

Lars Mæhle

![]()


Lars Mæhle


Illustrert av Thomas Kirkeberg
JAMMERDALEN

HEIMVIK GODS
UTSIKTEN
TIVOLI
POLITIHUS
TORGET
MØLLEHUSET
GAMLEBYEN
CORNER PUB
BRYGGERHUS
VERFT
PIREN

GRAVLUND AMCAR-HUSET KRYPT

VERFTSBOLIGENE
© CAPPELEN DAMM AS 2016
ISBN 978-82-02-52542-2
1. utgave, 1. opplag 2016
Illustrasjoner: Thomas Kirkeberg
Sats: Ingeborg Ousland
Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2016
Satt i 14 pkt. New Century Schoolbook og trykt på 115g Munken Print Cream
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
www.cappelendamm.no



NAVN: Siri ALDER: 12 år
ER: Skoleelev
BESTE EGENSKAP:
Modig og sterk. Flink til å handle. Stort hjerte
VERSTE EGENSKAP:
Sta og utålmodig.
Dårlig lytter
HOBBY:
Klatring. Karate
FAVORITTMAT: Taco
MOTTO:
For mye av det gode er herlig.
NAVN: Max ALDER: 12 år
ER: Skoleelev
BESTE EGENSKAP:
Smart og omtenksom. Flink til å løse gåter og koder. Tålmodig
VERSTE EGENSKAP:
Forsiktig og sjenert. Lav og svak, dårlig kondis
HOBBY:
Matematikk, krimbøker og sjakk
FAVORITTMAT: Tom Kha Gai (thailandsk kyllingsuppe)
MOTTO: Alt har en løsning.





NAVN: Winston Indregård
ALDER: 59 år
ER: Lensmann
BESTE EGENSKAP: Snill og raus, spesielt mot de små og svake
VERSTE EGENSKAP: Engstelig og lettskremt. Pysete
HOBBY: Hagearbeid
FAVORITTMAT: Hasselnøtt-is
MOTTO: Du skal ikke stjele, men
dele.
NAVN: Alf Jardar
ALDER: 60 år
ER: Godseier og direktør på Heimvik
Skipsverft
BESTE EGENSKAP: Klartenkt, flink til å planlegge
VERSTE EGENSKAP: Kravstor, streng, gammeldags
HOBBY: Golf og kriminalhistorier
FAVORITTMAT: Sjømat, særlig svak for sjøkreps
MOTTO: Du kommer langt i livet med et ærlig stykke arbeid!

NAVN: Ella Fitz-Hansen
ALDER: 51 år
ER: Alf Jardars venninne (forsøker i alle fall hardt å bli det)
BESTE EGENSKAP: Flink til å flørte, svart belte i shopping
VERSTE EGENSKAP: Flink til å bruke penger, men ikke til å spare dem, bråsint
HOBBY: Golf, shipping og shopping
FAVORITTMAT: Andebryst
MOTTO:Du kommer langt i livet med en svær bankkonto!





NAVN: Jørgen Jardar
ALDER: 35 år
ER: Arbeidsledig
BESTE EGENSKAP: Rå på skytespill
VERSTE EGENSKAP: Spillavhengig, litt lat
HOBBY: Dataspill
FAVORITTMAT: Kjøpepizza og potetgull
MOTTO: Det kuleste av alt er å kule egget.
NAVN: Silje Jardar
ALDER: 32 år
ER: Lærer i barneskolen
BESTE EGENSKAP: Snill, omtenksom
VERSTE EGENSKAP: Litt for snill, bruker for mye tid på å skrive debattinnlegg i avisen
HOBBY: Turer i skog og mark, politikk
FAVORITTMAT: Indisk
MOTTO: Grip dagen!

NAVN: Daniel Underland
ALDER: 31
ER: Visedirektør på Heimvik skipsverft
BESTE EGENSKAP: Energisk, bestemt, glad i konkurranser
VERSTE EGENSKAP: Energisk, bestemt, glad i konkurranser
HOBBY: Quiz
FAVORITTMAT: Biff
MOTTO: Vinn og vinn med samme sinn!





NAVN: Hilde Goga
ALDER: 61 år
ER: Husholderske og gartner på Heimvik gods
BESTE EGENSKAP: Trofast, samvittighetsfull, flink og rask i arbeidet sitt
VERSTE EGENSKAP: Sjenert, holder seg i bakgrunnen
HOBBY: Hage- og håndarbeid
FAVORITTMAT: Laks (for det var festmat da hun var ung)
MOTTO: Alltid klar. Aldri klage.
NAVN: David Goga
ALDER: 38 år
ER: Dataingeniør
BESTE EGENSKAP: Godhjertet, drømmer, smart
VERSTE EGENSKAP: Drømmer seg ofte bort
HOBBY: Se kjærlighetsfilmer på tv
FAVORITTMAT: Mammas kjøttkaker i brun saus
MOTTO: Din tanke er fri!

NAVN: Robert Hansen
ALDER: 46 år
ER: Eier av Tryllebutikken og leder av Heimvik trylleklubb
BESTE EGENSKAP: Et råskinn på trylling og illusjoner
VERSTE EGENSKAP: Har ingen andre interesser enn trylling, har en tendens til å trylle bort seg selv
HOBBY: Trylling
FAVORITTMAT: Brødskive med framtryllet egg & bacon
MOTTO: Se her! Poff! Borte!
1Det var en klar og stille vårnatt i Heimvik, den vesle småbyen ute ved kysten. En tynn månesigd kastet et blekt skimmer over gravstøttene på kirkegården. En og annen trost hadde begynt å skvatre i byskogen like bakenfor. Klokka nærmet seg tolv, og mange av byens innbyggere lå og sov.
Men ikke riktig alle.
For på gravlunden, der alle byens innbyggere ble stedt til sin siste hvile, kunne man nå – om man lyttet riktig godt – høre en skrapelyd.
Stein mot stein.
En slik ekkel lyd som får skuldrene dine til å trekke seg sammen, og som etterlater et lite dirr av angst i kroppen din.
Lyden kom fra den eldre delen av gravlunden.
Her lå tidligere generasjoners heimvikinger begravet, de stolte kvinner og menn som hadde grunnlagt byen.
Det skrapte igjen. Lyden varte minst tre sekunder.
Skrapingen kom ikke fra et hvilket som helst sted på kirkegården. Den knirket seg fram fra den fineste plassen av dem alle – det vesle gravkapellet med utsikt ned mot havna.
Bare én eneste heimviking hadde fått sitt eget gravkammer oppført på kirkegården, og alle i byen visste hvem som lå begravet her. Det var selve grunnleggeren av skipsverftet i Heimvik:
Gustav Jardar. Fire kister for ham og hans nærmeste familie.
Jardar hadde kommet til Heimvik da stedet
bare bestod av gårder og noen få falleferdige trehus nede ved havna. Deretter hadde han bygd opp et skipsverft fra ingenting, og slik lagt grunnlaget for et eventyr innen skipshandel.
Han var selve årsaken til at byen hadde blomstret av rikdom – og fortsatt gjorde det i dag.
Men akkurat nå var noe høyst besynderlig i ferd med å skje, inne i krypten til Gustav

Jardar.
Skrapelyden bare vokste i styrke. Lokket på steinkista hans, den som stod på en forhøyd sokkel i rommet, rørte på seg.
Ikke mye. Men litt. Og bitte litt til. Sakte,
men sikkert.
Til slutt var åpninga i kista akkurat stor nok.
Fem tynne fingre strakte seg sakte opp av sprekken.
TO TIMER TIDLIGERE, KL. 22.00, HEIMVIK GODS
– Skål!
Det skrapte i stoler. Alle de sju gjestene på Heimvik gods reiste seg fra langbordet samtidig. De løftet glassene sine mot bursdagsbarnet, Alf Jardar. Verftsdirektøren og kunstsamleren fylte 60 år denne dagen. Han hadde invitert sine nærmeste venner til en heidundrende sjuretters festmiddag.
Blant dem var også 12-åringene Siri Sandvik og Max Jenssen, for anledningen i fin, turkis kjole og dress med tversoversløyfe. Siri hadde også med seg sin splitter nye røde skinnveske, der hun oppbevarte de viktigste hjelpemidlene for en etterforsker: mini-lommelykt og smarttelefon.
Krimteamet hadde hjulpet Siris bestefar, lensmann Winston Indregård, med å løse flere forbrytelser i småbyen.
Winston Indregård var på sin side en gammel klassekamerat av Alf Jardar. Godseieren hadde, i likhet med de to 12-åringene, kriminalmysterier som sin store hobby.
Det var derfor Siri og Max nå stod der med champagnebrus i glassene, og skålte for jubilanten.
Siri lente seg over mot Max og hvisket:
– Passe sykt å være i 60-årsdag på godset!
Max nikket. Han kunne nesten ikke tro det selv. – Og det virker faktisk ikke så skummelt her på godset likevel, la han til. – I alle fall ikke her inne, i festsalen.
Max hadde et poeng.
Heimvik gods kunne ha vært med i en skrekkfilm.
Det lå på toppen av åsen, med praktfull utsikt ned mot sentrum og ut mot havet. Det var Alf Jardars bestefar, Gustav Jardar, grunnleggeren av skipsverftet, som fikk oppført godset for godt og vel 100 år siden. Godset var et massivt mur-

bygg utsmykket i såkalt gotisk stil, det vil si med spissbuede vinduer og spir som strakte seg opp mot himmelen. Ved balkongene og på utstik-
kere i 2. etasje var det satt opp små drage- og demonstatuer. Dette gav bygningen et passe nifst skjær. Det gikk dessuten rykter om at gjenferdet etter Gustav Jardar hjemsøkte godset.
Etter at skålen var unnagjort, satte alle seg til bords igjen. Bare én person ble stående, hovedpersonen selv.
Alf Jardar skuet ut over forsamlinga.
– Tusen takk, kjære venner, innledet han.
– Jeg er veldig glad for at dere alle er her i kveld og ikke i morgen, da ekstremværet «Lars» er ventet å treffe Heimvik.
Nervøs latter spredte seg blant gjestene.
– Spesielt glad er jeg for at byens eget krimteam …
Godseieren sendte her et blikk i retning Siri og Max.
– ville komme.
Jardar tok en liten pause. Det virket som om han samlet mot, syntes Max, før han liksom skjøt brystkassa fram.
– I kveld skal vi nemlig avsløre en ekte forbryter. Her i Heimvik gods.