Latinamerikanske utfordringer av Benedicte Bull

0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 3 Monday, June 20, 2011 10:10 AM

Benedicte Bull

Latinamerikanske utfordringer

0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 4 Monday, June 20, 2011 10:10 AM

© Benedicte Bull Høyskoleforlaget 2010 1. utgave, 1. opplag 2010, 2. opplag 2011 Kommentar til 2. opplag (2011): Enkelte tall, årstall og andre korrekturfeil er rettet opp fra 1. opplag (2010). Tre tabeller er endret: tabell 1.2 (s. 21–22), tabell 3.2 (s. 61) og tabell 5.2 (s. 139–140).

ISBN 978-82-7634-614-5 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Omslag: Kristin Berg Johnsen Omslagsfoto: Cecilie Hirsch Formgivning og sats: Laboremus Oslo AS Brødtekst: Minion 11/15,5 pkt Titler: Whitney Trykking og innbinding: AIT Oslo AS Utgitt av: Høyskoleforlaget AS Gimlemoen 19 4630 Kristiansand Norway hoyskoleforlaget.no

0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 5 Monday, June 20, 2011 10:10 AM

[start forord]

Forord Det er ikke ofte man kan si at en bok nesten utelukkende har vært en fornøyelse å skrive, men det er tilfelle med denne boka. I arbeidet med boka har jeg ikke bare fått muligheten til å formidle temaer som jeg har forsket på i en årrekke, til et større publikum, men også til å sette meg inn i temaer som ikke normalt ligger innenfor mitt forskningsfelt. Begge deler har vært utrolig givende, og håpet er at boka formidler noen av de sammenhengene og helhetene som forfatteren er blitt oppmerksom på i løpet av prosessen.

Forespørselen om å skrive boka kom på et tidspunkt da jeg allerede en stund hadde syslet med tanken om å skrive en innføringsbok om LatinAmerika på norsk. Bakgrunnen for det var lengre tids frustrasjon over de engelskspråklige innføringsbøkene som var de eneste tilgjengelige, og som i stor grad implisitt eller eksplisitt er skrevet ut ifra et geografisk eller ideologisk ståsted som den jevne norske student eller Latin-Amerika-interesserte i liten grad identifiserer seg med.

Målgruppa for boka er i utgangspunktet studenter på bachelornivå innen samfunnsfag og humaniora. Men håpet er at den også kan være en kilde til kunnskap for samfunnsengasjerte turister, for forretningsfolk, byråkrater og aktivister som ønsker å vite mer om land, historie, politikk og kultur enn det som fremgår av prosjektdokumentene eller reiseguiden.

En tanke med boka har også vært å videreformidle noe av den etter hvert betydelige forskningen om Latin-Amerika som foregår ved norske forskningsinstitusjoner. Arbeidet med boka har foregått mens jeg har vært leder for Norsk nettverk for Latin-Amerika-forskning (NorLARNet). Arbeidet med NorLARNet har satt meg i kontakt med LatinAmerika-eksperter over hele landet, noe som har beriket denne boka i

5

0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 6 Monday, June 20, 2011 10:10 AM

forord

uvurderlig grad. Samtaler med dem og lesning av deres arbeider har vært med på å forme boka, og leseren vil finne mange av navnene i referanselisten.

Selv om arbeidet med boka har vært givende, er det ikke fritt for at det har spist en del av tiden som kunne vært brukt til andre ting. Jeg vil derfor takke en svært fleksibel arbeidsgiver – Senter for Utvikling og Miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo – som har gitt meg muligheten til å bruke tid på ting som strengt tatt ikke ligger innenfor mitt forskningsfelt. Noen enkeltpersoner må takkes spesielt: For det første Nelson Salinas, som har bistått med effektiv forskningsassistanse i en hektisk innspurt i arbeidet med boka, ¡Gracias, Nelson, me salvaste! For det andre Kristi-Anne Stølen, direktør for SUM, som gjennom mange år har lært meg uendelig mye om sider ved Latin-Amerikas kultur og mennesker jeg som statsviter kjenner dårlig til. For det tredje Mariel Aguilar Støen, som har lest flere deler av boka og kommentert i detalj, og som daglig øser av sin innsikt i latinamerikansk kultur og politikk, på tross av en fagbakgrunn som biolog. For det fjerde Cecilie Hirsch, som har bidratt med viktig innsikt særlig til det som har med energi og miljø å gjøre. For det femte Erik Berge som har tatt mer enn sin del av arbeidet med NorLARNet og latt meg bekymringsløst fordype meg i boklige detaljer. Og sist, men ikke minst, Osvaldo Dorich som har lest og kommentert alle kapitlene i boka, bidratt med det som «latinamerikanere bare vet», og luket ut alle tilløp til å fremstille Latin-Amerika «som om vi løper rundt med pil og bue fremdeles». Håpet er at det bildet leserne sitter igjen med av Latin-Amerika etter å ha lest boka, er mer nyansert enn som så. Boka er ment å være en inngangsport til økt kunnskap om Latin-Amerika, kanskje også for mine egne mestizo-noruegos – Adrian og Nicolas – og alle som er i deres situasjon og som en dag vil søke å finne ut mer om sine forfedres kontinent.

Benedicte Bull Oslo, 22.12.2009

6

0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 7 Monday, June 20, 2011 10:10 AM

Innhold Forkortelser .....................................................................................

11

Kapittel 1

Innledning ........................................................................................

Bokas innhold ..................................................................................

Begrepsavklaringer .........................................................................

Land og folk ......................................................................................

15 17 18 20

Kapittel 2

Et historisk tilbakeblikk ...............................................................

Latin-Amerika før kolonitiden ......................................................

Erobring og kolonisering ................................................................

Kolonitidens Latin-Amerika ..........................................................

Frigjøring og konsolidering av stater ...........................................

Eksportboom og fåmannsvelde ...................................................

Modernisering, nasjonalisme og konflikt ...................................

24 24 29 32 39 44 47

Kapittel 3

Økonomi, ressurser og miljø .......................................................

Fra ISI til nyliberalisme – og tilbake? ........................................... Økonomisk vekst, fordeling og levekår ...................................... Økonomiske sektorer og økonomiske aktører ..........................

Jordbruk ....................................................................................

Energi .........................................................................................

Gruvedrift .................................................................................

Industri ......................................................................................

Tjenestesektoren .....................................................................

Den uformelle økonomien .....................................................

Den illegale økonomien .......................................................... Økonomisk integrasjon og globalisering ....................................

Miljø, naturressurser og klima .....................................................

51 52 57 62 63 66 69 71 72 74 76 77 81

7

0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 8 Monday, June 20, 2011 10:10 AM

innhold

Kapittel 4 Politikk og demokrati ................................................................... 87 Politiske institusjoner og partier under den tredje demokratibølgen ................................................................. 88 Presidensialisme under den tredje demokratibølgen ...... 90 Politiske partier under den tredje bølgen ........................... 93 Politisk ustabilitet og nye folkelige bevegelser ......................... 95 Urfolksorganisasjonene ......................................................... 96 Andre sosiale bevegelser ...................................................... 100 Venstresiden ved makten ............................................................. 102 Tvangsmakt, sikkerhet og menneskerettigheter ...................... 109 Den økonomiske maktens ulike ansikter ................................... 113 Idémakt: medienes politiske rolle ............................................... 116 Statens kapasitet ............................................................................ 118 Kapittel 5

Samfunn, kultur og religion ........................................................ 122 Migrasjon, etnisitet og rasisme ................................................... 123 Innvandring og kulturelt mangfold ...................................... 123 Rasisme og sosiale hierarkier ............................................... 125 Nye migrasjonsmønstre ........................................................ 128 Familiestruktur og kjønnsroller ............................................ 131 Sosiale klasser ................................................................................. 135 Kulturell kapital ....................................................................... 137 Nedarvet fattigdom og utdanning ....................................... 138 Religiøse bevegelser ...................................................................... 139 Synkretismen ........................................................................... 140 Protestantismens fremmarsj ................................................ 142 Endringer innen den katolske kirken ................................... 143 Vold og kriminalitet ........................................................................ 146 Vold mot kvinner ..................................................................... 151

Kapittel 6 Regional og internasjonal politikk ............................................ 154 Forholdet mellom USA og Latin-Amerika ................................. 155 Den kalde krigen ..................................................................... 155 Det liberale intermesso ......................................................... 158 Fra krig mot narkotika til krig mot terror ............................ 160 Regionale relasjoner: mellom konflikt og samarbeid ............... 163 Nye regionale utfordringer og nye samarbeidsformer ............ 166 Latin-Amerika som en global aktør ............................................ 171

8

0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 9 Monday, June 20, 2011 10:10 AM

innhold

Kapittel 7

Konklusjon ....................................................................................... 178 Referanseliste ................................................................................

181

Tabeller og figurer ......................................................................... 193 Stikkord ............................................................................................ 195

9

0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 11 Monday, June 20, 2011 10:10 AM

[start innledn]

Forkortelser ABACC

Agencia Brasileño-Argentina de Contabilidad y Control de Materiales Nucleares

Det brasiliansk-argentinske byrået for overvåkning og kontroll med kjernefysisk materiale

AD

Acción Democratica

Demokratisk handling

ALADI

Asociación Latinoamericana de Integración

Den latinamerikanske integrasjonsorganisasjonen

ALBA

Alianza Bolivariana para los Pueblos de Nuestra América

Den bolivarianske alliansen for det amerikanske folk

APRA

Alianza popular revolucionaria americana

Den amerikanske revolusjonære folkealliansen

AUC

Autodefensas Unidas de Colombia

De colombianske selvforsvarsenhetene

BNP

Brutto nasjonalprodukt

CACM

Central American Common Market

Det mellomamerikanske fellesmarkedet

CAN

Comunidad Andina

Det andinske fellesskapet

CEPAL

Comité Económico para América Latina y el Caribe

Den økonomiske kommisjonen for Latin-Amerika og Karibia

CIA

Central Intelligence Agency

CONAIE

Confederación de Nacionalidades Indígenas del Ecuador

Konføderasjonen av urfolksnasjoner i Ecuador

COPEI

Comité de Organización Política Electoral Independiente (Partido Social Cristiano de Venezuela)

Den uavhengige politiske valgorganisasjonen (Det venezuelanske kristendemokratiske partiet)

ELN

Ejército de Liberación Nacional

Den nasjonale frigjøringshæren

EZLN

Ejército Zapatista de Liberación Nacional

Zapatistenes nasjonale frigjøringshær

FARC

Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia – Ejército del Pueblo

De colombianske revolusjonære væpnede styrkene – folkets hær

FMLN

Frente Farabundo Martí para la Liberación Nacional

Farabundo Martís nasjonale frigjøringsfront

FTAA

Free Trade Area of the Americas

Det all-amerikanske frihandelsområdet

IADB

Inter-American Defense Board

Det interamerikanske forsvarsrådet

11

0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 12 Monday, June 20, 2011 10:10 AM

forkortelser

IAPA

Inter-American Press Association

Den interamerikanske presseorganisasjonen

IATRA

Inter-American Treaty of Reciprocal Assistance

Den interamerikanske traktaten for gjensidig assistanse

IBSA

India-Brazil-South-Africa

India-Brasil-Sør-Afrika

IDB

Inter-American Development Bank

Den interamerikanske utviklingsbanken

IIDH

Instituto Interamericano de Derechos Humanos

Interamerikanske menneskerettighetsinstituttet

IURD

Igreja Universal do Reino de Deus

Guds rikes universale kirke

LAFTA

Latin American Free Trade Association

Den latinamerikanske frihandelsorganisasjonen

MAS

Movimiento al socialismo

Bevegelsen for sosialisme

MST

Movimento dos Trabalhadores Rurais Sem Terra

Bevegelsen for jordløse landarbeidere

NAFTA

North American Free Trade Area

Det nordamerikanske frihandelsområdet

OAS

Organization of American States

Organisasjonen for amerikanske stater

PAHO

Pan-American Health Organization

Den panamerikanske helseorganisasjonen

PAN

Partido Acción Nacional

Det nasjonale handlingspartiet

PRI

Partido revolucionario institucional

Det revolusjonære institusjonspartiet

PT

Partido dos trabalhadores

Arbeidernes parti

SICA

Sistema de la Integración Centroamericana

Systemet for integrasjon i SentralAmerika

UNASUR

Unión de Naciones Suramericanas

Unionen av søramerikanske stater

URNG

Unidad Revolucionaria Nacional Guatemalteca

Den nasjonale revolusjonære guatemalanske enheten

12

0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 13 Monday, June 20, 2011 10:10 AM

USA Atlanterhavet Mexico

Cuba

Mexico by

rep. nske i Hait Domica o Rico t r e Pu

Jamaica Belize Honduras

Karibiske hav

ala tem r Gua Salvado El

Nicaragua Panama

a a Ric Cost

Caracas

Gu

Venezuela Bogotá

a na yan iname Guya Sur ransk F

Colombia Ecuador Quito

ru Pe

Stillehavet

Brasil

Lima

Bolivia

Brasilia

Pa ra

tin

Uruguay

Ar ge n

Santiago

a

Chile

gu ay

Atlanterhavet 1 000 km

Latin-Amerika

13

0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 15 Monday, June 20, 2011 10:10 AM

[start kap]

kapittel 1

Innledning Latin-Amerika er en region som engasjerer, provoserer og fascinerer.

Gjennom årtier har Latin-Amerika vært et mekka for fotballelskere, en inspirasjonskilde for musikkfrelste og litteraturkjennere, og et yndet reisemål for miljø- og kulturturister. Men Latin-Amerika har også vært åsted for politisk, sosial og økonomisk dramatikk, noe som har vært utgangspunkt både for forskningsinteresse og for vennskapsorganisasjoner og solidaritetsbevegelser.

I dag trekker Latin-Amerika til seg interesserte av nye årsaker. Regionen er blitt et viktig mål for norske investeringer i olje, vannkraft, gass, fiskeri og andre sektorer, og for realisering av norske miljømålsettinger. Økt migrasjon og reising har også gjort at mange nordmenn nå har sitt andre hjemland i Latin-Amerika.

Samtidig fortsetter utviklingen i Latin-Amerika å lage internasjonale overskrifter på godt og vondt. Problemene med vold, fattigdom og marginalisering er store, men det dukker også stadig opp nye sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske prosjekter og bevegelser som gir håp om en bedre verden, ikke bare i Latin-Amerika. Hva er det så egentlig som driver disse sosiale, økonomiske og politiske prosessene fremover? Hvordan skal vi forstå de positive og negative utviklingstrekkene vi er vitne til? Hvor vil Latin-Amerika gå videre? Det er disse spørsmålene denne boka vil drøfte og prøve å finne svar på. Noen entydige svar finnes naturligvis ikke. Årsakene til det som skjer i Latin-Amerika er brede og sammensatte. LatinAmerika er dessuten en stor og mangfoldig region, og enkelte som har kjennskap til spesielle land, områder eller temaer i Latin-Amerika, vil kunne føle at deres spesialfelt ikke er godt dekket i boka. Det er nødvendigvis også slik at forfatteren har bedre kjennskap til noen områder enn til andre.

15

0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 16 Monday, June 20, 2011 10:10 AM

kapittel 1

Forfatterens bakgrunn er 15 års studier, arbeid og forskning i regionen inkludert mange lengre opphold, først og fremst i Mellom-Amerika og Chile. Som prosjektleder for Norsk nettverk for Latin-Amerika-forskning1 har forfatteren også fått anledning til å følge med på hva som skjer i de andre latinamerikanske landene, og er blitt kjent med kollegers forskning. Men dette kan likevel ikke erstatte førstehåndskjennskap fullt ut.

Boka vil i tillegg bære preg av forfatterens fagbakgrunn, som er statsvitenskap. Leseren vil nok merke en sterk interesse for betydningen av hvordan stater fungerer og ikke fungerer i regionen, og for formelle og uformelle maktstrukturer. Håpet er likevel at boka formidler viktige trekk ved både økonomi, samfunn og kultur i regionen i dag og inspirerer til videre fordypning om emner og land.

En rød tråd i fremstillingen er at Latin-Amerika er i ferd med å fremstå som en selvstendig region med en klar identitet, samtidig som kontinentet for lengst er integrert i den globale markedsøkonomien og i en global kultur. Latin-Amerika har vært preget av politisk og økonomisk dominans fra andre land siden kolonitiden; først under spanske og portugisiske imperier fra 1500-tallet og fremover, og senere fra USA. Latin-Amerika kan kanskje sies å være det tidligst globaliserte området i verden. Latin-Amerikas politikk, kultur, økonomi og samfunnsliv har fått sin egen identitet nettopp som et resultat av møtene mellom det lokale og opprinnelige og mennesker, ideer, kulturer og andre strømninger utenfra. Slik sett har den latinamerikanske kulturen alltid vært en blandingskultur, mestizaje. Kulturell og etnisk hybridisering har alltid vært kjennetegn ved regionen, og det genuint latinamerikanske er ofte en sammensetning av elementer fra ulike kulturer I løpet av de siste tiårene er den latinamerikanske identiteten blitt styrket gjennom forsøk på å skape nye politiske handlingsrom. Ikke minst har ulike lands myndigheter forsøkt å redusere USAs innflytelse. Samtidig har de arbeidet målrettet for å styrke den regionale integrasjonen. På mange felt står derfor Latin-Amerika mer samlet enn før. Det er i ferd med å vokse frem levedyktige regionale politiske institusjoner, og økonomien i de ulike landene er blitt stadig mer integrert seg imellom. Folkelige bevegelser som

1

16

Norsk nettverk for Latin-Amerika-forskning (NorLARNet) ble etablert i 2008 på initiativ fra utenriksdepartementet og med finansiering fra Norges forskningsråd.

0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 17 Monday, June 20, 2011 10:10 AM

innledning

griper på tvers av landegrensene, er i ferd med å skape nye styreformer forankret i latinamerikanske tradisjoner.

Men dype politiske skillelinjer og økonomiske og kulturelle konflikter med lange historiske røtter preger fremdeles regionen. Disse går like mye på tvers av land som mellom land. Fremdeles kjemper urfolksgrupper med etterkommere av koloniherrene om rettigheter til land og ressurser.

I økende grad krever de også respekt for alternative levemåter, styresett og kulturer. Og fremdeles kjemper marginaliserte bønder for en rettferdig fordeling av jorda, samtidig som fattige i byene er ekskludert fra store deler av samfunnslivet og markedet og fra politiske institusjoner. I denne boka skal vi forsøke å forstå noen av de viktigste endringsprosessene i Latin-Amerika uten å miste av syne hva som består.

Bokas innhold Overraskende mange innføringsbøker om Latin-Amerika tar utgangspunkt i et eller annet begrep om utvikling. Latin-Amerika fremstilles som en region som er på vei mot å bli «utviklet», som moderne, industrialiserte land, eller som et resultat av århundrers utplyndring og villet underutvikling. Denne boka søker å unngå slike begrensende rammeverk. LatinAmerika er moderne og industrialisert, men Latin-Amerika er også utplyndret og underutviklet. Samtidig må virkeligheten i Latin-Amerika forstås langs mange andre akser enn utviklings- og moderniseringsaksene.

Hovedvekten i boka vil ligge på å formidle et samtidsbilde av den sammensatte latinamerikanske regionen. Viktige utviklingstrekk kan imidlertid ikke forstås uten en grunnleggende kjennskap til regionens historie.

Kapittel to vil derfor gi en innføring i latinamerikansk historie.

Det tredje kapittelet tar for seg økonomi og økonomisk utvikling i regionen. Ettersom naturressurser og energi er helt sentrale elementer i de latinamerikanske økonomiene, skal dette kapittelet også omhandle miljø.

Vi skal først gå gjennom økonomiske utviklingsstrategier i regionen, fra eksportorientering fra midten av det nittende århundret, via den latinamerikanske industrialiseringsstrategien fra midten av det tjuende århundre, frem til nyliberalismen og dens alternativer. Dette kapittelet tar også for seg fattigdom og økonomisk ulikhet.

17

0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 18 Monday, June 20, 2011 10:10 AM

kapittel 1

Det fjerde kapittelet handler om politikk og utviklingen av demokratier i Latin-Amerika. Her ser vi på utfordringer relatert til å sikre demokratiske rettigheter og på forsøkene på å bryte ned de enorme sosiale og økonomiske forskjellene som er beskrevet i kapittel tre. Vi skal også se på statsmaktens begrensninger i Latin-Amerika. Med diktaturenes tid friskt i minne, er mange kanskje vant til å tenke på latinamerikanske stater som sterke. I virkeligheten har mange latinamerikanske stater store begrensninger når det gjelder å gi befolkningen beskyttelse og utforme og implementere politikk. Vi skal se på nye og gamle årsaker til dette.

Det femte kapittelet tar for seg ulike endringsprosesser i de latinamerikanske samfunnene. Her skal vi blant annet se på utfordringer relatert til innvandring og utvandring, endrede familiemønstre og kjønnsroller, sosialt samhold og endringer i religiøs tilknytning.

Det siste kapittelet omhandler internasjonal politikk i Latin-Amerika og Latin-Amerikas rolle i internasjonal politikk. Her skal vi se på hvordan forholdet mellom de latinamerikanske landene har endret seg over tid, samtidig som Latin-Amerikas forhold til omverden er inne i en omveltningsprosess.

Begrepsavklaringer Begrepet «Latin-Amerika» blir vanligvis definert langs geografiske og språklige akser. Her vil jeg bruke begrepet om spansk- og portugisiskspråklige land i Nord-, Sør-, og Mellom-Amerika. Det vil si alle landene i området fra Rio Grande – som skiller USA fra Mexico – til Patagonia, det chilensk/argentinske området på sørspissen av kontinentet. De engelskog franskspråklige landene (Belize, Guyana, Fransk Guyana) og den tidlige nederlandske kolonien Suriname (hvor et kreolsk språk, papamiento, blir snakket av majoriteten) holdes utenom. Ofte regner man også de spanskspråklige landene i Karibia, Cuba og Den dominikanske republikk, som en del av Latin-Amerika. Dette kommer vi også til å gjøre i denne boka, selv om disse landene ikke blir omtalt i stor detalj.

Betegnelsen Latin-Amerika innebærer en form for eurosentrisk, geografisk-språklig avgrensing som ignorerer det faktum at en stor del av kontinentets befolkning snakker ulike varianter av quechua, guaraní og 18

0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 19 Monday, June 20, 2011 10:10 AM

innledning

hundrevis andre urfolkspråk. Gjennom tidene har det derfor vært forslag om å endre navn på regionen, til for eksempel Indo-Amerika, som først ble brukt av den peruanske intellektuelle Victor Raul Haya de la Torre (se kapittel 4) eller bolivariansk Amerika, med referanse til frigjøringshelten Simón Bolívar (se kapittel 2). Men også disse begrepene har store svakheter. Denne boka vil ta i bruk begrepet Latin-Amerika som selv om det er belastet og upresist, tross alt er noe de fleste innbyggere i områdene sør for Rio Grande identifiserer seg med.

Latin-Amerika deles ofte inn i Sør-, Mellom- og Nord-Amerika. Av de latinamerikanske landene er det bare Mexico som ligger i Nord-Amerika.

«Sør-Amerika» omfatter alle landene sør for Panamakanalen. På engelsk og spansk brukes ofte også uttrykket Southern Cone eller Cono Sur, som betyr den sørlige kjegle, og som inkluderer Chile, Argentina, Uruguay, de sørlige delene av Paraguay og de sørlige statene av Brasil; Rio Grande do Sul, Santa Catarina, Paraná og São Paolo. Sør-Amerika omfatter i tillegg til Cono Sur også de såkalte andinske landende, som inkluderer Bolivia, Ecuador, Peru, Venezuela og Colombia. Begrepet andinske land skriver seg fra at de alle har store områder som er en del av Andesfjellene.

Begrepet Mellom-Amerika omfatter vanligvis Panama, Costa Rica, Nicaragua, Honduras, El Salvador og Guatemala. Panama utelates av og til av historiske årsaker: De øvrige landene utgjorde i perioden 1824–1839 Den mellomamerikanske føderasjonen og har historisk sett vært nært knyttet sammen, mens Panama har vært nærmere knyttet til Sør-Amerika og var tidligere en del av Colombia. Noen ganger inkluderes også den tidligere engelske kolonien Belize, som fysisk sett er den del av Mellom-Amerika.

Begrepet Meso-Amerika refererer opprinnelig til området som utgjorde den førkoloniale mesoamerikanske sivilisasjonen som strakk seg fra det sentrale Mexico og inkluderte mesteparten av det nordlige triangelet av dagens Mellom-Amerika: El Salvador, Guatemala og Honduras. Begrepet brukes også i dag, og inkluderer da også ofte litt upresist de sørlige landene i Mellom-Amerika.

Når det gjelder Latin-Amerikas opprinnelige befolkning, brukes her begrepene urfolk, urbefolkning og urinnbygger. Det er begreper som viser til at de var de opprinnelige innbyggerne i Latin-Amerika, til forskjell fra 19

0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 20 Monday, June 20, 2011 10:10 AM

kapittel 1

begrepet indianer som jo ikke minner oss på annet enn Christopher Columbus’ tvilsomme egenskaper som navigatør.

Begrepet amerikaner er – som de fleste snart vil oppdage – svært upresist og forvirrende fra et latinamerikansk perspektiv. Det kunne med fordel vært brukt om alle som har sitt opphav i Amerika, men i både engelsk og norsk språkbruk tenker man på personer fra USA. Her skal vi derfor unngå å bruke begrepet amerikaner, og der det er nødvendig å referere til noen eller noe som kommer fra USA, vil vi bruke begrepet USA-amerikaner. I Latin-Amerika bruker de vanligvis begrepet estadounidense.

Land og folk Latin-Amerika dekker et område på 21 069 501 km2 og har en befolkning på omtrent 600 millioner innbyggere. Det er med andre ord omtrent dobbelt så stort som Europa og har et innbyggertall som ligger noe under Europas samlede innbyggertall (ca. 700 millioner). Brasil er det klart største landet. Det har omtrent 200 millioner innbyggere og et område som dekker nesten halvparten av Latin-Amerika: 8 511 956 km2.

Tabell 1.1 Land og folketall i Latin-Amerika Land

Utbredelse (i km2)

Folketall (i tusen)

Samlet BNP (i USD)

Argentina

2 766 890

39 746

330 196

Bolivia

1 098 580

10 028

16 674

Brasil

8 511 965

195 138

1 575 835

Chile

756 950

16 770

169 458

Colombia

1 138 910

46 702

242 268

Costa Rica

51 100

4 550

29 663

110 860

11 244

62 705

48 730

9 890

45 523

Cuba Dominikanske republikk Ecuador

283 560

13 801

52 572

El Salvador

21 040

7 224

22 115

Guatemala

108 890

13 677

38 976

Honduras

112 090

7 322

14 321

1 972 550

107 677

1 080 483

Mexico

20

0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 21 Monday, June 20, 2011 10:10 AM

innledning

Tabell 1.1 Land og folketall i Latin-Amerika (forts.)

Land Nicaragua Panamá Paraguay

Utbredelse (i km2)

Folketall (i tusen)

Samlet BNP (i USD)

129 494

5 677

6 365

78 200

3 360

23 088

406 750

6 230

15 976

1 285 220

28 214

127 500

Uruguay

176 220

3 342

32 186

Venezuela

912 050

27 912

313 799

Peru

Kilder: CIA 2010

Latin-Amerikas urbefolkning utgjør i dag omtrent 11 prosent av den totale befolkningen. De utgjør en majoritet i Bolivia og Guatemala, og betydelige minoriteter i Peru, Ecuador, Honduras og Mexico. Hvis man regner med mestiser, altså folk som er av blandet europeisk og urfolksherkomst, er tallene langt høyere. Det er 671 urfolksgrupper anerkjent av statene, og antall språk er enda høyere. Men de fleste av dem hører til en av de store grupperingene aztek, maya eller inka.

Tabell 1.2 Latin-Amerikas befolkning, etnisk sammensetning

Land

Europeisk

Urfolk

Mestiser

Mulatter og afro-latinamerikanere

Andre

Argentina

85

1

11

–

2

Bolivia

15

55

28

2

–

Brasil

54

0,4

–

46

0,5

Chile

53

8

39

–

–

Colombia

20

2

53

25

–

Costa Rica

82

0,8

15

–

2

Cuba

37

–

62

–

1

Den dominikanske republikk

15

–

–

83

2

Ecuador

10

39

41

10

–

El Salvador

1

8

91

–

–

Guatemala

4

53

42

–

–

Honduras

1

8

86

2

3

Mexico

15

14

70

0,5

0,5

21

0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 22 Monday, June 20, 2011 10:10 AM

kapittel 1

Tabell 1.2 Latin-Amerikas befolkning, etnisk sammensetning (forts.)

Europeisk

Urfolk

Mestiser

Mulatter og afro-latinamerikanere

Nicaragua

14

7

78

–

0,6

Panama

10

8

32

32

14

Paraguay

20

1,5

75

3

0,5

Peru

12

45

32

10

1

Uruguay

88

8

4

–

–

Venezuela

17

3

38

40

2

Land

Andre

Kilde: Lizcano Fernández (2005)

Latin-Amerika består av mange ulike landskap og klimatyper og rommer alle klimasoner: tropisk rundt ekvator, subtropiske områder, tempererte områder, og arktiske eller polare klima helt i sørspissen. De to viktigste fjellrekkene er Andesfjellene – verdens største sammenhengende fjellsystem som strekker seg gjennom Chile, Argentina, Peru, Ecuador, Bolivia, Colombia og Venezuela langs Sør-Amerikas vestkyst, og Sierra Madre som krysser Mexico. Latin-Amerika har totalt mer enn 200 vulkaner, og mange av dem er aktive. Enorme fruktbare steppelandskap preger Argentina (Pampas), Venezuela (Llanos) og Paraguay (Gran Chaco). Amazonas er verdens største elv regnet i vannføring og har også gitt navn til verdens største regnskog, som utgjør over halvparten av verdens gjenværende skogsområder.

Latin-Amerika strekker seg over mange klimasoner og har en variert natur. Her en snøkledd topp fra «innsjøregionen» (Región de los lagos) i det sørlige Chile.

(Foto: Benedicte Bull)

22

0000 101512 GRMAT L#6424CF.book Page 23 Monday, June 20, 2011 10:10 AM

innledning

Skogsområder i Chiapas, Mexico. (Foto: Cecilie Hirsch)

Den latinamerikanske naturen er storslagen. Men landskapet er også preget av en høy grad av urbanisering. Urbaniseringen har historiske røtter både i førkolonial tid og i kolonihistorien. De europeiske koloniherrene betraktet byliv som mer høyverdig og kultivert enn livet på landsbygda, men også de store imperiene i førkolonial tid hadde storslagne byer. I dag bor om lag tre fjerdedeler av alle latinamerikanere i byer, og flere av disse – São Paolo, Rio de Janeiro, Lima og Mexico City – er blant verdens største.

Både naturen, byene og samfunnene i Latin-Amerika er i rask endring, og kapitlene som følger, vil søke å gi et innblikk i disse endringsprosessene. Men for å forstå dagens dynamikk må vi altså først ta et historisk tilbakeblikk.

23