Skip to main content

Lisa Jewell Dagen vi møttes

Page 1


Dagenvimøttes

LisaJewell Dagenvimøttes

OversattavStineAspebakkenLinstad

©2016CAPPELENDAMMAS(norskutgave)

Copyright©LisaJewell2011

ISBN978-82-02-51299-6

1.opplag2016

Originalenstittel: TheMakingofUs

Oversettelse:StineAspebakkenLinstad Omslagsdesign:RuneKårstad-Hærnes Omslagsfoto:iStockphoto

Sats:Type-itAS

Trykk:ScandBookUAB,Litauen2016

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.Utnyttelsei stridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

DennebokenertilegnetSarahogElliotBailey

Takk

TakktilSarahBailey,JonnyGeller,KateElton,Louise Campbell,GeorginaHawtrey-Woore,ClaireRoundogabsoluttalleandrepåArrowandCornerstone,tilGoogle,Wikipedia,familienmin,barnamine,mannenminogtilalle defantastiskemenneskenepåtheBoard(etslagschatterom forforfattere).

TakktilMaraeforathunvarsågodpåmaskinskriving, ogtilMaggieSmith,somlarmegbrukenavnethennesmot endonasjontildenfantastiskeveldedigeorganisasjonen RoomtoRead.Detharværtetflottnavnåjobbemed.

Enstortakkogsåtilminekjærevennerogtilhengerepå Facebookog,avogtil,idetvirkeligelivetogså.EnspesielltakktilYasmin,JanetogDenisforlojalitet,entusiasme,storeklemmer,spillelisterogchampagne.Tilfølgerne minepåTwittermåjegbarebeklage.Jegerikkedenfødte twitrer.

GLENYS

GlenysPikevar35årgammel.Hunhaddelangt,mørkthår oghalssomensvane.MannenhenneshetTrevorogvar femåryngreennhenne.Tankenvarathanskullefåhenne tilåfølesegung.Realitetenvaratdetfaktumathanennå ikkehaddefylt30,fikkhennetilåføleseglikegammelsom bestemorensin.Trevor,derimot,haddefortsattspenstenog utstrålingentilenungdom,hårethansvarenfyldigmahognifargetmanke,ogmagenhansvarglattoghardsomsement.Hanlevdesomenungdomogså,varfortsattutepå byenmedvennertillangtpånatt–ifjorhaddehantilog medreistpåenarrangertpartyturforfolkmellom18og30 år,barefordihan«kunne».Trevorvargodttrent,muskuløsogrøyktesigarettersomencowboy.Trevorvarengud.

MenTrevorvarogså,haddeGlenysnettoppfåttvite,ute avstandtilågjørehennegravid.

Vel,hunvisstedetvelegentligikke.Herregud,nei,TrevorPikevillealdrisprutetienkopp,ikkefornoen,ogminst avaltforenkvinneliglege.Mendetvarvanskeligåskjønne annetsidendetikkevarnoefeilmedhenne.Ikkeidethele tatt.Dehaddeprøvdåfåbarnifemårnå,femårmedfantomsymptomerogtoukermedventing,falskthåpogmed åliggemeddepokkersbeinaidenpokkersluftaetterden pokkerssexen,ogfortsattskjeddeingenting.Ikkeengang enabortåvisetil.Dennemorgenenhaddehunværthosen

legepåfertilitetsklinikkenforåfåresultatetavprøvene,og dervardet,svartpåhvitt:iperfektstand.

«Hvamedmannendin,Mrs.Pike?Harhanværtherog lattsegundersøke?»

Glenyshaddesnøftetavlatter.«Herregud,nei,»sahun. «Jegtrorikkemannenminengangvetatdetfinsnoesom heterinfertilitethosmenn.»

«Machomann?»spurtelegen.

«Oglitttil,»nikketGlenys.«Festløve.Livsnyter.Rebell.»

«Vel,»sukketlegenoglentesegtilbakeistolen,somom hunhaddehørtdetsammetusenvisavgangerfør,«isåfall foreslårjegatduprøveråfåhamtilåendrelivsstil.Hvis hanleverensånntypeliv,vildetikkeakkurathjelpepå sædkvalitetenhans.Røykerhan?»

«40omdagen.»

«Drikker?»

«40omdagen.»Glenyslo.«Jegbaretuller.Menenkelte lørdagererdetikkesåveldiglangtunna.»

«Spiserhansunt?»

«Pommesfrites?Erdetsunt?»Glenysblunkettillegen, somblunkettilbakeutenåsmile.«Nei,»fortsattehun, noksåunødvendig,«jegbaretuller.Hanlikerpommesfrites,menhanerveldiggladipastaogså.Bestemorenhans varitaliensk.Hansierathanhardetiblodet.Oghanliker noengrønnsaker.Erter.Poteter.Gulrøtter.Hanspiserdem alltidopp.»

«Trenerhan?»

«Hanerveltrent,viljegsi.Hanspillerfotballhversøndag.Hangårtiljobben.Hanharveldiggodutholdenhet nårviholderpå,hvisduskjønnerhvajegmener.»

«Vel,uansett…»Legenignorertedenuønskedeinnsiktenipasientenssexliv.«Dethøresutsomomdeterromfor forbedringer.Prøvirundtseksmånedertil,ikkenoerøyking,ikkenoedrikking,oghvisdetfortsattikkeharskjedd noe,måvifåinnmannendintilundersøkelser.»

«Seksmåneder?»pepGlenys.«Menomseksmånederer

jeg36.Jegtroddejegkomtilåværebestemorførjegvar 36.Jegkanikkeventeiseksmåneder.Eggenemine…»

«Deteringentingiveienmedeggenedine,»forsikret legen.«Alteriordenmeddeg.Hvisdubarekanfåmannen dintilåendrepålivsstilensin.Ogforresten,ingentrange bukserogikkenoetrangtundertøy.Dublirnødttilåkjøpe noenbomullsbokseretilham.»

GlenyssnøftetavlatterigjenvedtankenpåhennesTrevoribomullsboksere.Trevorvarstoltavutstyretsitt.Han villegifolkmulighetentilåbeundredet,ikkegjemmedet vekkinoenposetegammelmannstruser.Ogmedrette.«Vet du,»sahuntillegen,«jegkjennermannenmin.Ogjegvet heltsikkertathanikkekommertilågjørenoeavdette. Faktisktrorjegdeterdetrangebukseneogtrusenesomfår hamtilåfølesegsomenmann.Utendemvillehanføleseg –vel,homofil,hvisduskjønner.»

Legenlentesegmothenneoverskrivebordet.«Ok,»sa hun,«isåfallburdedukanskjebegynneåtenkepånoen andrealternativer.»

«Alternativer?Hvaslagsalternativer?»

Legensukket.«Vel,»sahunogtaltedemopppådelange fingrene,«fertilitetsundersøkelseravmannendinoglivsstilsendringererriktignokdetførstejegvillevurdert.Men deretterharduadopsjon,sæddonasjon,kunstigbefruktning…»

«Sæddonasjon?»

«Ja.»

«Hvamenerdumeddet?Atenellerannenfyrbaregir megsædensin,liksom?»

«Vel,nei,hangirdenikketildeg.Ikkedirekte.Han donererdentilenfertilitetsklinikk,ogklinikkenmatcher sædenmeddenmestpassendemottakeren.»

«Og,herregud,hvordanfungerer…duvet?»

Legensukketigjen.Glenysvisstegodtathunvarennaiv jentefraTheValleys,hunhaddeikkevietsåmyeavsittliv tilåtenkeoverdenstore,videverdenutenfor.Hunfulgte egentligikkemedpånyheterogsånt,menlevdeistedet

isindeiliglilleGlenys-boble.Hunhaddefaktiskhørtom enkvinneinabobyensomhaddestjåletsædfrakjæresten, sugddenutavetbruktkondommedenkjøkkenpipetteog sprutetdenoppisegselv.Hunblegravid,menungenfestet segikke.Nestensomomdenvissteatdenvaretresultatav noefeil.Mendette,atmenngabortsædensintilfremmede, varnyttforhenne.

«Sædenblirinseminertiskjedenvedhjelpavensprøyte nårkvinnenerpåsittmestfruktbare.»

«Jøss,enfremmedmannssæd.Ogmittegg.Tenkdet. Menhvordanbestemmerdehvemsinsæddeskalgimeg? Jegmener,hvordanvelgerde?»

«Vel,jegvilikkeakkuratkalledetåvelge.Mendufår etparviktigeopplysningeromdonoren.Høyde,hårfarge, øyenfarge,nasjonalitet,utdanning.»

Utdanning.Glenysliktetanken.

«Såhankanværeprofessorellernoe,liksom?»

Legentrakkpåskuldrene.«Iteorien.Menmestsannsynligerdetenarbeidsledigskuespillerellerstudent.»

Skuespillere.Studenter.Professorer.Baretankenpådet. HunelsketTrevor.HunforgudetTrevor.Hanvardenmest sexymanneniheleverden.Hanvarkulogkjekkogrøff ogtøffogaltenmannskullevære.Hverganghansåpå henne,fikkhunfrysninger.Menhanvarikkespesieltintelligent,Trevor,ikkepådenmåten.Hanvisstemyeomdetingenehanvarinteresserti,somrugbyogcricketogfotball ogfisking.Hankunnetilogmedsnakkelittitaliensk.«Ti amo,miamore. »Noesomfikkhennetilåvillestikkehåndennedibuksenehansoggripetakihamhverenestegang. Menpåandreområder,ogdetsmertethenneåinnrømme det,menpåandreområdervarhanvirkelignoksådum.

Hunhaddeikkeklartåristeavsegtankenpåenannen mannssædetterpå.Hungikkrundtrestenavdagenogså forsegathunlåpåenhvitsengmedbeinaibøylermensde sprøytetfrukteneavenfremmedmannslenderinnimørketidenventendekroppenhennes,ogsåforsegdeivrige småsædcellenesvømmeoppmotdetgylnelysetfrahen-

nesstrålendeegg.SåtenktehunpåTrevorssæd.Dritafulle sædceller,foropptattmedåvisesegfremforhverandretil åfinneveiengjennommørket.Hunsåforseghvordande yppetmothverandre:Vilduhadegenpåtrynet?Vildu? Dummesæd.Dumme,latemachosæd.

Dahunkomhjemfraklinikken,varhunfaktiskganske sintpåTrevorogsædenhans,oghaddealleredebestemt segforathunskulledratilenfertilitetsklinikkogbeomå fåsædfraenhyggelig,smartogedrumann.Mendahun komhjem,stohanderidøreninntildenlille,koseligeleilighetenderesetstykkeutenforTonypandy.Hanfileterte fiskpåkjøkkenbenkenoghaddepåsegdetdummeforkleet sittmedbildeavennakendamepåsombrorenhaddegitt hamtiljulåretfør,ogansiktethanslysteoppvedsynetav henne,oghanvarsånydeligogsåteitogsåfordømtperfektathunikkekunnehjelpefordet–hunvillebareholde rundthamogkyssehamogikkesnakkeomsædellerbabyerellerbomullsboksere.

Detvarikkeførhunvåknetfiremorgenersenereog kjentefuktighetenmellombeina,ankomstenavnokenmånedligforbannelse,athunbegynteåblisintigjen.Hva skullehunmedenmannsomikkekunnegihennebarn? Hvavarvitsenmedenmannsomkunnefiletereflyndreog sparkeenballietnetthvishanikkekunnelaværeådrikke lengenoktilatsædcellenehansbleedru?

DetvardenmorgenenGlenysPikebestemtesegforat hunhellervillehaenbabyennenmann.DetvardenmorgenenGlenysPikebestemtesegforåordneopppåegenhånd.

RODNEY

RodneyPikehaddeværtforelsketiGlenyssidenførstegang hansåhenne.DetvarimorensstuedagenførRodneys bursdag,mendetvarikkederforGlenysvaristuaderes. HunventetbarepåTrevor,somvarovenpåogfikletmed håretsittforanbaderomsspeilet.DethørteikketilsjeldenheteneatdetsattenjenteisofaenogventetpåatTrevor skullebliferdigmedåfiklemedhåretsitt.Vanligvisvarde blonde,trendytypermedpanneluggogbilligeplastøreringer.Mendennevarannerledes.Hunhaddeblankt,mørkt hårogenlang,eleganthals.Hunhaddeenkleklær;enhvit skjortemedetbelterundtmidjen,himmelblåbomullsbukserogsølvskosomsåuttilåhørehjemmepåenballerina. Oghunsattveldigrett,somomnoenhaddelærthenne hvordanhunskullegjøredet.Hanhaddeforventetathun skulleåpnemunnenogsnakkesomAudreyHepburn,men hunhaddeikkedet.HunhaddeenbredValley-aksent,og dahunsmilte,bleansiktethennesenkarikaturavsegselv. MenidetførsteskjellsettendeøyeblikkethaddeRodsettpå GlenysReevesogtenktathunmåtteværeeteksotiskvesen, sendtfraenannenverdenforåstjelesjelenhans,oghan klartealdriheltåristeavsegdenfølelsen.

Trevorutvistemerintelligenside30sekundenedettok hamåfritilGlenysReevesetårsenere,ennhanhaddegjort sammenlagtirestenavsittliv.Rodhaddenikketgodkjen-

nendedaTrevorogGlenyssattidensammegrønnesofaen oghanfortaltefamilien:«JegharspurtGlenysomhunvil giftesegmedmeg,ogderekommeraldritilåtrodet,men hunsaja!»Hanhaddeværtgalomhanikkehaddegjort det.Jentatilbaham,såpassmyevarklart,ogikkebarevar hundenpenestejentaRodnoenganghaddesett,hunvar snillogkjærligogså.Slikejentersnubletmanikkeoverhver dag.Rodhaddealdrisnubletoverenslikjenteselv.Han haddeigrunnenaldrisnubletovernoen.Hanvarforliten fordeflesteavdem.Walisiskejenterliktestoremenn,og Rodvaringenstormann.167centimeterpåstrømpelesten ogmedkroppsbygningentilenalv.Hanhaddedesamme trekkenesomTrevor,menaltvarimindreskala.Hanhadde lengetroddathanvillevokseoppogblilikestorsomsin eldrebror,mendetskjeddeikke.Hanblealdrihøyereenn enskoleunge.

IløpetavalledisseårenehaddeGlenysalltidgjortRodneydenstoretjenestendetvaråflørtelittforsiktigmed ham.Hunsatingsom:«Kanskjejeggiftetmegmedfeil bror»,oginsistertealltidpååsittevedsidenavhampå puberogrestauranter.Rodneyvar,imotsetningtilbroren sin,ikkedum.Hanvissteathunbaregjordedetforåvære snill.Hanvissteathunvisstehvahanfølteforhenne,og hanvissteathunvisstehvahanfølteomsegselv,såhun prøvdebareågiselvtillitenhansetlitepuff,styrkeden.Det virket.Rodneyføltesegalltidticentimeterhøyeresammen medGlenys.

Sådahunkomtilhamenmorgentidligi1979,elegant somvanligietskreddersyddskjørtogenchiffonblusemed krage,oglahåndensinpåhansogsa:«Rod,jegtrengerdin hjelp.Jegerdesperat»,visstehanatuansetthvahunkom tilåbehamom,villehanikkeklareåsinei.

Dethunsa,haddeikkegittnoenmeningmedengang. «DeterTrevor…Sædenhans.Denerikkebra.Deter derforviikkeharfåttnoenbarnennå,Rodney.»

HanskjøvbrillenehøyereopppånesaogstirretpåGlenysgjennomdem.«Hvamenerdumedatdenikkeerbra?»

Hanbleuroligavåoppholdesegietromalenesammen medenGlenyssombrukteordet«sæd».Hanhaddealdri hørthennesinoelignendetidligere.Detgjordehammidlertidigdøvforhvahunegentligprøvdeåsi.

«Deerskuddiblinde,Rodney.Hanskytermedløskrutt. Skjønnerdu?Hanerikkefruktbar.»

«Å,kjærevene.»Rodslohåndenformunnendahantil sluttskjøntehvahunfaktisksa.«Erdusikker?»sahanlike etter,forærligtalt,hvordankunneTrevorværeufruktbar? Detskulleikkemerennetblikktilforåseathanvaren sværtvirilmann.

«Vel,ja,jegerganskesikker,forjegharværtoppepåklinikkeniLlantrisant,ogdeharvrengtmegfrainnsidenog utoghengtmegoppnedfrataket.Deterikkenoefeilmed meg,ogdethargåttfemår,Rod.Femår,ogdeterikke–vel, duvet,avmangelpåanledninger.»

RodblunketsakteietforsøkpååfåbildeneavGlenys ogbrorensmange«anledninger»utavhodet.

«Legendersieratdeterpågrunnavdrikkingenhans, skjønnerdu.Ogrøykingen.OgjegkanikkebeTrevoromå laværeådrikkeogrøyke.Ogdetrangebuksene.Jegmener, sefordegTrevoriløstsittendebukser?Alvorligtalt.»Hun ristettristpåhodet.Rodneyristetpåhodetselv.

«Harduikkefortalthamdet?»spurtehan.

«Herregud,nei!Kandusedetfordeg?Hanhaddeblitt rasende.Jegtrorikkehannoengangvillehatilgittmeg. Trordu?»

Rodneynikketsakte.Hunhadderett.Trevorvarikke dentypensomvilletalettpåenantydningomathankanskjeikkevardenmannenhantroddeathanvar.Rodney trakkpustendypt.Detvarnoestortpågang,noelivsomveltendeknyttettilsluttenavdennesamtalen.Hankunne kjennedetilufta,sedetidesammenbittekontureneav Glenys’vakreansikt.Hanprøvdeåikkeladetåpenbare slårot,detvarforutrolig.Detvarikkesnakkom,ikke ensjanseihavetfor,atGlenysvillespørrehamomåvære farentilhennesbarn.Absoluttikke.Hanristetubevisstpå

hodetvedtanken.Nei,detvillebetyåentenbedrabroren, elleråbliinvolvertietrotetemekaniskoppleggmedslangerognåleroggudenevethva,ogbaretankenfikkham tilåfølesegkvalm.HanogGlenysvaravsammestoff,det visstehan.Devargodemennesker,fornuftigepåallemåter, debannetaldriogsnakketikkeomskitnetingsommange andre.Glenysvillealdrivurderedetengang,ogdetville ikkehanheller.Såhansattbareheltstilleforåfinneutav hvahunhaddeåsi.

«Jegskaltilensædbank,»sahuntilslutt.«Jegskaltilen sædbankiLondon,ogjeglurerpåomdukanblimedmeg.»

Rodneyhaddehørtomsædbanker.Hanhaddetilogmed tenktpåådonereforetparårtilbake,dahanvararbeidsledigogdesperatetterpenger.Mensåhaddehantenktseg omengangtil:småRodneyersomløprundtiverdenog forbannethamfordetynnekroppenesine,dettynnehåret ogdetdårligesynet,og–ikkeminst–hvilkenkvinneville velegentlighasædenhansnårdefikkhøreatdenhadde blittdonertavennærsynt,167centimeterhøytredoktorfra Tonypandy?

«Ok,»sahanoggnedsegforsiktigpåhaken.«Jegskjønner.SåduskalikkedrasammenmedTrevor,altså?»

Glenyssendtehametblikksomhanumiddelbartforsto.

«Nei,»sahan.«Selvfølgeligskalduikkedet.»Hanstirretigulvetetøyeblikkmenshangrunnetpåspørsmålet hennes.Såkikkethanopppåhenne.Hunsåbestemtut. Nei,ikkehard, besluttsom.Hunvarikkeitvilomatdetvar dettehunskullegjøre.«Såduhartenktnøyeigjennomdet, altså?»

Hunnikketbestemt. «Oghvisjegikkeblirmeddeg?»

«Dadrarjegalene.Menjegharikkenoelysttilådra alene,Rod.Hvavildetroommeg?Dekommertilåtroat jegergalsomdukkeropputenenmannogkreveråfået barn.Jegmener,hvaslagsmenneskeerdetsomgjørsånt? Jegtrengerdeg,Rod.JegtrengeratdublirmedmegtilLondonogsittersammenmedmegoglatersomomviergift.»

«Menhvisjeggjørdettefordeg,Glenys…ogtromeg, jegvilvirkelighjelpedeg…mendamåjeglyveforTrevor, forbrorenmin.»

Hunnikket,ogøynenehenneslysteavdesperasjon. «Herregud,Glenys.Jegvetikke…»

«Tenksålykkelighanvilbli,Rod.Tenkpåathanholder barnetiarmenesineogendeligkankallesegenekte mann.»

Hanblunketogsvelget.Hunhaddepressethamoppi ethjørne.Nårhunsadetsånn,haddehunetpoeng.Alt haddeværtsålettforTrevor,oghanantokatdetvillebli detsammemedetbarn.Hansnakketomathanvillehafire ellerfem.Menhansnakketogsåomgledenevedsittbarnefrieliv–utestedene,feriene,desenekveldenepåbyen. Menkanskjedetbarevarsnakk,tenkteRodney,baremachosnakkforåholdeselvtvilensdemonerpåenarmlengdes avstand.

«Nå,vildugjøredet?»Glenyssåtryglendepåham.«Kan dublimed?»

«Hvorerdet?»

«ILondon,»sahun.«IHarleyStreet.» «Vel,jegharaldri…»begyntehan.

«Jegvilikkegjøredetheriområdet.Folksnakkerogalt detder.Ogmanvetaldri.Detkunnejohendeatjeghadde kjentdonoren.Tenkdet!Tenkåhaetbarnsomvisersegå lignepåfyrennedeielektronikkforretningen!»

Deloda,ekstrahøyt,foråbrytegjennomdennervøse spenningen.Dalatterendødeut,sukketRodney.«Jegmå nestentenkepådet.»

«Ja,gjørdet.Deterenstortjenesteåbeom,Rod.Jeg vetdet.Ogjegvillealdrispurthvisjegikkestoltepådeg.» Hunlahåndenoverhans,ogansiktethenneskomnærmere. «Jegvilleikkespurtdeghvisduikkevardenmannenduer, Rod.»

Rodsmilte,ogpåinnsidenvardetnoesomvoksteog blestørre,oghanvissteathanvillegjørehvasomhelstfor dennekvinnen.Tilogmedbedrasinegenbror.

LYDIA

LydiaPikesloarmenerundtknærneoglukketøynenemot denvarmesola.Hundensattvedsidenavhenne,høyogpesende,forgodtkleddisintykkepelskåpe.Gressetvarlangt, lengreennhunnoenganghaddesettdetfør,ogluftaidenne lilledumpapådetgamlejernbanesporetvartykkogsøtav luktenavhundekjeks.Lydiatokmedseghundenhithver dag;detvarendelavdenvanligeturenfraleilighetentil butikkeneogtilbake.Vanligvisgikkhunbareforbi,forpå andretideravåretvardettestedetmørktogutrivelig,men nå,etterseksukermedsommer,denvarmestesommeren påmangeår,haddejordatørkettilentynnskorpe,ogsommerfuglerdekorertevillblomstenesomskjøtoppfrabakken.EnmarihønekravletoppoverLydiashåndledd,oghun børstetdenforsiktignedpåbakken.Stillhetenvarabsolutt. Hunlasegnedmedhodetidetmykegressetogkjentehvordandetbevegetsegunderhårethennes,levendeavsommerligeskapninger.Hunlukketøynene,ogdensterkesola trengteinngjennomøyelokkeneoglagetengyllenrødsymfoni.

DetgikkenlitenstundførLydiasattesegoppigjen, rotetrundtiryggsekkenogtrakkutenflaskemedvodka. Denvaralleredehalvtom.Hunhaddedrukketrestenpå veien,heltoverienflaskemedColaLight.Hunførte flaskatilleppeneogdrakktørst.Alkoholengjordesitua-

sjonenkomplett,herpåbreddenavetforlengstutdødd jernbanespor,hithunrømteforåkommeseghjemmefra, bortfralivet.Ensomhetenogdesperasjonenbleskyltvekk, ogLydiakjentehvordansjelenhennesgradvisfikkfarge igjen.Hunlaarmenrundtdenstoreschæferen;jenteog hund,sidevedside,slikdehaddeværtidesistetiårene. Farenhaddekjøpthundenslikatdenkunnepassepå henne.Ikkefordihanvarensånnfarsombekymretsegfor sittenestebarnssikkerhet,menfordihanvarensånnfar somikketoksegbryetmedågjøredetselv.Lydiahadde hatteneansvaretforArniesidenhunvaråtte.Hunhadde matetham,gåttturmedham,stelthamoglatthamsove vedsidenavhenneienkeltsengenomnatten.Arnie.Hennesbestevenn.

Folksynteshunvarrar.«Ulydige Lydia»kaltedehenne, selvfølgeliggjordededet. AndrekaltehenneGotherenmed hunden.Ikkeathunvargother.Hunlikterettogslettsvart. Hunhaddeingenpiercingerellertatoveringer,menlikevel kaltedehenneGotherenmedhunden.EllerGrønsjeren. Detvarmerpassende.HunliktefaktiskNirvana,hunlikte AliceinChainsogPearlJam.DethaddeværtPønkeren før,dahunvar14–15.HunforetrakkGrønsjeren.PønkerenfikkdettilåhøresutsomomhunlikteMotörheadog Whitesnake.Detfikkdettilåhøresutsomomhunhang sammenmedilleluktendetivoligutterogaldrivaskethåret. Meningenvisste,virkeligvisste,hvemLydiaegentligvar. LydiavissteknaptnokhvemLydiavar.Hunvar18år.Hun boddeienleilighetifjerdeetasjepåetlitestedutenforTonypandysammenmedden49årgamlefaren.Morendøde dahunvartre.Hunhaddeakkurattattavgangseksamenene sineogvarsikkerpååfåtoppkarakteriminsttreavfagene (nokengrunntilåhateLydia,hunvarsmartogså).Hun haddeenstorhundsomhetArnie.Hundrømteomåbli forsker.Hundrakkformye.

Entimesenerekomhuntilbaketildesmåblokkenemedleiligheterderhunboddesammenmedfaren.Påutsidenvar

detenlekeplass.Påenstrålendesommerdagsomdenne, halvveisutiskoleferien,vardenfullavtenåringer–jentermedkortetopperogbaggyjeanssomsatttettsammen påhuskene,gutterisingletogcombatshorts.Noenavdem røykte.Enavdemhaddeencd-spillerpåskulderen.«The BoyIsMine»avBrandy&Monica,soundtrackettilderes sommer,menikketilLydias.Hunhaddekjentdeflesteav disseungdommenesidendevarsmåunger,haddegåttpå skolemednoenavdem,tilogmeddyttetrundtpåetparav demibarnevognmensmødrenederessattogsladret.Men hunvarikkevennermednoenavdem.

Lydiaforberedtesegpådetverste,menungdommenevar såopptattavsegselvatdeikkekastetsåmyesometblikk utenforsinegenumiddelbareomkretsetterunderholdning. Lydiatrakkhundebåndettettereinntilkroppen,ogdegikk rasktogstilleforbilekeplassenogmotleilighetene.Blikket hennessøkte,slikdetalltidgjorde,motasfaltflekkenlike underleilighetenhennes,enflekkavrosamalingsominneholdtetknaptsynligomrissavenhånd,enkrummetfinger.OgLydiasnesefyltessomvanligmedluktenavmaling, tykkogkvalmendeogskremmende.

Hungikkvidere,rundthjørnetoginnibetongkonstruksjonensomutgjordedetutvendigetrappeløpet.Totenåringersnuddehodetmothenneidethunpasserte,oggjorde plassforhenneoghunden,foropptattavinnholdetide småhandleposenedeholdtihendene,tilåbrysegomden svartkleddejentapåveioppmotfjerdeetasje.

Hunvrednøkkelenrundtilåsenpådørnummer33, skjøvdenoppogholdtpusten.Farenvarkoblettiloksygentanken.Hanledavkols,somgjordeathanhaddesterktredusertlungefunksjon,hvilketknaptvaroverraskendeettersomhanhadderøykt40sigaretteromdagensidenhanvar 15.Oksygentankenvarennyutvikling,oghanvarkoblet tilden15timeromdagen.DetskremteLydiaåsehamslik. Hansåbisarrut,merkeligpervers,somenkarakterfraen DavidLynch-skrekkfilm.

Hankikketopppåhennedahunkominn,ogsmilte

blekt.«Hei,vennen.»Hantrakkoksygenmaskenvekkfra munnen.

«Hallo.»

«Fintur?»

«Ja,littvarmt.»

«Ja,»sahan,mensblikketgledmotvinduet.«Ja.»Han haddetilbraktdesiste13dageneinnendørs,deflesteav dempåsofaen.Hvishanhaddevillet,kunnehanhasittet påbalkongen,sittetisola,menLydiasfarhaddelåstbalkongdøren15årtidligere,låstdenogaldriåpnetdenigjen. Hunlagetenkoppteogtokdenmeduttilham.Hanholdt fremtostorehendermedtynnhud,kaldesompåetreptil.Lydiaspurteomdetvarnoemerhantrengte,ogdadet ikkevardet,tokhunsinegentekoppoghundensinmed seginnpådetlillesoverommet,sattesegpåenkeltsengen, ogprøvdeåikkefølesegskyldigfordihunforlotfarender utealene,døendeforalthunvisste.Hunkjempetmedsamvittighetenenlitenstund,førhunhusketdenmannenhan haddeværtførlungenehaddegittetterogkroppenbegynte åbrytesned.Ikkeendårligmann,menendårligfar.Men hanvarsnilleremothennenå,snillerenåsomhunvardet enestehanhadde.

Lydiasåsegrundtirommet,pådeblekrosaveggenemed enknallrosafargesomtruetunderoverflaten.Farenhadde maltLydiasrombareetpardageretteratmorenhennes døde.Hunhaddesettfortviletpåhvordandenhvitemalingenbleklasketpåoverdenknallrosa.Detvarsomomhan maltevekkgledenhennes.Nåfortidenpassetdenbleke rosafargenhennebedre.Hunsyntesdetvarvanskeligåse forseghvordanhunengangkunnehaværtdentypenjente somvillehaetrosasoverom.

Lydiavarnestenfireårdamorendøde.Hunhusketveldigliteavhenne.Mørkthår.Desmåsølvsvanenesomhun lagettildatterenavpapiretisigarettpakkenesine.Etskjørt medblåroserpå.LangeneglerpåLydiasryggsomkløddeklødde-kløddevekkkløen.«Hardere?Mykere?Der?Der? Ventlitt,såklørjegdenvekkfordeg.»Navnethennesvar

Glenys.Lydiahusketmusikken,TerryWoganpåradioen, enkumfullavoppvask,ensigarettsomglødetiaskebegeret,luktenavpommesfritesienfrityrkoker,sprinkleneien lekegrind,enpappeskesomvarstornoktilathunkunne gjemmesegiden,tv-guidenpåstuebordetmedprogrammersomvarringetinnmedblåkulepenn,deelegantesølvsvanene,denknallrosafargenpåsoveromsveggene.Alt somvarigjen,varaskebegeret.

Lydiahørtefarenhosteirommetvedsidenav.Hunfrøs til.Hvertenestehosthørtesutsomomdetkunneblihans siste.Tankenfikkhennetilåfølesegsplittetmellomglede ogpanikk.Hvishandøde,villehunværealene.Heltalenei verden.Hunønsketåværealene.Menikkeheltalene.Hun sånedpåhundensin,pådetstore,sterkehodet,demyke ørene.Hunvarikkealene.Hunhaddehundensin.Hun lukketøynenemotlydenavfarensrallendepust,mottankenepåfremtiden,oglotsegselvsynkeinniendyp,vodkabedøvetsøvn.

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Lisa Jewell Dagen vi møttes by Cappelen Damm AS - Issuu