PÅ 1800-TALLET LEVDE
KVINNER OG MENN SVÆRT
ULIKE LIV.
KVINNER HADDE LANGT FÆRRE RETTIGHETER
ENN MENN. DE FIKK IKKE TA
UTDANNELSE, OG DE FIKK IKKE EIE JORD.
DE FIKK HELLER IKKE STEMME VED POLITISKE VALG.
KVINNER HADDE DERFOR FÅ
MULIGHETER TIL Å TJENE
EGNE PENGER.
EN KVINNE VAR UMYNDIG – PÅ
SAMME MÅTE SOM ET BARN
ELLER EN SLAVE.
FAREN BESTEMTE OVER HENNE, HELT TIL HUN GIFTET SEG.
SÅ VAR DET EKTEMANNENS TUR. HEPP! DA VAR HUN DIN!
DA DE GIFTET SEG MÅTTE KVINNEN LOVE Å ADLYDE SIN MANN.
I Kvinder være eders Mænd underdanige.
FRA USA KOM EN DELEGASJON MED BÅDE MENN OG KVINNER. DA ARRANGØRENE OPPDAGET AT KVINNER DELTOK, BLE DET BRÅK.
I 1840 BLE DET ARRANGERT EN STOR KONGRESS MOT SLAVERI I ENGLAND.
KVINNER KAN IKKE DELTA PÅ POLITISKE MØTER!
MEN NÅ ER DE HER ... HVA GJØR VI? GRUBLE ...
DE AMERIKANSKE
KVINNENE FIKK IKKE LOV
TIL Å TALE, OG MÅTTE
SITTE STILLE BAK ET FORHENG OG LYTTE.
DETTE VAR URETTFERDIG, MENTE MANGE AV DAMENE.
DE HADDE JOBBET MOT SLAVERIET I FLERE ÅR, OG NÅ SKULLE DE PLUTSELIG HOLDES UTENFOR?
TO AV DEM - LUCRETIA MOTT OG ELIZABETH CADY STANTON – MENTE AT NOK VAR NOK.
DET VAR PÅ TIDE Å GJØRE NOE MED FORSKJELLSBEHANDLINGEN AV KVINNER OG MENN.
STANTON BEGYNTE Å SKRIVE EN ERKLÆRING OM LIKESTILLING. HUN TOK UTGANGSPUNKT I DEN AMERIKANSKE UAVHENGIGHETSERKLÆRINGEN FRA 1776.
MOTT OG STANTON VAR BEGGE ABOLISJONISTER. DENNE BEVEGELSEN JOBBET FOR MENNESKERETTIGHETER. DE VILLE AVSKAFFE SLAVERI, DYREPLAGERI, FENGSELSTRAFF, PROSTITUSJON OG KVINNEUNDERTRYKKING.
DEN NYSKREVNE ERKLÆRINGEN BLE LAGT FRAM PÅ EN KONFERANSE FOR ABOLISJONISTER I SENECA FALLS, NEW YORK I 1848.
HUN SKREV AT JENTER MÅTTE FÅ RETT TIL UTDANNING, AT KVINNER SKULLE FÅ
BESTEMME OVER EGEN INNTEKT, OG HA RETT TIL Å SKILLE SEG.
RUNDT HUNDRE KVINNER OG MENN SKREV UNDER.
SAMLINGEN BLIR REGNET SOM DET FØRSTE MØTET I KVINNEBEVEGELSENS HISTORIE.
PÅ 1700- OG 1800-TALLET BLE RUNDT EN HALV
MILLION AFRIKANERE FRAKTET TIL AMERIKA SOM SLAVER.
SLAVENES BARN BLE SELV SLAVER. OG SLAVEBEFOLKNINGEN I USA
VOKSTE DERFOR TIL FIRE MILLIONER FRAM MOT 1860.
HARRIET TUBMAN BLE FØDT INN I SLAVERIET.
EN GANG BLE EN JERNVEKT KASTET MOT HODET HENNES.
HUN LÅ BEVISSTLØS I TO DAGER.
DA HUN VAR SEKS ÅR, BLE HUN TATT VEKK FRA FORELDRENE, FOR Å JOBBE
PÅ EN PLANTASJE ET ANNET STED I LANDET.
HER BLE HUN STADIG PISKET OG SLÅTT .
27 ÅR GAMMEL, KLARTE HARRIET Å RØMME FRA PLANTASJEN.
HARRIET PØNSKET UT FLUKTPLANER OG RUTER.
HARRIET FØRTE FLERE HUNDRE SLAVER TIL FRIHETEN.
EN SKYHØY BELØNNING SKULLE
GÅ TIL PERSONEN SOM KLARTE Å FANGE HENNE.
DET KLARTE
I 1852 KOM ROMANEN «ONKEL TOMS HYTTE», SKREVET AV HARRIET BEECHER STOWE. BOKA HANDLET OM SLAVERIET I USA - SETT FRA SLAVENES PERSPEKTIV.
ROMANEN VAKTE STOR OPPSIKT OG BLE DEN MEST SOLGTE BOKEN PÅ 1800-TALLET I USA ETTER BIBELEN.
«ONKEL TOMS HYTTE» BIDRO STERKT TIL Å ØKE MOTSTANDEN MOT SLAVERIET.
HUFF! GRUSOMT! SLIK KAN DET IKKE VÆRE!
NEI, SLIK KAN DET IKKE VÆRE!
I MARS 1861 BLE ABRAHAM LINCOLN VALGT TIL PRESIDENT I USA. HAN ØNSKET Å FORBY SLAVERIET.
I SØR LÅ DET STORE
PLANTASJER DREVET AV
SLAVER. DISSE STATENE
PROTESTERTE KRAFTIG OG VILLE LØSRIVE SEG FRA USA.
SÅ DETTE ER DEN LILLE DAMEN SOM STARTET DENNE STORE KRIGEN?
VI LAGER VÅR EGEN NASJON.
DETTE BLE STARTEN PÅ EN BLODIG BORGERKRIG.
620 000 SOLDATER OG ET UKJENT ANTALL SIVILE BLE
DREPT FØR LINCOLN OG NORDSTATENE VANT.
VI VANT!
DA BORGERKRIGEN VAR OVER, FIKK SVARTE MENN STEMMERETT. KVINNER BLE FREMDELES STENGT UTE FRA POLITIKKEN.
I 1869 STARTET ELIZABETH CADY STANTON DEN FØRSTE AMERIKANSKE FORENINGEN FOR KVINNELIG STEMMERETT, I SAMARBEID MED LÆREREN SUSAN B. ANTHONY.
DET VAR NATURLIGE BÅND MELLOM KVINNEFORKJEMPERNE OG ANTISLAVERI-BEVEGELSEN, DA BÅDE KVINNER OG SVARTE VAR UMYNDIGGJORT I SAMFUNNET.
HARRIET TUBMAN DELTOK OGSÅ I ARBEIDET.
EN ANNEN TIDLIGERE SLAVE
SOM MARKERTE SEG I
KVINNESAKEN, VAR
SOJOURNER TRUTH.
SOJOURNER TRUTH (CA. 1797–1883)
HUN VOKSTE OPP PÅ EN SLAVEPLANTASJE I NEW YORK.
I VOKSEN ALDER FIKK TRUTH EN SØNN OG EN DATTER.
DA DATTEREN VAR NYFØDT KLARTE HUN Å RØMME MED HENNE.
HUN GIKK RETTENS VEI FOR Å FÅ SØNNEN TILBAKE FRA SLAVEEIEREN.
TRUTH BLE DEN FØRSTE SVARTE KVINNEN SOM VANT EN SLIK SAK MOT EN HVIT MANN.
MINE VENNER!
70 ÅR GAMMEL, HOLDT HUN EN BERØMT TALE PÅ ET KVINNESAKSMØTE.
DET ER EN DEL OPPMERKSOMHET
RUNDT FARGEDE MENN SOM FÅR
SINE RETTIGHETER FOR TIDEN.
HVIS FARGEDE MENN FÅR
SINE RETTIGHETER, OG IKKE FARGEDE KVINNER ...
MEN IKKE ET ORD OM DEN FARGEDE KVINNEN.
BUDSKAPET GIKK TIL ALLE SOM KJEMPET FOR HVITE KVINNERS STEMMERETT, UTEN Å TA INN OVER SEG AT SVARTE KVINNER VAR RETTIGHETSLØSE.
...VIL MENNENE BLI HERRER OVER KVINNENE ...
ALT VIL
LIKE ILLE SOM DET VAR FØR.
I ÅRENE ETTER DET FØRSTE
KVINNESAKSMØTET, DUKKET FEMINISTISKE GRUPPER OPP I LAND OVER HELE DEN VESTLIGE VERDEN.