Sålengehimmelen eroverjorda
LeviHenriksen
Sålengehimmelen eroverjorda
EnstortakktilnevrologNilsOlavAanonsen,nevrokirurgChristerMjåset ogAlfStorrud.
©CAPPELENDAMMAS2016
ISBN978-82-02-50980-4 1.utgave,1.opplag2016
Omslagsdesign:EspenTerjesen Sats:Type-itAS,Trondheim2016 Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2016 Satti10/14pkt.SabonogtryktpåEnsoluxcream1,8
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilLeah,HermannogElisabeth
JegheterRuben,Rubeforshort(detuttalessådetnestenrimer pådude),jeger16årogskaldø,menførstviljegutpåmitt livsreise.Alleskaldø,duogså,menjegskaldøsnart.Densykdommenjeghar,gjøratjegneppekanforventeåfåtattlappen.Detvarihvertfalldetjeghørteenlegefortelleforeldrene mine,menjeghåperselvfølgelighantokfeil.Barefireprosent avallebarniverdenblirfødtpådendagenlegenefastsetter. Kanskjedetgåranåbommedenandreveienogså?Jeghar trossaltklartmegsålangtutenåmerkenoenavdesymptomenedesajegkomtilåfå.
Deterfredagkveld,ogjegsitteralenepådetlillerommetmitt, ognåserduselvfølgeligfordegensånnblekselvskadersom borientrekkfull,trangleilighetsammenmedenensligfar ellermorsomerrusmisbruker,mendeterikkesånnidethele tatt.
Jegvalgtedetterommetfordidetliggerpåloftet,ognårjeg sittervedskrivepultenforanvinduet,harjegbedreutsiktover byenennnoenjegkjenner.Mammaogpappamasernesten dagligomatjegskalflyttenediførsteellerannenetasje,og jegersikkertdenenesteguttenpåskolensomharmindrerom ennlillebrorensin,menjeglikermegheroppe.Detfårmegtil åtenkepååsitteicockpitenpåetjagerfly,ogdeterderforjeg valgtedetterommetdaviflyttethit.Etteratlegenefantutat jegvirkeligvarsyk,hardenfølelsenbareblittsterkere.
Noenkveldersitterjeghervedskrivepulten,sikterover naboenestakogforsøkeråforestillemeghvordandetmå kjennesåværebakstikkapåetflyakkuratidetøyeblikket hjuleneslippertaketijorden.
PåveggenminharjegetbildeavOgwynGeorge.Hanvar riktignokingenpilot,menradiooperatørogskytteridet førsteflyetsombleskuttnedavtyskerneoverNorgeunder annenverdenskrig.Detiandreidenbesetningenbledrept, menOgwynoverlevdeetfallpåover1000meterutenfallskjerm.Hanbrakkenmassebein,menreddetlivetfordifallet bledempetavgrantrærogdypsnø.Deterslikehistorierjeg liker.Fortellingerfravirkelighetenderfolkoverlevermotalle odds.
BildetjegharavOgwynGeorge,erenganskedårlig,grovkornetsvart-hvitt-kopi,ogdetertattombordietfly.Han harpåsegenskinnhjelmogeropptattavånoterenoepå etpapir.Jegvetikkeomdeterhjelmensomgjørdet,men OgwynGeorgelignerveldigpådenøsterrikskeskihopperen GregorSchlierenzauer.Hanvarlikegammelsommegdahan blejuniorverdensmester,og19førsteganghanvantverdenscupen.Skihoppingerdenenestesportenjegeropptattav,og detskyldessikkertnoeavdetsammesomgjøratjeglikerfly. Dettemedåkunnetrossetyngdekraftenogbaresveve.Hadde jegkunnetvelgehvajegvillebli,måttedetværtpilotellerskihopper. Grunnentilatjegsitteralenepårommetmittenfredagskveld, erikkeforåplanleggeenkarrierelangtfremitid.Enkarriere detaldrivilblinoeav.Detereijentejegtenkerpå.Eihelt spesielljentejeghartenktåbemedpåbyfestenforåsede ungarsketrapeskunstnernegåpålinemellomdetobruenei
morgen.Dettokmeglangtidåforståatdettevardenmulighetenjegventetpå.
Allekanbemedeijentepåkino,mendetvilikkeblien sånnførstedatemanaldrivilglemme.Detatvisammenskalse noenrisikerelivetmensdebalansereroverlandetslengsteelv, vilgjøreathunkommertilåhuskemegselvetteratjegerborte. Deterbaredetathunikkevarpåskolenidag,såjegfikkaldri spurthenne.Jegkanselvfølgeligringe,mendeterikkesliket ektemannfolkvillegjortdet.JegerheltsikkerpåatOgwyn Georgeikkevilleringt.Jegskalgåinnomhenneunderrunden minetterpå,såviljegidetminsteseomhunerhjemme.
Ietøyeblikkkanjegseosssittepåtrappautenforhusethennesmensjegfortelleraltommegselv,menjegristerdetutav hodet.Jeglikerikkeåsnakkeomatjegersyk.Jegharbedt foreldrenemineomåfortelledettilfærrestmuligavlærerne påskolen,ogselvharjegbaresagtdettilJamesiklassen.Han ogjegharkjenthverandresidenbarnehagen,oghanharlovet ikkeåfortelledetvidere.Nårfolkfårviteatjegersyk,hender detatdeikketrormeg,fordidetikkesynesatdetfeilermeg noe.Mendesomskjønneralvoret,synesalltidsyndpåmeg. Jegforsøkerikkeåtenkepådenmåten.Detblirsomåforsøkeåfåsandatilårennetilbakeinniettimeglass.Formeg haddedetværtmyeverrehvisjegvartolvellerfjorten.Deter såmyejegvillegåttglippavda.Nåerjeggammelnoktilåha sexpålovligvis,ogjegkangåinnihvilkensomhelstdagligvarebutikkiDanmarkogkjøpeølutenatnoenkannektemeg det.Dessutenharjeglovtilåøvelseskjøre.Pappableblanki øyneneførsteganghansatteL-enbakpåbilenvår,ogjegforstohvahantenkte.Likevelbledetenfinturhelttiljegholdtpå åsneiebortiautovernet.Pappasansiktfikksammefargesom etglasslettmelk,ogetøyeblikksådetutsomomhanskulledø førmeg.Någårkjøringamyebedre.Hvisjegønskerdet,kan
jegfintreisetilSverige–ja,tilDanmarkogså–utenatnoen forståratdetsitteren16-åringbakrattet.
Mendetsomvirkelighaddeværtkrisemedådøsomfjortenåring,eratjegikkekunneblittsammenmedAlona.Ja,det erhunsomerdenjenta.Detvilsi,vierikkekjærester,ogjeg haraldriværtalenemedhenne,mendesistemånedeneharvi gåttisammeklasse.OgdeternoemedAlonasomgjøratjeg følermegsomenkattientørketrommel.Nårhunerinærheten,erjegverdenssmartestefyrogensomikkeklareråstave navnetsittpåenogsammegang.
Jeggoogletnavnethennes,ogpåbaskisk(someretisolert språksomikkelignerpånoenandreeuropeiske)referererdet tilnoemedjomfruMaria.Påspanskbetyrdetlys,påirskvakkerellerkjærebarn,ogpåhebraiskstårdetforsterksomet eiketre.Jeglikerdenspanskebetydningenogdenførsteavde irskebest,forAlona er vakker.Ellerforresten,detlåtersom noepappasiertilmammanårhanhardrukketformyevin. Alonaerpen.Punktum.Hunharensliktypeansiktsomaldri vilgåavmoten.Jegerheltsikkerpåatguttervillehalikt hennedabestefarvarung,oghundreårfranå.Ja,sålenge guttervilbrysegomjenter,erAlonaeidevilsnusegetter.
EgentligerdetlittrartatjegerblittforelsketiAlona.Tidligereharjegalltidsyntesatpenejentererstygge.Ikkeatdeer styggeavutseende,menatdeofteharenmindrepenmåteå oppføresegpå.Deterakkuratsomomdemeneratsolastår oppommorgenenbareforålyseoppdagenfornettoppdem. MenAlonaerikkesomandrepenejenter.
Iblantitimenelukkerjegøyneneogforestillermeghvordan detvilleværtåstrykehåndagjennomdetlangemørkehåret hennes.Hvordandetvilværeåtahenneihånda.Hvordandet
vilværeåkyssehenne.Hvordandetvilværeåblielsketav noenførmandør.
Nårjegerhjemmeomkvelden,blirfantasieneomhenne annerledes,akkuratsomomhunblirutydeligformegnårvi ikkeerisammerom.Jegtrordetharnoeågjøremeddetsom skjeddelikeetterathunbegynteiklassenvår.
Vihaddehattgym,ogJamesogjegblesatttilåryddeopp ettertimen.Davihaddesamletalleinnebandykøllene,klarte Jamesåmistealthanbarpå,akkuratdahanskullelempedem oppihjulkassa,ogjegskyndtemegtilforåhjelpeham.Påen ellerannenmåtekomjegbortivriderenpådenytterstedøra inntiljentegarderoben,ogdetvarsånnvioppdagetatgymlærerenhaddeglemtålåse.Jegtrorikkevisanoetilhverandre.
Detvarihvertfallikkenoevibleenigeom.
Kanskjevardetbaresånnathåndamimisforstosignalene frahjernen.Atdenlukketdøraoppistedetforådraden igjen.Deterogsåforenligmedsymptomenepåsykdommen min.Detvarihvertfalldetjegforsøkteåunnskyldemegmed etterpå.Jeghuskerikkehvemavosssomledetanoverterskeleninnidenlillegangensomførtetiljentenesgarderobe, mendetvarJamessomførstbøydesegnedmotnøkkelhullet idøra.
–OhmyGod.Deterhennenye,hviskethanmedmerkeligfordreidstemme,ogmedkrefterjegikkevisstejeghadde, nærmestløftetjegvekkdenhøyebestevennenmin.
Jegstangetpannainnidørvrideren,ogdettoknoenhjerteslagførøyetmittklarteåfokuseregjennomnøkkelhullet,men detvarikkeAlonajegså.DetvarAnita.Hunstobøydmot megmenshunstrevdemedådrapåsegbuksa.Hunhadde destørstepuppenejegnoenganghaddesettilevendelive,de enesteogså,ogjegrakkåtenkeathenneskampmedbuksa minnetomhvergangjegforsøkeråstappesoveposenminned
itrekket,førdetvarjegsombleløftetvekkfradøra.Ansiktet tilPedersenhaddesammefargesometovermodentjordbær, ogdetnykliptehåretfikkdettilåseutsomomhelefruktenhaddebegyntåmugne.Etøyeblikktroddejeghanskulle klinkehodenevåresammen.Såsleptehanossutigymsalen oglukketdenytterstedørabakseg.
–Gutter,hvaslagsnedrigoppførselerdette?Dereerien gymsal,ikkepånoehelvetespeepshow,hvestehan,ogav måtenblodårenebulteutpåhversideavtinningenpå,forsto jegathananstrengtesegforikkeårope.
–Hvavardetsomskjedde?sajegogtokmegtilhodet.
–RubenHermann.Ikkespilluskyldig,hvestePedersenenda litthesere,ogjegkunnemerkeathanhaddespistmatmed hvitløkdagenfør.
–Jegblirsårarihodet,sajeg,ogstøttetmegtilJames,som ombeinavariferdmedåknekkesammenundermeg.James saingenting,baresånediparketten,mensdetbråttvirketsom detvarPedersensomsletmedåtolkesignalenefrahjernen.Da hendenehansslapptaketioverarmenevåre,sådetegentligut somhanhaddelysttilåklemmeendahardere.
Etterpåangretjegpåatjeghaddebruktsykdommenforå slippeåfåmerkjeftavPedersen,menjegfølerlikeveljegble straffetnok.DetvarJamessomfikketglimtavAlonagjennomnøkkelhullet,oghvergangjegforsøkeråtenkepåhenne pådenmåten,serjegformegAnita.Damåjegstraksåpne øynenesåaltdetmykeikkeskalfortsetteåkommerullende motmegsomentsunamiavstorvokstjente.
Omendrøyukeskaljeginnogtanyebilderpåsykehuset,og jegharaltbegyntågruemeg.Ikkefordijegfrykterresultatet –detfølerjegpåmegallerede–menmerforhvordanmamma ogpappavilreagere.Deterdetsammehvergang.Påforhånd
erdeoppstemtesomungerpåjulaften,menetterpåoppfører desegsomomdebareskullefåttmjukepakker.Jegvetjeg ikkeskaltenkesånn,menfleregangerfølerjegatjegskuffer demfordijegikkeklareråblifrisk.Såerdetdenmerkelige stemningenibilenpåveihjem.Enformforstillhetsomstøyer merennnoeventerompåenjernbanestasjon,mensmamma ogpappahverforsegforsøkeråfinneuthvadeskalfortelle Elias,lillebrorenmin.Egentligsliterjegmeddetselv.Jegvil ikkejugeforham,samtidigsomjegikkeønskerågjøreham trist.Noengangernårhanharværtmedosspåsykehuset,har folkspurtmammaogpappaomdeterhansomerdensyke. Deternoemedformenpåhodethans.Detserutsomdeter forstorttilrestenavkroppen,ogøyneneserutsomdekunne tilhørtenalien.MenEliasharseriøstaldriværtsykiløpetav sinetiårpådenneplaneten,ikkenoemeralvorligennenforkjølelseihvertfall.Derforerdetvanskeligåsnakkesykdom medham.Heldigvis.
Eliasogjegersikkertsombrødreflest,ogfleregangeri ukamåjegtamegsammenforikkeådyttehamforanmeg nedtrappa.Seinestiforgårshaddehanværtinnepårommet mittoglagtdetonyesteBlu-ray-filmeneifeilcover.Egentligerdetbefriendeåhahamåirriteremegover.Tilmamma kanjegknapthevestemmenutenatleppenehennesbegynner åskjelve,ogpappafåretuttrykkiøynenesomengjenglemt hundiregnet.Veddenminsteantydningtilkrangelmellom osstrekkerhansegunna,ogdeterakkuratsomjegkanseen redseliøyneneforatdetsisteminnethansavmegskalvære visomskrikertilhverandre.
Jegorkerikkeåutsettemegfordetteendaengang–håpet tilmammaogpappasomblirsnuddtildetmotsatte,ogsåbilturenhjem,derdeforsøkeråoppføresegsomomingenting harskjedd.Deterderforjegharbedtdemdrabortnestehelg
førviskalinntilkontroll.JegharsagtatJamesogjegskalse film,lagematogkanskjegåpåenkonsertsammen.
Mammaogpappableoppriktigglade,fordidemenerjeg gjøraltforlitesammenmedvennenemine.
«Dukanvelbenoenandreogså»,samamma.
«Jegskaltenkepådet»,sajeg,menselvfølgeligharjegikke tenktåhanoenhyggehelgsammenmedJames.Jegharen plan.Dentokformdajegfikkbeskjedomatjegskalinntil nykontroll,ogdeterhermittlivsreisekommerinn,ogselvfølgeligAlona.JegskalkjørebiltilKøbenhavn.Problemeter bareatjegmåfinneenmåteåspørreAlonaomhunvilvære medpå,utenathuntrorjegergal,ogringerpolitietellerforeldrenemine.Jegharalleredeplottetinnhvorviskalkjøre,på GPS-enimammasbil.
OmvikanskjeikkedrarhelttilKøbenhavn,kanvistoppei denførstebyeniDanmarketteratviharkjørtoverØresundbruafraSverige.DerskaljeggåinniførsteogbestedagligvarebutikkogkjøpeøltilAlonaogmegformineegnepenger.
Såkanvitainnpåethotellogsittepårommethelekvelden ogsnakke,mensvidrikkeroppflaskeetterflaske.Snakkesom omviskulleværeetparmedhelelivetforanoss,menjeghar ikketenktåfortellehenneatjegikkeerfrisk,førvidrar.Hvis hunvirkeligskalelskemeg,mådetværefordijegerdenjeger, ikkefordijegskaldø.
Forresten,deteréntingtilogså;jegharetmellomnavn. Amadeus.Detkandunåbareglemmeigjen.