Petter Gottschalk
Ledelse og økonomisk kriminalitet
© CAPPELEN DAMM AS 2010 ISBN 978-82-02-31488-0 1. opplag Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lover eller avtaler kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Omslagsdesign: Tonic AS Sats: Type-it AS, Trondheim Trykk og innbinding: Livonia Print SiA, Latvia 2010 E-post: cafinfo@cappelendamm.no www.cappelendamm.no
Innhold
Innledning
9
1 Eksempler på økonomisk kriminalitet Korrupsjon for å oppnå fordeler Hvitvasking av penger fra kriminalitet Manipulering av regnskap for å skjule fakta Unndragelse av skatter og avgifter Forsikringssvindel for urettmessig gevinst Konkurskriminalitet for svindel Innsidehandel for verdipapirgevinst Konkurransekriminalitet for bedre lønnsomhet Smugling av piratvarer
15 16 28 31 33 34 35 36 37 38
2 Analyse av økonomisk kriminalitet Hva menes med økonomisk kriminalitet? Kategorier av økonomisk kriminalitet Analysearbeidet i praksis i undersøkelser Generelle analysemetoder for innsikt i virksomheter Eksempel: Ulovlig innsidehandel Eksempel: Strategisk analyse av verdioverføring Eksempel: Økokrims trendrapport
43 44 46 52 53 61 64 67
3 Organisasjonsteorier om økonomisk kriminalitet 1. Agentteori om prinsipal og agent 2. Allianseteori om partnerskap 3. Nettverksteori om kjerne og periferi 4. Kontraktsteori om avtaler 5. Kjernekompetanseteori om kjernevirksomhet 6. Ressursteori om strategiske ressurser 7. Transaksjonskostnadsteori 8. Produksjonskostnadsteori
71 72 74 75 77 80 84 88 89
6
Økonomisk kriminalitet
9. Relasjonell utvekslingsteori 10. Sosial utvekslingsteori 11. Virksomhetsgrenseteori 12. Interessentteori 13. Residual rettighetsteori
90 91 91 93 94
4 Kriminologiteorier om økonomisk kriminalitet 1. Teorien om kriminogene markedskrefter (kartellteori) 2. Teorien om ustabile regimer (regimeteori) 3. Teorien om rivalisering og konkurranse (konkurranseteori) 4. Teorien om monopoler (monopolteori) 5. Teorien om rasjonelle valg (rasjonalitetsteori) 6. Teorien om ekstern konspirasjon (konspirasjonsteori) 7. Teorien om avskrekking (avskrekkingsteori) 8. Teorien om markedsmekanismer (markedsteori) 9. Teorien om psykologiske avvik (atferdsteori) 10. Teorien om læringsarenaer (læringsteori) 11. Teorien om sosiale miljøer (miljøteori) 12. Teorien om avvikende subkulturer (subkulturteori) 13. Teorien om desentralisering (desentraliseringsteorien) 14. Teorien om sosial kontroll (kontrollteori) 15. Teorien om fangens dilemma (spillteori) 16. Teorien om entreprenørskap (innovasjonsteori) Modeller for organisert økonomisk kriminalitet
97 97 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 110 111 113 114
5 Fokus: organisert kokainhandel Kokain fra Colombia og ustabile regimer Kokain til Norge for å dekke etterspørsel Bente Lyon-saken Nigerianske nettverk styrer kokainhandel Økonomisk analyse av kokainpriser Kokainhandel i Sverige
119 120 122 125 127 130 131
6 Gransking av økonomisk kriminalitet Verdikonfigurasjonen verdiverksted Betydningen av økonomirapporter Hvor langt kan politiet gå Kriminaløkonomi på makronivå Skatteparadis: Jakten på Jahre-formuen
137 138 142 146 149 151
Innhold
7 Informasjonskilder i etterforsking og etterretning Politiets informasjonskilder (politimetoder) Hovedgrupper av opplysningskilder Målrettet intervjumetodikk Etterrettelighet og tilgjengelighet Kunnskapsproduksjon i politiet Organisert distriktsoverskridende kriminalitet
161 162 172 175 176 179 181
8 Informasjonssystemer i etterretning og etterforsking Vekstmodell for kunnskapsstøttesystemer Informasjonskilder i politiet Informasjonssystemer for verdiverkstedet Sluttbrukere og sluttbrukersystem Interoperabilitet mellom systemer
185 186 190 194 195 199
9 Styring mot økonomisk kriminalitet Etterretning og analyse Analyseprodukter fra strategisk etterretningsarbeid Organisatoriske tiltak mot økonomisk kriminalitet Ledelsens påvirkning av organisasjonskulturen Myndighetenes innsats mot økonomisk kriminalitet
205 205 207 209 214 217
10 Helsefarlige lederstiler i hvitsnippkriminalitet Farlige personlighetstyper i ledelse Ledelsesteori om dobbeltbindingsledelse Hvitsnippkriminalitet Teoretisk forklaring av hvitsnippersoners handlinger
223 225 228 230 235
11 Norske hvitsnippdømte i media Konsernsjef Terje Bogen i Sponsor Service Eiendomssjef Bjørn Haugseth på Ullevål sykehus Eiendomssjef Frank Murud i Undervisningsbygg Økonomisjef Odd Gunnar Ramfløy i Norges Røde Kors Styreleder Torgeir Stensrud i Finance Credit Styreleder Trygve Tamburstuen i WorldCom
241 241 243 245 247 249 251
12 Utenlandske hvitsnippersoner i media Utenriksminister Roland Dumas i Frankrike Finansmagnat Jon Asgeir Johannesson på Island Pengeforvalter Bernard Madoff med Investment Securities Styreleder Heinrich von Pierer i Siemens Konsernsjef Jeffrey K. Skilling i Enron Corporation
257 257 258 259 261 262
7
8
Økonomisk kriminalitet
13 Hvitsnippforbryteres egne refleksjoner Frank Murud avslørt av bankmelding Trygve Tamburstuen fikk besøk av Økokrim
267 267 270
14 Varsling om hvitsnippkriminalitet Varsling om hvitsnippforbrytere Varslere av hvitsnippkriminalitet Arbeidsmiljøloven om varsling
277 277 278 280
15 Kunnskapsstrategi mot hvitsnippkriminalitet Kunnskap som ressurs Kunnskapskategorier i bekjempelsen Kunnskapsnivåer i bekjempelsen Kunnskapsbehov i bekjempelsen
287 287 290 291 294
16 Systemstrategi mot hvitsnippkriminalitet Kunnskapsstøttesystemer i bekjempelsen Kunnskapsstøtte fra informasjonssystemer Informasjonskilder i bedrifter Programvare for informasjonssystemer
301 301 304 306 309
17 Verdiverkstedet som arbeidsform i virksomheten Arbeidsoppgaver i primæraktivitetene Kunnskapsbruk i primæroppgavene Systembruk i primæroppgavene Kausaldiagram for verdiverkstedet Tiltaksmodell mot hvitsnippkriminalitet Veikart for bekjempelse av hvitsnippkriminalitet
313 314 315 317 319 321 322
18 Virksomhetens etterretningsstrategi Innsamling av opplysninger gjennom etterretning Strategisk analyse av trusler og risiko Teoretisk forankring i etterretning Kunnskapsbasert etterretningsstrategi Hvordan har rutiner, systemer, risikostyring og kontroll blitt endret i Undervisningsbygg?
325 326 329 331 334
Avslutning
343
Litteraturliste
345
Stikkordregister
357
335
Innledning
Økonomisk kriminalitet er profittmotiverte, lovstridige handlinger som begås innenfor en lovlig virksomhet, av en kriminell virksomhet eller i regi av kriminelle individer. Denne boken skal gi leseren inngående kunnskap om hvordan økonomisk kriminalitet faktisk foregår og hvilke teorier som kan forklare virksomheters og individers kriminelle atferd. Videre skal boken gi leseren kunnskap om metoder for å forhindre og oppklare økonomisk kriminalitet. Den økonomiske kriminaliteten utgjør et stigende og alvorlig samfunnsproblem. Hvitsnippkriminalitet er grov kriminalitet som rammer ideelle samfunnsinteresser, store organisasjoner innen finans, øvrig næringsliv og offentlig forvaltning, samt enkeltindivider i samfunnet. For å lykkes i kampen mot økonomisk kriminalitet er det nødvendig med et bredt tversgående samarbeid nasjonalt og internasjonalt. Vi definerer følgende læringsmål for denne boken, hvor leseren etter endt lesning skal ha utviklet seg i forhold til følgende mål for personlig kunnskap: – – – – –
Kunnskap om økonomisk kriminalitet: markeder, aktører og mekanismer Kunnskap om kriminelle økonomiske organisasjoner: verdikonfigurasjoner, forretningsmodeller, entreprenørskap og ledelse Kunnskap om teoretiske, juridiske, kriminologiske, økonomiske og psykologiske perspektiver på økonomisk kriminalitet Kunnskap om oppklaring av kriminalitet: varsling, avdekking, undersøkelse, gransking, etterforsking og straff Kunnskap om forebygging av kriminalitet: etterretningsinformasjon, trusselvurderinger, sikkerhetstiltak, regelverk og retningslinjer
10
Økonomisk kriminalitet
I tillegg til slike kunnskapsmål skal boken også stimulere til følgende mål for personlige holdninger: – – – – – –
Vilje til å ta varslingsrutiner og varslere på alvor Evne til å sette seg inn i kriminalitetens vesen og den kriminelles motiver Ønske om å bidra til å redusere omfanget av økonomisk kriminalitet Interesse for å forstå både offer og gjerningsperson Nysgjerrighet i forhold til kriminalitetens årsaker og virkninger Holdning til hvitsnippkriminelle og hvitsnippkriminalitet som grov kriminalitet som aldri skal bagatelliseres
Boken har et ledelsesperspektiv, fordi det er et ledelsesansvar å forebygge og oppklare kriminalitet i egen organisasjon. Det er et personlig lederansvar selv å unngå kriminelle handlinger. En leder kan bli fristet til bedrageri, regnskapsjuks, skatteunndragelse, prissamarbeid og hvitvasking. Dersom gevinsten er stor nok og sannsynligheten for å bli oppdaget er liten nok, vil det være mange toppledere og mellomledere som kan bli fristet til å begå økonomisk kriminalitet. Lederens rolle er imidlertid å gå foran som et godt eksempel ved å unngå, og klart ta avstand fra, økonomisk kriminalitet, slik at han eller hun kan fungere som et forbilde for sine medarbeidere. En leder må forholde seg profesjonelt når rykter om misligheter oppstår. Enkildeledelse bør unngås ved at lederen forholder seg til flere informasjonskilder. Forhåndsdømming bør unngås. Lederen bør samle inn informasjon på en profesjonell og transparent måte. Alle involverte bør få vite hvordan lederen har tenkt seg avklaringsprosessen. En leder må også ha et organisasjonsperspektiv på økonomisk kriminalitet. En leder må skape og opprettholde en bevissthet blant ledere og medarbeidere slik at de er i stand til å identifisere etiske dilemmaer og kunne vurdere klokt rundt disse. Etikk kan knyttes til organisasjonskultur og positiv påvirkning av denne. God etisk bevissthet i en virksomhet vil på sikt kunne være både et kvalitetsstempel og et konkurransefortrinn. Å sette ledere i stand til også å ta etiske hensyn knyttet til valg og beslutninger vil derfor være en styrke.
Innledning
Målgruppen inkluderer en rekke profesjoner, som for eksempel: – – – – – – – –
Jurister og forretningsadvokater som bistår næringsliv og forvaltning, forsvarsadvokater som bistår kriminelle, og politiadvokater som etterforsker økonomisk kriminalitet. Revisorer som har kontrolloppgaver knyttet til økonomiske transaksjoner i og mellom virksomheter. Sikkerhetsansvarlige som skal sørge for fysisk og elektronisk sikkerhet i virksomheter, og ulike grupper ansatte i sikkerhetsindustrien. Journalister som dekker økonomisk kriminalitet i media. Ansatte i politiet med ansvar for etterforsking av økonomisk kriminalitet og folk fra påtalemyndigheten. Konsulenter som utfører granskinger og utredninger om mulig kriminalitet. Advokatfirmaer som ønsker å bli bedre på gransking. Medlemmer av Norsk Øko-forum, hvor medlemmene har til felles at de jobber med bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Medlemmene kommer i all hovedsak fra Skatteetaten, Tolletaten og Politietaten. Men det er også medlemmer fra privat revisjon, bankinstitusjoner, Kredittilsynet med flere.
Målgruppen inkluderer personer med lederansvar, som for eksempel: – – – – –
–
Toppledere og mellomledere i næringsliv og forvaltning med særlig samfunnsansvar. Ansatte og ledere i bank og finans som har ansvar for å varsle kontrollmyndigheter ved mistenkelige transaksjoner som for eksempel hvitvasking. Noen grupper av akademikere (lite spesifikt) som kan tenkes å bygge dette inn i faget sitt. Noen grupper av ansatte i Skatteetaten som har skatteunndragelser som spesialfelt. Sikkerhetskurs og kurs i sikkerhetsledelse arrangeres en rekke steder, og mange av deltakerne derfra kan være interessert i denne boken, for det er personer som til daglig jobber med sikkerhet i bedrifter. Statsansatte som fordeler midler og samarbeider med frivillige organisasjoner og bedrifter om prosjekter både i Norge og i utlandet.
11
1 Eksempler på økonomisk kriminalitet
Vi vil i neste kapittel se på mangfoldet i økonomisk kriminalitet ved å klassifisere kriminaliteten i hovedkategorier og underkategorier. Her skal vi først gå nærmere inn på typiske eksempler på økonomisk kriminalitet som vi finner både i Norge og i utlandet. Kriminalitet er handlinger som er i strid med gjeldende lov og som er belagt med straff. De fleste straffbare handlinger finner man beskrevet i straffeloven. Siden denne boken har et ledelsesperspektiv og ikke et juridisk perspektiv, vil vi unngå drøfting av straffebestemmelser og paragrafer. I tillegg til straffeloven finnes viktige straffebud i andre lover som veitrafikkloven, arbeidsmiljøloven og løsgjengerloven (Ellingsen, 2001). Økonomisk kriminalitet skiller seg ofte fra annen type kriminalitet (Ellingsen, 2001: 7): Kriminalitet omfatter svært forskjellige handlinger med ulike motiver og affekter hos gjerningspersonene, og med forskjellige konsekvenser for ofrene. I den vanlige forestilling om kriminalitet ligger en forventning om to hovedaktører; gjerningsperson og offer. Bildet er imidlertid ikke alltid så enkelt. Det finnes kriminalitet som rammer velferdsgoder, samfunn og miljø, og kriminalitet som begås av grupper av mennesker, av bedrifter eller organisasjoner. Dette gjelder særlig forskjellige former for økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Denne typen kriminalitet skiller seg fra tradisjonell kriminalitet som tyveri, drap og ran. Her fremtrer som oftest både offer og gjerningsperson klarere.
Imidlertid viser Fahsing og Gottschalk (2008) at økonomisk kriminalitet ofte begås i tilknytning til eller som en del av organisert kriminalitet. For eksempel kan korrupsjon være et virkemiddel til å fremme en kriminell organisasjons interesser. Da vil handlinger som forbindes med økonomisk kriminalitet kunne være knyttet til andre former for kriminalitet som tyveri, drap og ran.
16
Økonomisk kriminalitet
Korrupsjon for å oppnå fordeler Korrupsjon er det å gi eller tilby, kreve eller motta en utilbørlig fordel i anledning stilling, verv eller oppdrag. Det er ikke en betingelse at den utilbørlige fordelen kan knyttes til en bestemt handling eller unnlatelse. Det er tilstrekkelig at den har sammenheng med en persons stilling, verv eller oppdrag. Korrupsjon er en urettmessig fordel som overføres fra en giver til en mottaker i den hensikt å påvirke beslutnings- eller handlingsprosesser (Stordrange, 2007). Korrupsjon er misbruk av tillitsbasert makt for personlig gevinst (Søreide, 2006). Det er straffbart å gi eller tilby, kreve eller motta en utilbørlig fordel for å påvirke en annen persons utførelse av stilling, verv eller oppdrag. Slik ulovlig påvirkningshandel kan forekomme i tilfeller hvor en person hevder å være i stand til å påvirke en beslutningstaker, og utnytter denne stillingen til å kreve eller motta utilbørlige fordeler. Korrupsjon og påvirkningshandel straffes med bøter eller fengsel inntil tre år her i landet. Strafferammen for grov korrupsjon er fengsel inntil 10 år. Korrupsjon er et sentralt tema i internasjonal forskning om økonomisk kriminalitet. Kayrak (2008) skiller i sin forskning mellom sporadisk og systematisk korrupsjon, mellom byråkratisk og politisk korrupsjon, og aktiv og passiv korrupsjon. Ifølge Misangyi et al. (2008) er korrupsjon en reaksjon på en situasjon der det oppstår muligheter for personlig eller organisatorisk gevinst. Korrupsjon kan være undervurdert som fenomen her i landet (Jørgensen, 2009: 12): «En allmenn oppfatning blant nordmenn er nok fortsatt at korrupsjon er et relativt lite problem i Norge. Hvis en tenker på omfanget av smøring fra vanlige norske borgere overfor offentlige tjenestemenn for å få sine egne saker gjennom byråkratiet eller for å unngå ulike former for straffereaksjoner (petty corruption), er nok denne oppfatningen riktig ... De mange større sakene som er dukket opp i tilknytning til anbudskonkurranser i Norge, tyder imidlertid på at korrupsjon i norsk næringsliv og i norske kommuner er mer utbredt enn tidligere antatt. En undersøkelse gjort av Kommunenes Sentralforbund, antyder at 6 % av norske kommuner har opplevd eller avdekket korrupsjon mens en undersøkelse fra Næringslivets
Eksempler på økonomisk kriminalitet
Kapittel 1
Hovedorganisasjon viser at over 10 % av bedriftslederne føler at representanter fra kommuner og fylkeskommuner forventer gaver og representasjon når det gjøres forretningsmessige avtaler mellom dem.»
Det er viktig å bekjempe korrupsjon fordi: – – – – –
Korrupsjon er en trussel mot rettsstaten, demokratiet og menneskerettighetene, fordi korrupsjon svekker etiske og moralske verdier. Korrupsjon fører til forskjellsbehandling og hindrer sosial rettferdighet, fordi de korrupte oppnår urettmessige fordeler som ikke andre får og som går på bekostning av andre. Korrupsjon fører til feil allokering av ressurser, fordi de korrupte flytter ressurser fra ønsket innsats til korrupt innsats. Korrupsjon påfører involverte virksomheter økonomiske tap og tap av omdømme, fordi de fleste aktører vil holde seg unna korrupsjonsmistenkte virksomheter. Korrupsjon er et hinder for sosial og økonomisk utvikling i verden, fordi korrupte regimer og korrupte virksomheter vil etablere ordninger som hindrer velstand og trygghet for folk flest.
Vannverkssaken på Romerike Økokrim tok i januar og februar 2007 ut tiltale mot fem personer i den såkalte vannverkssaken. Tiltalen gjaldt tidligere administrerende direktør i Nedre Romerike Vannverk AS og Sentralrenseanlegget RA-2, hans sønn, samt tre forretningsforbindelser. Tiltalene gjaldt blant annet flere tilfeller av grov korrupsjon (straffeloven § 276a jf § 276b) og grov økonomisk utroskap (straffeloven § 275 jf § 276) til verdier for til sammen 70 millioner kroner. Ifølge tiltalen skal den tidligere vannverkssjefen grovt ha utnyttet sitt verv til å skaffe seg betydelige økonomiske fordeler. Bakgrunnen var følgende: I oktober 2005 avslørte Aftenposten at direktøren for Nedre Romerike Vannverk (NRV) og Sentralrenseanlegget RA-2, hadde bygget opp et privat jaktparadis bestående av ni farmer i Sør-Afrika. Han nektet å opplyse hvor han hadde fått pengene fra og ble straks permittert fra sin stilling. Direktøren og hans sønn ble siktet for økonomisk utroskap. I november sluttet direktøren i jobben uten sluttgodtgjørelse. Det ble avslørt at et
17
18
Økonomisk kriminalitet
entreprenørselskap hadde fått kontrakter verd 100 millioner kroner uten anbud. Ordføreren i Skedsmo ble permittert, etter at det kom frem at han som styreleder i Nedre Romerike Vannverk i 2001 fikk private reiser betalt av vannverket. I januar 2006 kom det frem at den tidligere direktøren også ble etterforsket for økonomiske misligheter i 1994. Entreprenørselskapet innrømmet å ha fakturert NRV for 123.000 kroner i oppussingsarbeider utført hjemme hos vannverkssjefens sønn. De innrømmet deretter i et brev til sine kunder i Norge ukultur i sitt forhold til Nedre Romerike Vannverk. Det kom frem at entreprenørselskapet skal ha vært brukt som kanal i en pengestrøm fra NRV til den tidligere direktørens selskap i Sør-Afrika, også et tysk ingeniørfirma skal ha vært involvert. En granskningsrapport fra Nedre Romerike Distriktsrevisjon avdekket tapping av midler helt tilbake til 70-tallet. Rettssaken mot de fem tiltalte gikk i Nedre Romerike tingrett i oktober 2007. Den 14. februar 2008 ble den tidligere vannverkssjefen dømt til åtte års fengsel for grov korrupsjon og grov utroskap. Han ble også dømt til å tåle inndragning av alle sine eiendommer i SørAfrika og til å betale over 63 millioner kroner i erstatning. I dommen het det blant annet at ’det dreier seg om forhold begått over en lang periode’, at vannverkssjefen har ’arbeidet etter en langsiktig strategi’ og at han ’ved sine handlinger har vist et fast forbrytersk forsett i hele perioden tiltalen omfatter Det er også lagt vekt på at handlingene hans ’representerer grove tillitsbrudd både mot selskapets styrende organer og mot øvrige ansatte.’ Tre andre medtiltalte fikk også fengselsstraffer. Vannverkssjefens sønn ble dømt til fengsel i fire år og seks måneder, de to andre til henholdsvis tre år og seks måneder, og ett år og åtte måneder i fengsel. I tillegg fikk selskapet PEAB foretaksbot på åtte millioner kroner. Samtlige av de domfelte har inngitt anke. Konsulentsaken i Sintef I februar 2007 tok Økokrim ut tiltale for grov korrupsjon mot en tidligere administrerende direktør i Sintef Petroleumsforskning AS, samt utferdiget forelegg mot Sintef (foretaksstraff). Bakgrunnen var at Sintef i 2002 inngikk en avtale med OIEC (Oil Industries Engineering and Construction Overseas Ltd.) om levering av konsulenttjenester for prosjektet 7 West Zagros Fields i Iran. Kontraktsverdien var ca. USD 6 millioner. Sintef skulle inngå avtalen bl.a. sammen med sin joint venture
Eksempler på økonomisk kriminalitet
Kapittel 1
partner RIPI (National Iranian Oil Company Research Institute of Petroleum Industry). Sintef inngikk også en avtale med Hinson Engineering Ltd., et selskap registrert på De britiske jomfruøyer. I henhold til avtalen skulle Hinson utføre konsulenttjenester for Sintef i forbindelse med West Zagros-prosjektet. Hinson-avtalen bestemte at Hinson skulle motta 6 % av den internasjonale delen av kontraktsverdien for West Zagros-prosjektet som vederlag for tjenestene, til sammen USD 254 426. Det ble foretatt betalinger fra Sintef til Hinsons bankkonto i Sveits den 29. januar og 4. august 2003 på til sammen ca USD 100 000. Ultimo september 2003 ble det som følge av avsløringen av den såkalte Statoil/Horton-avtalen iverksatt en granskning av avtaler som Sintef hadde med selskaper i Iran. På bakgrunn av funnene ble Hinson-avtalen terminert 23. oktober 2003. Etter Økokrims oppfatning innebar Hinson-avtalen i realiteten tilbud om betaling av utilbørlige fordeler til høytstående iranske tjenestemenn i RIPI og/eller andre enheter i NIOC (National Iranian Oil Company) og eller/OIEC. Fordelene ble tilbudt/gitt i anledning de iranske tjenestemennenes stilling og for at de hadde påvirket og/eller skulle påvirke beslutningsprosesser av betydning for Sintefs kommersielle virksomhet i Iran. Fordelene som ble tilbudt/gitt i henhold til Hinson-avtalen var utilbørlige bl.a. på grunn av mottakernes stilling/verv, på grunn av vederlagets størrelse, samt fordi fordelene ble fordekt som vederlag for konsulenttjenester. Etter Økokrims oppfatning representerte det et straffbart forhold at selskapets tidligere administrerende direktør unnlot å sørge for at Hinson-avtalen ble terminert snarest etter 4. juli 2003 til tross for at han hadde plikt til det, og dessuten at han besørget at det ble utbetalt USD 25 443 til Hinson den 4. august 2003. Forelegget mot Sintef Petroleumsforskning AS på 2 millioner kroner vedr. foretakets engasjement i Iran ble vedtatt. Saken mot tidligere administrerende direktør i selskapet kom opp i Trondheim tingrett i mai 2007. Han ble frifunnet. Dommen er rettskraftig. Eiendomssaken ved Ullevål I august 2005 ble tre personer tiltalt for korrupsjon. To av de tre ble tiltalt for overtredelse av straffelovens nye korrupsjonsbestemmelser. Det var første gang Økokrim tiltalte noen etter disse bestemmelsene, som ble tatt inn i straffeloven i juli 2003. I tillegg
19
20
Økonomisk kriminalitet
fikk et entreprenørselskap et forelegg på 5 millioner kroner for å ha gitt prosjektdirektøren (tiltalte nr. 1) skjulte ytelser til en verdi av mer enn 600 000 kroner. Forelegget gjaldt dessuten brudd på bestemmelser i regnskapsloven og ligningsloven. Forelegget ble vedtatt. I oktober 2006 ble tiltalte nr. 1, som tidligere har vært eiendomssjef ved Ullevål Universitetssykehus (UUS), utviklingsdirektør i eiendomsavdelingen i NSB BA og prosjektdirektør i ROM Eiendomsutvikling, dømt til ubetinget fengsel i 2 år og 3 måneder for å ha mottatt penger og andre skjulte ytelser fra tiltalte nr. 2 og 3. Han ble også dømt til å tåle inndragning av 864 196 kroner. Tiltalte nr. 2 og 3 ble dømt til ubetinget fengsel i henholdsvis 7 måneder og 90 dager. Dommen er rettskraftig for tiltalte nr. 2 og 3. Ved Borgarting lagmannsretts kjennelse av 25. februar 2008 ble dommen mot tiltalte nr. 1 opphevet grunnet inhabilitet hos fagdommeren. Ved Oslo tingretts dom av 27. januar 2009 ble den tidligere eiendomssjefen på nytt dømt i saken. Han ble da ilagt en straff på to års fengsel, samt inndragning av 854 196 kroner. Dommen er anket. Konsulentsaken i Veritas I februar 2005 ble en tidligere prosjektleder i Det Norske Veritas (DNV) dømt til ubetinget fengsel i 30 dager for korrupsjon. Domfelte var innleid som leder for et prosjekt som skulle vurdere anskaffelse av et nytt IT-system for DNV. Prosjektlederen handlet i strid med DNVs interesser ved at han foreslo overfor en representant for Unisys Norge AS at han skulle motta ’kickback’ på 10 % av alt salg til DNV. Forslaget ble avvist av Unisys Norge AS. Retten fant det bevist at domfelte hadde mulighet til å påvirke valg av IT-løsning, som Unisys Norge AS var en potensiell leverandør av. I tingretten ble mannen dømt til 30 dagers betinget fengsel og en bot på 20 000 kroner. Lagmannsretten uttalte at korrupsjon som regel bør straffes med ubetinget fengsel, og omgjorde straffen til ubetinget fengsel. Dommen er rettskraftig. Leverandørsaken i Statoil I januar 2005 ble en overingeniør i Statoil og to tidligere direktører i selskapet Rheinhold og Mahla Industrier AS dømt for korrupsjon (straffeloven § 275, jf. § 276). Tingretten fant det bevist at overingeniøren i Statoil i perioden 1997-2001 mottok skjulte ytelser i form
Eksempler på økonomisk kriminalitet
Kapittel 1
av ca. 400 000 kroner i kontanter fra ansatte i selskapet Rheinhold og Mahla Industrier AS (én av Statoils leverandører), og at de to andre tiltalte hadde medvirket til forbrytelsen. Etter rettens oppfatning utgjorde handlingene et alvorlig tillitsbrudd mot Statoil og utsatte Statoil for tap eller fare for tap av omdømme. Retten la til grunn at hovedhensikten med ytelsene var å ’smøre’ overingeniøren for å sikre en god forbindelse til Statoil. Dommen er rettskraftig. Økonomisaken i Røde Kors Økokrim tok ut tiltale mot fire personer i april 2003. I oktober 2004 ble tre personer domfelt i den såkalte Røde Kors-saken. Tiltalte nr. 1 ble dømt til ubetinget fengsel i 6 år for medvirkning til grov økonomisk utroskap mot Røde Kors. Han ble for alltid fradømt retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet, være daglig leder og å sitte i styret i noe selskap. Dommen gjaldt også grove brudd på regnskapslovgivningen, ligningsloven og merverdiavgiftsloven i forbindelse med den virksomheten han drev som byggmester. · Tiltalte nr. 2 ble dømt til ubetinget fengsel i 4 år for medvirkning til grov økonomisk utroskap mot Røde Kors. Sammen med tiltalte nr. 1 ble han dømt til å betale 16 111 661 kroner i erstatning til Norges Røde Kors. · Tiltalte nr. 3 ble dømt til 9 måneders fengsel (hvorav 5 måneder betinget) for grov økonomisk utroskap mot Røde Kors (mottatt bestikkelse). Han ble også dømt til å tåle inndragning av 124 000 kroner. Dommen er rettskraftig. I desember 2005 ble hovedtiltalte, en tidligere økonomisjef i Røde Kors, dømt til ubetinget fengsel i 5 år og 6 måneder for grov økonomisk utroskap ved korrupsjon mot Røde Kors. I tillegg ble han dømt til å betale 12,4 millioner kroner i erstatning til Norges Røde Kors. Tingretten mente at denne saken var blant de alvorligste utroskapssaker norsk rett har hatt til behandling. Den tidligere økonomisjefen sørget for å gi et rehabiliteringsoppdrag til et selskap som både han selv og hans to brødre stod bak. I løpet av prosjektperioden mottok Røde Kors fakturaer fra dette selskapet på til sammen ca. 17 millioner kroner mer enn det som var avtalt i kontrakten. Retten legger til grunn at den tidligere økonomisjefen sørget for utbetaling av fiktive fakturaer for minst 8,8 millioner kroner og at saken dreier seg om korrupsjon av sterkt samfunnsskadelig karakter. I dommen heter det blant annet at den tidligere økonomisjefen
21
22
Økonomisk kriminalitet
«… begikk et massivt tillitsbrudd mot Røde Kors. Som administrasjons- og økonomisjef var det hans oppgave å passe på at pengene ble forvaltet på en slik måte at Røde Kors’ målsetting som ideell, humanitær organisasjon ble ivaretatt på beste måte. I stedet benyttet han sin posisjon til å sørge for at store beløp kom både ham selv og hans nærstående til gode. Røde Kors ble påført et stort økonomisk tap. Det er etter rettens oppfatning spesielt graverende at en humanitær organisasjon som Røde Kors med hovedformål å hjelpe mennesker i nød, blir utsatt for en slik utroskap. Retten finner det klart at det for en organisasjon som er avhengig av et godt omdømme for å motta bidrag for derved å kunne settes i stand til å yte hjelp, er skadelig når et slikt tillitsbrudd begås. Dersom det kommer for dagen at bidrag forsvinner til utro tjenere, anser retten at dette vil ha en klart negativ effekt på sikt. Også stoltheten ved å arbeide i en organisasjon hvor slikt avdekkes, vil påvirkes i negativ retning og kan gå utover virksomhetens arbeid. Sammenlignet med den relativt beskjedne rettspraksis som foreligger på området finner retten at denne saken er blant de alvorligste utroskapssaker norsk rett har hatt til behandling. De sterke allmennpreventive hensyn tilsier at det må reageres strengt. Det foreligger en rekke straffskjerpende momenter, som den kreativitet, oppfinnsomhet og intensitet som ble utvist i tillegg til at det straffbare forholdet pågikk over lang tid og at det oppsto et betydelig økonomisk tap.» Straffen var i samsvar med aktors påstand. Dommen er rettskraftig. Påvirkningssaken i Statoil I juni 2004 utferdiget Økokrim forelegg mot Statoil ASA på 20 millioner kroner og mot den tidligere direktøren for Statoils internasjonale avdeling på 200 000 kroner. Foreleggene gjaldt ulovlig påvirkningshandel (straffeloven § 276 c). Økokrim innledet etterforskning i Statoil-saken på bakgrunn av en serie artikler i Dagens Næringsliv om en avtale som Statoil hadde inngått med Horton Investments Ltd. I henhold til avtalen skulle Horton Investments Ltd. utføre forskjellige konsulenttjenester for Statoil i forbindelse med Statoils engasjement i Iran, og Statoil skulle betale et vederlag for konsulenttjenestene på til sammen 15 200 000 USD over en periode på 11 år. Foreleggene er vedtatt, og saken er derved rettskraftig avgjort.
Eksempler på økonomisk kriminalitet
Kapittel 1
Innkjøpssaken i Unicef I januar 2002 ble en tidligere innkjøpssjef i Unicef dømt til fengsel i 5 år og 6 måneder for grov utroskap (Søreide, 2003). Han hadde vært sjef for en enhet i FN-systemet som var ansvarlig for innkjøp av utstyr til ulike vannprosjekter i Unicefs regi. Han ble funnet skyldig i å ha mottatt bestikkelser til en verdi av minst 5,2 millioner kroner som motytelse for å tildele kontrakter til forskjellige selskaper i inn- og utland. Retten fant det også bevist at han hadde manipulert innkjøpsprosessene på forskjellige måter, slik at det ikke fant sted noen konkurranse mellom ulike anbydere slik Unicefs innkjøpsregler foreskrev. I tillegg ble han dømt til å betale erstatning til Unicef med kroner 14,5 millioner kroner, samt inndragning av ca. 4,6 millioner kroner. Dommen ble anket, men lagmannsretten forkastet anken. Dommen er rettskraftig. I 2001 ble en daglig leder og styreformann i et norsk selskap i samme sak dømt til 2 års fengsel for aktiv bestikkelse i forbindelse med at hans selskap ble tildelt leveringskontrakter av Unicef-sjefen. Dommen mot forretningsmannen omfattet også brudd på regnskapslovgivningen samt dokumentfalsk. Dommen ble anket. Under ankebehandlingen i lagmannsretten i 2003 ble ett år av fengselsstraffen gjort betinget. Dommen er rettskraftig. Håndverkssaken i Bærum Ni personer måtte mandag 1. september 2008 møte på tiltalebenken under en historisk rettssak i Asker og Bærum tingrett. Svindelen skal ha kostet Bærum kommune 22 millioner kroner. Det dreiet seg blant annet om en tidligere kommuneansatt, to av hans brødre og en nevø. De ble tiltalt etter straffelovens § 60a, som i media ble omtalt som mafiaparagrafen. Overskriften om saken på NRKs nett var «Ni tiltalt i historisk mafiarettssak» (Aasdalen og Granbo, 2008). Angivelig var det første gang mafiaparagrafen ble brukt i en sak om økonomisk kriminalitet. Påtalemyndigheten mente en tidligere fagansvarlig for overflatebehandling i Bærum kommune ga familiemedlemmene håndverksoppdrag som ble overfakturert eller luftfakturert, og at de hadde en avtale om å dele millionutbyttet. « – De har forskjellige roller i saken, det er ikke slik at alle ni har like stor rolle, men tiltalen er selvfølgelig omfattende. Det dreier seg om mange forhold over lang tid, og det har medført betydelig etter-
23
24
Økonomisk kriminalitet
forsking fra politiets side», sa aktor i saken, statsadvokat Lars Erik Alfheim til Aasdalen og Granbo (2008). Fire slektninger skal ha tappet kommunen for 10 millioner i forbindelse med håndverksoppdrag. Den mest sentrale rollen i saken har en tidligere fagansvarlig for overflatebehandling i Bærum kommunes eiendomsforvaltning, i tillegg til hans to brødre og en nevø. Påtalemyndigheten mener slektningene har fungert som en organisert kriminell gruppe og dermed hentet frem den såkalte mafiaparagrafen. Dersom familiemedlemmene dømmes for grov korrupsjon og organisert kriminalitet kan de få fengselsstraffer på opp mot 15 år. På tiltalebenken sitter seks håndverkere og tre tidligere kommuneansatte. I tillegg til den ansvarlige for overflatebehandlingen må også en forhenværende eiendomssjef og en tidligere fagansvarlig for elektro forklare seg. De to sistnevnte er også tiltalt for grov korrupsjon, men for mindre alvorlige forhold enn kollegaen. Begge er anklaget for å ha tatt imot gratis malertjenester som ble belastet andre oppdrag og dermed betalt av Bærum kommune. Den hovedtiltalte skal ha gitt sine familiemedlemmer og andre håndverkere oppdrag uten reell konkurranse. Han attesterte fakturaer for jobber som ikke ble gjort, og bekreftet dermed at de var utført. Totalt mener påtalemyndigheten at han har svindlet til seg verdier for 4 millioner kroner, mens svindelen har kostet arbeidsgiveren Bærum kommune 22 millioner kroner. Den hovedtiltalte 43-åringen meddelte gjennom sin forsvarer delvis straffskyld i rettssakens første dag, som fant sted i Folkets Hus i Sandvika på grunn av den store interessen fra publikum og media. Etter en pause etter at tiltalebeslutningen var lest opp, ble de ni tiltalte spurt om de erkjente tiltalens punkter. Hovedtiltalte som er fra Heggedal utenfor Sandvika, erkjente altså delvis straffskyld. Men han ville ikke akseptere tiltale etter straffelovens paragraf 60a. Det var mannens forsvarer Berit Reiss-Andersen som førte ordet for tiltalte. Blant de punktene der han erklærte seg skyldig var blant annet å ha tatt imot en motorsykkel fra en malermester som også var tiltalt, at han fikk betalt belegningsstein og fått bygd hus på sin eiendom i Heggedal som var ført som utgifter på Brambanigården i Sandvika. Videre erkjente han å ha fått bygget opp bad og kjøkken til sin mor, mens utgiftene var bakt inn i en faktura for Skui Grendehus. Den tidligere sjefen for eiendomsforvaltningen i Bærum kommune erklærte seg ikke skyldig etter tiltalen som omfatter maling
Eksempler på økonomisk kriminalitet
Kapittel 1
av hans privatbolig i Bærum, som ifølge tiltalen skal være betalt av kommunen. Regningen var på 143.000 kroner. Den siste av de tre tiltalte som var ansatt i Bærum kommune – en 53 år gammel Bærum-mann – erklærte seg heller ikke skyldig etter tiltalen om maling av hans hytte i Valdres for 96.000 kroner, som skal være betalt av Bærum kommune og skjult under andre maleprosjekter. Fra de tiltalte fra håndverksbedriftene ble det erklært skyldig, delvis skyldig og ikke skyldig på de mange punktene som ble lest opp. Dom i saken har ikke kommet. Transportsaken i politiet To polititjenestemenn var i Oslo tingrett tiltalt for grov korrupsjon ved å ha mottatt noe over 200.000 kroner fra en straffedømt forretningsmann. Ektefellen til den ene politimannen var også tiltalt i saken. Alle de tiltalte nektet straffskyld. – Jeg er en redelig politimann som er opptatt av moral og etikk. Jeg lyver aldri, bedyret den 52 år gamle førstebetjenten i tingretten. Politimannen var suspendert. Sammen med ham på tiltalebenken satt en nypensjonert 57-åring, også han tidligere førstebetjent ved Oslo politidistrikt. På benken bak satt en 46 år gammel forretningsmann som flere ganger er straffet for bråk i fylla (Hanssen, 2009). Våren 2005 sonet næringslivsmannen en dom for konemishandling på 90 dageri Trøgstad fengsel. Et svært ubeleilig tidspunkt å sone på, ifølge den 52 år gamle førstebetjenten. 46-åringen drev stort, hadde 150 mann i arbeid, og han var nå redd for at hele firmaet skulle gå dukken. Han skulle gi inn anbud både på A-hus og Operaen. Ekteskapet hadde allerede sprukket, og han hadde rotet seg bort i en kvinne med nær forbindelse til noen av hovedstadens mer hardtslående torpedoer. Politimannen (52) ville så gjerne hjelpe en mann som lå langt nede. – Jeg mente at det var samfunnsøkonomisk viktig at han fikk gjøre jobben sin slik at ikke arbeidsplassene skulle gå tapt, sa han i retten. Han hadde spurt sin medtiltalte kollega om råd. Kollegaen hadde gode kontakter og sørget ifølge 52-åringen for en avtale med fengselsledelsen. De kunne hente fangen ut av fengselet slik at han kunne bedrive mer samfunnsnyttig arbeid. 11 ganger dro politifolkene til Trøgstad og tok med seg næringslivslederen. Dette gjorde de ikke bare av god vilje, mente aktor. Han mener de fikk 75.000 kroner for tjenestene. – Penger var aldri noe tema i denne forbindelse, sa 52-åringen i retten. Han innrømmer å ha mot-
25
26
Økonomisk kriminalitet
tatt pengene. Ikke som smøring, men som sponsing av politifolkenes virksomhet innen bilsport. Pengene gikk rett til bilteamet og ikke til politimennene, hevdet han i retten. Det samme gjelder 135.000 kroner aktor mener 52-åringen fikk for å snoke i politiets registre – for å finne ut hvilke opplysninger politiet satt inne med om ham. Men dette avviste 52-åringen. 46-åringens firma sponser fremdeles den sportslige virksomheten. Alt skal være kontraktsfestet og i orden. Det er Spesialenheten for politisaker som har etterforsket saken. De valgte å ta ut tiltale også mot ektefellen (38) til den nå pensjonerte politimannen. Spesialenheten mener at ekteparet har begått tollsvindel i forbindelse med innførsel av en Subaru konkurransebil, og snytt Skagen Energi for 240.000 kroner ved å tyvkoble seg på strømnettet. Ektemannen er i tillegg tiltalt for en rekke brudd på våpenloven og trygdesvindel for over 130.000 kroner. 11 ganger i løpet av soningen av dommen på 90 dagers fengsel hentet de to førstebetjentene (52 år og 57 år) næringslivslederen ut fra soningsanstalten. 46-åringen sa i retten at han ikke visste hvordan politifolkene hadde klart å få ham ut på permisjoner og fremstillinger. Det var 57-åringen som kontaktet lederen for fengselet i Trøgstad og fikk i stand en avtale om at de to politifolkene kunne hente soningsfangen ut av fengselet fra tid til annen slik at han kunne sikre fremtiden til firmaet sitt. Hanssen (2009: 9) fulgte rettssaken i Oslo tingrett og hadde en rekke refleksjoner: «De to politiførstebetjentene har mer enn 30 års erfaring fra etaten. Begge har plettfri vandel, og det er lett å forstå at det må ha vært et sjokk for dem å bli pågrepet av Spesialenheten og satt på glattcelle. Allikevel er det en uvanlig besk kritikk de retter mot kollegene som har etterforsket saken mot dem. Den nå suspenderte førstebetjenten (52) sier det slik til dommer Marianne Trætteberg: – Jeg pratet etterforskeren etter munnen. Ville ut. Nå forstår jeg at vaneforbrytere innrømmer ting de ikke har gjort for å slippe ut. Kollegaen (57): – Det er ikke lett å formulere seg korrekt etter en natt på glattcelle. Jeg var i en hardt presset situasjon da jeg ble pågrepet og hadde ikke kontroll. Konklusjonen hans er klar: – Jeg stoler ikke på Spesialenheten!»
Spesialenheten for politisaker tiltalte de to politiførstebetjentene i Oslo for grov korrupsjon. I Oslo tingrett i august 2009 falt dommen. Begge ble dømt til 1 år og 6 måneder i fengsel. Dommen er anket.
Eksempler på økonomisk kriminalitet
Kapittel 1
En modell for korrupsjon Jørgensen (2009) har utviklet en modell for korrupsjon som gir grunnlag for å drøfte hvordan sentrale virkemidler som oppdagelsessannsynlighet, straff og holdningskampanjer påvirker omfanget av korrupsjonen. Dette er alle virkemidler for å redusere omfanget av korrupsjon. Modellen viser at de preventive virkningene av de mest sentrale straffepolitiske virkemidlene gjensidig forsterker hverandre. For eksempel viser modellen at jo høyere oppdagelsessannsynligheten er, desto større preventiv effekt har det å øke straffene og vise versa. Også en økning i saksbehandlerens moralske kostnader vil ha større preventiv effekt jo høyere oppdagelsesrisikoen er, og jo lavere andel av bestikkelsen han får beholde hvis han blir tatt. Korrupsjon i anbudskonkurranser Søreide (2003: 26) hevder at konsekvensene av korrupsjon er mest alvorlige i forbindelse med store anbudskonkurranser: «Andre typer korrupsjon er også skadelige, men konsekvensene er mer moderate. Korrupsjon på lavere nivå, som når folk må legge penger i passet for å komme inn i et land, når leger ikke vil operere hvis de ikke får en liten gave, eller når barn ikke kommer inn på skolen uten å betale skolepenger som man etter regelverket ikke skal betale, kan slå hardt ut mot fattige og være inkonsekvent praktisert. I mange av disse tilfellene fungerer likevel bestikkelsen som en pris som kunne vært legalisert.»
Søreide (2003) mener at korrupsjon i forbindelse med store kontrakter og internasjonale anbudsrunder foregår i langt større omfang enn det vi kan få inntrykk av fra de få sakene som kommer opp for retten og i media. Et klassisk eksempel er Elf-skandalen der Eva Joly var sentral i etterforskingen. Det franske oljeselskapet bestakk statsledere med milliarder, i første rekke afrikanske, for å oppnå kontrakter og konsesjoner. Store summer gikk også i lommene til egne sjefer samt tyske og franske topp-politikere. Flere topper i selskapet, deriblant styreleder, ble dømt til fire og fem års fengsel for disse lovbruddene i Frankrike. Den norske entreprenørbedriften Veidekke var involvert i et prosjekt som var i søkelyset til amerikanske etterforskere på grunn av korrupsjon. Veidekke ledet et konsortium som hadde ansvar for
27
28
Økonomisk kriminalitet
utbyggingen av Bujagali kraftstasjon i Uganda, et prosjekt finansiert av blant andre Verdensbanken. Energiministeren som tildelte kontrakten, uten bruk av anbudsrunder, måtte gå på grunn av korrupsjon. Selv om kontrakten var en av bedriftens største noensinne, valgte Veidekke å trekke seg ut av hele prosjektet for et år siden, lenge før arbeidet var ferdigstilt. Dette var et stort prosjekt der mange parter var involvert. Økokrim vurderte Veidekkes rolle, men avsluttet etterforskingen uten noen form for påtale (Søreide, 2003). Egentlig hadde Veidekke-saken ikke noe med Bujagaliprosjektet å gjøre. Det var en sak Veidekke avdekket i sammenfallende tidsrom. Veidekke hadde riktignok en rolle i Bujagali-saken, sammen med en rekke skandinaviske virksomheter som Skanska, ABB, Norplan og andre. Alle aktørene i prosjektet ble etterforsket med sikte på å avdekke mistanke om korrupsjon. Det ble ikke funnet noe konkret hos noen av de involverte, og hva gjelder den største aktøren, amerikanske AES, ble etterforskingen pussig nok stoppet når den nærmet seg slutten. Den ble ikke avsluttet, henlagt eller avklart på noen som helst måte, men stoppet rett og slett opp. Veidekke har drevet virksomhet i Afrika siden 1980-årene, og før det også på prosjektbasis. Dagens virksomhet, Noremco, har primært nesten bare lokalt ansatte, er eiet 100 % av Veidekke AB, og jobber stort sett bare med prosjekter for lokale investorer og virksomheter.
Hvitvasking av penger fra kriminalitet Hvitvasking er å sikre utbytte fra straffbar handling ved å slette spor. For at utbyttet skal kunne tas i bruk av de kriminelle må det integreres i den lovlige økonomien. Formålet med hvitvasking er derfor å få det til å se ut som om midlene er ervervet på lovlig måte, samt å skjule midlenes egentlige opprinnelse. Utbytte fra straffbar handling kan for eksempel være penger fra narkotikahandel, spritsmugling, bankran, underslag, bedrageri, skatteunndragelse eller korrupsjon. Hvitvasking inkluderer både det å skaffe seg selv eller andre del i utbyttet av straffbar handling og bistand til å sikre utbytte for andre. For å skjule utbyttet benytter de kriminelle ofte kontantbaserte
Eksempler på økonomisk kriminalitet
Kapittel 1
virksomheter som skalkeskjul. Slike virksomheter kan for eksempel være bruktbilhandel, renseri, videoutleie, grønnsakshandel, bygg og anlegg, barer og restauranter. I regnskapet blander de kriminelle lovlige og ulovlige inntekter, og rapporterer det samlede beløpet som lovlig inntekt. I tillegg kan de føre fiktive utgifter i regnskapet. Dermed får de også minimal skatt, siden de ordner regnskapet slik at det ikke blir noe overskudd i virksomheten. Blir den kriminelle virksomheten for omfattende, er risikoen for å bli oppdaget større. Da forsvinner ofte pengene til utlandet. Det kan enten skje gjennom det offisielle banksystemet eller på annen måte, som for eksempel gjennom smugling av kontanter, alternative kontantbaserte banksystemer som hawala1, kontantkjøp av fast eiendom eller verdifulle gjenstander som smykker, kunst eller biler. Hvitvasking kan forklares som en prosess på tre trinn (Joyce, 2005). Trinn 1 kalles plasseringsfasen, hvor pengene introduseres i finanssystemet. På dette stadiet er sårbarheten størst i forhold til å vekke mistanke. Når pengene først er satt inn på en bankkonto er de lettere å overføre og manipulere. Plasseringsfasen foregår ved bruk av forskjellige teknikker, blant annet ved kontantkjøp av verdifulle gjenstander (som kjøretøy, brune- og hvitevarer, kunst, antikviteter og edelmetall), eller innskudd på konto. Store pengesummer kan splittes opp i mindre beløp for så å settes inn på konto, eller ved å kjøpe diverse pengeinstrumenter (sjekk, bankremisser) som så heves og settes inn på andre konti i andre filialer. Trinn 2 kalles tilsløringsfasen. Her flyttes pengene, de tilsløres og fjernes fra direkte assosiasjon med det straffbare forholdet som ligger til grunn. Pengene kanaliseres gjennom en rekke transaksjoner verden over og kan involvere mange konti, finansinstitusjoner, selskaper og fond, samt bruk av profesjonelle som fungerer som mellommenn. Midlene kan også kanaliseres via kjøp og salg av ulike finansielle investeringer. I noen tilfeller kan transaksjonene tilsløres i form av å oppgis som betaling for varer og tjenester. Jo dypere pengene vikles inn i finanssystemet, desto vanskeligere er det å spore dem.
1
Hawala er et betalingssystem der aktører bytter fordringer og tilgodehavender. Et eksempel kan være en person A i Norge som vil overføre penger til en person B i Somalia. Samtidig skal en person C i Somalia overføre samme beløp til en person D i Norge. Hawala går da ut på at A gir pengebeløpet til D i Norge, mens C gir pengebeløpet til B i Somalia.
29
30
Økonomisk kriminalitet
Trinn 3 er integreringsfasen. På dette stadiet er det skapt et legitimt grunnlag for midlenes opprinnelse. Pengene gjøres tilgjengelig for den kriminelle og kan disponeres fritt, til privat forbruk, luksusvarer, eiendomsinvestering eller investering i lovlig virksomhet. La oss se på to eksempler av hvitvasking i Norge. Det første eksemplet fra 2008 dreier seg om en lege som ble tiltalt for å ha overført penger som stammet fra legevirksomheten hun drev til et utenlandsk selskap. Utad fremstod overføringene som betaling av leie av lasermaskiner, uten at klinikken faktisk brukte disse. Hun tappet på denne måten sin egen klinikk. Forholdene ble avdekket i forbindelse med at myndighetene på Guernsey tillot innsyn i dokumenter som gjaldt det utenlandske selskapet. Det andre eksemplet er også fra 2008, da Gulating lagmannsrett avsa dom mot en tidligere banksjef for utroskap mot banken han var ansatt i. Banksjefen hadde mottatt bestikkelser fra en av bankens kunder. Han mottok beløpet kontant i utlandet og fraktet pengene til Norge, hvor han oppbevarte dem i en bankboks før han brukte dem. Dommen er ikke rettskraftig. Hvitvasking er viktig å bekjempe fordi denne typen kriminalitet gjør det vanskeligere å oppdage kriminelle handlinger og å tilbakeføre utbyttet til de fornærmede (Gallant, 2009). En effektiv bekjempelse av hvitvasking vil virke forebyggende på all økonomisk kriminalitet, siden det vil være vanskeligere for den kriminelle å skjule hvor utbyttet stammer fra, og å således kunne nyte godt av midlene. Heleri- og hvitvasking kan også være en trussel mot lovlige virksomheter og betalingssystemer som er avhengige av tillit for å kunne fungere. I Norge har Økokrim som oppgave å motta og behandle meldinger om mistenkelige transaksjoner fra rapporteringspliktige som for eksempel banker, revisorer, regnskapsførere, eiendomsmeglere, bilforhandlere og kunsthandlere. Formålet med rapporteringsplikten er å gjøre det enklere å avdekke profittmotivert kriminalitet og hindre at blant annet finansinstitusjoner og andre rapporteringsansvarlige benyttes til hvitvasking. I 2009 ble en bilselger tiltalt for forfalskninger og hvitvasking med en strafferamme på 12 år. Den 42 år gamle lederen for Bryn Bilforretning var tiltalt for svart bilsalg for 22,4 millioner kroner over fem år. I tillegg skal han ha forfalsket en rekke kontrakter. Bruktbilselgeren har innrømmet at han har solgt biler svart, men bestrider omfanget av saken (Haakaas, 2009).
Eksempler på økonomisk kriminalitet
Kapittel 1
Det var i 2003 at det kom inn en hvitvaskingsmelding til Økokrim. 13 millioner kroner var ført ut av selskapet Bryn Bilforretning. Dette var startskuddet for bokettersynet der Oslo ligningskontor skal ha avdekket omfattende svart bilsalg over flere år. Et av tiltalepunktene mot den 42 år gamle lederen av bilforretningen er at han skal ha laget 13 falske salgskontrakter knyttet til bruktbilsalg. Den tiltalte har tilstått at 1156 biler ble holdt utenom omsetningen, og at han totalt tok ut i overkant av 12 millioner kroner (Haakaas, 2009).
Manipulering av regnskap for å skjule fakta De aller fleste som driver næringsvirksomhet plikter å føre regnskap for foretaket. Bakgrunnen for regnskapsplikten er blant annet at: – – –
foretakets ledelse, eiere, ansatte og kreditorer har behov for å kunne vurdere foretakets resultat og økonomiske stilling offentlige myndigheter er avhengige av regnskapene for å kunne kontrollere at påbudte oppgaver sendes inn og at skatter og avgifter blir riktig beregnet og innbetalt regnskapene kan vise hvorvidt transaksjoner er i strid med lover/forskrifter og om de eventuelt er straffbare
Det er den/de som styrer foretaket og/eller fører regnskapet som har ansvaret for at regnskapsbestemmelsene overholdes. Ofte ser vi at selskapene registrerer personer i verv til tross for at disse ikke har noe med selskapets drift å gjøre (stråmenn). Dette gjøres for at personene som i realiteten står bak selskapet ikke skal bli holdt ansvarlig. I mange tilfeller med stråmenn har det imidlertid vist seg at domstolene har holdt både den registrerte ansvarshavende (stråmannen) og den reelt styrende ansvarlig for overtredelsene. Dessuten har selskapets revisor ansvaret for å kontrollere den regnskapsinformasjonen som foretaket gir (Toner, 2009). Eksempler på overtredelser av regnskapsbestemmelser:
31
32
Økonomisk kriminalitet
–
–
Den ansvarlige har unnlatt å føre regnskap eller ført mangelfullt regnskap. I disse tilfellene er det ofte ikke mulig i ettertid å avdekke hva som faktisk har skjedd. Mange straffbare forhold skjules på denne måten. Derfor viser rettspraksis at det utmåles nokså strenge straffer for slike unnlatelser, også dersom man ikke kan påvise hva som har skjedd. Den ansvarlige har manipulert regnskapene for å gi et uriktig bilde av foretakets resultat og økonomiske stilling. Dette kan gjøres bl.a. ved å bokføre uriktige/falske dokumenter eller ved bevisst å foreta uriktige regnskapsmessige vurderinger. Motivet for slike overtredelser kan være å lure andre til å investere penger i foretaket. I disse sakene begås det ofte bedragerier. Straffene kan bli svært strenge.
Selskapets regnskaper er et viktig beslutningsgrunnlag for eierne, investorene, långiverne og andre kreditorer. Uriktige eller ufullstendige opplysninger medfører tap eller fare for tap for slike interessenter. Beregningen av direkte skatter, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og særavgifter til det offentlige bygger også på foretakenes regnskaper. Manglende eller mangelfulle regnskaper øker derfor risikoen for skatte- og avgiftstap og reduserer de offentlige kreditorenes muligheter for kontroll. Regnskapsjuks i Finance Credit Saken gjaldt grovt bedrageri og regnskapsovertredelser i forbindelse med lån fra norske banker og låneinstitusjoner på til sammen 1,5 milliarder kroner. To hovedmenn ble tiltalt og dømt, og saken var den første i Økokrims historie hvor tapet som følge av de straffbare handlingene oversteg en milliard kroner. Det alt vesentlige av midlene var gått tapt. Det dreide seg om komplekse selskapsstrukturer i Norge og utlandet – over 30 selskaper i 8 land. Flere av selskapene var etablert i såkalte skatteparadiser. En rekke transaksjoner ble kjørt gjennom disse skatteparadisene. Hovedforhandlingen mot en av hovedmennene startet 5. februar 2004 og varte i 13 uker. På grunn av sakens kompleksitet og omfang ble det i etterforskingens innledende fase engasjert en rekke revisorer og andre regnskapskyndige medarbeidere fra revisjonsfirmaet Ernst & Young. Det ble gitt ekstrabevilgninger på flere millioner kroner fra Politidirektoratet til dette. Det er uvanlig at Økokrim leier inn private granskere på denne måten. Økokrims kostnader utgjorde inntil
Eksempler på økonomisk kriminalitet
Kapittel 1
2004 til sammen 13 millioner kroner, hvorav 7,5 millioner til Ernst & Young. Høgetveit (2004) mener at behandlingen av store økonomiske straffesaker som saken med Finance Credit er så ressurskrevende at Økokrim i hovedsak bør konsentrere seg om denne virksomheten og i mindre grad jobbe med rent forebyggende tiltak.
Unndragelse av skatter og avgifter Inntektene fra skatter og avgifter er helt nødvendige for opprettholdelsen av hele vårt velferdssystem. Budsjetterte inntekter i statsbudsjettet for 2008 er i overkant av 1000 milliarder kroner. Samlede skatter og avgifter utgjør en betydelig del av disse inntektene, ca. 800 milliarder kroner i 2008. Skatte- og avgiftssystemet er basert på tillit. Det er i utgangspunktet den enkelte skatte- og avgiftspliktige som skal opplyse til myndighetene om grunnlaget for hvor mye skatt/avgift som skal betales. Det er ikke alle som er denne tilliten verdig. Kriminaliteten innenfor dette området er omfattende, og det offentlige påføres svært store tap hvert år. Straffesaker som Økokrim har behandlet, viser at det ofte dreier seg om svært store beløp. I én sak utgjorde unndragelsen av merverdiavgift nesten 300 millioner kroner. Eksempel på skatte-, avgifts- og tollunndragelser: – –
Man gir uriktige opplysninger til myndighetene i selvangivelser, merverdiavgiftsoppgaver og andre oppgaver som alle er pålagt å innlevere. Man leverer ikke slike oppgaver i det hele tatt.
Internasjonal skatte- og avgiftskriminalitet stiller politiet og påtalemyndigheten overfor store utfordringer (Cecil et al., 2009). Stadig flere varer og tjenester omsettes over grensene. Internasjonaliseringen gir de kriminelle flere muligheter til bl.a. å skjule sine handlinger. De kriminelle benytter skatteparadiser i den tro at de er ’trygge’, men de senere årene har det vært lettere for politiet og påtalemyndigheten å få innsyn. Det internasjonale politisamarbei-
33
34
Økonomisk kriminalitet
det har dessuten blitt styrket, og flere kriminelle som opererer på tvers av landegrensene blir straffeforfulgt. Konsekvenser av skatte-, avgifts- og tollunndragelser er blant annet: – – –
Det offentliges inntektsside reduseres. Dette taper vi alle på. Skattemoralen i samfunnet undergraves, særlig hvis de som unndrar skatt og avgift ikke får streng nok straff. Det oppstår konkurransevridning i næringslivet fordi de kriminelle kan drive et foretak med lavere kostnader. Foretak som driver i henhold til reglene, risikerer å gå konkurs, nettopp fordi de driver lovlydig.
Forsikringssvindel for urettmessig gevinst Hellevik (1999) undersøkte holdningen i befolkningen til å svindle forsikringsselskapet ved å oppgi for høye tap. Befolkningens oppfatning ble belyst ved hjelp av data fra Norsk Monitor. Utvalget besto av flere tusen respondenter. Undersøkelsen viste at ingen respondenter oppviser pliktmoral, det vil si en ubetinget respekt for alle lover og regler. Forsikringssvindel ble her sammenlignet med andre typer lovbrudd. På spørsmålet i undersøkelsen om en bestemt handling kunne godtas, svarte følgende prosentandel at den ikke kunne godtas: – – – – –
Promillekjøring 91 % Røyke hasj 85 % Trikkesniking 78 % Forsikringssvindel 77 % Skattesnyting 74 %
Andelen som ikke godtar en handling kan benyttes som mål for lovrespekten. Det betyr at lovrespekten mot forsikringssvindel var 77 %. Undersøkelsen viste samtidig at 19 % godtok under tvil å oppgi for store tap, mens 4 % godtok det uten forbehold. Det betyr at nesten en fjerdedel av forsikringstakerne ikke har klare moralske motforestillinger mot å forsøke å svindle forsikringsselskapet.
Eksempler på økonomisk kriminalitet
Kapittel 1
Hvorvidt dette faktisk skjer, avhenger blant annet av om anledningen byr seg i form av en oppstått skade som skal meldes til forsikringsselskapet (Hellevik, 1999). Imidlertid vil det gi et svært høyt antall saker med forsikringssvindel dersom man antok at opp mot en fjerdedel av alle skader er gjenstand for økonomisk kriminalitet.
Konkurskriminalitet for svindel Et aksjeselskap driver et utested med hovedvekt på omsetning av alkoholholdige drikkevarer. Deler av omsetningen, kanskje en million kroner hvert år, holdes utenfor regnskapene, såkalt svart omsetning. De regnskapene som føres, er dermed uriktige, og dette er en regnskapsovertredelse. Ved utestedets eventuelle konkurs vil kreditorene ikke få tilgang til de millionene som kom inn gjennom svart omsetning. Dette er et typisk eksempel på konkurskriminalitet, der en person eller et foretak skjuler eller fjerner aktiva (verdier) før konkursen åpnes. Hvert år åpnes det 3500 konkurser i Norge. Undersøkelser har vist at straffbare forhold avdekkes i mer enn 50 prosent av alle konkursbo. Skyldneren kan for eksempel ha unnlatt å sende inn pliktige oppgaver til avgiftsmyndighetene. Andre eksempler er som vist grovt kreditorsvik, som påfører kreditorene store tap. Som regel er det bostyrer som oppdager lovbrudd i forbindelse med konkurssaker.
35
36
Økonomisk kriminalitet
Innsidehandel for verdipapirgevinst Innsidehandel er en form for verdipapirkriminalitet. I 2004 ble en investor dømt til 1 års fengsel, hvorav 11 måneder betinget, og inndragning av 2 millioner kroner. Beløpet utgjorde gevinsten han oppnådde i forbindelse med en aksjehandel. Saken gjaldt kjøp av 200.000 aksjer i det børsnoterte selskapet Finansbanken AS i 1998. I en telefonsamtale svarte investoren på spørsmål fra en kjent finansiell rådgiver at han var villig til å bli innsider i Finansbanken. Under samtalen fikk investoren fortrolig og presis informasjon som var egnet til å påvirke aksjekursen i Finansbanken vesentlig i positiv retning. Etter samtalen kjøpte investoren 200.000 aksjer i Finansbanken gjennom sin sveitsiske bank på en slik måte at den sveitsiske banken i alle sammenhenger fremstod som eier. Kort tid etter kjøpet offentliggjorde Storebrand ASA et tilbud til samtlige aksjonærer i Finansbanken om å kjøpe deres aksjer til 40 kroner pr. aksje. Denne prisen var 43 % høyere enn det investoren hadde betalt for aksjene. En annen innsidehandel som også kom opp for retten i 2004, gjaldt en tidligere aksjemegler som ble dømt til 45 dagers fengsel og 40.000 kroner i bot for medvirkning til overtredelse av meldepliktbestemmelsen, tilskyndelse til innsidehandel, lekkasje av innsideopplysninger samt grovt brudd på god forretningsskikk. Megleren mottok ordre fra en ledende ansatt i Tomra ASA på et stort kjøp av aksjer i selskapet. Den ansatte hadde meldeplikt til Oslo Børs for kjøp av aksjer i Tomra på grunn av sin sentrale posisjon i selskapet. Han overholdt ikke sin meldeplikt, og retten kom til at megleren hadde medvirket til overtredelsen. Dessuten kjente megleren til at opplysningene om kjøpsordren kunne føre til at aksjekursen i Tomra gikk opp når dette ble kjent i markedet. Til tross for dette oppfordret megleren tre investorer til å handle aksjer i selskapet, og i ett tilfelle ga han også innsideinformasjon om ordren til investoren. To av investorene kjøpte aksjer på bakgrunn av meglerens anbefaling, og megleren ble dømt for tilskyndelse til ulovlig innsidehandel i disse tilfellene. Den tredje investoren kjøpte ikke aksjer i Tomra. Megleren ble dømt for forsøk på tilskyndelse i dette tilfellet. Retten kom også til at megleren grovt hadde brutt kravet til god forretningsskikk for sin opptreden. En tredje sak i 2004 gjaldt en tidligere markedssjef i det børsnoterte selskapet Birdstep, der markedssjefen ble dømt til betinget
Eksempler på økonomisk kriminalitet
Kapittel 1
fengsel i 45 dager og 40.000 kroner i bot for tre tilfeller av tilskyndelse (oppfordring) til innsidehandel og en lekkasje av innsideopplysninger. En av investorene som markedssjefen oppfordret til å handle, ble dømt til ubetinget fengsel i 30 dager for to tilfeller av innsidehandel. Han ble også dømt til inndragning av gevinsten han oppnådde ved handlene.
Konkurransekriminalitet for bedre lønnsomhet Konkurransekriminalitet dreier seg om ulovlig samarbeid om og påvirkning av priser, avanser og rabatter, samt anbuds- og markedsdelingssamarbeid. Under overskriften «Målet helliger middelet» gir Gottschalk (2009: 22) et eksempel på konkurransekriminalitet: «Da jeg på slutten av 1980-tallet var administrerende direktør i et av selskapene i ABB-konsernet, kunne jeg observere økonomisk kriminalitet på nært hold. Det dreiet seg om ulovlig prissamarbeid og markedsdeling. Kabelprodusenter i Norge var enige om priser og grossister, og samarbeidet var også utvidet til Norden og hele Europa. Formålet var det aller beste, nemlig å sikre industriarbeidsplasser i Norge. Ikke bare i Oslo og Drammen, men også på Hokksund og Årnes, og enda viktigere på Rognan i Nordland. Her skulle det fortsatt produseres fiberkabel, koaksialkabel, parkabel og andre kabeltyper, til tross for at lavkostland kunne levere kabel langt rimeligere. Den eneste måten å opprettholde industriproduksjon her i landet på, mente konsernledelsen den gang, var å samarbeide ulovlig med konkurrenter om priser og markedsdeling. Kartell kalles dette. Er det slik at målet helliger middelet? Var det greit med ulovlig prissamarbeid for å sikre industriarbeidsplasser flere steder i Norge? Er det greit med noen bestikkelser i Russland, Iran og Nigeria for å sikre muligheter for Aker, Statoil og Hydro? Nei, sier etikkfaget. Men er det noen som bryr seg om det da? Etter å ha forsket på organisert kriminalitet og kriminelle organisasjoner i flere år sammen med kolleger ved Politihøgskolen, er det mitt inntrykk at økonomisk kriminalitet fikk medvind i seilene i kjølvannet av ’finanskrisen’. Unormale avvik ble normale, slik at det nå er vanskeligere å oppdage ulovlige avvik og svart økonomi. Hypotesen om at ’når bare gevinsten er stor nok og risikoen for å bli oppdaget er liten nok, blir de fleste av oss til skurker’, kan dessverre komme til å bli bekreftet i ettertid.»
37
38
Økonomisk kriminalitet
Konkurranseloven bygger på en kombinasjon av forbuds- og inngrepsbestemmelser. Forbudsbestemmelsene i konkurranseloven rammer først og fremst såkalt kartellsamarbeid. Dette innebærer at to eller flere markedsaktører innenfor en bransje samarbeider og derved begrenser konkurransen som i kabeleksemplet. I stedet for å konkurrere om kontrakter og leveranser – som kundene forutsetter – inngår kartelldeltakerne avtaler om deling av markeder, størrelsen på priser og rabatter, størrelsen på tilbud ved anbud og hvem som denne gangen skal levere inn tilbud på anbud. Det er for tidlig å fastslå om finanskrisen førte til mer økonomisk kriminalitet her i landet. Dag Ellingsen, seniorrådgiver ved Statistisk sentralbyrå, uttalte til studentavisen Inside (2009) at krisen nok kommer til å vise en del kriminalitet, særlig ved at det blir flere konkurser. Per Ole Johansen, professor ved institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, uttalte imidlertid at hvorvidt økonomisk kriminalitet øker i nedgangstider er omdiskutert.
Smugling av piratvarer Smugling av piratvarer er økonomisk kriminalitet, fordi den er profittmotivert. Piratvarehandel er ifølge toll- og avgiftsdirektør Røse (2009) farlig kriminalitet som har utviklet seg fra handel med kopier av luksusvarer til et fenomen hvor alt fra klær og sigaretter til leker, medisiner og teknologi kopieres. Piratvarekriminaliteten er på verdensbasis den raskest voksende form for organisert kriminalitet. Handel med piratvarer kan knekke seriøse bedrifter, true velferdssamfunnet og skade innbyggernes liv og helse. OECD antar at verdien av forfalskede varer og piratvarer er på 2000 milliarder kroner per år. Det er stort sett bare kriminelle organisasjoner som profitterer på piratvarene, men lovlig næringsliv kan også være involvert. De økonomiske konsekvensene av at seriøse bedrifter rammes, forplanter seg til reduserte statsinntekter og økte sosiale utgifter. Det er anslått at pirathandel har ført til over to millioner tapte arbeidsplasser i den lovlige økonomien, som helt eller delvis kan ha blitt erstattet med arbeidsplasser i den kriminelle underverdenen.
Eksempler på økonomisk kriminalitet
Kapittel 1
Internasjonalt følges det tre spor for bekjempelse av piratkriminalitet (Røse, 2009): A. Samarbeid. Kampen mot piratvarer kan ikke vinnes av myndighetene alene. Bedre informasjon og samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og forbrukere er derfor nødvendig. Hvis forbrukerne fortsetter å tro at kjøp av piratvarer er ufarlig, blir det vanskelig å vinne kampen mot piratvarekriminalitet. B. Kontroll. Intensivering av kontroll og etablering av systemer for elektronisk kommunikasjon mellom tollmyndigheter og varemerkeeiere er nødvendig for å lykkes. C. Lovgivning. Det arbeides med internasjonal modellovgivning, som trolig vil anbefale strengere straffer og økte fullmakter til kontrollmyndighetene. I Norge er øvre strafferamme for merkevare- og patentkriminalitet maksimalt tre måneder i fengsel. Det vurderes å utvide strafferammen til ett år. Men for å oppnå en effektiv bekjempelse av piratvarekriminaliteten trenges mer. Mange mennesker har kjøpt piratvarer og synes ikke det er spesielt problematisk. På silkemarkedet i Beijing eller Shanghai kan man kjøpe Rolex, Louis Vuitton, Prada og Giorgio Armani. Piratvarene kan koste så lite som en hundredel av originalvareprisen. En piratjakke Armani kan koste 100 kroner, mens en originaljakke kan koste 10.000 kroner. Noen piratjakker vil være såkalt ’fake’, der det bare er varemerket som er misbrukt. Andre piratjakker kan være såkalte ’real fake’, der selve produktet er et helt annet med langt dårligere kvalitet. At mange mennesker kjøper piratvarer uten særlig betenkeligheter sier noe om at mange kan godta en slik handling. Sammenlignet med prosentandelen som ikke kan godta promillekjøring (91 %) og forsikringssvindel (77 %) ifølge Hellevik (1999), er trolig prosentandelen som ikke kan godta piratvarekjøp langt lavere. Røse (2009) mener at handel med piratvarer har store konsekvenser for liv og helse. Forfalskede varer kan være årsak til 3.000 dødsfall i de rikeste landene i verden. Dette skyldes dårligere produktkvalitet som fører til uhell og ulykker. Dessuten kan forfalskede medisiner og leketøy være akutt skadelige. Tollvesenet beslagla for eksempel et parti falske leker som inneholdt 140 ganger mer av et miljø- og helseskadelig stoff enn faregrensen. Smugling av piratvarer krenker både varemerke- og patentrettigheter. Beslagene som tollvesenet i Norge og internasjonalt gjør
39
40
Økonomisk kriminalitet
av smuglede piratvarer vokser ifølge Røse (2009) eksplosivt, men utgjør kanskje likevel bare toppen av et isfjell. Norsk tollvesens tilbakeholdelse av piratvarer er tjuedoblet de siste fire årene. Det er klær, smykker, elektroniske artikler, plater og videoer som topper listene over beslag.