Bitremandler
LilasTaha Bitremandler
Oversattav
MariJohanneMüller
LilasTaha
Originalenstittel: BitterAlmonds OversattavMariJohanneMüller
©LilasTaha2015
ThistranslationofBITTERALMONDSispublishedbyCappelenDammby arrangementwithBLOOMSBURYQATARFOUNDATION
PUBLISHING(BQFP)
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2016
ISBN978-82-02-48676-1
1.utgave,1.opplag2016
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:UABPRINT-IT,Litauen2016
Satti10/12pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoluxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.
UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Tilkjærligminneomminfar
Kapittel1
Jerusalem 1948
DebafemårgamleFatimahomikkeåsnuseg,meningen bahenneomålukkeøynene.Ingenbahenneomikkeå lytte.Hunklemteansiktetmotvinduet,enfilledukkelå glemtifangethennes.Roligregnlasegsomspetterpådet kaldeglasset,ogenflimrendegatelyktkastetbrutte,gule stråleroverdenødegaten.Fatimahsattstum,trøstetavdet mykeregnet,ogsåpåscenensomutspiltesegispeilbildeti ruten.Hvishunsattveldigstille,kunnedethendedeglemte athunvarher.
Morendyttetvekkjordmorensfiklende,geskjeftigehenderogskjøvdenenormekroppentilkantenavsengen. Stønnendekomhunsegpåføttene.Hunrykketikragen påbomullskjolen,revavknappenepåfronten,ogbrystet, gjennomvåttavsvette,komtilsyne.Hunspredtebeinavidt frahverandre.Væskerdryppetnedoggjordekjolekanten ogdetfalmedeteppetfuktig.
«Leggdegpåsengenigjen»,instruertejordmorenmed hesrøykestemme.
«Jegklarerdette»,pestemamma.«Barnetkommer.Jeg kjennerdet.»
«Gjørsomjegsier.»Jordmorenstakkdetrynkedeansiktetoppmotmammas.«Babyendintrengerhjelp.Dukommerikketilåklareåpressedenutselv.Duharforsøkthele dagenoghelenatten…»
Dørenblerøsketopp.Naboenvedsidenav,Subhia,kom inn.Hunlukketdørenogbrettetoppermene.«Hvakanjeg gjøre?»
Jordmorenstakkhendeneinnunderarmenetilmamma ogprøvdeåfåhennetilbakepåsengen.«Kom.Hjelpmeg førdeterforsent.Løftbeinahennes.»
«Viskullehatatthennemedtilklinikken.»Subhiabøyde segnedforåholdeføttenetilmamma.«Nåerdetforsent. Alleilandsbyenhardratt.»
«Hunersta.Haddehungjortsomjegsa,villedettebarnetværtutenå.»
Raskerappfikktredørentilåriste.Kvinnenestivnettil.
«Vimågå»,saSubhiasmanninnstendigfradenandre sidenavdenlukkededøren.
«Jegkanikkegåfrahennenå,Mustafa!»ropteSubhia overskulderen.
«Førellersidenkommergjengenedenneveien.Jegventer ikkelenger.Barnaerilastebilen.Jegrydderplasstilkvinnene.Skynddere!»
Subhiagreptakijordmorensarm.«Hvasierdu?»
«Vifårhenneikkeengangtilbakeisengen.»Jordmoren ristetpåhodet.«Ogjegforlaterhenneikke.Blimedmannendin.»
Medethøytskriksattemammasegpåhukogdronedde tokvinnenepåhversideavseg.Hungreptakisengekanten ogholdtpusten.Ansiktetbleskarlagensrødtogøynenevar somsveisetigjen.
«Dummekvinne,ikkepress.Tidenerikkeinne!»ropte jordmoren.«Dukommertilåskadedegselv.»
«Jegbryrmegikke.Barneterher!»Mammaskrekut ordene.Såskrekhuntilsinegenmor.Hunskrektilden dødeektemannen.SkrektilGudathanmåttehjelpehenne, beskyttebarnethennes,gjøresluttpålidelsene.Skrektil stemmensviktethenne.
Ienkortstund,etliteøyeblikksomblesvevendei tiden,forsvantalleverdenslyder.IngenregndråperdunketmotvinduetforanFatimahsansikt.Ingenkvinnebrølte
hysteriskeinstruksertilmorenhennes.Ingenpanikkslagne naboerbanketpådøren.Bareénlydkunnehøres.
Etgisp.
Etskrik.
Fatimahløpborttilmamma,glemteathunskullevære usynlig.«Engutt?»
Kvinneneignorertehenne.
«Å,mamma,sepåhårethans»,hvisketFatimah,forbausetoverdetlodne,rødetjafset.
Jordmorenpakketethåndkleombarnet.Hunlaleppene overnesenogmunnenpåhamogsugdehardt,kinneneble dypegroperidetknokleteansiktet.Huntrakksegtilbake, spyttetpådetskitneteppetoggjentokprosessenflereganger.Hunskjøvbarnetinnimammasskjelvendehender.
Endaetbankfikkdørentilåriste.«Subhia,værsåsnill. Nåmåvidra.»
Mammalaleppenemotbabyenspanne.Denlillebevegelsentømtehennefordetlillehunhaddeigjenavenergi. «Taham.»Hunformetordenemedmunnen.
Fatimahstrøkhåretvekkframammasfuktigepanne. «Jegskalhjelpedegmedåtavarepåham,mamma.»
Subhiaholdtgutteniarmene,øynenehennesgransket jordmorensansikt,morsktogillevarslende.
«Jegkommerinn!»ropteMustafautenfor.
Jordmorennappettilsegetteppefrasengenogdekket detmesteavmammaskropp.
Mustafastormetinn,toktakiskuldrenepåkonasiog drohenneoppfragulvet.«Komdeginnibilen.»Han kneltepågulvet.«Fåmedderedetderetrenger.Jegtardere medherfra.»
«Gå.TamedFatimahogså.Jegblirhermedhenne.» Jordmorendasketvekkhendenehans.«Tamedfamilien din.»
«Jegforlaterikkedereto.Deteringenigjenher.Dumå passepåhennepåveientilvikommertilnesteby.Hvisdet ertrygt,finnervienlege.»
«Hunblørihjelomduflytterhenne.»
«Ogderedørbeggetoomdereblir.DuhørtehvagjengenefraSternogIrgungjordeiDeirYassin.Deslaktetfolk, kvinner og barn.Devilgjøredetsammenårdekommerhit. Sluttåsnakkeogfåoppfarten,gamlemor.»
Subhiasattesegpåenhaugmedtepperpålasteplanet.Hun holdtbabyeniarmene.Hennestremånedergamlesønn, Shareef,sovifavnentilsinåtteårgamlesøster,Huda. Plastpresenningensomskjermetdemmotregnet,sankned imidtenoghviltepåHudashode.
FatimahklemtedenlillekroppennedvedsidenavHuda oglahodettilmammaifanget.
Jordmorenklatretinn.Hunstrevdemedåfåmammatil åliggebehagelig.
«Husketduålukkedøren?»spurteSubhia.
«Jeggjordedet.»Jordmorenklappetsegpåbrystet.«Jeg harhusnøkkelenher.»
«Viertilbakeometparuker.»Mustafaslamretigjen baklemmenpålastebilen.«Medengangdetteerover.»
Kapittel2
Damaskus Tiårsenere,1958
Fatimahbalansertekleskurvenpåhodet,toktakikjolefaldenmedenhåndoggikkopptrappenetiltaket.Hunskjøv oppmetalldørenogstegutienlysdag.Salryggedetauhang isikksakkoverheledetåpneområdet.Hunbruktehver centimeteravklessnorenforåhengeoppdenvåtebøren, jobbetsåraskthunkunne,nynnetheletiden.Hunhadde andreplikter,menåvaskeklærfordenstorefamilientok heledagen.Dettevardensjetteogsistekurven.Hunhadde begyntveddaggry,ognåvillemiddagssolenfullføreoppgaven.Hunvippetrundtdentommekurvensåvannetskulle renneut,ogstrakteseg.
Enguttropteenrekkeukvemsordnedepågaten.Fatimahkjenteigjenstemmen,menløptilrekkverketlikevel, foråsjekke.Brorenhennesstomidtiensirkelmedgutter, alleeldreogstørreennham.
«Omar!»roptehun.«Møtmegnederstitrappen!»
Omarkikketoppogskultemotsøsterenfordihunhadde avbrutttumultene.Handyttetseggjennomguttemengden ogsattekursenmotdentreetasjesboligblokken.
Fatimahsløpendetrinngagjenklangitrappeoppgangen. Omarventetpåhenneveddetsistetrinnet.Hånligeguttestemmerkunnehøresbakham.
«Reddetavstoresøster!»
«Vigåringensteder,Omar!»
«Enektemannfullførerdethanbegynnerpå!»
«Hvatrengerdu,Fatimah?»Omarsstemmelevnetingen tvilomathanvarutålmodig.
Hunristetutkjolensinforåhindredefuktigeflekkeneiåklistresegtilbeina.«Jeghørtehvadusa.Hvor mangegangerharjegsagtatduikkeskalbrukedenslags språk?»
«Jegprøvdeåikkebrukeknyttnevene.»
«Dethaddeskjeddomjegikkehaddeavbruttdet,ikke sant?»
Hanflyttetvektenfrasidetilside.«Beklageratjegbannet.»
«Hvaslossdereom?»
Hantrakkpåskuldrene,klarteikkeåseuskyldigut. «Ingenting.»
Fatimahhaddesinemistanker.Brorenhennesstakkseg utimengden.Alleinabolagetvissteathanikkehadde blodsbåndtilonkelMustafa.Hunhaddeidetminstede sammefargenesombarnahans.Fatimahgikkiettmedde andre,passetinn.Menbrorenhenneshaddelyshud,gyllenrødthårogblåøyne.Omarførtesegannerledesennde andreguttene.Hanskredbestemtfremover,rynketpannensomomhankonsentrertesegomnoeidetfjerne.Han smiltesjeldenoggainntrykkavåværeutepåoppdrag.
AvgrunnerFatimahikkekjentetil,pleideenirriterende gammelkvinneåkallehamfor«Engelskmannen»,ogkallenavnethaddeholdtseg.Brorenhenneshatettilnavnet,og hunvissteatdetvargrunnentilnestenhverenesteslåsskamphanhavneti.Ogmestsannsynliggrunnentildenne. Hungikknærmereforåbørsteskittavkragenhans.
«Sehvaduhargjortmedskoleskjortendin.Gåoppog tadenav,såjegkanvaskedenoghadenklartilimorgen. Hvormangegangerharjegsagtatduskalgåretthjemog skifte?»
«Tusen.»Omarklarteåfådetpliktskyldigesvarettilå høresutsomenanklage.
Fatimahoverhørtedet.«Oghvaharhendtmedhåret
ditt?»Hunstraktefremhåndenforåglatteuthårstråene somskjøtoppsomantennerpåtoppenavhodet.
Handukketoglotfingrenegligjennomhåret.«Detblåseridag.»
«Ventnålitt.»Hunblesmaliblikket.«Hvordanhardet segatduikkeerpåskolen?»
«Vetduikkedet?»Omarslohendenesammen.«Gamal AbdelNasserkomidag.HittilDamaskus!»Stemmensteg aviverogsprakkpådetsisteordet.Hankremtet.«Nasser skalerklæresegsomlederoverunionenmedEgypt.Andre arabiskelandskalsluttesegtilDenforentearabiskerepublikk.»Hanblåsteoppbrystetogstirretpåetstedbakden venstreskulderenhennes.«ViskalreisetilbaketilPalestina.»
OmarsentusiasmehoppetogsprattrundtFatimah, ansiktethansvargledesstrålende,detglitretogdansetide himmelblåøynene.Hunprøvdeåbevaredenstrengetonen. «Såskolenlotderegåtidlig?»
«FolksamlersegigatenerundtAlDiafeh-plassenforå sepresidentNasser.Jegskaldit.»Hanblestilleogpekte bakovermedtommelen.«Nårjegerferdigmeddengjengen.»
Fatimahskulleønskehunkunneblimedhamforåse denberømtelederen.Desisteparmånedenehaddeikke folksnakketomannetennatNasservariSyria.DaNassernasjonaliserteSuezkanalentoårtidligere,haddedetre makteneStorbritannia,FrankrikeogIsraelsammengåtttil angrepforåtvingehamikne.Athanstoimotogikkega segførdefremmedetroppenetrakksegutavSuezkanalen ogSinai,fyrteoppunderarabisknasjonalismeoveralt,og hanvarblittenstorhelt.Omarvarikkedenenestesom haddedenmodigelederensomforbilde.
FatimahgrepOmarialbuen.«Komdegsånærtpresidentenduklarer,jegvilhøredetaljer.»
HumørettilOmarendretseg.Hanrynketpannenog trakkpustendypt.«Snartskalvivendetilbaketilvårfars hus.»
Noevedstemmenhansfikkhennetilåtie.Noealvorlig,noesomfikkhamtilåvirkeeldreenndetiårenehan var.Hvaforegikkihodettilgutten?Hanhaddealdrinevnt husettilfarenderesfør.Mensåhaddeogsåfeberenlagtseg overnasjonen,denfikkfolktilåsitteoppeomnatten.Var dethåp?Varbrorenhennessmittet?Hansattsomklistret tilradioennestenhverkveld,lyttettilmeldingenesomble kringkastetfrapalestinskeflyktningeriLibanonogJordan medspørsmålomslektningersomvarspredtutoverandre flyktningleirer.Omarsaaldrietord,menhunvissteathan ventetforåhørenyheteromoverlevendefamiliemedlemmer.Hvordankunnemansitilenguttathanvardeneneste mannensomhaddeklartseg?AtvidereføringenavslektsnavnetBakryhvilteeneogalenepåhansskuldre?
Hunskjøvtankenfraseg.«HvorerShareef?Skulleikke hanogsåhattfri?»
Omarsnuddesegogkastetetrasktblikkutenfor.Han rykkettilmedhaken.«Shareeferderborte.»
Fatimahgikkrundthamforåsemedegneøyne.GutteneinabolagetventetpåOmar,Shareefstoutenforsirkelen.HunrettetpekefingerenmotansiktettilOmar.«Han børikkebliskadet.DuvethvorleisegmammaSubhiablir da.Dufårhamalltidtilåhavneitrøbbel.»
Omarbleknallrødiansiktet,somenovermodentomat. «Deterikkeminskyldathanalltidfølgerettermeg.»
«Nei,menduskalpassepåham.Shareeferikkelike sterkomdeg.»
«Deterhansomereldst.»Omarlaarmeneikorsover brystet.«Omnoeburdehanbeskytte meg.»
«Menerdudet?Tremånedersforskjell?»Fatimahble mildereistemmennå.«Nårhardunoensinnementathan ereldre?Dubeordrerhamrundtsomdetpasserdeg.Så nestegangsenderduhamhjemførdusetterigangåslåss. Erdetgreit?»
Omarhevetøyenbryneneogåpnetmunnenforåsinoe. «Ogdubørikkeslåssidetheletatt»,skyndtehunsegå skyteinn.«Detfinnesandremåteråløseproblemerpå.»
Enguttestemmeropteat«Engelskmannen»skulle kommeutogtatilbakedethanhaddesagt.
Omarlahendenepåskuldrenehennes.«Ikkeværredd forShareef.Jeglarikkenoenskadeham.»
Hansendtehenneetsjeldensmil.Detgikkretttilhjertet påhenne.Hvaskullehungjøremeddenneguttennårhan blemann?Detvarbarefintathanikkesmiltemye.Jentene villesmelteforanføttenepåham,oghanvilleslåssmed voksnemenn.
«Ikkeødeleggskjortendin.Jegforventeratduerinne omnøyaktigfemminutter.Dumåskifteførdugårtilplassen.»Hundunkethamlettpåskulderen.«Brukverkenden skarpetungenellernevene.»
«Hvaskaljegkjempemedda?»Omarsattekursentilbaketilgaten.
«Tenk,Omar»,roptehunetterham.«Brukhodet.»
Hangjordedet.Hangikkrettmotdenstørstegutteni gjengen,tokrennefartogstangethamnedsåhangikkrett ibakken.
Kapittel3
Treårsenere,1961
MedhensyntilåtavarepådefembarnatilmammaSubhiavarFatimahsmorsinstinktblantdeallerbeste.Ungene foretrakkhenneskjærligeogroligepersonlighetfremfor sinegnestrengesøster,Huda.Hudahaddestrevdpåskolen,sluttetettertiendeklasseogbleværendehjemme.Den gamlejordmorentokhenneundersinevinger,lærtehenne altsomvaråkunneomyrketsitt,oghjalphennemedå fåjordmorlisensdahunbleatten.Hudabledenaldrende jordmorenshøyrehånd,oghunbleoftetilkaltavdetpalestinskeflyktningsamfunnet.Jobbenhennesvaretørlitetilskuddtilfamilienstrangeøkonomi.
HjemmefylteFatimahtomrommetetterstoresøsterenog klartesamtidigåfåvitnemålfravideregåendeskole.Onkel Mustafaoppmuntrethennetilåstartepåsykepleierskolen, satilhenneathanvillefinnepånoesådekunnebetale fordet.MenFatimahvissteatdeikkehadderåd.Siden onkelMustafajobbetpåullfabrikkenogmammaSubhia varopptattmedåfåbarn,haddeFatimahutsattdrømmene sine,ellerslåttdemfraseg.
«Hvamenerdumedatduharfåttjobb?»spurtemamma Subhiaenkveld.
Fatimahkominnirommetmedetbretttyrkiskkaffe. Hunsattesegpåsengen,varnøyemedåikkeforstyrre babySalmasomsovvedsidenavmorensin.«UmWaleed fortaltemegathunharbrukfornoentilåhjelpeseg
noentimeromkveldene.»Fatimahsnakketmeddempet stemme.«Deterikkelangtherfra.»
«UmWaleed,kjolesyerskennederstigaten?»
«Dukjennerhenne.Jegkommerhjemtidsnoktilålegge barna,detbørikkeværenoeproblem.»
«Men habibti,dukanikkeengangtreiennål.»Når mammaSubhiabruktedetkjærligeordetogdetmoderlige tonefallet,følteFatimahsegalltidspesiell.
«UmWaleedsaathunskallæremegopp.Oghuntrengermegtilåstrykeantrekkenenårdeerklare,oggjøre enklereparasjonsjobber.Hunskalbetalemegforhvert plaggjegblirferdigmed.»Fatimahlentesegfremoverog understreketordene.«Baretenkpådet.Jegkanlæreetyrke ogtjenepengersamtidig.»
MammaSubhiaristetpåhodet.«Viforventerikkeatdu skaltjenepenger.Hvisdugårpåsykepleierskolen,fårdu enutdannelseogenbedrebetaltjobb.»
Fatimahsenketblikketmotkaffekoppen.«Duvetatdet ikkekommertilåskje,ihvertfallikkepåengodstund.Jeg erikkenoebedreennHuda,oghunjobber.»
BabySalmalagdeenlydisøvnesombaremorenhennes forsto.
MammaSubhialahåndenpåbarnetsmageogkjærtegnetden.«Hudaharaldriværtinteressertiskolen.Vihadde ingenandremuligheterforhenne.OgutenOmarfårjeg ikkeNadiatilååpneenbok.Detbekymrermegathuner såavhengigavham.Hunblirellevesnart,huneringenliten jentelenger.»MammaSubhialadenandrehåndenpåFatimahskinn.«Duersmart, habibti.Dukanskapeenfremtidfordegselv.»
FatimahsåinnimammaSubhiasøyneogkjenteatvarmenfrahennerantover.Utenånølehaddedennekvinnen tattdemtilsegetteratderesegenmordødepåveiendade flyktet,oghunhaddegittdemethjem,behandletdemsom sineegnebarn.Noengangerlittbedre.Hunskyldtehenne mye,ogOmarkunnetakkehenneforathanvarilive. Hunkunneikkeladennefamilientaansvarforutdannel-
senhennes,oghunmåttefinneenmåteåbetaleforOmars utdannelsepåogså.
«OmetparårerOmarferdigpåvideregående.Jegmå tenkepåfremtidenhans.»Fatimahtokdensisteslurkenav kaffekoppen.«Omjegbegynneråjobbenå,viljegklareå spareoppnoktilåsendehampåuniversitetet.
Babyenkrevdeoppmerksomhetmedethøytskrik. MammaSubhialøftethenneoppmotskulderenogklappet hennepåryggen.Hunfortsatteågråte.
«OgitilleggmåvitenkepåShareef»,fortsatteFatimah. «OnkelMustafaharnokåhanskesmed.Lameghjelpe. Jegskallageistandenflaske.»Hunskyndtesegutpå kjøkkenetoghåpethunkunnehjelpemammaSubhiamed åstilnebabyensgråt.Hunhaddeikkeklartåammesiden hunhaddefødtsønnensin,Shareef.Høyfeberhaddeherjetmedhenneiukevis,ogjordmorenforbødhenneåamme ham.DetsammehaddehendtmeddøtreneNadiaogettår gamleFarah.Familienhaddemåttetkjøpedyrmorsmelkerstatningtilhvertbarn,inkludertOmar.Endaengrunntil atFatimahskullefinneenjobb,hjelpetilhjemme.Fatimah gikktilbaketilsoverommetoglevertefrasegflasken.Snart bleSalmasgråtavløstavsugelyder.
«Serduhvordanduhjelpertil?»MammaSubhiasmilte nedmotbarnetsitt.Hunlahodetpåskakkeogmystemed øynene.«ErikkesønnentilUmWaleedenavlærernepå gutteskolen?»
«Waleed?Jegtrorhanerhistorielærer.Hvordandet?»
«Waleedogmorenhanserbrafolk.Deterikkesikkert detteerendårligidélikevel.LaossdiskuteredetmedMustafanårhankommerhjem.»
«Deterførstetorsdagimåneden.»Fatimahskjulteet smilbakhånden.«OnkelMustafakommersenthjemi kveld.»Sålengehunkunnehuske,haddeonkelMustafasenestefritidssysselværtdenenekveldenimånedennår handropåkafémedvenneroghørtepådenfortryllende stemmentildenlegendariskesangerenUmmKulthumpå radio.Folklaplanenesinerundtdenførstetorsdagenihver
måned.Detvarnesteningensomgikkglippavdenekstatiske,nattelangehendelsen.
MammaSubhiagabarnettilFatimahogkomsegraskt påføttene.«Jegkanikketroatjegglemteåskrupå radioen.Konsertenbegynnersnart.»Hungikkutistua. «JegsnakkermedMustafaomjobbendinimorgen.Sett fremenskålmedmandlerhankankosesegmedimorgen tidlig.»MammaSubhiablunkettilFatimahogskruddepå radioen.«ÅspisemandlerfårhamtilåmimreomPalestina.Detvilhjelpetilmedåfåhamigodthumør.»