LisaJewell Arven
OversattavAnitaGarmannslund
DennebokenertilegnetAmelie,Evie,Mia ogJoy,fireavdevakrestejentenejegkjenner.
Dennedagen,ogigrunnenrestenavElizabethDeansliv, haddebegyntiWeymouthpåetukristeligtidspunkt,og fortsattmedenfuktig,forblåstfergeturoverDenengelske kanal,forsååendemedentauskjøreturtversoverGuernseyogenspaserturoppenlang,gruslagtbakketiletstort husmedgråveggerogsvartevinduer.Husetkneiste,høyt ogbredt,påtoppenavenåsmedettettskoglandskap. Foranhusetlåhavet.Bakhusetvardetingenting.
Elizabethtenkte,mensaikkehøyt,atdetåpenbart spøkteihuset,ogathunikkevillegåmedpååtilbringeså myesomenenestenattidet.
«Elizabeth,detteermorenmin,Arlette.Ogmamma, detteerElizabeth–ellerLizzy,somvivanligviskaller henne.»
«Nårhunoppførersegpent!»skjøtAlison,Elizabeths mor,inn.
«Ja,»istemtemorenskjæreste.«Nårhunoppførerseg pent.Nårhunikkeoppførersegpent,erhunrettogslett bareElizabeth.»
MorenskjæresterusketElizabethihåretogklemteskul-
derenhennes,ogElizabethskarengrimase.Hunstirret nedpådebruneogrødemosaikkfliseneunderføttenesine, somvarutskåretogformetsomstjerner.Hunhaddevisst atdetteøyeblikketvillekommeitoukernå,heltsiden julaften,dadehaddefåtttelefonensomhaddeødelagt førstejuledag.FortoukersidenhaddeElizabethsmorog kjærestenhennestattenpratmedhenneogforklartat morenhans,enkvinnesomhetArletteLafolley,etmenneskesomElizabethhaddeværtlykkeliguvitendeominntildetøyeblikket,haddefalthjemmeihusetsittpåenøy somhetGuernsey,ogbrukketetellerannetogfåttbeskjed avlegensinathunburdefånoentilåbosammenmed henne.
Ogdermedvardetblittbestemt,påetellerannetvis,på etellerannetsted,baknoenlukkededørerellernoeiden duren,atløsningenpådetteproblemetvaratElizabethog morenhennesskulleforlatedetenestehjemmetElizabeth noenganghaddekjenttil,etvelholdténetasjeshusirød mursteinsomlåiutkantenavFarnhamiSurrey,ogatde skullereisetildenneøyaogbosammenmeddennekvinneniminsttremåneder,haddemorenfortalthenne,ogat detmåtteskjeinnentouker.
«Elizabeth,»samorenskjæreste,«skalduikkesihei?»
Elizabethprøvdeålaværeåvriseg,mendetvarveldigvanskeligålaværeåvrisegnårdubefantdegiet husderdetspøkte,oghaddehåndentildinmorskjærestepåskulderen,mensdublepresentertforenforferdelig,gammeldamemedetskjelettsomvarsåskrøpelig atdethaddesmuldretoppogbrukket,ogdermedødelagt livetditt.Elizabethløftetblikkettilkvinnensomstoforan henne,menikkeutenførståleggemerketil,medenviss overraskelse,atkvinnenhaddepåsegrødesilkeskopyntet medmatchendesløyfer.Elizabethsblikkoppfangetogsåen svartblondestrømpebukseovervelformedelegger,ogderetterenlang,overdådigminkkåpesomrakkfrahalsenog nedtilmidtpåleggen,ogetansikt,rundtogalveaktig,som
ansiktettiletbarn,lyserødelepper,lystblågråøyelokkog enmatchendeminkhatt.Ihveravøreflippeneskintedet mattienlitendiamantidetsvakeskjæretfradelevende lysene.
Elizabethsvelget.«Hei,»sahun.
Damenipelskåpentiddeetøyeblikk,ogsåbøydehun segnedslikathodetvarpåhøydemedhennes,ogsa:«Hei, Elizabeth.Jegharhørtmyeomdeg.»
Detvarumuligåbedømmeetteransiktsuttrykkethennesomdissetingenesomhunhaddehørt,haddevært negativeellerpositive,mensåmyknetansiktethennesog hunsmilte,ogElizabethsmiltetilbakeogsa:«Jegliker skoenedine.»
Arlettesmilteogsåogsa:«Isåfallharduveldiggod smak.Kominnogvarmdeg,jegharfyrtikaminen.»
Elizabethogmorenveksletblikk.Elizabethsmorhadde møttdennekvinnenfør,foromtrenttoårsidendahun ogkjærestenhennesnettopphaddetruffethverandre.Den gangenhaddehunbeskrevethennesom«fargerik»,men «ondskapsfull».Og«ensommanikkeburdeleggesegut med».Dahunhaddeuttaltsegpådennemåtenomkjærestensmortildatterensin,haddehunantakeligikketrodd athunogdatterenendagskulleblinødttilåkommeog bohoshenne.Oghunhaddeantakeligglemtathunnoen ganghaddesagtdet.MenElizabethhaddeikkeglemtdet. Oghunhaddekommettildettestedetmedetheltarsenalavbesluttsomhetogkraft,klartilåtålealtsomdenne damenvartetoppmed.Ogsåblehunetøyeblikkvippet avpinnenavetparskarlagenrødesilkesko.
Mendetvartrossaltrødesilkesko.Selvpåengammel damevardetganskeoppsiktsvekkende.Elizabethhadde måttetlideseggjennomallverdensteitedansekursetter skoletid,bareforåfåmorentilåkjøpeinteressanteskotil henne.Strimleravhudfargetskinnmedsilkebåndtilballett,ogskomedkraftighælogremovervristentilflamencoogjazz.Menaldrinoenavrødsilke.Ensomeieret
såpraktfulltparmedsko,tenktehunforsegselv,måda velværelitthyggelig.
Hunfulgtedeneldredamennedovergangenoginniet romtilvenstre.Dørenvarhøyogutsmykketmedetforseggjortglassmaleriidethalvsirkelformedevinduethelt øverst.
«Dumåunnskyldeatdetersåråttogfuktigher,»sa Arlette.«Jegharikkeåpnetdetterommetpåengodstund. Ogdeterforkaldttilåhaetvinduåpent.»
Elizabethsloarmeneomkringsegoghutret.Rommet varhøytognakent,medtrepanelteveggerogmøblermed skarpekanter,ogaltvarbrunt,bortsettfraensprakende ildikaminensomallesamletsegrundtdadesattesegned iengobelengstoppetsjeselong.
Devoksnepratetomreisen,flyttebilen,væretogArletteshofte(hunhaddehattenstokkogenutpregethaltendegangedahungikknedoverkorridoren).Elizabeth reistesegoggikkborttilvinduet.Detvarblyinnfattetog enanelseløstsittende,ogvarinnrammetavtriste,gråtrådgardiner.GjennomvinduetkunneElizabethseetvidstrakt, ødeområdeialleretninger.Hunsukketoggikktilbaketil kaminen,menskuldenirommetsivetinnimargogbein, ogluktenavdefuktigevedkubbene,detgoldeinventaret ogdeniskaldefrostentrengtegjennomallesteder.
«Viharvifteovnersomkommermedflyttebilen,»saJolyonoggnedhendenefortsammen.«Vikansettedem pånårdekommer.»HansadettetilElizabethogtilElizabethsmorpåenoppmuntrende,beroligendemåte,men detvaråpenbartforbådeElizabethogmorenatdetskulle mertilenntobilligevifteovnerforåblikvittkuldenidette triste,gamlehuset.«Ogetterpå,»fortsattehan,enanelse desperat,«skaljegtaentittpåsentralvarmeanlegget.»
Morenhanssendtehametbebreidendeblikk.«Deter ikkenødvendig,»sahun.«Detvilblivarmereilufteni løpetavdenesteparukene.HuskatviharGolfstrømmenher.Nårduomsiderharfunnetuthvasommågjø-
resmedsentralvarmeanleggetogfunnetnoensomervilligtilåkommeogordnedetutenatdetkosterskjorten, erdetblittsommerigjen.Detstårenkaminihverteneste rom.Ogdeteregentligbaresnakkomåhapåsegderette klærne.Ogbaretaibruknoenfåavrommene.Ogselvfølgeligmassevisavvarmtdrikke.Fåvarmeniossfrainnsidenav.»
ElizabethstirretpåArlettespelskleddekåpeoghattog tenkteatja,deterlettfordegåsi,duharpraktisktaltpå degen bamse.
Elizabethbleplassertietromiandreetasjesomvartapetsertmedgrønneogblå,loddrettestripersomsåutsom engammelmannspyjamas.Detvartresmå,blyinnfattede vinduersomvendteutmotsjøen.Detvarendakaldereher oppe,ogdahunslapppustenut,stoåndenomkringhenne somenrøyksky.
Sengenhennesstoidenmotsatteendenavrommetiforholdtilvinduene.Denvarlagetavenslagsveldigtung, mørktrefiner,ogoppådenlådetensimpeldynemedet blåttdynetrekk.Oppådetokjekstynneputenelådeten tynnslitt,blå,strikketkaninsomsåutsomomdenvarblitt etterlattderforådø.
Elizabethtenktepåsengensinhjemme.Detvarenliten dobbeltseng,medenhvit,spraymaltmetallrammemed snirklerpå,ogknotterlagetavklartpleksiglass.Moren haddekjøptdentilhennepåtiårsdagen,«endobbeltsengtiletdobbelttall».Hunhaddeogsåendobbeldyne, ethvittdynetrekkpyntetmedroseknopperogetputevarmedblondekanterderElizabethstilteoppalleteddybjørnenesinehvermorgenførhungikktilskolen.Hun haddespurtmorenomdekunnetamedsegsengen,om dekunneklemmedeninnidenstorebilensammenmed alledeandretingenederes,menmorenhaddesmiltbeklagendeogsagt:«Dessverre,skattenmin,ingensenger.Den vilfortsattværedernårvikommertilbakeigjen.» Ogdetvarsisteordomdensaken.
Elizabethsatteryggsekkenpågulvetogåpnetdenmed iskaldefingre.PåinnsidenføltehunsegfremetterKaterinastrøstende,mykeører.Hundroistoffetoghalteden oppfrahaugeneavbøker,spillognotatbøkersomhun haddepakketimorgesforågjøredenåttetimerlangereisenmindrekjedelig.Elizabethholdtbamsentettinntilansiktetogpustetinnluktenavden,oghunkjentehvordan detgjordevondtihjertetdadensterke,honningaktigeduftenfyltesansenehennes.Mednesenbegravetibamsenså hunsegomkringidetkalde,spartanskerommet,hunstirretutpådenendeløse,betonggråsjøengjennomdegjerrige,småvinduene,ogderetterskrittethungjennomrommet,greptakidenstygge,strikkedekaninen,åpnetet vinduogkyltedyretsålangthunkunneutidenkalde,grå evigheten.
Detvarikkeførdenandreukenifebruar,femukeretterat familienhenneshaddekommettilhuset,ogtidageretter atsentralvarmeanleggetvarblittvekkettilliveigjen,atArletteogElizabethhaddenoesomkunnekallesenmeningsfyltsamtale.DestøttepåhverandreigangenidetElizabeth vinketfarveltildennyebestevenninnen,Bella,ogmoren hennes,somhaddekjørthennehjemetterathunhadde spistmiddaghjemmehosBella.
Elizabethsmiltefremdelesdahunsnuddesegogsåat Arlettestoøverstitrappenmedstokkenihåndenogkledd, ikkeipelsensin,menienformell,svartkjolemedplisséskjørt,hvitblusekrageogtrekvartlangeermer.Medden syltynnemidjenogdevelformedeleggeneminnethunElizabethomenmoteillustrasjonfra1954ilevendelive.Hun stegneddetsistetrappetrinnetvedhjelpavstokkensom hunnåbrukteheletiden,ogsåpåElizabeth.
«Hvemvardet?»spurtehun.
Elizabethventetetøyeblikkforåforsikresegomat spørsmåletikkevaretpekellerenfelle.«DetvarBella,» svartehun.
«Bella?»gjentokArletteogløftetpådetene,blyanttegnedeøyenbrynet.«HvemerBella?»
«Hunerbestevenninnenmin.»
«Aha!»Arlettesansiktlysteopp.«Harduenbestevenninne?Allerede?»
Elizabethnikketstolt.
«Vel,»saArlette,«isåfallkanjegslutteåbekymremeg fordeg.Kom,»sahunogsnuddesegmottrappenigjen. «Jegharakkuratlagetenkannemedkakao.Komogdrikk densammenmedmeg.»
«Ok,»saElizabethmuntertogfulgteArlettedahun gikklangsomtopptrappenigjen.
«Visstedu,»saArletteogstansetforåfåigjenpustenpå denførstetrappeavsatsen,«atjeghargåttpådensamme skolensomdugårpå?Hvakallesdennåfortiden?»
«OurLadyofLourdes.»
«Ja,detstemmer.JegerikkesikkerpåhvorLourdes kommerinnibildet.DenblekaltSt.Anne’sdajeggikkder. Ogallevarsamletiettrom.Allesammen,frafiretilelleve.»Hunsmilteetmyktsmil,førhunfortsatteopptrappen.«Vetduhvorgammeljeger?»spurtehunplutseligog stoppetigjen,halvveisoppeitrappen.
Elizabethnikket.«Dueråttifire.»
Arlettesendtehenneetsintblikk.«Hvemharfortaltdeg det?»spurtehun.
«Jolyon?»svartehunåndeløst,itilfelledetaveneller annengrunnvarfeilsvar.
«Hmm.»Arlettefikknoentrekningervednesen,ogderetterfortsattehunopptrappen.
«Erdu?»spurteElizabethogfulgteetterhennenedover korridoren.«Erduåttifire?»
«Ja,»saArletteogstoppet,menutenåsnusegmot henne.«Ja,deterjeg.Jeghaddehåpetatjegkanskjekunne luredegtilåtroatjegvarensmuleyngreenndet,men pytt,pytt.»
Arletteskjøvoppdørentilrommetsittogholdtden åpenforElizabeth.«Kominn,kjæredeg,»sahunmedet snevavutålmodighet.
Elizabethgikkinnmedensitrendeforventning.Hun haddegåttutfraathunaldrikomtilåsettesinfotidette rommet,ellerathvishungjordedet,villedetbliengang ifremtidennårArlettefaktiskvardød.Menherstohun, plutseligogmedspenning,påterskelentilenhemmelighetsfull,nyverden.
Ogdenskuffetikke.
ArlettesromvardetvakrestestedetElizabethnoensinne haddesettihelesittliv.
Enildglødetogsprakteienutsmykketmessingkamin. Omkringdengotiskutskårnepeisenstodetetkamingittermedrødefløyelsseter.Påenpeishyllekantetmedkremfargedeblonder,somhangnedfrahyllenienpyntebord meddusker,stodetsølvinnrammedefotografieravunge mennogkvinner,avsoldater,småbarnogeldremenneskermedstrengehårfrisyrer.Pågulvetlådetetteppesom føltesmyktogelastiskunderfoten,vedvinduenehang detlyserødesilkegardinermedskinnendesatengdraperier medfrynserpåogbølgendegardinkapper,ogveggenevar tapetsertmedlubne,sukkersøterosersomvokstelangs etlysegrøntespalier.Envanliglampeihjørnethaddeen lampeskjermsomsåutsomengullkrinoline,innpakketi silkebåndogmedetdryssavsvarteglassperler.Iallehjørnenestodetsmåbordsombleopplystavlampermedglassskjermeriplommerødeogferskenfargedenyanser.Rommetvarfulltavtingsomkunnebeskrivesmedordsom Elizabethennåikkekjentetil:Chantilly-kniplinger,chenille,kineseristil,chintz,lysekrone.
«Settdegned.»Arlettegjordeenhåndbevegelsemot enliten,blåfløyelsstolkantetmedgylnefrynser.Elizabethsattesegforsiktignedpåstolenogstakkhendene innunderbaken.Arletteskjenketkakaofraenforseggjort sølvkanneognedienliten,rosemønstretkopp.Hunhadde enkjøkkenkrok–enlitengasskomfyr,etlitekjøleskap,en varmeplate,etskapognoenhyllersomvarfyltmedantikt porselenogeleganteglass.VedsidenavElizabethsstolsto
detengrønnskinnglobus,deltitohorisontalt,sominneholdtethalvtdusinkarafler,ensamlingkrystallglassogen litenskinnkrukke,ogoppådenlådetenbittelitensølvklype.
PådenenesidenavArletteshimmelsengstodetengedigenlenestolmedenmatchendefotskammel,ogbeggevar vendtmotetlitetv-apparatmedenbordantennepåtoppen.
Arlettehaddealthunoverhodettrengteherinne:varme, næring,underholdning,søvnoggin.Detvarikkerartatde aldrisånoetilhenne.Detvarhellerikkerartathunbrydde segsåliteomtilstandenirestenavhuset.Herlevdehuni perfektkomfort,ienluksusutgaveavenettromsleilighet, somtilogmedhaddeutsikt.
«Vetdu,»saArlettedahunraktedenrosemønstrede koppentilElizabeth,«duerdenallerførstesomerherinne hosmegpånestentiår.»
ElizabethkikketopppåArlette,mensaingenting.
«Ja,jegharboddaleneidettehusetheltsidenJolyons fargikkbort.Baremeg.Påegenhånd.»
Elizabethfølteathunburdesinoemedfølende,men dahunletteetterderiktigeordene,såhunatdetkom rykningeriArlettesansikt,førdetsprakkoppietsmil. «Detharværtheltfantastisk.»Hunstansetbrått,ogsmiletbleknet.«Iallefall,»fortsattehun,«erdethyggeligåhadegherihuset.Menjegkunneklartmeguten detoandre.»Hungjordeenskuldertrekningiretning avsoveromsdørenoggrøssetsvakt.«Detvarikkeille ment.»
Elizabethsmilteogvarsikkerpåatdetikkevarblitttatt illeopp.
«Jegharaldriønsketmegbarn,skjønnerdu,»fortsatte Arlette.
Elizabethsendtehenneetoverrasketblikk.
«Detvaregentligenglipp.Detfantesikkeprevensjon dajegvarung.Menjegvarikkedum.Jegkjentetilallede
andremetodeneforåhindreatsliketingskjedde.Jegtok temperaturen,førtediagrammer…»
Elizabethsnurpetmunnensammenoglurtepåhvahun mentemeddiagrammer,menhunsaingentingogkonsentrertesegistedetomåbalanseredendelikate,videkoppen pådentynneflisenavenskål.
«Detgjordevialle,»fortsatteArlette.«Pådentiden. Fordivihaddedetsåmorsomt,ogingenavossvarklar tilåfåbarn.Jegklarteåholdebarnapåavstandiåtteår. Littavenbragd,skaljegsideg.Mensåkomden,todager førtrettifireårsdagenmin.Enforbasketbaby.Ognården førstvarder,duvet,ogvoksteinnimeg,vel,såkunnejeg barehåpepåatdetvilleblienjente.»Hunsukketogholdt fingertuppenenederstpåhalsen.«Å,»sahunogpustetut.
«Vel,iallefall,såbledetabsolutt ikke enjente.Detble ham.»Hungrøssetsvakt.«Minavdødemannblehenrykt. Ensønn.Somkunneføreetternavnetvidere.Detenestejeg klarteåtenkepå,varatjegmåttehåndterehans,vel,organenehans.Jeghaddeenbarnepike.Menhunjobbetbare omdagen.Sånårklokkenblesju,bleansvaretoverlatttil meg.Huff.»Hunsmilteforakteligogløftettekoppenlangsomtopptilmunnen.Hendeneskalvikke.Elizabethsyntes ikkehunminnetomenåttifireåringoverhodet,menmer somenlittfalmetfemtiåring.
«Såjegmåinnrømmeatjegbleveldignysgjerrigpådeg dajeghørteatJolyonhaddeslåttsegsammenmedenung enke.Enlitenjente!Jegkunneikkeforestillemeghvordanminsønnskulleklareåpåtasegfarsrollenoverforen litenjente.Elleroverfornoensomhelst,fordensaksskyld. Hanharlevdetselvsentrertliv.Lignerpåmeg,»lohun tørt.«Menhanerblittveldiggladideg.Ognåerduher. Imitthjem.Ogjegmåsi,atfradetførsteøyeblikketjegså deg,liktejegdegveldiggodt.»NåsmilteArletteoggransketElizabethmedglitrendeøyne.«Jegvilgjernekalledeg Betty,hvisjegfårlov?»
«Betty?»
«Ja.Dajegvarung,blemankaltBettyhvismanhetElizabeth.EllerBet.MenBettyvarmerpopulært.Ogikkevet jeg,menformegserdurettogslettutsomenBetty.» Betty.
Elizabethvredogvendtepånavnetitankene.
Hunliktedet.DetvarmorsommereennElizabethog mindresmåpikeaktigennLizzy.
«Nåskalduse.»Arlettereistesegoppogskråddeover rommet.«Likerdugamlefotografier?»
Elizabethnikket.Hunliktegamlefotografier,hunlikte demveldiggodt.
«Jegtenktemegatdugjordedet.»Arlettegikkborttil denandreendenavrommetogtoknednoenskinninnbundnebøkerfraenhylle.«Hereralbumenemine.Taen tittidem.»
ElizabethfulgteArlettesinstruksersamvittighetsfullt, mensArlettelaenstor,svartgrammofonplateienplatespillerogsenketstiftenlangsomtnedmotplaten.Ogder,i detøyeblikket,dastiftentraffvinylenogensprakendelyd fylteluften,etterfulgtavenpianofanfare,lydenavenvedkubbesomsmaltipeisen,denstøvetearomaenavgammelt papirfraalbumetifangethennes,luktenavvokslysog fyldigparfyme,ogglimtetavenstorbrosjemedkunstige edelstener,formetsomensommerfugl,påArletteskrage, følteElizabethathunåpnetsegogtrakknoetilseg,noe hunaldriførhaddeopplevdpåsinetikorteleveår,noeberusende,velduftendeogfascinerende.Ogdette«noe»var glamour.
HjemmethennesiSurreyhaddeværtmoderneogrent. Morengikksomoftestkleddijeansogpologenser.Selv nårhundroutpåfinerestaurantermedJolyon,pleide hunganskeenkeltåerstattejeansenmedenlangbukseog slengeetgullkjederundtdenhøyhalsedegenseren.Elizabethsmorbrukteikkesminke.HunlyttettilRadioOne. Hunhaddepermanent.Hunliktefotball.Elizabethsmor varpen,menhunvarikkeglamorøs.Ogførdetteøyeblik-
kethaddeikkeElizabethselvhattnoenordentligoppfatningavbegrepetglamour.Hunhaddeværtiekstaseover AudreyHepburnskjoleri MyFairLady,oghaddeelsketå gåinnismykkeavdelingenivaremagasinetiGuildfordog lattsomomhunskullekjøpediamantertilsegselv.Men dettevarannerledes.Idetterommet,meddetbeksvarte mørketfraensvinnendeettermiddagoppepåhimmelenog demelankolsketonenefraTsjajkovskijsSymfoninummer 3iD-dursomfylteluften,bladdeElizabethgjennomsideneiengammeldamesfortidoglotsegoppslukeavnostalgiforenverdenhunaldrihaddekjent.
IdetterommetbleElizabethtilBetty.