Lars Mæhle
MESTERHJERNEN
Illustrert av Thomas Kirkeberg
VILLASTRØK
SKOLER
TIVOLI
TORGET
POLITIHUS
HEIMVIK
GODS
UTSIKTEN
MØLLEHUSET
GAMLEBYEN
BRYGGERHUS CORNER PUB
VERFT JAMMERDALEN
PIREN
TREHUSSMUGENE
GRAVLUND
AMCAR-HUSET
© CAPPELEN DAMM AS 2016
ISBN 978-82-02-50981-1
1. utgave, 1. opplag 2016
Illustrasjoner: Thomas Kirkeberg
Omslagsdesign og seriedesign: Thomas Kirkeberg / Christian Hovden Bloom Sats: Ingeborg Ousland
Trykk og innbinding: Livonia print, Latvia 2016
Satt i 14 pkt. New Century Schoolbook og trykt på 115 g Arctic Volume
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
www.cappelendamm.no
DE SOM ER MED
Krimteam Siri & Max
NAVN: Siri ALDER: 12 år
ER: Skoleelev
BESTE EGENSKAP:
Modig og sterk. Flink til å handle. Stort hjerte
VERSTE EGENSKAP:
Sta og utålmodig.
Dårlig lytter
HOBBY:
Klatring. Karate
FAVORITTMAT: Taco
MOTTO:
For mye av det gode er herlig.
NAVN: Max ALDER: 12 år
ER: Skoleelev
BESTE EGENSKAP:
Smart og omtenksom. Flink til å løse gåter og koder. Tålmodig
VERSTE EGENSKAP:
Forsiktig og sjenert. Lav og svak, dårlig kondis
HOBBY:
Matematikk, krimbøker og sjakk
FAVORITTMAT:
Tom Kha Gai (thailandsk kyllingsuppe)
MOTTO: Alt har en løsning.
NAVN: Winston Indregård
ALDER: 59 år
ER: Lensmann
BESTE EGENSKAP: Snill og raus, spesielt mot de små og svake
VERSTE EGENSKAP: Engstelig og lettskremt. Pysete
HOBBY: Hagearbeid
FAVORITTMAT: Hasselnøtt-is
MOTTO: Du skal ikke stjele, men dele.
NAVN: Asbjørg Landsmark
ALDER: 54 år
ER: Mattelærer på Heimvik skole
BESTE EGENSKAP: Intelligent, iherdig og systematisk.
VERSTE EGENSKAP: Lunefullt humør. Svært dårlig taper (og vinner)
HOBBY: Sjakk, hunder og brøkregning
FAVORITTMAT: Fårikål
MOTTO: Sjakk matt!
NAVN: Peder Martinsen
ALDER: 43 år
ER: Førskolelærer
BESTE EGENSKAP: Flink til å finte ut andre i sjakk
VERSTE EGENSKAP: Flink til å finte ut seg selv i sjakk
HOBBY: Sjakk og fisking
FAVORITTMAT: Hjemmelagde fiskekaker
MOTTO: Alltid klar for noe nytt.
NAVN: Lavrans Berg
ALDER: 61 år
ER: Rådmann i Heimvik
BESTE EGENSKAP: Stødig i regnskap. Flink til å spare
VERSTE EGENSKAP: Gnien. Grå og anonym
HOBBY: Sjakk og å lage lister i Excel
FAVORITTMAT: De ferske rundstykkene med gulost og paprika i rådhuskantina
MOTTO: Ingen tall for store, ingen for små.
NAVN: Rita Engdal
ALDER: 39 år
ER: MC-leder og daglig leder i et vaskebyrå
BESTE EGENSKAP: Svært entusiastisk. Vill og sterk. Bestemt
VERSTE EGENSKAP: Svært entusiastisk. Vill og sterk. Bestemt
HOBBY: sjakk, motorsykkel og håndbak
FAVORITTMAT: Cheeseburgertallerken
MOTTO: Born to be Wild.
NAVN: Bjørge (etternavn uvisst)
ALDER: 37
ER: Harley-Davidson-kjører og daglig assistent i et vaskebyrå
BESTE EGENSKAP: Flink til å høre etter hva sjefen sier
VERSTE EGENSKAP: Tar sjelden egne initiativ, elendig i sjakk
HOBBY: Motorsykkel, westernfilmer og mat (spise, ikke lage)
FAVORITTMAT: Cheeseburgertallerken og Solo
MOTTO: Born to be Bjørge.
RITA ENGDAL
LAVRANS BERG
NAVN: Dorit Pedersen
ALDER: 59 år
ER: Innehaver av Dorits kafé.
BESTE EGENSKAP: Hyggelig, snill, flink til å lage is
VERSTE EGENSKAP: Litt for snill noen ganger (særlig mot stamkundene sine)
HOBBY: Strikking og graffiti
FAVORITTMAT: Laks med sandefjordsmør
MOTTO: Delt glede gir dobbel glede, delt sorg gir halv sorg.
DORIT PEDERSEN
Kl. 24.00 natt til søndag
Brølet fra to Harley-Davidson-sykler hakket mellom husene i havneområdet.
De hadde fått øye på ham.
Max løp for livet bortover brygga i Heimvik. Føttene hastet over sammenpakka knitresnø, mens melkesyra bredte seg ut over lårene. Snart orket han ikke mer, og motorsyklene dro på bak ham.
Bare han rakk ut på piren før dem! De visste ikke at Siri ventet med båten der.
Max spurtet som en gal. Han smatt inn i det trange smuget bak bryggeriet. Skrittene ble kastet i ekko mellom veggene. Plutselig spraket det i walkietalkien i jakkelomma. Han hørte en stemme rope, men forbindelsen ble raskt brutt.
Hvem var det? Siri? Winston Indregård?
Han rakk ikke tenke mer på det, bare beinet videre alt det han kunne.
Like ved utgangen av smuget stanset han.
Førte nesetippen sakte rundt hushjørnet. Kastet et prøvende blikk ut i natta. Piren lå knappe hundre meter unna, den strakte seg som en lang, tynn arm i havet fra brygga.
Plutselig skjønte han at noe hadde endret seg.
Det var helt stille. Ingen motorlyd.
Max kjente hvordan lettelsen nærmest datt inn i kroppen. Han listet seg sakte rundt hjørnet, og sprang så videre nedover brygga. Et kort øyeblikk trodde han at han hadde ristet dem av seg.
Sekundet etter skjønte han at han hadde tatt feil.
Harleyene sto og ventet på ham. To skikkelser i MC-jakker. Lav putring fra eksosrør.
Frostrøyk i støt ut fra visiret på hjelmene. De hadde stanset på brygga like bortenfor begynnelsen av piren. De ville altså avskjære den videre veien bortover havneområdet for ham.
Max hadde nå to valg: enten å springe tilbake, eller å satse på at han rakk å pile ut på piren før dem. Det siste anså de kanskje ikke som et alternativ engang.
Han tok ett steg framover. Harleyene sto helt stille.
Ett til.
Enda ett.
– Kom hit da, Max!
Han gjenkjente stemmen. Den som kunne virke så mild og beroligende, men som han visste skjulte noe hardt.
Enda ett steg.
– Ikke gjør noe dumt! formante stemmen.
Da begynte Max å springe.
Han ga alt han hadde i et vilt rykk og kastet seg inn på piren, like foran nesa på Harleyene. De to motorsyklistene ble helt overrumplet.
De hadde aldri trodd at han ville være så dum.
Det fantes ingen fluktvei tilbake fra piren. Bare vann, ute i havnebassenget. Max spurtet
like fullt av alle krefter, mens han speidet til høyre og venstre. Hvor i himmelens navn var Siri og båten?
Motet sank gradvis etter hvert som han nærmet seg enden av piren.
Fem meter før kanten stanset han.
Han kastet febrilske blikk i alle retninger. Nei! Båten var ikke her! Ingen Siri noe sted.
Ingen var her. Ingen utenom han og …
Max snudde seg. Der kom de. De hadde gått av Harleyene og hastet nedover piren – rett mot ham. Da de så at han hadde stanset, begynte de å gå saktere. Ingen grunn til å forhaste seg. De hadde ham nå. Max skimtet smilene inni hjelmene.
Det var ingen steder å rømme.
– Ikke gjør noe dumt!
Kvinnen smøg hånda inn under MC-jakka. Øyeblikket etter holdt hun noe i hånda.
En revolver?
Max så ikke hva det var.
Han lukket øynene. Hjertet pumpet. Men akkurat da skjønte han plutselig hva han måtte gjøre. Enda det var helt vilt. Han åpnet øynene igjen. De var bare ti meter unna nå. Kom rolig mot ham. Dama holdt gjenstanden i hånda, rettet mot ham.
Da tok han valget.
Han spente fra, føttene trommet mot de snødekte treplankene – rett ut mot enden av piren.
De to MC-typene trodde knapt sine egne øyne. Men Max bare økte takta og satte kursen mot
vannet. I et siste, desperat håp speidet han etter konturene av en båt, et stykke drivved –et eller annet som fløt på vannet i havna. Men Siri og båten var rett og slett ikke der. Dette var noe av det siste han tenkte, før han tok sats helt ytterst på piren – og flakset ut i mørket.
Han hoppet inn i vinternatta, og alt som ventet noen sekunder lenger framme, var det iskalde vannet.