0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 3 Monday, June 20, 2011 10:10 AM
Benedicte Bull
Latinamerikanske utfordringer
0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 4 Monday, June 20, 2011 10:10 AM
© Benedicte Bull Høyskoleforlaget 2010 1. utgave, 1. opplag 2010, 2. opplag 2011 Kommentar til 2. opplag (2011): Enkelte tall, årstall og andre korrekturfeil er rettet opp fra 1. opplag (2010). Tre tabeller er endret: tabell 1.2 (s. 21–22), tabell 3.2 (s. 61) og tabell 5.2 (s. 139–140). ISBN 978-82-7634-614-5 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslag: Kristin Berg Johnsen Omslagsfoto: Cecilie Hirsch Formgivning og sats: Laboremus Oslo AS Brødtekst: Minion 11/15,5 pkt Titler: Whitney Trykking og innbinding: AIT Oslo AS Utgitt av: Høyskoleforlaget AS Gimlemoen 19 4630 Kristiansand Norway hoyskoleforlaget.no
0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 5 Monday, June 20, 2011 10:10 AM
[start forord]
Forord Det er ikke ofte man kan si at en bok nesten utelukkende har vært en fornøyelse å skrive, men det er tilfelle med denne boka. I arbeidet med boka har jeg ikke bare fått muligheten til å formidle temaer som jeg har forsket på i en årrekke, til et større publikum, men også til å sette meg inn i temaer som ikke normalt ligger innenfor mitt forskningsfelt. Begge deler har vært utrolig givende, og håpet er at boka formidler noen av de sammenhengene og helhetene som forfatteren er blitt oppmerksom på i løpet av prosessen. Forespørselen om å skrive boka kom på et tidspunkt da jeg allerede en stund hadde syslet med tanken om å skrive en innføringsbok om LatinAmerika på norsk. Bakgrunnen for det var lengre tids frustrasjon over de engelskspråklige innføringsbøkene som var de eneste tilgjengelige, og som i stor grad implisitt eller eksplisitt er skrevet ut ifra et geografisk eller ideologisk ståsted som den jevne norske student eller Latin-Amerika-interesserte i liten grad identifiserer seg med. Målgruppa for boka er i utgangspunktet studenter på bachelornivå innen samfunnsfag og humaniora. Men håpet er at den også kan være en kilde til kunnskap for samfunnsengasjerte turister, for forretningsfolk, byråkrater og aktivister som ønsker å vite mer om land, historie, politikk og kultur enn det som fremgår av prosjektdokumentene eller reiseguiden. En tanke med boka har også vært å videreformidle noe av den etter hvert betydelige forskningen om Latin-Amerika som foregår ved norske forskningsinstitusjoner. Arbeidet med boka har foregått mens jeg har vært leder for Norsk nettverk for Latin-Amerika-forskning (NorLARNet). Arbeidet med NorLARNet har satt meg i kontakt med LatinAmerika-eksperter over hele landet, noe som har beriket denne boka i
5
0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 6 Monday, June 20, 2011 10:10 AM
forord
uvurderlig grad. Samtaler med dem og lesning av deres arbeider har vært med på å forme boka, og leseren vil finne mange av navnene i referanselisten. Selv om arbeidet med boka har vært givende, er det ikke fritt for at det har spist en del av tiden som kunne vært brukt til andre ting. Jeg vil derfor takke en svært fleksibel arbeidsgiver – Senter for Utvikling og Miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo – som har gitt meg muligheten til å bruke tid på ting som strengt tatt ikke ligger innenfor mitt forskningsfelt. Noen enkeltpersoner må takkes spesielt: For det første Nelson Salinas, som har bistått med effektiv forskningsassistanse i en hektisk innspurt i arbeidet med boka, ¡Gracias, Nelson, me salvaste! For det andre Kristi-Anne Stølen, direktør for SUM, som gjennom mange år har lært meg uendelig mye om sider ved Latin-Amerikas kultur og mennesker jeg som statsviter kjenner dårlig til. For det tredje Mariel Aguilar Støen, som har lest flere deler av boka og kommentert i detalj, og som daglig øser av sin innsikt i latinamerikansk kultur og politikk, på tross av en fagbakgrunn som biolog. For det fjerde Cecilie Hirsch, som har bidratt med viktig innsikt særlig til det som har med energi og miljø å gjøre. For det femte Erik Berge som har tatt mer enn sin del av arbeidet med NorLARNet og latt meg bekymringsløst fordype meg i boklige detaljer. Og sist, men ikke minst, Osvaldo Dorich som har lest og kommentert alle kapitlene i boka, bidratt med det som «latinamerikanere bare vet», og luket ut alle tilløp til å fremstille Latin-Amerika «som om vi løper rundt med pil og bue fremdeles». Håpet er at det bildet leserne sitter igjen med av Latin-Amerika etter å ha lest boka, er mer nyansert enn som så. Boka er ment å være en inngangsport til økt kunnskap om Latin-Amerika, kanskje også for mine egne mestizo-noruegos – Adrian og Nicolas – og alle som er i deres situasjon og som en dag vil søke å finne ut mer om sine forfedres kontinent. Benedicte Bull Oslo, 22.12.2009
6
0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 7 Monday, June 20, 2011 10:10 AM
Innhold Forkortelser .....................................................................................
11
Kapittel 1
Innledning ........................................................................................ Bokas innhold .................................................................................. Begrepsavklaringer ......................................................................... Land og folk ......................................................................................
15 17 18 20
Kapittel 2
Et historisk tilbakeblikk ............................................................... Latin-Amerika før kolonitiden ...................................................... Erobring og kolonisering ................................................................ Kolonitidens Latin-Amerika .......................................................... Frigjøring og konsolidering av stater ........................................... Eksportboom og fåmannsvelde ................................................... Modernisering, nasjonalisme og konflikt ...................................
24 24 29 32 39 44 47
Kapittel 3
Økonomi, ressurser og miljø ....................................................... Fra ISI til nyliberalisme – og tilbake? ........................................... Økonomisk vekst, fordeling og levekår ...................................... Økonomiske sektorer og økonomiske aktører .......................... Jordbruk .................................................................................... Energi ......................................................................................... Gruvedrift ................................................................................. Industri ...................................................................................... Tjenestesektoren ..................................................................... Den uformelle økonomien ..................................................... Den illegale økonomien .......................................................... Økonomisk integrasjon og globalisering .................................... Miljø, naturressurser og klima .....................................................
51 52 57 62 63 66 69 71 72 74 76 77 81
7
0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 8 Monday, June 20, 2011 10:10 AM
innhold
Kapittel 4 Politikk og demokrati ................................................................... 87 Politiske institusjoner og partier under den tredje demokratibølgen ................................................................. 88 Presidensialisme under den tredje demokratibølgen ...... 90 Politiske partier under den tredje bølgen ........................... 93 Politisk ustabilitet og nye folkelige bevegelser ......................... 95 Urfolksorganisasjonene ......................................................... 96 Andre sosiale bevegelser ...................................................... 100 Venstresiden ved makten ............................................................. 102 Tvangsmakt, sikkerhet og menneskerettigheter ...................... 109 Den økonomiske maktens ulike ansikter ................................... 113 Idémakt: medienes politiske rolle ............................................... 116 Statens kapasitet ............................................................................ 118 Kapittel 5
Samfunn, kultur og religion ........................................................ 122 Migrasjon, etnisitet og rasisme ................................................... 123 Innvandring og kulturelt mangfold ...................................... 123 Rasisme og sosiale hierarkier ............................................... 125 Nye migrasjonsmønstre ........................................................ 128 Familiestruktur og kjønnsroller ............................................ 131 Sosiale klasser ................................................................................. 135 Kulturell kapital ....................................................................... 137 Nedarvet fattigdom og utdanning ....................................... 138 Religiøse bevegelser ...................................................................... 139 Synkretismen ........................................................................... 140 Protestantismens fremmarsj ................................................ 142 Endringer innen den katolske kirken ................................... 143 Vold og kriminalitet ........................................................................ 146 Vold mot kvinner ..................................................................... 151
Kapittel 6 Regional og internasjonal politikk ............................................ 154 Forholdet mellom USA og Latin-Amerika ................................. 155 Den kalde krigen ..................................................................... 155 Det liberale intermesso ......................................................... 158 Fra krig mot narkotika til krig mot terror ............................ 160 Regionale relasjoner: mellom konflikt og samarbeid ............... 163 Nye regionale utfordringer og nye samarbeidsformer ............ 166 Latin-Amerika som en global aktør ............................................ 171
8
0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 9 Monday, June 20, 2011 10:10 AM
innhold
Kapittel 7
Konklusjon ....................................................................................... 178 Referanseliste ................................................................................
181
Tabeller og figurer ......................................................................... 193 Stikkord ............................................................................................ 195
9
0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 11 Monday, June 20, 2011 10:10 AM
[start innledn]
Forkortelser ABACC
Agencia Brasileño-Argentina de Contabilidad y Control de Materiales Nucleares
Det brasiliansk-argentinske byrået for overvåkning og kontroll med kjernefysisk materiale
AD
Acción Democratica
Demokratisk handling
ALADI
Asociación Latinoamericana de Integración
Den latinamerikanske integrasjonsorganisasjonen
ALBA
Alianza Bolivariana para los Pueblos de Nuestra América
Den bolivarianske alliansen for det amerikanske folk
APRA
Alianza popular revolucionaria americana
Den amerikanske revolusjonære folkealliansen
AUC
Autodefensas Unidas de Colombia
De colombianske selvforsvarsenhetene
BNP
Brutto nasjonalprodukt
CACM
Central American Common Market
Det mellomamerikanske fellesmarkedet
CAN
Comunidad Andina
Det andinske fellesskapet
CEPAL
Comité Económico para América Latina y el Caribe
Den økonomiske kommisjonen for Latin-Amerika og Karibia
CIA
Central Intelligence Agency
CONAIE
Confederación de Nacionalidades Indígenas del Ecuador
Konføderasjonen av urfolksnasjoner i Ecuador
COPEI
Comité de Organización Política Electoral Independiente (Partido Social Cristiano de Venezuela)
Den uavhengige politiske valgorganisasjonen (Det venezuelanske kristendemokratiske partiet)
ELN
Ejército de Liberación Nacional
Den nasjonale frigjøringshæren
EZLN
Ejército Zapatista de Liberación Nacional
Zapatistenes nasjonale frigjøringshær
FARC
Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia – Ejército del Pueblo
De colombianske revolusjonære væpnede styrkene – folkets hær
FMLN
Frente Farabundo Martí para la Liberación Nacional
Farabundo Martís nasjonale frigjøringsfront
FTAA
Free Trade Area of the Americas
Det all-amerikanske frihandelsområdet
IADB
Inter-American Defense Board
Det interamerikanske forsvarsrådet
11
0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 12 Monday, June 20, 2011 10:10 AM
forkortelser
IAPA
Inter-American Press Association
Den interamerikanske presseorganisasjonen
IATRA
Inter-American Treaty of Reciprocal Assistance
Den interamerikanske traktaten for gjensidig assistanse
IBSA
India-Brazil-South-Africa
India-Brasil-Sør-Afrika
IDB
Inter-American Development Bank
Den interamerikanske utviklingsbanken
IIDH
Instituto Interamericano de Derechos Humanos
Interamerikanske menneskerettighetsinstituttet
IURD
Igreja Universal do Reino de Deus
Guds rikes universale kirke
LAFTA
Latin American Free Trade Association
Den latinamerikanske frihandelsorganisasjonen
MAS
Movimiento al socialismo
Bevegelsen for sosialisme
MST
Movimento dos Trabalhadores Rurais Sem Terra
Bevegelsen for jordløse landarbeidere
NAFTA
North American Free Trade Area
Det nordamerikanske frihandelsområdet
OAS
Organization of American States
Organisasjonen for amerikanske stater
PAHO
Pan-American Health Organization
Den panamerikanske helseorganisasjonen
PAN
Partido Acción Nacional
Det nasjonale handlingspartiet
PRI
Partido revolucionario institucional
Det revolusjonære institusjonspartiet
PT
Partido dos trabalhadores
Arbeidernes parti
SICA
Sistema de la Integración Centroamericana
Systemet for integrasjon i SentralAmerika
UNASUR
Unión de Naciones Suramericanas
Unionen av søramerikanske stater
URNG
Unidad Revolucionaria Nacional Guatemalteca
Den nasjonale revolusjonære guatemalanske enheten
12
0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 13 Monday, June 20, 2011 10:10 AM
USA Atlanterhavet Mexico
Cuba
Mexico by
rep. nske i Hait Domica o Rico t r e Pu
Jamaica Belize Honduras
Karibiske hav
ala tem r Gua Salvado El
Nicaragua Panama
a a Ric Cost
Caracas
Gu
Venezuela Bogotá
a na yan iname Guya Sur ransk F
Colombia Ecuador Quito
ru Pe
Stillehavet
Brasil
Lima
Bolivia
Brasilia
Pa ra
tin
Uruguay
Ar ge n
Santiago
a
Chile
gu ay
Atlanterhavet 1 000 km
Latin-Amerika
13
0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 15 Monday, June 20, 2011 10:10 AM
[start kap]
kapittel 1
Innledning Latin-Amerika er en region som engasjerer, provoserer og fascinerer. Gjennom årtier har Latin-Amerika vært et mekka for fotballelskere, en inspirasjonskilde for musikkfrelste og litteraturkjennere, og et yndet reisemål for miljø- og kulturturister. Men Latin-Amerika har også vært åsted for politisk, sosial og økonomisk dramatikk, noe som har vært utgangspunkt både for forskningsinteresse og for vennskapsorganisasjoner og solidaritetsbevegelser. I dag trekker Latin-Amerika til seg interesserte av nye årsaker. Regionen er blitt et viktig mål for norske investeringer i olje, vannkraft, gass, fiskeri og andre sektorer, og for realisering av norske miljømålsettinger. Økt migrasjon og reising har også gjort at mange nordmenn nå har sitt andre hjemland i Latin-Amerika. Samtidig fortsetter utviklingen i Latin-Amerika å lage internasjonale overskrifter på godt og vondt. Problemene med vold, fattigdom og marginalisering er store, men det dukker også stadig opp nye sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske prosjekter og bevegelser som gir håp om en bedre verden, ikke bare i Latin-Amerika. Hva er det så egentlig som driver disse sosiale, økonomiske og politiske prosessene fremover? Hvordan skal vi forstå de positive og negative utviklingstrekkene vi er vitne til? Hvor vil Latin-Amerika gå videre? Det er disse spørsmålene denne boka vil drøfte og prøve å finne svar på. Noen entydige svar finnes naturligvis ikke. Årsakene til det som skjer i Latin-Amerika er brede og sammensatte. LatinAmerika er dessuten en stor og mangfoldig region, og enkelte som har kjennskap til spesielle land, områder eller temaer i Latin-Amerika, vil kunne føle at deres spesialfelt ikke er godt dekket i boka. Det er nødvendigvis også slik at forfatteren har bedre kjennskap til noen områder enn til andre. 15
0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 16 Monday, June 20, 2011 10:10 AM
kapittel 1
Forfatterens bakgrunn er 15 års studier, arbeid og forskning i regionen inkludert mange lengre opphold, først og fremst i Mellom-Amerika og Chile. Som prosjektleder for Norsk nettverk for Latin-Amerika-forskning1 har forfatteren også fått anledning til å følge med på hva som skjer i de andre latinamerikanske landene, og er blitt kjent med kollegers forskning. Men dette kan likevel ikke erstatte førstehåndskjennskap fullt ut. Boka vil i tillegg bære preg av forfatterens fagbakgrunn, som er statsvitenskap. Leseren vil nok merke en sterk interesse for betydningen av hvordan stater fungerer og ikke fungerer i regionen, og for formelle og uformelle maktstrukturer. Håpet er likevel at boka formidler viktige trekk ved både økonomi, samfunn og kultur i regionen i dag og inspirerer til videre fordypning om emner og land. En rød tråd i fremstillingen er at Latin-Amerika er i ferd med å fremstå som en selvstendig region med en klar identitet, samtidig som kontinentet for lengst er integrert i den globale markedsøkonomien og i en global kultur. Latin-Amerika har vært preget av politisk og økonomisk dominans fra andre land siden kolonitiden; først under spanske og portugisiske imperier fra 1500-tallet og fremover, og senere fra USA. Latin-Amerika kan kanskje sies å være det tidligst globaliserte området i verden. Latin-Amerikas politikk, kultur, økonomi og samfunnsliv har fått sin egen identitet nettopp som et resultat av møtene mellom det lokale og opprinnelige og mennesker, ideer, kulturer og andre strømninger utenfra. Slik sett har den latinamerikanske kulturen alltid vært en blandingskultur, mestizaje. Kulturell og etnisk hybridisering har alltid vært kjennetegn ved regionen, og det genuint latinamerikanske er ofte en sammensetning av elementer fra ulike kulturer I løpet av de siste tiårene er den latinamerikanske identiteten blitt styrket gjennom forsøk på å skape nye politiske handlingsrom. Ikke minst har ulike lands myndigheter forsøkt å redusere USAs innflytelse. Samtidig har de arbeidet målrettet for å styrke den regionale integrasjonen. På mange felt står derfor Latin-Amerika mer samlet enn før. Det er i ferd med å vokse frem levedyktige regionale politiske institusjoner, og økonomien i de ulike landene er blitt stadig mer integrert seg imellom. Folkelige bevegelser som
1
16
Norsk nettverk for Latin-Amerika-forskning (NorLARNet) ble etablert i 2008 på initiativ fra utenriksdepartementet og med finansiering fra Norges forskningsråd.
0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 17 Monday, June 20, 2011 10:10 AM
innledning
griper på tvers av landegrensene, er i ferd med å skape nye styreformer forankret i latinamerikanske tradisjoner. Men dype politiske skillelinjer og økonomiske og kulturelle konflikter med lange historiske røtter preger fremdeles regionen. Disse går like mye på tvers av land som mellom land. Fremdeles kjemper urfolksgrupper med etterkommere av koloniherrene om rettigheter til land og ressurser. I økende grad krever de også respekt for alternative levemåter, styresett og kulturer. Og fremdeles kjemper marginaliserte bønder for en rettferdig fordeling av jorda, samtidig som fattige i byene er ekskludert fra store deler av samfunnslivet og markedet og fra politiske institusjoner. I denne boka skal vi forsøke å forstå noen av de viktigste endringsprosessene i Latin-Amerika uten å miste av syne hva som består.
Bokas innhold Overraskende mange innføringsbøker om Latin-Amerika tar utgangspunkt i et eller annet begrep om utvikling. Latin-Amerika fremstilles som en region som er på vei mot å bli «utviklet», som moderne, industrialiserte land, eller som et resultat av århundrers utplyndring og villet underutvikling. Denne boka søker å unngå slike begrensende rammeverk. LatinAmerika er moderne og industrialisert, men Latin-Amerika er også utplyndret og underutviklet. Samtidig må virkeligheten i Latin-Amerika forstås langs mange andre akser enn utviklings- og moderniseringsaksene. Hovedvekten i boka vil ligge på å formidle et samtidsbilde av den sammensatte latinamerikanske regionen. Viktige utviklingstrekk kan imidlertid ikke forstås uten en grunnleggende kjennskap til regionens historie. Kapittel to vil derfor gi en innføring i latinamerikansk historie. Det tredje kapittelet tar for seg økonomi og økonomisk utvikling i regionen. Ettersom naturressurser og energi er helt sentrale elementer i de latinamerikanske økonomiene, skal dette kapittelet også omhandle miljø. Vi skal først gå gjennom økonomiske utviklingsstrategier i regionen, fra eksportorientering fra midten av det nittende århundret, via den latinamerikanske industrialiseringsstrategien fra midten av det tjuende århundre, frem til nyliberalismen og dens alternativer. Dette kapittelet tar også for seg fattigdom og økonomisk ulikhet. 17
0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 18 Monday, June 20, 2011 10:10 AM
kapittel 1
Det fjerde kapittelet handler om politikk og utviklingen av demokratier i Latin-Amerika. Her ser vi på utfordringer relatert til å sikre demokratiske rettigheter og på forsøkene på å bryte ned de enorme sosiale og økonomiske forskjellene som er beskrevet i kapittel tre. Vi skal også se på statsmaktens begrensninger i Latin-Amerika. Med diktaturenes tid friskt i minne, er mange kanskje vant til å tenke på latinamerikanske stater som sterke. I virkeligheten har mange latinamerikanske stater store begrensninger når det gjelder å gi befolkningen beskyttelse og utforme og implementere politikk. Vi skal se på nye og gamle årsaker til dette. Det femte kapittelet tar for seg ulike endringsprosesser i de latinamerikanske samfunnene. Her skal vi blant annet se på utfordringer relatert til innvandring og utvandring, endrede familiemønstre og kjønnsroller, sosialt samhold og endringer i religiøs tilknytning. Det siste kapittelet omhandler internasjonal politikk i Latin-Amerika og Latin-Amerikas rolle i internasjonal politikk. Her skal vi se på hvordan forholdet mellom de latinamerikanske landene har endret seg over tid, samtidig som Latin-Amerikas forhold til omverden er inne i en omveltningsprosess.
Begrepsavklaringer Begrepet «Latin-Amerika» blir vanligvis definert langs geografiske og språklige akser. Her vil jeg bruke begrepet om spansk- og portugisiskspråklige land i Nord-, Sør-, og Mellom-Amerika. Det vil si alle landene i området fra Rio Grande – som skiller USA fra Mexico – til Patagonia, det chilensk/argentinske området på sørspissen av kontinentet. De engelskog franskspråklige landene (Belize, Guyana, Fransk Guyana) og den tidlige nederlandske kolonien Suriname (hvor et kreolsk språk, papamiento, blir snakket av majoriteten) holdes utenom. Ofte regner man også de spanskspråklige landene i Karibia, Cuba og Den dominikanske republikk, som en del av Latin-Amerika. Dette kommer vi også til å gjøre i denne boka, selv om disse landene ikke blir omtalt i stor detalj. Betegnelsen Latin-Amerika innebærer en form for eurosentrisk, geografisk-språklig avgrensing som ignorerer det faktum at en stor del av kontinentets befolkning snakker ulike varianter av quechua, guaraní og 18
0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 19 Monday, June 20, 2011 10:10 AM
innledning
hundrevis andre urfolkspråk. Gjennom tidene har det derfor vært forslag om å endre navn på regionen, til for eksempel Indo-Amerika, som først ble brukt av den peruanske intellektuelle Victor Raul Haya de la Torre (se kapittel 4) eller bolivariansk Amerika, med referanse til frigjøringshelten Simón Bolívar (se kapittel 2). Men også disse begrepene har store svakheter. Denne boka vil ta i bruk begrepet Latin-Amerika som selv om det er belastet og upresist, tross alt er noe de fleste innbyggere i områdene sør for Rio Grande identifiserer seg med. Latin-Amerika deles ofte inn i Sør-, Mellom- og Nord-Amerika. Av de latinamerikanske landene er det bare Mexico som ligger i Nord-Amerika. «Sør-Amerika» omfatter alle landene sør for Panamakanalen. På engelsk og spansk brukes ofte også uttrykket Southern Cone eller Cono Sur, som betyr den sørlige kjegle, og som inkluderer Chile, Argentina, Uruguay, de sørlige delene av Paraguay og de sørlige statene av Brasil; Rio Grande do Sul, Santa Catarina, Paraná og São Paolo. Sør-Amerika omfatter i tillegg til Cono Sur også de såkalte andinske landende, som inkluderer Bolivia, Ecuador, Peru, Venezuela og Colombia. Begrepet andinske land skriver seg fra at de alle har store områder som er en del av Andesfjellene. Begrepet Mellom-Amerika omfatter vanligvis Panama, Costa Rica, Nicaragua, Honduras, El Salvador og Guatemala. Panama utelates av og til av historiske årsaker: De øvrige landene utgjorde i perioden 1824–1839 Den mellomamerikanske føderasjonen og har historisk sett vært nært knyttet sammen, mens Panama har vært nærmere knyttet til Sør-Amerika og var tidligere en del av Colombia. Noen ganger inkluderes også den tidligere engelske kolonien Belize, som fysisk sett er den del av Mellom-Amerika. Begrepet Meso-Amerika refererer opprinnelig til området som utgjorde den førkoloniale mesoamerikanske sivilisasjonen som strakk seg fra det sentrale Mexico og inkluderte mesteparten av det nordlige triangelet av dagens Mellom-Amerika: El Salvador, Guatemala og Honduras. Begrepet brukes også i dag, og inkluderer da også ofte litt upresist de sørlige landene i Mellom-Amerika. Når det gjelder Latin-Amerikas opprinnelige befolkning, brukes her begrepene urfolk, urbefolkning og urinnbygger. Det er begreper som viser til at de var de opprinnelige innbyggerne i Latin-Amerika, til forskjell fra 19
0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 20 Monday, June 20, 2011 10:10 AM
kapittel 1
begrepet indianer som jo ikke minner oss på annet enn Christopher Columbus’ tvilsomme egenskaper som navigatør. Begrepet amerikaner er – som de fleste snart vil oppdage – svært upresist og forvirrende fra et latinamerikansk perspektiv. Det kunne med fordel vært brukt om alle som har sitt opphav i Amerika, men i både engelsk og norsk språkbruk tenker man på personer fra USA. Her skal vi derfor unngå å bruke begrepet amerikaner, og der det er nødvendig å referere til noen eller noe som kommer fra USA, vil vi bruke begrepet USA-amerikaner. I Latin-Amerika bruker de vanligvis begrepet estadounidense.
Land og folk Latin-Amerika dekker et område på 21 069 501 km2 og har en befolkning på omtrent 600 millioner innbyggere. Det er med andre ord omtrent dobbelt så stort som Europa og har et innbyggertall som ligger noe under Europas samlede innbyggertall (ca. 700 millioner). Brasil er det klart største landet. Det har omtrent 200 millioner innbyggere og et område som dekker nesten halvparten av Latin-Amerika: 8 511 956 km2. Tabell 1.1 Land og folketall i Latin-Amerika Utbredelse (i km2)
Folketall (i tusen)
Samlet BNP (i USD)
Argentina
2 766 890
39 746
330 196
Bolivia
1 098 580
10 028
16 674
Brasil
8 511 965
195 138
1 575 835
Chile
756 950
16 770
169 458
Colombia
1 138 910
46 702
242 268
Costa Rica
51 100
4 550
29 663
Cuba
110 860
11 244
62 705
Dominikanske republikk
48 730
9 890
45 523
Ecuador
283 560
13 801
52 572
El Salvador
21 040
7 224
22 115
Guatemala
108 890
13 677
38 976
Honduras
112 090
7 322
14 321
Mexico
1 972 550
107 677
1 080 483
Land
20
0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 21 Monday, June 20, 2011 10:10 AM
innledning
Tabell 1.1 Land og folketall i Latin-Amerika (forts.) Land
Utbredelse (i km2)
Folketall (i tusen)
Samlet BNP (i USD)
Nicaragua
129 494
5 677
6 365
Panamá
78 200
3 360
23 088
Paraguay
406 750
6 230
15 976
1 285 220
28 214
127 500
Uruguay
176 220
3 342
32 186
Venezuela
912 050
27 912
313 799
Peru
Kilder: CIA 2010
Latin-Amerikas urbefolkning utgjør i dag omtrent 11 prosent av den totale befolkningen. De utgjør en majoritet i Bolivia og Guatemala, og betydelige minoriteter i Peru, Ecuador, Honduras og Mexico. Hvis man regner med mestiser, altså folk som er av blandet europeisk og urfolksherkomst, er tallene langt høyere. Det er 671 urfolksgrupper anerkjent av statene, og antall språk er enda høyere. Men de fleste av dem hører til en av de store grupperingene aztek, maya eller inka. Tabell 1.2 Latin-Amerikas befolkning, etnisk sammensetning
Land
Europeisk
Urfolk
Mestiser
Mulatter og afro-latinamerikanere
Andre
Argentina
85
1
11
–
2
Bolivia
15
55
28
2
–
Brasil
54
0,4
–
46
0,5
Chile
53
8
39
–
–
Colombia
20
2
53
25
–
Costa Rica
82
0,8
15
–
2
Cuba
37
–
62
–
1
Den dominikanske republikk
15
–
–
83
2
Ecuador
10
39
41
10
–
El Salvador
1
8
91
–
–
Guatemala
4
53
42
–
–
Honduras
1
8
86
2
3
Mexico
15
14
70
0,5
0,5
21
0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 22 Monday, June 20, 2011 10:10 AM
kapittel 1
Tabell 1.2 Latin-Amerikas befolkning, etnisk sammensetning (forts.)
Europeisk
Urfolk
Mestiser
Mulatter og afro-latinamerikanere
Nicaragua
14
7
78
–
0,6
Panama
10
8
32
32
14
Paraguay
20
1,5
75
3
0,5
Peru
12
45
32
10
1
Uruguay
88
8
4
–
–
Venezuela
17
3
38
40
2
Land
Andre
Kilde: Lizcano Fernández (2005)
Latin-Amerika består av mange ulike landskap og klimatyper og rommer alle klimasoner: tropisk rundt ekvator, subtropiske områder, tempererte områder, og arktiske eller polare klima helt i sørspissen. De to viktigste fjellrekkene er Andesfjellene – verdens største sammenhengende fjellsystem som strekker seg gjennom Chile, Argentina, Peru, Ecuador, Bolivia, Colombia og Venezuela langs Sør-Amerikas vestkyst, og Sierra Madre som krysser Mexico. Latin-Amerika har totalt mer enn 200 vulkaner, og mange av dem er aktive. Enorme fruktbare steppelandskap preger Argentina (Pampas), Venezuela (Llanos) og Paraguay (Gran Chaco). Amazonas er verdens største elv regnet i vannføring og har også gitt navn til verdens største regnskog, som utgjør over halvparten av verdens gjenværende skogsområder.
Latin-Amerika strekker seg over mange klimasoner og har en variert natur. Her en snøkledd topp fra «innsjøregionen» (Región de los lagos) i det sørlige Chile. (Foto: Benedicte Bull)
22
0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 23 Monday, June 20, 2011 10:10 AM
innledning
Skogsområder i Chiapas, Mexico. (Foto: Cecilie Hirsch)
Den latinamerikanske naturen er storslagen. Men landskapet er også preget av en høy grad av urbanisering. Urbaniseringen har historiske røtter både i førkolonial tid og i kolonihistorien. De europeiske koloniherrene betraktet byliv som mer høyverdig og kultivert enn livet på landsbygda, men også de store imperiene i førkolonial tid hadde storslagne byer. I dag bor om lag tre fjerdedeler av alle latinamerikanere i byer, og flere av disse – São Paolo, Rio de Janeiro, Lima og Mexico City – er blant verdens største. Både naturen, byene og samfunnene i Latin-Amerika er i rask endring, og kapitlene som følger, vil søke å gi et innblikk i disse endringsprosessene. Men for å forstå dagens dynamikk må vi altså først ta et historisk tilbakeblikk.
23