Fryktløs
Fryktløs
OversattavLindaMarieVikaune
LisaGardner
Originalenstittel: FearNothing OversattavLindaMarieVikaune
Copyright©2014byLisaGardner,Inc.
PublishedbyagreementwithLicht&BurrLiteraryAgency,Denmark, onbehalfofJaneRotrosenAgency,LLC.
Norskutgave:
©CAPPELENDAMMAS,2015
Denneutgave:
©CAPPELENDAMMAS,2016
ISBN978-82-02-52836-2
2.utgave,1.opplag,2016
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:RoyBishop/ArcangelImages
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2016
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekning deterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor,interesseorgan forrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Prolog
Rockabye,baby,onthetreetop…
Liketvarborte,menluktenhangigjen.Sometterforsker vedBostonsdrapsavsnittvissteD.D.Warrenaverfaringat dennetypenåstedkunneholdepåstankenavblodiukevis, kanskjemånedsvisennå.Åstedsgranskernehaddefjernetsengetøyet,menlikevel–blodhaddesittegetliv.Sivetinniveggene.Gledinnbaktrelister.Dryppetnedmellomgulvbord.
TjueåtteårgamleChristineRyanhaddehattanslagsvis4,7 literblodpumpenderundtiårene.Nåhaddemestepartenav dettrukketinnidennaknemadrassensomstomidtidette grimme,grårommet.
Whenthewindblows,thecradlewillrock… Hunhaddefåtttelefonlikeetterklokkenniommorgenen. HennesgodevenninneMidgeRobertshaddeblittbekymret daChristineikkesvarteverkenpåbankingpåytterdøreneller tekstmeldingerpåtelefonen.Christinevaravdenansvarsfulle typen.Forsovsegikke,stakkikkeavmedensøtbartender, fikkikkeinfluensautenågibeskjedtilbestevenninnensin, somhentethenneklokkenhalvåttepresishvermorgenog deretterkjørtedembeggetiljobbenietlokaltregnskapsfirma. Midgehaddekontaktetetparandrevenner.Allevarenige omatingenhaddehørtnoefraChristinesidenmiddagstid kveldenfør.Midgegaetterforinstinktetogtilkaltehusverten,somtilsluttgikkmedpåålåseoppdøren.
Ogkastetoppoverhelegangenetteråhasettinn. Midgehaddeikkegåttopptrappen.Midgehaddeholdt segifoajeenidensmaletoetasjesleiligheten,ogsomhun hadderapporterttilD.D.smedarbeiderPhil,såhaddehun visst.Barevisst.Sannsynligvisfordihun,selvfradenavstanden,haddekjentdetførstesnevetavdenumiskjenneligeluktenavtørketblod.
Rockabye,baby…
Dahunankom,haddeD.D.umiddelbartreagertpåde markantekontrastenepååstedet.Detunge,kvinneligeofferetsomlåutstraktoversinegensengogstirretoppitaket meduseende,blåøyne.Penetrekksomvirketnestenfredfulle,detskulderlange,brunehåretsomfløtmyktutoveren kritthvitpute.
Menså,frahalsenogned…
Hudenvarskrelletavitynnebåndsomhaddekrølletseg. D.D.haddehørtomsliketing.Klokkenellevedenneformiddagenfikkhunsedemmedegneøyne.Enungkvinne, flåddisinegenseng.Medenflaskechampagnepånattbordetogenenkeltrødroseplassertoverdenblodigemagen.
VedsidenavchampagneflaskenhaddePhiloppdagetet parhåndjern.Dentypenmankjøperpålittmereksklusive sexbutikker,pelskleddeforkomfort.Ogsummenavhåndjernene,denmusserendevinen,denrøderosen…
Elskovsnattsomgikkgalt,varPhilsførsteteori.Eller,tatt ibetraktningdengrovevolden,enavvistelskerssistehevn. Christinehaddegjortdetsluttmedenellerannentosk,og igårkveldhaddetoskenvendttilbakeforåvisehenneén gangforallehvemsomhaddekontrollen.
MenD.D.varikkeenig.Jo,detvarhåndjernder,menikke påofferetshåndledd.Jo,detvarenåpenflaskechampagne, menikkeskjenketiglassklartilådrikke.Ogsist,menikke minst,vardetenrose,mendenvarikkepakketinnsomen gave.
Heleåstedetføltesfor…forseggjort,synteshun.Ikke etaffeksjonsdrapellerenkrangelmellomtosamtykkende voksnesomgikkoverstyr.Menetomhyggeligarrangerttablå sominnebarfleremåneders,kanskjeårs,kanskjeetheltlivs grundigplanleggingogavveining.
EtterD.D.smeningvardetikkebareetåsteddehadde foranseg.Desåpåenmordersdypeste,mørkestefantasi.
Ogselvomdettevardetførsteåstedetavsittslag,tydet allerfaringpåatmedetsåtungtritualisertdrapvilledet sannsynligvisikkeblidetsiste.
Whenthewindblows …
D.D.steam,åstedsgranskerne,patologenskontor,forikke åsnakkeomenmengdeandreetterforskningsorganer,hadde jobbetmedåstedetisekstimer.Dehaddedokumentert,tatt fingeravtrykk,tegnetdiagrammerogdiskuterthelttilsolen gikkned,ettermiddagsrushetstartetogtemperamenteneble hissigere.SometterforskningslederhaddeD.D.tilsluttsendt allehjemmedordreomåhvileogsamlekrefter.Imorgen varennydag,dakunnedesøkeiføderaledatabaseretter tilsvarendedrapmensdebyggetoppenprofilavofferog overgriper.Masseågjøre,mangeretningeråutforske.Sådra hjemogslappav.
Allehaddegjortsomdefikkbeskjedom.BortsettfraD.D. selv,selvfølgelig.
Klokkenvarnestentiomkvelden.Hunburdedrahjem. Kyssemannensin.Titteinntildentreårgamlesønnensin, somalleredelåogsovpådennetidenavdøgnet.Sørgefor åfåsegengodnattssøvnselv,istedetforågåinnpået mørklagtåstedmedsønnensyndlingssangpåhjernen.
Menhunklartedetikke.Etellerannetinstinkt–innsikt? –haddedrevethennetilbaketildettealtforstillehuset.Mestepartenavdagenhaddehunogkollegenehennesståtther ogdiskutertdetdeså.Nåstohundermedlysetslåttav,midt
idetblodduftenderommet,ogventetpååkjenneetterhva hunfølte.
Rockabye,baby…
ChristineRyanhaddealleredeværtdødførmorderen gjordesittførstesnitt.Detvartydelig,sidendetikkefantes sporavlidelseidetblekeansiktet.Offerethaddedøddrelativtraskt.Også,sannsynligvismenshjertethennesslosine sisteparslag,haddemorderenlagetsittførstevertikalesnitt overdenhøyreflanken.
Hvilketbetyddeatmordetikkehaddedreidsegomofferetssmerte,menom…
Presentasjon?Iscenesettelse?Ritualetisegselv?Enmorder medenhangtilhud.Kanskjehanstartetmedsmådyreller familienskjæledyrsombarn,også,dafantasiennektetågi seg…
Patologenvilleleteettertegnpånøling,idengraddet varmuligåfinnetakketekanteriensåstormengdetynne, snoddehudstrimler,itilleggtilåtaprøverforåavgjøreom offeretbleutsattforseksueltovergrep.
MennokengangkjenteD.D.engnagendefølelseavubehag.Disseelementenevarnoeendrapsetterforskerkunnese. OginnerstinnehaddeD.D.alleredeenmistankeomatdet varetfeilspor.Atdetfaktiskvarnettoppdetmorderenville atdeskullefokuserepå.
Hvorforarrangeretingpåakkuratdennemåten,omikke foråmanipuleredittpublikumtilåsenøyaktigdetduville deskullese?
Såslodethenne.Tankenhunhaddehattibakhodet.Det førsteogviktigstespørsmåletåfinnesvarpå,oggrunnentilat hunnåstoherimørketogbevissthaddehemmetevnentilå serommetklart:Hvorforhaddemorderenarrangertåstedet slik?
Enlyd.Idetfjerne.Ytterdørendernede,somgledvarsomtopp?Etknirkitreverkidetentungfotfantdet
førstetrappetrinnet?Etsukkfraetgulvbordlikenedeigangen?
Enlyd.Engangfjern,nånærmere,ogsårasktatkriminalbetjentD.D.Warreninnsånoehunburdehaskjøntfor etkvartersiden.Jacksyndlingssang,barnerimethunhadde nynnetforsegselv…Denmelodienkomikkebareinnenfra hodethennes.
Noenandresangdenogså.Lavt.Utenforsoverommet.Fra etannetstedidendødekvinnensleilighet.
Rockabye,baby,onthetreetop…
D.D.shåndføkborttilhåndvåpenet,åpnettrykknapppen påskulderhylsteretogtrakkSIGSauer-en.Hunbråsnudde motdørenogsattesegpåhukmenshunspeidetrundtseg ettertegnpåeninntrenger.Ingentingbevegetsegimørket, ingenskyggersomantokmenneskeligform.
Mensåhørtehundet.Etknirkendegulvbordetannetsted ileiligheten.
Whenthewindblows,thecradlewillrock…
Rasktsmøghunsegfrasoverommetogutidenmørklagte gangenmedvåpenetforanseg.Detvaringentaklampeutei densmalekorridoren.Bareflereskyggerfraglødenavnaboenesleilighetersomkominngjennomdeuskjermedevinduene.Etlappeteppeavlysereogmørkeregråtonerdansetover tregulvet.
Menhunkjentedettehuset,minnetD.D.segselvpå. Hunhaddealleredegåttuteidennegangen,passetsegforå tråkkeispyetogmerketseghverenesterelevantedetalj.
Hunkomtilavsatsenøverstitrappen,såsegfremdelesfra sidetilsideogkikketnedidenbeksvarteavgrunnenhvor dennesteavsatsenvar.Nynningenhaddeforstummet,men dentotalestillhetenvistesegåværeverreennsangen.
Også,utavmørket,lavtognynnende,komdet:«Rockabye,baby,onthetreetop …»
D.D.ventet.Blikkethennesflakketframogtilbakeog
forsøkteåavgjørehvorinntrengerenbefantseg,menssangen fortsatte,lavoghånlig:«Whenthewindblows,thecradlewill rock…»
Ogdaskjøntehundet.Kjenteblodetfrysetilisidetden heleogfullebetydningensankinn.Hvorforiscenesetterdu etåsted?Fordiduleteretteretpublikum.Ellerkanskjeett særskiltmedlemavpublikum.Laosssidenutretteligeetterforskerensomersådumathunbefinnersegpåetåstedhelt aleneettermørketsframbrudd.
Hunstraktesegettermobilen,isenestelaget. Isammeøyeblikksomhunregistrerteennylydlikebak seg.
Hunsnuddeseg.Sperretoppøynene. Idetenskikkelsekomfarendeutavskyggene,rettmot henne.
«Andwhentheboughbreaks,thecradlewillfall …» D.D.tokinstinktivtetskritttilbake.Menhunhadde glemtathunvarøverstientrapp.Denvenstrefotenlette etterfeste,menfantbaretomhet.
Nei!Telefonenhennesfaltskramlendenedover.SIGSauer-enforopp.Hunprøvde,forsent,ålenesegframover,å gjenvinnebalansen.
Også…skyggenstraktesegut.Oghunfaltbakover.
Nedover,nedover,nedover.
IsisteøyeblikkklemteD.D.påavtrekkeren.Eninstinktiv handling,selvoppholdelsesdriftensomsloinn.Bang,bang, bang.Selvomhunvissteatdetvarnytteløst,vissteatdetvar forsent.
Hodettrafftregulvetpåavsatsen.Hunhørteetkrakk.En glødendesmerte.Densistestrofenhvisketgjennommørket:
«Anddownwillcomebaby,cradleandall …»
Kapittel1
Deneldresøsterenminoppdagetsæregenhetenmindajeg vartreårgammel.Fostermorenvårkomgåendeinnidet hunsvingtesaksen,mensjegstoderoglydigholdtdenakne armeneopp,ogblodetdryppetfrahåndleddenemineogned pådetolivengrønne,langhåredeteppet.
Denseksårgamlesøsterenminsa:«Seher,da,hunbryrseg ikkeengang.»Ogtrakksaksebladetoverunderarmenmin. Frisktblodvelletfram.
Kvinnenskrek,ogsåbesvimtehun.
Jegsånedpåhenneoglurtepåhvasomhaddeskjedd.
Søsterenminforsvantetterdet.Ogjegblekjørtpåsykehuset.Derbruktelegeneflereukerpååtaforskjelligeprøver somburdehagjortmyemervondtenndeskarperispenesøsterenmingameg,mendetvistesegåværenettoppdetsom vargalt:GrunnetenekstremtsjeldenmutasjonavSCN9Agenetmittfølerjegingensmerte.Jegkankjennetrykk.Saksensompressetnedmothuden.Jegkankjennetekstur.Den glattekantenpånysliptesakseblad.
Mendenfaktiskefølelsenavathudenåpnetsegogblodet pipletfram…
Jegfølerikkedetduføler.Detharjegaldrigjort.Ogdet viljegaldrigjøre.
EtteratShanaskaropparmeneminemedskreddersaksen, haddejegingenkontaktmedhennepåtjueår.Søsterenmin tilbraktedennetideniforskjelligeinstitusjonerogutmerket segsomMassachusetts’yngstepasientnoensinnesomblesatt påantipsykotiskemedisiner.Hungjordesittførstedrapsforsøkdahunvarelleveoglyktesdahunvarfjorten.Vårfamiliesheltspesiellearv.
Menmenshunbleendaetofferforsystemet,blejegden sammestatensstoresuksesshistorie.
Tattibetraktningdendiagnosenjeghadde,varikkelegene overbevistomatvanligefosterhjemvilleivaretaminebehov påentilfredsstillendemåte.Babyersommanvisstevarfødt meddensammegenetiskemutasjonen,haddeforeksempel bittavsegtungennårdehaddetannverk.Ogsåvardetsmårollingenesomfikktredjegradsforbrenningfordidelahendenepårødglødendekokeplaterogholdtdemder,forikkeå snakkeomsju-,åtte-ogni-åringenesomløprundtidagevis påbrukneanklerellerfaltometteratblindtarmendeikke engangvisstevarbetent,plutseligsprakk.
Smerteersværtnyttig.Denadvarerdegomfare,lærerdeg hvasomerskadeligogbidrarmedkonsekvenseneavdine egnehandlinger.Utendenkandetvirkesomenutmerketidé åhoppenedfrataket.Ellerstikkehåndennedifrityrgrytafor åfiskeutknasendepommesfrites.Ellertaentangogriveut dineegnenegler.Deflestebarnmedmedfødtinsensitivitet overforsmertefortelleratdehandlerpåimpuls.Deterikke snakkomhvorfor,menhvorforikke?
Andrevilfortelledeg,medetanstrøkavlengselistemmen, atdegjordedetfordidevilleseomdetgjordevondt.Fordi å ikke følenoesomsåmangekjennertil,kangjøredettil enslagshelliggralforetheltliv.Enensrettetdrivkraft.En ubetvingeligbesettelse.Nytelsenoveråendeligfølesmerte.
Barnsomlideravinsensitivitetforsmerte,harenhøy dødsrate;sværtfåavossoverlevertilvoksenalder.Defleste
trengeroppfølgingdøgnetrundt.Imitttilfelletrakkenav genetikerne,eneldremann,ugiftogutenbarn,inoentråder ogtokmegmedhjem,hvorjegblehanshøytelskedeadoptivdatteritilleggtilhansyndlingsstudium.
Farenminvarengodmann.Hanansattebaredeallerbeste pleiernetilåholdeoppsiktmedmegdøgnetrundt,menshan bruktehelgenetilåhjelpemegålevemedminegendiagnose.
Foreksempel,hvisduikkekanfølesmerte,såmådufinne andremåteråregistrerepotensielletruslermotdinhelbred på.Somlitenlærtejegatkokendevanninnebarfare.Det sammemedvarmekokeplater.Jegvillekjennepåtingforå merkemegtekstur.Altjegoppfattetsomskarpt,skullejegla være.Ingensakserformeg.Ellermøblermedhardekanter. Ellerkattungerellervalperellernoenlivsformermedskarpe klør.Ogalltidgå.Ingenhopping,ingenskliing,ingenløping, ingendansing.
Hvisjeggikkut,haddejegpåmeghjelmogekstrabeskyttelsetilenhvertid.Ognårjegkominnigjen,villerustningen blifjernetogkroppeninspisertettertegnpåskade.Deriblant dengangenpleierenmintokavmegskoen,ogfotenvred seghundreogåttigrader.Jeghaddevisstnokrevetoveralle senenepåenturutihagen.Ellerenannengang,dajegkom inndekketavbistikk.Jeghaddekommetoverenbikubeog, medenfemåringsnaivitet,gåttutfraatdedansetmedmeg. Medtidenlærtejegmegåforetamineegnehelsesjekker. Dagligetemperaturmålinger,såjegkansjekkeomjeghar feber,somkantydepåatkroppenkjempermedenellerannen formforinfeksjon.Fullinspeksjonhverkveld,nakenforan ethelfigur-speil,hvorjeggranskerhvertommeavhudenfor merkerogsår,ogderetterkjennerpåalleleddforåfinnetegn påhovenhetellerstramhet.Såerdetøynene:Etrødtøyeeple eretsintøyeeple.Ogørene:Blodiøregangenkanindikereen sprukkentrommehinneog/ellermulighodeskade.Deretter neseborene,munnhulen,tenner,tungeoggommer.
Kroppenmineretverktøy,ennyttiggjenstand,sommå inspiseres,pleiesogvedlikeholdes.Jegmåtaekstragodtvare påden,fordimangelenpåmolekylærekanalersomformidler elektriskeimpulserfradesmertesansendenerveneminetil hjernen,betyratkroppenikkekantavarepåsegselv.Med mindiagnosekanjegikketillatemegåstolepådetjegføler. Istedetforholderjegmegtildetjegkanse,høre,smakeog lukte.
Følghjernen,ikkekroppen,villegenetiker-farenminsi omogomigjen.Detersimpelthenbaresnakkomåfølge hjernenhellerennkroppen.
Dajegklarteåblitrettenutenåbukkeunderforheteslag, indreinfeksjonerellerenkelskjødesløshet,tokfarenminstudienesineendaetstegvidere.Hvisdetblefødtetparhundre barnmeddennediagnosen,såvardetbarerundtførtisom levdelengenoktilåsetilbakepåbarndommen.Vedåstuderedissetilfelleneavslørtehanendafleresvakhetervedet livhvormanaldrierfartefysiskubehag.Mangemedlidelsen rapporterteomvanskermedåføleempatimedandre,emosjonellavstumpethetogbegrensedesosialeevner.
Adoptivfarenminforlangteumiddelbartenfullpsykologiskvurdering.Kunnejegsansesmertehosandre?Gjenkjennetegnpåubehagpåenfremmedsansikt?Reagerepå akseptabeltvispåminemedmenneskerslidelse?
Forhvisdualdrigråteroveretpapirkutt,vildudagråte nårdinsekstenårgamlebestevennplutseligkutterallkontaktogkallerdegetmisfoster?Hvisdukangåfleremilmed etknustkne,vildahjertetdittstrammetilnårduertjuetre ogdinbiologiskesøsterfinnerdegigjen,ogbreveterpoststempletietfengsel?
Hvisdualdriharopplevdettenestesekundavoppriktig lidelse,kanduvirkeligforstådinadoptivfarssiste,døende sukkidethangriperhåndendinoggisper: «Adeline.Dette.Er. Smerte.»
Dajegstoaleneibegravelsenhans,troddejegatjegforsto.
Mensidenjegerminfarsdatter,innsåjegogsåatjegaldri egentligkunneværesikker.Såjeggjordedethanhaddetrent megopptilågjøre.Jegmeldtemegpåetvelrenommertlegestudium,hvorjegstuderte,testet,forsket.
Jeggjordesmertetilmittgebet.
Ennyttigspesialiseringavfleregrunner.
DajegankomMassachusettsCorrectionalInstitute,ventet søsterenminpåmeg.Jegskrevmeginn,stappetveskeninn ietlediglåsbartskap,ogsåventetjegpåturtilåkomme gjennomsikkerhetskontrollen.ChrisogBob,toavvaktene somhaddejobbetderlengst,hilstepåmegvednavn.Bob lotstavenglioverarmbåndetmittmedSOS-kapselen,den sammetestenhangjordehverførstemandagavhvermåned. DerettereskorterteMaria,entredjesikkerhetsvakt,megtil detlukkedeprivatemøterommet,hvorsøsterenminsattmed håndjernpåoghendeneifanget.
Marianikketsamtykkende,ogjeggikkinnirommet.Det tregangertremeterstorerommetinneholdttooransjeplaststolerogetrespatex-bord.Shanasattalleredepådenandre sidenavbordet,medryggenbeskyttetavlecablokkveggen, ogsåutikorridorengjennomdetenevinduet.
Jeglabeslagpåstolenrettoverforhenne,sattemegmed ryggenmotvinduet,såallesomgikkforbikunnesemeg.Jeg tokmeggodtid,trakkutstolen,plassertekroppenomhyggelig.Detgikkettminutt.To.
Detvarsøsterenminsomsnakketførst:«Taavdegjakken.»Stemmenhennesvaralleredehissig.Noehaddeirritert henne,sannsynligvislengeførjegkomhit,mendetbetydde ikkeatjegikkemåttetastøytenfordet.
«Hvorfor?»Ikontrastmotdenbryskekommandoenhennesholdtjegminegenstemmebevisstrolig.
«Duburdeikkegåisvart.Hvormangegangererjegnødt tilåsidet?Svartgjørdeggusten.»
Ogdettekomfraenkvinneiblasseblåpysjamasaktige klær,medskulderlangthårsomhangnedifettetetjafser. Søsterenminkunnekanskjehaværtpenengang,menflere årshardelevevilkårogfluorescerendelyshaddesattsinespor. Forikkeåsnakkeomdethardeblikketiøynenehennes.
NåtokjegavmegdeninnsvingteAnnTaylor-blazerenog hengtedenoverryggenpåstolen.Underhaddejegpåenlangermetgråstrikkegenser.Søsterenminskultepådetildekkedearmene.Bruneøyneboretseginniminedahunsnuste prøvendeutiluften.
«Lukterikkenoeblod,»sahuntilslutt.
«Dutrengerikkeåvirkesåskuffet.»
«Værsåsnill.Jegsitterhertjuetretimeridøgnetogstirrer pådesammejævlahviteveggene.Detminstedukangjøre, eråhameddegetpapirkutt.»
Søsterenminhevdethunkunneluktedensmertenjeg ikkekunneføle.Detfantesikkenoevitenskapeligbeleggfor dette,baresøsterligbedrevitenhet.Oglikevel,vedtreforskjelligeanledningerhaddejeg,iløpetavnoentimeretterat jegforlothenne,oppdagetskaderhunalleredehaddeadvart megmot.
«Duburdegåifuchsia,»fortsatteShana.«Deterdusom leverpåutsiden.Sålevlitt,Adeline.Dakandukanskje kommemednoenordentligehistoriertilmeg.Ikkemerjobb, pasienter,smerteklinikk,bla,bla,bla.Fortellmegomen fyrmedhardkroppsomriverenfuchsiafargetbehåavden knokleteoverkroppendin.Såkanskjejegfaktiskkanhygge megmeddissemånedligemøtene.Kanduidetheletattha sex?»
Jegsvarteikke.Hunhaddestiltmegdettespørsmålet mangegangertidligere.
«Detstemmer;dukanfølealtdetgode,bareikkedet
vonde.DetbetyrvelatSogMerutelukketforlillesøsteren min.Synd,ass.»
Shanauttalteordenetonløst.Ingentingpersonlig.Hun angrepfordidetvardethungjorde.Ogverkenfengsel,medisinerellersøsterligoppmerksomhetkunneforandrepådet. Shanavardetfødterovdyr,vårfarsdatter.Havnetbaklås ogslåsomfjortenåring,etteråhamyrdetenunggutt.Ville bliværendeher,etterathunhaddedreptenanneninnsatti tilleggtiltofengselsbetjenter.
Kunnemanelskeenpersonsomsøsterenmin?Profesjoneltsettvarhunenfascinerendestudieiantisosialpersonlighetsforstyrrelse.Fullstendignarsissistisk,fullstendiguten empatioghøystmanipulerende.Personligsettvarhunden enestefamilienjeghaddeigjen.
«Jeghørteatduharmeldtdegpåetnyttprogram,»begynte jeg.«FengselsdirektørMcKinnonsieratdeførsteparmalerienedineviseretgodtøyefordetaljer.»
Shanatrakkpåskuldrene,bryddesegikkeomkomplimenter.
Hunsnusteutiluftenigjen.«Ingenparfyme,menantrekketdittserformeltut.Detbetyratdujobberidag.Drar herfratilkontoret.Kommerdutilåsprayepålittparfyme inneibilen?HåperdenersterknoktilådekkeoverEau d’Institusjon.»
«Jegtroddeduikkevillesnakkeomjobbenmin.»
«Jegvetatdetikkeernoeannetåsnakkeom.»
«Været.»
«Ah,faenheller.Barefordidetermandag,skullejegikke værenødttilåkastebortenheltimepåålekesamvittighetsdukkefordeg.»
Jegsaingenting.
«Jegerleiavdet,Adeline.Deg.Meg.Dissemånedlige møtenehvorduviserframdinelendigesmakiklær,ogjeg ikkeharnoeannetvalgennåsitteherogtieogtåle.Duhar
nokpasienter,sådukanbarelamegvære.Komdegut.Av gårdemeddeg.Jegmenerdet!»
Detbanketpådøren.Maria,somkunnesealtgjennom detuknuseligevinduet,sjekkethvordandetgikk.Jegoverså henneogholdtblikketfestetpåsøsterenministedet.
Utbruddethennesplagetmegikke;jegvargodtvanttil slikeforestillingernå.RaserivarShanasforetruknefølelseog fungertesombådefornærmelseogforsvar.Dessutenhadde søsterenminnokgrunntilåhatemeg.Ogikkebarepå grunnavdensjeldnegenetiskesykdommenmin,ellerfordi jeghaddefunnetminegenvelgjører.Menfordiatetteratjeg blefødt,valgtemorenminågjemmemeginneikottet,og dethaddeikkeværtplasstiltoder.
Shanaforbannetmegmedetblikksomvarflattavsløvt sinneogdypdepresjon,ogmestavaltundretjegnokengang påhvasomhaddeskjeddimorges,sidendenkrigsherjedeog herdedesøsterenminvarisådårlighumør.
«Hvorforbryrdudeg?»spurtejeghenneplutselig. «Hva?»
«Omfargenfuchsia.Hvorforbryrdudeg?Omklærne mine,hvilkenfargejeggårmed,oghvorvidtandresynesde gjørmegtiltrekkende?Hvorforbryrdudeg?»
Shanarynketpannenmotmeg,tydeligperpleksoveret sliktspørsmål.«Du,»sahuntilslutt,«erenjævlaidiot.»
«Ogdet,»bemerketjeg,«erdetmestsøsterligedunoen gangharsagttilmeg.»
Etvinnendestikk.Shanahimletmedøynene,menendelig, motvillig,smiltehun.Stemningenirommetlettettilslutt, ogvikunnepusteigjen,beggeto.
Shanahøreskanskjetøffut,menifølgefengselsdirektørenvirketdetsomsøsterenminoppriktigsåframtildisse månedligemøtene.Tilstrekkeligtilatde,iperioderhvorhun utvisteekstremtforstyrrendeoppførsel,ofteikkehaddenoe annetåtruehennemedennåavlysemittnestebesøk,det
vardenenestestraffensomvaralvorlignoktilåfåhennetilå tasegsammen.Derforfortsattevivårmånedligedans,som nåhaddepågåttinestentiår.
Kanskjesånæretekteforholdmankunnehamedenfødt psykopat.
«Soverduordentlig?»spurtejeg. «Sometbarn.»
«Lestnoebra?»
«Åjada.Shakespearessamledeverker.Kanaldrivitenår manfårbrukforetjambiskpentameter.»
«Ettu,Brute?»
Endaetsvaktsmil.Shanaslappetavoglentesegendamer tilbakeistolen.Ogslikholdtvipå,endaenhalvtimemed bådemeningsladetogmeningsløssamtale,slikvigjordeden førstemandagenihvermåned.HelttilfengselsbetjentMaria kakketpåvinduet,ogdermedvartidenover.Jegreistemeg oppogsto.Søsterenmin,somikkeskullenoested,valgteå blisittendepåstolensin.
«Fuchsia,»anbefaltehunendaengang,idetjegfoldetut densvartejakken.
«Kanskjeduskullefølgedittegetråd,»sajeg,«ogvurdere åbrukelittfargeikunstendin.»
«Oggihjernekrympernemeråstudere?»Hunglisteskjevt. «Jegtrornokikkedet.»
«Drømmerduisvartoghvitt?»
«Gjørdu?»
«Jegerikkesikkerpåomjegdrømmeridetheletatt.»
«Kanskjedeterenfordelmedsykdommendin.Jegdrømmermasse.Mestiblodrødt.Enesteforskjelleneratavogtil erdetjegsomharkniven,ogavogtilerdetgode,gamle pappa.»
Hunstirretpåmeg,ogøynenevarplutseligflatesompå enhai,menjegvisstebedreennåslukeagnethennes.
«Duburdeføreendagbokoverdrømmenedine,»rådetjeg.
«Hvaihelvetetrordukunstverkenemineerfornoe?»
«Enurovekkendeeksplosjonavdyptgåendevold.»
Hunlo,ogsompåsignalgikkjegutdørenoglothenne bliigjen.
«Gårdetbramedhenne?»spurtejegetøyeblikketter,da jegfulgteMarianedoverkorridoren.Restenavdeinnsatte haddeingenbesøkstidpåmandag,sågangenevarrelativt rolige.
«Anerikke.Duvetatdetnærmersegtrettiårsdagen.»
Jegstirretuttrykksløstpåfengselsbetjenten.
«Shanasførsteoffer,»forklartefengselsbetjentMaria.«Den tolvårgamlenaboen,DonnieJohnson?Inesteukeblirdet trettiårsidenShanadrepteham.Enlokaljournalistharringt foråprøveåfåetintervju.»
Jegblunket.Avenellerannengrunnhaddejegikkeklartå forbindedissetingene.Bådesomterapeutogsomenkvinne bevisstpåselvbehandlingmåttejegspørremegselvhvorfor, påetseneretidspunkt.Hvilkensmertevardetjegprøvdeå unngå?Etøyeblikksironiskselvrefleksjon.
«Menhunvilikkesvarepånoenspørsmål,»saMaria.«Like greit,spørdumeg.Jegmener,denguttenkanikkeakkurat sinoenå.Såhvorforskullemorderenhansgjøredet?»
«Holdmegunderrettet.»
«Ikkenoeproblem.»
Vedutgangenhentetjegveskenmin,signerteigjenogsatte kursenmotbilen,somvarparkertpådenenormeplassen flerehundremeterfradetvidstraktekompleksetavmurstein ogpiggtrådhvorsøsterenminhaddepermanentbosted.
Påpassasjersetetlådenfargesterkerosa-lillacardiganenjeg haddehattpåmegdajegkom.Bortsettfraatjeghaddeskiftet overdelmensjegfremdelessattibilen,fjernetallesmykker, ihenholdtilfengseletsvisittregler,oganlagtenmernøktern stilavhensyntilomgivelsene.
Jeghaddelagttilsidedennyegenseren,kjøptforbare
toukersiden,somjegsvergervardetenestefuchsia-fargede plaggetjegeide.
Nåsåjegopppåmursteinsfengselet.Detvarselvfølgelig vindueroveralt.Selvensmalsprekkienecellentilsøsteren min.Menfradenneavstanden,nårjegsattbøydutilpassbak rattet,ytterligereskjultbakSUV-enssotetevindu…
Jegkunnealdriforklarealtvedsøsterenmin.Mensåantok jegathunoftetenktedetsammeommeg.
JegsatteAcuraenigirogkjørtemotsentrumavBoston, hvorjeghaddeentravelettermiddagforanmeg,fyltmed pasientersomsøktelindringforsineforskjelligeplager,deriblantennypasient,enetterforskervedBoston-politiet,som nyligbleskadetpåjobb.
Jegelsketjobbenmin.Jegsåframtilutfordringen,ogetter atjeghilstepåhvernypasient,sajeg,somseghørogbør forenkvinnemedmindiagnose:«Værsåsnillåfortellemeg omdinsmerte.»
Kapittel2
InnerstinnevissteD.D.athunvarheldig.Hodethennesvar bareikkeistandtilåaksepteredetennå.
Hunvåknetsent.Etterti,noesomforbausethenne.Hvis noennoensinnehaddefortalthenneathunvaristandtilå sovetiltipåenmandagmorgen,villehunhakaltdemløgnere.Morgenerhandletomåkommesegoppogkommeseg ut.Helleisegsvartkaffe,utvekslesistenyttmedteametog muligensdrauttiletfersktmord.
Hunliktesvartkaffe,etterforskningskollegaenesineog interessantedrap.
Hunlikteikkeendaenrastløsnattmeduroligsøvnispedd endamerurovekkendemareritt.Hvorskyggersangognoen gangerfikkarmerogbenførdesatteetterhenne.
Oghunfaltned.Hverenestegang.Imarerittenestupte denstorekriminalbetjentD.D.Warrennedifortapelsen.For hjertethennesvissteathunvarheldig.Menhjernenhennes kunnebareikkeaksepteredetennå.
Barnemonitorenstofortsattpånattbordetvedsidenav henne.På,menlavt.AlexhaddesannsynligvislevertJackhos dagmamma.OgsåkunneAlexdrapåjobbvedpolitiskolen, mensD.D.…
D.D.bruktedagensinpååkommesegutavsengen.
Hunbevegetsegforsiktig.Enhverbevegelseidenvenstre armenogskulderenførtefremdelestilumiddelbarestøtav
smerte,såiløpetavdesisteparukenehaddehunperfeksjonertkunstenårullesegoverpåhøyreside.Derfrakunne hunsvingeføttenenedpågulvet,noesomhjalphenneåreise overkroppenoppivertikalen.Etteråhaoppnåddsittende stillingvillehunbrukedenesteparminuttenepååfåigjen pusten,somnågikktungt.
Fordetsomkomnå,gjordevirkelig,virkeligvondt,og himmelenforbarmesegoverhenne,menetterseksuker haddehunbegyntåbliendamerirritertpåsmertenistedet foråbaregietteroggodtaden.
Brustnemuskler.Betentesener.Overstruknenerver.Og vinnerenblantskadenehennes:enavulsjonsfraktur.Enbenbitfradenvenstrehumerusvarblittrevetløs.Iløpetavnoen sekunderhaddeD.D.pådrattsegnokskaderpådenførtifire årgamlekroppensintilathunnåbevegetsegsometfugleskremsel,uteavstandtilåsnupåhodet,løftedenvenstre armenellerrotereskulderen.Ingenkirurgiskeutveier,hadde hunfåttvite.Baretatiden,tålmodighetenogfysioterapien tilhjelp.Hvilkethungjorde.Totimeriukenetterfulgtav dagligehjemmeøvelsersomfikkhennetilåskrikeutipine.
Detvaréntingåkunneholdeetskytevåpenigjen.AkkuratnåkunneikkeD.D.løfteoppsittegetbarnengang.
Trekkpustendypt.Telltiltre.Såreistehunseg.Bevegelsenvarbrå,nestenumuligåfåtilperfektbalanse.Hvilket betyddeathuninstinktivtveideoppmedetskuldertrekkher ogennakkevridningdermenshunskartenner.ogdenhøyre håndenhennesknyttetseg,oghunbruktedeverste,aller mestavskyeligeordhunkunnekommepå,somettertjue årsompolitiiBostonvarnoktilåfåenlangtransportsjåfør mednyresteintilårødme,ogselvdaholdthunpååkaste oppavsmerte.
Menhunstooppreist.Svettet.Svaietlett.Menvarvertikal.
Oghuntenkte,ogikkeforførstegang:Hvaihelvetehadde
hunpådetåstedetågjøresåsentpåkvelden?Forseksuker senerekunnehunfremdelesikkehuskeenenesteting.Hun haddepådrattsegdeversteskadeneisittliv,sattkarrierenpå spillogkastetfamiliensinutikrise,oghunhaddefremdeles ikkedenfjernesteanelse.
Endagforseksukersidenhaddehundukketopppåjobben.Oglivethaddeværtetmysteriumsiden.
Dettokendaenhalvtimeåklareåpussetenneneogbørste håret.ForådusjetrengtehunAlex’hjelp.Hanhaddevært sværtstorsinnetidenanledning.Sagtathanvarvilligtilå gjørehvasomhelst,sålengehunvarnaken.Mendemørkeblåøynenehanshaddefremdelesdetvaktsommeblikket. Somomhunplutseligvarlagetavglassogmåttebehandles varsomttilenhvertid.
Denførstedagenhunvarhjemme,haddehuntattham iåstirrepådemørkemerkeneoghevelsenepåryggen,og uttrykketiansiktethans…
Lamslått.Forferdet.Kvalm.
Hunhaddeikkesagtetord.Etterenstundhaddehanfortsattåskyllesjampoenutavdekorte,blondekrøllenehennes. Seneresammekveldhaddehanstraktsegetterhenne,veldig forsiktig,menhennesførsterefleksvaråhveseavsmerte,og hanhaddetrukkethåndentilsegsomomhunhaddeslått ham,ogslikhaddedetværtsiden.
Hanhjalphennemedhverdagenssmågjøremål.Oghun betaltehamvedåføleathunsakte,mensikkertbleenskygge avsegselv,etnyttbarnhennesuendeligtålmodigeektemake måttetasegav.
Innerstinnevisstehunathunvarheldig.Menhjernen henneskunnebareikkeaksepteredetennå.
Såvardetklærnestur.Hunkunneikkebevegedenvenstre armennoktilåtrekkepåsegengenser.Istedetstjalhunen avAlex’altforstoreflanellsskjorter,stakkdenhøyrearmen inniermet,menlotdenvenstreværepåinnsiden,tettinntil
ribbena.Hunklarteikkeåfåigjenalletrykknappene,men noktilathunkomseggjennomfrokosten.
Ågåvarikkeforille.Sålengehunvarvertikal,sålenge hunholdtskuldrenerankeogoverkroppenrett,haddeikke nakkenogskulderensåmyeimotdet.Huntoktrappene varsomt,meddenhøyrehåndenlimttilgelenderet.Sisthun haddehattmedentrappågjøre,haddedentydeligvisgått avmedseieren,oghunfikksegikketilåstolepådemigjen.
Rockabyebaby,onthetreetop…
Fabelaktig.Ennymorgen,mendensamme,gamle,nifse barnereglenspiltefremdelesihodethennes.
Dahunkominnpåstuen,bleD.D.oppmerksompåstemmersomkomfrakjøkkenet.Tomenn,lavetoner.Kanskje svigerfarenhenneshaddekommetinnompåenkoppkaffe?
Alex’foreldrehaddeflyttettilBostonforethalvtårsiden,for åtilbringemertidsammenmedsittenestebarnebarn.D.D. haddeværtnervøstilåbegynnemedogforetrakksineegne foreldresordning–deboddeiFlorida.MenAlex’foreldre, BobogEdith,hadderasktvistsegåværelikeomgjengelige somsønnensin.ForikkeåsnakkeomatlilleJackåpenbart forgudetdem,ogtattibetraktninghennesogAlex’arbeidstider,varetparbesteforeldrepåhurtigtastslettikkesådumt. HunhaddeselvfølgeligliktdetbedredadehjalptilmedJack pågrunnavjobbenhennes,ogikkefordihunvartotaltog fullstendiginvalidogikkeengangklarteåklesegselvlenger. Bagateller,bagateller.
Beggemennenegjordeåpenbartsittbesteforåikkevekke henne.Huntolketdetsomathuntrygtkunnegåinn.
«Morgen.»
Alexsåumiddelbartoppfraplassensinveddetrundekjøkkenbordet.Ikkefarenhans,menhennesegenkollegaPhil,var litttregerepåavtrekkeren.Alexhaddeallerederukketålegge ansiktetihøfligeogavbalansertefolder.Hanmåttehavært oppeifleretimer,dusjet,barbertsegogtattsegavtreåringen
deres.Nåvarhankleddtilågåpåjobb,denmørkeblåuniformsskjortenvarstukketnedikakifargedebukser.Skjorten framhevetdemørkeøyneneogdetsvarteoggråhåret.En penmann,tenktehun,ogikkeforførstegang.Kjekk,intelligent,hengivenoverforsønnenderes,oppmerksomoverfor hennesbehov.
RettoverforAlexsattD.D.seldstepartner,Phil,medstadigtynnere,brunthår,giftforlivetmedsinungdomskjæreste Betsy,fartilfire,somenganghaddepåståttathansøkteseg tilBoston-politietforåslippeunnablodbadet.
Hunvarmistenksomallerede.
«Kaffe?»spurtePhilmuntert.Hankunneikkemøteblikkethennes,skjøvstolentilbakeogsattekursendirektemot kaffekannen.
«Duspillerikkegolf,»saD.D.
EtlitesmilrykketAlex’munnvikeroppover.
«Hva?»saPhil,fremdelespliktoppfyllendefokusertpå hvordanhanbestskullehellekaffeietdigertkrus.
«Ingenavderedrivermedpengespill.Dereharhelleringen fellesbestevennerianledningetutdrikningslag.Deneneste forbindelsendereserfaktiskmeg.»
Philgjordesegferdigmedåskjenkekaffe.Sattekaffekannenforsiktigtilbakepåplass.Løftetlangsomtoppdetdampendekruset.Snuddesegsaktemothenne.
D.D.trakkutenstologsattesegbrått,ogkrympetsegog skarengrimaseidethungjordedet.Plutseligvarhunikke likesikkerpåathunvillevitedet.
Alexsmilteikkelenger.Istedetstraktehanhåndenover bordetogstrøkhennevarligoverhåndbaken.
«Fikkdusove?»spurtehan.
«Jada.Massevis.Aldriværtsåuthvilt.Skullebareønske jegkunnefallenedtrappenigjen,såjegkunneliggeogdra megisengenlittoftere.»
D.D.fokuserteoppmerksomhetenmotPhil.Hanvardet
svakeleddet.Hvadetennvarsomforegikkher,vardethan somvillegietter.
«FDIT?»gjettethunmildt,daPhilbleståendeforan henne,fremdelesmedkaffekrusetmellomhendene.
PåpolitispråkbetyddeFDIT FirearmsDischargeInvestigationTeam.Nårenpolitioffiseravfyrtevåpen,ogsåpåetmørklagtåstedogmotetikke-identifiserbartmål,haddeFDIT ansvarforåetterforskehvasomskjeddeogavgjøreomvedkommendehandletriktigelleropptrådteuaktsomt.
InnenD.D.haddekommettilbevissthetpåsykehuset, haddeFDIT-teametalleredebeslaglagtskytevåpenethennes, ogdenframtidigekarrierenhennesavhangnåavdenrapportendetilsluttvilleleveretilBureauofProfessionalStandards.
Kollegenehenneshaddesagthunikkemåttebekymreseg. Våpenethaddesannsynligvisgåttavdahuntumletnedover trappen.BortsettfraatSIGSauereikkesimpelthenbarefalt utavgjenkneppedeskulderhylstre.Ogenkriminalbetjents høyrepekefingerlandetvanligvisikkepåavtrekkerenidet hunvirvletbakovergjennomtommeluften,forsååfyreav treraskeskudd.
D.D.haddemedvitendeogviljetrykketinnavtrekkeren påtjenestevåpenet.Fyrtavmotnoe,ellernoen.
Selvhunklarteåtenkesegframtildet. Menmothvaellerhvem,ogmedellerutenrimeliggrunn? Forkollegenehennesfantaldrinoenandrepååstedet.Bare hennesbevisstløseskikkelseigangentilChristineRyansleilighet,ogtrekuleriveggen.Enavkulenehaddegåtttvers gjennomtilleilighetenvedsidenav.Gudskjelovhaddeden ikketruffetnoen,mennaboenhaddeikketattdetsærligpent, oghvorfordrevenpolitibetjentogskjøtviltileilighetenved sidenav,og…
RapportenetilBureauofProfessionalStandardsinneholdt nødvendigvisikkebarehvaenpolitibetjentgjorde,menogså
hvordandissehandlingenepåvirkethelepolitistyrkensansikt utad.
D.D.varsårbar,oghunvisstedet.Enestegrunntilat tingikkehaddekommettildettepunktettidligere,varat deomfattendeskadenehenneshaddegitthenneumiddelbarsykepermisjon.Boston-politiettrengteikkeåforhasteseg medåbestemmeomhunkunnekommetilbakepåjobb. Legenhenneshaddealleredefortaltdematdetikkevilleskje påenlangstund.
«Ikkehørtnoe,»saPhil. «Å.»
«Ogdetersannsynligvisgodenyheter,»fortsattehanraskt. «Hvisdetvaråpenlysebevispåuaktsomhet,villeikkeadministrasjonenhanøltmedåslånedpådet.Intetnyttergodt nyttogaltdetder.»
D.D.betraktetpartnerensingjennommangeårogtenkte medsegselvatdetvarsyndordeneikkematchetuttrykket iansiktethans.
«Skulderen?»spurtePhil.
«Spørmegomtremåneder.»
«Sålenge?»
«Sikkertfordijegersågammel.Menjeggjørgymnastikkenmin.Ogtrenerpåtålmodighet.»
Philsendtehenneetvantroblikk;hanhaddejobbetsammenmedD.D.lengenoktilåvitehvortålmodighunvar.
«Nettopp,»samtykkethun.
«Smerter?»
«Baremestepartenavtiden.»
«Hardeikkegittdegnoemotdet?»
«Joda,degamegallemuligeslagsmedisinerfordet.Men dukjennerdameg,Phil.Hvorforlindresmerten,nårjegkan deledenmedalleandreistedet?»
Philnikketsamtykkende.Alexstrøkhenneoverdenhøyre håndbaken.
«Jegskaltreffeennylegeidag,»fortsattehunmeden klosset,enskuldretskuldertrekning.«Enterapeutsomspesialiserersegpåmentaleteknikkerforåtaklesmerten.Tankens kraftogaltdettullet.Hvemvet,kanskjejegkanlærenoe nytt.»
«Bra.»Philgaendeligslipppåkaffekruset,sattedetvarsomtnedpåbordethvorhunkunnenådetmeddenfriske hånden.Nåsomoppdragetvarutført,virketdetsomhan ikkeriktigvisstehvorhanskullegjøreavseg.
«Hvisduikkeharkommetforåsnakkeomskuddløsningsrapporten,»spurteD.D.lavt,«hvorforerduherda?»
OgdaPhilfremdelesikkevilleseopp,ogAlexnokengang strøkhenneoverhåndbaken,lukkethunøyneneogtillotseg åforstådethunhaddehattmistankeomheletiden.
«Detharværtendaetmord.»
«Ja.»
«Sammeflåddehud,roseoverunderlivet,champagneflaskepånattbordet.»
«Ja.»
«Deretrengeratjeghusker.»Også,hakkihælpådenne tanken:«Duerikkeherirollensomminpartner,erduvel, Phil?Detteerikkeensamtalepurktilpurk.Dutrengerå vitehvajegsådenkvelden,sometterforskertilvitne.»
Hansaingenting.Alexfortsatteåstryketommelberget overknokenehennes.
Hunstirretpåkaffekruset.
«Detergreit,»hviskethun.«Jegskjønnerdetgodt.Og selvfølgeligskaljeghjelpedeg,jeggjørhvasomhelstforå hjelpe.»
TidligereetterforskerD.D.Warren,tenktehun.Og prøvdeåminnesegselvpåatinnerstinnevisstehunathun varheldig,selvomhjernenhennesikkeklarteåakseptere detennå.
Kapittel3
Klokkenettpåmandagkonfrontertejegminnyestepasient ogvisstemeddetsammeatkriminalbetjentD.D.Warrenvar enfødtskeptiker.
Detoverrasketmegikke.Jeghaddeværtismertebehandlinglengenoktilåhahjulpetflereførsterespondere–politibetjenter,førstehjelpere,brannmenn.Folksombletrukket motjobbersomkrevetaltavdem,bådefysiskogmentalt. Folksomtrivdesmedåværemidtisituasjonen,taavgjørelser,førean,kontrollereutfallet.
Medandreord:folksomikkevarspesieltgladeiåsittepå sidelinjenmensenterapeutientusendollarsdraktforklarte atdetførsteskrittetpåveientilåkontrolleresmertenvarå takontaktmedden.Gidenetnavn.Utvikleetvarigforhold.
«Kødderdu?»spurtekriminalbetjentD.D.Warrennå. Hunsattstivtvagletpåenenkeltrestolistedetforidenlave sofaensomogsåvartilgjengelig.Selvutenågranskejournalenhenneskunnejegseathunledavakuttesmerterinakken ogskulderen.Detstoskrevetidenstiveholdningen,detat hunrotertehelekroppenforåsesegomirommet,ogikke ganskeenkeltsnuddepåhodet.Forikkeåsnakkeommåten hunholdtdenvenstrearmentettinntilsidenpå,somom hunfremdelesforsøkteåbeskyttesegmotslagetsomskulle komme.
Detantemegatdenblondeetterforskerensjeldenble beskrevetsomenmyktutseendekvinne,mennå,medde mørkkantedeøynene,denstrammeogbryskemunnenog dedrattekinnene,virkethunhard,enkvinnesomvarmye eldreennsineførtifireår.
«JegbasererpraksisenminpåenmodellsomkallesInterne familiesystemer,»forklartejegtålmodig. Hunhevetetbryn,mensaingenting.
«EnavdegrunnleggendeantakelseneinnenIFSerathjernenkandelesoppietantalldistinktedeler.Denførsteog størsteavdisseerSelvet,somburdetjenesomlederforalle delene.NårSelvetertydeligdefinertoghevetoverdeandre medlemmeneisystemet,erdubestistandtilåforstå,håndtereogkontrolleredinegensmerte.»
«Jegfaltnedentrapp,»saD.D.tonløst.«Hvisselvetmitt skullehahåndtertdet,såerdetlittisenestelagetnå.»
«Lamegstilledegetannetspørsmål:Hardusmerter?»
«Akkuratnå,menerdu?»
«Ja,akkuratnå.»
«Eh–ja.Ifølgelegenerevsenenemineavenbeinbitiden venstrearmenmin.Detgjørvondt.»
«Påenskalafraéntilti,hvorénerlettereubehag,ogtier denversteulideligepinendukanforestilledeg…»
Kriminalbetjentenspissetleppene.«Seks.»
«Sålittovergjennomsnittlig,altså.»
«Ja,hvorforikke?Jegvilhalittslingringsmonn.Ikveld skaljegdusje,somkommertilåøkedettilsju,etterfulgtav åforsøkeåfåsove,somjegvilsieråtte,fordijegikkeklarer ålaværeårullemegoverpåvenstreside;ogsåerdetselvfølgeligåkommesegutavsengenimorgentidlig,somlett havnerpåni.»
«Hvavilleduansesomentier?»
«Jegvetikkeennå,»sahunspisst.«Jegharikkeholdtpå meddettealvorlig-skadet-tulletsærliglenge,menetterdet
jegkanforstå,vardetdetfysioterapeuterblesatttilverden foråfinneut.»
Jegsmilte.«Mangeavpasienteneminevillesagtsegenige meddeg.»
«Jegkjennertilskalaen,»saD.D.«RussIlg,minpersonligetorturist,haralleredegåttigjennomdenmedmeg.Ikke tenkpåsmertesomettenkeltpunkt,mensometheltspekter. Hvorerdupåspekteretnå,iettermiddag,heledagen,hele uken?Også,istedetforåbarehavondt,kanduerfarehele denfysiskepinselensregnbue.Ellernoesånt.»
«Hanfårdegtilårangeresmertendinmenshanjobber meddeg?»
«Ja.Hanløfterdenvenstrearmenmin.Jegjamrer.Hanber megomåpustegjennommunnen.Jegjamrerigjen.Hanspør omjegerpååtteennå.Jegsiernei,hantøyerarmenminenda noencentimeter.»D.D.såikkepåmeglenger.Blikkethennes haddegliddoverdenhøyreskulderenmin,tiletpunktpå veggen,mensdethøyrebenethennesbegynteåristerastløst.
Jeghaddeskumlestlegejournalenehennes.Avulsjonsfrakturenhunhaddepådrattsegivenstreskuldervarensærdeles sjeldenogsmertefullskadesomkrevdeenendamersmertefullbehandling–fysioterapi.Masseravekstremtpinefulle øvelsersomskullehindredenvenstreskuldereniålåseseg, samtidigsomdeskapteminimaltmedarrveviløpetavhelbredelsesprosessen.
Ifølgekriminalbetjentensjournaljobbethunmedenfysioterapeuttogangeriuken.Hunavsluttetsannsynligvisdisse møtenemedtårenerennendenedoverkinnene.
Jeglurtealleredepåhvordandetmåttefølesforenkvinne somvarvanttilåhafullkommenkontroll.
«Sådutardegtidtilåvurdereograngeresmertendin?» spurtejegnå.
Hungjordeenbevegelsesomkanhaværtetnikk,eller kanskjeikke.
«Hvorofte?»fortsattejeg.
«Vel,duvet,nårRussbermegomdet.»
«Sådetskjermensduerhosfysioterapeuten?» «Ja.»
«Hvamednårduerhjemme?Hvisduforeksempelvåkneroppmidtpånattenogfølerubehag.Hvagjørduda?» Hunsvarteikkemeddetsamme. Jegtokmegtidogventettaust.
«Jegsiertilmegselvatjegmåsovneigjen,»sahuntil slutt.
«Virkerdet?»
Denbevegelsenigjen,nikketsomikkevaretnikk.
«Hardulysttilåværeher?»spurtejegbrått. Hunvirketforskrekket.«Hvamenerdu?»
«Idag.Akkuratnå.Hardulysttilåværeherpåkontoret mittogsnakkemedmeg?»
Kriminalbetjentensluttetåstirrepåveggenminogmøtte blikketmittistedet.Øynenehennesvarfulleavopprør.Det overrasketmegikke.Enkeltemenneskerinternaliserersmerten.Andreeksternalisererdenogslårrundtseg.Ikkesærlig vanskeligågjettesegtilhvilkenleirD.D.Warrentilhørte.
«Nei,»sahunlikefrem.
«Såhvorforkomdu?»
«Jegviltilbakepåjobb.Jeglikerjobbenmin.»Tonenhennesblemindrefiendtlig,merdefensiv.
«Duerdrapsetterforsker,stemmerdet?»
«Ja.»
«Ogdulikerjobbendin?»
«Jegelskerjobbenmin.»
«Jegskjønner.Sådenneskaden,detatduikkekanarbeide akkuratnå,detmåværevanskelig.»
«Jegersykemeldt,»sakriminalbetjentenbryskt.«Dethøres kanskjeenkeltut:Nårduerskadet,blirduhjemme.Når dublirbra,drardutilbakepåjobb.Mensommedaltgodt
byråkrati,likerBoston-politietågjøredetvanskelig.Fordet kanhendeskulderenminblirbedre,menhvamedhodet mitt?Erjegfremdelesdenrolige,avbalanserteetterforskeren jegvarfør?Detkanhendejegfårtilbakeminfysiskeevnetil åstormeinnienkrisesituasjon.Menkommerjegtilågjøre det?Ellerviljegnøle,nervøsvedtankenpååbrukevenstre sideogleggepresspåskulderen?Devilikkeatkroppenmin skalgåtilbakepåjobbmenshodetblirigjenhjemme.Jeg skjønnerpoengetderes,menlikevel…»
«Duerherforåføyesjefenedine.»
«Laosssidetsånn:Viseavdelingssjefenpådrapsavsnittet raktemegpersonligvisittkortetditt.Jegtokhintet.»
«Såhvaerplanendin?»spurtejegoglentemegframover, oppriktiginteressertnå.«Dublirnødttilådeltapåmerenn énenkelttimemedmeg–ingenkommertilåtropåatdu toksmerteterapienalvorlighvisdubarevarheréngang.Seks erkanskjelittmye.Jegtrordukommertilåklaretre.Du treffermegtreganger,såbegynnerduåringeogutsette.»
Forførstegangvirketkriminalbetjentenimponert.«Jeg tenktefaktiskattrevaretgodttall.»
«Greitnok.Tretimer.Menduernødttilåtatidensammenmedmegalvorlig;determinebetingelser.Dutrenger ikkeåtropåaltjegsier.Mensålengevihartretimersammen,kandulikegodthøreetter.Oggjøreleksenedine.»
«Lekser?»
«Absolutt.Denførsteoppgavendineråsettenavnpå smerten.»
«Hva?»Jeghaddedengodeetterforskerensfulleoppmerksomhetigjen,sannsynligvismestfordihuntroddejegvar sprø.
«Gismertendinetnavn.Ognestegangduvåknermidt pånatten,viljegikkeatduskalbedegselvomåsovneigjen, menjegvilatduskalhenvendedegtilsmertendinvednavn. Snakkmedden.Oghørhvadenkanhaåsi.»
«Somforeksempel‘Gimegsmertestillende’,menerdu?» mumletD.D.
Jegsmilte.«Nårviførsterinnepådet,tardunoen?»
«Nei.»
«Hvorforikke?»
Dethalvnikketigjen,ellerkanskjedetvarenhalvskuldertrekning.«Sineitilnarkotika,bla,bla,bla.Resept,over disk,deterenuklargrensemellommedisinerogdop,ogjeg foretrekkeråikkekrysseden.»
«Erdureddforlegemidler?»
«Unnskyld?»
«Deterenkeltesomerdet.Deerreddforhvordande kommertilåføleseghvisdetardem,noenerreddforåbli avhengige.Jegsierikkeatdeternoegaltmeddet.Jegbare spør.»
«Jeglikerikkemedisiner.Enkeltoggreit.Deterikkenoe formeg.»
«Duanserdegsomtøffereennsomså?»
«Någjørdumegtilenstereotyp.»
«Ogduunngårspørsmåletmitt.»
«Erdetsantatduikkekankjennesmerte?»
Jegsmilte,sattemeggodttilbakeoggløttetpåklokken. «Tjuetominutter,»sajeg.
Kriminalbetjentenvarikkedum.Hunkikketbortpåklokkensomhangpåveggenvedsidenavskrivebordetmitt,og såskultehunpåmeg.
«Dueretterforsker,»fortsattejeg.«Selvfølgeliggjordedu enbakgrunnssjekkpåmeg.Ogsiden BostonHerald,forikkeå snakkeomutalligevitenskapstidsskrifter,harfunnettilstandenminfascinerende,fantduutganskemye.Såvardetbare åventehelttildutrengteådistrahere,åsnodegunna.Det besteforsvareretgodtangrep,ikkesant?»Jegholdtstemmen jevn.«Sakener,kriminalbetjentWarren,atjegikkekanføle noenfysisksmerte.Hvilketbetyratjegikkeharnoebedreå
tamegtilennåfokuserepådin.Ogduharfremdelesikke svartpåspørsmåletmitt.Anserdudegselvsomtøff?»
«Ja,»glefsethun.
«Såtøffatryggendin,skulderendin,ikkeburdesinkedeg pådennemåten?»
«Jegkanikkevaskemittegethår!» Jegventet.
«Jegkanikkeløftesønnenmin.Dentreårgamlesønnen min.Ogigårkveldkomhanforåklemmemeg,ogjegtrakk megunnafordijegvissteatdetkomtilågjørevondt.Jeg klarteikkeåtaklesmerten!»
Jegventet.
«Ogallelegenesieratdetkommertilåblibedre.Gjør dette,tadisse,menimellomtidenfårjegikkesove,jegkan ikkebevegemegogjegkanikkeengangnyteåliggeogdra megisengen,fordijeghaterdenjævlasengenmin.Deter altforvondtåkommesegnedidenogutavdenigjen.Jeg ergammel,jegerødelagt,ogjegersågodtsomarbeidsløs. Faen!»
Så:«Fyfaenforpokker,dritogdra,helvetesjævlaføkketiføkkføkk!Faen!»
«Melvin,»sajeg.
«Hva?»D.D.såoppmedenhalvtdyriskglødiøyet.Et blikkjegharsettmangegangerpåkontoretmitt:etblikkfra etdyrsomlider.
«Melvin,»gjentokjegrolig.«Jegsynesduskalkallesmerten dinMelvin.DritogdraføkketiføkkMelvin.Oghvergang hanplagerdeg,såkjeftpåham.Bannogsvertmotham. Hvorforikke?Kanskjedutilogmedkommertilåføledeg bedre.KanskjedukommertilåoppdageatnårdugjørSelvet tilsjefoverMelvin,blirhanmindreogSelvetdittstørreog mektigere.Ogerdetikkeegentligdetdusavner?Følelsenav makt?»
«Melvin,»saD.D.
«Bareetforslag.Duvilselvfølgeligvelgeetnavnsompasserfordeg.»
«Hvormyetarduitimenigjen?»
«Tja,jegerlege.Jegharinitialeretternavnetmittogalt mulig.»
«Melvin.Herregud,smertenminheterMelvin.»
«Internefamiliesystemer-modellendelerinnsinnetifire hoveddeler.IsentrumerSelvet,dennaturligelederenisystemet.SåerdetenseksjonsomkallesDeforviste,deriblant smerteogtraumersomduikkeerklarforåbehandleennå, såduharkastetdemtilside.DessverreerDeforvistenødt tilådelesinehistorier.Devilfortsetteågjøresegbemerket iformavraseri,frykt,sorgogskam,helttilnoenlytter.Når Deforvisteslårtil,våknerdennestegruppen,Brannslokkerne,tilliv.Klassiskebrannslokningsteknikkerinnbefatter stoff-elleralkoholmisbruk,overspisingogandrekortvarige skalkeskjulsomdekkeroverlangvarigsmerte.Ogtilslutthar viFunksjonærene.DennedelenprøverogsååholdeDeforvistefralivetgjennomåhyperkontrollereenhversituasjon. Streben,fordømmelse,selvkritikkkommerallefraFunksjonærene.Kortfortalt:Denforvistesmertenellertraumene skaperfølelsesmessigubehag,somisinturgjøratBrannslokkerneutøverforskjelligeselvdestruktivehandlingerogFunksjonæreneforskjelligerepressivehandlinger.Ogslikgårdet, rundtogrundt,snurrergjennomlivetsdysfunksjonellesykluser,barefordiSelvetikketarledelsen.»
«Jegfaltnedtrappen,»saD.D. «Ja.»
«Jegskjønnerikkehvadetharmedforvisteogbrannslokkereogfunksjonærerågjøre.Å,ogmittsanneSelv.»
«Falleterettrauma.Detforårsaketsmerte,menskapte ogsåfrykt,maktesløshetogimpotens.»
Kriminalbetjentenlutetskuldreneenanelseogkrympetseg. «DissefølelseneerdineForviste,»forklartejegmildt.«De
skrikeretteråblihørt.Brannslokkerneisystemetsvarer kanskjemedentrangtilådrikkeellermisbrukereseptbelagte legemidler–»
«Menjegtaringenting!»
«EllerFunksjonærenekankommeiforgrunnen,»fortsatte jeg,«ogstyrehelesystemetnedtilmikronivåvedåkontrollereogdømmedinreaksjonpåsmerten.Ogfaktiskkreveat duskalværetøffnok.»
D.D.søynebleenanelsevidere.Hunstirretpåmegiet heltminutt.Såbleøynenesmalereigjen.
«Deforvistemåblihørt,»mumlethun.«Deterderfordu vilatjegskalsnakkemedsmertenmin.»
«Melvin.Detergenereltlettereåføreensamtalenården andrepartenharetnavn.»
«OghvakommerMelvintilåsi?Heider,jegerskadet. Jegermaktesløs.Jeghatertrapper.OgsåsierjegOK,også forsvinnersmerten?»
«Ogdavilsmertenkanskjefølesmerutholdelig.Restenav systemetkanhvilemensdittsentraleSelvstigerframogtar ledelsen.Baresådetersagt,såhardetværtutalligestudier påfysisksmerte.Etavdemestinteressantefunneneeratalle harsmerte,menbareenkeltelarsegmerkeavdet.Hvilket betyr,iklartekst,atinnstillingeneravgjørende.»
«Jegtror,»sakriminalbetjentenlangsomt,«atdeterdet størstedrittpreiketjegnoensinneharhørt.»
«Oglikevelsitterviher.Éntimeunnagjort,totilåkomme segigjennom.»
D.D.gahennedenklossetehalvskuldertrekningenog reisteseglangsomtopp.«HelvetesMelvin,»mumlethunmellomtennene.Også:«Vetdu,jeglikeråkjeftepåham.»
«Kriminalbetjent,»sajegdahunbegynteågåmotdøren. «Sidenvibarehartotimerigjen,hvilketmålvilleværemest verdifulltfordeg?Hvaerdetduønskerdegmestavaltakkuratnå,såvikanprøveåoppnådet?»
«Jegvilhuske,»sahunutenåtenkesegom. «Huske…?»
«Fallet.»Hunsåspørrendepåmeg.«Duhartaushetsplikt, ikkesant?»
«Selvfølgelig.»
«Skadenemine–jegfaltnedtrappenpåetåsted.Fyrteav våpenet.Menjeghuskerikkehvorforjegvarder,ellerhvem jegskjøtetter.»
«Interessant.Hjernerystelseetterfallet?»
«Muligens.Ogifølgelegenekandetføretilhukommelsestap.»
«Hvaerdetsisteduhusker?»
Hunblestillesålengeatjeglurtepåomhunikkehadde hørtspørsmåletmitt.Såhviskethun:«Luktenavblod.Følelsenavåfalle. Downwillcomebaby,cradleandall.»
«KriminalbetjentWarren?»
«Ja.»
«Midtpånatten,nårduerferdigmedåforbanneMelvin etternoter,viljegatduskalstillehametspørsmål.Jegvilat duskalspørrehamhvorforhanikkevilhuske.»
«Kødderdu?»
«Nei.Ogsåviljegatduskalfortellehamatdetergreit. Atduertrygg,ogatdutaklerdetnå.»
«Minnetomdetsomskjedde?»
«Ja.Ogsåmådustålsettedeg,kriminalbetjentWarren. DetkanhendedeterensværtgodgrunntilatMelvinvilat duskalglemme.»