Densynkendebyen
LeifBull
Densynkendebyen
Essays
©CAPPELENDAMMAS2016
ISBN978-82-02-52752-5
Omslagsillustrasjon:Spaceship©RobertoBernardi
Omslagsdesign:ElisabethVoldBjone
OmslagsbildeteretfotografiavRobertoBernardis Spaceship,2010,oljepålerret, 50,8x50,8-medtillatelsefraBernarducciMeiselGalleryNY,privatsamling.
Sats:Type-itAS,Trondheim
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2016 Satt10/12pkt.Sabonogtryktpå80gEnsoluxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
Tidligereversjoneravfølgendeessayshartidligereståttpåtrykki Vinduet.
‘Detumuligeskunst’, Vinduet 4/2013 ‘Jentemedmotorsykkel’, Vinduet 2/2013 ‘Sugmeg,saAnneFrank’, Vinduet 3/2012 ’Proust+postpunk+Powerpoint=Pulitzer’, Vinduet 4/2011 ’AkkuratsompåTV’, Vinduet 2/2010 ’Realistiskubehag,ubehageligrealisme’, Vinduet 3/2009
www.cappelendamm.no
Innhold
Forord.....................................
Realistiskubehag,ubehageligrealisme.............
AkkuratsompåTV...........................
Proust+postpunk+PowerPoint=Pulitzer.........
Sugmeg,saAnneFrank........................
Jentemedmotorsykkel.........................
Detumuligeskunst............................
Pisk.Snert...................................
Forord
EngangpååttitalletfikkbarneskolenminbesøkfraUSA. NoensomkaltesegUpwithPeopleskullehakonsertigymsalen,midtpådagen,ogvisatteosstilrettepåturnmatterpå gulvet.Detmestevedkonsertenerbruttoppihalvglemtesmå bruddstykkernå:Jeginnbillermegatheleskolenskullesepå, menaltforegikkpåengelsk,såkanskjedetbarevardetre øversteklassetrinnene.Ihvertfallvarviminstetparhundre elever,kanskjesåmangesomoverfirehundre.Såvidtjegkan huskesyntesvidetvargøymeddeblide,syngende,dansende ungeartisteneoppepåscenen,menhvordandesåut,rent utoveratdevarungevoksneogikjempegodthumør,erborte. Jegmenerogsååhuskeatdehaddeetveldigpositivtbudskap, somdebådesangomogsnakketommellomsangene–noe omatmenneskerfraheleverdenmåtteståsammen,kanskje? –meningenmelodierellertekstlinjerharfestetseg.Akkurat derdetgjaldtdettemedåkommesammenoverlandegrensenegikkUpwithPeoplevirkeligforanmedetgodteksempel,dethuskerjeg,forpåscenenvardetsåvisstikkebare amerikanere,ånei.Påetpunktikonsertenbledeintrodusertallesammen,mednavnogopprinnelsesland,såvikunne klappeforhverogenavdem.Amerikanerne,altsådeflesteav dem,blemøttmedtrampeklapp,jubel,taktfasteropav«USA! USA!»,akkuratsomunderwrestlingenpåSky.VielsketUSA. Altsomvarbra–HulkHogan,Transformers,EddieMurphy, TwistedSister,McDonald’s,KarateKid–komderfra.Dette
måhaværtunderglasnost,fordetvarogsåensovjetrusser mediensemblet.IngenavossvisstevelsåmyeomSovjetunionen;detvaretdiktatur,dethaddevilærtom,oghjemme haddejeghørtatfolkderhaddeveldiglite,ogmåtteståtimevisikøforåkjøpeheltenkletingvifikkpåbutikken,som dopapir.Noeviihvertfallvisste,varatIvanDragoi Rocky IV varfraSovjetunionen,IvanDragoogNikolaiVolkoff,som medjevnemellomromtaptemotHulkHoganmenspublikum ropte«USA!USA!».DahjemlandettilUpwithPeoplesegen russerbleannonsert,brøtdetutenøredøvendepipekonsert, altsåikkebarefraetogannetlitekrapyl,menfra hundrevisav barneskoleelever sombuetogpepavsinelungersfullekraft, somomdetvarNikolaiVolkoffpersonligsomstoderoppepå scenenoghånteoss,tilenavamerikanernegrepmikrofonen ogsa«Comeon,youguys,she’sourfriend»foråroeossned. Detjegprøveråsi,ervelatkritiskdistanseikkeernoesom kommeravsegselv,mensomerganskesunt.
Dennebokenhandlerihovedsakomamerikansksamtidslitteratur.MedunntakavRichardYates,eralleforfatternejeg skriveromnålevende–ogYates,somblirlestavlangtflerei dagennmenshanlevde,erslikåforståenstørredelavvår samtidennhanvaravsinegen.Detteerikkeetforsøkpåå skapeensamtidskanon,ellerpååutropedisseforfatternetil de«største»,«beste»,«viktigste»isingenerasjon.Snarereer detetforsøkpååundersøkenoentendenseridenamerikanske romanen–samtnovellenogkortprosaen–nå,såpasssent,når selvpostmodernismenforlengsterblittdelavtradisjonenden sattesegforeåbrytemed.Festenerabsoluttikkeover,men denerhellerikkeisininnledendefase.Frisyrenesitterikkelike stramt,ognoenharskiftetenstrømpebuksesomrevnet,men
deterfortsattmyeådrikkeikjøleskapet,bevegelsepådansegulvet,ogenlivligdiskusjonigangpåkjøkkenet.
Endelavteksteneerpublisertfør,mensandreernye,og selvomallekanleseshverforseg,erdetflererødetrådersom løpergjennomsamlingen.Dufinnerdemnok.
Realistiskubehag,ubehageligrealisme (2009)
Nårenglemtforfatterblirgjenoppdagetettermangeårs(eller tiårs)stusseligtilværelsepåkulturensinnbytterbenkerdet naturligåspørrehvasomharskjeddimellomtiden.Hvorforpasserforfatterenplutseliginnnå?HistorienomRichard Yates’litetilfredsstillendekarriereogposthumegjenoppdagelseerforholdsvisvelkjentnå,mendenlarseggjenta.Ikorte trekk:Debutertemed RevolutionaryRoad i1961,enbrutalt ironiskromanomamerikanskforstadslivpåfemtitalletsom nestenvantdenhøythengendeNationalBookAwardsamme år.Godekritikker.Solgtegreitnok–ganskegodttildebutå være,mensnuddeikkeverdenpåhodet.Fulgteoppåretetter mednovellesamlingen ElevenKindsofLoneliness ietforsøk pååsmimensjernetvarsånnpassevarmt.Igjenstortsettgode kritikker,mensalgsmessiggikkdetdennegangenriktigdårlig.
Ogsåbledetstille.Fyll,nervesammenbruddogenamputert karrieresommanusforfatteriHollywoodbidrotilenpausepå syvårmellomboknummertoogtre,denforholdsvissvake A SpecialProvidence,ogdavarliksomløpetkjørthvagjennombruddangikk,skjønt TheEasterParade,somvelerdenbeste romanenhansetter RevolutionaryRoad,nøtgodebokklubbsalgi1976.Yatesdrømteheletidenomstorhet–omanerkjennelseavF.ScottFitzgerald-kaliber–menmåttenøyesegmed kultstatus,særligblantforfattere(inkludertmangehanundervistepåTheIowaWriters’Workshop,kanskjeUSAsmest anerkjenteskrivekunstakademi):dengodevennenKurtVon-
negut,JoanDidion,RichardFordogTennesseWilliamshar alleytretsværtrosende,omslagsvennligeordomYates’forfatterskap.Dahandødei1992varhanalleredenestenglemt, menvedårtusenskiftetomtrentbegyntedetåsnu:nyutgivelser avallebøkenehans,enprofilertogglimrendebiografi(ATragicHonesty avBlakeBailey)i2003,ogtilogmedenvisuelt lekker,menellersikkeveldiggodfilmatiseringav RevolutionaryRoad,iregiavSamMendesogmedLeonardoDiCaprio ogKateWinslet(sammenigjenforførstegangsiden Titanic !)i hovedrollenesomekteparetFrankogAprilWheeler,toskadeskutteforstadsstreitingersomtrordeerbohemer.Særligmer mainstreamenndetgårdetikkeanåbli.
Ogdakommervitilbaketilnettoppspørsmåletomhvorfor flereleserYatesnåennfør,hvorforhannåpasserinnpåen måtehanslettikkegjordemenshanvarilive.Deterlettågli innienslagsskrekkblandetnostalgiskmotediskursnårman tenkerpådetamerikanskefemtitallet,atdetrettogsletter so hotrightnow,med MadMen påTVoggreier–ogjada, Mad Men begynneri1960,mendetamerikanskefemtitalletvarte tilKennedybleskutt,sånnerdetbare.DetfascinerendeportrettetavDonDrapersgåtefullesjelkjempertiltiderompublikumsoppmerksomhetmedenvittig,mentiltideroverdrevet fortidseksotisme.Allerøyker!Ogsehvormyededrikker!Og såfinebiler/kjoler/frisyrer!Deterfulltmulignoenharplukketoppeteksemplarav RevolutionaryRoad påsåpassflåsetegrunnlag,mendetvilneppeholdetilendtlesning:Man kjempersegikkegjennomoppunder350sideromselvbedrag, falskhet,arroganse,dødoggalskapbarefordienpaperback harfintomslag(ogVintage-utgavenesomeråfåtakioveraltserunekteliglekreut,nettopppåensånnfemtitalls-kitschy måte).MerinteressanteforbindelsermellomYatesog Mad Men finnervinokideresbehandlingavavgrunneneavstill-
hetogmisforståelsemellommennesker;avekteparsomikke kjennerhverandre;avenstortomhetskjultavhistoriskunik materiellvekst.
HvismanskalforståfenomenetRichardYateserdetnødvendigåvurderevissetendenserinnenamerikansklitteraturfraetterkrigstidentilidag.Deteralmentanerkjentat RichardYatesvariutaktmedsinlitteræresamtid.Da RevolutionaryRoad komuti1961,vardetulykkeligeekteparet iforstedenealleredeetgodtinnarbeidetmotividenkompetente,menikkeakkuratgrensesprengendemiddlebrow-realismentilforfatteresomHermanWoukogSloanWilson(hvis bestselger TheManintheGrayFlannelSuit (1955)Richard Yatesblebeskyldtforåimitere).Tiltrossforallderesmoderatemisnøyevardisseromanenetilsyvendeogsistkonsensuslitteratur,underholdningformiddelklassendebeskrev.Hvis mannenkjedetsegpåkontoret,oghviskonagikklittfravettet hjemme,såvardetikkeverreennatproblemenedereskunne løsesmedåpenkommunikasjonogkjærlighet.Ingengrunntil panikk,altordnersegnoktilslutt.Imensbegynteforfattere medhøyereambisjonsnivååføleatdetikkebarevarnoemuffensmeddenverdendelevdei,menogsådevirkemidlenede haddetilåbeskriveden.Iethyppigsitertessayfra RevolutionaryRoadsutgivelsesårskrevPhilipRothatvirkeligheten nåvarblittsåabsurd,såuvirkelig,så urealistisk,atsamtidensrealismevirketheltuegnettilåkapredenpåentroverdig måte1.Dennefornemmelsenavvirkelighetensomuvirkeligble stadigmerutbredtutoverseksti-ogsøttitallet,oglitteraturenprøvdeiøkendegradåtakledenstadigmerforvirrende mediavirkeligheten,hvorsvimlendemangeTV-kanalerkonkurrerteomåserverestadigmerutroligenyheter,stadigmer 1
løgnaktigefiksjoneromsenkapitalismensrealiteter.Saussures lingvistiskeparadigmeskifte–atspråkikkekanforståssom etvindumotverden,mensometlukketsystemavforskjeller2 somstyrer,snarereennblirstyrtav,menneskeligbevissthet –fikkstorekonsekvenserforamerikansklitteratur,somble stadigmerinnadvendtogrefleksiv,stadigmer meta.Forfattere somRobertCoover,JohnBarthogDonaldBarthelmesatteseg foreåbrytenedrealismensillusjoner.Kontinuitet?Tredimensjonalekarakterer?Følelsesmessigengasjement?Juksogfanterialtsammen,borgerligmystifisering.Fiksjonenskullefor alldelminneleserenpåatdettetrossaltbarevaroppspinn, ordpåpapir,forvirretfamlingienspråklabyrint.
OgmensaltdettepågikkskrevRichardYatessineromanerognovelleromekteskap,oppvekst,jobbogfamilie,som omhanikkehaddefåttmedsegnoenting.Enanakronisme, rettogslett.VibegynnernåånærmeossetaspektvedYates’ forfatterskapsomerliteanerkjent,mensomlikefullterhelt sentraltforåforståhansposisjoniamerikansketterkrigslitteratur.At RevolutionaryRoad ikkepasserinnblantsinesamtidigeklagesangerfraforstedeneerheltklart.Harmoniske løsningerpåoverkommeligeproblemererikkeåoppdrive,og jegrøperikkeformyevedåslåfastatdetikkegårbratilslutt. Taentittpååpningssetningensbeskrivelseavetamatørteaters generalprøve:
ThefinaldyingsoundsoftheirdressrehearsallefttheLaurelPlayerswithnothingtodobutstandthere,silentand
2 Forenoppsummeringavdennemodellentrengermanikkeselengerenntilden britiskekomiserien Blackadder:EtteråhakastetdetenesteeksemplaretavSamuel JohnsonsuttømmendeengelskeordbokpåpeisenmåBlackadderoghansassistent Baldrickiallhastlageenerstatning.Baldricksdefinisjonavordet«cat»?«Nota dog.»
helpless,blinkingoutoverthefootlightsofanemptyauditorium.3
Død,hjelpeløshet,stillhetogskuespill:Katastrofenkringkastesfraførstestund.Itilleggvekkerpersongallerietkompliserte,tiltiderubehageligereaksjonerhosleseren,noedet villefortsettemedgjennomheleforfatterskapet.EtavYates’ størstetalenter–ogdetvarettalentsomnokgjordehammer skadeenngagn,bådeprofesjoneltogprivat–varetusedvanligskarptblikkformenneskeligoppførselpåsitthverdagslig verste.Detforfengelige,detfalske,detpretensiøse,detinnbilte,detdesperate:Detvardettehansåklarereennnoeannet. Karakterenehansblirderforvanskeligeåforholdesegtil.På denenesideninnbyrdeikkeakkurattilsympati:Dejålerseg til,bedrarsegselvoghverandre.Pådenandresidenerdet helesåfrykteliggjenkjennelig.Hvismannoengangharføltseg hevetoverbøgen,sånnkultureltogintellektueltsett,kanman fortblisvettavskammensmanleserYates,ogdeterkanskje ikkeenfølelsedeflesteoppsøkerfrivillig.
EnannenforklaringpåYates’outsiderposisjonfinnerman ihanssæregneomgangmedrealismen,ogmedspråket,som foreløpigikkeharværtgjenstandforsåmyeoppmerksomhet.DettasforgittatYatesvarrealist,ogatdennemerkelappendaoppsummereraltmantrengeråviteomhansformelle uttrykk.Hanskrevomhverdagsliv.Romanfigurenehansble sattsammenmeddetformålålignepåmennesker.Postmodernismensillusjonsbruddvarfordetmestefraværende.Språket varklartogenkelt,utenablegøyer.Mendennetilsynelatende likefremmeformidlingenmåalltidsesisammenhengmeden nærmestkonstantdiskusjonrundtspråkogskriftsompågår
3 Yates,Richard: RevolutionaryRoad,s.3
samtidigsomdeulykkeligeliveneutspillerseg.Yates’forfatterskapkanlesessomenkampforåskapemeningut avetdagligspråkpåførtstoreslitasjeskaderavkulturen,et slagsoppdemningsarbeidmotbegrepstømming;etforsøkpåå skriveomverdenogomspråketsamtidig.Yatesvarabsolutt realist,mendettevarenheltsæregensenmoderneversjonav realismen,hvorjaktenpå lemotjuste foregikkitåka.Fortellerstemmenbyrnokpånøktern,slepen,glassklarprosa,men denblirstadigbruttoppavpersongallerietshåpløstklønete forsøkpåveltalenhet,avklisjéerpresentertsomvisdom,av langeanekdoterutenpoeng,gjengittisinhelhet.Delsvardette Yatessomnådeløsforfattergud,uteetterålaFrank,Aprilog alledeandreblottesegselvogsindårskap,mendetblirogså enslagsbevisstsabotasjeav teksten,enflombelysningavspråketssvakepunkter.
RevolutionaryRoad byrpåettekstunivershvorordsjelden elleraldribetyrdetdegirsegutforåbety,oghvordeslett ikkekanbrukestilåkommunisere.FrankogAprillikeråse påsegselvsommotkulturelleintellektuellepågjennomreise iforstedene,ogderesreferanserammervitneromhøykulturellkapital.Kranglerde–ogdetgjørdeofte–kanFrank beskyldeAprilforåetterligneEmmaBovaryutenåblimisforstått.HankanogsåleggeutomFreud,omDylanThomas,om mytenomdetåpnemarked4,mendeterbareord,ord,ord: bestegnettilåimponerehunpassesøtesekretærenpåkontoret.Dekananalyserekonformitetshysterietaltdevil,mendet blirbaretomtprat,liketomtsommarkedsføringssjargongen Franklireravsegpåjobben.Jobben–markedsføringsavdelingeninnenKnoxBusinessMachines–eretstedhvorordkjøresgjennomenvalse,hvorde brukesopp,til«klartale»betyr
4 Ibid.,s.96:«the[…]mythofFreeEnterprise»
detmotsatte.FrankerbedreegnettilåjobbeiKnoxennhan vilinnrømme;åsettesammenpene,menmeningsløsefraserer rettogsletthvahankan,entenhanselgerdatamaskinereller gjørnarravdenamerikanskemiddelklassen.DetsomvirkeligformerhansverdensbildeerikkeSartre,MarxogFlaubert, menklisjéerhentetfraTV-endelittmotvilligkjøpteforbarnasskyld.NårFrankserforseghvordanamatørteatretspremierekveld,medAprilihovedrollen, skulle gått,erdethanser enparodisksitcom-fantasi,førtiårfør Pleasantville:
himselfrushinghometoswinghischildrenlaughinginthe air,togulpacocktailandchatterthroughanearlydinner withhiswife;himselfdrivinghertothehighschool,with herthightenseandwarmunderhisreassuringhand(«Ifonly Iweren’tso nervous,Frank!);himselfsittingspellboundin prideandthenrisingtojoinathunderousovationasthecurtainfell;himselfglowinganddishevelled,pushinghisway throughjubilantbackstagecrowdstoclaimherfirsttearful kiss(«Wasitreallygood,darling?Wasitreallygood?»)5
Athanegentligikkeersåveldiginteressertiungene,ogat AprilihvertfallikkeberorpåFranksomenbeskyttende, beroligendeklippeihverdagen,bliretterhvertveldigtydelig. OgnårAprilforeslåratdeflyttertilParis,hvorFrankliksom kanfinnesegselv–tenkemasse,kanskjeskrivelitt–erdettil enpretensiøstenåringsfantasibildeavParisdehartenktseg, likevirkelighetsfjerntsomDisneyland.
RevolutionaryRoad staketutkursenfremover.Ordbyrpå problemerisågodtsomaltYatesskrev.Detåskrive,enten detgjeldergraffiti,etbrevhjem,enbrosjyre,enartikkeltilet
5 Ibid.,s.13