Issuu

førstedel

nyhetenomatdekommer

Enmorgenisluttenavoktober,ikkesålengeførdet nådeløstlangvarigehøstregnetsførstedråperfaltpåden spruknesaltjordenpåvestsidenavfeltet(slikatdetstinkendesølehavetgjordejordveieneufremkommeligehelttil denførstefrostensatteinn,ogdetbleumuligåkomme segtilbyenogså),våknetFutakiavathanhørteklokkeklang.Detvarfirekilometersørvestovertildetnærmeste, ensligekapellet,somlåpåHochmeiss-eiendommen;det mangletikkebareklokke,menogsåtårnethadderastsammenunderkrigen,ogbyenvarforlangtbortetilatnoe somhelstkunnehøresderfra.Ogdisserungende,triumferendelydeneminnethamslettikkeomfjernklokkeklang, menvirketsomomvindenfeidedemmedseghit(«Som omdekomframølla…»)fraetstedlikeved.Hanstøttetalbuenepåputenforåseutgjennomkjøkkenetsmusehullavetvindu,menbortenfordenhalvduggederutenvar feltetbadetidenblåmorgendemringenogdenstadigmer dempedeklokkeringingen,stumtogurørlig:barepåden andresidensivetlysgjennomgardinettildoktorensvindu, ogdetbarefordihusetsbeboeriårevisikkehaddefått soveimørke.Hanholdtpustenforikkeågåglippaven enesteklingendetoneavdensvinnendeklokkeringingen, fordihanvillevitehvasannhetenvar(«Dusoversikkert ennå,Futaki…»),ogderfortrengtehvereneste,forvillede lilletone,uansetthvorensomogforlattdenvar.Medsine myke,legendariskekatteskritthaltethanbortovertilvinduetpådeiskaldekjøkkenflisene(«Menerdetingensomer

våkne?Erdetingensomhører?Ingenandre?»),åpnetvinduetogbøydesegut.Ram,råluftsloimotham,etøyeblikk måttehanlukkeøynene,ogbortsettfrahanegal,bjeffingi detfjerneogdenskarpe,nådeløstulendevindensomhadde blåstoppnoenminutterfør,hørtehanikkeannetennsine egne,dumpehjerteslag,uansetthvormyehanlyttetiden stadigdyperestillheten,somomdethelebareskullehavært halvsøvnensspøkelsesaktigelek,somombare(«...noen villeskremmemeg»).Hansåsørgmodigpådenillevarslendehimmelen,pådeutbrentelevningeneettersommerens gresshoppeplage,ogplutseligsåhanvåren,sommeren,høstenogvinterenstrykeoverdensammeakasiekvisten,som omhanmedettfølteattidenievighetensubevegeligesirkel spiltehametpuss,lurtedendjevelske,rettelinjenmedvirvaretshumperogdumper,skaptehøyde,forfalsketgalskap tilnødvendighet…oghansåsegselv,påvuggensogkistens trekors,derhanrykketforpinttilforendeligåovergiseg –utenmedaljerogutmerkelser–tillikvaskerne,somadlød entørtknirkendedom,tildeflittigelikflåernesgapskratt, derhanmåttesemennesketsloddutenbarmhjertighet,uten enenestestitilbake,fordavillehanogsåfåviteathan haddevanketmedfalskspillere,deraltalleredelåikortene, ogderdetilsluttvilleberøvehamhanssisteforsvar,nemlighåpetomathanengangvillefinnehjem.Hansnudde hodettilsiden,motbygningenepåfeltetsøstside,isintid fulleavlivogrøre,nåfalleferdigeogforlatte,ogbetraktet bittertdensvulne,rødesolensførstestrålerbryteinnmellomtakbjelkenetiletforfallentgårdshusribbetfortaksten. «Nåburdejegbestemmemeg.Jegkanikkebliher.»Han krøpunderdetvarmevatteppetigjenoglahodetpåarmen, menfikkikkeblundpåøynene:despøkelsesaktigeklokkenehaddeskremtham,mennåvarhanendamerskremt avdenneplutseligestillheten,dennetruendestumheten,for hanhaddepåfølelsenatnåkunnealtskje.Meningenting rørteseg,hellerikkehanrørtesegisengen,ikkeførenslags nervøssamtalemellomdetausegjenstandenerundtham medettbegynte(kjøkkenskapetknirket,engryteklirret,en

porselenstallerkengledpåplass);dasnuddehansegplutseligisengen,vendteryggentilsvetteluktenfrafruSchmidt, famletettervannglassetvedsidenavsengenogdrakkdetut iénslurk.Ogdermedvarhanogsåbefriddfordennebarnsligeredselen;hansukket,tørketsegidensvettepannen,og sidenhanvissteatSchmidtogKránerførstnåsamletkveget forådriveflokkenfraSzikestilGårdsbruketsfjøsnordfor feltet,ogomsiderfåsinsurtervervedelønnforåttemåneder.Fordidettevilletaminstetpartimer,bestemtehan segforåprøveåsovelitttil.Hanlukketøynene,snudde segoverpåsiden,laarmenrundtkvinnenoghaddenestenduppetavdahanhørteklokkeneigjen.«Hvaihimmelensnavn!»Hanslovatteppettilside,menisamme øyeblikkdenakne,knorteteføttenetraffflisene,stoppet lydeneplutselig,somom(«Noenhaddegitttegn…»)… Hansattlutendepåsengekanten,foldethendeneifanget, såstreifetblikkethansdettommeglasset,hanvartørri halsen,dethøyrebenetverket,ognåvågethanhverkenå leggesegigjenelleråståopp.«Jegdrarsenestimorgen.»

Hanbetraktetalledeennåforholdsvisbrukbaregjenstandenepådetødsligekjøkkenet:komfyren,tilgrisetavfastbrentfettogmatrester,kurvenutenhanksomvarskjøvet underden,detvaklevornebordet,destøvetehelgenbildene somvarhengtopppåveggen,panneneoggrytenehopet oppåhverandreikrokenvedsidenavdøren;tilsluttsnudde hansegmotdetveslevinduet,somalleredevaropplyst,så akasietreetsnaknegrenersombøydesegforandet,Halicshusetsinnsunknetak,denskjevepipen,røykensomveltetut,ogsa:«Jegtardetsomermittogdraralleredei kveld!…Senestimorgen.Imorgentidlig.»«Å,herregud!» bråvåknetfruSchmidtvedsidenavham,såsegskrekkslagenrundtmedfortviletblikkihalvmørketmenshunhev etterpusten,mendaaltsåfortroligtilbakepåhenne,sukkethunlettetoglasegpåputenigjen.«Hvaerdet,hardu drømtnoevondt?»spurteFutaki.FruSchmidtstirretfremdelesitaketmedreddeøyne.«HerreminGud,janoeså fælt!»sukkethunigjenoglahåndenpåhjertet.«Sånthar

jegaldri!…Tenkdeg…Jegsattinne,istuen,og…medett erdetnoensombankerpåvinduet.Jegtordeikkeengang åpne,stiltemegbarederogkikketgjennomgardinet.Ryggenvardetenestejegsåforhannøkketalleredeidørhåndtaket…ogmunnen,dahanbrølte,mendetvarikke muligåskjønnehva…fjesetvarubarbertogøynenevar liksomavglass…detvarfryktelig…Såkomjegpåatjeg barehaddevriddnøkkelenoméngangkveldenfør,menjeg vissteatdetvilleværeforsentinnenjegrakkdit…derfor skyndtejegmegåsmelleigjenkjøkkendøren,mendakom jegpåatjegikkehaddenøkkelen…Jegskulletilåskrike, mendetkomikkeenlydutavstrupenmin.Så…jeghuskerikke…hvorforellerhvordan,men…plutseligkikket fruHalicsinngjennomvinduetogflirte…duvethvordan hunernårhunflirer?…hungloddealtsåinnpåkjøkkenet…ogsåvetjegikkehvordan…hunforsvant…men dadrevhanderuteogsparketidøren,jegvissteathanville bryteseginniløpetavetminutt,dakomjegtilåtenkepå brødknivenogstyrtetborttilskapet,menskuffensattfast, ogjegdroiden…jegfølteatjegvilledøavskrekkpåflekken…såhørtejegdørenblibruttinnmedbulderogbrak ogatdennenoenalleredekombortovergangen…jegfikk fremdelesikkeåpnetskuffen…ogdastohanderikjøkkendøren…endeligklartejegåtrekkeutskuffen,tokfrem knivenmenshankomveivendemotmeg…menjegvet ikke…medettbarelåhanderikroken,undervinduet… ja,forresten,hanhaddemedsegenhaugblåogrødegrytersomfløyveggimellompåkjøkkenet…ogdamerker jegatgulvetbegynneråbevegesegunderføttenemine,og baretenkdeg,helekjøkkenetkjørteiveisomenbil…nå vetjegikkelengerhvordandetvar…»avsluttethunoglo lettet.«Littavenhistorie!»saFutakihoderystende.«For vetduhva,jegvåknettilklokkeklang…»«Hvaerdetdu sier?!»Hunsåforbløffetpåham.«Klokkeklang?Hvor?» «Detskjønnerikkejegheller.Toganger,påtoppenavdet hele,togangeretterhverandre…»FruSchmidtrystetogså påhodet.«Detendermedatdublirgal.»«Ellersåbare

drømtejegogsåaltsammen,»brumletFutakiurolig.«Bare vent,detkommertilskjenoeidag…»FruSchmidtsnudde ryggensinttilham.«Detsierdualltid,kanduikkeslutte meddetsnart.»Dahørtedeplutseligatdenbakreporten knirketderute.Desåforskremtpåhverandre.«Detkan ikkeværenoenannenennhan!»hvisketfruSchmidt.«Jeg følerdetpåmeg.»Futakisattesegnervøstopp.«Men… deterjoumulig!Dekanikkeværetilbakeennå…»«Hva vetjeg…!Gå,da!»Hanhoppetutavsengen,tokklærne underarmen,skyndtesegålukkedørenogkleddepåseg. «Stokkenmin.Jeglotstokkenminbliigjenute.»Schmidts haddeikkebruktstuensidenivåres.Førstbleveggenedekketavgrønnmugg,klærne,håndklærneogaltsengetøyet blemuggentidetslitte,menjevnligrenholdteskapet,etter etparukerblespisebestikkettilfestligeanledningerrustent, benapådetstorebordetdekketmedkniplingsdukerløsnet, ogdagardineneetterhvertgulnetoglyspærenogsågikken dag,flyttetdeinnpåkjøkkenetoglotstuenblimusenesog edderkoppenesrike,fordetvaruansettikkelengernoede kunnegjøreveddet.Hanlentesegmotdørstolpenoglurte påhvordanhanskullekommesegubemerketut,mensituasjonenvirkettemmelighåpløs,fordihanmåttegågjennom kjøkkenetforåkunnesnikesegut,oghanføltesegaltforgammeltilåkrypeutgjennomvinduet,noeentenfru KránerellerfruHalicsuansettvillelagtmerketil,sidende utretteligholdtøyemedhvasomforegikkderute.Dessuten villestokkenstraksavsløreforSchmidtathanskjulteseg etstedherihuset,ogderforvillehankanskjeikkeengang fåsinandel,forhanvissteatSchmidtikkevartilåspøke mednårdetgjaldtslikt,ogdamåttehanpakkesegvekk påsammevissomsjuårfør–ikkelengeetterathanhadde hørtnyhetenomfeltet,idenandremånedenetterdenøkonomiskeoppgangenogvarkommethit,sulten,isitteneste parfilletebukserogenfalmetfrakkmedtommelommer. FruSchmidtløputigangenmenshanlaøretmotdøren. «Ikkenoesyting,pus!»hørtehanSchmidtshesestemme. «Dugjørsomjegsier.Erdetklart?»Futakiblerødihodet.

«Pengenemine.»Hanføltesegfangetienfelle.Mendetvar ikkemyetidtilågruble,såhanbestemteseglikevelforå klatreutgjennomvinduet,for«hermåttenoegjøresmed detsamme».HanskulleakkurattilåvriomvindusklinkendahanhørteSchmidtgågjennomgangen.«Fyrenskal pisse!»Såhansneksegpåtærnetilbaketildørenoglyttetmenshanholdtpusten.Ogdadørenutmotbakgården lukketsegetterSchmidt,piltehanforsiktigutpåkjøkkenet,måltedennervøstveivendefruSchmidtogskyndteseg tilutgangenutenenlyd,gikkrasktut,ogdahanvarsikkerpåatnaboenvartilbake,røskethanhardtidøren,som omhannettoppvarkommet.«Hvaerdet,ingenhjemme? Hei,Schmidt!»roptehanmedskingrendestemme,så–for athanhanikkeskullefåtidtilåflykte–åpnethanstraks døren,ogførSchmidtrakkåkommesegutavkjøkkenetgjennombakdøren,haddehanstiltsegiveienforham. «Jaså,jaså!»begyntehanmedetspottendeuttrykk.«Hvorforsånthastverk,kompis?»Schmidtfikkikkefremenlyd. «Daskaljegsidegdet!Jegskalhjelpe,kompis,jegskal hjelpe,ikkeværredd!»fortsattehanmeddystermine.«Du haddetenktåstikkeavmedpenga!Ikkesant?Harjegtruffetblink?»DaSchmidtfortsattblinketmedøyneneuten åsinoe,rystetFutakipåhodet.«Detfårmansi,kompis. Dettehaddejegikketrodd.»Degikktilbaketilkjøkkenet ogsattesegvedbordet,rettoverforhverandre.FruSchmidt fomletanspentmednoepåkomfyren.«Hørher,kompis…»begynteSchmidtstotrende.«Jegskalforklare…» Futakiavfeideham.«Jegskjønnerdetlikevel!Mensimeg, erKránerogsåmedpådet?»Schmidtkunneikkeannet ennånikke.«Fifty-fifty.»«Detvardasombare…!»raste Futaki.«Derevilletainnersvingenpåmeg.»Hanbøyde hodetogtenkte.«Ognå,da,hvablirdettil?»spurtehan så.Schmidtslosintutmedarmene.«Hvadetblirtil?Du erogsåmedpådet,kompis.»«Hvamenerdumeddet?» villeFutakivitemenshanregnetpådet.«Videlerpåtre,» svarteSchmidtmotvillig.«Bareduholderkjeft.»«Detkan dulitepå.»FruSchmidtsukketoppgittvedkomfyren.«Er

deregåttfravettet?Trordereatderekanslippeunnamed dette?»SchmidtvendtedetdøveørettilogstirretFutaki iansiktet.«Hørher.Dukanikkesiatviikkeharordnet oppisaken.Mendeternoejegvilsideg.Kompis!Dumå ikkesviktemegnå!»«Menvierjoblittenige,ellerhva?!» «Joda,ikkedenminstetvilomdet!»fortsatteSchmidt,og nåblestemmentryglende.«Jegberdegbareomat…du lånermegdindelforenkorttid!Bareforetår!Tilvifår slåttossnedetsted…»Futakiglefsetrasendetilbake.«Og hvorskaljegellersslikkedeg,kompis?!»Schmidtlenteseg fremoggrepbordkantenmedvenstrehånd.«Jegvilleikke haspurtdeghvisduikkeselvhaddesagtforledenatdu ikkehartenktdegnoestedherfra!Hvaskaldudamedalt sammen?Ogbareforetår…ettår!…Viernødt,skjønnerduikkedet,viernødt.Jegkommeringenveimeddisse tjuelaknene,kanikkekjøpemegetsmåbrukengang.Lån megidetminsteentier,da!»«Detinteressererikkemeg!» svarteFutakiarrig.«Detinteresserermegikkedetminste. Jegvilhellerikkeblihersometlevendelik!»Schmidtrystetsintpåhodet,hanvarnestenpågråtenavraseri,og såsattehanigangpånytt,trassigogstadigmerhjelpeløs,medalbuenepåkjøkkenbordet,somruggethvergang hanbevegetseg,somomogsådetstopåhansside,forat Futakiskulle«forbarmesegoverham»oggietterforkompisenstryglendehender,ogdetvarlikeførdennegaetter,da blikkethansbegynteåvandre,festetsegveddemillionene avstøvkornsomvibrerteidetynnelysstråleneutenfra,og kjøkkenetsmugneluktslohaminesen.Plutseligkjentehan ensursmakpåtungenogtroddedetvardøden.Etterat feltetvarblittavviklet,etteratfolkhaddefåttdetliketraveltmedåskyndesegvekkherfrasomdehaddeværtivrige etteråkommehit,oghan–sammenmednoenfåfamilier, legenogskolebestyreren,alledesomilikhetmedhamikke haddenoestedådra–varblittsittendefasther,merkethan segdagfordaghvordanmatensmakte,forhanvissteat dødenførstflyttetinnisuppene,kjøttet,veggene;hantyggetlengepåbitenehanhaddeimunnenførhansvelgetdem,

toklangsommeslurkeravvinensomsjeldenblesattforan ham,ellervannet,ogiblantføltehanenuimotståeligtrang tilåbrekkeenbitavdensalpetersuremurpussenidetgamle pumpehusetsmaskinhall,derhanbodde,ogsmakepåden, slikathanivirvaretavuregelmessigesmakerskullegjenkjenneAdvarselen,forhansattesinlittilatdødenbarevar enslagspåminnelse,ogikkeenfortvilende,definitivslutt. «Jegberikkeomdem,»fortsatteSchmidtmatt.«Baresom etlån.Skjønnerdu,kompis?Etlån.Jegbetalertilbakehver enesteøreomnøyaktigetår.»Desattnedslåttvedbordet, SchmidtsøynesvedavtretthetmensFutakifordypetsegi flisenesgåtefullemønstre,sådeikkeskullesepåhamathan varredd,oguansetthaddehanikkekunnetforklaredem hvorfor.«Kandufortellemeghvormangegangerjegdrout tilSzikesidenversteheten,nårmannestenikketørpuste, itilfellemanskulletafyrinnvendig?!Hvemvardetsom skaffettre?Hvemvardetombygdesauekveet?Jegstrevde likemyesomdu,ellerKráner,ellerHalics!Ognåvilduha lånavmeg,kompis.Nårserjegdegigjen,da,hæ?!»«Så dustolerikkepåmeg,»saSchmidtfornærmet.«Detstemmer!»fresteFutaki.«DuslårdegsammenmedKráner,før daggryvilderestikkeavmedallepenga,ogpåtoppenav detheleskaljegstolepådeg?!Hvatardumegfor?Tror dujegeridiot?»Desattderutenåsinoe.Konaskramlet medpanneroggrytervedkomfyren,Schmidtvirketskuffet, Futakirulletenrøykmedskjelvendehender,reistesegfra bordet,haltetborttilvinduet,støttetsegpåstokkenmed venstrehåndmenshaniakttokdetbølgenderegnetover hustakene,trærnesombøydesegmedvinden,debaregrenenesomtegnettruendebueriluften;hantenktepårøttene ogpådetlivgivendemudderetsomdennejordenvarblitttil nå,ogpåstillheten,denlydløsefullbyrdelsenhanfryktetså sterkt.«Men…simegnå!»sahannølende.«Hvorforkom deretilbake,nårdereførst…»«Hvorfor,hvorfor!»brummetSchmidt.«Fordidetfaltossinn,påveienhjem.Ogfør vifikktenktossom,varviher,foranfeltet…Ogsåvardet jokona…Skullejeghalatthennebliigjenher?…»Futaki

nikket.«HvamedKráner?»spurtehanså.«Hvabledere enigeom?»«Desitterogsåhjemmeogkukelurer.Devildra nordover,fruKránerharhørtatdeterenforlatttrelasttomt ellernoesåntder.Viharavtaltåmøtesikryssetetterat detblirmørkt.»Futakisukketdypt.«Dagenerennålang. Hvaskaldetblitilmeddeandre?Halics,direktøren?…» Schmidtgnedfingrenenedtryktmothverandre.«Hvordan skaljegvitedet?Halicskommerveltilåsoveheledagen,i gårvardetstorfesthosHorgosene.Ogherrdirektørenkan dratilhelvetepåførsteklasse!Hvisdetblirnoebråkpå grunnavham,skaljegsendehamfaenivoldnedigrøfta, såbaretadetrolig,kompis,tadetheltrolig.»Debestemte segforåventetilnattenfaltpåherikjøkkenet.Futakitrakk enstolborttilvinduet,såhankunneholdeøyemedhusene rettoverfor,Schmidtklarteikkeåholdesegvåken,sovnetmedhodetpåbordetogbegynteåsnorke,menskona drofremdenjernbeslåttesoldatkistensomstobakskapet, feidestøvetavden,tørketdenpåinnsidenogså,førhun utenetordbegynteåpakkesakenederes.«Detregner,»sa Futaki.«Jeghørerdet,»svartehun.Solenssvakeskinnbrøt såvidtgjennomdehvirvlendeskyenesomhopetsegopp ogdrevøstover;etslagsdunkeltskumringslyslasegover kjøkkenet,detvarikkegodtåviteomdevibrerendeflekkenesomavtegnetsegpåveggenbarevarskygger,ellerde fortvilte,illevarslendesporenesomskjultesegbakdeforhåpningsfulletankenederes.«Jegdrarsørover,»saFutaki menshanstirretutpåregnet.«Dereriallfallvinterenkortere.Jegleieretlitebruk,nærenbyiutviklingoglarføtteneplaskeietvaskefatmedvarmtvann…»Regndråpene sildretmildtnedoverbeggesideravvinduet,innenfor,helt fradenøverste,fingerbredesprekkenfraknektentilvindusrammen,derdelangsomtfylteoppselvdenminstesprekk, forsååspresegtildråpersombegynteådryppenedifangettilFutaki,som,utenåmerkedet,fordihanvarsålangt borteidetfjerneatdetvarvanskeligåkommetilbakederfra,stilleogroligtissetpåseg.«Ellerjegtarjobbsomnattevaktpåensjokoladefabrikk…Eventueltsomportneriet

pikepensjonat…Ogprøveråglemmealt,bareetvaskefat medvarmtvannhverkveldogikkegjørenoenting,bare sehvordandettejævlalivetgårsingang…»Regnetsom hittilhaddepøststillened,begyntenååhølje,likflommen somhaddeoversvømtdenallerededruknendejordenog skarsmale,svingetekanalermotdelavereliggendeområdene,ogselvomhanikkelengersågjennomglassruten, snuddehansegikkebort,mensåpåvindusrammensmorknetre,derkittethaddefaltut,ogmedettvistedetsegen utvisketformpåglassruten,langsomtavtegnetdetseget menneskeligansikt,menhanvissteikkemedenganghvis ansikt,føretforskrekketøyenparsprangskarptimotham; dasåhan«sineegneherjedetrekk»,gjenkjentedem,forbløffetogsmertelig,forhanfølteattidenvillevaskebort ansiktstrekkenehanspåsammemåtesomderantuther påglassruten;enstor,fremmedfattigdomgjenspeiltesegi dettebildet,idetlagpålagavskam,stolthetogfryktkom strålendemotham.Plutseligkjentehandensyrligesmaken påtungenigjen,hankomtilåtenkepåklokkeneidemringen,vannglasset,sengen,akasiekvistene,dekaldekjøkkenflisene,ogmunnenblebitterogfurten.«Etvaskefatmed varmtvann!…Helveteheller!…Jegtarjofotbadhver dag…»Bakryggensinhørtehanhalvkvaltehulk.«Hva erdetmeddeg,da?»MenfruSchmidtsvarteikke,snudde segskamfulltilsidemenshulkingenrystetskuldrenehennes.«Hørerdu?Hvaeriveienmeddeg?»Hunsåpåham, mensomomhunikkelengersånoenmeningiåsinoe, sattehunsegpåkrakkenvedsidenavkomfyrenogpussetnesen.«Hvorfortierdunå?»masteFutakista.«Hva ihulestegårdetavdeg?»«Hvoriallverdenskalvidra?» utbrøtfruSchmidtbittert.«Politietstopperossidenførste byenvikommertil!Skjønnerduikke?Dekommerikke tilåspørrehvaviheterengang!»«Hvaerdetfornoetull duplaprerom?»saFutakibryskt.«Medlommenefulleav penger,ogdu…»«Deterjonettoppdetjegmener!»avbrøt hun.«Pengene!Duburdeiallfallhalittvettiskallen!Dra ivei..meddenneelendigekisten…somentiggerbande!»

Futakiirettesattehennesint.«Nei,nåerdetnok.Duskal ikkeblandedegidennesaken.Detharduoverhodetikke noemed.Åholdemunnerdinsak.»FruSchmidtspratt opp.«Hva?!Hvaerdetsomerminsak?»«Jegharikke sagtetord,»svarteFutakilavt.«Ogdempdeg,ellersvåknerhan.»Tidensnegletsegavsted,heldigvisfordemhadde ikkevekkerklokkenvirketpålenge,såikkeengangtikkingenkunneminnedempåattidengikk,menhunsålikevelpå deubevegeligevisernemenshunfratidtilannenrørtemed tresleivenideputrendepaprikapotetene,ogsåsattdetrett overdedampendetallerknene,detomennenerørteikke engangmaten,tiltrossforatfruSchmidtstadignødetdem («Hvaerdetdereventerpå?Vilderespiseomnattenutei søla,våtetilskinnet?»).Desloikkepålyset,selvomtingene fløtoverihverandreidenpinefulleventetiden,gryteneble levendevedsidenavdøren,helgenbildenevåknettillivpå veggene,avogtilvirketdetsomomdettilogmedlånoeni sengen,ogforåslippeunnadissesynene,sådeiblantstjålentpåhverandre,menalledetreansikteneutstrålteden sammehjelpeløsheten;ogskjøntdevissteatdeikkekunne draførnattenfaltpå(fordevarsikrepåatentenfruHalics ellerbestyrerensattbakvinduetogiakttokkjerreveientil Szikesmedstadigstørreengstelse,sidenSchmidtogKránervarnestenenhalvdagforsinket),rørtesnartSchmidt, snartkonahanspåseg,somforågiblaffenialleforholdsreglerogdranåiskumringen.«Någårdepåkino,» meldteFutakistille.«FruHalics,fruKráner,skolebestyreren,Halics.»«FruKráner?»Schmidtsprattopp.«Hvor?»

Oghanløpborttilvinduet.«Hanharrett.Hanharhelt rett,»bemerketfruSchmidt.«Hysj,»glefsetSchmidt.«Ikke såtravelt,kompis!»beroligetFutaki.«Kvinnfolketharda vettiskallen.Vimåventetildetblirmørkt,uansett,ikke sant?Ogdakaningenfåmistanke,vel?»Schmidtsatte segmurrendevedbordetigjenogbegravdeansiktetihendene.Futakisattoppgittvedvinduetogblåsterøyk.Fru Schmidttrakkfremhyssingfradypetavkjøkkenskapet,og fordilåsenevarsårustneathunikkefikksmekketdem

igjen,uansetthvormyehunstrevde,knyttethunhyssingenstramtrundtreisekisten,stiltedenveddøren,førhun sattesegnedvedsidenavmannensinogfoldethendene. «Hvaventervipå?»spurteFutaki.«Laossdelepengene!» Schmidtsåpåkona.«Harviikketidnoktildet,kompis?»Futakireistesegogsattesegogsånedvedbordet. HanspredtebenaogfestetblikketpåSchmidtmenshan kløddesegpådenubarbertehaken.«Laossbaredeledem.» Schmidtgnedsegitinningen.«Ikkeværredd,dufårdem nårtidenerinne.»«Hvaerdetduventerpå,da,kompis.» «Menhvaerdetdumaserfor?VifårventetilKránerkommermedresten.»Futakismilte.«Sakenersværtenkel.Vi tarhalvpartenhveravdetduhar.Sådelervirestenavdetvi harkravpåikrysset.»«Greit,»samstemteSchmidt.«Hent lommelykten.»«Lameg,»sprangkvinnenhektiskopp.Og Schmidttrakkfremdenstappfulle,gjennomvåtekonvoluttenombundetmedhyssingfrainnerlommentilpoplinsfrakken.«Vent,»avbrøtfruSchmidt,ogtørketavbordetmed enklut.«Nå.»Schmidtstakketkrølletpapirundernesen påFutaki(«Dokumentet,»sahan.«Baresåduikketror atjegvilsnytedeg.»),sommedhodetpåskakkeskummet gjennomdetogsa:«Laosstelledem.»Hanstakklommelyktenikvinnenshånd,fulgtehverogénavsedlenemed glitrendeøynemensSchmidtbladdegjennomdemmed stumpefingreogienfeiendebevegelselotdemsamleseg ienstadigtykkerebunkepådenandreendenavbordet, ogforstohamsmåttomsenn,detsomvarigjenavsinne forduftetogså,for«mankanvirkeligikkeundresegover atsynetavsåmangepengerkanforvirreenmann,slikat hanrisikereraltforåskaffesegdem».Magenhansknøt seg,hanfikkplutseligvannimunnen,hanhaddehjertet ihalsen,ogetterhvertsompengebunken,svetteflekketav Schmidtshenderminket,foråøkeisammetaktpådet andrebordhjørnet,blehanblindetavdetvibrerende,hoppendelysetfralommelykten,somomfruSchmidtmedhensiktlystehaminniansiktet,hanblesvimmelogsvak,og komførsttilsegselvigjendaSchmidtshesestemmeslo

motørethans:«Nøyaktigsåmye.»Ogdahanselvhadde teltakkurathalvveisferdig,vardetnoen–rettundervinduet–somropteinn:«ErDehjemme,fruSchmidt,skattenmin?»Schmidttrevlommelyktenfrakonashånd,slo denav,pektepåbordetoghviskettilhenne:«Skynddegå gjemmeden!»FruSchmidtfeidesammenpengenemeden lynraskbevegelseogstappetdemmellombrystene,såformethunordenenestenlydløst:«FruHa-lics!»Futakihoppetbortmellomkomfyrenogskapet,pressetryggenmot veggen,imørketsynteshanbaresomtoforforescerende lyspunkter,somomhanvarenkatt.«Gåutogbehennedra tilhelvete!»hvisketSchmidt,fulgtehennetildøren,derhun stoppetetøyeblikkvedterskelen,sukket,gikkutpågangenogkremtet.«Jada,jeggårnå!»«Hvishunikkelamerke tillyset,erdetingenfare!»hvisketSchmidttilFutaki,men hantroddeegentligikkepådetselvengang,ogdahantrakk seginnbakdøren,blehansånervøsathanknaptkunne ståstille.«Hvishunvågeråsettefoteninnenfor,kvelerjeg henne,»tenktehaninnettogsvelget.Hankjenteatenåre dunketviltpåhalsenhans,hodetholdtpååeksplodere;han prøvdeåorienteresegimørket,mendahanlamerketilat Futakimedetttrådtefremfraveggen,letteetterstokken sin,lagetmyebråkrundtsegogsattesegvedbordet,trodde hanathansåredselssyner.«Hvaihimmelensnavnerdetdu drivermed?!»hvislethanknapthørligogbegyntåveivevilt medarmeneforathanskulleværestille.MenFutakienset hamikke.Hantenteensigarett,løftetdenbrennendefyrstikkenoggategntilSchmidtomat…hanskulleladethele væreoghellersetteseg,hanogså.«Blåsdenut,dinidiot!» rastehanbakdøren,menrørtesegikke,forhanvissteat denminstestøystraksvilleavsløredem.Futakisattimidlertidroliggrublendevedbordetogblåsterøyk.«Noeså tåpeligsomaltdette,»tenktehansørgmodig.«Blimedpå noesånt…dennegalskapen…iminalder!…»Hanlukket øyneneogsådenfolketommelandeveienfremforseg,og segselv,idethanfilleteogutmattetkarretsegmotbyen,og feltetbleborteihorisontenetterhvertsomhanfjernetseg;

ogdaskjøntehanathanalleredehaddetaptpengenefør hanhaddeskaffetdem,fordethanlengehaddeant,hadde vistsegåværesant:ikkebareathanikkekunne,menat hanikkelengerikkevilledraherfra,forherkunnehaniallfallsøkelyiskyggenavdevantesyn,mensdetikkevargodt åvitehvasomventethamderute,bortenforfeltet.Mennå vardetetvagtinstinktsomhviskethamatdisseklokkene veddaggry,dennesammensvergelsen,detuventedebesøket avfruHalicshaddeendypsammenheng,forhanvarnestensikkerpåatnoevarskjedd,ogderavdenuvanligeog langtruknevisittenderute…OgfruSchmidtvarennåikke kommettilbake…Hanrøktesigarettennervøst,oginnhylletidenlangsomtsvevenderøyken,flammetfantasienhans opppånytt,likenildsomholdtpååslukne.«Kanskjedet villeblilivpåfeltetigjen?Kanskjedesnartvillebringenye maskiner,nyemenneskervillekommeogaltvillebegynne forfraigjen?Veggenevilleblireparert,bygningenekalket pånytt,pumpehusetvillesettesigang?Ogdevilletrengeen maskinist?»FruSchmidtstoblekidøren.«Så,komfrem,» sahunmedsløretstemmeogslopålyset.Schmidtsprang mysendebort.«Hvaerdetdugjør?!Slukkdet!Dekanfå øyepåoss!»FruSchmidtrystetpåhodet.«Holdopp.Alle vetatjegerhjemme.Ikkesant?»Schmidtmåttenikkeog grepkonaiarmen.«Nå,hvaskjedde?Fikkhunøyepå lyset?»«Jada,»svartefruSchmidt.«Menjegsatilhenneat jegsovnetavnervøsitetfordidereikkevarkommethjem. Såvåknetjeg,menpærengikkdajegslopålyset.Jegholdt akkuratpååskiftedendahunropteinn,detvarderfor lommelyktenvarpå…»Schmidtmumletanerkjennende, mensåblehandysterigjen.«Ogsinå…lahunmerketil oss,ellerikke?»«Nei.Heltsikkertikke.»Schmidtpustet lettetut.«Hvaihulestevardethunvilleda?»Konasatte oppetuforståendefjes.«Hunerblittgal,»sahunstille. «Detvarpåtide,»bemerketSchmidt.«Hunsier…»fortsattefruSchmidtnølendemenshunsåsnartpåSchmidt, snartpådenanspentlyttendeFutaki,«hunsieratIrimiás ogPetrinanærmersegpåbetongveien…Hit,tilfeltet!Og

så…atdekanskjealleredeerpåkroa…»Etminuttstid fikkhverkenFutakiellerSchmidtfremetord.«Sjåførenpå ekspressbussen…sådemvisstibyen…»brøthunstillhetenogbetsegileppen.«Ogsåathan…atdebegynteå gå…tilfots…gåtilfeltet…idettestyggværet…sjåføren sådemogsådahansvingteavvedveiskillettilElek,fordet erderhanhargårdensin,oghanskyndteseghjemover.» Futakisprattopp.«Irimiás?OgPetrina?»Schmidtmåttele. «DennefruHalicservirkeligblittgal.HunharfåttBibelenpåhjernen.»FruSchmidtrørtesegikke,slobarerådvill utmedarmene,såløphunplutseligtilkomfyren,slappseg nedpåkrakken,lentealbuenepålåreneogstøttethodeti hendene.«Hvisdetteersant…»hviskethunmedlynende øyne.«Hvisdetteersant…Schmidtglefsetutålmodigtil henne.«Mendeerjodøde!»«Hvisdetteersant…»sa Futakistille,somomhanbarefortsattefruSchmidtstankerekke.«Da…daløydenHorgos-ungen…»FruSchmidt løftethodetogsåpåFutaki.«Ogdetvarbarehamvihørte detfra.»«Nemlig,»nikketFutakiogtenteennysigarett meddirrendehender.«Oghuskerderehvajegsada?Jeg saatheledennehistorienvirkettvilsompåmeg…jeglikte ikkeheledengreia.Meningenhørtepåmeg…ogsåslo jegmegtilro,jegogså.»FruSchmidtsblikkvekikkefra Futaki,somomhunvillepåvirkeham.«Hanløy.Ungen… ja,hanløy,ganskeenkelt.Ikkeutenkelig. Slettikke utenkelig…»Schmidtsånervøstsnartpådenene,snartpåden andre.«DeterikkefruHalicssomerblittgal.Deterdere to.»HverkenFutakiellerfruSchmidtsvarte;desåpåhverandre.«Hardugåttfravettet?!»utbrøtSchmidtogtok etskrittmotFutaki.«Gamlehaltepink!»MenFutakirystetpåhodet.«Nei,nei,kompis…Jegtrorfaktiskikkeat fruHalicserblittgal,»sahantilSchmidt,derettersåhan påkonaogerklærte:«Detersikkertsant.Jeggårborttil kroa.»Schmidtlukketøyneneoganstrengtesegforåvære rolig.«Deharværtdødeihalvannetår.Halvannetår!Det ernoeallevet!Folkpleierikkeåspøkemedsånt.Ikkela derelureavdem!Detteerbareenfelle!Skjønnerdere?En

felle!»MenFutakihørteikkeetterlenger;hanbegynteå kneppefrakken.«Detgårnokbra,bareventogse,»fastslo han,ogdethørtespådenselvsikrestemmenathanhadde bestemtsegéngangforalle.«Irimiáserenstortryllekunstner,»tilføydehansmilendeoglaenhåndpåSchmidtsskulder.«Hankantilogmedbyggeslottavkumøkk…hvishan vil.»Schmidtmistetbesinnelsen,grepfrakkentilFutakiog trakkhaminntilseg.«Deterdusomerlagetavmøkk, kompis,»frestehan,«menavdegblirdetbaregjødsel,det kanjegfortelledeg.Trordujeglardenhønsehjernendinstå iveienformeg?!Ånei,du,kompis!Dufårikkeødelegge formeg!»Futakiholdtblikkethansfastogrolig.«Dethar jegdaikketenkt,kompis.»«Ånei?Hvaskaldetblitilmed pengene?»Futakibøydehodet.«Derekandeledemmed Kráner.Somomingentingvarskjedd.»Schmidtvarborte veddøreniettsprangogstiltesegiveienforham.«Idioter!»skrekhan.«Dereeridioter!Derekandratilhelvete, forfaen!Menpengenemine…»oghanhevetpekefingeren, «leggerderepåbordet.»Hansåtruendepåkona.«Hører du,dinelendige…Pengenelardubliher.Forstått?!»Fru Schmidtrørtesegikke.Etunderlig,uvanliglysglimtettili øynenehennes.Hunreisteseglangsomtogtoknoenskritt motSchmidt.Hvermuskeliansiktethennesspenteseg,leppenesmalnet,ogSchmidtstonåoverforsåsterkforaktog hånathaninstinktivtrykketbakoverogsåforbløffetpå kona.«Ikkeskriktilmeg,dinnarr,»safruSchmidtganske lavt.«Jeggårut.Dukangjøresomdetpasserdeg.»Futaki pilletseginesen.«Kompis,»sahanstille,«hvisdevirkeligerher,kunneduikkeflyktefraIrimiásuansett,detvet duogså.Ogda?»Schmidtgikkkraftløstborttilbordetog slengtesegnedpåenstol.«Oppståttfradedøde!»mumlethanfremforseg.«Ogdisseherbiterpå…Ha-ha-ha,jeg måle!»Hanslonevenhardtibordet.«Serdereikkehva spilletgårutpå?!Deharfåttsnuseninoe,ognåvilde lokkeossfrem…Futaki,duburdeiallfallhavetttil…» MenFutakihørteikkeetter;hanstovedvinduetmedhendenefoldetbakryggenogsa:«Huskerdereikke?Dengan-

genhyrenvarnidagerforsinketoghan…»FruSchmidt avbrøtienstrengtone.«Hanfikkossalltidutavklisteret.» «Jævlaforrædere.Jegburdehavisstdet,»murretSchmidt. Futakiflyttetsegfravinduetogstiltesegbakham.«Hvisdu nekteråtrodet,»foreslohan,«kanvisendekonadiiforveien…Hunkansiathunleteretterdeg,forhunkanikke forestilleseg…ogsåvidere…»«Mendukanværesikker pådet,»bemerketkona.PengenevarfortsattifruSchmidts behå,forSchmidtvarogsåoverbevistomatdetvardetsikrestestedet,selvomhanlikevelhelstvillehafestetdemder medhyssing,ogdetvarsåvidtdefikkhamtilåsetteseg påstolenigjen,forhanskulletilåleteetternoe.«Vel,da gårjeg,»safruSchmidtogtoklynrasktpoplinsfrakkenpå, dropåsegstøvlene,løpavgårdeogblesnartborteimørketlangskjerreveiensomførtetilkroa,idedypegrøftene påhversideforåunngåsølepyttene,oghunsnuddeseg ikkeenenestegangforåsesegtilbake,lotdembliigjen: toutviskede,regnvaskedeansiktervedvinduet.Futakirulletensigarettogblåsterøyk,lykkeligoghåpefull;allspenningbleborte,hanfølteseglett,lotblikketfareovertaket: hantenktepåmaskinrommetipumpehuset,hørteallerede deurørligeoglivløsemaskinene,somettersåmangeårhostende,knirkende,strevendetrossaltstartetigjen,ogdetvar somomhankjenteluktenavdenykalkedeveggene…dade hørteatinngangsdørenbleåpnet,ogSchmidtrakkakkuratåspretteoppførfruKránersa:«Deerher!Hardere hørtdet?»Futakireisteseg,nikketogsattehattenpåhodet. Schmidthaddefaltsammenvedbordet.«Mannenminhar draddallerede,»stotretfruKráner,«hanbaresendtemeg hitforatjegskullesidetitilfelledereikkevisstedet,men derevetdetvelalt,visåfravinduetatfruHalicsvarher, mennågårjeg,jegvilikkeforstyrre,ogmannenminhilser ogsieratvibareskalgiblaffenidepengene,deerikkefor sånnesomoss,sahan,ja…detharhanjoretti,foråskjule ossogflykte,utenenrolignatt,neiellerstakk,ogIrimiás, derefårse,ogPetrina,jegvissteatdetikkevarsant,noe avdet,korspåhalsen,jegharaldristoltpådensluHor-

gos-gutten,deternoemedøynenehans,forderekanselv seathanbarefantpåaltsammen,ogvitroddedet,men jegsierdere,heltfrabegynnelsen…»Schmidtgransketfru Kránermistenksomt.«Såduerogsåmedpådet,hva?»sa hanoglokort.FruKránerhevetøyenbryneneogforsvant forvirretutgjennomdøren.«Kommerdu,kompis?»spurte Futakiså,ogstansetetøyeblikkpåterskelen.Schmidtgikk foran,Futakisnubletetterham,vindensmeltefrakkeskjøtenebakover,medstokkenføltehansegfrempåveieni stupmørket,meddenandrehåndenholdthanpåhattenså denikkeskulleflynedisølen,ogdetnådeløseøsregnet skyltebortSchmidtsbanningsammenmedhansegneoptimistiskeogoppmuntrendeord,somhanstadiggjentok: «Dumåikkeangre,kompis!Bareventogseforetherligliv vifår!Gulloggrønneskoger!»

László Krasznahorkai Satantango

Satantango

LászlóKrasznahorkai

Satantango

OversattavKariKemény

førstedel