LeeChild LIVVAKTEN
OversattavHansMariusStormoen
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018 Copyright©2003byLeeChild Allrightsreserved
ThePublishersacknowledgethatLeeChildassertsthemoralright tobeidentifiedasAuthorofthisWork.
UtgittførstegangpånorskavN.W.Damm&SønnASi2007.
ISBN978-82-02-57820-6 1.opplag2018
Originalenstittel: Persuader Forfatterfoto:©SigridEstrada Oversettelse:HansMariusStormoen Omslagsdesign:www.henrysteadman.com Omslagsfoto:NationalGeographic/GettyImages Sats:Type-itAS Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen,2018
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
EN
Politimannenkomutavbilennøyaktigfireminutterførhanble skutt.Hanbevegetsegsomomhankjentesinskjebnepåforhånd.Handyttetoppbildøren,somhaddeettregthengsel,og snuddeseglangsomtidetslittevinylsetetførhansattebegge føtteneflattiveibanen,grepdørkarmenemedbeggehenderog trakksegoppogut.Enlitenstundstohanidenkalde,klareluftenførhansnuddesegogdyttetigjendørenbakseg.Stostille litttilførhangikkfremoveroglentesegmotsidenavmotorpanseret,likevedfrontlyktene.
BilenvarensjuårgammelChevroletCaprice.Denvarsvart ogvarikkemerketpoliti.Mendenhaddetreantennerogenkle, fornikledehjulkapsler.DeflestepolitimennsvergerpåatCapricenvardenbestepolitibilensomnoensinneerlaget.Detvirket somomdennefyrenvarenigmeddem.Hansåutsomenerfarensivilspanersomhaddehelebilparkentildisposisjon,men kjørtedengamleChevroletenfordihanforetrakkdet.Somom hanikkevarinteressertidenyeFordene.Jegsådensta,gammeldagsepersonligheteniholdningenhans.Hanvarbredbygd ogfyldigoghaddepåsegenenkel,mørkdresssyddavgrov ull.Mannenvarhøy,menlutrygget.Engammelmann.Etter åhasettnordoverogsøroverlangsveien,vredhandentykke halsenogsåmotportentilcollegetbakskulderensin.Hanvar 30meterunnameg.
Selveporteninntilcollegetvarbaretilpynt.Tohøyemursteinssøylerstegoppfraenlang,velsteltplenbakfortauet.Mellomsøylenevardetendobbelsmijernsport,bøydogvriddtil fantasifullemønstre.Denvarskinnendesvartogsånymaltut. Antageligbledenmalthvervår.Somsikkerhetsforanstaltning
tjentedeningenhensikt.Allesomvilleunngåden,kunnebare kjøretversoverplenen.Uansettstodenpåvidtgap.Påden andresidenavdengikkdeteninnkjørselmedsmå,knehøye jernstolperpåhverside,omtrenttoogenhalvmeterfraveien, utstyrtmedhengelåser.Detodeleneavportenvarlåstfasttil hversinstolpeogstopåvidtgap.Innkjørselenfortsattemot enklyngegamlemursteinsbygningeromtrent100meterunna. Bygningenehaddebratte,mosegroddetakogvaromkransetav høyetrær.Detstotrærlangsinnkjørselen,ogfortauetvarkantet medtrær.Detvartræroveralt.Destoiknopp,små,sammenkrølleteoglysegrønneblader.Omseksmånedervilledevære store,rødeoggylne,ogdetvilleværefotograferoveraltforå tabildertilcollege-brosjyren.
20meterunnapolitimannen,bilenhansogportenstodeten pickupparkertpådenandresidenavveien,tettinntilrennesteinen50meterunna,medfrontenmotmeg.Påenmåtesåden ikkeutsomomdenhørtehjemmeder.Denrødelakkenvarfalmet,ogdenhaddeendigerkufangerforangrillen.Kufangeren varmattsvartogsåutsomomdenhaddeværtbøydogrettetut flereganger.Detsatttoungemenniden,høye,blondeogvelstelte.Debaresattder,helturørlige,ogstirretfremoverutenå sepånoespesielt.Desåikkepåpolitimannen,ogdesåikkepå meg.
Jegbefantmegsørfordem,ienanonymtutseendevarebil parkertutenforenplatebutikk.Butikkenvaravdentypenman finnerutenforcollegeporter.DenhaddestableravbrukteCD-er utstiltpåfortauet,ogplakateneivinduenebakdemreklamerte forbandingenhaddehørtom.Bakdørenepåvarebilenminsto åpne,ogdetstostableraveskerilasterommet.Jeghaddeen papirbunkeihendeneoghaddepåmegfrakksidendetvaren kaldmorgeniapril.Dessutenhaddejegpåmeghanskerfordi eskeneivarerommethaddeløsestifterderdevarblittåpnet. Jegbarrevolver,sidenjegoftepleierågjøredet.Denvarstukketinnenforbukselinningenbakpåryggen,underfrakken.Det varenColtAnaconda,endigerrevolveravrustfrittstål,beregnetpåkaliber.44-magnumammunisjon.Denvar35centimeter
langogveidenestentokilo.Ikkemittforetruknevalgnårdet gjaldtvåpen.Denvarhard,kaldogtung,noejegkjentehele tiden.
Jegstoppetmidtpåfortauetogsåoppfrapapireneidetjeg hørtepickupenstartemotorenidetfjerne.Denbegynteikkeå kjøre,denstobarederdenvarmedmotorenpåtomgang.Hvit eksosstrømmetutvedbakhjulene.Detvartidlig,luftenvar kaldoggatenvarfolketom.Jeggikkbakvarebilenogsålangs sidenpåplatebutikken,motcolleget.EnsvartLincolnTown Carstoogventetutenforenavbygningene.Tofyrerstoved sidenavden.Devar100meterunna,meningenavdemsåut somlimousinsjåfører.Limosjåførerkommerikkeparvis,ogde erikkeungetungvektere.Deserhellerikkeanspenteogvaktsommeut.Dissefyrenesåutsomlivvakter.
BygningenLincolnenstoutenfor,såutsometlitestudenthjem.Denhaddegreskebokstaveroverensværtredør.Jegså dørenbliåpnetogentynnungdomkommeut.Hansåutsomen student,medlangt,ustelthår,oghanvarkleddsomenuteligger,menbarpåenreiseveskesomsåutsomomdenvarlaget avblankt,eksklusivtlær.Enavlivvakteneholdtutkikkmens denandreåpnetdørenfordentynneungemannensomslengte reiseveskeninnibaksetetogsatteseginn.Hansmelteigjen dørenetterseg.Jegkunnesåvidthøredetdempetesmellet100 meterunna.Livvaktenesåsegomkringførdesatteseginni forsetet.Etteretøyeblikksattebilensegibevegelse.30meter bakdenkjørteenbilfracollegetssikkerhetstjenestelangsomt isammeretning,ikkesomomdehaddetilhensiktådanneen konvoi,mensomomdetvarentilfeldighetatdeogsåvarder. Detsatttovektereiden.Desattsammensunketiseteneogså utsomomdekjedetseg.
Jegtokavmeghanskene,slengtedeminnivarerommetog gikkutigatenforåsebedre.Lincolnenkjørtebortoverinnkjørselenimoderatfart.Denvarskinnendesvartogplettfri,med mengderavkromogvoks.Bilenfracollegepolitietvarlangt bakden.Lincolnenstoppetvedportenførdensvingtetilvenstre,sørover,motdensvartepoliti-Capricen,motmeg.
Detnestesomskjedde,tokåttesekunder,mendetvarsom etblunk.
Denfalmete,rødepickupensvingteutfrarennesteinen20 meterbak.Denakselererteraskt,ogkomopppåsidenavLincolnenidetdepassertepolitibilen.Denvarbare30centimeter unnapolitimannenskne,akselererteigjenogkomseglittforan Lincolnen.Sjåførendreidehardtpårattet,ogsidenavkufangerensloinniLincolnensstøtfangerforan.Sjåførenholdtfremdelesrattetdreid,tråkkethardtpågasspedalenogtvangLincolnen utpåveiskulderen.Gressetblerevetopp,ogLincolnenmistet rasktfartførdenfrontkollidertemedettre.Detlødetdrønn idetmetalletblebøydogrevetopp,ogfrontlykteneblesmadretienskuravglassmensensværdampskystotilværs.Treets ørsmåbladerskalvogristetunderdetkraftigesammenstøteti denstillemorgenluften.
Detofyrenekomutavpickupenmensdeskjøt.Dehadde svartemaskinpistolersomdeavfyrtemotLincolnen.Lydenvar øredøvende,ogjegsåbueravbruktepatronhylserregnenedpå asfaltenførfyrenebegynteåriveiLincolnensdører.Detrakk demopp.Enavmennenelenteseginnibaksetetogbegynte ådradentynneguttungenut.Denandrefortsatteåskytemot fronten.Såstakkhanhåndenilommenogtrakkfremenslags granat.HanslengtedeninniLincolnen,sloigjendøreneog grepkameratensinoggutteniskuldrene,snuddedemvekkog drodemnedpåhuk.InnefraLincolnenløddetenkraftigeksplosjon,ogalledeseksvinduenebleknust.Jegvarmerenn20 meterunna,menfølteallikeveleksplosjonensfullekraft.Glassplinterfløytilallekanterogskapteregnbuerisolskinnet.Fyren somhaddekastetgranaten,komsegoppogløpmotpassasjersidenavpickupen.Denandredyttetgutteninnogklatretinn etterham.Dørenebleslamretigjen,ogjegkunneseguttungen sittefangetmellomdem.Skrekkenlysteiansiktethans,detvar kritthvittavsjokk,ogmunnenvaråpenietlydløstskrik.Jeg såsjåførensettebilenigir,ogmedbrølendemotoroghylende dekkkomdenrettmotmeg.
DetvarenToyota.BokstaveneTOYOTAstoskrevetpågril-
lenbakkufangeren.Denhaddehøybakkeklaring,medoppjekketfjæring,ogjegkunneseenstor,svartdifferensialforan. Differensialenvarpåstørrelsemedenfotball.Firehjulsdrevet medsvære,feitedekk.Denvarbulket,ogdenfalmetelakken haddeikkeværtvasketsidendenkomfrafabrikken.Bilenkom rettmotmeg.
Jeghaddemindreennettsekundpåmegtilåtaenbeslutning,feidefrakkeskjøtenetilsideogtrakkfremColten.Etterå hasiktetnøyeskjøtjegéngangmotToyotaensgrill.Dendigre revolverentordnet,ogmunningsflammenstoutmensrekylen slomothendenemine.Detsværeprosjektiletknusteradiatoren.Jegskjøtengangtil,motdetvenstreforhjulet,ogblåste detutiendramatiskeksplosjonavsvartegummibiter.Metervis avslitebanenfløygjennomluften.Pickupensaknetfartenog stansettimeterunnamedførersidenvendtmotmeg.Jegdukketbakvarebilenmin,sloigjenbakdørene,gikkutpåfortauet ogskjøtmotdetvenstrebakhjulet,medsammeresultat.Gummibiteroveralt.Pickupendattnedpåvenstresidesfelger,og krengetsterkt.Sjåførenåpnetdørenogfaltnedpåasfaltender hankomsegopppåettkne.Hanhaddevåpenetsittifeilhånd ogtokdetidenandre.Jegventettiljegvarganskesikkerpåat hankomtilåsiktepåmeg.Dagrepjegrundthøyreunderarm medvenstrehåndforåstøttedentungeColten,tokomhyggelig sikteogfyrteavmotbrystkassenhansslikjeghaddelærtfor lengesiden.Detvirketsomomhelebrystethanseksploderte iendigerskyavblod.Denmagreguttensattheltstivinnei bilen.Hanstirretbarerettfrem,skrekkslagenogsjokkert.Den andrefyrenhaddeimidlertidkommetsegutavbilen,karetseg rundtmotorpanseretforanogkomfremmensløpetpåvåpenet hanssvingtemotmeg.Jegdreidemotvenstreognølteetøyeblikkførjegsiktetmotbrystkassenhansogfyrteav.Hangikk påryggenbakstøtfangerenienskyavrødt. Nåhaddedentynnefyrenbegyntåbevegeseginneibilen. Jegløpmotham,drohamrettoverliketavdenførstefyrenog løptilbaketilvarebilenmedhampåslep.Hanvarkraftløsav sjokkogforvirring.Jegdyttethaminnpåpassasjersetet,smelte
igjendørenogfløyrundttilførersiden.Iøyekrokensåjegen tredjemannkommerettmotmegmenshanstakkarmeninn underjakkeslaget.Enhøy,kraftigogmørkkleddmann.Jegsiktet,fyrteavogsådensvære,rødeeksplosjonenisammeøyeblikksomjegskjønteatdetvardengamlepolitimannenmed Capricen,ogathanhaddestukkethåndeninnunderjakkenforå finnepolitiskiltetsitt.Detvaretgyllentskiltienslittlærholder, ogdenfløyutavhåndenhansførdentumletrundtpågatenog trafffortauskantenrettforanvarebilenmin.
Tidenstostille.
Jegstirretpåpolitimannen.Hanlåpåryggenirennesteinen. Heleoverkroppenhansvarenrødgjørme.Denvaroveraltpå kroppenhans.Detpumpetellerstoikkenoenblodsprutfraham. Ingentegntilhjerteslag.Detvaretstort,forreventhulliskjortenhans.Hanlåfullstendigurørlig.Hodethanslåtrykketpå sidenmotasfalten.Armenehansvarutstrakte,ogjegkunnese deblekeblodåreneihåndflatenehans.Jegmerkethvorsvart veienvar,detfriskegrønnegressetogdenklare,blåhimmelen.Jeghørtebrisensusemellomtrærnesnyutsprungneblader, tiltrossforatlydenavskuddenefortsatttordnetiørenemine. Jegsådenmagreguttungenstirremotpolitimannengjennom frontrutenpåvarebilenminførhansnuddesegmotmeg.Jeg såbilenfracollegetssikkerhetstjenestesvingetilvenstreutav porten.Denkjørtesaktereenndenburde.Fleretitallsskuddvar blittavfyrt.Kanskjedevarbekymretoverhvorgrensenforhvor dehaddelovtilågripeinn,gikk.Kanskjedebarevarredde. Jegsådelyserødeansiktenederes.Devarvendtiminretning. Bilenkjørtekanskjei25kilometeritimenogkrabbetrettmot meg.Jegkikketpådetgyllneskiltetirennesteinen.Metalletvar blankslittetteretlangtlivsbruk.Jegsåpåvarebilenmensjeg stofullstendigstille.Entingjeglærteforlengesiden,eratdet erlettnokåskyteetmenneske,mendetfinnesabsoluttingen måteågjøredetgodtigjen.
Jeghørtecollegebilenrullesaktemotmeg.Hørtehjulene knusegrusenlangsveien.Altannetvarstillhet.Såbegyntetiden ågåigjen,enstemmeinneihodetmitskrek stikk,stikk,stikk.
Jegbegynteåløpeogkastetmeginniførersetet.Jegslengte revolverenidetmidterstesetet,fyrteoppmotorenogtokenså krappU-svingatbilenkomopppåtohjul.Denmagreguttenble slengthitogdit.Jegfikkrettetoppbilen,gafullgassograste sørover.Utsiktengjennomsladrespeiletmittvarbegrenset,men jegkunnesecollegebilenslåpåblålysetogkommeetter.Guttenvedsidenavmegsattfullstendigstille.Munnenhanshang åpen,oghankonsentrertesegomåholdesegisetet.Jegkonsentrertemegomåakselereresåfortsommulig.Gudskjelov vardetlitetrafikk.ByenvaretsøvniglitestediNewEngland, ogdetvartidligommorgenen.Jegfikkbilenoppirundt120, ogholdtsåhardtirattetatknokenehvitnetmensjegnistirret påveienforanmeg,somomjegikkevillesehvajeghaddebak meg.
«Hvorlangtbakosserde?»spurtejeggutten.
Hansvarteikke,sattbareslappavsjokket,sammensunketi setetsålangtframeghankunnekomme.Hanstirretrettoppi taketmedhøyrehåndklemtmotdøren.Blekhud,langefingre.
«Hvorlangtbak?»spurtejegigjen.
«Dudrepteenpolitimann,»sahan.«Dengamlefyrenvarfra politiet,baresåduvetdet.»
«Jegvetdet.»
«Duskjøtham.»
«Ulykkestilfelle,»svartejeg.«Hvorlangtbakosserde andre?»
«Hanvistedegskiltetsitt.»
«Hvorlangtbakosserdeandre?»
Hanrørtepåsegogdukketseglittslikathankunneseut gjennomdesmåbakrutene.
«Trettimeter,»sahan.Hanhørtesusikkerogskremtut.«Veldignære.Enavdemhengerutavvinduetmedenpistolihånden.»
Sompåsignalhørtejegsmelletfraethåndvåpenoverdøve motorbrøletoghviningenfradekkene.JegtokColtenoppfra setet,menslappdenigjen.Denvartom.Jeghaddealleredeskutt seksganger.Enradiator,todekkogtofyrer.Ogenpolitimann.
«Hanskerommet,»sajeg.
«Duburdestoppe,»sahan.«Forklardematduhjalpmeg, ogatdetvarenfeiltagelse.»Hansåikkepåmeg,stirretbareut gjennombakrutene.
«Jegskjøtenpolitimann,»sajegmednøytralstemme.«Det eraltdevilværeinteresserti.Dekommerikketilåbrysegom hvorforellerhvordan.»
Guttensaingenting.
«Hanskerommet,»sajegigjen.
Hansnuddesegogfikkfomletopplokket.Detlåenannen Anacondaderinne,heltlik,avblankt,rustfrittstål,fulladet.Jeg tokdenfraguttungenogrulletvinduetmittheltned.Denkalde luftenkomstrømmendeinnsomenstorm,ogbarmedseglyden avethåndvåpensombleavfyrtrettbakoss,rasktogstødig.
«Faen,»sajeg.
Guttensaingenting.Skuddenefortsatteåkomme,høyeog dumpesomtrommeslag. Hvordankunnedebomme?
«Komdegnedpågulvet,»sajeg.
Jeglentemegtilsidenslikatdenvenstreskulderenminble pressethardtmotdørkarmen,strakteuthøyrearmslikatdennye revolverenvaruteavvinduet,rettetdenbakoverogfyrteavén gang.Guttenstirretpåmegmedskrekkiblikketførhanskled foroverogsattesegsammenkrøketpågulvetmellomsetetog dashbordetmedarmenerundthodet.Etøyeblikksenereeksplodertebakrutentremeterbakstedetderhodethanshaddevært.
«Faen,»sajegigjen,styrtelengreutmotveikantenforåfå bedresikte,ogskjøtbakoverigjen.
«Dumåholdeutkikkformeg,»sajeg.«Holddegsålavtsom mulig.»
Guttungenrørtesegikke.
«Komdegopp,»sajeg.«Nå.Jegtrengerdegtilåholde utkikk.»
Hanvredsegrundtogreisteseglitt,tilhodethansvarakkurathøytnokhevettilathankunneseutavbakruten.Jegsåat hanlamerketildenknusterutenogskjønteathodethanshadde værtrettiskuddlinjen.
«Jegkommertilåsettenedfartenlitt,»sajeg.«Kjøreinntil siden,slikatdevilkjøreutforåkommeforbioss.»
«Ikkegjørdet,»sahan.«Dukanfremdelesordneoppidette.»
Jegignorerteham,senketfartentil80oglamegtilhøyre,ut motveikanten.Collegebilenlaseginstinktivttilvenstreforå kommeopppåsidenavmeg.Jegavfyrterevolverenstresiste skuddmotden.Frontrutenknustes,ogbilenskledtversover veiensomomjeghaddetruffetsjåføren,elleratetavdekkene haddeeksplodert.Denfórinnpåveiskulderenpådenandre sidenavveienogpløydeseggjennomenradplantedebusker førdenforsvantutavsyne.Jegslappdentommerevolveren nedimidtsetet,rulletoppvinduetogakselerertekraftig.Guttungensaingenting.Denknustebakrutengafrasegunderlige stønnendelyderdaluftenblesugdgjennomden.
«Greit,»sajeg.«Nåkanvikommeossunna.»
Guttensnuddesegmotmeg.
«Erdusinnssyk?»spurtehan.
«Vetduhvasomskjermedfolksomskyterpolitifolk?»svarte jeg.
Hanhaddeikkenoesvarpådet.Vikjørteethalvtminuttstid ifullstendigtaushet,nestenenkilometer,blunket,pustettungt ogstirretrettforanosssomomvivarhypnotiserte.Innsidenav bilenstinketkrutt.
«Detvaretuhell,»sajeg.«Jegkanikkebringehamtilbake, såkomoverdet.»
«Hvemerdu?»spurtehan.
«Nei,hvemerdu?»svartejeg.
Hanblestilleogpustettungt.Jegsjekketispeilet.Veienlå fullstendigødebakossogfullstendigødeforanoss.Vivarutei åpentlendekanskjetiminutterunnaetspagettikrysspåmotorveien.
«Jeg,»sahan,«eretmålforbortføring.»
Detvarensnålmåteåordleggesegpå.
«Deprøvdeåkidnappemeg,»sahan.
«Trordudet?»
Hannikket.«Detharskjeddfør.»
«Hvorfor?»
«Penger,»sagutten.«Hvaellers?»
«Erdurik?»
«Farenminer.»
«Hvemerhan?»
«Bareenfyr.»
«Menenrikfyr,»sajeg.
«Hanimporterertepper.»
«Tepper?»spurtejeg.«Veggtilvegg-tepperogsånt?»
«Orientalsketepper.»
«Kandublirikavåimportereorientalsketepper?»
«Sværtrik,»svartegutten.
«Hardunoenavn?»
«Richard,»svartehan.«RichardBeck.»
Jegsjekketspeiletigjen.Veienlåfremdelesødebådebakoss ogforanoss.Jegdempetfartenlitt,lamegmidtikjørefeltetog prøvdeåkjøresomennormalperson.
«Hvemtrordudissefyrenevar?»spurtejeg. RichardBeckristetpåhodet.«Ingenanelse.»
«Devisstehvorduvilleværeognår.»
«Jegskullehjemtilmorsfødselsdag.Denerimorgen.»
«Hvemkunnevitedet?»
«Jegerikkesikker.Allesomkjennerfamilienmin.Allei teppesamfunnet.»
«Erdetetsamfunn?»spurtejeg.«Avteppehandlere?»
«Vikonkurrererallesammen,»sahan.«Vihardesammekildeneogdetsammemarkedet.Vikjennerhverandreallesammen.»
Jegsaingenting,kjørtebareviderei100kilometeritimen. «Hardunoenavn?»spurtehan.
«Nei,»svartejeg.
Hannikketsomomhanforsto.Smartfyr. «Hvahardutenktågjøre?»spurtehan.
«Jegkommertilåslippedegavrettvedmotorveien.Derfra kanduhaikeellerbestilleendrosjeogglemmealtommeg.»
Hanbleveldigstille.
«Jegkanikketadegmedtilpolitiet,»sajeg.«Deterbare ikkemulig.Detskjønnerdu,ikkesant?Jegdrepteén,kanskje tre.Dusåmeggjøredet.»
Hanvarfortsattstille.Detvarpåtideåtaenbeslutning. Motorveienvarseksminutterunna.
«Dekommertilåkastenøkkelen,»sajeg.«Jegdreitmegut. Detvaretuhell,mendekommerikketilålytte,detgjørde aldri.Ikkebemegomåkommeinærhetenavnoen.Ikkesom vitneellernoesomhelstannet.Jegvilvekkherfra,somomjeg aldrihareksistert.Harvidetheltklartfoross?»
Hansaingenting.
«Ogikkegidemnoenbeskrivelse,»sajeg.«Siatduikke huskermeg.Siatduvarisjokk.Hvisikkekommerjegtilå finneogdrepedeg.»
Hansvarteikke.
«Jegskalslippedegavetellerannetsted,»sajeg.«Latsom omdualdriharsettmeg.»
Hansnuddesegisetetogsårettpåmeg.
«Kjørmeghjem,»sahan.«Helthjem.Vikangidegpenger oghjelpedeg.Vikangjemmedeghvisduvil.Foreldrenemine kommertilåblitakknemlige,jegertakknemlig.Dureddetmeg, ogdetmedpolitimannenvaretuhell,ikkesant?Bareetuhell. Duhaddeuflaks.Detvarenpressetsituasjon,jegforstårdet. Vikommerikketilåsinoe.»
«Jegtrengerikkedinhjelp,»sajeg.«Jegmåbareblikvitt deg.»
«Menjegernødttilåkommemeghjem,»sahan.«Vikan hjelpehverandre.»
Motorveienvarfemminutterunna.
«Hvorerhjemme?»spurtejeg.
«Abbot,»svartehan.
«Abbothvor?»
«Abbot,Maine.PåkystenmellomKennebunkportogPortland.»
«Vikjørerifeilretning.»
«Dukansnunordoverpåmotorveien.»
«Detmåværeovertrettimildit.»
«Vikangidegpenger.Noktilatdeterverdbryderiet.»
«JegkunneslippedegavetstedinærhetenavBoston.DerframådetvelgåenbusstilPortland.»
Hanristetvoldsomtpåhodet,somomhanhaddefåttkrampe.
«Detgårikke,»sahan.«Jegklarerikkeåtabussen.Jegklarer ikkeåværealene,ikkenå.Jegtrengerbeskyttelse.Defyrene kanfremdelesværederute.»
«Defyreneerdøde,»sajeg.«Akkuratsomdenfordømtepolitimannen.»
«Dekanhasamarbeidspartnere.»
Endaetsnåltuttrykkåbruke.Hansåliten,tynnogskremtut. Halspulsårenhansbanketkraftig.Hanbruktebeggehendenetil åtrekkeborthåretfrahodetogsnuddesegmotfrontrutenforå lamegfåsedetvenstreøretsitt.Detvarikkeder,detvarbare enhardknoppavarrvevsomlignetukoktpasta.Somenbitrå tortellini.
«Deskardetavogsendtedetiposten,»sahan.«Detvarførstegang.»
«Når?»
«Dajegvarfemten.»
«Betalteikkedinfar?»
«Ikkerasktnok.»
Jegsaingenting.RichardBecksattbarederogvistemegøret sitt.Hanpustetmaskinmessig,sjokkertogskremt.
«Gårdetbrameddeg?»spurtejeg.
«Kjørmeghjem,»sahanbønnfallende.«Jegklarerikkeå værealenenå.»
Motorveienvartominutterunna.
«Værsåsnill,»sahan.«Hjelpmeg.»
«Faen,»sajegfortredjegang.
«Værsåsnill.Vikanhjelpehverandre.Dutrengeretgjemmested.»
«Vikanikkebeholdedennevarebilen,»sajeg.«Vimåregne medatenbeskrivelseavdenalleredeersendtpåradiooverhele delstaten.»
Hansåhåpefulltpåmeg.Motorveienvaretminuttunna.
«Vimåfinneenannenbil,»sajeg.
«Hvor?»
«Hvorsomhelst.Deterbileroveralt.»
Sørvestformotorveikryssetvardetetdigertkjøpesenterlitt utenforbyen.Jegkunnealleredesedetidetfjerne.Enorme, lysebrunebygningerutenvinduer,medsværeneonskiltpåtaket. Utenforvardetdigreparkeringsplasseromtrenthalvfulleav biler.Jegkjørteinnogsirkletengangrundtheleområdet.Det varlikestortsomenby,medfolkoveralt.Detgjordemegnervøs.Jegkomtilbaketilutgangspunktetogkjørteforbienrad søppelcontainerepåveimotbaksidenavetdigertsupermarked.
«Hvorskalvi?»spurtehan.
«Tildeansattesparkeringsplass,»sajeg.«Kundenekommer oggårheledagen.Deeruforutsigbare.Mendeansattekommer ommorgenenogblirheledagen.Detertryggere.»
Hansåpåmegsomomhanikkeforsto.Jegkjørtemoten rekkepååttebilersomstoparkertmedfrontenmotenvegg utendørerellervinduer.Detvarenledigplassvedsidenaven omtrenttreårgammelNissanMaximasomvarmattilakken. Denvillegjørenytten,detvarettilstrekkelignøytraltkjøretøy. Parkeringsplassenvarenbakevje,roligogprivat.Jegkjørte forbidenledigeplassenogryggetinnmedbakdørenetettinntilveggen.
«Vimåskjuledenknusteruten,»sajeg.
Guttungensaingenting.JegstakkbeggedetommeColtene ifrakkelommeneoggikkutførjegprøvdeMaximaensdører.
«Finnenbitståltrådtilmeg,»sajeg.«Entykk,elektriskkabel ellerenkleshenger.»
«Hardutenktåstjelebilen?» Jegnikketutenåsinoe.
«Erdetlurt?»
«Detvilledunoksynshvisdetvardusomhaddeskutten politimannvedetuhell.»
Guttenbleetøyeblikkutrykksløsførhantoksegsammenog begynteålete.JegtømtedetoAnacondaeneogkastetdetolv
tomhylseneiensøppelcontainer.Guttenkomtilbakemedhalvannenmeterelektriskledninghanhaddefunnetiensøppelhaug.Jegtrakkavisolasjonenmedtennene,lagdeenlitenkrok iendenogdyttetdeninnundergummifôringenrundtMaximaensvindu.
«Duholderutkikk,»sajeg.
Hangikklittunna,oglotblikketsaumfareparkeringsplassen.Jegmatetvaierennedpåinnsidenavvinduet,vreddentil krokenfikkfesteidøråpnerenogfikkoppdøren.Såkastetjeg ledningenbortpåsøplehaugenigjen,bøydemeginnunderrattstammenogfjernetplastdekseletrundtden.Jegsåpåledningene der,fantdetojegtrengteogkobletdemsammen.Startmotorenhvinte,bilenstartetoggikkroligpåtomgang.Guttungenså passeimponertut.
«Enforspiltungdom,»forklartejeg.
«Erdettelurt?»spurtehanigjen
Jegnikket.«Sålurtvikanfådettil.Denvilikkeblisavnet førklokkenseksiettermiddag,kanskjeikkeføråtte,altetter butikkensstengetid,ogdukommertilåværehjemmelengefør det.»
Hannølte,medhåndenmotpassasjersiden,såristethanpå hodetogsatteseginn.Jegskjøvførersetetbakover,justertespeileneogryggetut.Tokdetroliggjennomkjøpesenteretsparkeringsplass.Enpolitibilkjørtelangsomtomtrent100meterunna. Jegkjørteinnpådenførsteledigeparkeringsplassenjegsåog bleståendemedmotorenpåtomgangtilpolitibilenforsvant. Deretterskyndtejegmegmotutgangenogkjørterundtmotorveikrysset.Tominuttersenerekjørtevinordoverenbred,jevn motorveiirespektabelfart.100kilometeritimen.Detvaren sterkparfymeduftibilen,ogdetlåtoeskerpapirlommetørklær der.Enloddenteddybjørnvarfestettilbakrutenmedgjennomsiktigesugekopperavplastderlabbeneskullevært.Detlåen baseballhanskeforbarnibaksetet,ogjegkunnehøreetaluminiumsballtrerullerundtibagasjerommet.
«Mammadrosje,»sajeg. Guttensvarteikke.
«Deterikkenoeåbekymresegover,»tilføydejeg,«hunhar sikkertforsikring.Sannsynligvisengod,lovlydigborger.»
«Gårdetikkeinnpådeg?»spurtehan.«Detmedpolitimannen?»
Jegkikketbortpåham.Hanvartynnogblek,ogendaen gangsatthansammenkrøpetihjørnet,sålangtunnameghan kunnekomme.Håndenhanshviltemotdøren.Delangefingrenefikkhamtilålignelittpåenmusiker.Jegtrorhangjerne villelikemeg,mendethaddejegikkenoebehovfor.
«Såntskjer,»sajeg.«Deterikkenoeåhissesegoppover.»
«Hvafaenforslagssvarerdet?»
«Deteneste,»sajeg.«Detvarenliten,utilsiktetskadevirkningsomikkebetyrnoehvisdenikkekommertilbakeforåbite oss.Tilsyvendeogsisterdetikkenoevikangjøremeddet,så vimåkommeossvidere.»
Hansvarteikke.
«Uansett,detvardinfarsfeil,»sajeg. «Fordihanerrikogharensønn?»
«Foråhyreudugeligelivvakter.»
Hansåbortutenåsinoe.
«Devarlivvakter,ikkesant?»
Hannikket,fortsattutenåsinoe. «Gårikkedetinnpådeg?»
«Litt,antagelig,»svartehan.«Jegkjentedemikkegodt.»
«Devarubrukelige,»sajeg. «Altskjeddesåfort.»
«Skurkeneventetienslitengammelpickupsombarestoder ientertefinlitencollegeby,»sajeg.«Hvaslagslivvaktererdet somikkeleggermerketilnoesånt?Dehaddetydeligvisaldri hørtomtrusselvurdering.»
«Prøverduåsiatdulamerketildet?»
Jegnikket.«Ja,jeglamerketildet.»
«Ikkedårligforenvarebilsjåfør.»
«Jegjobbetihæren.Militærpolitiet.Jeghargreiepålivvaktsjobbing.Ogjeghargreiepåutilsiktedeskadevirkninger.»
Guttennikketusikkert.
«Hardufåttdegnoenavnennå?»spurtehan.
«Detkommeranpå,»svartejeg.«Jegmåvitehvordustår. Minsténpolitimannerdød,ogjegharnettoppstjåletenbil. Detkanskaffemegallverdenstrøbbel.»
Hanblestille.Jegsahellerikkenoepåmangekilometerfor ågihamtidtilåtenke.VivarnestenuteavMassachusetts.
«Minfamiliesetterprispålojalitet,»sahanomsider.«Duhar gjortderessønnentjeneste,ogduhargjortdementjeneste.I detminstespartdemforpenger.Dekommertilåvisesintakknemlighet.Jegersikkerpåatdetsistedevillegjøre,eråsladre pådeg.»
«Trengerduåringedem?»
Hanristetpåhodet.
«Deventermeg.Sålengejegdukkeropp,erdetingengrunn tilåringedem.»
«Politietkommertilåringedem.Detrordueristorevanskeligheter.»
«Deharikkenummeret.Ingenhardet.»
«Collegetmåhaadressendin.Dekanfinnenummeret.»
Hanristetpåhodetigjen.«Collegetharikkeadressen.Ingen harden.Vierveldigpåpasseligemedsånt.»
Jegtrakkpåskuldreneogkjørtevidereetparkilometeristillhet.
«Hvameddeg?Kommerdutilåsladre?»
Jegsåathantoksegtildethøyreøret,detsomfremdelesvar der.Detvartydeligenheltubevissthandling.
«Dureddetmeg,»sahan.«Jegkommerikketilåsladre.»
«Greit,»sajeg.«NavnetmitterReacher.»
Vibruktenoenminutterpååkjøregjennometlitehjørneav VermontførvidronordøstovergjennomNewHampshireog forberedteosspådenlangekjøreturen.Adrenalinetgikkutav blodet,guttungenkomsegettersjokket,ogvifølteosslittnedforogsøvnige.Jegåpnetvinduetpågløttforåfåinnlittfrisk luftogblikvittlittavparfymedunsten.Detgjordeatstøyeni bilenblehøyere,mendetholdtmegvåken.Visnakketlittmed
hverandre.RichardBeckfortaltemegathanvar20årgammel ogførsteårsstudent.Hanskulletahovedfagienellerannenform forsamtidskunstsomhørtesutsomfingermalingformeg.Han varenebarnoghaddedårligutvikletesosialeferdigheter.Han vartydeligambivalentiforholdettilfamiliensin.Devartydeligvisentettknyttetklan,ogendelavhamvillebryteutmens enannendelavhamtrengtedem.Denforrigekidnappingen haddesattsitttydeligepregpåham.Detfikkmegtilålurepå omnoehaddeskjeddmedham,bortsettfradetmedøret.Kanskjenoeendaverre.
Jegfortaltehamomhæren,ogsmurtegansketyktpånårdet gjaldtminekvalitetersomlivvakt.Jegvillehahamtilåføle athanvarigodehender,idetminstemidlertidig.Maximaens bensintankvarfull,ogjegkjørterasktogjevnt.Vitrengteikke stoppeforåfyllebensin.Hanvilleikkehalunsj.Jegstoppet engangforågåpåtoalettet,oglotmotorengåpåtomgangfor åslippeårotemedledningenetiltenningslåsenigjen.Komut igjenogfanthamsittendeurørliginneibilen.Vikjørteutpå veienigjenogvidereforbiConcord,NewHampshire,påveimot Portland,Maine.Tidengikk.Hanslappetmeravjonærmere hjemmethansvikom,menhanblemerfåmæltogså.Ambivalens.
Vikryssetdelstatsgrensen,ogomtrenttremilfraPortland snuddehansegisetetoggransketveienbakossnøyeførhanba megtaførsteavkjøring.Vikjørteinnpåensmalveisomgikk rettøstovermotAtlanterhavet.DengikkunderI-95ogfortsatte merenn25kilometergjennometgranittlandskapmothavet.Det varetsliktlandskapsomvilleværevakkertsommerstid,men fremdelesvardetkaldtogrått,medtrærsomvarforkrøpletav saltevinder,ogklippefremspringderstormenehaddefeidbort jordsmonnet.Veienslyngetsegsomomdenprøvdeåtvingeseg sålangtøstsommulig.Jegfikketglimtavhavetforanmeg, detvarblygrått.Vikjørteforbivikerpåbeggesideravveien, ogjegsåsmåstrendermedgrovsand.VeientokenS-svingtil venstreoghøyre,opppåetplatåformetsomenhåndflate.Den smalnetbråtttilénenestefingersomstakkutihavet.Detvar
enhalvøy,kanskje100meterbredog800meterlang.Jegfølte vindenrystebilendajegkjørteutpåhalvøya,ogsåenrekke bøydeogforkrøpletebartrærsomprøvdeåskjuleenhøygranittmur,utenåværestoreellertettenoktilåklaredet.Muren varkanskjetoogenhalvmeterhøyoghaddedigrespiralerav piggtrådpåtoppen.Medjevnemellomromvardetsattoppflomlys.Murengikktversoverden100meterbredefingeren.Ihver endeskrånetdennedoveroggikkheltutisjøen,derdetmassivefundamentetvarbygdpåenormesteinblokker,overgrodd avtangogtare.Midtimurenvardetensmijernsport.Denvar lukket
«Hererdet,»saRichardBeck.«Herborjeg.»
Veiengikkrettmotporten.Pådenandresidenbledentilen lang,rettinnkjørselmedetgråttsteinhusytterst.Jegkunnese detiendenavfingeren,heltuteihavkanten.
Rettinnenforportenvardetetenetasjessteinhus,bygdi sammestilogavsammeslagssteinsomhovedbygningen,men myemindreoglavere.Fundamentetgikkiettmedmuren.Jeg saktnetfartenogstoppetforanporten.
«Tut,»saRichardBeck.
Maximaenhaddeetlitetegnsomlignetentrompetpådekselettilairbagen.Jegtrykketpådetmedénfinger,ogbilhornetga frasegetdiskretlitetut.Etovervåkingskameraøverstpåmuren svingteogpektenedmotoss.Detvarsomometliteglassøye såpåmeg.Etterenlangstundbledørentildetsommåttevære portnerboligenåpnet,ogenfyrimørkdresskomut.Dressen varheltklartkjøptienbutikkforstorvokste,ogvarsannsynligvisdenstørstedenoenganghaddehattder,menselvdenvar veldigtrangoverskuldreneoghaddeforkorteermerforeieren. Hanvarmyestørreennmeg,ogbaredetklassifisertehamsom etmonster,enkjempe.Hankomborttilportenogbruktelang tidpååstuderemegfratopptiltå,menkastetbareetblikkpå guttenførhanlåsteoppportenogåpnetden.
«Kjørrettborttilhuset,»saRichard.«Ikkestoppher.Jeg likerikkedenfyrennoesærlig.»
Jegkjørtelangsomtgjennomportenutenåstoppemensjeg
såmegomkring.Detførsteengjørnårenkommertiletnytt sted,eråleteettermuligemåteråkommesegutpå.Muren gikkfrasidetilside,utidengrovesjøenibeggeender.Den varforhøytilatdetvarmuligåhoppeoverden,ogpiggtrådenpåtoppengjordedetogsåumuligåklatreoverden.Foran murenvardetryddetetområde,kanskje30meterbredt,somet ingenmannslandelleretminefelt.Søkelysenevarplassertsånn atdedekketheleområdet.Detfantesingenveiut,bortsettfra porten.Ispeiletkunnejegseatkjempenvariferdmedålukke den.
Detvarlangveiopptilhuset,somvaromgittavdetgråhavet påtresider.Selvehusetvarendiger,gammelrøys,kanskje etskipperhusfradentidenfolkkunneskaffesegenrespektabelformuepåådrepehval.Altvarstein,medintrikateutskjæringer,fremspringognisjer.Helenordsidenvardekketavgrå lav,restenvargrønnflekket.Detvartreetasjerhøyt,medet titallskorsteiner.Takkonstruksjonenvarinnviklet,medtakrenner,smårennesteinerogfleretitallstykkeavløpsrørforålede bortregnvannet.Inngangsdørenvaraveik,forsterketmedjernbeslagognagler.Innkjørselenvidetseguttilensnuplass,og jegkjørterundtdenmotsolenførjegstoppetrettforaninngangen.Dørenbleåpnet,ogenannenfyrimørkdresskomut. Hanvaromtrentpåminstørrelse,noesomgjordehambetrakteligmindreennfyreniportnerboligen,menjegliktehamikke noebedreavdengrunn.Hanhaddesteinansiktoguttrykksløse øyne,oghanåpnetpassasjerdørensomomhanhaddeventet påbilen.Dethaddehanantageliggjortogså.Densværefyreni portnerboligenmåtteharingt.
«Kanduventeher?»spurteRichard.
Hangikkutavbilenogforsvantihalvmørketinneihuset. Fyrenidresslukketdørenutenfra,ogstiltesegopprettforan den.Hansåikkepåmeg,menjegvissteathanhaddemegi øyekrokenheletiden.Jegkobletfraledningeneunderrattstammen,stansetmotorenogventet.
Ventetidenvarforholdsvislang,antagelignærmere40minutter.Medmotorenavslåttbledetkaldtibilen.Denruggetlitt
påsegihavbrisensomvirvletrundthuset.Jegstirretrettfrem gjennomfrontruten.Bilenstovendtmotnordøst,ogluftenvar renogklar.Jegkunnesedenkrummekystlinjenpåvenstreside. Omtrenttremilunnasåjegenliten,brunflekkmothimmelen. AntageligforurensningfraPortland.Selvebyenvarskjultbak enåskam.
Eikeportenbleåpnetigjen,vaktengikktilsideogenkvinne komut.HunvarRichardBecksmor,detkunnedetoverhodet ikkeværetvilom.Hunhaddedensammespinklebeinbygningenogdetsammeblekeansiktet.Desammelangefingrene. Hunhaddepåsegjeansogentykkullgenseravdentypenfiskerebruker.Hårethennesvarforblåst,oghunvarkanskje50 årgammel.Hunsåslitenoganspentut.Hunstoppetomtrentto meterfrabilen,somomhungamegsjansentilåskjønneatdet villeværemesthøfligomjegkomutogmøttehennepåhalvveien,derforåpnetjegdørenogaktemegut.Jegføltemegstiv ogstøldajeggikkmothenne.Hunstraktefremhånden,ogjeg tokden.Denvariskald,knokleteogfullavsener.
«Minsønnharfortalthvasomskjedde,»sahun.Stemmen hennesvarlavoglitthes,somomhunrøktemyeellerhadde gråttkraftig.«Jegkanikkefåuttryktsterktnokhvortakknemligjegerforatduhjalpham.»
«Harhandetbra?»spurtejeg.
Hunskarengrimase,somomhunikkevarsikker.«Hanliggeroghvilernå.»
Jegnikketogslapphåndenhennes.Denfaltnedlangssiden, ogdetoppstoenkort,trykkendestillhet.
«JegerElizabethBeck,»sahun.
«JackReacher,»sajeg.
«Minsønnforklartedinvanskeligesituasjon,»sahun.
Detvarenhøflig,nøytralmåteåuttrykkedetpå.
«Minmannkommerhjemikveld.Hanskjønnerhvasommå gjøres.»
Jegnikket.Detoppstoenny,trykkendestillhet.
«Vilduikkekommeinn?»spurtehun.
Hunsnuddesegoggikkinnihallenigjen.Idetjegfulgtehenne
inngjennomdøren,pepdet.Jegsånærmereetter,ogoppdaget atdetvarenmetalldetektorrettinnenfordørkarmen.
«Hardunoeimotdet?»spurteElizabethBeck.Hungjorde enklosset,unnskyldendebevegelseiminretningførhunsåpå denstore,styggefyrenidress.Hankommotmegoggjordeseg klartilåransakemeg.
«Torevolvere,»sajeg.«Tomme.Ifrakkelommene.»
Hanfisketdemutmedrolige,godtinnøvdebevegelsersom antydetathanhadderansaketmangefolkfør,ladempåetbord ogbegynteåkjennelangsbeinaminemedhendene.Såfølte hanoverarmene,ryggenogbrystet.Hangjordedetgrundig,og ikkesærligmildt.
«Jegbeklager,»saElizabethBeck. Dressfyrentoketskritttilbake,ogdetoppstoenny,pinlig pause.
«Erdetnoedutrenger?»spurteElizabethBeck. Detvarmangetingjegkunnetrengt,menjegristetbarepå hodet.
«Jegerganskesliten,»sajeg.«Detharværtenlangdag.Jeg kunnevirkeligtrengeenlur.»
Hunsmiltelitt,somomhunvargladfordet,somomdetå hasinegenpersonligepolitimordersovendeettellerannetsted, fritokhennefraetsosialtpress.
«Selvfølgelig,»sahun.«Dukeviserdegetrom.»
Hunsåpåmegenlitenstundigjen.Bakanspenthetenog blekhetensåhuntiltalendeut,medfinetrekkoggodhud.For 30årsidenmåttehunhaholdtguttafralivetmedkjepp.Hun snuddesegogforsvantinnihusetsindregemakker.Jegsnudde megmotfyrenidress.JegantokathanvarDuke.
«Nårfårjegtilbakerevolverne?»spurtejeg.
Hansvarteikke,pektebaremottrappenogfulgtemegopp førhanpektepådennestetrappen.Vikomoppitredjeetasje derhanledetmegtilendørogskjøvdenopp.Jeggikkinnog befantmegietenkelt,kvadratiskrommedeikepanelpåveggene.Detvarutstyrtmedgamle,tungemøbler.Enseng,enkommode,etbordogenstol.Pågulvetlådetetorientalskteppe
somsåtyntogslittut.Kanskjedetvaretgammelt,uvurderligeksemplar.Duketrengtesegforbimeg,gikkoverteppetog vistemegbadet.Hanoppførtesegsomenpikkolopåethotell, oggikkforbimegigjenpåveimotdøren.
«Middagenserveresklokkenåtte,»varalthansa.
Hangikkutoglukketdørenetterseg.Jeghørteikkeenlyd, mendajegsjekket,vardørenlåstfrautsiden.Detvarikkenoe nøkkelhullpåinnsiden.Jeggikkborttilvinduetogkikketut. Rommetlåpåbaksidenavhuset,rettmotøst,slikataltjeg kunnese,varhavet.DetvaraltsomlåmellommegogEuropa. Jegsåned,ogfemtenmeterundermegsloskummendebølger motklippene.Detvirketsomomtidevannetvarpåveiinn.
Jeggikktilbaketildøren,laøretmotdenoglyttetutenåhøre noenting,saumfartetaket,nisjeneogmøblenegrundig.Ingen overvåkingskameraer.Jegbryddemegikkeommikrofoner,for jegkomikketilålagenoestøy.Etteråhasattmegpåsengen, tokjegavmegdenhøyreskoen,snuddedenogbrukteneglene foråtrekkeutenstiftavhælen.Jegdreidegummisålenrundt somenlitendør,ogsnuddeskoenigjenførjegristetden.Et liteplastrektangelfaltutogspratténgang.Detvarentrådløs e-postsender,ikkenoefancy,avdentypendukankjøpeoveralt. Denvarpåstørrelsemedenlittstorpersonsøker,haddeetbitte litetastaturogvarblittreprogrammerttilbareåkunnesendetil énadresse.Jegslodenpå,ogtastetinnenkortbeskjedførjeg trykketpå Send.
Jegerinne, lødbeskjeden.