Kropp i balanse- den naturlige hormonkuren av Dr. Sara Gottfried

Dr. Sara Gottfried

Kropp i balanse Den naturlige hormonkuren

Oversatt av Mette-Cathrine Jahr

Sara Gottfried Originalens tittel: The Hormone Cure – Reclaim Balance, Sleep, Sex Drive, and Vitality Naturally with the Gottfried Protocol. Den norske utgaven er basert på en forkortet amerikansk utgave.

Oversatt fra engelsk av Mette-Cathrine Jahr © 2013 Sara Gottfried, MD © Opprinnelig utgave: Scribner, en avdeling av Simon & Schuster, Inc., New York Published by agreement with Ulf Töregård Agency AB, Sweden Norsk utgave: © CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2018 ISBN 978-82-02-56670-8 1. utgave, 1. opplag 2018 Omslagsdesign: Henrik Koitzsch Forfatterfoto: Lesley Bohm Sats: Type-it AS Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2018 Satt i 10,2/13 JoannaMT og trykt på 80 g Holmen Book Cream 1,8.

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

Til minne om min bestefar, GENERAL H.C. TEUBNER (1919–2012) En stor mann og min åndsfrende. Hans nysgjerrighet og interesse for naturen og hans store vitebegjær gjorde at han kom seg ut av fattigdommen og ble en fremragende ingeniør fra Massachusetts Institute of Techonology (MIT) og en modig B29 bombeflypilot under andre verdenskrig.

Bestefar praktiserte ikke yoga, men hadde stor tro på at en helsefremmende livsstil virket forebyggende, og for mer enn 40 år siden lærte han meg om de gode egenskapene til fiskeolje og vitamin E. Han forsto hvordan jeg tenkte, og at det var viktig.

Denne boken inneholder forfatterens meninger og forslag. Den er ment å gi nyttig og informativ kunnskap om de emnene boken tar opp. Hverken forfatteren eller forlaget har erstatningsansvar for tap eller skade som følge av bruk av innholdet i boken, eller yter noen medisinsk, helsemessig, psykologisk eller andre typer personlige, profesjonelle tjenester gjennom boken. Hvis du trenger personlig medisinsk eller helsemessig hjelp eller råd, ta kontakt med kompentent helsepersonell.

Norske referanseverdier for hormoner, se http://ehandboken.oslo.universitetssykehus.no/folder/1130 Noen av de foreslåtte preparatene kan være vanskelige å få tak i eller ikke godkjent i Norge. Spør legen om du er i tvil. For å bruke legemidler uten markedsføringstillatelse i Norge må forskrivere søke om godkjenningsfritak (også kalt registreringsfritak). I slike tilfeller tar forskriver på seg et særskilt ansvar for at bruken er forsvarlig (Statens Legemiddelverk).

I USA og andre land selges ofte ulike kosttilskudd med høyere doser enn i Norge. Dersom du ønsker å følge anbefalinger i denne boken, bør du sette deg godt inn i mulige effekter og bivirkninger av aktuelle tilskudd og eventuelt be om råd hos en terapeut som kjenner fagområdet. Du kan også få god hjelp i helsekostforretninger eller på de følgende nettsidene når det gjelder urtepreparater og kosttilskudd: mattilsynet.no, rolv.no og https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1999-12-27-1565.

Navn og personlige detaljer er endret av hensyn til personvernet. All informasjon om norske forhold er tilføyd av norsk fagkonsulent/forlag. Manuskriptet er gjennomlest og kvalitetssikret av dr. Sofie Hexeberg.

INNHOLD

Forord Del I. Opplæring og opplysning – forstå det nye hormonlandskapet Innledning. Hvorfor hormoner er så viktige

9 15 17

1 Kom i gang: Fyll ut spørreskjemaene

31

2 En kort innføring: Alt du trenger å vite om hormoner

48

3 Perimenopause: Din personlige globale oppvarmingskrise, ekstrem årvåkenhet og jeans som strammer

59

Del II. Vurdering, diagnose, behandling: Fra ubalanse til det ideelle hormonelle individet

67

4 Høyt og/eller lavt kortisol: Stress? Er livet uten koffein ikke verdt å leve?

69

5 Nedstemthet på grunn av lave progesteronnivåer og progesteronresistens: Tunge perioder, PMS, søvnløshet og barnløshet?

100

6 Østrogendominans: Deprimert og lubben?

121

7 Lavt østrogen: Tørr og gretten?

141

8 Overskudd av androgener: Har du kviser, cyster på eggstokkene og uønsket hårvekst?

159

9 Hypotyreose (lavt stoffskifte): Vektøkning, utmattelse og humørsvingninger?

179

10 Vanlige kombinasjoner av hormonell ubalanse

203

11 Hormonelt nirvana: Hold stø kurs

220

Del III. Tillegg

239

A. Gottfried-metoden ved hormonell ubalanse

241

B. Ordforklaringer

249

C. Hormonene og deres forskjellige funksjoner

259

D. Hvordan samarbeide med legen om hormonkuren din

263

Takk

265

Noter

267

Register

300

FORORD

Moderne kvinner står overfor en lite anerkjent epidemi i form av hormonell ubalanse. Uopphørlig stress, forventninger om at vi skal være selve superkvinnen, og feilaktig informasjon om hormoner har ført til en krise i stor skala. Vi tilbys dietter for lynslanking og sovetabletter eller antidepressive medikamenter mot angst. Leger får oss til å tro at «det er bare sånn det er å bli eldre». Vi får vite at det er normalt å føle seg utmattet, engstelig, usexy, fet og gretten.

Det er ikke sant. Det er ikke normalt.

Hvis du leser denne boken, er du sannsynligvis en av disse kvinnene som lider i hverdagen. Kanskje du sliter med humørsvingninger, manglende konsentrasjon, søvnløshet, hjernetåke, overvekt eller lav sexlyst. Eller kanskje du rett og slett ikke føler deg som ditt gode, gamle jeg. Det finnes en annen måte å leve på: Du kan føle deg tiltrekkende, vital og oppriktig tilfreds. Jeg skal vise deg at du kan leve et herlig liv, og at du kan føle deg fantastisk – uansett hvor gammel du er.

Jeg har hjulpet mange kvinner med å bli kvitt hormonproblemene sine ved å bruke enkle, men effektive teknikker. Den gode nyheten er: Det er lettere å få hormonene dine i balanse igjen enn å leve med en hormonell ubalanse og all den elendigheten som følger med. Det er faktisk helt realistisk at du kan føle deg bedre som middelaldrende enn du gjorde da du var i 20-årene. Jeg skal rettlede deg. Du trenger ikke lenger være skuffet over legestanden eller helsevesenet – og du trenger ikke slå deg til ro med at det er normalt at du ikke føler deg full av liv og lyst.

Ennå ikke overbevist? La oss begynne med et eksempel fra virkeligheten.

Første gang jeg møtte Diane (46 år) i min helhetsmedisinske* legepraksis, var hun overvektig og drakk to glass vin hver kveld for å takle stressrelaterte følelser. Hormonsystemet var ute av lage, og hun hadde problemer i ekteskapet. * Helhetsmedisin

er også kalt funksjonellmedisin.

9

KROPP I BALANSE

I løpet av de siste seks månedene hadde hun lagt på seg ti kilo. Hun hadde bestandig likt å løpe, fortalte hun, men i stedet for å bli fylt av velværeendorfiner, slik hun alltid var blitt før, følte hun seg nå helt tom hver gang hun hadde vært ute og løpt. Hun frøs mye, håret falt av i tuster, og hun var usedvanlig irritabel. Sexlyst? På en skala fra 1 til 10 (der 10 var fantastisk sex) ga hun seg selv en 1-er.

«Jeg føler det som om noe har tatt over kroppen min», fortalte Diane og trakk i det lange skjørtet som strammet over lårene og bilringene rundt magen. «Jeg fører en kontinuerlig dialog med meg selv om alt jeg mislykkes med», fortsatte hun. «Jeg er ikke sexy, jeg er i dårlig form, jeg er ingen god mor, jeg er ikke noe morsom å være sammen med lenger.» Hun hadde bedt sin mannlige gynekolog om hjelp, og han hadde rådet henne til å spise mindre og trene mer. Etter hvert som vi snakket sammen, fikk jeg en mistanke om at Diane led av høyt kortisol. Vi testet henne for dette stresshormonet, og pang! – vi fant bevis på at Diane ikke var fullstendig gal. Hun trengte ikke akseptere at sexlivet hennes var over, at hun måtte finne seg i å ha bilringer, eller at den nye «normaltilværelsen» innebar å stupe utmattet til sengs etter middag hver eneste kveld.

Sammen utarbeidet vi en plan som skulle sørge for en turbostart på stoffskiftet, økt libido og hjelp til å trykke på «pauseknappen». Basert på Gottfriedmetoden – min trinnvise, helhetlige metode for å oppnå hormonbalanse – begynte Diane å spise annerledes (ikke noe gluten eller sukker på tre måneder) og trene målrettet, slik at kortisolet sank i stedet for å øke (studier har vist at løping øker kortisolnivået). Hun satte av 15 minutter hver dag til bevisst avspenning, og vi rettet på den hormonelle ubalansen hennes med tre kosttilskudd.

Da Diane kom tilbake til meg tre måneder senere, hadde hun en klar og fokusert energi. Øynene skinte. Hun hadde uten problemer gått ned de ti ekstra kiloene og trivdes med sin egen kropp igjen. Og på den fascinerende måten kvinner snakker seg imellom på, beskrev hun med glød i stemmen hvordan hun følte seg sensuell igjen og hadde lyst på tiltrekkende menn, særlig ham hun hadde vært gift med i ti år.

Dine symptomer og din historie er kanskje annerledes – men det endelige målet er det samme. Det går an å få rettet opp i hormonene dine og finne tilbake til et tilfredsstillende, ja, sågar herlig liv – som individ og som kvinne – og det kan gjøres uten syntetiske medikamenter eller kostbar terapi. Ferden gjennom alle stadiene i livet ditt, og særlig premenopausen og perimenopausen, 10

FORORD

trenger ikke være en snirklete, slitsom marsj gjennom hormonhelvetet. Ved hjelp av naturlig hormonbalansering kan disse årene være morsomme, muntre og sexy. Kroppen din fortjener og foretrekker å være i hormonell homeostase – det vil si indre likevekt.

Du må bare vite hvordan du kommer deg dit, og bestemme deg for å gå i en annen retning enn du gjør i dag. Noen ganger trengs det bare litt finjustering, mens andre ganger må det store endringer til. Men først må du forstå de underliggende årsakene. Min tilnærming innebærer å gå målrettet inn for å finne ut hva som er årsaken til ubalansen, og deretter korrigere den systematisk. Jeg har skrevet denne boken for å gjøre deg til en kvalifisert forbruker og deltaker i arbeidet med å forbedre din egen helse. Jeg vil sette deg i stand til å samarbeide med (og noen ganger til og med instruere) legen din for å gjennomføre en positiv endring. Jeg skal rettlede deg, oppmuntre deg og lære deg hvordan du kan gjøre bruk av de mest effektive metodene jeg har anvendt i min egen praksis i mer enn 20 år, slik at vi sammen kan endre helsen din fullstendig.

Dette kallet – å hjelpe kvinner – har jeg båret i meg helt siden jeg var barn.

Da jeg var liten, bodde vi i Maryland, og da kom min oldemor Mud (som vi i familien kalte henne) ofte på besøk til oss fra California. I 1970-årene var vi en typisk amerikansk forstadsfamilie som så på Charlie’s Angels på TV, og fra tid til annen spiste vi Pop-Tarts og småkaker som speiderne gikk rundt og solgte i nærområdet.

Mud tenkte annerledes. Hun kom til oss med hvetekorn, fiskeolje, johannesbrødsnacks, hvetekim og Meyer-sitroner. Det er vel unødvendig å si at jeg syntes hun var litt rar.

Men forlegenheten min gikk snart over til nysgjerrighet. Mud var i 70årene, men så 25 år yngre ut enn sine jevnaldrende. Hun var senete og frittalende, gikk rank som en dronning, hadde perfekte tenner og underholdt oss med historier om sine mange ektemenn og beilere. Mud førte seg med en spenst og eleganse utenom det vanlige for en på hennes alder – sjelden uten et glass varmt vann med frisk sitron i hånden. Huden hadde en egen glød. Hun holdt seg unna sukker. Hun sov bokstavelig talt på et trebrett. Flere år før USA fikk sine berømte yogaguruer, drev Mud med yoga og kunne uten problemer legge foten bak hodet. Ved middagsbordet pleide hun å si: «Jeg liker vin, men vinen liker ikke meg.»

Min eksentriske oldemor fascinerte meg. Gjennom henne forsto jeg etter hvert at forebygging, helbredelse og reparasjon skjer gjennom ernæring og 11

KROPP I BALANSE

livsstil, at svaret på helseproblemer ikke bare finnes i reseptbelagte piller, at helsekost er grunnlaget for god helse, og at regelmessig trening og selvfordypende praksis kan holde kroppen i full aktivitet.

Etter hvert som jeg sugde til meg kunnskap fra fremstående professorer ved Harvard Medical School, Massachusetts Institute of Technology (MIT) og University of California i San Francisco – en utdannelse som tok 12 år for først å bli allmennlege og deretter gynekolog – gjennomsyret Muds tanker om helse fremdeles den måten jeg ønsket å praktisere medisin på. Hennes eksempel motiverte meg til å praktisere yoga for å takle stresset under legeutdannelsen og til å undre meg over det faktum at i hele den mangeårige utdannelsen var det bare satt av 30 minutter til emnet ernæring. Mud plantet et frø i meg som etter hvert vokste til min livsoppgave.

Da Mud var 96 år gammel, danset hun i bryllupet mitt. Hun hadde overlevd fire ektemenn og flørtet med mine mannlige kolleger i 30-årsalderen. På den tiden var jeg midt i spesialistutdannelsen og jobbet i et sykdomsorientert og skrantende helsevesen der gamle mennesker ble innlagt på sykehus for å dø en uverdig død. Mud, derimot, sovnet stille inn i en alder av 97. Hun bodde fremdeles alene, klarte seg selv og kunne fremdeles løfte foten nesten opp til hodet.

Selv mens jeg var under utdannelse i det konvensjonelle helsesystemet, slo det meg at noe var forferdelig galt. På den ene siden byr helsevesenet i USA på mer innovasjon og vitenskapelige fremskritt enn noe annet sted i verden, men på den andre siden har USA verdens høyeste forekomst av fedme: 36 prosent av befolkningen har fedme (KMI over 30), og ytterligere 34 prosent er overvektige (KMI 25–30). Dette medfører alvorlige og kostnadskrevende sykdommer som for det meste kan forebygges. Konvensjonelle valg bedrer tydeligvis ikke den generelle helsen.

Det jeg driver med, har ikke noe dekkende navn Takket være Mud lærte jeg hvor viktig det er ikke bare å se på symptomene, men på hele menneskets helse, og takket være utdannelsen min som bioingeniør lærte jeg å anvende en systembasert tilnærming. Når jeg studerer hormonell ubalanse fra denne synsvinkelen, finner jeg ofte at et problem ikke bare har én enkelt årsak. En hormonell ubalanse kan skyldes – eller forverres av – livsstil og kostholdsvalg.

Mud lærte meg å se kroppen som en sammenhengende helhet. Dette kalles 12

FORORD

også holistisk helse. Men det er likevel ikke dekkende for det jeg gjør. En stund kalte jeg det kunnskapsbasert helhet, og av og til organisk gynekologi. Det er imidlertid helt klart at vi trenger helt nye vitenskapelige regler som innebærer en fundamental vridning mot å jobbe forebyggende, proaktivt og livsstilsbasert, der vekten legges på individets rolle og det ansvaret vedkommende har for sine egne valg i hverdagen, sine vaner og de langsiktige konsekvensene av de valgene han eller hun tar.

Jeg samarbeider med kvinner for å reparere ødelagte hormoner, kjemiske substanser i hjernen og hjernen som sådan. Jeg vurderer om en kvinne får nok av de livsviktige byggesteinene, eller forløperne, som skal til for å fremstille de kjemiske substansene i hjernen og hormonene hun trenger. Muds visjon er en verdifull referanseramme: Hva du spiser, hvordan du beveger deg, hva slags kosttilskudd du tar, og hvordan du tenker, bestemmer for det meste hvordan du føler deg. Disse valgene har stor innvirkning på biologien din, men de trenger ikke være så ekstreme som å sove på et trebrett eller slå krøll på kroppen i yogaposisjoner. Jeg ønsker å vise deg hvordan du kan ta de beste valgene basert på din egen individuelle hormonelle sårbarhet.

Det er hormonene som gjør at kvinnene kommer til min helhetsmedisinske legepraksis, men det er den alliansen vi inngår, som frembringer noe nytt. Vi vurderer hormonene hennes, og hvordan de henger sammen med kroppens transmittersubstanser (kjemiske forbindelser som overfører nerveimpulser fra en nervecelle til en annen) og sinnsstemningen. Vi beveger oss utover mot hennes relasjoner og jobbtilfredshet. Vi ser på hvordan hun spiser og trener.

Vi snakker om selvfordypende praksis og om hvordan hun mestrer (eller ikke mestrer) stress. Dette samarbeidet fører til noe helt nytt: reparasjon, helbredelse, harmoni og håp.

Trinnvis, varsom og naturlig endring Endring er vanskelig for de fleste av oss, og i den konvensjonelle, sykdomsorienterte modellen er ikke veien alltid så klart definert. Alle drømmer vi om en magisk pille som kan bedre situasjonen og gjøre oss unge igjen. I den ene enden av skalaen tror utallige mennesker at en reseptbelagt pille eller medisinsk behandling vil løse problemene deres, og at alt annet er bortkastet tid.

I den andre enden av skalaen streber mennesker som min oldemor utrettelig etter god helse og legger til rette for at alle rundt dem kan gjøre det samme.

Min erfaring sier meg at de fleste av oss ligger et sted midt mellom disse 13

KROPP I BALANSE

ytterpunktene. Vi gjør endringer når ubehaget ved å være som vi er (ha samme vekt, sinnsstemning eller stressnivå), er større enn ubehaget ved å gjennomføre en endring. Jeg har oppdaget (og det har pasientene mine også) at det finnes en måte å gjennomføre disse endringene på som er trygg, veldokumentert, effektiv, enkel og til og med morsom.

Det beste er at du blir frisk og holder deg frisk før du støter på kjedelige problemer som vektøkning og humørsvingninger, og før du utvikler en alvorlig helsetilstand som depresjon eller brystkreft. Hvorfor ikke gjøre en varig endring nå, før du sitter på legekontoret med en resept i hånden, eller – enda verre – blir trillet inn på en operasjonssal i en sykehusseng?

Jeg håper at denne boken vil hjelpe deg med å finne de egentlige årsakene til symptomene dine. Hvis du gjør det, kan du oppleve en vesentlig bedring: Du får lykkelige og mer produktive dager og flere tiår i din beste alder, en verdig og forsinket aldring uten behov for det nyeste serumet for å få ungdommelig hud, et mer avslappet forhold til kroppen, kostholdet og vekten, en fantastisk arbeidshukommelse, oppkvikkende søvn, mer entusiasme, en spenstigere gange og større livsglede. Hvem vet, kanskje også du kommer til å danse i bryllupet til oldebarnet ditt.

Dr.med. Sara Gottfried

KAPITTEL 1 KOM I GANG: FYLL UT SPØRRESKJEMAENE I og med at du har denne boken i hendene, regner jeg med at du gjerne vil komme i gang med hormonkuren din. Første trinn er å svare på noen viktige spørsmål. Jeg har laget flere spørreskjemaer som jeg bruker i min legepraksis for å identifisere de vanligste hormonproblemene som kan opptre under premenopausen, perimenopausen og menopausen. Når du svarer på disse spørsmålene, oppdager du hvilke problemer du kanskje sliter med. Deretter forteller jeg deg hvilke kapitler som gir deg best hjelp. (Det er viktig at du leser del I, uansett hvilke resultater du kommer frem til ved hjelp av spørreskjemaene.)

Jakten på optimal helse Balanse. Det er feltet til en eliteturner på bommen eller en yogini som står på ett ben. Det er grunnlaget for et nærende måltid (slike vi ofte har det for travelt til å lage eller spise). Det er jobb og privatliv, deg selv og familien. Balansen er både middelet og målet. Balanse er noe stabilt og bærekraftig. Balanse er helse.

Og balanse er noe flyktig.

Vi vet at balanse kan bidra til at vi klarer å takle utfordringene med å jobbe, oppdra barn, handle mat og gjøre andre ærender, gi omsorg og streve med å kombinere alle de andre interessene våre mens vi prøver å holde oss friske uten å gå fra forstanden. Balanse gjør at vi kan takle alle disse oppgavene på en mindre masete, panisk og elendig måte. Selvfølgelig kan den evige jakten på balanse være stressende i seg selv. Ofte blir vi frustrert over oss selv fordi vi ikke klarer å oppnå denne balansen.

Men det er kanskje ikke du som er grunnen til at det er så vanskelig å finne 31

KROPP I BALANSE

balanse. Det kan snarere være at hormonene dine er på avveier, og at det er det som gjør at du føler at du er ute av balanse. Når hormonene dine er i ulage, kan du føle deg apatisk, irritabel, sentimental, gretten, lite verdsatt, engstelig og/ eller deprimert. Og da kan det være enda vanskeligere å komme seg gjennom alle dagens utfordringer. Hvordan vet du om hormonene dine er ute av lage?

Det er her spørreskjemaene mine kommer inn.

Helsen vår er et komplekst økosystem. Kroppens biologiske prosesser påvirker humøret, psyken og livskvaliteten, enten de fungerer som de skal, eller er blitt forstyrret på noen måte. Hormonene dine kan altså påvirke mer enn du aner.

Du må være klar over at stress har en evne til å forandre de biokjemiske aktivitetene i kroppen. Det er et medisinsk faktum. Stress er den hyppigste årsaken til at kvinner går til legen, og det spiller en rolle i alle de viktigste dødsårsakene, som omfatter hjertesykdom, diabetes, slag og kreft. En grundig medisinsk undersøkelse sikrer at vi tar alle variablene i betraktning. Hvis en av dem blir utelatt, kan det hende at vi ikke finner den underliggende årsaken til den hormonelle ubalansen.

Spørreskjemaene mine er løselig modellert på teoriene til dr. John Lee, en internasjonalt anerkjent foregangsmann og ekspert på området hormonbalanse. Jeg har i årenes løp justert spørsmålene ut fra mine egne studier og erfaringer med kvinnene i min legepraksis, integrert med en real dose evidens. Jeg oppfordrer pasientene mine til å betrakte veien til hormonbalanse som en episk reise – en kvinnelig utgave av en odyssé. Alle episke, livsomveltende eventyr starter med en oppgave. Det er det disse spørreskjemaene er: oppgaven som sjekker at helten er klar til å starte på reisen for å finne balansen. Svarene dine blir kartet for resten av reisen. Navigasjonsinstrumentene vil være de behandlingene som beskrives i Gottfried-metoden.

På jakt etter hormonbalansen De følgende spørreskjemaene er utformet for på en korrekt måte å identifisere de udiagnostiserte hormonproblemene du eventuelt sliter med. Jeg bruker resultatene til å finne det gylne punktet mellom den konvensjonelle medisinens tendens til å underdiagnostisere og den alternative medisinens tendens til å overdiagnostisere.

Les nøye gjennom symptomene, kryss av for de symptomene du opplever, og legg sammen de elementene du har krysset av for i hver gruppe. Hver del 32

KOM I GANG

bør besvares separat. Du kan ha symptomer som passer i mer enn én gruppe (slik som barnløshet og humørsyke). Noen av svarene dine kan med andre ord bli gjentatt – men vanligvis er det ett eller to områder som skiller seg ut som de viktigste hormonelle problemene. Ta det med ro! Til slutt skal vi arbeide oss gjennom hva svarene dine betyr.

HAR DU I LØPET AV DE SISTE SEKS MÅNEDENE OPPLEVD, ELLER OPPLEVER DU NÅ …

Del A en følelse av at du konstant flakser fra den ene oppgaven til den neste? at du føler deg oppglødd, men likevel sliten? at du har problemer med å roe deg ned før du skal legge deg, eller at du får en ny giv som holder deg lenge oppe? at det er vanskelig å sovne, eller at du sover dårlig? en følelse av engstelse eller nervøsitet – klarer ikke slutte å bekymre deg over ting som ligger utenfor din kontroll? at du har «hull» i hukommelsen eller føler deg forvirret, særlig under press? søthunger (du trenger «noe» etter hvert måltid, vanligvis i sjokoladesjangeren)? økt livvidde, større enn 89 centimeter (det fryktede magefettet eller den uønskede bilringen – ikke oppblåst mage)? hudproblemer som eksem eller tynn hud (eventuelt at du også er tynnhudet i psykologisk forstand)? tap av bensubstans: Legen bruker kanskje mer skremmende uttrykk som osteopeni (lav bentetthet) eller osteoporose (benskjørhet)? høyt blodtrykk eller hjertebank som ikke har noe med de lekre røde skoene i butikkvinduet å gjøre? høyt blodsukker (kanskje fastlegen har nevnt ordet prediabetes eller til og med diabetes eller insulinresistens)? skjelvinger mellom måltidene, også kjent som ustabilt blodsukker? dårlig fordøyelse, magesår eller sure oppstøt? at det er vanskeligere enn før å komme seg igjen etter en fysisk skade?

33

KROPP I BALANSE

uforklarlige rosa til blodrøde strekkmerker på magen eller ryggen? uregelmessig menstruasjon? nedsatt fruktbarhet?

Del B utmattelse eller utbrenthet (du bruker koffein for å få mer energi, eller du sovner mens du leser eller ser på film)? dårligere utholdenhet, særlig om ettermiddagen, fra klokken 14 til 17? at du stadig ser negativt på ting, noe som er lite typisk for deg? gråtetokter uten noen spesiell grunn? nedsatt evne til problemløsning? at du nesten alltid føler deg stresset (alt virker vanskeligere enn før, og du sliter med å mestre situasjonen)? nedsatt stresstoleranse? søvnløshet eller problemer med å sove natten igjennom, våkner ofte mellom klokken ett og fire? lavt blodtrykk (ikke alltid bra, siden blodtrykket bestemmer hvor mye oksygen som skal sendes rundt i kroppen, særlig til hjernen)? postural hypotensjon (du føler deg svimmel når du reiser deg fra liggende til stående stilling fordi blodtrykket er lavt)? at det er vanskelig å bekjempe en infeksjon (du tar imot alle virus du kommer i nærheten av, særlig i luftveiene)? at det er vanskelig å komme seg etter sykdom eller en operasjon, eller å få sår til å gro? astma eller bronkitt eller kronisk hoste eller allergier? lavt eller ustabilt blodsukker? salthunger? overdreven svetting? kvalme, oppkast eller diaré, eller vekselvis løs mage og forstoppelse? svekkede muskler, særlig rundt knærne? muskel- eller leddsmerter? hemoroider eller åreknuter? at blodet samler seg i bena, eller at du lett får blåmerker? et skjoldkjertelproblem som er blitt behandlet, og du føler deg bedre, 34

KOM I GANG

men plutselig får du hjerteklapp eller raske, eventuelt uregelmessige hjerteslag (et tegn på en kombinasjon av lavt kortisol og lavt tyroksin)?

Del C

sterk irritasjon eller PMS? syklisk hodepine (særlig menstruell eller hormonell migrene)? ømme og/eller hovne bryster? uregelmessig menstruasjon, eller at menstruasjonen blir hyppigere med alderen? kraftig eller smertefull menstruasjon? (Kraftig: Når du må skifte bind eller tampong annenhver time eller oftere. Smertefull: Du fungerer ikke uten smertestillende medikamenter.) at du er oppblåst og hoven (særlig i magen og rundt anklene) og/eller har vann i kroppen (du går med andre ord opp 1 1⁄2 til 2 1⁄2 kilo eller mer før mensen)? cyster på eggstokkene (follikkelcyster), cyster i brystet (væskefylte kuler) eller endometriecyster/endometriose? at nattesøvnen lett blir forstyrret og avbrutt? stikking/kløe i bena eller rastløse ben (restless legs), særlig om natten? at du er blitt mer klønete eller har fått dårligere koordinasjon? barnløshet eller nedsatt fruktbarhet? (Dere har prøvd i mer enn ett år uten å lykkes – seks måneder hvis du er 35 år eller eldre.) abort i første trimester?

Hold ut! Nå er vi halvveis!

Del D

at du er oppblåst, hoven eller har vann i kroppen? unormale celleprøver fra livmorhalsen? kraftig menstruasjon eller blødning etter menopausen? rask vektøkning, særlig rundt hoftene og over baken? økt BH-størrelse eller ømme bryster? myomer (godartede muskelsvulster bygget opp av glatte muskelceller)?

35

KROPP I BALANSE

endometriose eller smertefull menstruasjon? (Endometriose er en tilstand der vev av samme type som slimhinnen i livmoren (endometrium) finnes utenfor livmorhulen, for eksempel på eggstokkene eller i tarmene, og forårsaker smertefulle menstruasjonsperioder.) humørsvingninger, PMS, nedstemthet eller at du bare er irritabel? at du gråter for den minste ting? små sammenbrudd eller angst? migrene eller andre typer hodepine? søvnløshet? hjernetåke? at du er rødflammet i ansiktet (eller har fått diagnosen rosacea)? problemer med galleblæren (eller at den er fjernet)?

Del E dårlig hukommelse (du går inn i et rom for å gjøre noe, og så lurer du på hva du skulle der, eller du mister tråden når du snakker)? at du er emosjonelt sårbar (tynnhudet), særlig sammenlignet med hvordan du følte deg for ti år siden? depresjon, kanskje med angst eller apati (eller mer vanlig: dystymi, kronisk senket stemningsleie som varer i mer enn to uker)? rynker (ansiktskremen du elsker, utfører ikke mirakler lenger)? nattesvette eller hetetokter? søvnproblemer, du våkner midt på natten? urinlekkasje eller overaktiv blære? urinveisinfeksjon? hengebryster eller bryster som krymper? tydeligere solskader, ofte til og med påfallende, på brystet, i ansiktet og på skuldrene? smertefulle ledd (av og til føler du deg rett og slett gammel)? skader du nylig har pådratt deg (som særlig har rammet håndleddene, skuldrene, korsryggen eller knærne)? mistet lysten på trening? bentap? tørrhet, kløe, tap av følelse i skjeden (som om det var flere lag med 36

KOM I GANG

tepper mellom deg og orgasmen som får tærne til å krølle seg, og som nå bare er et fjernt minne)? væskemangel andre steder (tørre øyne, tørr hud, tørr klitoris)? liten sexlyst (den har vært dalende en stund, og nå innser du at den bare er halvparten av hva den var, eller enda mindre)? smertefulle samleier?

Del F

uønsket hårvekst i ansiktet, på brystet og på armene? kviser fet hud og/eller fett hår? håret på hodet blir tynnere (og det får deg til å sette spørsmålstegn ved rettferdigheten i det hele, siden du dessuten opplever uønsket hårvekst andre steder)? misfarging av armhulene (mørkere og tykkere hud enn normalt)? hudfliker, særlig på halsen og overkroppen? (Hudfliker er små, hudfargede utvekster på huden, vanligvis noen få millimeter store og myke. De er vanligvis harmløse og oppstår når hud gnis mot hud eller mot klær, for eksempel rundt BH-stroppene. De hverken endrer seg eller vokser over tid.) høyt blodsukker (hyperglykemi) eller lavt blodsukker (hypoglykemi) og/eller ustabilt blodsukker? følsomhet og/eller irritabilitet, eller ekstrem aggressivitet eller autoritær oppførsel (også kjent som roid raseri)? depresjon eller angst? menstruasjonssyklusen er lengre enn 35 dager? cyster på eggstokkene? smerter ved eggløsningen (såkalt mittelschmertz)? barnløshet eller nedsatt fruktbarhet?

PCOS (polycystisk ovariesyndrom)?

37

KROPP I BALANSE

Del G hårtap, inklusive den ytterste tredjedelen av øyebrynene og/eller øyevippene? tørr hud? tørt og stråaktig hår som lett floker seg? tynne fingernegler som lett brekker? væskeansamling eller hovne ankler? noen få ekstra kilo – eller ti – som du ikke får av igjen? høyt kolesterol? avføring sjeldnere enn en gang om dagen, eller du føler at du ikke får tømt tarmen skikkelig? stadig tilbakevendende hodepine? at du svetter mindre? muskel- og leddsmerter eller dårlig muskeltonus (du ble plutselig en gammel dame)? prikking i hender og føtter? kalde hender eller føtter, eller du tåler kulde dårlig, eller du tåler varme dårlig? følsom for kulde (du skjelver lettere enn andre og har alltid på deg flere lag med klær)? at du snakker langsomt, kanskje med hes eller stotrende stemme? langsom puls eller bradykardi (under 60 slag per minutt, og ikke fordi du er toppidrettsutøver)? apati (det føles som om du beveger deg i en hengemyr)? utmattelse, særlig om morgenen? treg hjerne, langsom tankevirksomhet og/eller konsentrasjonsvansker? langsomme reflekser, nedsatt reaksjonstid, kanskje også litt apati? lav sexlyst, og du vet ikke riktig hvorfor? at du er deprimert eller humørsyk (verden er ikke så rosenrød som den var før)? at du har fått resept på de nyeste antidepressiva, men du føler deg fremdeles ikke som deg selv? kraftig menstruasjon eller andre menstruasjonsproblemer? barnløshet, abort eller for tidlig fødsel? stoffskifteproblemer i familien?

38

KOM I GANG

Hvordan du tolker spørreskjemaene Har du svart ja på tre eller flere spørsmål i en kategori? Da har du en hormonell ubalanse. Jeg har sett kvinner hoppe opp og ned av iver etter å ha besvart disse spørsmålene, fordi noen omsider har satt andre navn på det de sliter med, enn «gal» eller «PMS». Hjelpen er underveis. Jeg laget denne testen for å kunne koke ned den nyeste medisinske forskningen til en plan for å få deg tilbake i hormonell balanse. Hvert spørsmål er formulert for å gjenspeile det du tenker, føler og opplever – uansett alder. Tusenvis av kvinner jeg har møtt i min praksis, har funnet disse spørsmålene nyttige for å identifisere de neste trinnene i et hormonkorrigerende opplegg.

Hvis du har krysset av for mer enn tre spørsmål i en og samme gruppe med symptomer (for eksempel del A og del C), går du til det kapittelet / de kapitlene det henvises til, etter at du har lest informasjonen nedenfor. Hvis du har mer enn fem symptomer i en og samme gruppe, og symptomene blir verre, eller du av den grunn føler deg relativt nedtrykt (eller verre), kan det være lurt å be fastlegen skreddersy behandlingen for deg. Husk at spørreskjemaene er veivisere, nyttige hint som skal avklare hvordan du kan balansere hormonene dine så effektivt som mulig. Spørreskjemaene er absolutt ikke målet, men bare begynnelsen på den prosessen som skal gi deg en kropp i balanse. Den nyeste versjonen finner du også på hjemmesiden min (http://thehormonecurebook. com/quiz). Den neste oppgaven din er uansett å begynne å lete etter svar, og behandlingen min vil definitivt være til stor hjelp. Her er veikartet.

Del A: Høyt kortisol Dette er den vanligste hormonelle ubalansen kvinner blir rammet av.

Fem eller flere av disse symptomene: Rødt flagg! Fare! Det er stor sannsynlighet for at du har høyt kortisol. Du bør snarest lese kapittel 4 og få kortisolet tilbake på riktig nivå –– ikke for høyt og ikke for lavt.

Tre eller fire: Det kan hende at du må gjøre noe med denne hormonelle ubalansen.

Færre enn tre eller usikker: Be legen teste kortisolnivået i blodet ditt før klokken ni om morgenen. Nivået bør helst ligge på 276–414 nmol/L. Du kan også teste kortisolet hjemme ved å måle nivået i spyttet fire ganger i løpet av dagen for å stadfeste at utskillelsen av kortisol følger en normal døgnrytme (høyt om morgenen, lavere midt på dagen og ettermiddagen og lavt om kvelden, 39

KROPP I BALANSE

på samme måte som blomster åpner seg om dagen og lukker seg om natten).

Det er bedre å måle kortisolnivåene flere ganger i døgnet enn å basere seg på ett enkelt måletidspunkt.

For mer informasjon: Les «Del A: grunnleggende fakta om høyt kortisol» i kapittel 4 (side 72).

Del B: Lavt kortisol Husk at du kan ha både høyt og lavt kortisol – til og med på samme dag, innenfor en periode på 24 timer.

Fem eller flere symptomer: Du har sannsynligvis lavt kortisol.

Færre enn fem symptomer:Vurder om du bør få sjekket kortisolnivået ditt, enten i blodet eller i spyttet. De fleste konvensjonelle leger ser ikke etter grader av binyreproblemer, som er det lavt kortisol egentlig er. Som jeg beskrev i del A, bør kortisolnivået ditt være høyere enn 276 nmol/L om morgenen, men som nevnt er det nyttigere å måle kortisolnivået flere ganger i løpet av en 24-timers periode enn bare på ett tidspunkt.

Uansett hvor mange symptomer du har: Les «Del B: grunnleggende fakta om lavt kortisol» i kapittel 4 (side 78).

Del C: Lavt progesteron og progesteronresistens Lavt progesteron er den nest vanligste hormonelle ubalansen hos kvinner over 35.

Fem eller flere av disse symptomene: Du har sannsynligvis lavt progesteron.

Tre eller fire: Det kan hende du må gjøre noe med denne hormonelle ubalansen.

Færre enn tre eller usikker: Jeg anbefaler at du ber legen din om å ta en blodprøve og teste progesteronnivået ditt på dag 21 av menstruasjonssyklusen. Nivået bør helst ligge over 32 nmol/L, aller helst på 48–80 nmol/L. Akkurat nå: Les kapittel 5 om lavt progesteron og progesteronresistens (side 100).

Del D: Østrogendominans Uansett hvor du havner på spekteret, ber jeg deg være oppmerksom på muligheten for å bli utsatt for xenoøstrogener (fremmede østrogener), som vi skal se nærmere på et annet sted i boken.

40

KOM I GANG

Fem eller flere av disse symptomene: Du har sannsynligvis et høyt østrogennivå. Østrogendominans rammer 80 prosent av kvinner over 35.

Tre eller flere symptomer: Det er stor sannsynlighet for at du lider av østrogendominans.

Du bør straks lese: Kapittel 6, «Østrogendominans: deprimert og lubben?» (side 121).

Del E: Lavt østrogen De fleste kvinner merker ikke et vesentlig østrogenfall før de er i 40- eller 50årene.

Fem eller flere av disse symptomene: Du har sannsynligvis lavt østrogen.

Tre eller flere: Det er stor sjanse for at du har lavt østrogen.

Uansett bør neste trinn være å lese kapittel 7 om lavt østrogen (side 141).

Del F: For mye androgener Dette er den vanligste hormonelle årsaken til barnløshet hos kvinner.

Fem eller flere av disse symptomene: Du har høyst sannsynlig for mye androgener.

Tre eller fire: Det kan hende du har for mye androgener, og jeg ber deg innstendig om å sjekke denne hormonelle ubalansen, siden den kan medføre en betydelig risiko for barnløshet (infertilitet) og muligens diabetes.

Færre enn tre av disse symptomene eller usikker: Jeg anbefaler deg å be legen din om å ta en blodprøve og måle FTI (fri testosteronindeks).

For å finne ut mer: Les kapittel 8, «Overskudd av androgener» (side 159).

Del G: For lite tyroksin Mange leger betrakter kvinner som bekymrer seg om stoffskiftet, som om de lider av mildt hysteri. Ikke gi deg.

Fem eller færre symptomer: Du har sannsynligvis lavt stoffskifte. Jeg anbefaler at du ber legen din teste stoffskiftet ditt, spesielt med de mest sensitive testene som måler nivået på TSH (thyreoideastimulerende hormon, kalles også tyrotropin), fritt T3 (fritt trijodtyronin) og rT3 (revers T3).

Mellom tre og fem symptomer: Det kan hende du har et problem.

Neste trinn: For mer kunnskap les kapittel 9 om hypotyreose (side 179).

41

KOM I GANG

Hvordan du skal bruke denne boken Jeg har skrevet Kropp i balanse slik at den kan brukes på to måter.

• Effektivt. Gå fra spørreskjemaet i kapittel 1 direkte til det aktuelle problemet du har identifisert. Hvis du har flere hormonelle ubalanser, går du til hvert av de aktuelle kapitlene og leser dessuten kapittel 10, «Vanlige kombinasjoner av hormonell ubalanse» (side 203). Vil du jukse litt, leser du innledningen til hvert kapittel, hopper over Vitenskapelige fakta og går rett til Løsningen, som er Gottfried-metoden ved den bestemte hormonelle ubalansen.

• Omfattende. Dere som gjerne vil ha alle detaljene, som elsker å lære om kroppen, eller leger som vil sjekke henvisningene, kan lese Vitenskapelige fakta i de relevante kapitlene. Der finner du beste evidens for hvert hormon, hvordan det samspiller med andre hormoner, og hva som dokumentert vil få deg til å føle deg best mulig.

• Det er greit å kjenne til det grunnleggende før du starter en samtale med det endokrine systemet ditt (som styrer kroppens hormonproduksjon) og setter i gang en evidensbasert hormonkur.

Målet er jo å få hormonsystemet ditt til å fungere optimalt, ikke bare å finne en snarvei til en overfladisk løsning. Jeg håper at du, på samme måte som så mange kvinner jeg har behandlet i min praksis, kan få et fungerende hormonsystem og oppleve en gjennomgripende helbredelse ved hjelp av de neste kapitlene.

KAPITTEL 2 EN KORT INNFØRING: ALT DU TRENGER Å VITE OM HORMONER

Hormonenes reise starter med de endokrine (hormonproduserende) kjertlene i kroppen: De omfatter blant annet binyrene, hypofysen, hypothalamus, skjoldkjertelen, bukspyttkjertelen og eggstokkene. Disse kjertlene kontrollerer viktige fysiologiske funksjoner ved å frigjøre hormoner til blodet, som så frakter dem videre til fjerntliggende organer og celler. Hormonene er kjemiske budbringere som påvirker atferd, følelser, kjemiske substanser i hjernen, immunsystemet og hvordan du omdanner mat til energi.

Binyrene, for eksempel, produserer kortisol, et av de kraftigste stresshormonene. Kortisol forteller i sin tur kroppen hvordan den skal reagere under stress. Det skal vi komme tilbake til senere. Eggstokkene, som hovedsakelig er lagre for egg, produserer mange hormoner, blant annet østrogen, progesteron og testosteron. (Disse kalles kjønnshormoner fordi de bestemmer kjønnskjennetegn som fruktbarhet, menstruasjon, ansiktshår og muskelmasse.)

Bukspyttkjertelen produserer insulin. Den viktigste oppgaven til insulinet er å transportere glukose (sukker) til cellene i kroppen og dermed senke glukosenivået i blodet (blodsukkernivået). Fettvevet er det største endokrine organet i kroppen: Fett utskiller hormoner som leptin, som regulerer appetitten, og adiponektin, som øker insulinfølsomheten og regulerer fettforbrenningen.

48

EN KORT INNFØRING

Hormonenes oppgaver Hvert hormon har sin oppgave. Figur 1 (side 50) viser de tre hormonene som har størst innvirkning på kvinners hjerne, kropp, stress og vekt. Kortisol er den viktigste kilden til konsentrasjon og til å kunne fungere når du er under akutt stress. Når du er kronisk stresset, kan imidlertid kortisolnivået synke fra for høyt til for lavt. Tyroksin påvirker stoffskiftet, opprettholder energien, holder deg varm og sørger for at vekten er på et nivå du kan håndtere. Østrogen er egentlig en gruppe kjønnshormoner som skal sørge for at kvinner har sexlyst, og for at slimhinnen i skjeden holdes fuktig og frisk.

HORMONER OG STILLINGSBESKRIVELSEN DERES I tillegg til de tre primære hormonene i figur 1 er det flere andre hormoner som er viktige for interesser, humøret, sexlysten og appetitten.

Progesteron motvirker østrogen ved å bidra til å bygge opp livmorslimhinnen og regulere følelser og søvn. Testosteron er hormonet for vitalitet og selvtillit, og for stor produksjon av dette hormonet er hovedårsaken til at kvinner er barnløse (infertile). Pregnenolon er det minst kjente kjønnshormonet, men kalles selve «moderhormonet» fordi det er forløperen for alle de andre steroidhormonene, inkludert kjønnshormonene. Pregnenolon sørger for at hukommelsen er lett tilgjengelig, og for at vi ser omgivelsene i livlige farger. Leptin kontrollerer appetitten og avgjør om du bruker maten som energi eller lagrer den på hoftene og rundt livet. Leptin kryssreagerer med tyroksin og andre hormoner. Insulin regulerer hvordan kroppen bruker energien fra maten du spiser, og sørger for at musklene, leveren og fettcellene tar opp glukose fra blodet og lagrer den.

Noen hormoner driver med multitasking. Oksytocin er både et hormon og en transmittersubstans, og det betyr at det fungerer som en kjemisk substans i hjernen som overfører informasjon fra nerve til nerve. Noen kaller oksytocin kjærlighetshormonet fordi oksytocinnivået i blodet øker ved orgasme hos både menn og kvinner. Oksytocin skilles også ut når livmorhalsen åpner seg, slik at fødselen går lettere, og når kvinnens brystvorter blir stimulert, slik at det blir lettere 49

KROPP I BALANSE

å amme. Det styrker også tilknytningen mellom mor og barn. Vitamin D er et hormon som dannes i huden fra kolesterol når vi utsettes for sollys. Det kan også inntas gjennom mat.

Hormonteamet østrogen, tyroksin og kortisol: KORTISOL • Det viktigste stresshormonet • Styrer blodsukkeret, blodtrykket og immunfunksjonen

TYROKSIN • Påvirker stoffskiftet og energinivået

ØSTROGEN • Regulerer menstruasjonen (bygger opp livmorslimhinnen og forbereder den til graviditet) • Smører kvinnen – alt fra leddene til skjeden

Figur 1. Hormonteamet østrogen, tyroksin og kortisol: Det vesentligste hormonet er kortisol, det viktigste stresshormonet, som blir produsert i binyrene. Tyroksin er det nest viktigste hormonet, og av disse tre er østrogen det minst viktige, siden du ikke trenger å ha eggløsning for å overleve.

50

EN KORT INNFØRING

De hormonelle kontrollsystemene Hjernen din er ansvarlig for når og hvordan hormonene blir frigitt. Som vi skal gå nærmere inn på i senere kapitler, går det tilbakemeldingssløyfer mellom hjernen og hormonene for å bidra til at kroppen holder seg i balanse.

I tillegg er det flere hormoner som påvirker hverandre.

Cellene dine svømmer konstant i en væske med forskjellige hormoner. Hos kvinner endrer denne væsken seg avhengig av blant annet følgende faktorer: om du har menstruasjon, hvor lenge det er siden siste menstruasjon, hvor mye stress det er i omgivelsene dine, hva du spiser, hvor mye du trener, og om du er gravid. Cellene dine har reseptorer (mottakere eller bindingssteder) som binder bestemte hormoner. Reseptorene er som låsen på en dør. Hormonet er som nøkkelen som passer i låsen og åpner døren. Når du for eksempel står overfor fare, vil det viktigste stresshormonet, kortisol, passe inn i låsen på en celle og åpne døren som setter i gang en strøm av glukose, slik at du blir i stand til å løpe raskere og lenger. Hvis cellen ikke er laget for å samspille med et bestemt hormon, passer ikke hormonnøkkelen i dørlåsen (reseptoren). Forskeren Candace Pert kaller denne prosessen «molekylær sex». Hvis låsen er i stykker – slik den er ved insulin- eller kortisolresistens – åpner ikke døren seg, og hormonnivået i blodet øker.

De fleste hormonene lages av forstadier til hormoner i de hormonproduserende kjertlene. Forløperne er kroppens effektive måte å produsere hormoner på når du trenger dem i en fart uten å måtte starte fra bunnen av.

Mange av de vanlige kjønnshormonene kommer fra kolesterol, som kroppen omdanner til pregnenolon. Under normale og rolige omstendigheter omdanner binyrene pregnenolon til progesteron eller DHEA, et annet stresshormon og et forstadium til testosteron. Når du er kronisk stresset, lager du mer kortisol – det blir stjålet fra pregnenolon, og andre hormonnivåer kan falle – en prosess som kalles pregnenolontyveri. Selvfølgelig blir ikke alle hormoner avledet fra kolesterol (men mer om det senere!).

51

KROPP I BALANSE

Kolesterol

Pregnenolon

Progesteron

Aldosteron

DHEA

Androstenedion

Testosteron

Østron

Østriol

Østradiol

Pregnenolontyveri

Kortisol Figur 2. Hormontre: utvalgte hormoners omdanningsbaner (hvordan kjønnshormoner lages i kroppen). Kolesterol omdannes til flere forskjellige hormoner i binyrene og eggstokkene (og i fosteret/morkaken når du er gravid). De hormonene som er nevnt i denne figuren, kalles kjønnssteroider fordi de innvirker på kjønnsorganene. Progesteron tilhører mineralkortikoidene (påvirker salt- (mineral-) og væskebalansen i kroppen), mens kortisol er et glukokortikoid (produsert i binyrebarken og har blant annet i oppgave å øke glukosenivået). Testosteron tilhører androgenene (finnes hos både menn og kvinner og er ansvarlig for hårvekst, selvtillit og sexlyst), og østradiol, østriol og østron tilhører østrogenfamilien (hovedsakelig produsert i eggstokkene for å fremme kvinnelige kjønnskjennetegn som brystutvikling og menstruasjon).

De vanligste hormonelle ubalansene Når hormonene dine er i balanse, føler du deg på topp og ser bra ut. Men når de er i ubalanse, blir livet ditt elendig. Her er de gode nyhetene: Det er mye lettere å få hormonbalansen på plass igjen enn å løpe rundt som en galning – utmattet og engstelig.

Her er de hormonelle ubalansene jeg oftest møter i min praksis:

52

EN KORT INNFØRING

• Høyt kortisol gjør at du føler deg trett, men rastløs, og får kroppen til å lagre energi (som fett) på steder der det er lett tilgjengelig, slik som rundt livet.

• Lavt kortisol gjør at du føler deg utmattet og tappet for energi.

Lavt pregnenolon gjør at du må lete etter ord (anomi): problemer med å finne … hva var det nå igjen? Å ja, det riktige ordet.

Lave kortisolnivåer er forbundet med manglende oppmerksomhet, angst, mild depresjon, hjernetåke, dystymi (kronisk depresjon, en tilstand av kronisk tristhet og motløshet) og sosial fobi (sosial angstlidelse).

• Lavt progesteron forårsaker barnløshet, nattesvette, søvnløshet og uregelmessig menstruasjon.

• Høyt østrogen gjør at du har større sannsynlighet for å utvikle ømme bryster, cyster, muskelknuter i livmoren (myomer), endometriose og brystkreft.

• Lavt østrogen får humøret og sexlysten til å svikte fullstendig og gjør skjeden mindre fuktig, leddene mindre fleksible og den mentale tilstanden mindre fokusert og våken.

• Mye androgener er den vanligste årsaken til barnløshet, kviser og uønsket hårvekst på haken og andre steder.

• For lite stoffskiftehormoner gir lavt stoffskifte og forårsaker mental treghet, utmattelse, vektøkning og forstoppelse. Lavt stoffskifte over lang tid er forbundet med forsinkede reflekser og større risiko for Alzheimers sykdom.

Vanlige kombinasjoner av hormonell ubalanse Jeg behandler ofte kvinner som har mer enn én hormonell ubalanse. Her er de vanligste kombinasjonene jeg møter i min praksis. (Les mer i kapittel 10, side 203.)

• Dysregulert (høyt og/eller lavt) kortisol med lav skjoldkjertelfunksjon. (Her definerer jeg dysregulert som at kroppens respons på kronisk stress er dårlig avpasset eller regulert. Kortisolet er enten for høyt eller for lavt, vanligvis til forskjellige tider av døgnet.)

53

KROPP I BALANSE

• Dysregulert kortisol med dysregulerte kjønnshormoner.

• Kvinner i 30-årene har ofte symptomer på lavt progesteron og høyt nivå av androgener og lurer på hvorfor det tar så lang tid å bli gravid.

• Kvinner i perimenopausen, som begynner en gang mellom 35 og 50 år, har lavt progesteron, og det siste året før den siste menstruasjonen har de også lavt østrogen. De opplever lavt progesteron i form av angst, avbrutt søvn, nattesvette og kortere menstruasjonsperioder. Lavt østrogen kan i tillegg gi mild depresjon.

• Kvinner i menopausen har ofte lavt kortisol i løpet av dagen (som gjør at de føler seg trette) og høyt kortisol om natten, som gjør at de bekymrer seg for alt fra situasjonen på aksjemarkedet til hvorvidt barna deres utsetter seg for kjønnssykdommer.

I tillegg til graviditet er de vanligste (og ofte oversette) årsakene til en hormonell ubalanse blant annet • aldring • genetikk • dårlig ernæring og/eller utilstrekkelige forløpere for å lage hormoner • eksponering for giftstoffer i miljøet • for høyt stress • livsstilsvalg

Alt henger sammen Noen hormoner har en vesentlig innvirkning på andre hormoner. Høye nivåer av ett hormon kan forstyrre virkningen av et annet. Når du er kronisk stresset, går for eksempel kortisolnivået opp, noe som kan føre til at celler blir blokkert fra å motta progesteron som roer deg ned. Hvis kortisolet er opptatt med å ha molekylær sex med progesteronreseptoren, blir låsen utilgjengelig for et annet hormon, og progesteronmolekylet kan ikke komme inn i sin egen reseptor. Selv om progesteronnivået i blodet er normalt, kan du føle at du mangler progesteron, og det betyr at du kan ha problemer med å roe deg ned eller bli gravid.

54

EN KORT INNFØRING

Mange hormoner, inklusive kortisol og tyroksin, kontrolleres av en tilbakemeldingssløyfe som stenger av produksjonen når nivåene blir høye. Hormoner er også avhengige av døgnrytmen (naturens lys- og mørkesyklus), og nivåene varierer i takt med den. Kortisolnivået topper seg for eksempel etter at solen har stått opp, og da blokkeres melatoninproduksjonen. Og omvendt – om kvelden produserer du mer melatonin etter hvert som kortisolnivået går ned.

Hvorfor er det viktig at du vet dette? Når du forstår hvordan hormonene dine samspiller med hverandre, er det lettere å oppnå hormonell harmoni.

Når du tar flere hormonsystemer i betraktning og behandler dem samtidig, oppnår du raskere og bedre resultater.

En liten advarsel: «Løsningen» for lunefulle hormoner er mer nyansert enn bare å pøse på med flere hormoner. Grunnen er hormonresistens (inklusive kortisol-, progesteron- og tyroksinresistens), genetisk predisposisjon og kompleksiteten med kjemiske substanser fra hjernen som dannes som et resultat av de viktige hormonenes effekter.

PMS (premenstruelt syndrom) henger for eksempel sammen med et progesteronproblem, men symptomene blir ikke automatisk borte ved at du smører deg inn med progesteronkrem. Den beste forskningen viser at PMS er et resultat av et dårlig synkronisert samspill mellom progesteron, allopregnanolon (et derivat av progesteron) og GABA- og serotoninbanene i hjernen. Det er en komplisert nevrohormonell blanding som resulterer i «progesteronresistens». Det kan hende at kroppen reagerer bedre på en «kur» som bidrar til at det lages riktige mengder transmittersubstanser i hjernen, blant annet forløpere som vitamin B6, som hjelper deg med å lage serotonin, eller kanskje en urt som endrer progesteronfølsomheten, for eksempel kyskhetstre, så vel som livsstilsteknikker som roer ned hjernen.

Møt hormonteamet ditt Når hormonene samarbeider, er teamet kraftfullt, elegant og effektivt.

Kortisol, som strømmer gjennom blodomløpet, varsler nervesystemet om farer, enten det dreier seg om en overhengende fare for kollisjon i trafikken eller en smårolling som er på vei mot en kontakt på veggen. Kortisol får deg til å reagere på de skremmende virkningene av dagligdagse opplevelser ved å regulere nivået på andre hormoner som tyroksin og østrogen.

Tyroksin sørger for at du holder deg energisk, slank og tilfreds. Uten nok 55

KROPP I BALANSE

tyroksin føler du deg utmattet, legger på deg, går nedstemt gjennom livet … og lyst på sex? Glem det! Østrogen sørger for at du er fylt av transmittersubstansen serotonin, selve velværehormonet. Østrogen sørger for at du får orgasmer som gjør at tærne krøller seg av velbehag, at leddene er godt smurt, at søvnen og appetitten er god, og at ansiktet er relativt fritt for rynker. Østrogen holder kortisol og tyroksin i balanse.

For å ta knekken på syndere som depresjon, lavt stoffskifte og manglende energi må hormonteamet ditt være samstemt. Det er helt sentralt for å føle at alt er som det skal i livet. Når du har hvert av disse hormonene i riktige proporsjoner, føler du deg mer balansert og til pass. Hvert av disse hormonene er viktig, nyttig og vesentlig i seg selv. Men når de samarbeider, får du helse, lykke, vitalitet og en herlig seksualdrift.

Vaktsentrene dine En nøkkelegenskap ved kvinners hormoner er at noen av dem har større tendens til å komme ut av kontroll enn andre. Ta kortisol, for eksempel. Når det er kronisk høyt der du raser rundt fra oppgave til oppgave, stiger nivået ditt enda mer og skaper et sug etter sukker eller vin, avleirer mer fett rundt magen og gir deg en falsk følelse av energi eller ny giv. Før du vet ordet av det, er det seks timer til du må stå opp og gå på jobb, men du er så gira at du ikke klarer å sove.

Når dette skjer, tråkker kortisolet på de andre hormonene dine. Kortisol er alfahormonet og gir blaffen i gammelt vennskap med eggstokkene og skjoldkjertelen. Så da trår skjoldkjertelen til og prøver å fikse problemet, men det resulterer i lavere produksjon av skjoldkjertelhormon. Det igjen gjør stoffskiftet tregere. Når kortisolet er høyt, blokkerer det progesteronreseptoren og gjør det vanskelig for progesteronet å utføre sin beroligende oppgave. Dermed blir du trett og gira og går opp i vekt.

Dessverre blir kortisolet hovedsakelig kontrollert av de eldste og – for å si det sånn – de minst fleksible delene av hjernen: Den eldste delen er hjernestammen, som også kalles reptilhjernen (den har vi felles med krypdyrene). Den kalles også «overlevelseshjernen». Deretter har vi det limbiske system («følelseshjernen»), som regulerer de autonome funksjonene (blant annet åndedrettet og blodtrykket) og en lang rekke andre funksjoner som aggresjon og koordinasjon mellom instinkter og atferd. Den siste delen er hjernebarken (cortex), det ytre laget av storhjernen, også kalt «tenkehjernen».

56

EN KORT INNFØRING

Overlevelseshjernen har også mange oppgaver felles med det limbiske system, der følelser, læring og hukommelse hører hjemme. Det limbiske system innbefatter amygdala, hypothalamus, hippocampus og flere andre strukturer. Amygdala avkoder følelser, blant annet trusler som utløser kroppens alarmsystem. Foruten «kjemp eller flykt»-refleksen styrer det limbiske system seksuell atferd (særlig eggløsning og sexlyst). Sammen med reptilhjernen sørger amygdala for årvåkenhet.

Tenkehjernen jobber for langsomt for «kjemp eller flykt»-oppgaver. Problemet er at overlevelseshjernen og amygdala ofte styrer – de overvåker ustanselig omgivelsene, e-posten din og ekteskapet ditt for potensielle farer, og fyller kanskje selv inn detaljene når trusselen er vag eller uklar. Vaktsentrene opptrer ofte som storbybøller, og de styrer showet basert på tusenvis av år med evolusjon, med mindre du bevisst endrer mønsteret for hvordan du reagerer på stress. Skyld på kortisolet, som skyter i været ved stress, og får oss til å reagere i stedet for å resonnere.

For å få balanse i hormonene må vi roe ned den overaktive overlevelseshjernen og det limbiske system. Når det kommer til stykket, er det større sannsynlighet for at hormonene kommer i riktig forhold til hverandre hvis vi lærer hvordan vi kan takle følelser med sinnsro, i stedet for stadig å prøve å unngå en katastrofe.

Siden naturen foretrekker å være i hormonell harmoni, er det lettere å være i balanse enn å fortsette å være ute av balanse. Men overlevelseshjernen din kommer stadig i veien. Heldigvis er det mange måter å roe seg ned på. Enhver må finne ut hva som fungerer best. For meg fungerer det best med yoga, meditasjon, et varmt bad og målrettet trening som pilates eller powerwalking med noen venninner (ikke løping, for da stiger kortisolet).

I takt med den naturlige døgnrytmen Døgnrytmen din må også tilpasses vekslingen mellom lys og mørke i naturen rundt deg. Nesten hvert eneste hormon frigis som en reaksjon på den cirkadiske klokken (den innebyggede og søvn- og våkensyklusen). Noen av oss er morgenfugler, mens andre er natteravner. Når vi jobber nattskift, forstyrres den naturlige rytmen. Men tommelfingerregelen er å gå til sengs hver kveld på samme tid, våkne til samme tid og komme seg ut i dagslys. Da kommer du i takt med den naturlige døgnrytmen, og hormonbalansen optimaliseres.

57

KROPP I BALANSE

Tall, tall, tall i motsetning til andre måter å optimalisere hormonene på Mange av pasientene mine vil gjerne få sjekket hormonnivåene sine med det samme, på et laboratorium eller hjemme, og noen ganger er det nyttig. Ikke desto mindre er det mange grunner til å bruke spørreskjemaene til å identifisere hormonproblemer, i stedet for straks å sjekke nivåene i blodet, urinen eller spyttet.

• De fleste hormonene varierer gjennom døgnet.

• Noen ganger gjenspeiles ikke det du føler, i hormonnivåene i blodet, urinen eller spyttet. Det du opplever, samsvarer med hormonnivåene inni cellene, og særlig inni cellekjernen, der hormonene samspiller med DNA-et (den genetiske koden). Hvis hormonreseptorene er blokkert, spiller det egentlig ingen rolle hvor høye hormonnivåene utenfor cellen eller cellekjernen er.

Av ovennevnte to grunner anbefaler jeg at du begynner med spørreskjemaene (i stedet for å fokusere på de forskjellige hormonnmålingene) som viser deg veien til det kapittelet som omhandler ditt spesifikke hormonproblem. Når du har identifisert den underliggende årsaken, kan du gå videre til punktet om å tilpasse livsstilen i trinn 1 i Gottfried-metoden i det aktuelle kapittelet for å få hormonene dine i balanse igjen.