Anne Wisløff første gang
LØRDAG
6
Det er stille noen sekunder før alle begynner å le.
Der kom det. Som om det eneste som teller med at Sofie fyller 16 er at hun er over den seksuelle lavalderen.
– De er forskjellige da!! sier Sofie, og forklarer oss om for skjellene, som om hun også er en ekspert på peniser: – Noen er lange, og noen er korte, og noen er tjukke ...
–ODANå
– Unnskyld meg, men er dette realistisk størrelse liksom?
– Eehh … ja? Elena sier det som om hun syns det var et idiotisk spørsmål, som om alle burde vite hva den realistiske størrelsen er.
Sarah ser på dildoen og gjør tegn ned til tissen, og jeg kjenner det kile vondt der nede.
kan du ligge, Sofie!
– Jammen seriøst, hele denne her skal inn liksom … ja?
Hun har akkurat pakka opp gavene, og nesten alle sam men handler om sex. Hun har til og med fått en dildo. En svær, hudfarga dildo, med blodårer og baller og et lite hull i tuppen. Jeg får frysninger av å se på den.
Sarah tar dildoen ut av hånda til Sofie og lukter på den.
7
den rundt mellom seg. De knar og pirker og luk ter på den, de ler og tuller og har ingen problemer med den i det hele tatt.
Jeg vil ikke ha en sånn inn i meg. Det virker umulig, det kommer aldri til å skje, jeg får ikke inn den minste tampongen engang, og denne er sikkert hundre ganger så stor som en Detampong.sender
– Det er ganske normalt, da? sier Sandra. Sandra har, i likhet med alle andre her, ikke mista dom men, så hvordan vet hun hva som er normalt?
–Sarahopplysning.lerhøyt.Men…hvasmaker det egentlig når man svelger det? spør Sofie nysgjerrig og ser seg rundt, som om noen her kan svare på det. Kan de ikke slutte? Kan vi ikke snakke om noe annet?
– Vil du ligge med meg? spurte Erik en dag da vi fortsatt var sammen.
Jeg kjenner at det prikker i meg, det bygger seg opp noe mørkt som jeg ikke har kontroll over. Jeg trekker pusten sakte inn og slipper den langsomt ut igjen. Hva er galt med meg?
– Men er ikke det egentlig jævlig vondt? sier Sarah og ler.
– Og så må man jo … Sofie ler og signaliserer at penisen skal inn i munnen, som om det ikke er noe stress, bare en vanlig
8
Vi satt i senga hans og spiste fiskenuggets, og jeg hadde akkurat putta én inn i munnen. Jeg visste ikke hva jeg skulle si, så jeg begynte å le isteden, fikk helt latterkrampe, med munnen full av mat. Jeg lo og lo, og det spruta fiskenuggets ut av munnen min – på han, på klærne mine, overalt.
Men da så jeg ansiktsuttrykket hans. Det så nesten ut som han kom til å begynne å gråte. Han så så lei seg ut, så såret og skamfull, som om han trodde jeg lo av han. Jeg an gra med en gang, og jeg har angra tusen ganger etterpå. Men sannheten er jo at jeg ikke ville. Jeg turte ikke.
Etter dette var det som om noe var forandret mellom oss. Han spurte aldri igjen, men det lå jo der. Det ble til at det var meg det var noe feil med. Jeg skjønte det på måten han snakka om folk som hadde gjort det på. De var normale, det var normalt å gjøre det når man var sammen, alle kjærester på vår alder gjorde det, det var jeg som var unormal.
Det var akkurat som om han slutta å ta meg helt på alvor, og han behandla meg mer og mer som om jeg ikke var viktig for han. Han kunne plutselig overse meg når jeg snakka, han kunne le av meg i stedet for å trøste meg når jeg var lei meg, han kunne si ting som Skjerp deg, Oda! Som om jeg var bar netOghans.sågjorde
han det slutt, og jeg døde inni meg. Ikke bare fordi det var slutt med Erik, men fordi jeg følte at jeg mista alt annet samtidig. At jeg var sammen med Erik, at han ville
– Unnskyld! hikstet jeg og prøvde å fjerne noe mat fra håret hans, mens tårene rant av latter.
ha meg, gjorde meg liksom til en litt mer normal person, og når han ikke ville ha meg lenger, var det akkurat som om jeg mista forbindelsen til de normales verden.
10
Jentene sitter og snakker om suging, og jeg tar et bilde av Sarah som holder en dildo og sender det til Erik, uten at Oda ser det: Jeg føler at det kommer til å skje noe i dag. Tanken har vokst i meg i mange uker, og det kan ikke være tilfeldig. En eller annen gang i kveld skal jeg smile søtt til Erik og si Ja, nå er jeg 16, og så skal han smile tilbake og spørre om vi skal vente til han også blir 16, eller bare gjøre det nå.
HvorSOFIEer Erik? Når kommer han? Hvorfor har han ikke kommet enda?
MEGVitrenger noen ekte gutter her Kommer dere snart?
Hun rister på den så den beveger seg.
– Og hvis det er trekant eller noe, så blir det jo flere sånne på én gang! Elena peker på dildoen. – Én i det ene hullet og én i det andre!! – Hallo, det går ikke an! Oda ler oppgitt.
– Tenk at alle gutter går rundt med en sånn i buksa? ler hun.–
Hallo, noen ganger ser man den veldig tydelig, er det liksom meningen? spør Elena. Det har jeg også tenkt på. Pupper skal jo liksom synes, så mye at mange putter ting i BHen for å gjøre dem større. Og selv om det liksom er frekt å stirre på puppene til en jente, så er det på en måte meningen at folk skal gjøre det også. Men er det sånn med pikken til gutter? De er jo også opptatt av at den skal være stor, men jeg syns i hvert fall det er dritflaut hvis jeg uten å ville det har sett der på en gutt. Jeg hører at jeg får en snap, men merker at Oda ser mot mobilen min. Jeg blir stressa, jeg må se svaret hans, med én gang. Jeg sier at jeg må gjemme dildoen for mamma og pappa og går mot badet.
– Haha, Sofie, vi vet du bare skal prøve dildoen din, ikke prøv å late som noe annet! roper Sarah etter meg, og alle ler.
Jentene begynner å diskutere om det går an, og jeg blir med i diskusjonen, vil bare at tida skal gå fortere til Erik kommer, orker ikke å sitte og bare vente. Sarah gir dildoen til Oda. Oda ler og ler og nekter først å ta den imot, men så har hun den plutselig i hånda likevel.
11
ERIKSergøy
Jeg legger dildoen nederst i min boks, og så ser jeg meg i speilet. Jeg smiler til meg selv. Jeg ser pen ut. Man blir pen av å være forelska. Så åpner jeg snap, og ser svaret til Erik:
Hva mener han med det? Hvorfor sier han ikke når han kommer?Så kommer Oda inn på badet og jeg slår av mobilen. ut
– Hva er det mellom deg og Erik, egentlig? Jeg klarer ikke å la være å spørre.
SofieODA
– Jeg så dere på festen til Stella.
har drevet og meldt med noen i hele kveld, og hun har passa på at jeg ikke kunne se hvem det var. Og nå må hun plutselig gå på badet for å gjemme dildoen. Jeg klarer ikke å la være å følge etter, og sier noe om at jeg må tisse, drar ned buksa, setter meg på do og ser på henne.
– Ingenting? sier Sofie lett, som om det var rart at jeg spurte.Såser hun seg i speilet, og jeg kan se at hun er fornøyd med det hun ser. Sofie er så trygg og rolig. Hun lager ikke problemer ut av alt eller tenker at det er noe feil med henne. Sofie hater ikke ansiktet sitt eller livet sitt. Hun er ikke desperat og livredd som meg. Hun flyter liksom jevnt og trygt gjennom verden, selvsikker, optimistisk og uredd. Jeg reiser meg opp og drar på meg buksa.
13
– Å ja, faen. Sofie ler, for liksom å avdramatisere hele greia.
Sofie svarer ikke. Hun stirrer på seg selv som om det var noe mer å oppdage i ansiktet hennes, som om hun leter etter noe utrolig viktig der.
– Du er en sånn som alle gutter vil ha du, sier jeg og suk ker.Jeg vil jo ikke være uvenner.
– Kan du ikke bare være ærlig?
Jeg stirrer hardt på meg selv. Hater det ansiktet der. Fordi ingen andre liker det. I hvert fall ikke gutter. Gutter liker sånne som Sofie. Pene, enkle, vanlige jenter.
– Men vi var jo seriøst drita fulle liksom. Jeg kunne sikkert ha hooka med hvem som helst akkurat da!
– Bare hyggelig, sier jeg surt. Sofie drar ned toppen sin så det blir større kløft og ser fornøyd på seg selv igjen.
– Du kan uansett ta han, hvis du vil ha han, da, sier jeg. – Han er jo bare en jævla player.
Jeg vasker hendene og ser alvorlig på henne i speilet. Jeg vil ikke at hun skal tro at hun klarer å lure meg.
– Ja, fy faen, jeg vet, sier Sofie. Hun lyver for meg. For jeg er en som man kan lyve til hvis det lønner seg. Det gjør ikke så mye om jeg skjønner at jeg blir løyet for, det er jo bare Oda.
– Takk! sier Sofie og tenker tydeligvis ikke over at hun kunne sagt noe hyggelig tilbake.
Alt jeg vil er å være en selvfølgelig del av det som skjer. Jeg vil ha det lett, morsomt og useriøst, sånn som de andre. Jeg vil komme hjem for sent og få kjeft av mamma, jeg vil snakke i timevis med venninner på Facetime og være trygg på at hvis det skjer noe gøy, så kommer jeg garantert til å få vite om det. Det er det eneste jeg ønsker meg.
15
Hva vil de ha?
Jeg føler meg svimmel og redd. Alt presser seg på meg på grunn av dette ene spørsmålet. Du har gjort det, ikke sant? Er det snilt ment, eller er det en test for å finne ut om jeg er hore?
Livet mitt føles som en endeløs audition for å se om jeg fortjener venner, og jeg er desperat og livredd, jeg er nødt til å overbevise dem. Men jeg aner ikke hva jeg skal svare.
–STELLAStella,du har gjort det, ikke sant?
Jentene sitter og stirrer på meg, intenst og nysgjerrig. Det er nå jeg må bevise at jeg fortjener invitasjonen til Sofies 16-årsdag.
Venner.Menhvem vil de at jeg skal være?
Hjertet hamrer rasende, det føles som om jeg ikke klarer å puste, som om det er nå jeg skal dø. Blikkene deres holder på å kvele meg. Jeg må bare nikke. Satse på at det er det de vil ha. Ja, jeg har gjort det, nikker jeg. De ser sultent på meg.
– Var det liksom … hvordan var det? spør Sofie. Hun smiler og smiler og ser interessert på meg. Sofie. Pene myke Sofie. Kan vi bli venner? Kan hun like meg på Jegekte?prøver å se ut som om jeg ser det for meg, at jeg hadde sex.– Fint? sier jeg, liksom spørrende. På en måte håper jeg at de skal slutte å spørre, og heller flytte oppmerksomheten over på noe annet, men samtidig vil jeg fortsette å snakke med Sofie. Jeg vil at hun skal se på meg og smile til meg og snakke til meg. Nå lener hun seg helt inn mot meg. Jeg kan lukte parfymen hennes og kjenne varmen fra pusten hennes i ansiktet.
– Kan du ikke fortelle litt? – Kom du, liksom? Øynene hennes sier Du er min venn, fortell meg noe om deg selv, noe helt personlig.
– Hvordan da? sier hun og smiler nesten flørtende til meg.
16
Men det er ikke bare Sofie som ser på meg, det er alle, og jeg skjønner dem godt. Dette er viktigere enn alt annet. De sitter her med en som har gjort det. En som kan fortelle dem hvordan det egentlig er.
17
– Jo!! – Gi oss en sex lesson!
Jeg lurer jo også på det. Alle lurer på det. Alle som ikke har gjort det. Og jeg er en av dem.
Oda foreslår at vi skal leke en drikkelek, og alle kaster seg på det. Endelig er jeg fri. Det føles som om jeg har løpt ti tusen meter, kroppen er helt ferdig, og hodet er så tungt at
– Ja, ok, jeg gjorde det, sier jeg og smiler litt.
Jeg prøver å se ut som om jeg tenker tilbake på de gode minnene, men føler meg helt ute av meg selv.
– Hæ? Første gang?!
Jeg prøver å smile mystisk og hemmelighetsfullt, vise dem at dette er privat, noe jeg dessverre ikke kan dele med hvem somMenhelst.inne i meg dunker hjertet ukontrollert, og jeg er glovarm i ansiktet. Kroppen har gått i livsfaremodus.
– Det svarer jeg ikke på, ass …, sier jeg, og hører at stem men min er stiv og rar.
Sarah nesten roper det ut, og alle ser overraska på meg. Nei, faen, det er jo sikkert helt urealistisk. Jeg må si noe mer for å overbevise dem. De må ikke tro at jeg sitter her og lyver, Sofie må ikke tro at jeg sitter her og lyver. Jeg trekker pusten og forteller liksom stolt, men også litt sjenert: – Ja, ganske fort, egentlig, sier jeg. – Jeg vet ikke, jeg, det var bare … veldig deilig, egentlig. Men hallo – kan vi plis snakke om noe annet? legger jeg til, liksom oppgitt over at jeg får så mye oppmerksomhet.
jeg nesten ikke klarer å holde det oppe. Jeg tror jeg kunne ha sovna her og nå. Men jeg har klart noe viktig. Jeg har fått en rolle som ingen andre har. Jeg er ikke hore lenger, jeg er hun som har gjort det. Jeg tror de liker meg.
Jeg har skrevet og sletta ca. ti meldinger, men skriver til slutt: Og SåLenge.venter.leserhan den. Men svarer ikke. Han er nok bare inne i noe annet, gutter er sånn. Gutter føler ikke at de må svare med én gang. Gutter er så rare. Og Erik,Erik.søte!Erik, Erik. MEGGleder meg til å se deg
19
HvaSOFIEmente han? Han har jo sagt at han skal komme?
20
Jeg skriver: Jeg venter. Og venter. Og så svarer han: Lyden av de andre rundt meg blir fjern. De maser om at jeg skal si noe i en drikkelek.
– Sofie, du må svare på om du har hatt sex i dusjen! hører jeg langt der borte. – Det har hun ikke, hun har ikke hatt sex i det hele tatt! ler PåOda.snapmap ser jeg at Erik er på Nordstrand skole, sam men med masse andre folk. Folk jeg ikke kjenner, kanskje andre jenter. Jeg skjønner ikke dette. Jeg skjønner ingenting.
– Kan vi dra til Nordstrand skole? sier jeg og reiser meg opp. ikke å ta med gave elns Og vi har masse drikke jeg kan ikke komme likevel
MEGDutrenger
ERIKSorry
Da kommer det noen ut av en dør og sier at det er fest i gymsalen, og jeg nesten løper inn, med jentene etter meg. Jeg skanner lokalet. Først kjapt, så grundigere, og til slutt ser jeg nøye på hver enkelt person der inne.
– Vi kan jo ikke sitte her hele kvelden? sier jeg litt irritert, selv om vi egentlig aldri hadde planer om å gå ut.
Jeg drar i hvert fall, sier jeg og går ut i gangen.
Jeg tar på meg jakke og sko, og da må jo de andre følge Detetter.tar evigheter å komme seg dit, først med T-banen og så med trikken. Aldri har en tur gjennom byen føltes så lang. Jentene synger og bråker og skåler, gjør alt de kan for å fortsette festen, imens jeg desperat prøver å få dem til å holde kjeft, livredd for å bli kasta av og ikke komme fram i tide. Og når vi endelig kommer dit, er skolegården tom og mørk.
– Hallo, det er dritlangt dit jo, sier Yvonne og ser på mo bilen.–Uansett.
– Det er masse folk der, sier jeg. Jeg har egentlig ikke tid til å overtale dem, vil bare gå. Nå. Minne Erik på at det er meg. Det er oss.
21 – Hæ?
– Nei, hvorfor det?
Vi har kommet for sent, det er ingen her. Jeg kjenner gråten presse på. Det er bursdagen min, jeg skulle til Erik. Jeg har reist i over en time, og så er han ikke her.
Ingen av dem er Erik. Det er masse andre folk, som sjangler, hopper og danser rundt i mørket. Men ikke den eneste som betyr noe for meg. Og nå skjønner jeg det. Erik har valgt noen andre. Jeg har bare innbilt meg alt. Så jævlig dum. Så jævlig dritt. Ingenting gir mening. Ingenting kommer noen gang til å gi mening.
Alle danser og skriker og hoier og oppfører seg som gale, men for meg er festen grå og død, selv om jeg egentlig ser bra ut i dag. Sånn er det jo bare, noen dager er dødsbra og noen er elendige, selv om det er samme tryne og samme person. Én ting er at håret kan være feil, men hele ansiktet kan være feil noen dager, selv om det er det samme ansiktet som alle andre dager. Plutselig en morgen kan jeg bare se helt forjæv lig dust ut i trynet. Hodet sitter feil på, klærne ser fucka ut, jeg bare hater alt sammen og har ikke lyst til å bli sett av noen. Men i dag er en god dag, jeg ser rett og slett helt konge ut. Jeg har ganske nye klær, håret er perfekt, og for første gang siden jeg var 12 har jeg ikke en eneste kvise, som er et mirakel i seg selv. Jeg ser rett og slett ut som en som har alt gående for seg, som en som står først i alle køer og bare kan forsyne seg av godene.
DetLEOer
helt mørkt i gymsalen, bortsett fra lyset fra mobilene. Jeg har hooka med sikkert ti jenter, vet da faen hvorfor. Jeg kjeder meg, uroen raser i hodet mitt i et bankende kjør. Det hjelper ikke med sigg, alkohol eller weed, ingenting funker.
23
Egentlig føler jeg at jeg spiller en fet fyr som har det kult og er på fest, men inni meg hater jeg hele greia. Jeg hater alle folkene som danser rundt her. Jentene som desperat konkur rerer om å se deiligst mulig ut mens de liksom er opptatt av hverandre. Guttene med dumme flir og hjerneskada bevegelser.Så jævlig meningsløst. Så jævlig saueflokkete oppførsel. Skal dette liksom være min crowd? Er det dette som er peaken i livet mitt, det de voksne med lengtende øyne kaller for Den glade ungdomstiden? Musikken suger, vennene mine suger, alt suger. Så for at det skal skje noe så begynner jeg å hooke med hver eneste jente som smiler til meg. Og det er mange jenter som smiler til meg, for jeg ser jo så jævlig bra ut. Den siste i denne rekka er Sofie.
Men på sånne dager vil jeg ha mer. Jeg vet ikke hva, men jeg vil at det skal skje noe på ekte liksom, noe stort og avgjørende, noe som river opp den grå, tomme følelsen av ingenting. Jeg vil fylle det store hullet inni meg med noe sant og viktig, jeg vil ha følelsen av at jeg lever, at det er en grunn til at jeg sliter meg gjennom alle de lange og like dagene. Jeg vil ha premien min for å holde ut, rett og slett. Jeg vil ha meningen med alt sammen utdelt, sånn at jeg kan fortsette å holde ut. Så jeg går rundt på denne festen og heller i meg alt jeg kan få tak i og venter på at jeg skal få den gode tikkende følelsen av at nå – nå skjer det noe. Men den følelsen kommer ikke.