Åse Frafjord Johnson Tekst og illustrasjoner
Livet bare er
A r n e b e rg 2 019
Livet bare er_materie_621117_tiltrykk.indd 1
03.07.2019 11.42
Det er to måneder siden Ivar døde. Hjernesvulst. Tidvis føler jeg meg som i en berg-og-dalbane, rent følelsesmessig. Med undring konstaterer jeg likevel at jeg har klart meg overraskende bra hittil! Men nå, denne uken, kjenner jeg veldig sterkt at det butter mer i mot. Merker at de mange positive opplevelsene jeg tross alt har, overskygges fullstendig av små, negative ‘filleting’. Sånn vil jeg ikke ha det! sier jeg til meg selv. Jeg blir så tappet for den lille energien jeg har.
Denne dagen tar jeg fram en liten notisbok, og bestemmer meg for å lage en liten Åse-bok. Den lille notisboka skal jeg fylle med ting som gjør meg glad – ikke som en flukt fra sorgen, men som en hjelp til å kunne leve så godt som mulig med sorgen. Åse, let etter og hold fast ved de gode sidene av livet! skriver jeg. Jeg føler behov for å finne konkrete måter jeg kan bevisstgjøre meg selv på, det er så mange slags følelser som skal bearbeides.
2
Livet bare er_materie_621117_tiltrykk.indd 2
03.07.2019 11.42
3
Livet bare er_materie_621117_tiltrykk.indd 3
03.07.2019 11.42
Den lille notisboka skal vise seg å være starten på en prosess som etter hvert tar av – i helt andre retninger enn jeg opprinnelig hadde sett for meg. For midt i sorgen åpner den dører inn til kreativitet og fargerik skaperglede. Boka er med meg overalt: til byen, til familie og venner, ut på tur, på tog, fly, buss … Jeg blir faktisk avhengig av den, opplever at jeg bare må skrive, tegne og male – og skape gode, glade bilder som kan gi energi og hjelpe meg til å ha et konstruktivt fokus, midt i den vanskelige livssituasjonen. Det er som om alt det positive Ivar representerte og formidlet, den sprudlende optimismen og livsgleden, blir kanalisert ut i tegningene mine. Når jeg har en dårlig dag og trenger nytt pågangsmot, kan jeg hente fram aktuelle tegninger og sitater, finne kraft til å stå på videre. Prosessen er livgivende, og gir meg nærkontakt med mine tanker og følelser, på en god måte. Jeg tenkte først at Åse-boka bare var min, en støtte og hjelp i egne prosesser. Men – til min forbauselse - opplever alle andre som ser den, at de også styrkes positivt, enten de er 18 år, 78 år eller et sted midt imellom, enten de er midt i en utfordrende livssituasjon eller bare har «normale» svingninger i livet sitt. Snøballen begynner å rulle ... Boka Livet er… ble utgitt i 2010, med et nytt opplag i 2013. Alle tilbakemeldingene og den stadige etterspørselen, gjør at Arneberg Forlag nå gir ut boka i en omarbeidet og sterkt utvidet versjon.
4
Livet bare er_materie_621117_tiltrykk.indd 4
03.07.2019 11.43
5
Livet bare er_materie_621117_tiltrykk.indd 5
03.07.2019 11.44
. . . . . . . . . . 15 . . . . . . . . . . . . 27 . . . . . . . . . . . 45 . . . . . . 55 . . . . . . 65 . . . . . . . . . . 73
Livet bare er_materie_621117_tiltrykk.indd 6
03.07.2019 11.44
. . . . . . . . . . 85 . . . . . . . . . . . 99 . . . . . 111 . . . . . . . 127 . . 137 . . . . . 157
Livet bare er_materie_621117_tiltrykk.indd 7
03.07.2019 11.44
«Eg har gjennom livet lese svært mange bøker om livsmestring og livsglede, men denne boka er verkeleg i særklasse. Den er så gjennomført personleg og truverdig. Du skriv så ærleg og oppriktig og viser veg frå fortvilelse, sorg, til håp og livsglede. Teikningane forsterkar bodskapen. Denne boka er ei ʻbruksbokʼ. Den skal liggja lett tilgjengeleg på skrivebordet mitt. Så om eg har ein ʻcrap dagʼ finn eg det kapitlet, der er jo konkrete idear kva ein kan gjera, og det treng ein av og til. TUSEN TAKK!» – Elin, Hordaland
« … Tusen takk for bilder og ord. Du er jo et helt apotek!»
– Per Fugelli
Boka Livet er … ble utgitt i 2010, med nytt opplag våren 2013. Fra første dag har jeg mottatt mailer, kort, telefoner fra ung og gammel i alle yrker og samfunnslag, fra mennesker i bygd og by, i inn- og utland. Tilbakemeldingene fortsetter å komme, mange år etter utgivelsen. Boka ser ut til å leve sitt eget liv.
fjern og nær. «Håndtrykk» fra
«Boka på tur» Mail med bild e fra en leser.
8
Livet bare er_materie_621117_tiltrykk.indd 8
03.07.2019 11.44
Jeg slutter ikke å undre meg over hvordan tegningene og tekstene jeg egentlig bare skrev til meg selv, kan bety så mye for så mange. Fellesskapet med lesere som kjenner seg igjen i «mine greier», gjør meg ydmyk og uendelig takknemlig. Fellesnevneren for de fleste jeg har hatt kontakt med, er at de er i en vanskelig livssituasjon – eller jobber med mennesker som har det tøft. Livet føles slitsomt, tungt eller uoverkommelig. Mange forteller at de har følt seg motløse, tunge, opprådde – og at boka har bidratt til å gi dem perspektiver, inspirasjon og håp, vært en hjelp til å finne retningen videre. Sannsynligvis vil boka alltid være aktuell for noen. Ethvert menneske kommer, før eller siden, til å erfare at livet er vanskelig å hanskes med. Folk opplever sorg og har behov for innspill til hvordan takle situasjonen. Fordi vi mennesker er så forskjellige, og har så ulike behov, kan tilnærmingsmåten i bøker om livsmestring variere en del. Min måte å skrive og tegne på har tydeligvis truffet en nerve, inspirert og hjulpet mange, og dette er hovedgrunnen til at boka nå kommer ut på nytt – men i ny, omarbeidet og ganske utvidet drakt. Del to, om livet videre, har helt nye tekster og bilder. For i årene som har gått siden første utgivelse, har jeg fortsatt å skrive, tegne og male – i notisbøker, på akvarellpapir, på lerret. Den sprudlende jenta, gjennomgangsfiguren i den første lille notisboka, dukker opp hver gang jeg skriver og reflekterer. Hun har blitt min følgesvenn, i tykt og tynt. Jenta fortsetter å leve også i det offentlige rom, i facebookgruppa «Livet er …», hvor bildene av henne kombinert med mine refleksjoner om smått og stort, åpenbart betyr mye for mange, også for folk som ikke kjenner boka. Samtidig vet jeg at denne jenta kan provosere. Jeg traff ei dame som hadde fått boka mi da hun var i en tøff situasjon, og hun kastet den veggimellom! Der og da var den helt feil for henne. Men ett år senere, fortalte hun, befant hun seg på et helt annet sted. Hun hentet fram boka igjen, og da fungerte den utrolig bra. Jeg skjønner godt at jenta tidvis kan være vanskelig å forholde seg til. Det er viktig å få frem dette. Selv jeg kan i perioder bli kraftig provosert av alle smilene hennes, av hvordan hun kan tenke, snakke og handle på «riktige» måter hele tiden. Det er dager jeg ikke orker å forholde meg til det. I disse periodene har jeg også vanskelig for å tegne og skrive. Det er på en måte bom stopp! Jeg har gått mange runder med meg selv – og innser hvor viktig, og grunnleggende, det er å akseptere meg selv nettopp da, når det kjennes som om ingenting fungerer og jeg overhodet ikke klarer å etterleve det jeg selv har tegnet og skrevet om. Del to i denne nye utgaven har en del tekster fra opp- og ned-periodene. Tanker, refleksjoner, erkjennelser – kombinert med tegninger av jenta. Nå har det også blitt plass til den triste jenta, tegninger som gjenspeiler de mer krevende sidene av livet. Jeg tror jeg trengte litt tid før jeg klarte å møte disse sidene av meg selv. Det tenker jeg også er viktig, at vi gir oss selv tid til å være i de ulike prosessene – samtidig som vi er på leit etter gode måter å møte og støtte oss selv på underveis.
9
Livet bare er_materie_621117_tiltrykk.indd 9
03.07.2019 11.44
For meg har alle «håndtrykkene» lesere har gitt meg, og som jeg stadig mottar, tilført meg uante krefter, stor indre glede og fornyet inspirasjon – til å fortsette å skrive og tegne, fortsette å dele. Selv når det koster mye. Her er noen få av disse tilbakemeldingene:
Et håndskrevet kort fra Astrid Skår i Øystese, Hardanger rører meg dypt: «Først av alt vil eg uttrykka stor og inderleg takk for all hjelp du gjennom boka ʻLivet er …ʼ har gjeve meg, og dei mange eg har gjeve boka til! … Nokon kallar boka ei perle; Eg vil samanlikna den med bekken, som frå høgfjellet finn seg veg mellom stein og lyng, og let meg drikka meg ʻnyʼ med mot, kraft og hjelp til ferda mi vidare. Gjennom mitt 80-årige liv har eg så mang ein gong søkt hjelp i bøker, hjå terapeuter for problem! Stor var gleda mi over å få boka i hendene; lesa, gråta, le og takke … for ditt mot og din evne til å formidla livshjelp til menneske i alle livsfasar! Og på ein slik fantasifull, glad og berekraftig måte! … Ufattelig mange har bruk for « dytten», inspirasjonen og endringa i sitt tankesystem som boka gjev hjelp til!» Jeg ringte til Astrid Skår. Vi snakket sammen lenge. En fantastisk frisk og oppegående 80-åring, som hadde vært avdelingssykepleier i mange år. Energi for oss begge!
Ei 17 år gammel jente jeg får høre om gjør også mektig inntrykk på meg, samtidig som jeg igjen blir ydmyk over å se hvor bredt boka treffer. Jenta gikk på videregående skole og hadde nettopp mistet stefaren sin. Hun valgte boka som særemne, og presenterte den for hele klassen. Fortalte om hvorfor, og hvordan, akkurat denne boka hadde hjulpet henne gjennom tøffe prosesser.
Et kort fra en yngre mann, alene med tre døtre i barneskolealder. Kona døde nettopp. «Jeg ville bare sende deg et kort og takke for boken din. Den har vært til så god hjelp for meg og jentene gjennom høsten.»
En dag ringer det på døra mi i Stavanger. Ei dame fra Aust-Agder står utenfor. Hun har strikket pulsvarmere til meg, hun vil bare fortelle hvor god og viktig boka er for henne. Den ligger alltid oppslått i stua, sier hun. Nå vil hun ha ei bok til venninnen, som inntil videre låner hennes. Hun kommer inn, og vi får en god prat.
10
Livet bare er_materie_621117_tiltrykk.indd 10
03.07.2019 11.45
11
Livet bare er_materie_621117_tiltrykk.indd 11
03.07.2019 11.45
Mail fra Torunn Beate Berge, psykologspesialist: «Du har en viktig stemme inn i viktige temaer – på en så fin måte. Teori formidles på en genial måte både gjennom tekst og gjennom en fantastisk strek. Dette er unikt. Det er så mange som trenger bildene og budskapet.»
En pakke fra Fosnavåg, Møre og Romsdal, ligger plutselig i postkassa. Nydelige hjemme strikkede sokker, og et fargerikt skjerf. Sammen med et kort med stor takk for alt som boka betyr.
Per Anders Nordengen, prest, forfatter og foredragsholder, har gitt ut mange bøker med beslektet tematikk, og høsten 2017 bestilte han en del nye eksemplarer av Livet er … . Da skrev han: «Innholdet og uttrykket i boka di er meget viktig for mange mennesker. Jeg jobber mye med folk i sorg, sykdom og kriser. Mange vektlegger offer-rollen framfor å se mulighetene, og lager ʻsorg-kurvenʼ altfor tung (Her referer Nordengen til et av bokas mest sentrale bilder). Du skriver godt og tankevekkende. Du gir ikke opp livet på tross av hva som har hendt, men viser at det er viktig å forsone seg med vond virkelighet for å komme videre.»
«Denne boka er blitt min redning. Jeg skal lese en side hver dag. Den skal hjelpe meg gjennom dette.» Erfaren kreftsykepleier, som selv fikk en alvorlig kreftdiagnose
«Jobbe på bygdå med folk så slite med rus og psykiske lidelser. De bøkene me har om sånne tema e tørre som knekkebrød, så komme du å lage någe så vakkert øve någe så e så tøft. Bokå di e etterlengta – har bare ikkje visst det før. Tusen takk :-)» Tone. B. Egenæs
«Nesten same dagen som din kjære døydde tok eg ein stor kreftoperasjon etter månader med cellegift og strålebehandling. Seinare har eg hatt hjerteinfarkt, men har kjempa meg tilbake til full jobb. No ser det ut til at eg må melde pass i arbeidslivet, noko som føles ganske tøft. Dermed har det blitt mange tunge tankar siste tida. Så orda dine, bileta, tankane bak – varmen, omtanken og kjærleiken har blitt til stor hjelp for meg. Tusen takk!» – Jan-Erik
«Ville bare si at du betyr en forskjell! Du har fått meg til å tenke annerledes, gitt meg viktige impulser. Livet mitt tar en ny retning nå. Det du gjør er så viktig!» – K.K.
12
Livet bare er_materie_621117_tiltrykk.indd 12
03.07.2019 11.45
«Jeg vil bare si at denne boka er en fantastisk støtte og får tanker over i andre baner, det er terapi! Illustrasjonene, det du har skrevet og sitater treffer alle! Jeg leser den stadig, og min datter har også kjøpt den. Dette er en fagbok som er for vanlige mennesker og som også burde vært spredd i helsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og i utdanningsinstitusjoner.» – Å.C.
«Hun mistede sin soulmate pga. kræft efter kun fem år sammen. Åse har brugt sin unikke kreativitet til at transformere sorg ud i en sprudlende, livsbekræftende og magisk bog.» Gitte Jørgensen, forfatter, Simple Living/Pippi Power/Når sjelen kaller
«Du har skapt en perle av en bok som berører meg sterkt. En bok som gir inspirasjon, glede og ettertanke. Boka di er helt annerledes enn alle andre bøker jeg har lest om det å mestre livet. Helt enkelt genial, og tvers gjennom ekte. Boka skal ligge framme hjemme hos oss. VARM TAKK!» – Ann-Magret Røsten Vedal
«Åse – Glem aldri hvor mye lys du sprer, hvor mye støtte du gir, hvor mange smil du henter frem, og hvor mange hjerter du varmer!» – B.H.
«Du løfter andre opp og gjør oss rikere! Og,– du setter ord på ting som er vanskelig å sette ord på!» – A.K.
«Jeg har slitt med å finne livsgnisten etter skilsmisse og alvorlig sykdom. Tusen takk for en fantastisk bok! Det er den beste … ever … :) Jeg skal lese boka om og om igjen. Er helt rørt :) Boken din virkelig berører og hjelper mennesker, Åse!!» – K.K.
«Det er den vakreste boken jeg har sett! … Etter at jeg hadde lest den, satt jeg igjen med en følelse av takknemlighet. En takknemlighet for livet. Det har jo så mye å gi, men det gjelder å holde fokus!! Du skildrer det fantastisk, Åse!! Tusen takk» – B.B.
«Jeg er ikke visuell selv. Bildene setter meg i stand til å føle det klientene føler. De er veldig nyttige i en terapi-setting.» – E.R. psykolog
«Bildene er absolutt en døråpner til så mange ting i ulike prosesser som vi gjennomgår.» – A.L.R., helsesøster
13
Livet bare er_materie_621117_tiltrykk.indd 13
03.07.2019 11.45
. . . . . . . 15 . . . . . . . . 27 . . . . . . . 45 . . 55 . . . 65 . . . . . . 73
Livet bare er_materie_621117_tiltrykk.indd 14
03.07.2019 11.45
Livet bare er_materie_621117_tiltrykk.indd 15
03.07.2019 11.45
Livet bare er_materie_621117_tiltrykk.indd 16
03.07.2019 11.46
17
Livet bare er_materie_621117_tiltrykk.indd 17
03.07.2019 11.46