Av Cornelius Jakhelln: Gebura muse. Quadra natura 0001. Diktning, 2001 Yggdraliv. Quadra natura 0011. Diktning, 2004 Fagernorn. Quadra natura 0111. Diktning, 2006 Gudenes fall. Sagaroman, 2007 Rikke gidder ikke! Barnebok, 2008 Galderhug. Quadra natura 1111. Diktning, 2008 Voguesville. Kriminalroman, 2009 Trisyn. Dikt, 2010 Kosmopolis. Dikt frå den norrøne diaspora, 2011 Raseri. En hvitings forsøk på en selvbiosofi, 2011 Umgangskrigen. Dikt, 2013 Germania. Roman, 2014 Lysbilder. Dikt, 2015 Til ungdommen (red.) Antologi, 2016 Kulden er de andre. Ungdomsdikt, 2016 Nazi Jihad. Uroman, 2017 Jeg er mennesket. Dikt i naturlig utvalg, 2018 Verdenshavet. Andre sagaroman, 2019
CORNELIUS JAKHELLN
LIVSHJULET DIKT OM TILBLIVELSE OG TILINTETGJØRELSE
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2020 ISBN 978-82-02-66021-5 1. utgave, 1. opplag 2020 Illustrasjoner: Trine + Kim designstudio Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Forfatterportrett: Tronn Hansen Fotografier fra den italienske reisen: Janne Korneliussen Sats: Type-it AS, Trondheim 2020 Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2020 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
I. LIVSHJULET
9
II. KVINNENE OG SMYKKENE
27
III. OGSÅ ELENDIGHETEN STILLER KRAV TIL SINE UTØVERE
IV. BARNDOMMEN ER ET HUS SOM SKAL RIVES
63
45
TIL LIV HARRIET
I.
TILBLIVELSE
Jeg skrev vers til komponisten, inne i en ring av skulpturer i en parkverden, livshjulet Menneskene klatrer på hverandre arver og avløser hverandre Før versene fikk et verk å bryte mot kom du, lille liv, snurrende hjul Jeg er ikke lenger den yngste Jeg er han som skal gi videre Vi rykker oppover i generasjonene som ruller i en énarmet banditt Etter lysbilder av folk som er farne ligger du der og blir fotografert Og en dag snurrer hjulet videre Ping! Tre kirsebær på rad Skjebnegudinnen ser oss, lille liv Smil til Fortuna, ikke gråte nå
10
MAYA
Av drømmen er ingenting igjen og ingenting ble selv en drøm om en sølvorm bak sløret som biter i sin egen hale Begynnelsen er slutten på begynnelsen av slutten I sangen rullerer versene Hver sang er selv et vers Lyden går igjen i alt som lever Det store smellet var et kremt før lyskasterne ble slått på og sceneteppet revnet Når forestillingen begynner går publikum ut for å klappe Om stykket vet de ingenting Selv intet ble et stykke
11
SYKLUS
Historien gjentar seg selv Vi sier det og gjentar oss selv bærer klodekjeder om halsen mens vi dreier om vår egen akse Å gjenta er å øve på det usette til premieren tas av plakaten og repetisjonen relanseres Vi er like i det enestående Ordene kretser om intet Glemselen sluker dem snart En mygg etter en regnskur Et system for et døgn Revolver snurrer på spilleren Tellus kretser rundt solen Tyngdekraften gjentar seg selv Hjulet spør ikke hvorfor det ruller
12
STAATSBIBLIOTHEK ZU BERLIN
Lesesalen på Potsdamer Platz er den samme Pulten er lysegrå med vinrøde kanter Leserne ferdes mellom radene En catwalk på lysegrønn filt Etter tolv år her kjenner jeg ingen men jeg kjenner dem igjen Vi er fremmede for hverandre i et show på vei inn i bøkene Om våren kommer jeg i dress om sommeren i hawaiiskjorte i støvler og frakk om høsten i svarte tanker om vinteren Manuskriptene åpner seg her klapret inn på det stille språket fra fjorden der fabrikken stod branngul ved fossefallet
13
MOT INNLANDET
Mosen danner sine draft på svaberget slik skyene gjør det på himmelen Skip med silke, krydder og perler seiler innover heiene Jeg følger flåten gjennom rogneløvet Hester, spedbarn, nakne kvinner og neogravide avfallstønner drar mot dalstroka innafor Lenge bodde jeg i byer i et innland blant marker og elver i et utland Nå ser jeg master bak holmene blunkende fyrlys i natteleia Jeg får saltvann på huden i april bader i en livmor jeg ikke kjenner Det tar like lang tid å glemme som det tar å vende hjem
14