren.Detblirbareetparmånedermedreisingfram
ogtilbake.MendumålovemegatviflyttertilbaketilKøbenhavnommakstoår»,saAske.
«Toår,deterenavtale»,svartejeg.
JeghaddeikkedenfjernesteanelseomhvaNorgehaddeåby på,ogsværtfåforestillingeromhvordanNorgeegentligvar.Før jegflyttetfraParistilKøbenhavn,huskerjegatjegtenkteatdet varetenormtofferåflyttesålangtnord.JegforestiltemegnemligatDanmarkvarekstremtkaldt,ogfyltavugjestfriemenneskersomfulgteobskuresosialeritualer.Etteratjeghaddebodd deretparmåneder,konkludertejegmedattiltrossfordenkonstantenedbørensomblelandettildel,ogdengenerelleflathetenogdetuforståeligespråket,varDanmarketgodtlandåvære i.OgAskevarselvfølgeligenstordelavgrunnentilatjegville bliværende.Takketværehamhaddejegblittlittintegrertidet danskesamfunnet,ogjeghaddebegyntpåetintensivtspråkkurs idansk.Jeggikkutfraatforskjellenmellomdanskognorsk villeværeubetydelig,sidenalledisseskandinavenehaddefelles forfedreogsikkertsnakketmerellermindrelikt.Oslovarbare enfemtiminuttersflyturfraKøbenhavnoghaddenestendet sammeskriftspråket.Detkunnedaikkeværesåannerledes.
Såmåttejegfortelleforeldrenemineatjegskulleflytte.Igjen. Ogikkenærmerehjembyenmin.JegkommerfraenbyiSørFrankrikesomheterMarseille,enstorhavnebyvedMiddelhavet.Hvisduernorsk,hardusannsynligvishørtomhjembyen minfordidetvarderNorgesloBrasilifotball-VMi1998. Andretinghjembyenminerberømtfor,erdenoriginalefiskesuppenbouillabaisse,atfilmen Taxi blefilmetder,ogatZinedineZidanekommerderfra.
JegforlotMarseillesom18-åringforåstudereiParis,og foreldreneminetroddenokjegskullekommehjemetteratjeg varferdigmedbachelorenmin.Mendehaddeværtreiselystne
selv.Dadevaryngrevardehippier,ogetternoenåriFrankrike tokdebarnasinemedpåreiserundtiSørøst-AsiaogAustralia medcampingvogniflereår.Jegogminetresøskenvoksteopp imangeforskjelligeland,ogallereisenehaddegjortmegnysgjerrigpååoppdagefleresideravverden.Som20-åringdro jegtilCanadaforåstuderejussogblederinestentreår.DeretterarbeidetjegsomforskerpåFilippinene,varprogramvertinnepåennasjonalradioiIndonesia,jobbetpåmaisåkrenei Sørvest-Frankrike,solgtecroissanterpåetbakeriietfornemt strøkavParisoggeitostvedDenfranskerivieraen.JegtilbrakteogsåetstudieåriEssexiStorbritannia.
Ienalderav26,dajegsattistueniJægersborggadeiKøbenhavnogtakketjatilenjobbiNorge,varjegjuristinnenforinternasjonalmenneskerettslovogarbeidetsområdgiver formultinasjonaleselskaper.Jegsnakketetparfremmedspråk, mennorskvarikkeetavdem.Jeghaddeboddifemforskjellige landivoksenalder,ogjeghaddeflyttetrundtalene.Jegville ikkedratilNorgepågrunnavlandskapet,somjegikkevisste noeom,ellerpågrunnavmaten,somjegikkehaddesmakt. DetatjobbenvariNorge,varunderordnet.Denkunnehavært iSverige,Jylland,Nord-TysklandellerNederland,fordendel, sålengedetgikketdirekteflysomtokmindreennentimefra København.
JegvissteingentingomNorge,mendetskremtemegikke. HvisjegkunnebosammenmedtolvmenneskerfraniforskjelligelandiénleilighetiettåriStorbritannia,såkunnejegdefinitivttilpassemegNorge,uansetthvorkaldtogugjestmildtjeg innbiltemegatdetvar.Detmåttedaværenoenhyggeligemenneskerderogså.Jegmåttebarefinnedem.
Foreldrenemine,derimot,haddehåpetatjegskullekomme hjemetterseksåriutlandet,derdetsisteåretvariKøbenhavn.
«Duhardareistogsettnokavverdennå?Erdetikkepåtide åkommehjem?»spurteminmor.
«JegbliriNorgeimakstoår»,svartejeg. Detburdeværelengenoktilåfåengodarbeidserfaringfør jegreistevidere.
Taushetenidenandreendenskyldtesikkedårligtelefonforbindelse–foreldreneminehaddeikketroddatjegskullefinne pååflyttetiletstedendalengernordennDanmark.
«Menhvorskaldudraetterdet?»spurtemorenmin,«Sibir? NorgeerveldiglangtfraFrankrike.»HvorfortroddeforeldrenemineatNorgevarsålangtunna?Dekunnedrapåferie tilThailandellerMyanmarutenåtenkesegom,ogNorgevar myenærmereennsomså.
«Maman,NorgeerikkesålangtfraFrankrike.Detgårfly fraParishverdag,ogturentarbareto–tretimer»,svartejeg.
«Dukanflyttehvorsomhelstiverden,såhvorforakkurat Norge?»spurtehun.
Foreldreneminehaddeboddmangeforskjelligesteder.Til sluttvalgtedeåslåsegnediMarseille,derdetersologvarme nestenheleåret.
Enkelteforeldrevilatungenederesskalhabedrelønn, høyeresosialstatusogstørrehusenndemselv.Foreldrene minevilatjegskalboetvarmerestedogsittepåenstrand ogdrikkefraenkokosnøtt,slikatdekanfortellenaboene atjegharetfantastiskliv,ogatdekandraditogbesøke meg.MenjegskullealtsåflyttetilNorge.Detvarsværtlite sannsynligatjegkomtilåsittepånoenstrandogdrikke fraenkokosnøttder.SenereskullejegfinneutatdetfantesnydeligestrenderpåøyeneiLofoten,ogendagskulle jegsittepåenslikstrandogdrikkeLøitenLinieAquavit. Mendajegringteforeldreneminedengangenogfortalte atjegskulleflytte,visstejegdessverreikkenokomNorge
tilåkunneoverbevisedemmedslikehardtslåendeargumenter.
Jegfikkstappethonningkrukkennedikoffertenogtoktaxien tilflyplassen.Detvarikkevanskeligåfinneriktigutgangpå flyplassen–deterikkesåmangekøermedbarehøye,blonde menneskersomstårpentogryddigikøutenåskrikeeller prøveåkommeførst.OgallegikkiklærfraentenNorrøna ellerBergansofNorway.Vigikktaustombordiflyet,selv omjegegentlighaddemestlysttilåfortellekvinnenforanmeg ikøenatjegskulleflyttetillandethennes–haddehunkanskjenoentipstilmeg?Menhunhaddeikkeholdtoppnoenav døreneformegpåveiuttilflyet,haddebarelattdemsmelle rettiansiktetpåmeg,såjeggikkutfraathunikkevarihumør tilåkommemedtips.Dajegprøvdeåfåhåndbagasjenopp ihyllenoversetet,vistedetsegatjegvaraltforkortvoksttil ånåoppdit.Jegstopåtærneogprøvdeåfåaltinnihyllen,mensalledissehøyenordmennenebarestoogsåpåmeg utenågimegenhåndsrekning.Hvaiallverdenvardetsom feiltedissemenneskene?Hvisenkvinnebehøvernoenformfor hjelpiFrankrike,trengerhunikkeengangåspørre;hjelpende henderkommerautomatisktilunnsetning.Detvarfaktisken mannpådenenesidenavmegogenkvinnepådenandre, beggeminstethodehøyereennmeg,somstoogsåpåmens jegstrevde.Tilsluttspurtejegmannenomåhjelpemeg,ogda smiltehanogsa«Ja,selvfølgelig»,tokbagasjenminogløftet denpåplassutenåanstrengeseg:Hyllenvarpåhøydemed hodethans.Hodetmittvarpåhøydemedalbuenehans.Det kanvirkesomomdissemenneskeneikkeeiermanerer.Men jeghaddeikkeengangkommettilNorgeennå,såjegprøvdeå ikketenkefornegativtomlandetoghelebefolkningen.Kanskjedetbarevarpassasjerenepåflyetmittsomvarsånn,eller
kanskjedeoppførtesegsomdegjordeavenheltspesiellog ukjentgrunn.
DavilandetiOslo,forlotalleflyettausereogimerordnede formerennjegnoenganghaddeopplevd.Bareprøvåkomme degavetflyiMarseillelikeførjuleferien,foreksempel.En gangsaenflyvertinneinnimikrofonen:«Viberallepassasjereromåikkeslåpåmobiltelefonenførviharstoppetogkommetframtilterminalen.Ogtilallederesomalleredeharslått denpå:Ønskfamilienengodjulfraoss!»
Deandrepassasjerenevarihvertfallroligehelttilvikomtil bagasjeområdetpåGardermoen.Daforsvantalleetellerannet sted,ogjegbleståendealenesammenmedengammelindisk kvinnemedkrykkerogventepåminemangekollimedbagasje.
Hvorhardetblittavdem?undretjeg.Klokkavarhalvtolv omkvelden,ogdetvarikkesåmangefleretogigjeninntilsentralstasjoneniOslo.Jeglurtepåhvasomvarsåviktigatdetok sjansenpååmistedetsistetogettilbyen.
MenetterhvertdukketalleoppmedOsloAirport-poser fulleavvinkartongerogsmå,rundeeskersomsikkertinneholdtsjokoladeellerlakris.Vinogsukkertøy.Detvardetsom varverdtåmistedetsistetogethjemfor!Dissemenneskeneer rare,tenktejeg.Kandeikkebarekjøpedissetingeneivanlige butikkeriNorge?Fordesommistettogetogmåttetadrosje tilbyen,bledetikkesåmyeåsparelikevel.
Dajegankombyen,sjekketjeginnpåhotelletsomarbeidsgiverenminbetaltefortiljegfantmegetegetsted.Dersattjeg alenepåetliteogoverprisetromogstirretutpåsnøensom faltgjennommørket.Åherregud,hvavardetjeghaddebegitt megutpå?Jegkunnehasittetpåenstrandakkuratnå.DrukketnypressetmangojuicepåSalomonøyene.Istedetventetjeg påatmorgendagenskullekomme,mensjegspistedeneneste
matenjegkunnefinneinærheten,noesomhet«pølseilompe» fraetstedsomhetNarvesen.Mensjegsåutidenmørkenatten ogspistepølsesomsmakterart,lurtejegpåhvormangemenneskersomgikkpåantidepressivaidettelandet.
Dagenetterskullejegpåjulefestmeddenyekollegenemine.Jeg bestemtemegforåstikkeinnomkontoretforåsiheiogbekrefte atjegvarpåplassiOslo.Påveienditvirvletdentungesnøeni vinden.JeghaddeboddiCanada,sådetskremtemegikke.Ikke kuldenheller.Mendetvarenstorforskjell:IMontrealgjordede altdekunneforåbeskyttefotgjengernefrakulden,medunderjordisketunnelermellomkjøpesentre,universiteterogmetrostasjoner,meniOslovirketdetsomomværetikkespiltenoen rolle.Hersådetutsomomfolkhaddelysttilåværeutendørsi kulden,selvenfredagformiddagidesembermedminusfemten grader.Detsåfaktiskutsomdeliktedet.
Dabussenendeligkomogjegstegpå,såjegatalledeandre passasjerenesatténogénmedveskensinpåsetetvedsidenav seg.Detvarogsånoenledigesetepar,mensidenjegvillevære vennligogsosial,sattejegmegvedsidenavendamesomikke haddeveskenpåsetetvedsidenavseg.Jegsmiltetilhenneog sahei.Dahunikkesvarte,gikkjegutfraathunikkehadde hørtmeg.Såjegrørtevedarmenhennesogsmiltepånyttog sa:«JegharnettoppflyttettilNorge,kommerduherfra?»
Hunsåpåmegsomomjeghaddekrenkethenne.Førjeg rakkååpnemunnenforåfortsette,haddehungåttogsatt segpåetannetseteutennoenvedsidenavseg.Kanskjehun ikkelikteinnvandrere?Kanskjejeghaddedårligånde.Kanskje hunvaridårlighumørogikkevillesnakke.Detblirenveldigensomreisetiljobbenhvisduikkekansnakkemedfolkpå bussen.IMarseillekandusitteogleogsnakkemedsidemannenheleturen,forsååsi:«Aurevoirbonnecontinuation! »på
sluttenavturen.DennebusstureniOslovarikkenoemorsom idetheletatt.Ingensnakketsammen,allesårettframeller skrolletpåmobiltelefonensin.Denyesomkompå,foretrakk alltidåsittealene.Hvisdetikkevarmulig,ogbareda,sattede segvedsidenavnoen,sommåtteleggeveskenpågulvetelleri fanget.Nordmennvirkerikkesåvennligepåenfredagformiddag,tenktejeg.Kanskjedethaddenoemedværetågjøre.
Jegkomframtiljobbenoggikkinniheisen.Jegskulleopp tilfemteetasje.Enmannkominniheiseniandre.Jegprøvde åværehøfligoggjestfri,såjegsa:«Hallo,godmorgen!»Han mumlet«hei»ogsåpåmegmedetsærdelesoverrasketuttrykk iansiktet.Såslohanblikketnedogstirretpåskoenesine.Da husketjegnoeAskehaddefortaltmegomnordmenn.Detfinnestotyper:introverteogekstroverte.Nårdesnakkermed deg,serdeintrovertenedpåskoenesine,mensdeekstroverte serpåskoene dine.Kanskjemanneniheisenvarenintrovert nordmann.
Personalsjefenvartilstede,hunhetIngebjogg.
«Nei,Ing-e-bjørg»,sahun.Hvavardetmednorskenavn somgjordedetsåumuligforutlendingeråuttaleoghuske dem?Jeggjentoknavnethennesogsadetnestenriktig.
Hunvistemegkontoretmittogpultenmin.Gamegenkontraktjegskullesignere,ogsåordnetvimedpapirarbeidet.Etter enstundsahunnestenoverrasket:«Å,se,deternestenmørkt ute!»
«Mørktute?Hvamenerdu?SomNATTEN?»Jegsåpå klokka,påvinduetogderetterpåklokkaigjen.Detvarikkeen misforståelse–klokkavarbarehalvtre,ogdenbeksvartenattenhaddesenketsegoverOsloallerede.
«Ikkeværredd,denkortestedageniåreterrettrundthjørnet.Etterden21.desemberkandetbareblibedre»,sahun.
«Hvormyemerdagslysperdagfårvietterdet?»spurtejeg.